Prop. 89 L (2011–2012)

Endringer i helseregisterloven mv. (opprettelse av nasjonal kjernejournal m.m.)

Til innholdsfortegnelse

11 Kilder til opplysninger i nasjonal kjernejournal

11.1 Innledning

I departementets lovforslag forutsettes det at innsamling og utlevering av opplysninger til nasjonal kjernejournal skal reguleres nærmere i forskrifter. I kapitlet her drøfter departementet aktuelle kilder til slike data. Kapitlet må ses i sammenheng med forslag til innholdselementer slik det er beskrevet i kapittel 10.

I høringsnotatet foreslo departementet at innsamling av data i stor grad skulle være basert på gjenbruk fra eksisterende datastrømmer, som for eksempel innrapportering av aktivitet til Norsk pasientregister (NPR) og melding fra apotek til fastlegen om utlevering av reseptpliktige legemidler. Viktigheten av gjenbruk av data er også fremhevet i St.meld. nr. 17 (2006– 2007) Eit informasjonssamfunn for alle.

Enkelte informasjonselementer må imidlertid helsepersonell og pasienten selv registrere direkte i kjernejournal. Grunnen til dette er at disse opplysningene i dag ikke er systematisk innsamlet eller foreligger i strukturert form, og at automatisk innsamling av slike opplysninger derfor ikke er mulig.

De mange ulike informasjonselementene som bør sammenstilles i kjernejournal forutsetter at det etableres mange grensesnitt mellom kjernejournalen og systemer som data kan avleveres fra.

I forbindelse med utredningsarbeidet til nasjonal kjernejournal er det foretatt enkelte overordnede vurderinger med hensyn til valg av kilder for opplysningene som skal inngå i kjernejournalen. Departementet vil presisere at hva som anses som en egnet kilde vil kunne endre seg over tid. Det kan derfor ikke ses bort fra at det på et senere tidspunkt vil kunne være aktuelt å innhente opplysninger fra andre kilder enn de som omtales her. Valg av kilder er for øvrig ikke avgjørende for kjernejournalens formål eller innhold. Derimot vil formålet med behandling av opplysninger hos kilden kunne være av betydning for om opplysningene kan inkluderes og benyttes innen rammene av en nasjonal kjernejournal.

11.2 Oversikt over pasientens legemiddelbruk og kritisk informasjon

11.2.1 Vurderinger i høringsnotatet

11.2.1.1 Rekvirerte og utleverte legemidler

I høringsnotatet gir departementet uttrykk for at det foreligger flere mulige kilder til opplysninger om rekvirerte og utleverte legemidler. I høringsnotatet er det beskrevet at valget i hovedsak står mellom:

  1. å hente opplysninger om rekvirerte legemidler fra rekvirentene (fastleger, spesialister m.fl. og deres pasientjournalsystemer) og opplysninger om utleverte legemidler fra apotek eller

  2. å hente opplysninger om både rekvirerte og utleverte legemidler fra Nasjonal database for elektroniske resepter (Reseptformidleren), jf. helseregisterloven § 8 og forskrift 21. desember 2007 nr 1610 om behandling av helseopplysninger i nasjonal database for elektroniske resepter (Reseptformidlerforskriften).

Departementet foreslo i høringsnotatet å bruke Reseptformidleren som kilde til opplysninger om rekvirerte og utleverte legemidler.

11.2.1.2 Legemidler internt forordnet i sykehjem og legemidler i bruk

Den aktuelle kilden for legemidler internt forordnet i sykehjem er i høringsnotatet angitt å være behandlende helsepersonell eller sykehjemmenes EPJ-systemer. Når det gjelder felles oversikt over legemidler i bruk, vil den aktuelle kilde være behandlende helsepersonell, hovedsaklig fastlege.

11.2.1.3 Kritisk informasjon

Departementet presiserer i høringsnotatet at kritisk informasjon er et felt som i dag ikke er strukturert i et felles format i EPJ. For å inkludere kritisk informasjon i en tidlig fase i utviklingen av kjernejournalen, er det i høringsnotatet angitt at slik informasjon i første omgang skal registreres direkte i kjernejournalen. Dette vil gi mulighet for tidlig utprøving og kvalitetssikring av struktur og innhold. Over tid vil det imidlertid være ønskelig at dette er strukturert informasjon i journalsystemene som mer eller mindre automatisk kan overføres til vedkommendes kjernejournal, se for øvrig punkt 10.3.

11.2.2 Høringsinstansenes syn

Høringsinstansene deler i all hovedsak departementets vurderinger med hensyn til aktuelle datakilder. Kompetansesenteret for IT i helse- og sosialsektoren (KITH) tror imidlertid en ordning hvor helsepersonell pålegges å registrere kritisk informasjon direkte i kjernejournalen vil kunne få uheldige konsekvenser når det gjelder informasjonskvaliteten.

