Prop. 193 L (2012–2013)

Lov om arbeidsskadeforsikring

Til innholdsfortegnelse

1 Proposisjonens hovedinnhold

Arbeidsdepartementet legger i denne proposisjonen fram forslag til endringer i regelverket om økonomisk kompensasjon ved yrkesskader og yrkessykdommer. Yrkesskade er personskade, sykdom eller dødsfall som skyldes arbeidsulykke. I tillegg kan også visse sykdommer som skyldes skadelig påvirkning fra arbeidsmiljøet, likestilles med yrkesskader.

Proposisjonen her utgjør første del av en større reform av yrkesskadeområdet. Reformen går ut på å slå sammen dagens to ordninger, særreglene om yrkesskader i kapittel 13 i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd og yrkesskadeforsikringsordningen regulert i lov 16. juni 1989 nr. 65 om yrkesskadeforsikring, til én lov om arbeidsskadeforsikring. Særreglene i folketrygden og yrkesskadeforsikringen sikrer til sammen arbeidstakerne rett til full erstatning for yrkesskader og yrkessykdommer. Departementets forslag om å slå sammen de to ordningene, sikrer retten til full erstatning gjennom én ordning. Det at yrkesskadereglene løftes ut av folketrygden, påvirker ikke retten til øvrige ytelser etter folketrygdloven.

Etter departementets syn er det hensiktsmessig å tydeliggjøre skillet mellom den nye ordningen og gjeldende ordninger. Departementet foreslår at dette gjøres gjennom å erstatte begrepet yrkesskade med arbeidsskade. Denne begrepsendringen er i samsvar med forslag fra Yrkesskadeutvalget (NOU 2004: 3 Arbeidsskadeforsikring). Selv om ordet «arbeid» kan sies å ha en noe videre rekkevidde enn ordet «yrke», er ikke hensikten med endringen å utvide anvendelsesområdet for den nye ordningen. Endringen gjøres for å markere at yrkesskadereglene samles i én ny lov, og for å skille ny ordning fra gjeldende yrkesskadeordninger. Departementet foreslår at uttrykket «ulykkesskade» brukes om skade som skyldes arbeidsulykke og personløft, og «arbeidssykdom» brukes om sykdom som skyldes påvirkning over tid. Som en overbygning til begrepene ulykkesskade og arbeidssykdom, brukes begrepet arbeidsskade. Departementet vil bruke disse begrepene nedenfor når framtidig ordning omtales.

Proposisjonen som legges fram nå gjelder i hovedsak materielle regler for rett til erstatning etter den nye arbeidsskadeforsikringsloven. Det vil si regler om hvor loven gjelder, hvem som omfattes av den, og under hvilke omstendigheter skaden eller sykdommen må være påført for å utløse rett til erstatning. Videre gis det en nærmere definisjon av arbeidsulykkesbegrepet, årsaks- og bevisregler for ulykkesskader og arbeidssykdommer, og regler om medvirkning og foreldelse samt ikrafttredelse. Proposisjonen innebærer med få unntak en kodifisering og konsolidering av det nåværende rettslige rammeverket.

Kapittel 3 i proposisjonen omhandler formål, definisjoner, ufravikelighet og avtaler med andre land. Departementet foreslår å lovfeste at formålet med arbeidsskadeforsikringsloven er å sikre arbeidstakere som påføres arbeidsskade rett til full erstatning uten hensyn til om noen har skyld i skaden, gjennom en obligatorisk forsikringsordning. Videre blir det foreslått å definere hva som regnes som arbeidstaker, arbeidsgiver, forsikringsgiver og arbeidsskade. I kapitlet foreslås det også å lovfeste at ny arbeidsskadeforsikringslov skal være ufravikelig (preseptorisk). Avtaler som begrenser arbeidstakernes rettigheter etter loven, er ugyldige. Til slutt i kapitlet behandles forslag til regler om adgangen til å inngå gjensidige avtaler med andre land om rettigheter og plikter etter loven. Departementet foreslår at det gis en regel om at Kongen kan inngå slike avtaler med andre land, herunder at det kan gjøres unntak fra lovens bestemmelser.

