12 Merknader til de enkelte paragrafer

Til lovens tittel

Av praktiske årsaker foreslås at lov om adopsjon gis korttittelen ”adopsjonsloven”. Dette er i samsvar med den praksis som allerede har utviklet seg.

Til § 2

I § 2 er begrepet ”til gagn for barnet” endret til ”til barnets beste”. Departementet legger til grunn at endringen av ordlyden ikke innebærer noen realitetsendring, men medfører at begrepsbruken blir den samme i adopsjonsloven som i barneloven og i barnevernloven.

Det vises for øvrig til de generelle merknadene i kapittel 5.

Til § 5

Bestemmelsen er endret slik at også samboere kan adoptere. Hvem som er å regne som samboere fremgår av ny § 5 a.

Det vises for øvrig til de generelle merknadene i kapittel 6.

Til § 5 a

I ny § 5 a defineres begrepet ”samboere”. Samboere er definert som ”to personer som bor sammen i et stabilt og ekteskapsliknende forhold”. Liknende måte å definere samboerskap på er også brukt i annen lovgivning, selv om det ikke finnes noen felles samboerdefinisjon. Når det gjelder adopsjon av barn fra utlandet kan det i henhold til ny § 16 e fjerde ledd stilles tilleggskrav i forskrift om samlivets varighet.

Det er presisert at samboerskapet bare kan ha to parter. Samboerne kan være av motsatt kjønn eller ha samme kjønn. Det skal foretas en konkret vurdering av om søkerne er å regne som samboere i lovens mening, dvs. om de bor sammen i et ekteskapsliknende forhold. Felles adresse i folkeregisteret vil være et viktig moment i vurderingen, men er ikke et absolutt krav.

Det stilles krav om at forholdet skal være ”ekteskapsliknende”. Dette innebærer at det må dreie seg om et parforhold. I dette ligger at et bofelleskap mellom venner eller for eksempel søsken ikke omfattes. Det er en forutsetning at definisjonen av samboere bare skal legges til grunn i adopsjonsloven.

Det vises for øvrig til de generelle merknadene i kapittel 6.

Til § 5 b

Ny § 5 b første ledd er i hovedsak en videreføring av nåværende § 5 a. Ny § 5 b åpner imidlertid for at samboere kan stebarnsadoptere på lik linje med ektefeller og registrerte partnere.

I nytt tredje og fjerde ledd åpnes det for en begrenset adgang til å stebarnsadoptere etter skilsmisse og dødsfall for den som er barnets sosiale forelder og omsorgsperson.

Det gis i nytt tredje ledd hjemmel til at tidligere ektefelle og registrert partner skal kunne stebarnsadoptere der barnets eneste forelder skiller seg. Det settes dermed som vilkår at det kun er etablert ett foreldreskap for barnet og at denne forelderen er skilt fra den som søker om å adoptere. Den samme adgangen til å adoptere gjelder for samboere som opplever samlivsbrudd.

I nytt fjerde ledd gis det hjemmel til at tidligere ektefelle, registrert partner eller samboer skal kunne stebarnsadoptere der barnets eneste forelder dør. Også i dette tilfellet er det et vilkår at det kun er etablert ett foreldreskap for barnet og at det er denne forelderen som er død.

Stebarnsadopsjon etter skilsmisse/samlivsbrudd og dødsfall vil være aktuelt i tilfeller der et par har benyttet ukjent donor i utlandet. Videre vil det være aktuelt i tilfeller der en enslig mor gifter seg/blir samboer og hun senere dør. Forutsetningen for også dette siste tilfellet er at farskapet ikke er fastsatt. Adgangen til å stebarnsadoptere etter dødsfall og etter skilsmisse/samlivsbrudd, vil ikke omfatte saker der et barn er født av surrogatmor i utlandet og barnet bor sammen med sin juridiske far og hans ektefelle, partner eller samboer. I slike saker vil barnet ha to juridiske foreldre, surrogatmor og juridisk far.

Det er et vilkår for å kunne stebarnsadoptere at tidligere ektefelle, registrerte partner eller samboer samtykker til adopsjon etter skilsmisse/samlivsbrudd. Det stilles ikke krav til samtykke ved stebarnsadopsjon etter dødsfall.