Norges farmaceutiske forening uttaler følgende:

”NFF støtter at Reseptformidleren benyttes som kilde for opplysninger om rekvirerte og utleverte legemidler, og at dette inngår som en del av formålet med Reseptformidleren.”

Oslo Universitetssykehus HF

”Informasjonen fra reseptformidleren vil ikke være korrekt der pasienten har fått justert dosen etter uthenting av medikamentet, der pasienten bruker familiemedlemmers medisiner, hvilket ikke er uvanlig, og der det er manglende compliance. Ous mener likevel det vil ha åpenbar nytteverdi at informasjonen fra reseptformidleren ligger i kjernejournalen, men mener at det må fremgå tydelig at informasjonen stammer derfra og ikke er kvalitetssikret mot pasienten.”

Helsedirektoratet

”I høringsnotatet står det at ”Pasientens rettigheter til blant annet å velge låst resept, beholdes som i dag. Det vil si at rettigheter pasienten har i dag etter Reseptformidlerforskriften, beholdes for bruk av Reseptformidleren direkte.” Dette innebærer at kjernejournal ikke uten videre vil få opplysninger om legemidler som er utlevert på låste resepter.[…] Helsedirektoratet ønsker derfor at det presiseres i forarbeidene at låste resepter anses og behandles som en sperret opplysning i Kjernejournal. Det innebærer at ved tungtveiende grunner vil helsepersonell kunne åpne de sperrede opplysningene på en låst resept på samme måte som andre sperrede opplysninger.”

Kompetansesenter for IT i helse- og sosialsektoren (KITH)

”KITH slutter seg her til departementets vurderinger og mener at det gode grunnlaget som er lagt av eReseptprosjektet gjør det naturlig å benytte Reseptformidleren som kilde til opplysninger om rekvirerte og utleverte legemidler. […]
Kritisk informasjon
På dette punktet kan vi ikke støtte departementets forslag. Vi tror en ordning hvor helsepersonell pålegges å registrere slik informasjon direkte i kjernejournalen vil kunne få uheldige konsekvenser når det gjelder informasjonskvaliteten, samtidig som det trolig også vil gjøre det vanskelig å oppnå den nødvendige aksept for kjernejournalløsningen blant helsepersonell, og da spesielt leger. Vi er imidlertid enig i at det bør være meldeplikt for slike opplysninger, men det må legges opp til en hensiktsmessig løsning for melding basert på de opplysningene som er registrert i den enkelte pasients EPJ.”

Den norske legeforening

”Prinsipielt sett skal det utvises varsomhet med å utvide formål til eksisterende registre med sensitive helseopplysninger. For å få til en velfungerende kjernejournalløsning synes det imidlertid nødvendig å basere seg på data fra Reseptformidleren og utvide bruken fra det som var tenkt med denne.
Informasjonsinnhenting bør baseres på automatiserte prosesser fremfor manuell føring. […] Kjernejournalene må følgelig integreres med de eksisterende elektroniske pasientjournalene, ved at mest mulig av informasjoner i kjernejournalene er ”speilet” informasjon. I den grad det ikke finnes god nok informasjon i dagens journalsystemer må man utvikle disse og ikke bruke manuell innskriving. Prinsipielt sett mener vi at all informasjon fra helsepersonell i kjernejournalen skal produseres, lagres og hentes fra andre databaser (fortrinnsvis EPJ).
[…] Generelt bør myndighetene utvise varsomhet med å pålegge helsepersonell stadig nye meldeplikter. Meldeplikter bidrar til å byråkratisere helsepersonellets hverdag.”

Datatilsynet

”Når det gjelder bruk av Norsk pasientregister, Reseptformidleren har Datatilsynet tidligere uttalt at vi er svært kritiske til en løsning som innebærer å omdanne Reseptformidleren til et nytt reseptregister på direkte identitet. […] Slik Datatilsynet forstår høringsnotatet og dialogen med departementet skal opplysninger kommuniseres fra de respektive registrene ved mottak, etter kvalitetssikring, og lagres i kjernejournalen som en del av denne. Oppslag i kjernejournalen vil derfor ikke avstedskomme direkte i oppslag i de respektive registrene. […] Av departementets beskrivelse har tilsynet forståelse for at bruk av registrene fremstår som mer hensiktsmessig enn kommunikasjon direkte fra virksomhetene som rapporterer inn til kilderegistrene.
Datatilsynet støtter valgene som fremgår forutsatt at tilsynets forståelse er riktig. Det anbefales imidlertid at det klargjøres at det kommuniseres til kjernejournalen ved registrering i kilderegistrene, og at det ikke gjøres oppslag i kilderegistrene ved bruk av kjernejournalen.”

