Prop. 1 S (2020–2021)

FOR BUDSJETTÅRET 2021 — Utgiftskapitler: 100–179 Inntektskapitler: 3100

Til innholdsfortegnelse

Del 3
Spesielle tema

8 Nordområdepolitikken

Langsiktig satsing på kunnskap, næring, infrastruktur, beredskap og internasjonalt samarbeid i nord

Nordområdene er Norges viktigste strategiske ansvarsområde. Granavolden-plattformen fastslår at nordområdepolitikken skal vektlegge internasjonalt samarbeid, næringsutvikling, kunnskap, infrastruktur, miljøvern, sikkerhet og beredskap. Den nye stortingsmeldingen om nordområdene som vil presenteres høsten 2020 beskriver mål og tiltak for nordområdepolitikken for årene framover. Det er viktig for Norge å opprettholde Arktis som en fredelig og stabil region, basert på internasjonalt samarbeid og respekt for folkerettslige prinsipper. Samtidig er regjeringens mål å utvikle Nord-Norge til en av landets mest skapende og bærekraftige regioner da dette er avgjørende for norske interesser i nord.

Utenriksdepartementet har det overordnede ansvaret for koordinering av regjeringens nordområdepolitikk i samarbeid med Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet. For øvrig bidrar hele departementsfelleskapet i nordområdesatsingen. Samarbeid og felles situasjonsforståelse med regionene i nord er viktig i dette arbeidet. Regionalt nordområdeforum, med sekretariat i Vadsø, gir en ramme for systematisk og tett dialog mellom regjeringen, fylkeskommunene og Sametinget.

Covid-19-pandemien har også påvirket nordområdepolitikken og det internasjonale samarbeidet i nord. Mange nordnorske samfunn og næringer er rammet, og internasjonale samarbeidsfora og folk-til-folk samarbeid over grensene er preget av pandemiens begrensninger. Regjeringen har gjennom krisepakkene bevilget støtte til ulike sektorer i nord. Det internasjonale samarbeidet fortsetter med økt bruk av digitale plattformer.

Internasjonalt samarbeid

Internasjonalt samarbeid er viktig for å ivareta norske interesser knyttet til sikkerhet, miljø og ressurser i Arktis, og for å utløse det fulle potensialet for bærekraftig vekst. Arktis og nordområdene er i dag i all hovedsak en fredelig og stabil region. Kontakten mellom de arktiske landene preges av samarbeid og overholdelse av internasjonal rett.

Norge har en åpen økonomi og en strategisk beliggenhet. Stormaktsrivalisering og økt proteksjonisme krever et årvåkent diplomati for å ivareta dialog og motvirke spenning. Store, og til dels nye, aktører legger mer tydelig og økende vekt på sine interesser i Arktis. Det kreves bevisst og aktiv innsats for å sikre forståelse og respekt for norske synspunkter og interesser.

Norge bidrar med betydelige ressurser for å styrke det bilaterale og multilaterale samarbeidet med nabolandene i nord for å løse felles utfordringer. Regionale samarbeidsstrukturer som f.eks. Arktisk råd og Barentsrådet er viktige for tillitsbyggende kontakt og prosjektsamarbeid. Arbeidsgruppene i Arktisk råd viderefører aktivt sitt arbeid og har støtte fra alle åtte medlemsland. Norges formannskap i Barentsrådet 2019–2021 med prioriteringene helse, folk-til-folk og kunnskap, bidrar til å styrke Barentsregionen på sentrale områder. Det er samtidig norsk formannskap i flere av arbeidsgruppene, herunder transport, økonomi, skog, kultur og ungdom, der en betydelig innsats nedlegges av de respektive departementer.

Kulturdimensjonen er en integrert del av regjeringens nordområdesatsing. Støtte til grenseoverskridende kunst- og kulturtiltak understøtter det internasjonale samarbeidet og bidrar til gode og åpne relasjoner mellom folkene i Arktis. Se mer utførlig omtale under kap. 115 Næringsfremme, kultur og informasjon, post 70 Kultur- og informasjonsformål.

Kunnskap

Kunnskap er en grunnleggende forutsetning for en vellykket nordområdepolitikk. Det er bevisst politikk å arbeide for Norge som ledende på kunnskap om, for og i nordområdene, i en tid der det internasjonale engasjementet for Arktis øker. Ressurs- og miljøforvaltning, næringsaktivitet og samfunnsutvikling i nordområdene skal være basert på et godt vitenskapelig kunnskapsgrunnlag. Tilgangen til kunnskap og kompetanse er en avgjørende forutsetning for å øke innovasjonsevnen og verdiskapingen til næringslivet i nord. I forbindelse med Stortingets behandling av Revidert nasjonalbudsjett for 2020 ble det vedtatt å opprette 4 000 nye studieplasser og 250 rekrutteringsstillinger ved universiteter og høyskoler over hele landet, jf. Innst. 360 S (2019–2020) og Prop. 117 S (2019 –2020). 543 av studieplassene og 34 av rekrutteringsstillingene går til sammen til Nord universitet, Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet og Samisk høgskole. I tillegg fikk Nord universitet og Universitetet i Tromsø 30 nye studieplasser i saldert budsjett for 2020. Fra 2020 ble den konkurransebaserte norske polarforskningen styrket med 15 mill. kroner gjennom Forskningsrådet. Regjeringen fremmer også norsk deltakelse i internasjonalt forskningssamarbeid, bl.a. under Arktisk råd og i EUs forskningsprogrammer.

Næringsutvikling

Verdiskaping og næringsutvikling står sentralt i regjeringens nordområdepolitikk. Næringslivet i nord presterer godt, og har stolte tradisjoner å bygge på. Den økonomiske veksten i de nordnorske fylkene har vært høyere enn i resten av landet de siste ti årene, med om lag 2 pst. vekst i snitt. Nord-Norge utgjorde 8,5 pst. av samlet verdiskaping i fastlands-Norge i 2018, og det nordnorske næringslivet gir et betydningsfullt bidrag til velferd, arbeidsplasser og bosetting i landsdelen. Regjeringen vil sikre økt økonomisk, samfunnsmessig og miljømessig bærekraftig næringsutvikling i nordområdene.

En rekke næringer, særlig havnæringene, har et betydelig framtidig potensial. Etterspørselen etter både oppdrettsfisk og villfisk øker. Veksten i reiselivsnæringen har de siste årene vært stor, men har blitt sterkt rammet av covid-19-pandemien. Det finnes sterke industrielle miljøer i Nord-Norge basert bl.a. på mineraler og metaller. Om lag halvparten av de uoppdagede olje- og gassressursene ligger i Barentshavet. Disse utgjør et stort potensial for verdiskaping og framtidige arbeidsplasser fra olje- og gassvirksomheten i nord.

Satellitter er viktige verktøy for bærekraftig nordområdeforvaltning og for ivaretakelse av norsk sikkerhet og suverenitet i nordområdene og Arktis. Regjeringen besluttet i 2019 å tilføre Space Norway AS inntil USD 101 mill. i egenkapital, for å etablere et satellittkommunikasjonssystem for nordområdene og Arktis. Systemet vil være operativt fra 2023 og gi døgnkontinuerlig bredbåndsdekning i hele Arktis. Regjeringen har foreslått å bevilge inntil 282,6 mill. kroner i egenkapital og 83 mill. kroner i tilskudd til Andøya Space Center (ASC), for etablering av en oppskytningsbase for småsatellitter på Andøya (Andøya Space Port), noe Stortinget har sluttet seg til. Utbetalingen forutsettes av at visse vilkår oppfylles. En slik etablering vil kunne få positive ringvirkninger for befolkningen, næringer og kunnskapsmiljøer i nord.

Infrastruktur

Regjeringen har som mål å utvikle en effektiv og sammenhengende infrastruktur som bidrar til bærekraftig utvikling, grønt skifte og omstillingsdyktighet for landsdelens næringsliv. Det er igangsatt et arbeid med en konseptvalgutredning for transportløsninger i Nord-Norge for å se helhetlig på transportformer i landsdelen. Det er slått fast at jernbane fra Fauske til Tromsø, Nord-Norgebanen, skal være en del av vurderingsgrunnlaget. Konseptvalgsutredningen er etter regjeringens syn den mest hensiktsmessige videreføringen av arbeidet med å vurdere jernbane i Nord-Norge.

Regjeringen har sørget for å opprettholde et godt flytilbud i Nord-Norge, både gjennom utlysning av anbudskonkurranse på flyruten Harstad/Narvik – Bodø, da det kommersielle tilbudet falt bort, og gjennom direktekjøp av flyruter under etterspørselssvikten som fulgte av smitteutbruddet av covid-19.

Norge leder Barentsrådets arbeidsgruppe for transport fram til høsten 2021 og legger bl.a. opp til samarbeid med Sverige, Finland og Russland om døgnhvileplasser for tungtransporten på grensekryssende vegforbindelser. Norge jobber også for kunnskapsdeling og erfaringsutveksling om trafikksikkerhet, og samarbeid om grønne og smarte transportformer.

Klima og miljø

Klimaendringene skjer raskere og er mer omfattende i nordområdene enn i resten av verden, og er den største trusselen mot naturen, lokalsamfunn og urfolk i Arktis. Tiltak for å begrense klimaendringer er avgjørende for å ta vare på miljøet i nordområdene. Regjeringen vil redusere klimagassutslipp i samsvar med nasjonale mål og internasjonale forpliktelser. Regjeringen vil integrere disse målene i samfunnsplanleggingen, og sikre bærekraftig bruk og ivaretagelse av truet og verdifull natur. I 2020 la regjeringen fram oppdaterte forvaltningsplaner for norske havområder. Disse gir en ny definisjon av grensen for iskantsonen som et særlig verdifullt og sårbart område i Barentshavet, og som områdespesifikk ramme for petroleumsvirksomheten. Regjeringen har styrket innsatsen mot plastforsøpling i de nordlige havområdene, bl.a. ved å utvide forsøksordningen for gratis innlevering av eierløst marint avfall i utvalgte havner i Nord-Norge. Gjennom Enova og Klimasats er det gitt tilsagn for å støtte satsingen på el-ferger og hydrogenbåter i Nordland og Troms og Finnmark.

For å framskaffe strategisk kunnskap om klima og miljø i nordområdene vil regjeringen videreføre og videreutvikle satsingen på Framsenteret – nordområdesenter for klima og miljø i Tromsø, og på det nye isgående forskningsskipet F/F Kronprins Haakon. Norge deltar aktivt i miljøsamarbeidet innen Arktisk råd og Barentsrådet, i det bilaterale miljøsamarbeidet med Russland, og i det globale arbeidet med å begrense utslipp av klimagasser og forurensning som truer miljøet i Arktis.

Sikkerhet og beredskap

Regjeringen ønsker å styrke beredskapen i nord. Store avstander, krevende klimatiske forhold og periodevis mørketid gir særskilte utfordringer i nord med forebygging, beredskap og håndtering av uønskede hendelser, til lands og til havs. Aktiviteten i nordlige havområder øker. Dette øker ulykkesrisikoen med konsekvenser for liv, helse og miljø. Regjeringen vil fortsette å bygge opp norske ressurser innen sikkerhet og beredskap slik at de er rustet for å møte krevende forhold som følger av klima- og miljøendringene. Norge vil få 16 nye redningshelikoptre av typen AW101 som vil erstatte dagens Sea King-helikoptre. De første helikoptrene ble satt i drift 1. september 2020. De nye helikoptrene vil få høyere hastighet, vesentlig bedre rekkevidde og plass, samt velegnet utstyr til medisinsk behandling, allværsoperasjoner og navigasjon- og søk. Dette vil bidra til mer effektive søk- og redningsaksjoner, også i nordområdene. For å styrke redningsberedskapen i Nord-Norge tas det sikte på å opprette en ny redningshelikopterbase i Tromsø i løpet av 2022 basert på sivil innleie. Justis- og beredskapsdepartementet har innhentet anbud og saken er til vurdering.

