5 Økonomiske og administrative konsekvenser

Forslaget til endringer i betalingssystemloven § 4-5 annet ledd vil medføre en liten utvidelse i omfanget av meldepliktige opplysninger som Norges Bank etter lov om betalingssystemer må videreformidle til EFTAs overvåkningsorgan.

Forslaget til nye lovbestemmelser, samt tilhørende forskrift om e-pengeforetak vil kunne medføre noe merarbeid for Finanstilsynet, som følge av at e-pengeforetak skal bli en mer konkurransedyktig institusjonstype med de nye virksomhetsreglene. Finanstilsynet uttaler følgende om økonomiske og administrative konsekvenser i høringsnotatet:

«Det nye e-pengedirektivet, sammen med nytt betalingstjenestedirektiv, åpner imidlertid for at foretak med andre typer av konsesjoner, kanskje særlig kortselskaper med finansieringsvirksomhetskonsesjon, vil velge å videreføre virksomheten som e-pengeforetak eller betalingsforetak (Det følger av direktivet at e-pengeforetak vil kunne utføre betalingstjenester, men ikke vice versa), og derved få redusere kravet til kapital og tilsynsoppfølging. Det er imidlertid vanskelig nå å si noe om omfanget av utviklingen.

Det skal videre bemerkes at det for tiden kun eksisterer tre foretak med norsk konsesjon som e-pengeforetak, men ingen av disse har noe omfattende virksomhet. Det har tidligere vært noen flere, men disse er enten avviklet eller har flyttet virksomheten utenlands. (Det følger av direktivet at foretak med gjeldende konsesjon kan få den videreført)

En av årsakene til at e-pengetjenester ikke har fått gjennomslag i Norge, er effektive og rimelige løsninger for betalingskort knyttet til bankkonti sammenliknet med andre land. E-pengeforetak har ikke vist seg konkurransedyktige ved eventuell deltakelse i de etablerte betalingssystemene. Det er Finanstilsynets syn at det fremdeles er usikkert om endringene som følger av direktivet vil endre dette bildet.

Det synes som særlig mobiltelefonselskapene er den gruppen som viser størst interesse knyttet til nytt e-pengedirektiv. Direktivet tar i fortalen opp avgrensing av direktivets virkeområde, bl.a. i forhold til tilbydere av tjenester levert via mobiltelefoner.»

Finansdepartementet legger til grunn at eventuelt merarbeid vil være av begrenset omfang, og at det kan utføres innenfor gjeldende budsjettrammer.

Departementets forslag til endring i verdipapirhandelloven har som siktemål å oppnå en bedret og mer effektiv statlig innkreving av overtredelsesgebyr etter verdipapirhandelloven, hvilket forutsetningsvis vil gi en samlet ressursbesparelse for offentlige myndigheter. Ut over dette vil forslaget etter departementets vurdering ikke føre til økonomiske og administrative konsekvenser for det offentlige eller for private aktører.

Forslaget vil for øvrig ikke medføre noen særlige økonomiske eller administrative konsekvenser.