Sykehusapotekene i Midt-Norge

”Sykehusapotekene i Midt-Norge deler departementets oppfatning om at Reseptformidleren bør benyttes som kilde for opplysninger om rekvirerte og utleverte legemidler på resept. Utlevering av informasjon til nasjonal kjernejournal bør inngå som en del av formålet til Reseptformidleren.”

11.2.3 Departementets vurderinger og forslag

Departementet viderefører forslaget fra høringsnotatet. Dette innebærer at opplysninger som finnes i Reseptformidleren om rekvirerte legemidler og utleverte reseptpliktige legemidler fra apotek utleveres til kjernejournalen og lagres der. Ved en slik løsning vil oppslag i kjernejournalen ikke innebære direkte i oppslag i Reseptformidleren.

Legemiddeloversikten skal etter forslaget være tilgjengelig for de som samarbeider om helsehjelp til pasienten.

Nasjonal database for elektroniske resepter (Reseptformidleren) ble etablert ved forskrift 21. desember 2007 nr. 1610 om behandling av helseopplysninger i nasjonal database for elektroniske resepter (Reseptformidlerforskriften). Formålet med Reseptformidleren er å sørge for sikker og effektiv elektronisk formidling av resepter og reseptopplysninger mellom aktører i helsetjenesten og helseforvaltningen, samt bandasjister, som har et tjenstlig behov for slik informasjon - for å bidra til at pasienten gis helsehjelp på en forsvarlig og effektiv måte.

Reseptformidleren inneholder ikke historisk informasjon. Resepter slettes én måned etter at det ikke lenger kan utleveres legemidler, medisinsk forbruksmateriell eller næringsmidler på grunnlag av resepten, eller at resepten er tilbakekalt. Resepter skal uansett slettes ved utløpet av reseptens gyldighetstid. Reseptformidleren ivaretar derfor ikke behovet for en samlet oversikt over hvilke legemidler pasienter bruker til enhver tid.

Alternativet til å benytte Reseptformidleren som kilde er at opplysninger fra rekvirent og apotek utleveres på følgende måte: Rekvirenter som benytter elektroniske resepter og apotek sender resepten eller utleveringsmeldingen som en elektronisk melding til Reseptformidleren. Denne meldingen kan sendes i kopi fra pasientjournalssystemet til rekvirent eller fra apotekets journalsystem, til nasjonal kjernejournal, slik at likelydende opplysninger som sendes i resepten eller utleveringsmeldingen også sendes til kjernejournalen. En slik løsning fordrer at det foretas de samme kontroller i kjernejournalsystemet som i Reseptformidleren når det gjelder rekvirentens rett til å rekvirere, kontroll av helsepersonellnummer (HPR-nummer) og så videre. På denne måten sikrer man at det kun er kopimeldinger av ”gyldige” resepter som vises i kjernejournalen.

Det er avgjørende å sikre at resepter som blir avvist i Reseptformidleren også avvises i kjernejournalen. Videre er det nødvendig at en slik løsning håndterer tilbakekalling av resepter. Det håndteres nå av Reseptformidleren, men vil med en slik løsning også måtte håndteres i kjernejournalsystemet.

Dersom opplysninger om rekvirerte og utleverte legemidler skal utleveres fra rekvirenter og apotek til nasjonal kjernejournal, vil disse måtte pålegges en meldeplikt i forskriften til nasjonal kjernejournal, se kapittel 12.

Det er en problemstilling om overføring av reseptinformasjon fra Reseptformidleren til kjernejournalen omfattes av formålet med Reseptformidleren, jf. reseptformidlerforskriften §§ 1-2 og 1-4. Opplysningene i Reseptformidleren kan ikke brukes til andre formål enn de som er nevnt i § 1-2. Reseptformidlerforskriften § 1-2 lyder:

”Formålet med Reseptformidleren er å sørge for sikker og effektiv elektronisk formidling av resepter og reseptopplysninger mellom de aktører i helsetjenesten og helseforvaltningen, samt bandasjister, som har et legitimt og tjenstlig behov for slik informasjon, for å bidra til at pasienten gis helsehjelp på en forsvarlig og effektiv måte. Formidlingen skal ivareta hensynet til pasientens personvern og frie apotek- og bandasjistvalg.”

I forslag til ny § 6d i helseregisterloven foreslår departementet følgende for nasjonal kjernejournal:

”Nasjonal kjernejournal er et sentralt og virksomhetsovergripende behandlingsrettet helseregister.
Nasjonal kjernejournal skal inneholde et begrenset sett relevante helseopplysninger som er nødvendig for å yte forsvarlig helsehjelp.”