Det er utfordringer med effektiv nødkommunikasjon i nordlige havområder. Oppfølgingen av regjeringens initiativ og Stortingets beslutning om å etablere høyfrekevens radiodekning i de nordligste havområdene pågår og forventes å være etablert mot sluttet av 2020. Tiltaket vil bedre kommunikasjonsmulighetene og bidra til å redusere risikoen for alvorlige konsekvenser av ulykker og andre hendelser. Effektiv kommunikasjon, både når det gjelder dialog med personer i nød og når det gjelder deling av kritisk informasjon mellom redningsressurser, er viktig for rask og riktig hjelp. Norge bidrar aktivt til oppfølgingen av internasjonale avtaler om søk og redning i nordområdene.

De siste årene er det gjennomført en rekke tiltak for å styrke beredskapen mot akutt forurensning i nordområdene. Flere forsknings- og utviklingsprosjekter er satt i gang for å bygge kompetanse og kapasitet for å håndtere akutt forurensning i islagte farvann, bl.a. etableringen av Senter for oljevern og marint miljø som ble åpnet i Svolvær i desember 2018. Havariet til tråleren Northguider i Hinlopenstredet på Svalbard har gitt nyttig kunnskap og erfaring om gjennomføring av aksjoner under ekstreme forhold i mørketiden. Som en konsekvens av dette vil det bli gjort endringer i utstyr og kapasiteter på fartøyet KV Svalbard og Sysselmannens skip Polarsyssel.

Forsvar

Forsvarets tilstedeværelse og aktivitet forblir en viktig del av regjeringens satsing i nord. Synlig norsk og alliert militær tilstedeværelse gir viktige signaler om evne og vilje til å ivareta norske interesser og bidrar til forutsigbarhet og stabilitet. Regjeringen vil i 2021 videreføre aktivitetsnivået fra inneværende år. Videre styrkes det landmilitære nærværet i nord ytterligere. Ledelseselementet i Finnmark landforsvar, ved Garnisonen i Porsanger, vil etter planen bli fullt operativ i løpet av 2021. Oppbyggingen av en kavaleribataljon fortsetter på Porsangmoen. Jegerkompaniet ved Garnisonen i Sør-Varanger, som tidligere er besluttet etablert, er nå i ferd med å bygges opp. Dette arbeides videreføres i 2021. Videre pågår en omgjøring av 2. bataljon på Skjold fra lett infanteribataljon til mekanisert bataljon. Ellers arbeides det videre med å legge til rette for samtrening mellom norske og allierte styrker i Indre Troms. For øvrig fortsetter utbyggingen av Evenes flystasjon for å kunne operere nye maritime patruljefly og fungere som framskutt base for F-35.

Svalbard

Regjeringens overordnede mål for svalbardpolitikken framgår av Meld. St. 32 (2015–2016) Svalbard. Regjeringen signaliserer en fortsatt satsing på forskning, høyere utdanning og reiseliv, og annen variert næringsvirksomhet, innenfor de rammene miljøregelverket og miljømålene for Svalbard setter.

Prosjektstøtte

Utenriksdepartementet opprettet i 2015 tilskuddsordningen Arktis 2030 for å støtte opp om regjeringens prioriteringer i nordområdepolitikken gjennom støtte til ulike prosjekter. Som ledd i regionreformen ble 40 pst. av tilskuddsordningen i 2020 overført til Troms og Finnmark fylkeskommune, som skal forvalte midlene i samarbeid med Nordland fylkeskommune. Resten av midlene forvaltes av Utenriksdepartementet. Mål og fokusområder for Arktis 2030-ordningen forblir de samme. Se mer utførlig omtale av hele Arktis 2030 og den delen av ordningen som Utenriksdepartementet forvalter under kap. 118 Utenrikspolitiske satsinger, post 70 Nordområdetiltak, samarbeid med Russland og atomsikkerhet. For omtale av fylkeskommunens del av Arktis 2030 vises til Klima- og miljødepartementets Prop. 1 S for 2021.

9 EU-programmer 2021–2027

Norsk deltakelse i EUs nye rammeprogram for 2021–2027

Norsk deltakelse i EUs programmer er en viktig del av Norges samarbeid med EU. I 2021 påbegynnes en ny programperiode som varer til 2027. Programperioden følger tidsperioden for EUs langtidsbudsjett. I tillegg til det kommende ordinære langtidsbudsjettet planlegger EU å etablere et instrument for økonomisk opphenting etter covid-19-pandemien (Next Generation EU). EUs langtidsbudsjett er ikke endelig vedtatt, og det er foreløpig flere spørsmål som er uavklart når det gjelder norsk deltakelse i EUs programmer for neste periode, inkludert endelig fastsettelse av kostnad. Enkelte av programmene vil være delvis knyttet til Next Generation EU, men det er usikkert hva slags konsekvenser det vil kunne få for norsk deltakelse. Et annet spørsmål som foreløpig er uavklart er hvorvidt ikke-EU medlemsland kan delta i kun deler av enkeltprogrammene.

EUs langtidsbudsjett forventes vedtatt i løpet av høsten 2020. Det må tas forbehold om at endelig beslutning om norsk deltakelse i EUs programmer i perioden 2021–2027 blir tatt etter at EUs langtidsbudsjett er vedtatt.

Programmene som kan være aktuelle for norsk deltakelse er:

  • EUs rammeprogram for forskning og innovasjon Horisont Europa

  • EUs rammeprogram for utdanning, opplæring, ungdom og idrett, Erasmus+

  • EUs romprogram

  • EUs kultur- og medieprogram Kreativt Europa

  • EUs helseprogram EU4Health

  • EUs ordning for sivil beredskap (UCPM)

  • Delen om sysselsetting og sosial innovasjon (EaSI) i Det europeiske sosialfondet+ (ESF+)

  • Digitalt Europa (DEP)

  • Målområdet for rettigheter, likestilling og ikke-diskriminering i EUs flerårige samarbeidsprogram for medborgerskap, likestilling, rettigheter og verdier (CERV)

  • Finansieringsprogrammet InvestEU

  • Deler av programmet for det indre marked:

    • Forbrukervern

    • Statistikk

    • Effektivt indre marked

    • Indre markedsverktøy

    • Operasjonalisering og utvikling av indre marked for varer og tjenester

    • Gjennomføring og utvikling av indre marked for finansielle tjenester

    • Selskapsrett og hvitvasking

    • Konkurransepolitikk for et sterkere EU i den digitale tidsalder

  • Konkurransekraft for SMB-er og entreprenører, COSME

10 2030-agendaen med bærekraftsmålene – status for måloppnåelse og Norges bidrag

Realisering av 2030-agendaen med bærekraftsmålene er en sentral målsetting for utenriks- og utviklingspolitikken. Årets rapport bekrefter at et forpliktende internasjonalt samarbeid gjennom det multilaterale systemet er nødvendig for å nå bærekraftsmålene. Bare på den måten kan Norge bidra til å håndtere felles utfordringer og ivareta norske og globale interesser.

Statsministeren viderefører sammen med Ghanas president sin globale lederrolle i pådrivergruppen for bærekraftsmålene, etablert av FNs generalsekretær. Denne oppgaven setter Norge på kartet som en troverdig partner i det globale arbeidet med 2030-agendaen.

Oppfølging av bærekraftsmålene stiller krav til tilgjengelig statistikk av høy kvalitet, både nasjonalt og globalt. Dette arbeidet har over tid vært en prioritert oppgave. Det var derfor en milepæl i norsk oppfølging av 2030-agendaen da Statistisk sentralbyrå i april 2020 lanserte faktasiden «Bærekraftsmålene», med statistikk som viser hvordan Norge ligger an med måloppnåelsen så langt.

Normalt omhandler denne statusrapporten 2019. Siden covid-19 har en gjennomgripende effekt på bærekraftig utvikling, inkluderes også viktige elementer fra første halvår av 2020.

Kriser, særlig helsekriser, utløst av pandemien kan føre til alvorlige sosiale og økonomiske tilbakeslag. Erfaringene så langt er at covid-19-pandemien representerer en alvorlig trussel for oppfølgingen av bærekraftsmålene. I motsetning til 2030-agendaens intensjon om en rettferdig og inkluderende utvikling for alle, har covid-19 tvunget verden inn i en negativ spiral som ennå ikke har nådd bunnpunktet.

Krisen har tydeliggjort at det haster med å styrke det globale samarbeidet for å ivareta menneskenes grunnleggende behov og skape en grønnere, mer motstandsdyktig og rettferdig verden. Det er nettopp det bærekraftsmålene handler om.

Mål 1: Utrydde alle former for fattigdom i hele verden

Selv før covid-19-pandemien inntraff, var ikke verden i rute for å bekjempe ekstrem fattigdom innen 2030. I 2020 er ekstrem fattigdom forventet å øke for første gang siden 1998. Covid-19 kan medføre at inntil 100 millioner flere mennesker havner i ekstrem fattigdom, ifølge Verdensbanken. Mangel på sosiale sikkerhetsnett forverrer krisen.

Norsk utviklingspolitikk ligger fast. Det overordnede målet er å bidra til fattigdomsreduksjon og en rettferdig og inkluderende utvikling– ingen skal utelates. Norge er en viktig internasjonal aktør med en klar fattigdomsorientering. I 2019 var bistandsbudsjettet større enn noen gang før, 37,8 mrd. kroner. Det har vært et mål å gjøre bistanden mer målrettet, slik at den i enda større grad når de samfunn og mennesker som trenger den mest.

Figur 10.1 Utviklingen av norsk bistand de siste ti årene

Figur 10.1 Utviklingen av norsk bistand de siste ti årene

Med 2030-agendaen har Norge og verdenssamfunnet gått inn for å vinne kampen mot ekstrem fattigdom. Bærekraftsmålene danner bakteppet for norske satsinger for å bekjempe fattigdom i alle dets former, gjennom politikken, næringslivet og sivilsamfunnet. Norge økte i 2019 andelen av bistandsbudsjettet som gikk til de fattigste landene og til humanitære innsatser. Dette innebærer bl.a. styrket innsats i Afrika sør for Sahara. Av verdens 47 minst utviklede land ligger 33 i denne regionen.

Figur 10.2 Kanaler for norsk bistand

Figur 10.2 Kanaler for norsk bistand

Utviklingspolitisk samarbeid fungerer best når innsatsen fokuseres på noen hovedområder. Norge har gjennom året videreført støtte til følgende tematiske hovedprioriteringer: helse, utdanning, klima, miljø og hav, næringsutvikling, landbruk, fornybar energi og humanitær innsats. En del av støtten ble gitt bilateralt og gjennom regionale aktører. Sivilsamfunnet fortsetter å være viktige samarbeidspartnere og mottar rundt 22 pst. av samlet bistand. Hovedbolken av norsk bistand formidles imidlertid gjennom de multilaterale utviklingsbankene og FN-systemet. Meld. St. 27 (2018–2019) Norges rolle og interesser i multilateralt samarbeid ble lagt fram for Stortinget i 2019.

