2 Bakgrunnen for lovforslagene
2.1 Pensjonsreformen og ytelsene til uføre
Arbeidet med pensjonsreformen har pågått siden 2001. Pensjonskommisjonen som ble nedsatt av regjeringen Stoltenberg I, la fram sin rapport i NOU 2004: 1 Modernisert folketrygd. Reformen omfatter alle deler av pensjonssystemet, både i og utenfor folketrygden. Etter to brede pensjonsforlik i Stortinget i 2005 og 2007 ble det fastsatt regler om blant annet alleårsopptjening, fleksibelt uttak og levealdersjustering av alderspensjon fra folketrygden med virkning fra 1. januar 2011.
Alderspensjon fra de offentlige tjenestepensjonsordningene er videreført som bruttoordninger, men ble tilpasset de nye reglene om fleksibelt uttak av alderspensjon i folketrygden fra samme dato. Tilpasningene gjelder for årskull til og med 1953-kullet. Regler for yngre årskull er under utredning. Også de skattebegunstigede private tjenestepensjonsordningene og individuelle pensjonsordninger ble tilpasset fleksibel alderspensjon fra 2011. Ytterligere tilpasninger for private tjenestepensjonsordninger er under utredning.
Behovet for en uførereform ble påpekt av Pensjonskommisjonen, men kommisjonen foreslo ingen konkret modell for en ny uføreytelse. Uførepensjonsutvalget, som var nedsatt av regjeringen Bondevik II, la fram sin rapport i NOU 2007: 4 Ny uførestønad og ny alderspensjon til uføre. Utvalget foreslo blant annet en ny modell for beregning av ytelser til uføre. Etter forslag i Prop. 130 L (2010–2011) Endringer i folketrygdloven (ny uføretrygd og alderspensjon til uføre) ble nye regler for uføreytelsen i folketrygden fastsatt ved lov 16. desember 2011 nr. 59. Endringene er ikke trådt i kraft, men det tas sikte på at nye regler trer i kraft 1. januar 2015.
Mens dagens uførepensjon i folketrygden i det vesentlige blir beregnet som en alderspensjon (etter gamle opptjeningsregler), er den nye uføretrygden løsrevet fra alderspensjonsregelverket og vil i større grad erstatte den inntekten som er falt bort på grunn av uførheten.
Uføretrygden skal beregnes som 66 prosent av tidligere inntekt, det vil si gjennomsnittlig inntekt i de tre beste av de fem siste årene før uførheten oppstod. Bare inntekt opp til seks ganger grunnbeløpet i folketrygden regnes med. Det ble også vedtatt nye regler for avkorting mot arbeidsinntekt og at uføreytelser skal skattlegges som lønn. Også dagens uførepensjonister vil bli omfattet av nye skatteregler. For at de skal beholde tilnærmet samme ytelse etter skatt som tidligere, vil de få en høyere brutto uføretrygd fra folketrygden for å kompensere for den økte skatten. Omleggingen i folketrygden fra uførepensjon til uføretrygd gjør at også uførepensjonen fra offentlige tjenestepensjonsordninger må legges om. Årsaken er at dagens bruttoordning innebærer at økt bruttoytelse fra folketrygden i utgangspunktet ville føre til en tilsvarende reduksjon i nettoytelsen fra tjenestepensjonsordningen. Siden nye skatteregler innebærer at skatten øker, ville inntekten etter skatt blitt lavere dersom samlet uføreytelse før skatt var uendret. I Prop. 130 L (2010–2011) heter det at
«Regjeringen legger derfor til grunn at offentlig ansattes uføreytelse, i forbindelse med uførereformen, må økes så mye at skatteomleggingen ikke fører til redusert kjøpekraft for offentlig ansatte».
Brutto uførepensjon i de offentlige tjenestepensjonsordningene er i dag 66 prosent av pensjonsgrunnlaget for inntekter opp til 12 ganger folketrygdens grunnbeløp (G). Som nevnt skal uføretrygden som er vedtatt innført i folketrygden, beregnes som 66 prosent av beregningsgrunnlaget opp til 6 G. Samtidig er beregningsgrunnlaget for uføretrygden mye likere beregningsgrunnlaget for uførepensjon i tjenestepensjonsordningene (sluttlønnen) enn tidligere. Det ligger derfor til rette for å forenkle beregningen av uførepensjon fra tjenestepensjonsordningen gjennom å frikople tjenestepensjonen både fra uføretrygden og fra beregningen av alderspensjon. I Prop. 130 L (2010–2011) heter det derfor at
«utgangspunktet for tilpasningen bør etter departementets syn, være at uføreytelsen i tjenestepensjonsordningen utformes som et direkte tillegg til uføretrygden fra folketrygden».
