Prop. 74 S (2010–2011)

Økonomiske og administrative konsekvenser av overføring av Rettsmedisinsk institutt fra Universitetet i Oslo til Nasjonalt folkehelseinstitutt

Til innholdsfortegnelse

3 Interimsstyrets utredning og anbefaling

I 2010 ble RMI lagt som en enhet direkte under styret for UiO, og det ble opprettet et interimsstyre for RMI. Interimsstyret har bl.a. arbeidet for å løse organisasjons-, ledelses- og personalutfordringer ved RMI, samt utredet forslag til fremtidig organisering av RMI. I vurderingene av organisering er det lagt særlig vekt på:

  • Virksomhetenes overordnede strategiske innretning.

  • I hvilken grad vil RMIs kjernevirksomhet – levering av sakkyndige tjenester – bli ivaretatt med hensyn til kvalitet, effektivitet, leveringssikkerhet, og uavhengighet hos den aktuelle virksomhet.

  • I hvilken grad vil RMIs oppgaver innenfor forskning, utvikling og undervisning ivaretas hos vedkommende virksomhet.

  • Den aktuelle eiers organisasjons- og ledelsesstruktur.

  • Forholdet til oppdragsgivere og samarbeidspartnere.

  • Interne forhold ved RMI.

Interimsstyret peker på at deler av RMI vil kunne overføres til Oslo universitetssykehus (OUS), men at virksomhetenes formål og grenseflater ikke tilsier at dette vil være den mest hensiktsmessige løsningen.

Interimsstyret viser til at RMIs virksomhet faller inn under FHIs formål og oppgaver i større grad enn UiO og OUS, og FHI har administrative rutiner og kvalitetssikringssystemer for denne type virksomhet. FHI har et tydelig perspektiv med hensyn til utviklingen av den sakkyndige virksomheten ved RMI, og FHI vil være godt egnet til å ivareta hensynet til effektivitet og leveringssikkerhet. FHI vil også kunne bidra til kompetanseutvikling og at det etableres et større sakkyndig miljø. Behovet for forskning og utdanning kan ivaretas gjennom samarbeid med UiO.

Interimsstyrets og UiOs anbefaling er at RMI overføres til FHI. FHI ser dette som hensiktsmessig, og går inn for en slik overføring.

Interimsstyret har ikke vurdert et samlet statlig institutt for sakkyndighet, som ble foreslått som en del av oppfølging av NOU 2005: 19 Lov om DNA-register til bruk i strafferettspleien, men har lagt vekt på at anbefalingene om organisering av RMI ikke skal vanskeliggjøre et videre arbeid.