5 Forholdet til norsk rett
I norsk rett er EUs direktiv om timeshare 94/47/EF gjennomført i lov 13. juni 1997 nr. 37 om salg av tidsparter i fritidsbolig (tidspartloven).
Direktiv 2008/122/EF er totalharmonisert, og det er dermed ikke mulig å innføre eller videreføre nasjonale regler som avviker fra direktivet innfor det harmoniserte området. Gjennomføring av direktivet vil nødvendiggjøre endringer i tidspartloven for å tilpasses direktivet. De fleste endringene vil styrke forbrukerens rettigheter.
De viktigste endringene som følge av det nye direktivet er:
Virkeområde utvides, for eksempel omfattes nå også timeshareavtaler for mindre enn 3 år, langtidsferieprodukter, videresalg og bytte.
Oppdaterte og utvidede informasjonskrav skal sikre at forbrukeren treffer et informert valg. Det innføres obligatoriske standard opplysningsskjemaer hvor kort og lettfattelig sammendag av nøkkelinformasjon fremgår.
Forbrukeren kan velge fritt mellom alle EU/EØS-språkene for den forhåndsinformasjon den næringsdrivende plikter å gi, og for selve kontrakten.
Obligatorisk informasjon i form av angreskjema. I dag finnes ikke krav om angreskjema.
14 dagers ubetinget angrerett – eller opptil 1 år og 14 dager dersom forbrukeren ikke har mottatt angreskjema. I dag er det 10 dagers ubetinget angrerett – eller 3 måneder og 10 dager dersom avtalen ved undertegning ikke inneholder alle opplysninger som kreves etter loven.
Klarere forbud mot forskuddsbetaling.
Forbud mot betaling for videresalgstjenester før salget faktisk finner sted eller avtalen om videresalg er opphevet på annen måte.
For langvarige ferieprodukter er det innført forbud mot store engangsbetalinger. I stedet skal betalingen skje i like store årlige avdrag, med tilhørende mulighet til å trekke seg fra avtalen.
Barne- og likestillingsdepartementet vil fremme en egen proposisjon til Stortinget med de nødvendige lovendringer.