2.2 Nærmere om ny uføretrygd i folketrygden
Uføretrygden skal sikre inntekt til personer som på grunn av sykdom, skade eller lyte har fått sin inntektsevne eller arbeidsevne varig nedsatt. Det er et vilkår for rett til uføretrygd at evnen til å utføre inntektsgivende arbeid (inntektsevnen) er varig nedsatt med minst halvparten. For personer som mottar arbeidsavklaringspenger når krav om uføretrygd settes fram, er det tilstrekkelig at inntektsevnen er nedsatt med 40 prosent. Det gis hel uføretrygd til personer som er helt arbeidsuføre, og gradert uføretrygd til de som er delvis arbeidsuføre.
Hel uføretrygd ytes med 66 prosent av tidligere inntekt, som er gjennomsnittet av pensjonsgivende inntekt i de tre beste av de fem siste årene før uførheten oppsto. Det medregnes inntekt opp til 6 G. Minsteytelsen er 2,28 G (ordinær sats) for gifte/samboere og 2,48 G (høy sats) for andre. Den særlige minstesikringen for unge uføre er noe høyere.
Det kreves 40 års trygdetid i Norge for å få full uføretrygd. Når trygdetiden er kortere, avkortes uføretrygden forholdsmessig. Det medregnes framtidig trygdetid fra uføretidspunktet til og med det året vedkommende fyller 66 år. Uføretrygden reguleres årlig i takt med økningen i folketrygdens grunnbeløp.
En person som mottar uføretrygd og som forsørger barn, har rett til behovsprøvd barnetillegg som utgjør inntil 40 prosent av grunnbeløpet for hvert forsørget barn.
Det er innført en ny, fleksibel ordning for å kombinere uføretrygd og arbeid. Uføretrygden skal reduseres dersom mottakeren av uføretrygd har inntekt som overstiger en inntektsgrense, som er inntekt etter uførhet tillagt 40 prosent av G per kalenderår. Inntekt etter uførhet fastsettes til den inntekten vedkommende forutsettes å kunne skaffe seg ved å utnytte sin restinntektsevne. Reduksjonen av uføretrygden skal svare til overskytende inntekt multiplisert med vedkommendes kompensasjonsgrad ved full uførhet. Innvilget uføregrad skal ikke endres selv om arbeidsinntekten overstiger inntektsgrensen. Dagens uførepensjonister får en høyere inntektsgrense på 60 000 kroner fram til og med 2018.
Uføretrygden skal skattlegges som lønn, og bruttonivået på uføretrygden er økt i gjennomsnitt med om lag 15 prosent for å kompensere for dette. Også minsteytelsene og minstesikringen for unge uføre er justert opp for å kompensere for endret skattlegging. Skattlegging av uføreytelsen som lønn bidrar til et gjennomgående og likeartet system for inntektssikring for alle i yrkesaktiv alder. Det blir også enklere for den enkelte å overskue konsekvensene av overgang mellom arbeid og trygd.
De nye reglene for beregning av uføretrygd gjelder fullt ut for nye mottakere. Personer som mottar uførepensjon når reglene om uføretrygd trer i kraft, får ikke fastsatt uføreytelsen på nytt etter de nye beregningsreglene, men skal overføres til det nye regelverket (konverteres) på en slik måte at uføreytelsen etter skatt blir på samme nivå som tidligere. Departementet vil gi nærmere overgangsregler i forskrift.
2.3 Høring
Arbeidsdepartementet sendte 21. juni 2013 på høring et forslag til endringer i regelverket for uførepensjon fra offentlig tjenestepensjonsordning som en følge av innføring av ny uføretrygd i folketrygden fra 1. januar 2015. Høringsfristen var 22. august 2013. I forkant av høringen gjennomførte departementet flere møter med arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene om arbeidet med ny uførepensjon i de offentlige tjenestepensjonsordningene.
I høringsnotatet ble det lagt fram utkast til endringer i lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens pensjonskasse, lov 26. juni 1953 nr. 11 om pensjonsordning for apotekvirksomhet mv., lov 22. juni 1962 nr. 12 om pensjonsordning for sykepleiere (sykepleierpensjonsloven) og lov 16. desember 2011 nr. 60 om pensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer (stortings- og regjeringspensjonsloven). Høringsnotatet ble lagt ut på departementets hjemmesider slik at det var allment tilgjengelig.