Formålet med Reseptformidleren er sammenlignbart med formålet med kjernejournalen ved at ytelse av helsehjelp omfattes av begge formålsbeskrivelsene. Reseptformidlerforskriftens formålsbestemmelse må imidlertid tolkes i lys av omtalen av Reseptformidlerens formål i Ot.prp. nr. 52 (2006-2007). På side 26 annen spalte står det:

”Departementet mener det ikke er hensiktsmessig å innføre reservasjonsrett mot elektronisk behandling av reseptinformasjon i reseptformidleren, så lenge verken formålet med behandlingen av informasjonen eller hvem som kan ta del i bruken av helseopplysningene, ikke er annerledes enn det som gjelder for dagens papirresepter. Formålet med reseptformidleren vil være å formidle reseptinformasjon mellom de aktører som allerede i dagens papirbaserte system får tilgang til tilsvarende helseopplysninger”.

På side 28 annen spalte følger det videre:

”Opplysninger i reseptformidleren er ment å skulle behandles kun av aktører som har ulike oppgaver knyttet til behandling av resepter.”

Formålet med Reseptformidleren er først og fremst å sikre en trygg formidling av reseptinformasjon til aktører som har et legitimt og tjenstlig behov for informasjon for å sikre at pasienten får nødvendig helsehjelp i form av legemidler. I dette ligger blant annet at reseptinformasjon kan samles inn fra og utleveres til helsepersonell som har rekvireringsrett, samt til personell på apotek og bandasjister. Etter at det tjenstlige behovet ikke lenger er tilstede, er det forutsatt at resepten og opplysningene knyttet til denne skal slettes.

På bakgrunn av beskrivelsen av formålet med Reseptformidleren, legger departementet til grunn at behandlingen av opplysninger i nasjonal kjernejournal ikke omfattes av formålet med behandling av opplysninger slik det er beskrevet i forskrift og forarbeider til Reseptformidleren. For at det skal kunne utleveres opplysninger fra Reseptformidleren til kjernejournalen, vil formålet med behandlingen av opplysninger i Reseptformidleren måtte endres.

Formålet til Reseptformidleren er regulert i forskrift, men formålet med og bruk av registeret, er relativt konkret beskrevet i lovforarbeidene. Departementet antar at det ikke er behov for lovendring, men finner det likevel riktig at Stortinget orienteres om den planlagte formålsendringen.

Kjernejournalen har økt pasientsikkerhet som primærformål. I et slikt perspektiv er det ønskelig at systemet er operativt så raskt som mulig. Innføring av ordningen med elektroniske resepter (e-resept) legger grunnen for å kunne ta i bruk kjernejournal raskere enn ved å velge de enkelte rekvirenter og apotek som kilde til opplysninger om rekvirerte og utleverte legemidler.

Uavhengig av om den enkelte virksomhet eller Reseptformidleren velges som kilde, vil systemer måtte endres. Utviklingsarbeidet vil imidlertid bli betydelig mindre dersom Reseptformidleren velges som kilde. Erfaring tilsier at kostnader øker med økende antall aktører og installasjoner. I tillegg vil det å benytte apoteksystemene som datakilde innebære at det vil ta lengre tid før apotekene kan få utbredt en versjon av apoteksystemet som støtter kjernejournal. Etter departementets oppfatning vil en løsning hvor likelydende opplysninger sendes både Reseptformidleren og kjernejournalen innebære en unødvendig duplisert systemteknisk oppbygning av informasjonsinnhentingen. Det vil da måtte foretas en identisk kontroll i kjernejournalsystemet som i Reseptformidleren, også når det gjelder rekvirentens rett til å rekvirere, kontroll av HPR-nummer og så videre.

Det er avgjørende at kjernejournalløsningen har et kvalitativt høyt nivå, hvor man vet at de resepter som blir avvist eller tilbakekalt i Reseptformidleren, ikke inngår i kjernejournalen. Valg av en annen løsning enn Reseptformidleren vil innebære et betydelig og unødvendig dobbeltarbeid, økte kostnader og økt risiko – både knyttet til opplysningskvalitet og informasjonssikkerhet. Viktigheten av gjenbruk av allerede utviklede komponenter er også fremhevet i St.meld. nr. 17 (2006– 2007) Eit informasjonssamfunn for alle.

Endringene av regelverket for Reseptformidleren innebærer en viss utvidelse av formål og bruk i forhold til hva som var forutsatt ved vedtagelsen. Slikt sett vil det av enkelte kunne oppfattes som personvernmessig uheldig at registre som er vedtatt for et formål og en begrenset bruk, utvides til også å skulle brukes til andre formål. Departementet mener imidlertid at det å hente helseopplysninger fra mange aktører utgjør en større personvernmessig utfordring enn å hente opplysningene fra én sentral kilde som Reseptformidleren.