Resultatene i det utviklingspolitiske samarbeidet er oppmuntrende, men ikke uten utfordringer. Med skoletilbud til mer enn én milliard barn, har den globale satsingen på utdanning aldri vært større. Likevel er det fortsatt 258 mill. barn som ikke går på skolen, og tallet er økende som en konsekvens av covid-19-pandemien. Aldri tidligere i historien har så mange barn blitt vaksinert. Støtte til arbeid for menneskerettigheter økte i 2019. Tilgangen til fornybar energi for de mest utsatte var en viktig prioritet. Kampen mot klimaendringene fortsatte å være blant de fremste prioriteringene. Samlet sett er norsk utviklingssamarbeid satt opp for å bekjempe fattigdom og marginalisering.

Den pågående covid-19-pandemien utfordrer imidlertid alle bærekraftsmålene. 2030-agendaen og ikke minst bærekraftsmål 1 utfordres av at den globale bistanden til de minst utviklede landene reduseres årlig, og pressede nasjonale ressursbaser omdisponeres i kampen mot pandemien.

Figur 10.3 Kanaler for norsk bistand

Figur 10.3 Kanaler for norsk bistand

Mål 2: Utrydde sult, oppnå matsikkerhet og bedre ernæring, og fremme bærekraftig landbruk

Global økonomisk tilbakegang pga. covid-19-pandemien truer global matsikkerhet. Det er i dag flere mennesker som sulter enn i 2015, og antall underernærte barn øker. Mer enn 350 millioner skolebarn får ikke sine skolemåltider. 35 millioner mennesker i Øst-Afrika og Jemen opplever allerede akutt matusikkerhet.

De fleste av de over 820 millioner menneskene som er feil- eller underernærte bor i Afrika sør for Sahara. Befolkningen vokser raskt og trenger mer mat. Klimaendringene og covid-19-pandemien gir stadig større utfordringer for matproduksjon. For å styrke innsatsen i kampen mot sult lanserte regjeringen i 2019 Handlingsplanen for bærekraftige matsystemer i norsk utenriks- og utviklingspolitikk 2019–2023.

Norge støttet i 2019 ulike satsingsområder som kan bidra til matsikkerhet. Norge har sterke kompetansemiljøer innen sjømat og klimatilpasset jordbruk. Disse miljøene har utstrakt faglig samarbeid med en rekke utviklingsland.

Samarbeidet med relevante FN-organisasjoner om matsikkerhet og ernæring som Verdens matvareprogram (WFP) og FNs ernærings- og landbruksorganisasjon (FAO) var sentralt også i 2019. Støtte til kunnskapsbasert landbruksutvikling gjennom bl.a. Den konsultative gruppen for internasjonal landbruksforskning (CGIAR) har gitt gode resultater. Samlet norsk støtte til matsikkerhet, landbruk og fiskeri var i 2019 totalt 2,1 mrd. kroner. Dette inkluderer også humanitær bistand.

Det ble i 2019 igangsatt nye samarbeid innen alle handlingsplanens mål med multilaterale organisasjoner, forskningsinstitusjoner og sivilsamfunnsorganisasjoner.

Mål 3: Sikre god helse og fremme livskvalitet for alle, uansett alder

Selv om mødre- og barnehelse er forbedret siden 2015, er ikke verden i rute for å nå dette målet innen 2030. Covid-19 har redusert viktige helsetjenester i minst 70 land. Vaksinering framstår som en av de mest effektive helseinnsatsene: 86 pst. av alle spedbarn ble vaksinert i 2018.

Helse er en hovedprioritet i utviklingspolitikken. Norge bidrar særlig til bedre universell helsedekning (delmål 3.8), helsefremmende arbeid og helsesikkerhet i de fattigste landene, og til styrking av seksuell og reproduktiv helse og rettigheter (delmål 3.7). Norsk bistand til global helse prioriterer landenes ansvar for sine helsetjenester og legger mer vekt på nasjonal finansiering. Økt støtte til primærhelsetjenester bidrar til å sikre universell helsedekning.

Norge prioriterer å bekjempe smittsomme sykdommer (delmål 3.3) og mødre- og barnehelse (delmål 3.1 og 3.2). Multilaterale aktører som Vaksinealliansen Gavi, Det globale fondet for bekjempelse av aids, tuberkulose og malaria (GFATM), Den globale finansieringsfasiliteten (GFF) og kampanjen Every Woman Every Child er særlig viktige partnerskap. I forbindelse med covid-19-pandemien har Norge i 2020 økt innsatsen gjennom Vaksinekoalisjonen CEPI, der Norge er største giver.

Norge arbeider for å mobilisere støtte for et globalt system for rettferdig og kriteriebasert tilgang til og fordeling av covid-19-vaksinen, som også skal komme utviklingsland til gode. Norge deltar aktivt i det WHO-ledede initiativet «Access to COVID-19 Tools – Accelerator» (ACT-A).

Norge er en sentral aktør i utformingen av den globale helsearkitekturen. Gjennom Verdens helseorganisasjon (WHO), Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) og Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) har Norge videreført støtten til rekruttering, opplæring og arbeidsmuligheter for helsearbeidere (delmål 3c).

Det gjelder også for støtte til helsesystemer gjennom globale partnerskap, forskning, høyere utdanning og kapasitetsbyggende tiltak på landnivå. Innsats gjennom Gavi har ledet til en historisk reduksjon av barnedødelighet og forebygget 13 mill. dødsfall gjennom rutineimmunisering og vaksinasjonskampanjer (delmål 3.2 og 3.3). Gavis mål for 2021–2025 er å vaksinere 1,1 milliarder barn.

Regjeringens strategi for bekjempelse av ikke-smittsomme sykdommer for perioden 2020–2024, ble lansert i november 2019 (delmål 3.4 og 3.5). Strategien fanger opp forskyvningen i den globale sykdomsbyrden fra smittsomme til ikke-smittsomme sykdommer (hjerte- og karsykdommer, kreft, luftveissykdommer, diabetes, psykiske lidelser). Disse sykdommene er en viktig årsak til kronisk fattigdom. Arbeidet med iverksetting av strategien startet i 2020.

Norge har, sammen med Ghana og Tyskland, tatt initiativ til den globale handlingsplanen for å oppnå de helserettede bærekraftsmålene «Healthy Lives and Well-being for All», som ble lansert under FNs generalforsamling i september 2019. Arbeidet ledes av WHO og omfatter totalt tolv helseaktører/-fond.

Norge bidro til å styrke koordineringen og samarbeidet mellom de globale helseaktørene, både internasjonalt og i enkeltland. Gavi og GFATM er nå samlokalisert i Genève og samarbeider stadig tettere med GFF, med hovedsete i Verdensbanken.

Den globale handlingsplanen for bærekraftsmål 3 styrket samarbeidet ytterligere, også med Verdensbanken og WHO. Blant de konkrete resultatene av bedre samarbeid, er enklere systemer for utbetalinger i Ghana og sterkere forpliktelser til helsebudsjettenes andel av statsbudsjettet i Elfenbenskysten.

Mål 4: Sikre inkluderende, rettferdig og god utdanning og fremme muligheter for livslang læring for alle

Globalt fullførte 85 pst. av alle barn grunnskolen i 2018, sammenlignet med 74 pst. i år 2000. 90 pst. av elever og studenter globalt har i 2020 måttet holde seg hjemme pga. skolestenginger under pandemien. Millioner av barn har ikke tilgang til digital undervisning, og står derfor uten et undervisningstilbud. Verden var ikke i rute for å nå dette målet innen 2030 selv før covid-19 inntraff. Om ikke dagens utbygging av utdanningstilbud styrkes, forventes det at kun 60 pst. vil kunne fullføre videregående innen 2030.

Utdanning er en hovedprioritet i norsk utviklingspolitikk. God og relevant utdanning er avgjørende for å bekjempe fattigdom, og for å oppnå stabilitet og bærekraftig utvikling, samt for næringsutvikling og sysselsetting. Likevel er det 258 millioner barn og unge som ikke går på skole. 617 millioner, eller 58 pst. av barn og unge, mangler grunnleggende lese- og regneferdigheter. Tilgangen til utdanning har blitt ytterligere svekket pga. covid-19.

Delmål 4.1 handler om å sikre at alle jenter og gutter fullfører gratis og likeverdig grunnskole av høy kvalitet som kan gi dem et relevant og reelt læringsutbytte. Viktige aktører er UNESCO, Unicef, Det globale fondet for utdanning i kriser (ECW), sivilt samfunn og Det globale partnerskapet for utdanning (GPE). I landene som mottok støtte gjennom GPE i 2019 økte andelen barn som fullførte grunnskolen. Andelen som fullførte økte også blant jenter og barn i sårbare stater.

Delmål 4.5 handler om å avskaffe kjønnsforskjeller i utdanning og sikre lik tilgang til utdanning for sårbare personer, herunder personer med nedsatt funksjonsevne, urfolk og barn i utsatte situasjoner. Skolegang er fundamentet for jenters og kvinners selvbestemmelse og for deres økonomiske og politiske deltakelse, og er derfor en hovedprioritet i utviklingspolitikken. I de minst utviklede landene er det kun 2 pst. av de fattigste jentene som fullfører videregående utdanning. Tendensen er likevel klar: Jenter går i økende grad på skolen. Norge bidrar gjennom finansiering av utdanning og pådriverarbeid for økt global aksept for jenters utdanning, selvbestemmelse og økonomiske frihet. To tredjedeler av utdanningsbistanden gis gjennom multilaterale organisasjoner.

Det ble gjort en betydelig innsats for utdanning for barn med funksjonsnedsettelse.

Gjennom Verdensbankens flergiverfond for inkluderende utdanning styrkes inkluderingen av barn med funksjonsnedsettelse i skolen i pilotlandene Etiopia, Nepal og Rwanda. I Malawi var Norge pådriver for opprettelsen av en departementsledet arbeidsgruppe for inkluderende opplæring. Norsk støtte bidro til kompetanseheving for 6 244 lærere og nytt læremateriell og en læreveileder. I Nepal har Unicef bistått myndighetene i å utvikle retningslinjer for inkluderende utdanning. I tillegg fikk 600 lærere opplæring i inkluderende undervisningsmetoder.

Norsk støtte har også i 2019 bidratt til å øke andelen unge og voksne med kompetanse i bl.a. tekniske fag og yrkesfag. Yrkesopplæring av god kvalitet er viktig for å realisere bærekraftsmål 8 sysselsetting og anstendig arbeid. Norsk støtte gjennom Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) bidro til at 2 320 personer fikk yrkesopplæring og at 40 yrkesopplæringsinstitusjoner ble styrket i Etiopia, Ghana, Malawi, Niger, Libanon, Senegal og Tanzania i perioden 2018–2019. Gjennom programmer i Kenya, Mosambik, Tanzania og Uganda har norsk støtte bidratt til at over 66 000 har deltatt på kurs (39 pst. kvinner). Over 23 000 (30 pst. kvinner) sikret seg fast arbeid etter gjennomført kurs.

