Prop. 58 L (2011–2012)

Lov om opphevelse av lov 24. juni 1988 nr. 64 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (opphør av overgangsordningene for arbeidstakere fra Bulgaria og Romania)

Til innholdsfortegnelse

4 Opphør av overgangsordningene for arbeidstakere fra Bulgaria og Romania

Erfaringene med overgangsordningene generelt er i korthet at overgangsordningene ikke ser ut til å ha hindret norske arbeidsgivere i å rekruttere den arbeidskraften de har hatt behov for. Samtidig har overgangsordningene bidratt til å sikre arbeidstakerne ordnede lønns- og arbeidsforhold.

Arbeidsinnvandringen fra Bulgaria og Romania har økt etter at de ble EØS-land i 2007. Omfanget er likevel begrenset og moderat og eksempelvis langt mindre enn veksten blant polakker i tiden etter Polen ble EØS-medlem. I 2010 innvandret netto 531 personer fra Bulgaria og 1037 personer fra Romania. Per 1. januar 2011 var det bosatt 1993 bulgarske og 4541 rumenske statsborgere i Norge.

Bulgarere og rumenere skiller seg ikke fra borgere fra andre EU-land i Øst-Europa når det gjelder sysselsetting og arbeidsledighet. I 4. kvartal 2010 var det om lag 1 600 og 3 500 bosatte, sysselsatte personer med landbakgrunn fra henholdsvis Bulgaria og Romania. Disse utgjorde henholdsvis 69,6 pst. og 73,6 pst. av bosatte bulgarere og rumenere i alderen 15-74 år. Til sammenligning var sysselsettingsraten 74,6 pst. blant litauere og 69,7 pst. blant polakker. I tillegg til bosatte, sysselsatte personer kommer lønnstakere som ikke er registrert bosatt i Norge. Dette var henholdsvis 215 bulgarere og 863 rumenere i 4. kvartal 2010.

I 3. kvartal 2011 var 115 bulgarere og 204 rumenere registrert som helt arbeidsledige. Disse utgjorde 5,9 pst. av arbeidsstyrken for bulgarere, og 4,9 pst. for rumenere. Blant polakker var ledigheten 7,7 pst. og blant litauere 5,9 pst. Bulgarske og rumenske statsborgere bruker familierelaterte ytelser i tilsvarende omfang som personer fra andre EU-land i Øst-Europa.

Den europeiske kommisjonen offentliggjorde 11. november 2011 en rapport om overgangsordningene, Report from the Commission to the Council on the Functioning of the Transitional Arrangements on Free Movement of Workers from Bulgaria and Romania. Ifølge rapporten har overgangsordningene sannsynligvis hatt liten betydning for mobiliteten av bulgarere og rumenere i EU. Bulgarske og rumenske migranter har i stor grad dekket et behov for arbeidskraft i mottakerlandene. Andelen sysselsatte blant bulgarere og rumenere bosatt i EU-15 er om lag som for hele befolkningen i yrkesaktiv alder i EU-15. Ifølge rapporten har innvandringen sannsynligvis bidratt til økt økonomisk vekst i mottakerlandene og i liten grad påvirket arbeidsledighet og lønnsnivå.

Etter 1. januar 2012 er det prinsipielt mulig med en ytterligere forlengelse av overgangsordningene i to år for arbeidstakere fra Bulgaria og Romania ved å benytte den såkalte beskyttelsesklausulen etter EØS-utvidelsesavtalen. Bruk av denne muligheten for forlengelse forutsetter at det konstateres eller er fare for alvorlige forstyrrelser på arbeidsmarkedet som følge av innvandringen fra disse to landene.

Den europeiske kommisjonen godkjente høsten 2011 en anmodning fra Spania om å nekte nye innvandrere fra Romania adgang til det spanske arbeidsmarkedet fram til utgangen av 2012. Dette skjer med henvisning til klausulen om alvorlige forstyrrelser i arbeidsmarkedet. Beslutningen begrunnes med høy ledighet blant rumenere i Spania og i det spanske arbeidsmarkedet generelt, og en stor vekst i arbeidssøkere fra Romania. Det er første gang at denne klausulen er i bruk.

I EU-25 har 9 land meldt til kommisjonen at de ønsker å opprettholde sine overgangsordninger etter 1. januar 2012: Belgia, Frankrike, Irland, Luxemburg, Malta, Nederland, Tyskland, UK og Østerrike. Dette er alle land som også overfor EU8 landene hadde overgangsordninger lenge. Landene må vise til alvorlige forstyrrelser i arbeidsmarkedet.

Danmark, Finland og Sverige har i dag ingen restriksjoner på adgang til sine nasjonale arbeidsmarkeder for personer fra Bulgaria og Romania.

Norge har ikke alvorlige forstyrrelser på arbeidsmarkedet som kan begrunne en særskilt forlengelse av overgangsordningene.

Departementet foreslår derfor at overgangsordningene avvikles og at lovhjemlene i utlendingsloven 1988 oppheves. Lovendringene vil bli fulgt opp med forskriftsendringer.