Den norske legeforeningen gir i sin høringsuttalelse uttrykk for at det prinsipielt sett skal utvises varsomhet med å utvide formålet til eksisterende registre med sensitive helseopplysninger. Videre uttaler foreningen at for å få til en velfungerende kjernejournalløsning synes det imidlertid nødvendig å basere seg på data fra Reseptformidleren og utvide bruken fra det som var tenkt med denne.

Departementet foreslår på denne bakgrunn at Reseptformidleren benyttes som kilde for opplysninger om rekvirerte og utleverte legemidler, og at dette inngår som en del av formålet med Reseptformidleren.

Pasientens rettigheter til blant annet å velge låst resept, foreslås beholdt som i dag. Det vil si at rettighetene pasienten har i dag etter reseptformidlerforskriften, beholdes for bruk av Reseptformidleren direkte. Behandlingen kan være sensitiv for pasienten av mange personlige grunner. Poenget er at pasienten ønsker mest mulig diskresjon om sin diagnose og tilhørende behandling. Samtidig vil denne informasjonen kunne være av avgjørende betydning for hvilken behandling som vil bli gitt i en akutt situasjon. Utfordringen med å ivareta begge hensynene på best mulig måte vil bli behandlet i forskriftsarbeidet, for eksempel om låste resepter automatisk skal anses og behandles som en sperret opplysning i kjernejournal.

For å sikre at opplysninger om legemidler internt forordnet i sykehjem og legemidler i bruk overføres til kjernejournalen så raskt som mulig etter at de er registrert i EPJ eller i annet aktuelt system, foreslår departementet at helsepersonellet og virksomheten pålegges en meldeplikt, jf. kapittel 12. Hvilke helsepersonell eller virksomheter som skal gis meldeplikt, foreslås nærmere regulert i forskrift.

Departementet foreslår videre at behandlende helsepersonell, i samråd med pasienten, er aktuell kilde til opplysninger om kritisk informasjon. Også for denne del foreslår departementet at helsepersonell/virksomhet pålegges en meldeplikt, jf. kapittel 12. Meldeplikten foreslås regulert nærmere i forskrift.

11.3 Pasientens kontakt med helsetjenesten

11.3.1 Forslag i høringsnotatet

Departementet foreslo i høringsnotatet at informasjon om pasientens kontakt med spesialisthelsetjenesten skal innhentes fra Norsk pasientregister (NPR). Det foreligger primært en alternativ kilde til denne type opplysninger; den enkelte virksomhet i spesialisthelsetjenesten.

I høringsnotatet presiseres at det er flere mulige kilder til informasjon om pasientens kontakt med primærhelsetjenesten. Valget står i likhet med for spesialisthelsetjenesten, i hovedsak mellom å hente opplysningene fra virksomheter i primærhelsetjenesten, eller å hente opplysningene fra en sentral kilde. En mulig sentral kilde er det såkalte KUHR. KUHR står for kontroll og utbetaling av helserefusjon, og inneholder opplysninger om all refusjonsberettiget behandling. Bruk av KUHR som kilde vil imidlertid innebære at hjemmelsgrunnlag og formål må endres.

Departementet tok i høringsnotatet ikke stilling til valg av kilde, men gir uttrykk for at det vil komme tilbake til spørsmålet i forskriftsarbeidet. Høringsinstansene ble imidlertid bedt om å gi tilbakemelding på spørsmålet.

11.3.2 Høringsinstansenes syn

Høringsinstansene er i all hovedsak enig i departementets vurderinger i høringsnotatet. Kompetansesenteret for IT i helse- og sosialsektoren (KITH) og Helse Midt Norge RHF gir uttrykk for at NPR kan være en god kilde under etableringen av kjernejournalene.

Norsk manuellterapeutforening uttaler følgende:

”Dersom en nasjonal kjernejournal skal være oppdatert og inneholde fyllestgjørende opplysninger, synes det upraktisk å pålegge de lokale virksomhetene å melde fra om pasientkontakter. Det vil kreve meldeplikt, og et system for oppfølging av og evt. sanksjoner mot de som ikke følger meldeplikten. Det synes mer hensiktsmessig at hjemmelsgrunnlaget for KUHR endres, slik at dette registret kan brukes som kilde for nasjonal kjernejournal.”