I Malawi bidro norsk støtte til at 212 106 elever fikk et skolemåltid hver dag i 2019. Frafallet for jenter på barnetrinnet ved skolene som deltar i programmet ble redusert fra 15,6 pst. ved oppstarten av prosjektet til 5,2 pst. i 2019. Norsk støtte har bidratt til økt kunnskap om seksuell og reproduktiv helse. Programmet i Malawi er et godt eksempel på et utdanningstiltak som bidrar til framgang på andre bærekraftsmål, herunder mål 2 om å utrydde sult, mål 3 om god helse og mål 5 om likestilling.

Utvekslingsprogrammene i regi av Norec formidler kunnskap og kompetanse mellom partnerland og Norge og gjennom et voksende sør-sør samarbeid. Disse programmene støtter opp om mål 4 og andre nærliggende mål som helse (3), likestilling (5), hav (14) og gir opplæring i hvordan ivareta sivile rettigheter (16). 80 utvekslinger på institusjonsnivå og 228 med enkeltpartnere ble gjennomført i 2019.

Høyere utdanningsinstitusjoner og forskning gir opphav til ny kunnskap, innsikt og teknologi som er nødvendig for å oppnå bærekraftsmålene. Utdanning er derfor både et mål i seg selv og et middel for å realisere 2030-agendaen. Støtten til sør-sør-nord samarbeid mellom universiteter, og samarbeid mellom universiteter og andre samfunnsaktører, er et viktig bidrag til bærekraftsmål 17 om partnerskap.

Mål 5: Oppnå likestilling og styrke jenters og kvinners stilling

En rekke framskritt er gjort, bl.a. har antallet barneekteskap sunket, og andelen kvinner i ulike lederstillinger og i regjeringsdeltakelse har økt. Kvinners tilgang til digital kommunikasjon akselererer med økonomisk og sosial utvikling. Det er bekymringsfullt at kvinner rammes hardest av konsekvensene av covid-19. I mange land har vold i nære relasjoner økt under pandemien.

Norge er en tydelig stemme globalt for å oppnå likestilling og for å beskytte jenters og kvinners stilling og rettigheter i tråd med bærekraftsmål 5. Prioriterte områder er jenters utdanning, politisk og økonomisk deltakelse, bekjempelse av vold mot kvinner, seksuell og reproduktiv helse og rettigheter (SRHR) og kvinner i fred og konflikt. Regjeringen innførte i 2019 et mål om at 50 pst. av all bilateral bistand skal ha likestilling som del- eller hovedmål.

Finansiell og politisk støtte til FNs organisasjon for kvinners rettigheter og likestilling (UN Women) og FNs befolkningsfond (UNFPA) bidrar til å realisere målet. Kjernestøtten til UN Women styrket likestillingen i 122 land, bl.a. gjennom endringer i nasjonale lovverk, handlingsplaner mot kjønnsbasert vold og økt kvinnelig deltakelse (delmål 5.5).

Kjernestøttebidrag til UNFPA bidro til økt tilgang til SRHR (delmål 5.6), som inkluderer bedre fødselsomsorg, reproduktive rettigheter, familieplanlegging og seksualundervisning. I 2019 bidro UNFPA til å forhindre 44 mill. uønskede graviditeter, 12,8 mill. utrygge aborter og 121 000 svangerskapsrelaterte dødsfall.

Avskaffelse av alle former for vold mot jenter og kvinner (delmål 5.2.) er et hovedmål i Norges globale innsats for likestilling. Samarbeidet med FN-partnere bidro til styrket beskyttelse av ekstra voldsutsatte kvinner og jenter med funksjonsnedsettelse i rurale strøk i land som Indonesia, Nepal og Zimbabwe. Beskyttelsen av særlige sårbare grupper er i tråd med 2030-agendaens prinsipp om at ingen skal utelates.

Regjeringen la i 2019 fram en egen strategi mot skadelige skikker (2019–2023) (delmål 5.3). Koordinert internasjonal innsats har ført til en redusert forekomst av bl.a. kjønnslemlestelse og barneekteskap. Regjeringens satsing på utdanning må også ses i sammenheng med arbeidet mot barneekteskap og tidlige graviditeter.

Innsats mot seksuell og kjønnsbasert vold i humanitære kriser er et viktig satsingsområde. UN Women mobiliserte i 2019 flere eksperter for å undersøke konfliktrelatert seksuell vold, og 120 kvinner fikk opplæring i fredsbevarende operasjoner. Norges handlingsplaner og tette oppfølging av kvinner, fred og sikkerhets-agendaen bidrar også til å fremme jenters og kvinners deltakelse og rolle i fred- og konflikt (nærmere omtalt under mål 16).

Programmet Likestilling for utvikling (LIKE) styrker likestillingen og kvinners økonomiske deltakelse gjennom institusjonelt og bilateralt samarbeid i de to partnerlandene Etiopia og Nepal. I tillegg har regjeringen bidratt med støtte til kvinnelige entreprenører gjennom Verdensbanken og FN, og FNs samarbeidsprogram for kvinner i jordbruket.

Mål 6: Sikre bærekraftig vannforvaltning og tilgang til vann og gode sanitærforhold for alle

Omtrent 70 pst. av verdens befolking har tilgang til rent vann og gode sanitærforhold. Global investering i vann- og sanitæranlegg er økende.

På tross av framgang, melder UN Water at det fortsatt er i overkant av to mrd. mennesker som ikke har tilgang til trygt drikkevann, og at nesten halvparten av verdens befolkning mangler tilgang til fungerende sanitæranlegg (delmål 6a). Vannmangel og forurensing er en utfordring i mange land. Tre milliarder mennesker mangler tilgang til såpe og vann i hjemmet.

Internasjonalt støtter Norge programmer i en rekke land med mål om å bedre tilgangen til trygt drikkevann og tilfredsstillende sanitærforhold.

Norge har videreført utviklingssamarbeidet i med internasjonale partnere om grenseoverskridende vannressurser og vannressursforvaltning, delvis med tanke på vannkraftutvikling. Norge brukte i 2019 om lag 159 mill. kroner på vann og sanitær innen helse, utdanning, landsbygdsutvikling og humanitær bistand.

Kirkens Nødhjelp er en viktig samarbeidspartner for bærekraftig vannforvaltning. Organisasjonen bidro til at 1,4 millioner mennesker fikk tilgang på vann- og sanitærtjenester i 2019. Norge har også vært en viktig bidragsyter til FNs økonomiske kommisjon for Europa (UNECE) sine prosjekter for å fremme grenseoverskridende vannsamarbeid i Øst-Europa, Sentral-Asia og Kaukasus-området.

I forbindelse med UNECE/WHOs protokoll om vann og helse har Norge gjennom flere år støttet Øst-Europa. Norge bidro særskilt med kapasitetsbygging til overvåking av drikkevann, vannbårne sykdommer og utbrudd, i samarbeid med Hviterussland.

Mål 7: Sikre tilgang til pålitelig, bærekraftig og moderne energi til en overkommelig pris

Andelen av verdens befolkning som har tilgang til elektrisitet er økende: Global elektrifiseringsrate ligger i dag på 83 pst. Fremdeles mangler mer enn 780 millioner mennesker i verden tilgang til elektrisitet. Det er svakest utbyggingstakt i Afrika sør for Sahara, og raskest i Latin-Amerika og Asia. Selv om det er økende bruk av rentbrennende kokeovner, bruker fortsatt ca. 2,8 milliarder ineffektive og forurensende kokeovner. Andelen fornybar energi øker og omtrent én fjerdedel av elektrisiteten som produseres globalt kommer fra fornybare energikilder.

Norge bidro i 2019 til at flere fikk tilgang til energi og til utbygging av fornybar energi.

Internasjonalt arbeidet Norge for å fremme tilgangen til fornybar energi og for å redusere utslipp av klimagasser (delmål 7a og 7b). Tilgang til energi er en forutsetning for økonomisk vekst og er derfor helt sentralt i arbeidet med å avskaffe fattigdom.

For å nå bærekraftsmålene må andelen til fornybar energi og innsatsen for energieffektivisering økes betraktelig. Gjennom Norfund investerer Norge i ren energi i lav- og mellominntektsland, og hadde i 2019 en energiportefølje verdt 11,9 mrd. kroner. 30 kraftverk inngår i Norfunds investeringsportefølje. Disse anleggene produserte 17,4 TWh i 2018, og 64 pst. av dette var i Afrika sør for Sahara. Norfund har gjennom sine investeringer bidratt til at 2,4 millioner mennesker har fått tilgang til solenergi. Samlet norsk støtte til fornybar energi var i 2019 1,037 mrd. kroner. Norge vil etablere en garantiordning for investeringer i fornybar energi i utviklingsland.

Mål 8: Fremme varig, inkluderende og bærekraftig økonomisk vekst, full sysselsetting og anstendig arbeid for alle.

Vekstraten i de minst utviklede landene lå allerede før pandemien under det som er forventet i 2030-agendaen. Prognosene fra det Internasjonale pengefondet (IMF) viser at den globale økonomien vil reduseres med 4,9 pst. i 2020. De økonomiske konsekvensene av covid-19-pandemien vil derfor få ringvirkninger for arbeidslivet og personlig økonomi. Mer enn 1,6 milliarder mennesker i uformell sektor i utviklingsland er rammet. I tillegg forventes det at framskrittene innenfor barnearbeid de siste 20 årene vil bli reversert.

Mange land mangler et «sosialt sikkerhetsnett» for personer som ikke er i arbeid. Med en global arbeidsledighet på ca. 15 pst. har yngre mennesker (15–24 år) tre ganger høyere arbeidsledighet enn resten av arbeidsstyrken. Oppfølging av delmål 8.6 er derfor spesielt viktig for å redusere andelen unge som ikke er i arbeid, utdanning eller opplæring. Covid-19 har forsterket denne negative trenden.

Norge fremmer inkluderende og bærekraftig økonomisk vekst gjennom internasjonale institusjoner som det internasjonale pengefondet (IMF), de multilaterale utviklingsbankene og FN. Utviklingsbankene fremmer utvikling av privat sektor i lavinntektsland ved å tilby teknisk assistanse og støtte til programmer som stimulerer til investeringer. Utviklingsbankene gir garantier som fremmer investeringer i privat sektor og tiltrekker seg ekstra økonomiske ressurser (delmål 8.1 og 8.2).

Norge støtter G20 «Compact for Africa»-initiativet, som har som mål å forbedre regelverk og øke innenlandske næringsinvesteringer, samt investeringer fra G20-land. Norge videreførte støtten til flergiverfondet i Verdensbankgruppen for utvikling av privat sektor, små bedrifter, jobbskaping og sysselsetting, samt et fond for sårbare stater i Afrika (CASA) og «Umbrella Trust Fund for Jobs». Finansiering av digitalisering i utviklingsland på 61 mill. kroner i 2019 gikk til Verdensbankens fond «Digital Development Partnership».

Afrikabankens flergiverfond «Youth Entrepreneurship and Innovation» underbygger bankens strategi for arbeidsplasser for ungdom i Afrika. Denne støtten kommer i tillegg til et betydelig norsk kjernebidrag til Det afrikanske utviklingsfondet (614 mill. kroner i 2019), som var avgjørende for bankens implementering av strategien i lavinntektsland. Målet med strategien er å gi 50 millioner ungdommer jobbferdigheter og å skape 25 millioner jobber innen 2025. Fordi ni av ti arbeidsplasser i utviklingsland er i privat sektor, er det et betydelig potensial for å øke skatteinntektene fra næringslivet.

