12 Opphør av tilknyttede avtaler – artikkel 11

12.1 1994-direktivet og gjeldende rett

1994-direktivet artikkel 7 har regler om oppheving av kredittavtaler som er tilknyttet kjøp av tidsparter. Slike kredittavtaler skal oppheves vederlagsfritt når forbrukeren benytter seg av angreretten. Dette gjelder både når kreditten ytes av den næringsdrivende og når den ytes av en tredjeperson etter avtale med den næringsdrivende.

Tidspartloven § 17 gjennomfører direktivet på dette punkt. Videre er bestemmelsen utfylt med en passus om at det mottatte skal tilbakeføres dersom avtalen helt eller delvis er oppfylt og at selgeren skal underrette en eventuell tredjepart som har gitt kreditten om bruk av angreretten.

12.2 Direktivet fra 2009

Direktivet fra 2009 artikkel 11 nr. 2 oppstiller i hovedsak de samme kravene til oppheving av kredittavtaler som det tidligere direktivet. Bestemmelsen gjelder for alle avtaletypene som er omfattet av direktivet, dvs. deltidsbruksrett, langtidsferieprodukter, videresalg og bytte. Bestemmelsen presiserer at den ikke berører artikkel 15 i forbrukerkredittdirektivet (direktiv 2008/48/EF). Dette er bestemmelser om utøvelse av angrerett ved kredittavtaler og adgang for forbrukeren til å rette innsigelser på grunnlag av kjøp mot kredittyter. Slike bestemmelser er inntatt i finansavtaleloven § 51 b (med henvisninger til angrerettloven) og § 54 b.

Direktivet fra 2009 artikkel 11 nr. 1 er ny og innebærer at andre avtaler som er tilknyttet avtaler om deltidsbruksrett og langtidsferieprodukter også skal oppheves automatisk og kostnadsfritt ved bruk av angreretten. Tilknyttede bytteavtaler, for eksempel medlemskap i en bytteklubb, er nevnt særskilt. Ellers er begrepet ”tilknyttet avtale” definert i artikkel 2 nr. 1 bokstav g.

I artikkel 11 nr. 3 er det tatt inn en bestemmelse om at medlemslandene skal fastsette nærmere regler for oppheving av tilknyttede avtaler. Tilsvarende bestemmelse fulgte av det tidligere direktivet artikkel 7 siste ledd.

12.3 Departementets vurderinger

Departementet foreslår å gjennomføre direktivet artikkel 11 nr. 1 og 2 i lovforslaget § 15, og at en legger seg nært opptil ordlyden i direktivet.

Artikkel 11 nr. 3 om at medlemsstatene skal fastsette nærmere regler for oppheving av kredittavtaler og andre tilknyttede avtaler, antas ikke å medføre en omfattende plikt til å fastsette særlige bestemmelser om opphør av slike avtaler ved bruk av angreretten, snarere en mulighet. Departementet vil foreslå å videreføre bestemmelsene i tidspartloven § 17 om at tilknyttede kredittavtaler oppheves automatisk, at det mottatte skal tilbakeføres ved hel eller delvis oppfyllelse, samt at den næringsdrivende skal gi beskjed til kredittgiveren om bruk av angreretten. For øvrig vil finansavtaleloven kapittel 3 om kredittavtaler mv. kunne komme til anvendelse.

Departementet viser til lovforslaget § 15.