I kapittel 4 foreslår departementet å videreføre yrkesskadeforsikringslovens hovedregel om virkeområde. Ny lov vil gjelde for arbeidstakere med arbeidsgiver i Norge, og vil dermed i praksis omfatte de aller fleste arbeidstakere. Departementet foreslår å videreføre forskriftshjemmelen i yrkesskadeforsikringsloven, slik at departementet kan fastsette forskrift om lovens virkeområde, som supplerer og utfyller lovens hovedregel. I kapitlet foreslår departementet også at yrkesskadeforsikringslovens definisjon av arbeidsgiverbegrepet videreføres i ny lov.

I kapittel 5 foreslås regler om hvilken personkrets som omfattes av arbeidsskadeforsikringsloven. Departementet foreslår å videreføre hovedregelen om at det er arbeidstakere som omfattes av ordningen. Det innebærer at arbeidsgiverne vil få plikt til forsikre sine ansatte. Departementet foreslår også å videreføre dekningen for enkelte andre grupper. Det gjelder blant andre fiskere, fangstfolk og lottakere som kan regnes som båtmannskap knyttet til fiske- og fangstfartøy, deltakere i arbeidsrettede tiltak, og personer som oppholder seg i institusjon eller utfører samfunnsstraff. Dekning av frivillige hjelpe-/redningsmannskaper og personer som utfører redningsdåd, representerer en viktig nyvinning i forhold til yrkesskadeforsikringsloven.

I kapittel 6 foreslås regler om vilkårene for rett til erstatning.

Departementet foreslår regler om når personkretsen som omfattes av loven skal være dekket hva gjelder aktivitet, sted og tid. Departementet foreslår, som etter gjeldende rett, at arbeidstakere skal være omfattet i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden. For arbeidstakere ansatt på skip, boreplattformer og andre flyttbare innretninger registrert i NOR eller NIS, foreslås det at hele det tidsrommet de er om bord skal regnes som arbeidstid. Dette foreslås også for arbeidstakere ansatt på skip som tilhører staten, men som er unntatt fra registreringsplikt. For arbeidstakere ansatt i petroleumsvirksomheten på den norske kontinentalsokkelen, foreslås det at hele det tidsrommet de oppholder seg på innretninger for bruk i virksomheten, skal regnes som arbeidstid.

Fiskere, fangstfolk og lottakere foreslås dekket under utøvelse av næringen.

Personer som er utskrevet til tjeneste i brannvesenet etter brann- og eksplosjonsvernsloven eller de som er pålagt å yte hjelp etter samme lov, foreslås dekket mens de utfører pålagt tjeneste eller hjelp, eller deltar i organiserte øvelser eller vakttjeneste. Personer som er knyttet til en organisasjon, en forening eller lignende som driver redningstjeneste, foreslås dekket mens de deltar i redningsaksjoner, organiserte øvelser, vakttjeneste eller lignende. Personer som søker å redde andre menneskers liv eller avverge større kulturelle eller materielle tap, foreslås dekket mens de deltar i redningsvirksomheten.

Videre foreslår departementet at personer som deltar i arbeidsrettede tiltak, kurs eller lignende i regi av Arbeids- og velferdsetaten, i kvalifiseringsprogram i kommunal regi, eller i program i henhold til introduksjonsloven, skal være dekket i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden eller på undervisningsstedet i undervisningstiden. Tilsvarende dekning foreslås for personer som er pålagt å utføre arbeidsoppgaver etter lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen.

For personer som utfører arbeid i forbindelse med behandling i en helseinstitusjon som er offentlig godkjent etter lov om spesialisthelsetjenesten m.m., er under behandling i en rehabiliteringsinstitusjon, eller er under opplæring i en offentlig godkjent attføringsinstitusjon, foreslår departementet at dekningen skal gjelde mens de får arbeidsterapeutisk opplæring eller behandling. For personer som soner frihetsstraff eller utholder særreaksjon i en av kriminalomsorgens anstalter, utfører samfunnsstraff etter Almindelig borgerlig Straffelov (Straffeloven) 22. mai 1902 nr. 10 § 28 a eller sitter i varetekt, foreslår departementet at dekningen skal gjelde i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden.