Det er ellers de samme vilkår som må være oppfylt ved stebarnsadopsjon etter skilsmisse/samlivsbrudd og død som ved andre typer adopsjoner. Dette innebærer blant annet at adopsjonsmyndigheten må foreta en konkret vurdering av om adopsjonen er til barnets beste, jf. adopsjonsloven § 2. Enkelte særlige momenter som kan være relevante i denne sammenheng er om barnet lever i en stabil familierelasjon med den som søker og om barnet har behov for trygge juridiske rammer til søker. Dersom barnet er mindreårig må det videre vurderes om søker har et reelt ønske om å oppfostre barnet.

Vilkårene for å gjennomføre en adopsjon må være oppfylt når søknaden behandles.

Det vises for øvrig til de generelle merknadene i kapittel 8.

Til § 13 annet ledd

§ 13 annet ledd regulerer rettsvirkningene av en stebarnsadopsjon.

§ 13 annet ledd er endret slik at bestemmelsen også gjelder stebarnsadopsjon i samboerskap, jf. ny § 5 b første ledd.

§ 13 annet ledd utvides også til å gjelde stebarnsadopsjon etter skilsmisse og dødfall, jf. ny § 5 b tredje og fjerde ledd.

Det vises for øvrig til de generelle merknadene i kapittel 6 og 8.

Til § 15

Bestemmelsen utvides til også å gjelde samboere. Det vises til ny § 5 b første ledd. Det vises for øvrig til de generelle merknadene i kapittel 6.

Til § 16 e annet ledd

Det fremgår av nåværende § 16 e annet ledd at søkerne skal utredes av kommunen før det kan gis forhåndssamtykke til adopsjon av et barn fra utlandet. Det følger av ny § 16 e annet ledd første punktum at departementet skal utrede søkerne før et forhåndssamtykke gis. Det forutsettes imidlertid at oppgaven med å utrede søkerne skal legges til regionene i Bufetat med hjemmel i § 16 e fjerde ledd.

I henhold til ny § 16 e annet ledd annet punktum skal kommunen etter anmodning fra vedtaksinstansen bistå i å opplyse en sak. I noen saker kan kommunen ha opplysninger av betydning for vurderingen av søkernes egnethet, slik også andre instanser kan ha det. Det kan derfor være nødvendig å innhente informasjon fra kommunens hjelpetjenester om søkerne. Det forutsettes at også denne oppgaven legges til regionene.

Før regionen i Bufetat kan innhente opplysninger, må det foreligge et samtykke fra søkerne.

Det vises for øvrig til de generelle merknadene i kapittel 4.

Til § 16 e fjerde ledd

Ny § 16 e fjerde ledd er en videreføring og en utvidelse av nåværende § 16 e fjerde ledd.

I henhold til ny § 16 e fjerde ledd kan det gis nærmere forskrift om utredning av søkerne, behandlingsmåten og vilkårene for forhåndssamtykke. Bestemmelsen innebærer blant annet at det i forskrift kan reguleres hvilken instans som skal ha ansvaret for å utrede adoptivsøkerne, og hvordan utredningen skal foregå.

Ny § 16 e fjerde ledd angir også sentrale krav som skal kunne stilles i forskrift til adoptivsøkere ved søknad om forhåndssamtykke til adopsjon av et barn fra utlandet. Dette gjelder for eksempel krav til søkernes alder, helse, ekteskapets varighet, vandel, økonomi, bolig og deltakelse på adopsjonsforberedende kurs. Oppregningen i loven er ikke ment å være uttømmende.

Bestemmelsen gir også adgang til å stille særlige krav til enslige søkere i forskrift. Dette gjelder blant annet at søkeren må være reelt enslig og ha spesielle ressurser som adoptivforelder.

Det vises til de generelle merknadene i kapittel 7.

Til barnevernloven § 4-20 a

Endringen i barnevernloven § 4-20 a om besøkskontakt etter adopsjon er kun en presisering av lovteknisk karakter for å skape bedre samsvar mellom forarbeidene til bestemmelsen og bestemmelsens ordlyd.

Det vises til de generelle merknadene i kapittel 9.

Til statsborgerloven § 5 a

Endringen retter en feil i overskriften til bestemmelsen. Endringen har ingen materiell betydning for anvendelsen av bestemmelsen.

Det vises til de generelle merknadene i kapittel 10.