Innenfor handelsrettet utvikling («Aid for Trade») prioriterer Norge de fattigste landene. Ved å støtte partnerskapet for handelsbistand til de minst utviklede land («Enhanced Integrated Framework») har Norge bidratt til at 41 av de fattigste landene har integrert handel i sine nasjonale utviklingsplaner. Norge deltar aktivt i FNs organisasjon for industriell utvikling (UNIDO), for å fremme inkluderende og bærekraftig industriell utvikling.

Norge bidrar med kjernestøtte til Verdensbankens fond for de fattigste landene (IDA). Styresett og institusjoner er et eget tema for IDA19. Det er definert tolv konkrete politiske forpliktelser for å styrke offentlig sektor og for å legge til rette for private investeringer som gir inkluderende økonomisk vekst.

En tverrdepartemental arbeidsgruppe bistår i statens implementering av en nasjonal handlingsplan for oppfølging av FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (delmål 8.7). Norge sponser anstendige arbeidstiltak, i samarbeid med Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO), inkludert universell ratifisering av ILOs åtte kjernekonvensjoner. ILOs innsats for yrkesopplæring hjelper unge til å få et anstendig arbeid.

I 2019 sluttet Norge seg til «Alliance 8.7»», som er en global samarbeidsplattform som jobber for å realisere delmål 8.7 – bekjempe tvangsarbeid, moderne slaveri, menneskehandel, og alle former for barnearbeid. ILO er sekretariat for «Alliance 8.7». Fra og med 2020 er det avsatt midler for å bekjempe moderne slaveri over kap. 164 Likestilling, post 73 Sårbare grupper. Et eget bistandsprogram mot moderne slaveri ble opprettet i 2020. Det inkluderer en søknadsbasert ordning for sivilt samfunn.

Mål 9: Bygge robust infrastruktur, fremme inkluderende og bærekraftig industrialisering og bidra til innovasjon

Investeringer i forskning og innovasjon globalt øker. Det gjelder også for investeringer i infrastruktur i utviklingsland. Industrialiseringen i de minst utviklende landene går imidlertid for sakte. Covid-19-pandemien har en destabiliserende effekt på globale verdikjeder. Grunnet lavere etterspørsel har forventet økning i industriell produksjon i forhold til BNP nesten stagnert.

Forebygging av kriser og naturkatastrofer og økt robusthet i gjenoppbygging og ny infrastruktur er forutsetninger for bærekraftig utvikling. Gjennom solide og flerårige kjernebidrag til FN og de multilaterale utviklingsbankene, samt norsk støtte til den asiatiske infrastrukturbanken (AIIB) støttes investeringer i infrastruktur som veier, jernbaner, havner, strømnett, industrialisering og digital infrastruktur, med vekt på de fattigste landene, og særlig i Afrika.

Norfund er Norges viktigste verktøy for bærekraftig næringsutvikling i utviklingsland. Gjennom å tilby egenkapital og lån bidrar Norfund til å etablere virksomhet som ellers ikke ville ha blitt igangsatt som følge av høy risiko. Norfund prioriterer bedrifter innen ren energi, finanssektoren, grønn infrastruktur og vekstbedrifter innen landbruk, hovedsakelig i Afrika sør for Sahara.

Norge støttet forskningsinstitusjoner i utviklingsland, både direkte og gjennom samarbeid med norske forskningsmiljøer. I 2018 ble det inngått femårsavtaler med seks forskningsinstitusjoner i Afrika sør for Sahara som forsker på naturressursforvaltning, global helse og økonomisk utvikling. Det har blitt forsket fram innovative dyrkingsmetoder for å håndtere skadedyr uten bruk av sprøytemidler og som samtidig øker avlinger og matsikkerheten. Innovasjon innen helse og utdanning støttes gjennom Visjon 2030-mekansimen, der næringsliv, forskning og sivilsamfunn samarbeider internasjonalt om innovasjon.

Ingen skal utelates i den teknologiske utviklingen. Nye digitale virkemidler gjør at varsling av katastrofer, dens art og omfang, kan gjøres tidligere. Det er en utfordring at de mest marginaliserte oftest er de som har dårligst tilgang til digitale verktøy. Meld. St. 11: Digital transformasjon og utviklingspolitikken (2019–2020) peker på fire barrierer for digitalisering i utviklingsland: tilgang, digital kompetanse, regulering og ekskludering. Disse barrierene inkluderes i den samlede vurderingen som gjøres for norske innsatser innen de prioriterte områdene.

I 2019 gikk Norge inn i et nytt partnerskap om digitalisering med Verdensbanken. Målet er bl.a. til å gi befolkningen på det afrikanske kontinentet rimelig tilgang til nettbaserte tjenester, samt støtte til tiltak som fremmer fornybar energi og IKT til skoler, sykehus og personer uten tilgang til strømnettet. Utviklingsbankenes innsats for etablering av grunnleggende infrastruktur er nødvendig for at fattige land skal kunne nyttiggjøre seg digitale løsninger. Norge har derfor inngått avtale med Verdensbanken om flergiverfondet for digital utvikling («Digital Development Partnership»). Fondet støtter Afrikabankens initiativ om å skape 25 millioner arbeidsplasser i Afrika innen 2025. Det ble også gitt midler til Norges nye samarbeid med Strathmore University i Nairobi, som utruster unge til entreprenørskap med nødvendige digitale ferdigheter.

Mål 10: Redusere ulikhet i og mellom land

De 40 pst. av verdens befolkning som tjener minst har hatt en beskjeden økning i inntektene siden 2015. Vedvarende ulikhet innad og mellom land representerer likevel en alvorlig utfordring i kampen mot fattigdom. Det er bekymringsfullt at de mest sårbare og marginaliserte gruppene rammes hardest av covid-19. Det har vært en svak økning i eksport fra de minst utviklede landene.

Regjeringen sitt overordnede mål om å redusere fattigdom bidrar til å bremse økt økonomisk ulikhet. I 70 av de 91 landene med tilgjengelig data, oppnådde man en inntektsøkning for de fattigste 40 pst. av befolkningen mellom 2010 og 2015. For 49 av disse landene var økningen raskere enn gjennomsnittet, noe som bidro til å redusere ulikhet i disse landene (delmål 10.1). Denne utviklingen trues av covid-19.

Verdensbankens fond for de fattigste landene, IDA, er den største kilden til utviklingsfinansiering for verdens 76 fattigste land. Norge bidro med 916 mill. kroner i 2019. Norge gir støtte til flere av Verdensbankens fond som arbeidet mot ulikhet. Norge gir forutsigbar, langsiktig kjernefinansiering til Det afrikanske utviklingsfondet (614 mill. kroner i 2019), og er fondets niende største giver. Fondets mål er en mer inkluderende og grønnere vekst i Afrikas lavinntektsland. Norge bidrar også til den asiatiske utviklingsbankens (ADB) fond for lavinntektsland. Påfyllingen av fondet for perioden 2017–2020 gjorde det mulig for ADB å øke bevilgningene til de fattigste landene, spesielt sårbare stater. Norge bidrar med 229 mill. kroner over fireårsperioden.

Fondene er med på å styrke de innenlandske finansmarkedene, og sørger for at finansiering blir mer tilgjengelig både for kvinner og menn. Utviklingsbankene bidrar med risikokapital, aksjeinvesteringer og langsiktig gjeldsfinansiering for å støtte bl.a. lokale entreprenører.

Norge støtter FNs menneskerettighetsbaserte tilnærming i arbeidslivet og jobber aktivt gjennom styrene i FNs organisasjoner og multilaterale finansinstitusjoner for å utvikle instrumenter som kan bedre rettighetene til minoriteter, sårbare grupper og kvinner.

Mål 11: Gjøre byer og samfunn inkluderende, trygge, motstandsdyktige og bærekraftige

Pandemien rammer spesielt den sårbare befolkningen i byene. Rask urbanisering bidrar til økt luftforurensing, utilstrekkelig infrastruktur og mangel på nødvendige tjenester. Med en stor andel i uformell sektor, er arbeidstakere i byene særlig sårbare i økonomiske nedgangstider. Mer enn en milliard mennesker (24 pst. av alle som bor i byer), er bosatt i slumområder.

Norge støttet FNs bosetningsprograms (UN-Habitat) «New Urban Agenda». Programmet bisto regjeringer og bymyndigheter i bl.a. Afghanistan, Haiti, Kamerun og andre utviklingsland i å regulere arealbruk, drive byplanlegging, skattelegging, boligbygging og satse på infrastruktur og samfunnssikkerhet (delmål 11.a, 11.b og 11.c). Behovene til kvinner, ungdom og utsatte grupper prioriteres. Støtte til «Global Land Tool Network» (GLTN) sikrer bl.a. land- og eiendomsrettigheter for kvinner. 43 land har oppdatert sine urbane lovverk. Mer enn 1,3 millioner mennesker har hatt fordeler av GLTN.

Luftforurensning er et særlig stort og voksende problem i storbyer i fattige land. I samarbeid med flere internasjonale partnere, bl.a. WHO, Verdensbanken, og «Climate and Clean Air Coalition», videreførte Norge i 2019 støtten til arbeidet med å bekjempe luftforurensning i byer. Gjennom FN og Verdensbanken har Norge bidratt til at risikoreduksjon og katastrofeberedskap ble integrert i byutvikling og planlegging for å bygge motstandsdyktige byer.

Norge har de siste årene styrket innsatsen for forvaltningen av de åtte norske verdensarvområdene. Det er per mars 2020 etablert verdensarvsentre ved seks av dem, med formål å gi besøkende god informasjon om verdensarven og styrke den lokale forankringen.

Norge er medlem av UNESCOs verdensarvkomité for perioden 2017–2021. Det er en norsk hovedprioritet å styrke institusjoner, eksperter og lokalsamfunn, slik at de kan sikre verdensarvens universelle verdier og gjøre landene bedre i stand til å reagere og handle når den trues som følge av krig, konflikt og naturkatastrofer.

Mål 12: Sikre bærekraftig forbruk- og produksjonsmønstre

Ikke-bærekraftige forbruks- og produksjonsmønstre utfordrer planetens tålegrenser. Framskritt i enkelte land i form av reguleringer og lovverk, ødelegges av økt produksjon og forbruk i andre land. Det globale materielle fotavtrykket (bruk av ulike naturressurser) har økt med 66 pst. siden år 2000, mens jordens befolkning har økt med ca. 20 pst.

Støtte til internasjonale tiltak for å avvikle subsidier av fossile energikilder og dermed sikre overgangen til bærekraftig forbruk og produksjon, ble videreført i 2019. Norge støttet også internasjonale miljøavtaler som skal øke faglig kapasitet og styrke institusjoner med å utvikle strategier for grønn vekst og økonomisk utvikling.

Resirkulering og håndtering av avfall er tiltak som har som mål at ressurser forblir i den lokale økonomien så lenge som mulig. Gjennom støtte til det norske selskapet Penda i Etiopia er det etablert et gjenvinningssystem i Addis Abeba med innsamling av 20 tonn per dag. Avfallspapiret selges til lokale papirfabrikker som gjenvinner og produserer nye papirprodukter. Prosjektet har bidratt til importsubstitusjon, jobbskaping (spesielt for ufaglært ungdom), bedre avfallshåndtering og forsterket bevissthet om gjenvinning og klima.