Helsedirektoratet

”Helsedirektoratet vil påpeke at vi mener det er hensiktsmessig å innhente opplysninger fra NPR. Alternativet er å innhente helseopplysninger fra den enkelte virksomhet i spesialisthelsetjenesten, men det vil utgjøre en større personvernmessig utfordring samtidig som det vil medføre dobbeltarbeid, økte kostnader og økt risiko. Samtidig vil det kunne oppfattes som personvernmessig uheldig at registre som er vedtatt for et formål og en begrenset bruk, utvides til også å skulle brukes til andre formål. […] Helsedirektoratet mener at KUHR bør være kilde til opplysninger om pasientens kontakter med primærhelsetjenesten. […] Imidlertid er Helsedirektoratet oppmerksomme på at det per i dag er utfordringer forbundet med at KUHR kan opptre som kilde for opplysninger om pasientens kontakter med primærhelsetjenesten. Arbeidet med å tilgjengeliggjøre informasjonen kan derfor med fordel sees i sammenheng med arbeidet direktoratet gjør for å utrede rapportering av aktivitetsdata fra helse- og omsorgstjenesten, herunder rapportering av data fra primærhelsetjenesten. Bruk av aktivitetsdata fra primærhelsetjenesten bør sees i sammenheng, slik at det kan etableres hensiktsmessige og helhetlige rapporteringsløsninger.”

Datatilsynet

”Det er ikke uproblematisk å endre formålet med Norsk pasientregister. […] Slik Datatilsynet forstår høringsnotatet og dialogen med departementet skal opplysninger kommuniseres fra de respektive registrene ved mottak, etter kvalitetssikring, og lagres i kjernejournalen som en del av denne. Oppslag i kjernejournalen vil derfor ikke avstedskomme direkte oppslag i de respektive registrene. […]
En eventuell kommunikasjon direkte fra virksomhetene som et alternativ til bruk av sentrale registre er drøftet i notatet. Av departementets beskrivelse har tilsynet forståelse for at bruk av registrene fremstår som mer hensiktsmessig enn kommunikasjon direkte fra virksomhetene som rapporterer inn til kilderegistrene.
Datatilsynet støtter valgene som fremgår forutsatt at tilsynets forståelse er riktig. Det anbefales imidlertid at det klargjøres at det kommuniseres til kjernejournalen ved registrering i kilderegistrene, og at det ikke gjøres oppslag i kilderegistrene ved bruk av kjernejournalen.
Det bemerkes at den prinsipielle tilnærmingen her også bør legges til grunn ved en eventuell bruk av KUHR.”

11.3.3 Departementets vurderinger og forslag

Departementet opprettholder forslaget i høringsnotatet om at Norsk pasientregister benyttes som kilde for opplysninger om pasientens kontakt med spesialisthelsetjenesten.

Alternativet til å benytte Norsk pasientregister som kilde er at den enkelte virksomhet i spesialisthelsetjenesten, som sender elektronisk melding til Norsk pasientregister, jf. forskrift 7. desember 2007 nr. 1389 om innsamling og behandling av helseopplysninger i Norsk pasientregister (pasientregisterforskriften), sender kopi av denne meldingen til nasjonal kjernejournal. På denne måten vil likelydende opplysninger også sendes til kjernejournalen. Dersom opplysninger om pasientens kontakter med spesialisthelsetjenesten skal utleveres fra den enkelte virksomhet til kjernejournalen, vil disse måtte pålegges en meldeplikt i forskriften til nasjonal kjernejournal, se kapittel 12 om behandling av helseopplysninger.

Ved å benytte Norsk pasientregister som kilde, kan opplysninger utleveres til kjernejournalen og lagres der. Ved en slik løsning vil oppslag i kjernejournalen ikke innebære direkte oppslag i Norsk pasientregister.

I Norsk pasientregister lagres det opplysninger om alle som venter på eller får helsehjelp på sykehus, poliklinikk eller hos avtalespesialist. Norsk pasientregister inneholder opplysninger som langt overstiger det som er relevant for nasjonal kjernejournal. Kjernejournalen skal bare få utlevert de opplysninger som er innenfor kjernejournalens formål og regulert i forskriften til denne.

Det er en problemstilling om overføring av helseopplysninger fra Norsk pasientregister til kjernejournalen omfattes av formålet med Norsk pasientregister, jf. pasientregisterforskriften §§ 1-2 og 1-3. Opplysningene i Norsk pasientregister kan ikke brukes til andre formål enn de som er nevnt i § 1-2. Paragrafen lyder:

”Norsk pasientregister har til hovedformål å danne grunnlag for administrasjon, styring og kvalitetssikring av spesialisthelsetjenester, herunder den aktivitetsbaserte finansieringen.
I tillegg har Norsk pasientregister til formål å:
  1. bidra til medisinsk og helsefaglig forskning, herunder forskning som kan gi viten om helsetjenester, behandlingseffekter, diagnoser, og sykdommers årsaker, utbredelse og forløp og forebyggende tiltak,

  2. danne grunnlag for etablering og kvalitetssikring av sykdoms- og kvalitetsregistre,

  3. bidra til kunnskap som grunnlag for forebygging av ulykker og skader.”

