6 Arbeids- og velferdsetatens innhenting av opplysninger - forholdet til vitneplikten mv i tvisteloven
Folketrygdloven §§ 21-4 og 21-4 a første ledd gir hovedreglene om innhenting av opplysninger i forbindelse med behandlingen av en trygdesak, inkludert kontroll. Etter forslag i Ot.prp. nr. 76 (2007-2008) Om lov om endringar i folketrygdlova og i enkelte andre lover (tilbakekrevjing etter feilutbetalingar, tiltak mot trygdemisbruk, renter og erstatning i trygdesaker) er det i den nye § 21-4 c i folketrygdloven gitt regler om framgangsmåten mv. ved innhenting av opplysninger. Blant annet er det i § 21-4 c femte ledd er det tatt inn en bestemmelse om at reglene i tvisteloven om «begrensninger i plikten til å avgi forklaring mv.» gjelder tilsvarende ved anvendelsen av bestemmelsene i § 21-4 og § 21-4 a første ledd. Sistnevnte bestemmelse åpner adgang til på visse vilkår å kreve opplysninger fra enhver som kan bidra til sakens opplysning.
Næringslivets Hovedorganisasjon mente i brev 15. oktober 2007 at familiemedlemmer mv. ikke burde ha plikt til å gi opplysninger utover den generelle vitneplikten. I proposisjonen sluttet departementet seg til dette. Tvisteloven kapittel 22 inneholder en rekke regler om bevisforbud og bevisfritak, og henvisningen i folketrygdloven § 21-4 c blir derfor noe upresis. Departementet foreslår derfor at begrensningene i plikten til å gi opplysninger i tråd med intensjonene skal gjelde tvisteloven § 22-8 om bevisfritak for nærstående for opplysninger meddelt av parten og samme lov § 22-9 om bevisfritak for belastende personopplysninger, dvs. bevis som vil utsette parten eller vitnet eller nærmere angitte nærstående for straff eller vesentlig tap av sosialt omdømme. Det vises til lovforslaget.
Departementet foreslår at endringen trer i kraft straks.