Norge arbeider nå for en ny global avtale mot marin forsøpling der bærekraftig produksjon og forbruk av plast er sentrale elementer. Under regjeringens bistandsprogram mot marin forsøpling arbeides det også med aktører der utvikling av mer bærekraftige systemer for forbruk er sentralt.

I «Generasjon 2030» – den nordiske strategien for oppfølging av 2030-agendaen, er mål 12 sentralt. Følgeforskning i strategiperioden viser at strategien har bidratt til mer kunnskap om bærekraftig konsum og produksjon, økt bevisstheten om koblingen mellom mål 12 og andre bærekraftsmål, samt engasjement, særlig blant unge i Norden.

Mål 13: Handle umiddelbart for å bekjempe klimaendringene og konsekvensene av dem

Selv om klimafinansiering har økt med 17 pst. de siste seks årene, blir ikke nødvendige tiltak for å stoppe klimaendringene iverksatt i tide. Klimaendringene skjer raskere enn forventet. Global oppvarming fortsetter. 2019 var det nest varmeste året noensinne registrert. Selv om covid-19 har resultert i lavere utslipp globalt det siste halve året, monner det lite. Verden er ikke i nærheten av å nå målene i Parisavtalen. En konsekvens av klimaendringene er økt forekomst av naturkatastrofer.

Parisavtalen er sentral for Norges internasjonale innsats på klimaområdet (delmål 13.a og 13.b). Norge øker støtten til lavinntektsland og små øystater for å forebygge klima- og naturkatastrofer og styrke tiltak for klimatilpasning, forebygging og sult.

FN-systemet og Verdensbanken er, sammen med sivilt samfunn, de viktigste samarbeidsaktørene for norsk støtte til klimatilpasning. Det grønne klimafondet (GCF) er hovedkanalen for norsk multilateral klimafinansiering. Norge vil bidra med 3,6 mrd. kroner til fondet fram mot 2023. Mer enn halvparten av GCFs støtte går til klimatilpasningstiltak, spesielt i de mest sårbare landene.

Norge støtter også systemer for tidlig varsling av ekstremvær og god klimainformasjon i utviklingsland gjennom Verdens meteorologiorganisasjon og Meteorologisk Institutt.

Det internasjonale klima- og skoginitiativet har som mål å redusere klimagassutslipp fra avskoging og skogdegradering i utviklingsland (REDD+). Dette skjer gjennom en rekke resultatbaserte partnerskap med land med viktige skogområder. Klima- og skoginitiativet disponerte i 2019 omtrent 3,1 mrd. kroner. Norge gir betydelige bidrag til fornybar energi i utviklingsland for å bidra til utslippsreduksjoner og en grønn utviklingsbane (se også omtale under mål 7).

Parisavtalen ble fulgt opp gjennom forvaltning av tilskudd og gjennom deltakelse i klimaforhandlingene i Bonn og Madrid.

Norad ga faglig støtte til nytt rammeverk for Konvensjonen om biologisk mangfold og i møtene til Verdensbankens klimafond (CIF), GCF og FNs miljøprogram (UNEP).

Mål 14: Bevare og bruke havet og de marine ressursene på en måte som fremmer bærekraftig utvikling

Havet er verdens største matfat og absorberer 23 pst. av de globale klimagassutslippene. Ikke-bærekraftig fiske er en stor utfordring i flere regioner. 17 pst. av havet er regulert innenfor nasjonale territorialsoner. Dette er en dobling sammenlignet med 2010. Surheten i havoverflaten øker i tråd med økte globale klimagassutslipp, med alvorlige konsekvenser for livet i havet.

Sunne og produktive hav bidrar til å nå målene til fattigdom (1), sult (2), helse (3), bærekraftig energi (7), bærekraftig vekst og full sysselsetting (8) og klima (13). Samtidig vil framgang på disse områdene ha mye å si for mulighetene for å realisere bærekraftsmål 14. Sammenhengen mellom hav og øvrige bærekraftsmål ligger til grunn for Norges helhetlige og integrerte havsatsing. Det vil være et viktig budskap når Høynivåpanelet for en bærekraftig havøkonomi (HLP) legger fram sine anbefalinger i forkant av FNs havkonferanse i 2021.

Havdialoger er innledet med Australia og India og er under utforming med Indonesia og Kina, samt ASEAN og Den afrikanske union. Det arbeides med å styrke samarbeidet med EU og sentrale europeiske land.

Our Ocean-konferansen, arrangert i Oslo i oktober 2019, understreket betydningen av kunnskapsbasert havforvaltning. Konferansen samlet over 600 ledere fra hele verden. Den munnet ut i over 370 nye forpliktelser for bærekraftige hav. Et eget seminar for små øystater «Ocean management: opportunities, challenges and experiences» ble arrangert dagen før Our Ocean.

Regjeringen har tatt internasjonalt lederskap i havspørsmål. Havsatsingen har blitt skalert opp kraftig de siste årene. Et tiltak som står sentralt for å nå bærekraftsmål 14 er at alle kyststater iverksetter en helhetlig, økosystembasert havforvaltning (delmål 14.2). Norge arbeider aktivt for dette innen rammen av HLP, i internasjonale organisasjoner og på et bilateralt nivå overfor kyst- og øystater.

På initiativ fra Norge ble partene til Baselkonvensjonen i 2019 enige om å skjerpe kontrollen av handel med plastavfall (delmål 14.1). Samtidig følger Norge, med støtte i fra de nordiske klima- og miljøministrene, opp arbeidet med å få på plass en global avtale mot marin forsøpling. Norge har innledet et tett samarbeid med en rekke land for å nå dette målet. Bistandsprogrammet mot marin forsøpling og mikroplast videreføres i utviklingsland. Flere viktige avtaler ble inngått i 2019, inkludert med multilaterale aktører, forskningsinstitusjoner og sivilsamfunnsaktører.

Konsultasjoner nasjonalt og internasjonalt for å etablere marine verneområder og andre effektive arealbaserte bevaringstiltak ble videreført (delmål 14.5). For eksempel finnes det kaldtvannskoraler av nasjonal og internasjonal verdi i det nye marine verneområdet i Skarnsundet i Trøndelag.

Norge støtter internasjonale initiativ for å fjerne subsidier som er skadelige mht. overkapasitet og overfiske i fiskerisektoren, og som bidrar til ulovlig, urapportert og uregulert fiske (delmål 14.6). De to første møtene i flergiverfondet PROBLUE i Verdensbanken ble avholdt i 2019. Norge ga i 2019 støtte til fondet for å fremme grønn utvikling av havnæringer i utviklingsland, bidra til helhetlig kyst- og havforvaltning og forebygge marin forurensning og forsøpling (delmål 14.1 og 14.2). Norge er valgt til medleder for PROBLUEs Partnerskapsråd i 2020.

Flere tiltak over bistandsbudsjettet støtter opp om utviklingslands, og spesielt små øystaters, mulighet til å delta i havrettslige prosesser i FN-regi, samt styrke gjennomføring av havretten generelt (delmål 14.c). Gjennom det nye kunnskapsprogrammet «Hav for utvikling» vil Norge bidra til kapasitetsutvikling og helhetlig havforvaltning i samarbeidsland. Det vil komplementere programmet «Fisk for utvikling», som bidrar med norsk kompetanse til fiskeri- og havbruksnæringen i utviklingsland (delmål 14.7). Gjennom det norske initiativet «Blue Justice» bistår Norge utviklingsland med å bekjempe fiskerikriminalitet (delmål 14.4).

Mål 15: Beskytte, gjenopprette og fremme bærekraftig bruk av økosystemer, sikre bærekraftig skogforvaltning, bekjempe ørkenspredning, stanse og reversere landforringelse samt stanse tap av artsmangfold

Ødeleggelse av natur og biologisk mangfold har intensivert siden 2015. Mange arter står i fare for utryddelse. Mange land har iverksatt viktige tiltak for å bevare økosystemene – globalt har totalt skogdekket land økt de siste årene, og det er en positiv trend i regulering og lovgivning som har som mål å bevare biologisk mangfold.

Regjeringen støttet i 2019 implementeringen av internasjonale miljøkonvensjoner i utviklingsland og bidro med 4,1 mrd. kroner for bevaring av biologisk mangfold og bærekraftig bruk av økosystemer (delmål 15.a, 15.b og 15.c).

Den globale miljøfasiliteten (GEF) og FNs miljøprogram (UNEP) er sammen med FNs utviklingsprogram de viktigste samarbeidsaktørene for norsk støtte til tiltak i utviklingsland. Norges drift av Det globale frøhvelvet på Svalbard utgjør støtte til Konvensjonen om biologisk mangfold og Nagoya-protokollen. Norsk bidrag til bærekraftig skogforvaltning var i 2019 på om lag 3,1 mrd. kroner, og ble i all hovedsak kanalisert gjennom Klima- og skoginitiativet.

Mål 16: Fremme fredelige og inkluderende samfunn for bærekraftig utvikling, sørge for tilgang til rettsvern for alle og bygge velfungerende, ansvarlige og inkluderende institusjoner på alle nivåer

Krig og konflikt er en trussel mot menneskerettigheter og dermed for bærekraftig utvikling. Antall mennesker som flyktet fra krig og konflikt nådde sin (foreløpige) topp i 2019 – 79,5 millioner mennesker. Pandemien har bidratt til økt vold mot kvinner. Ett av fire barn blir aldri registrert ved fødsel, noe som kan ha dramatiske konsekvenser for deres oppvekstmuligheter. Korrupsjon og mislighold er minst utbredt i utviklede land. Lavinntektsland ligger på toppen av statistikken.

Norge viderefører samarbeidet med FN, Verdensbanken og sivilsamfunnsorganisasjoner for å legge til rette for, og støtte, dialoginitiativer og fredsprosesser i konflikter rundt omkring i verden for å fremme fredelige og inkluderende samfunn (delmål 16.1). Overgangsrettferdighet og inkludering av kvinner er hovedspor i dette arbeidet.

Arbeidet mot vold og overgrep mot barn gjennom Unicef og FNs spesialrepresentant for bekjempelse av vold mot barn videreføres (delmål 16.2). Arbeidet med å forebygge og oppklare straffesaker om seksuelt relatert kriminalitet mot barn og unge ble styrket med en politiutsending ved ambassaden i Manila. Beskyttelse mot seksualisert og kjønnsbasert vold, spesielt mot kvinner og jenter, er høyt prioritert i Norges humanitære strategi.

Norge støtter stabiliseringsinnsats i Afghanistan, Irak, Sahel, Somalia og Sør-Sudan. Formålet er å legge til rette for at internt fordrevne kan returnere, samt at lokale myndigheter kan gi grunnleggende tjenester til befolkningsgrupper rammet av væpnet konflikt (delmål 16.3). Stabiliseringsinnsatsen i Jordan og Libanon videreføres for å dekke behovene til den syriske flyktningebefolkningen og støtte lokalsamfunnene som har tatt imot flyktningene. Den langsiktige støtten til Palestina er forankret i bærekraftsmål 16.

Norge samarbeider med aktører i sivilt samfunn, som «International Commission of Jurists», som fremmer rettssikkerhet for menneskerettighetsforsvarere.

