Prop. 34 S (2013–2014)

SAS AB – innhenting av hybridkapital

Til innholdsfortegnelse

3 Hybridkapital

Hybridkapital er en fellesbetegnelse for finansielle instrumenter som innehar både egenkapital- og gjeldskomponenter. Det finnes flere typer hybridkapital, men de vanligste instrumentene som benyttes i det svenske markedet er preferanseaksjer og konvertible lån.

Preferanseaksjer kan betraktes som et evigvarende ansvarlig obligasjonslån som fullt ut teller som egenkapital (egen aksjeklasse) og har prioritet foran ordinær egenkapital i en eventuell konkurssituasjon. Utstedelse av preferanseaksjer med fravikelse av fortrinnsrett for eksisterende aksjonærer samt tilknyttede endringer i vedtektene, krever minimum 2/3 aksept av antall representerte aksjer og avlagte stemmer på generalforsamling. Eierne av preferanseaksjene har en rettighet til å motta et fast periodevis utbytte, og denne rettigheten går foran eventuelt utbytte på ordinære aksjer til aksjonærene. Det er generalforsamlingen i selskapet som beslutter om det skal utbetales preferanseutbytte for det enkelte år eller ikke. Om preferanseutbyttet ikke utbetales i en eller flere perioder, akkumuleres tilgodehavende med et rentepåslag. Vilkårene for preferanseutbyttet bestemmes ved utstedelse av preferanseaksjene og fastsettes blant annet på bakgrunn av markedsforhold og vurdering av selskapet. Preferanseaksjer innebærer normalt ingen utvanning av eksisterende aksjonærer med unntak av en begrenset utvanning av stemmeretten. Ved utstedelse av preferanseaksjer vil derfor statens andel av stemmeberettigede aksjer kunne bli lavere enn statens eierandel. Hvor mye stemmeretten til de ordinære aksjene utvannes, avhenger av hvor mange preferanseaksjer som utstedes, aksjenes pålydende samt avtalt stemmerett per aksje. Dersom generalforsamlingen gir fullmakt til å hente inn preferansekapital på for eksempel 1,5-2,5 mrd. svenske kroner og denne rammen blir utnyttet, vil det med rimelig anslag på preferanseaksjenes pålydende og stemmerett kunne utvanne den norske stats andel av stemmeberettigede aksjer i størrelsesorden opp til 0,2 pst. Rettighetene til preferanseaksjene vil bli regulert i selskapets vedtekter. Preferanseaksjer blir typisk børsnotert, og kjøp og salg skjer på samme måte som for ordinære aksjer og børsnoterte obligasjoner. Fordelen med preferanseaksjer anses fra selskapets side først og fremst å være at instrumentene i regnskapet kan føres som egenkapital og vil bety en styrking av selskapets egenkapitalandel. Videre vil utsteder få en rettighet til å kjøpe tilbake preferanseaksjene mot en tilbakekjøpspremie, noe som i SAS’ tilfelle anses som en fordel i en eventuell industriell transaksjon da en ny industriell investor vil kunne gi SAS mulighet til tilbakekjøp av preferanseaksjer om dette vurderes som hensiktsmessig. For eierne anses den begrensede utvanningen av stemmeretten som det mest attraktive.

Konvertibelt lån er et usikret obligasjonslån med fastsatt rente og løpetid og hvor obligasjonseier har en rettighet, men ikke en plikt, til å omdanne lånebeløpet til ordinær egenkapital ved utgangen av låneperioden til en på forhånd fastsatt aksjepris. Denne prisen fastsettes med utgangspunkt i aksjekursen med tillegg av en premie på det tidspunkt lånet etableres. Dersom aksjekursen på konverteringstidspunktet overstiger den avtalte prisen, vil obligasjonseierne kunne oppnå en ekstra gevinst utover den løpende renten på lånet. Det er altså først dersom aksjeverdien stiger utover den avtalte prisen at det vil være interessant for obligasjonseierne å konvertere lånet til aksjer. Ved konvertering blir lånet omgjort til egenkapital i stedet for at det blir tilbakebetalt. En slik konvertering styrker egenkapitalen i selskapet og reduserer gjeldsbyrden. En konvertering medfører imidlertid også at eksisterende aksjonærer blir utvannet ved at deres eierandel i selskapet reduseres. Adgang til å utstede konvertible lån krever derfor at generalforsamlingen gir fullmakt til dette, på samme måte som for preferanseaksjer. For eksisterende aksjonærer innebærer konverteringsmuligheten at de må dele den del av verdistigningen i selskapet som går utover den fastsatte premien, med eierne av det konvertible obligasjonslånet. Fordelen med et slikt lån sett fra aksjonærenes side kan imidlertid være lavere lånekostnader (rente) og gunstigere løpetider.

Nærings- og fiskeridepartementet har allerede fullmakt fra Stortinget til å stemme for konvertible lån som ved innløsning kan vanne ut statens eierandel fra dagens 14,3 pst. til 10,0 pst. Selskapet har per i dag utestående et konvertibelt obligasjonslån på 1,6 mrd. svenske kroner som forfaller i 2015. Konverteringskursen på dette lånet er 46,50 svenske kroner per aksje.