Prop. 70 L (2012–2013)

Endringer i skatteloven (om skatt av formue og inntekt)

Til innholdsfortegnelse

2 Bakgrunn

Når alvorlig personskade oppstår, vil mulighetene til å få kompensasjon for økonomisk tap avhenge av de nærmere omstendighetene. Noen vil ha en ansvarlig skadevolder å holde seg til, og kan få tilkjent erstatning etter skadeserstatningsloven. Skadevolder kan også ha en ansvarsforsikring som sikrer den skadelidte erstatning etter loven, for eksempel en bilansvarsforsikring. Dersom det foreligger et ansvarsgrunnlag, har skadelidte i slike situasjoner bl.a. krav på erstatning for økonomisk tap, herunder tap i framtidig erverv som følge av skaden. I de tilfeller der personskaden har medført at skadelidte har fått en varig og betydelig skade av medisinsk art, vil skadelidte kunne ha krav på menerstatning fra skadevolder etter skadeserstatningsloven § 3-2. Dette er ikke kompensasjon for økonomisk tap, men erstatning for tapt livsutfoldelse og andre ikke økonomisk målbare byrder.

For barn under 16 år, skal erstatning for personskade følge en standardisert metode etter skadeserstatningsloven § 3-2 bokstav a som omfatter både erstatning for økonomisk tap og menerstatning. Ved erstatningsutmålingen tas det utgangspunkt i skadelidtes grad av medisinsk uførhet. For tilfeller der denne er under 15 pst., tilkjennes ikke erstatning.

I andre tilfeller kan skadelidte ha krav på utbetaling fra en ulykkesforsikring, sykdomsforsikring eller uføreforsikring. Disse kan være tegnet individuelt, typisk av foreldre, eller kollektivt gjennom arbeidsgiver, skole, barnehage, idrettslag el. I disse tilfellene er det som hovedregel ikke tale om dekning av den forsikredes økonomiske tap. Forsikringssummen kan kreves etter forsikringsavtalen når forsikringstilfellet har inntrådt, f.eks. ved medisinsk invaliditet når årsaken er en ulykke. Slike forsikringer gjelder normalt en fast pengesum. Det kan også være angitt at deler av utbetalingen skal være en hjelpestønad eller særskilt utgiftsdekning.

Det finnes både rendyrkede ulykkesforsikringer, sykdomsforsikringer og uføreforsikringer, og kombinasjoner av disse.

Ulykkesforsikringer gir utbetaling hvis den forsikrede blir varig medisinsk invalid som følge av ulykke. Den utbetales ikke ved sykdom. Uførekapital er en engangsutbetaling som utbetales ved varig arbeidsuførhet. En uføreforsikring retter seg normalt ikke mot mindreårige barn, og utbetales gjerne ikke før man er 18 år. Uføreforsikringer kan også utbetales i terminer, f.eks. månedlig, og kalles da uførerente. Sykdomsforsikring gir rett til utbetaling hvis man rammes av en alvorlig sykdom. Forsikringer som går under navnet «barneforsikring» eller «barnekasko» kan inneholde dekning både ved ulykke og sykdom.

Ulykkesforsikringer har ofte krav om en viss grad av medisinsk invaliditet. Dersom forsikringen utbetales ved lavere medisinsk invaliditet enn 100 pst., vil forsikringsutbetalingen bli redusert forholdsmessig. For uføreforsikring er det ofte krav om ervervsmessig uførhet på minst 50 pst., og for utbetaling av sykdomsforsikring et krav om alvorlig sykdom.