Prop. 43 S (2013–2014)

Samtykke til deltakelse i en beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) nr. 1288/2013 om programmet «Erasmus+»

Til innholdsfortegnelse

3 Nærmere om innholdet i programmet «Erasmus+»

Programstruktur for Erasmus+

Hovedtiltak 1: Læringsmobilitet for enkeltpersoner (ulike typer utdanning, opplæring, praksisopphold og frivillig arbeid i et annet land) og gruppeutveksling. Dette gjelder ansatte (særlig lærere i alle typer utdanning, instruktører, skoleledere og ungdomsarbeidere), elever, lærlinger og studenter, studenter som vil ta en full mastergradsutdanning i et annet land, praksisopphold i utlandet rett etter avsluttet høyere utdanning og ungdomsmobilitet (frivillig arbeid og ungdomsutveksling). Dette tiltaket inkluderer også støtte til viktige samarbeidsprosjekt som felles mastergrader.

Hovedtiltak 2: Samarbeid for innovasjon og «god praksis», er rettet mot institusjonssamarbeid mellom utdanningsinstitusjoner, ungdomsorganisasjoner, bedrifter, lokale og regionale myndigheter og frivillige organisasjoner. Formålet er å dele, utvikle og iverksette god praksis og innovasjon i utdanning og opplæring. Det legges opp til fire prioriterte samarbeidsaktiviteter:

  1. Strategiske partnerskap mellom enkeltinstitusjoner/aktører fra de forskjellige sektorene som omfattes av programmet

  2. Partnerskap i større skala mellom utdanningsinstitusjoner og næringsliv i form av såkalte kunnskapsallianser (høyere utdanning) og sektorkompetanse-allianser (utdanningsinstitusjoner innen fag- og yrkesutdanning)

  3. Informasjonsteknologi-plattformer og virtuell mobilitet

  4. Kapasitetsbygging i høyere utdanning i tredjeland (særlig naboland)

Hovedtiltak 3: Støtte til politikkutvikling og reform, skal støtte opp under kunnskapsbasert politikkutvikling i deltakerlandene. Dette tiltaket skal støtte opp om Den åpne koordineringsmetoden1 som for eksempel kommer til uttrykk i «Education & Training 2020». «Erasmus+» er et sentralt virkemiddel for å nå det todelte utdanningsmålet i Europa 2020 om at frafallet fra grunnopplæringen skal reduseres til under 10%, og at minst 40% av alle 30–34-åringer skal ha høyere utdanning innen 2020. I tillegg skal programmet bidra til å nå de utfyllende målene i utdanningsstrategien «Education & Training 2020» om at 15% av befolkingen i alderen 25–64 skal delta i livslang læringsaktiviteter, at andelen unge med dårlige ferdigheter i lesing, matematikk og naturfag skal reduseres til 15%, og at minst 95% av alle 4-åringer skal gå i barnehage. Hovedtiltak 3 skal også bidra til videre arbeid med implementering av EUs ulike verktøy på utdanningsområdet, som for eksempel Det europeiske kvalifikasjonsrammeverket (EQF), systemene for overføring av studiepoeng i høyere utdanning (ECTS) og poeng innenfor fag- og yrkesutdanning (ECVET), samt utvikling av et flerdimensjonalt rankingsystem («U-Multirank») for høyere utdanningsinstitusjoner. Tiltaket inkluderer også politisk dialog mellom deltakerland, tredjeland og internasjonale institusjoner.

Følgende navn skal kunne benyttes for aktiviteter innenfor hver sektor av programmet:

  • Comenius omfatter utdannings- og opplæringssektoren, i hovedsak grunnopplæringen, men også barnehage og lærerutdanning

  • Erasmus omfatter høyere utdanning

  • Erasmus Mundus omfatter alle aktiviteter mellom programlandene (hvor Norge er inkludert) og partnerskapsland (dvs. land som verken er EØS-land Sveits eller kandidatland).