Norge samarbeider med FNs kontor mot narkotika og kriminalitet (UNODC), FNs generalforsamling, FNs økonomiske og sosiale råd (ECOSOC), utviklingsbankene, OECD og andre fora for å forebygge og bekjempe skatteunndragelser, korrupsjon og ulovlig kapitalflyt (delmål 16.4 og 16.5).

Med norsk støtte arrangerte UNODC et andre ekspertmøte i Oslo om storskalakorrupsjon i 2019. Norge deltok på Det åttende statspartsmøtet for FNs anti-korrupsjonskonvensjon (UNCAC) i 2019. Oslo-erklæringen om storskalakorrupsjon er synlig i flere av resolusjonene som ble vedtatt. Norge deltar i forberedelsene til FNs spesialsesjon om korrupsjon 2021. Støtten til faglig samarbeid for å bekjempe korrupsjon og fremme godt styresett er økt.

Norge bidrar til å utvikle viktige rammebetingelser for bærekraftige, fredelige og inkluderende samfunn gjennom samarbeid med globale og regionale aktører, stater og sivilt samfunn, som arbeider for å styrke demokratiske institusjoner og strukturer basert på rettsstatens premisser og respekt for menneskerettighetene (delmål 16.6). Bl.a. støttes International IDEAs innsats for å inspirere og veilede beslutningstakere til å gjennomføre inkluderende og konfliktsensitive demokratiske prosesser, og rettighetshavere til å holde beslutningstakere ansvarlige.

I alle fredsprosesser der Norge har en formell rolle, støtter Norge kvinners og sivilt samfunns deltakelse i tråd med Handlingsplanen for kvinner, fred og sikkerhet og i samarbeid med sivilt samfunn, myndigheter, FN og regionale organisasjoner. Samtlige av Norges humanitære partnere involverer kvinner som har behov for humanitær hjelp i sitt arbeid. I Norges innsats for forebygging og bekjempelse av voldelig ekstremisme er inkludering en gjennomgående prioritet (delmål 16.7). I 2019 kunne halvparten av landinnsatsene rapportere at kvinner faktisk deltok og hadde innflytelse, og at kvinners rettigheter ble integrert i arbeidet. Norge er aktivt engasjert for å bidra til at fredsoperasjoner i regi av FN og regionale aktører inkluderer flere kvinner og ivaretar menns og kvinners rettigheter.

Norge støtter inkluderingen av utviklingsland i det internasjonale pengefondet (IMF) og de multilaterale utviklingsbankene (delmål 16.8). Norge går inn for stemmereform i Verdensbanken med sikte på en rettferdig stemmeandel gjennom en åpen prosess som inkluderer tiltak for å beskytte de minst utviklede landene.

Gjennom samarbeid med Universitetet i Oslo, Folkehelseinstituttet og Statistisk sentralbyrå styrkes innsatsen for å utvikle helseinformasjonsystemer, registre og plattformer for kunnskapsdeling i samarbeid med internasjonale organisasjoner og nettverk. SSB har vært med å utvikle internasjonale anbefalinger for CRVS-systemer («Civil registration and vital statistics») i regi av FNs statistikkdivisjon og i samarbeid med FNs økonomiske kommisjon for Asia gitt opplæring i hvordan enkeltland i Sentral- og Sørøst-Asia kan lage bedre statistikk over fødsler, dødsfall og dødsårsaker (delmål 16.9). Gjennom partnerskap med bl.a. UNESCO bidrar Norge til at flere stater utvikler og gjennomfører lover som bedrer befolkningens tilgang til informasjon. Norge deltar i «Freedom Online Coalitions» arbeid for å sikre bl.a. et fritt, uavhengig og menneskerettighetsbasert internett som gir allmennheten tilgang til informasjon (delmål 16.10). Gjennom støtte til internasjonale og norske sivilsamfunnsorganisasjoner (bl.a. International Media Support, Article 19, Institutt for Journalistikk og OsloMet) bidrar Norge til at befolkningen i en rekke land får økt tilgang på kildekritisk journalistikk.

Gjennom støtte til partnerskapsavtalen mellom GANHRI (Global Alliance for National Human Rights Institutions), UNDP og OHCHR bidro Norge i 2019 til å styrke nasjonale menneskerettighetsinstitusjoner (NHRIs) i Afrika. Som ledd i en bredere satsing på beskyttelse og bekjempelse av vold mot menneskerettighetsforsvarere, inkludert bl.a. journalister og forsvarere av minoriteters rettigheter, leder Norge arbeidet med å styrke den normative beskyttelsen av menneskerettighetsforsvarere gjennom periodiske resolusjoner i FNs menneskerettighetsråd og Generalforsamlingen (delmål 16.a).

Norge støtter det internasjonale arbeidet bl.a. for LHBTI-personer, urbefolkninger og personer med funksjonsnedsettelse sine rettigheter (delmål 16.b).

Mål 17: Styrke virkemidlene som trengs for å gjennomføre arbeidet og fornye globale partnerskap for bærekraftig utvikling

Det er fortsatt stor oppslutning om 2030-agendaen med bærekraftsmålene internasjonalt. Manglende finansiering og tilgang på statistikk er utfordrende for samarbeidet om bærekraftsmålene. Multilateralisme og globale partnerskap er derfor viktigere enn noensinne. Verdenshandelen forventes å synke med inntil 32 pst. i 2020. Det var en svak nedgang i samlet ODA i 2019 sammenlignet med året før (fra 153,5 mrd. USD i 2018 til 152,8 mrd. USD i 2019), men andelen til de minst utviklede landene økte med 3 pst. Utenlandske investeringer fortsatte å synke (13 pst. nedgang), private overføringer forventes falle med inntil 20 pst. pga. pandemien. Nesten 54 pst. av verdens befolkning er nå online, Afrika sør for Saharas andel er 26 pst. Eksport fra de minst utviklede landene er fortsatt marginal (1 pst. av verdenshandelen).

Finansiering

Finansiering for utvikling har vært hovedtema for Norges presidentskap i FNs økonomiske og sosiale råd (ECOSOC) i perioden 2019–2020. Sammen med presidenten for FNs generalforsamling (Nigeria) lanserte presidenten for ECOSOC (Norge) høynivåpanelet for finansiell ansvarlighet, åpenhet og integritet (FACTI-panelet) i mars 2020. Panelet drøftet både skattemessige/kommersielle, korrupte og andre kriminelle kilder til ulovlig kapitalflyt. Formålet var å styrke gjennomføringen av internasjonale forpliktelser og foreslå juridiske og institusjonelle mekanismer på områder der dette mangler.

Det faglige samarbeidsprogrammet «Skatt for utvikling» (Sfu) ble videreutviklet og målet om å doble skatterelatert bistand fra 2015 til 2020 ble nådd i 2019 (delmål 17.1).

Norge er i verdenstoppen som bistandsgiver – både i pst. av BNI og per innbygger. Et høyt bistandsnivå gir muligheter til å videreutvikle strategiske partnerskap som fremmer norske utenriks- og utviklingspolitiske prioriteringer. Regjeringen opprettholder derfor bistandsvolumet på 1 pst., hvorav minst 0,2 pst. går til de minst utviklede landene. Norge er en pådriver overfor andre giverland om betydningen av å opprettholde bistandsbudsjettene på et høyt nivå (delmål 17.2).

Norske bistandsinnsatser stimulerer private investeringer i utviklingsland. I 2018 mobiliserte Norfund 698 mill. kroner i private investeringer, utløst av Norfunds egne investeringer bl.a. innen fornybar energi. I tillegg til Norfund gir Norge støtte til organisasjoner og fond som mobiliserer privat sektor. Bedriftsstøtteordningen har vært på rundt 40 mill. kroner i året (delmål 17.3).

De multilaterale utviklingsbankene utfører bærekraftsanalyse og rådgivning til gjeldtyngede land. Dette arbeidet støttes av kjernebidrag fra Norge. Norge bidrar til en ny fase i «Debt Management Facility» (DMF III) med i alt 24 mill. kroner over tre år f.o.m. 2020. Fondet, i regi av Verdensbanken og IMF, har som mål til å gjøre de fattigste landene bedre i stand til å håndtere sin gjeld. Norge spiller en aktiv rolle i Parisklubben som samler offentlige kreditorer. I 2019 hjalp DMF bl.a. Angola og Etiopia med strategier for å håndtere gjeld (delmål 17.4).

Teknologi

Norge støtter bl.a. FNs teleunion (ITU) og FNs teknologibank. Utenriksdepartementet gir, gjennom Norec, råd og finansiell støtte til gjensidig utveksling av personell innenfor rammen av institusjonssamarbeid. Støtten gjelder bl.a. teknologi og vitenskap. Norecs støtte gis til partnerskap mellom organisasjoner, institusjoner og forretningsvirksomheter, i nord-sør/sør-nord, sør-sør og triangulære partnerskap. Støtten forutsetter likeverd mellom partene i planleggingen og gjennomføringen av utvekslingen. Det ble inngått totalt 80 avtaler i 2019, som involverer 133 sør-sør partnere, med hovedvekt på temaer innen helse, utdanning og næringsutvikling. Som medlem i FNs generalsekretærs høynivåpanel for digitalt samarbeid, har Norge tatt lederskap for deling av digitale varer og tjenester med utviklingsland, gjennom et initiativ for globale fellesgoder.

Innovasjon er en hovedprioritering i den humanitære strategien. Hovedsporet i satsingen er et større program opprettet sammen med Innovasjon Norge om innovasjonsprogrammet «Humanitarian Innovation Fund (HIP) Norway». Programmet er en treårig pilot for 2018–2020, og bidrar til å styrke de humanitære organisasjonenes arbeid med innovasjon. Bevilgningene har vært på 30 mill. kroner i 2018, 36 mill. i 2019 og 42 mill. kroner i 2020. I tillegg går øremerkede midler til innovasjoner på SGBV-feltet (delmål 17.6).

I 2019 utbetalte Norge 103 mill. kroner øremerket bistand til fornybar energi gjennom Verdensbankgruppen og regionale utviklingsbanker. Norge støttet digitalisering i utviklingsland ved å gi 61 mill. kroner i 2019 til Verdensbankens fond «Digital Development Partnership» (DDP), som støttes av ni land og private teknologibedrifter. I Etiopia hjalp dette partnerskapet myndighetene med å reformere telecom-sektoren (delmål 17.7 og 17.8).

Kunnskapsbanken samordner og styrker faglig samarbeid i flere programmer: Olje for utvikling, Fisk for utvikling, Skatt for utvikling, Likestilling for utvikling, Anti-korrupsjon og styresett, Statistikk og registersamarbeid, Ren energi for utvikling, Høyere utdanning og forskning for utvikling, Hav for utvikling, Digitalisering for utvikling, Landbruk for utvikling. Programmenes overordnede formål er å styrke kompetansen og kapasiteten i offentlige institusjoner i samarbeidsland, samt å styrke nord-sør-sør-samarbeid (delmål 17.9).

Handel

Å reformere og styrke Verdens handelsorganisasjon (WTO) er en viktig handelspolitisk prioritering. Hensynet til fattige land må stå sentralt i reformbestrebelsene i WTO. Norge la i mai 2019 fram et forslag i WTO om hvordan positiv særbehandling av utviklingsland kan løses pragmatisk i framtidige forhandlinger. Som følge av covid-19-pandemien ble alle forhandlinger i WTO midlertidig stanset.