Det vises til departementets forslag til formål for nasjonal kjernejournal, jf. kapittel 2 og 5. Etter departementets oppfatning er det ikke innenfor formålet til Norsk pasientregister å benytte registeret som datakilde for behandlingsrettede helseregistre. Dersom Norsk pasientregister skal benyttes som kilde, innebærer dette at formålet med registeret må endres.

Formålet til Norsk pasientregister er regulert i forskrift, men det er relativt konkret beskrevet i lovforarbeidene. Departementet legger til grunn at det ikke er behov for lovendring, men finner det likevel riktig at Stortinget orienteres om den planlagte formålsendringen.

Kjernejournalen har som formål å øke pasientsikkerheten, og det er ønskelig at den innføres så raskt som mulig. Departementet vurderer det som sannsynlig at innhenting fra en sentral kilde er en raskere innføringsstrategi enn alternativet.

Bruk av Norsk pasientregister som kilde innebærer en viss utvidelse av formål og bruk i forhold til hva som følger av dagens forståelse. Det vil kunne oppfattes som personvernmessig uheldig at registre som er vedtatt for et formål og en begrenset bruk, utvides til også å skulle brukes til andre formål. Departementet mener imidlertid at det utgjør en større personvernmessig utfordring å hente helseopplysninger fra mange aktører, enn å hente opplysningene fra én sentral kilde som Norsk pasientregister. Det må videre fremheves at kontaktopplysninger som hovedregel ikke kan anses som spesielt sensitive.

Videre er det mer kostbart å oppdatere og forvalte IKT-systemene hos mange hundre aktører enn én sentral løsning. Endring og videreutvikling av kjernejournal i en distribuert modell forutsetter at teknikere må oppdatere et titalls journalsystemer og flere hundre installasjoner.

Etter departementets oppfatning, vil en løsning hvor likelydende opplysninger sendes både NPR og kjernejournalen innebære en unødvendig duplisert systemteknisk oppbygning av informasjonsinnhentingen. Det vil da måtte foretas en identisk kvalitetssikring av opplysningene i begge registrene. Valg av en annen løsning enn NPR som kilde vil innebære et betydelig og unødvendig dobbeltarbeid, økte kostnader og økt risiko – både knyttet til opplysningskvalitet og informasjonssikkerhet. Viktigheten av gjenbruk av allerede utviklede komponenter er også fremhevet i St.meld. nr. 17 (2006– 2007) Eit informasjonssamfunn for alle.

Departementet går derfor inn for å endre formålet med Norsk pasientregister, slik at det fra registeret også vil kunne utleveres opplysninger om pasientens kontakt med spesialisthelsetjenesten til nasjonal kjernejournal.

Departementet ga i høringsnotatet uttrykk for at det ikke ønsket å ta stilling til valg av kilde til opplysninger om pasientens kontakter med primærhelsetjenesten, men at dette skulle vurderes i forskriftsarbeidet. Det ble bedt om høringsinstansenes syn på dette. Det foreligger enkelte utfordringer ved bruk av KUHR-data som må vurderes nærmere. Valg av kilde er som tidligere nevnt ikke styrende for formål eller hvilke opplysninger som er ønskelig å inkludere i en nasjonal kjernejournal. Departementet vil derfor komme tilbake til spørsmålet om kilde i forskriftsarbeidet.

11.4 Oversikt over pasientens kontaktpersoner

11.4.1 Forslag i høringsnotatet

I høringsnotatet er det foreslått at kilde til informasjon om hvem som er pasientens fastlege bør være Fastlegeregisteret. Kontaktopplysninger for pasientens eventuelle annen faste lege, må hentes fra den aktuelle lege, i samråd med pasienten.

Kilde for kontaktinformasjon til pårørende er foreslått å være pasienten selv. Pasienten kan skrive dette direkte inn i kjernejournalportalen.

For kontaktinformasjon til aktuelle kommunale tjenesteytere, følger det av høringsnotatet at kilden bør være de kommunale tjenesteyterne (helsepersonell) som registrerer informasjonen i kjernejournalportalen, og Elin-K meldinger fra de samme tjenesteyterne. Elin-K meldinger er meldinger som sendes mellom kommunal pleie- og omsorgstjeneste og den øvrige helsetjenesten (hovedsakelig fastleger og sykehus). Dette inkluderer ”Orientering om tjenestetilbud” som er en melding med opplysninger om hva slags tjenester pasienten får fra den kommunale pleie- og omsorgstjenesten.

I høringsnotatet foreslår departementet at helsepersonell eller virksomhet pålegges en meldeplikt, jf. kapittel 12. Meldeplikten reguleres nærmere i forskrift.