  • Leonardo da Vinci omfatter fag- og yrkesopplæringen

  • Grundvig omfatter voksnes læring

  • Aktiv Ungdom omfatter uformell og ikke-formell læring på ungdomsfeltet.

I tillegg kommer:

Jean Monnet-aktiviteter, som gjelder støtte til høyere utdanning og forskning om europeisk integrasjon.

Idrettsaktiviteter, som vil fokusere på god styring og en økt kunnskapsbase for idrett og idrettspolitikk i EU. Fokuset er breddeidretten. Helse og sosial inkludering vil stå sentralt. Alle idrettsmidler vil lyses ut sentralt og være konkurransebaserte.

Bortsett fra en del aktiviteter rettet mot tredjeland, altså land som står utenfor programsamarbeidet, og idrettskomponenten, innebærer «Erasmus+» i stor grad en videreføring av aktiviteter som Norge allerede deltar i gjennom handlingsprogrammet for livslang læring og programmet for aktiv ungdom, som begge utløp 31. desember 2013.

I programmet «Erasmus+» vil utdanningstiltakene utgjøre den klart største andelen av budsjettet, med 77,5% av midlene, og med mest støtte til høyere utdanning. Ungdomsaktivitetene får 10% av midlene, Jean Monnet 1,9% og Idrett 1,8% Videre går 3,5% til sentrale midler knyttet til studielånsordningen, 3,4% til driftskostnader for nasjonale kontorer og 1,9% til administrative kostnader.

Europakommisjonen skal sørge for at alle fellesskapstiltak blir gjennomført på en effektiv og virkningsfull måte. Deltakerlandene skal sørge for at programmet fungerer effektivt på nasjonalt plan. Dette inkluderer å peke ut ett eller flere nasjonale kontorer som skal forvalte programmet nasjonalt. I Norge vil Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) forvalte hoveddelen av programmet, mens Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) vil forvalte den delen av programmet som har sektornavnet Aktiv Ungdom. En hovedoppgave for nasjonalkontorene er å stimulere til god norsk utnyttelse av programmet.

I gjennomføringen av programmet skal Europakommisjonen samarbeide med en programkomité. Den skal særlig konsulteres før de årlige arbeidsprogrammene og budsjettene blir vedtatt, og den skal bidra til politikkutvikling og diskusjon rundt denne. Norge vil være representert i komiteen. Det er også mulig å invitere inn ulike eksperter og representanter for partene i arbeidslivet som observatører til komiteens møter når dette er relevant.

Som et ledd i programsamarbeidet, og en del av kontingenten, tjenestegjør norske nasjonale eksperter i Europakommisjonen i perioder på opptil fire år. De er verdifulle kontakter for å følge arbeidet både politisk og praktisk og deres erfaring er også til stor nytte for å sikre kvalitet i det europeiske samarbeidet når de kommer hjem.

Europakommisjonen skal i samarbeid med programlandene jevnlig vurdere programmet opp mot dets fastsatte mål. Programlandene skal sørge for at det gjennomføres uavhengige eksterne vurderinger og det skal jevnlig offentliggjøres statistikk for å monitorere programmets fremdrift.

Det er et mål at «Erasmus+» skal ha en forenklet struktur som skal komme brukerne til gode, og medføre enklere søknadsprosesser og kutt i administrative kostnader.

Programmet for utdanning, ungdom og idrett er åpent for full deltakelse for EØS/EFTA-landene, Sveits og kandidatlandene. Både disse landene og medlemslandene omtales, når de deltar i «Erasmus+», som programland. Det skilles altså ikke vesentlig på medlemsland og andre fullt ut deltagende land. Dette er i tråd med praksis fra tidligere utdannings- og ungdomsprogram. Det legges opp til liknende praksis for programmets internasjonale dimensjon.

Fotnoter

1.

EUs «soft law», dvs. frivillig samordning med felles mål og prioriteringer og med nasjonal implementering. Forkortes ofte OMC (Open Method of Coordination)