Departementet foreslår i tråd med gjeldende rett at som «ulykkesskade» skal regnes en personskade, en sykdom eller et dødsfall som skyldes arbeidsulykke. Skade på protese og støttebandasje skal regnes som personskade. Videre foreslår departementet å videreføre arbeidsulykkesbegrepet i gjeldende rett. Med «arbeidsulykke» menes en plutselig og uventet ytre hending som arbeidstaker har vært utsatt for i arbeidet, eller en konkret tidsbegrenset hending som medfører en påkjenning eller belastning som er usedvanlig i forhold til det som er normalt i vedkommende arbeid. I tillegg foreslår departementet en ny regel om plutselig løfteskade, som skal gjelde for plutselige skader på muskler, sener, nerver eller ledd som skyldes løft av person i arbeidet. Denne bestemmelsen er en viktig nyvinning som vil supplere arbeidsulykkesbegrepet. Departementet foreslår at kravet til årsakssammenheng mellom skadefølgen og skadehendelsen skal bygge på alminnelige erstatningsrettslige årsaksprinsipper, i tråd med yrkesskadeforsikringslovens regler.

Departementet foreslår regler om sykdommer som skal kunne likestilles med ulykkesskade (arbeidssykdommer). Forslaget innebærer en omlegging av gjeldende rett og bygger på departementets høringsforslag i 2008. Det foreslås å videreføre et system med liste over arbeidssykdommer og regler for nye sykdommer på listen. I tillegg foreslås nye årsaks- og bevisregler for sykdommer som er inkludert på listen, samt unntaksregler (sikkerhetsventil) som skal gjelde for alle sykdommer som ikke står på listen. En sikkerhetsventil hvor ingen sykdommer etter sin art er unntatt, er en viktig omlegging av gjeldende rett. Det foreslås nye årsaks- og bevisregler for sikkerhetsventilen.

Departementet foreslår å videreføre yrkesskadeforsikringslovens regler om betydningen av arbeidstakers opptreden for rett til erstatning (medvirkning) når skaden oppstår, og foreldelse av erstatningskrav.

I kapittel 7 behandles de økonomiske og administrative konsekvensene av forslagene.

I kapittel 8 gis en nærmere omtale av regjeringens forslag til framtidig organisering av yrkesskadeområdet. Formålet er å gi en oversikt over saken i sin fulle bredde. Departementet ønsker å opprette en uavhengig enhet i offentlig regi som skal behandle krav om erstatning etter ny lov. I tillegg omtales ankeinstans i ny ordning og finansieringen av yrkesskadeordningen. Det legges ikke fram regler om dette i denne proposisjonen. Bakgrunnen for dette er behovet for ytterligere utredningsarbeid knyttet til organiseringen og finansieringen av den nye arbeidsskadeforsikringsordningen. Departementet vil i en senere proposisjon fremme lovforslag om de gjenstående elementene i reformen. Delproposisjonen om organisering og finansiering av ny arbeidsskadeforsikringsordning vil også inneholde forslag om regler om saksbehandling og klagebehandling. Regler om erstatningsutmåling er også utsatt til neste delproposisjon. Dette skyldes at erstatningsutmålingsreglene må ses i sammenheng med og hensynta Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging av NOU 2011: 16 Standardisert personskadeerstatning, hvor det foreslås regler som vil kunne ha betydning for arbeidsskadesaker. Delproposisjonen om organisering og finansiering av ny arbeidsskadeforsikringsordning vil også omfatte enkelte gjenstående materielle regler, forsikringsmessige regler samt overgangsregler.

Yrkesskadeforsikringslovens kapittel 2 gir forsikringsmessige regler. Lovens § 3 første ledd etablerer forsikringsplikt for arbeidsgiverne. Den inngåtte forsikringsavtalen etablerer forsikringsselskapets plikt til å betale erstatning direkte til fordel for arbeidstaker, jf. § 5 første ledd. Forsikringsplikten har sammenheng med ansvarsfrihetsprinsippet. Arbeidsgiver hefter ikke for krav etter loven når forsikring er tegnet, jf. § 8 første ledd. Etter § 7 hefter alle forsikringsselskapene som tilbyr yrkesskadeforsikring etter loven i fellesskap for arbeidstakers tap ved manglende forsikring. Selv om slike forsikringsmessige regler gis først i neste proposisjon, bygger lovforslaget her på at blant annet de prinsippene som er skissert foran videreføres i en ny lov om arbeidsskadeforsikring. Dette innebærer at loven vil etablere en obligatorisk forsikringsordning (som alternativ til å holde arbeidsgiver ansvarlig) som skal sikre arbeidstakere økonomisk ved arbeidsskader. Arbeidsgiver hefter ikke for krav som faller inn under arbeidsskadeforsikringsloven.

Spesialmerknadene til lovforslaget framgår av kapittel 9.

Til dokumentets forside