Høringsnotatet ble sendt til:
Finansdepartementet
Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet
Kommunal og regionaldepartementet
Arbeids- og velferdsdirektoratet
Finanstilsynet
Pensjonsordning for apotekvirksomhet
Pensjonsordning for sykepleiere
Pensjonstrygden for sjømenn
Senter for seniorpolitikk
Statens pensjonskasse
Statens seniorråd
Statistisk sentralbyrå
Akademikerne
Arbeidsgiverforeningen Spekter
Den Norske Aktuarforening
Finans Norge
Forsvarets seniorforbund
Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon
Gabler AS
Kommunal Landspensjonskasse
KS
Landslaget for offentlige pensjonister
Landsorganisasjonen i Norge
LO Kommune
LO Stat
Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening (NARF)
Norges Farmaceutiske Forening
Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjon
Norsk Pensjon AS
Næringslivets Hovedorganisasjon
Oslo kommune
Oslo Pensjonsforsikring AS
Pensjonistforbundet
Pensjonistpartiet
Pensjonskasseforeningen
Pensjonskontoret
Samarbeidsforumet for funksjonshemmedes organisasjoner
Seniorenes fellesorganisasjon
Seniorsaken
Sparebankforeningen
Storebrand Livsforsikring AS
Unio
Virke
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund
Følgende instanser har meddelt at de ikke har merknader:
Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet
Pensjonstrygden for sjømenn
Statistisk sentralbyrå
Følgende instanser har hatt merknader:
Arbeids- og velferdsdirektoratet
Finanstilsynet
Pensjonsordning for apotekvirksomhet
Pensjonsordning for sykepleiere
Statens pensjonskasse
Statens seniorråd
Arbeidsgiverforeningen Spekter
Den Norske Aktuarforening
Finans Norge
Forsvar offentlig pensjon
Forsvarets seniorforbund
Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon
Kommunal Landspensjonskasse
KS
Landslaget for offentlige pensjonister
Norges Farmaceutiske Forening
Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjon
Næringslivets Hovedorganisasjon
Oslo kommune
Oslo Pensjonsforsikring AS
Pensjonistforbundet
Pensjonistpartiet
Pensjonskasseforeningen
Seniorenes fellesorganisasjon
Virke
Akademikerne, LO Kommune, LO Stat, Unio og Yrkesorganisasjonens sentralforbund (i det videre benevnt som arbeidstakerorganisasjonene) har levert felles høringsuttalelse. LO, Norges Farmaceutiske Forening og Pensjonistforbundet slutter seg til høringsuttalelsen.
Arbeids- og velferdsdirektoratet ber om at det vurderes tatt inn en lovhjemmel om at barnetillegg i de offentlige tjenestepensjonsordningene kan utbetales til Arbeids- og velferdsetatens innkrevingssentral i tilfeller hvor pensjonisten skal betale underholdsbidrag. I denne forbindelse ber direktoratet også om at det vurderes gitt en hjemmel for innsyn i hva bidragspliktige mottar i pensjon fra offentlige tjenestepensjonsordninger. Disse problemstillingene berører ikke omleggingen av uførepensjonsordningen i offentlig sektor, som var temaet for høringen, og vil ikke bli behandlet i proposisjonen her.
Departementet viser for øvrig til omtalen av høringsinstansenes merknader under behandlingen av de ulike forslagene i proposisjonen.
2.4 Behov for ytterligere regelverksavklaringer
Departementet pekte i høringen på at omleggingen av uførepensjon fra offentlige tjenestepensjonsordninger til nettoytelser, og innføring av uføretrygd i folketrygden, innebærer at det må foretas endringer i samordningsregelverket. Også enkelte av høringsinstansene har påpekt behovet for endringer i samordningsreglene. Departementet vil komme tilbake til Stortinget med forslag om tilpasninger i samordningsregelverket.
Statens pensjonskasse og Kommunal Landspensjonskasse (KLP) har tatt opp spørsmålet om informasjon om ytelser fra folketrygden og inntektsopplysninger, blant annet i forbindelse med etteroppgjøret som er foreslått innført. Blant annet må behovet for lovhjemmel for innhenting og utveksling av opplysninger vurderes. Departementet vil vurdere disse spørsmålene i samråd med pensjonsleverandørene.
KLP tar opp enkelte problemstillinger knyttet til de tilfeller der en uførepensjon ikke utbetales på grunn av for høy arbeidsinntekt, men hvor selve pensjonsretten er i behold (hvilende pensjonsrett) hvis arbeidsforsøket ikke lykkes. Departementet vil komme tilbake til disse spørsmålene.