11.4.2 Høringsinstansenes syn

Kun Helsedirektoratet har avgitt uttalelse til dette punktet. Direktoratet støtter departementets forslag i høringsnotatet. Det gir imidlertid uttrykk for at forholdet til pasient- og brukerrettighetsloven om pårørende burde vært omtalt.

11.4.3 Departementets vurderinger og forslag

Departementet opprettholder og viderefører forslagene i høringsnotatet. Dette innebærer at kilde til informasjon om hvem som er pasientens fastlege foreslås å være Fastlegeregisteret. Kilde til kontaktopplysninger for pasientens eventuelle andre faste leger er den aktuelle lege, i samråd med pasienten. Kilde for kontaktinformasjon til pårørende foreslås å være pasienten selv. Pasienten kan skrive dette direkte inn i kjernejournalportalen.

For kontaktinformasjon til aktuelle kommunale tjenesteytere, foreslås at kilden bør være de kommunale tjenesteyterne (helsepersonell), som registrerer informasjonen i kjernejournalportalen, og Elin-K meldinger fra de samme tjenesteyterne.

Departementet foreslår at helsepersonell og virksomhet pålegges en meldeplikt, jf. kapittel 12. Meldeplikten vil reguleres nærmere i forskrift.

Når det gjelder pasient- og brukerrettighetsloven, presiseres at etablering av nasjonal kjernejournal ikke innebærer endring i annet regelverk, og at dette vil gjelde på ordinært vis.

11.5 Referanse til ytterligere informasjon, ”førstevalg behandling” og administrative opplysninger

11.5.1 Forslag i høringsnotatet

I høringsnotatet foreslo departementet at den aktuelle kilde for referanse til epikrise og henvisninger m.v. skal være journal eller journalsystemene til helsepersonellet som skriver disse. Helsepersonell og virksomhet må pålegges en meldeplikt, jf. kapittel 12. Meldeplikten reguleres nærmere i forskrift.

Departementet foreslo at behandlende helsepersonell, i samråd med pasienten, skal være kilde for opplysninger om ”førstevalg behandling”. Opplysningene må eventuelt registreres direkte i kjernejournalen, men vil på sikt kunne hentes direkte fra journalsystemene. Departementet foreslo at helsepersonell pålegges en meldeplikt, jf. kapittel 12, men at det vil være et vilkår om samtykke fra pasienten. Dette skal reguleres nærmere i forskrift.

Videre foreslås at kjernejournalen også må kunne sammenstilles med opplysninger i blant annet Det sentrale folkeregisteret og Helsepersonellregisteret, for å kunne sikre at det kun er autorisert helsepersonell som får tilgang til kjernejournalen.

11.5.2 Høringsinstansenes syn

Helsedirektoratet uttaler følgende:

”Fastleger og andre i kommunehelsetjenesten, private sykehus og privatpraktiserende spesialister som yter helsehjelp, har per i dag dårligere tilgang til ikke-taushetsbelagte folkeregisteropplysninger enn helseforetak og offentlige sykehus. […] Dersom pasienten selv ikke kan oppgi fødselsnummer, får ikke fastlegen tilgang til kjernejournalen og derav ingen mulighet til å registrere kritisk informasjon på pasienten. Dette kan være tilfelle i en rekke situasjoner, for eksempel dersom foreldre tar med sine barn til en lege og ikke husker barnas fødselsnummer. […] I tillegg vil Helsedirektoratet påpeke at det er nødvendig med tilgang til opplysning om foreldreansvar fra folkeregisteret. Dette er nødvendig for å ivareta foreldres innsynsrett i registrerte opplysninger på sine barn.”

11.5.3 Departementets vurderinger og forslag

Departementet viderefører forslagene i høringsnotatet. Aktuell kilde for referanse til epikrise og henvisninger m.v. er i første omgang journal og journalsystemene til helsepersonellet som skriver disse. Behandlende helsepersonell, i samråd med pasienten, er naturlig kilde for opplysninger om ”førstevalg behandling”. Opplysningene må eventuelt registreres direkte i kjernejournalen, men vil på sikt kunne hentes direkte fra journalsystemene. Videre foreslås at kjernejournalen også må kunne sammenstilles med opplysninger i blant annet Det sentrale folkeregisteret og Helsepersonellregisteret, for å kunne sikre at det kun er autorisert helsepersonell som får tilgang til kjernejournalen.

Departementet foreslår at helsepersonell pålegges en meldeplikt, jf. kapittel 12. Når det gjelder ”førstevalg behandling”, skal det være et vilkår at pasienten samtykker. Meldeplikten vil reguleres nærmere i forskrift.

Til forsiden