Prop. 148 L (2012–2013)

Endringer i rettsgebyrloven og lov om notarius publicus (gebyr for notarialforretninger og testamentoppbevaring)

Til innholdsfortegnelse

6 Merknader til de enkelte bestemmelsene

Til rettsgebyrloven ny § 27 c

Departementet foreslår at hjemmelen for innføring av gebyr for domstolenes oppbevaring av testamenter tas inn som en ny bestemmelse § 27 c i rettsgebyrloven. Bestemmelsen innebærer at det betales et gebyr på 0,8 R. Gebyret skal dekke det offentliges kostnader ved oppbevaringen av testament som er en service som ytes overfor publikum. Dette er et engangsgebyr som dekker arbeidet med registreringen ved deponeringen, utstedelse av kvittering på deponeringen samt oppbevaring av testamentet til skiftebehandlingen.

Gebyrplikten skal knyttes opp til det enkelte dokument. Ved deponering av tilleggstestament, endringer eller bytte av testament påløper nytt gebyr.

Departementet foreslår at gebyret innkreves etterskuddsvis. Kravet vil således være grunnlag for tvangsinndrivelse.

Om bakgrunnen, se punkt 4.2.

Til lov om notarius publicus § 2 nytt fjerde ledd

Departementet foreslår at forskriftshjemmelen for innføringen av gebyr for notarialforretninger tas inn i § 2 nytt fjerde ledd i lov om notarius publicus. De konkrete gebyrsatsene foreslås fastsatt i forskriften om notarius publicus. Bestemmelsen innebærer at det betales 0,3 R for notarialbekreftelser, 1 R for vigsler i kontortiden og 3 R for vigsler utenom kontortid.

Når det gjelder hva som defineres som én notarialforretning vises det til beskrivelsen foran, se punkt 3.4.

Det foreslås at gebyret betales for hver notarialattest som utstedes. Dette for å hindre at det bes om flere notarialbekreftelser enn nødvendig, samt for å unngå unødvendige kopisett.

For de tilfeller der det ikke er krav om notarius publicus stempel eller hvis et dokument ikke oppfyller kravene etter loven her for notarialbekreftelse, kan dokumentet i stedet påsettes et «rett kopi» stempel. Denne tjenesten er ikke gebyrbelagt.

Gebyret skal som hovedregel betales forskuddsvis. De fleste notarialforretninger vil gi lave gebyrer slik at kostnadene ved innkrevingen kan overstige gebyrets størrelse. For «storkunder» av notarialbekreftelser, som banker, adopsjonsbyråer og lignende som har deponert signaturer for fremtidige notarialforretninger, foreslås det å gi hjemmel i forskrift til etterskuddsbetaling. Innkrevingskostnadene vil som regel ikke overstige gebyrbeløpet for denne gruppen. Dette sikrer også at forsendelse fra «storkundene» ved bud ikke avvises på grunn av manglende betaling. Det blir opp til domstolen selv å beslutte hvem som skal regnes som «storkunder», men departementet anbefales at ordningen forbeholdes en begrenset gruppe. Manglende etterskuddsbetaling er grunnlag for tvangsinndrivelse. Departementet foreslår at tidspunktene for innkreving av gebyr fastsettes i forskriften.

Ikrafttredelsestidspunktet for innføring av gebyrene er 1. juli 2013. Vigsler er gjerne bestilt lang tid i forveien og det gis derfor overgangsregler for disse. Skjæringstidspunktet for når gebyrplikten inntrer for vigsler, settes til bestillingstidspunktet. Vigsler bestilt før 1. juli 2013 er gebyrfrie, mens vigsler bestilt etter dette tidspunktet skal gebyrlegges.

Om bakgrunnen, se punkt 3.2 og punkt 3.5.

Til ikrafttredelsesbestemmelsene

Det foreslås at endringene i lov om notarius publicus og rettsgebyrloven trer i kraft 1. juli 2013.