GSP (Generalized System of Preferences) er et nyttig verktøy for utvikling. GSP gir lavere tollsats for import fra utviklingsland. De minst utviklede land og andre lavinntektsland har lenge hatt toll- og kvotefri adgang til det norske markedet for alle varer. De fleste lavere mellominntektsland klassifiseres som GSP+-land. Disse landene tilbys i dag, med noen unntak, 20 pst. enheter lavere tollsats enn andre mellominntektsland (delmål 17.10, 17.11 og 17.12).

Politisk og institusjonell samstemthet

Norge jobber gjennom Det internasjonale pengefondet (IMF) for å styrke overvåking av finansmarkedene og for å implementere forskrifter som gjør finansmarkedene mer robuste og effektive. Norge bidrar med 600 mill. SDR (Special Drawing Rights) til IMFs subsidierte utlånsordning for lavinntektsland. På samme måte støtter Norge stemmereform i Verdensbanken med øye for rettferdig stemmeandel, som inkluderer tiltak for å beskytte de minste fattige landene.

Grunnet økonomisk nedgang pga. covid-19, er økte gjeldsbyrder en reell utfordring. Et viktig element er derfor ansvarlig gjeldsforvaltning men også gjeldslette for de land som sliter med for høy gjeldsbyrde. Norge samarbeider med de regionale utviklingsbankene og andre multilaterale partnere for å legge til rette for ansvarlig håndtering av landenes gjeldsbyrder (delmål 17.13).

Samstemt politikk har som mål å sikre at nasjonale politiske prioriteringer støtter opp om det internasjonale utviklingssamarbeidet. Nasjonal rapport (2019) bekrefter at regjeringens samstemthetsforum har bidratt til en mer åpen debatt og hva som kreves for å realisere samstemt politikk. Regjeringen har besluttet å legge fram en samstemthetsrapport hvert annet år. Neste rapport kommer i 2021. Et innspillsforum for samstemt politikk vil ivareta dialogen mellom privat sektor, frivillige organisasjoner, akademia, arbeidslivsorganisasjonene og politikere (17.14).

Partnerskap

Norsk bistand støtter samarbeidslandenes utviklingsmål. For å sikre effektiv bistand har Norge konsentrert bistanden om 16 partnerland. Formålet er å utvikle gjensidige og likeverdige partnerskap basert på landenes egne nasjonale mål og planer for bærekraftig utvikling. Langsiktige strategier for hvert enkelt land er utviklet for å sikre at samarbeidet styrkes og tilpasses utvikling og utfordringer i de respektive partnerlandene.

Norge fortsetter å vekte samarbeidet om nasjonal ressursmobilisering i kampen mot fattigdom. Fra norsk side prioriteres partnerskap som fremmer fattigdomsbekjempelse, klimarelaterte innsatser og som er rettet mot de mest sårbare og marginaliserte gruppene (delmål 17.15, 17.16 og 17.17).

Data

Statistisk sentralbyrå (SSB) bidrar med støtte til nasjonale statistikksystemer i elleve land; Etiopia, Ghana, Kenya, Kirgisistan, Mosambik, Nepal, Somalia, Sudan, Tanzania, Uganda og Ukraina. De syv siste er blant Norges partnerland i utviklingssamarbeidet. I tillegg samarbeider SSB bl.a. med Den afrikanske union (AU) og Den afrikanske utviklingsbanken (AfDB) om å utvikle verktøy for statistikkproduksjon som er tilpasset behov i utviklingsland. Samarbeidet bidrar til bærekraftige nasjonale statistikksystemer som gir faktagrunnlag for politikkutforming, evaluering og debatt.

Norge deltar i og støtter arbeidet i OECD/DAC med regelverket for offisiell bistand og utvikling av statistikk. FNs statistiske kommisjon har opprettet en arbeidsgruppe for å følge utviklingsfinansiering i tråd med 2030-agendaen. Her deltar Norge sammen med representanter for alle geografiske regioner (delmål 17.18).

Norge støtter Paris21 (OECD) som er ansvarlig for rapportering om bærekraftsmålene mht. statistisk lovgivning (delmål 17.18.2), nasjonale statistikkplaner (delmål 17.18.3) og finansiering av støtte til statistikk i utviklingsland (delmål 17.19).

Informasjon om 2030-agendaen

Mer enn 60 pst. av alle nordmenn har kjennskap til bærekraftsmålene, mot 35 pst. da kampanjen startet i 2016. Flere nattvandringer i regi av Norad, har bragt mer enn 70 000 deltakere med hodelykter til kjente fjell og høyder i hele landet. Kampanjen har bidratt til folkeopplysning om 2030-agendaen med bærekraftsmålene. Disse vandringene ble komplettert med fagseminarer i arrangørbyene og gjennom 360 medieoppslag og informasjonsfilmer med over 13 millioner visninger i sosiale medier.

EØS-finansieringsordningene 2014–2021

Rapportering på 2030-agendaen med bærekraftsmålene

EØS-finansieringsordningene for perioden 2014–2021 skal bidra til å nå følgende overordnede mål: Sosiale og økonomiske forskjeller i EØS-området er redusert, og at bilaterale forbindelser mellom Norge og mottakerlandene er styrket. De overordnede målene relaterer seg mest til bærekraftsmål 8 (Fremme varig, inkluderende og bærekraftig økonomisk vekst, full sysselsetting og anstendig arbeid for alle) i tillegg til bærekraftsmål 10 (Redusert ulikhet i og mellom land) og 17 (Samarbeid for å nå målene).

Prioriteringene under finansieringsordningene 2014–2021 er basert på de fem hovedsektorene Regjeringen har valgt for bruk av EØS-midlene, som også var retningsgivende for 2019:

  1. Innovasjon, forskning, utdanning og konkurranseevne

  2. Sosial inkludering, fattigdomsbekjempelse og sysselsetting for ungdom

  3. Miljø, energi, klima og lav-karbonsamfunnet

  4. Kultur, sivilt samfunn, godt styresett og grunnleggende rettigheter

  5. Justis og innenrikssaker

Sektorene er valgt både ut fra at de er sentrale for utviklingen i mottakerlandene, men også fordi det eksisterer potensial og interesse for samarbeid med Norge. Hovedvekt er lagt på sektor 1,3 og 5. EØS-midlene 2014–2021 i hovedsak støtter opp om utvikling av et grønt, konkurransedyktig og inkluderende Europa over perioden. Disse tre områdene korresponderer godt med de tre pilarene for bærekraftsmålene (sosialt, økonomi og miljø).

Figur 10.4 Rapport 2019 – Mot et grønt, konkurransedyktig og inkluderende Europa

Figur 10.4 Rapport 2019 – Mot et grønt, konkurransedyktig og inkluderende Europa

Mottakerlandene under EØS-midlene arbeider med å oppfylle de 17 bærekraftsmålene. EØS-midlene støtter opp om 12 av de 17 bærekraftsmålene. Dette gjelder; 1. (utrydde fattigdom), 3. (God helse), 4. (God utdanning), 7. (Ren energi), 8. (Fremme varig, inkluderende og bærekraftig økonomisk vekst, full sysselsetting og anstendig arbeid for alle), 9. (Innovasjon og infrastruktur), 10. (Redusert ulikhet i og mellom land), 11. (Bærekraftige byer og samfunn), 13. (Stoppe klimaendringene), 14. (Liv under vann), 16. (Fred og rettferdighet) og 17 (Samarbeid for å nå målene).

I rapporten for 2019 reflekterer de tre pilarene for bærekraftsmålene:

Et konkurransedyktig Europa – 823 mill. euro

Et konkurransedyktig Europa bidrar til vekst ved å støtte utviklingen av kunnskapsbaserte økonomier. Det handler om å investere i mennesker – herunder kunnskap, forskning, innovasjon og sysselsetting og ved å støtte opp om de komparative fortrinnene for mottakerlandene innenfor kompetanse, kvalitet og likestilling.

EØS-midlene bidrar til et konkurransedyktig arbeidsmarked og støtter videre utvikling av kunnskapsøkonomien i mottakerlandene. Et viktig aspekt er å bidra til å skape et sosialt inkluderende arbeidsliv gjennom å bekjempe ungdomsledighet, legge til rette for kvinners deltakelse og fremme sosial dialog. EØS-midlene representerer en merverdi på dette området på grunn av mulighetene for pilotprosjekter og uttesting av nye innovative tilnærminger.

Alle mottakerlandene, med unntak av Ungarn, har programmer som bidrar til målene for et konkurransedyktig Europa. I alt 36 programmer støtter opp om målene og det er øremerket om lag 823 mill. euro (om lag 30 pst.) av midlene så langt. I 2019 ble 275 prosjekter igangsatt. I løpet av programperioden forventes 781 små og mellomstore bedrifter å delta i ulike prosjekter med mer enn 290 nye produkter utviklet. 370 nye produksjonsprosesser forventes å bli oppgradert til mer miljø- og konkurransekraftige standarder.

Det forventes en reduksjon på 326 000 tonn i CO2-utslipp som en følge av utbedringene av fabrikker etc., og mer enn 4 000 nye arbeidsplasser. 464 vitenskapelige publikasjoner forventes å bli publisert. Over 1800 personer vil delta i ulike utvekslings- og mobilitetsaktiviteter mellom landene.

Et inkluderende Europa – 956 mill. euro

I alt 51 programmer støtter opp om målet og 956 mill. euro (34 pst.) av midlene er øremerket. Programområdene fremmer velfungerende samfunn ved å støtte sosial inkludering og myndiggjøring av sårbare grupper, lik tilgang til utdanning, arbeid og helsetjenester samt utvikling av kompetente og ansvarlige offentlige institusjoner. EØS-midlene representerer en merverdi ved at innsatsen brukes på langsiktig forebygging, endring av samfunnsstrukturer og ved å oppmuntre til uttesting av pilotprosjekter.

Det er igangsatt 310 prosjekter med fokus på grunnleggende rettigheter og demokrati med mer enn 210 000 personer engasjert. Det er forventet at mer enn 17 mill. personer vil omfattes av ulike holdningskampanjer innen sosial inkludering. 3 800 sivilt samfunn organisasjoner vil motta støtte. Mer enn 45 000 personer vil få opplæring i ulike aspekter av sosial inkludering. Mer enn 11 000 studenter vil få opplæring i menneskerettigheter og demokrati. Mer enn 40 000 sårbare personer (inkludert romfolk) vil bli omfattet av ulike støttetiltak.

Et grønt Europa – 403 mill. euro

Et grønt Europa omfatter i alt 14 programmer, med en samlet tildeling på om lag 403 mill. euro (14 pst.). Effektiv og bærekraftig bruk av naturressurser, redusert sårbarhet for klimaendringer, energisikkerhet og en overgang til lavkarbonøkonomi er viktige faktorer for økonomisk og sosial utjevning i Europa. Programområdene under et grønt Europa fremmer god miljøforvaltning, tilpasning til klimaendringer og økt bruk av fornybar energi.

Programmene er i oppstartsfasen med bare to igangsatte prosjekter. Forventede resultater er at det årlig skal produseres 8 170 447 MWh/år av fornybar energi. CO2 utslippet i landene forventes å bli redusert med om lag 1 000 000 tonn. Det er forventet at tiltak innen energieffektivisering vil gi et redusert energiforbruk på 852 808 MWh årlig i de 12 landene. Det er tilrettelagt for produksjon av fornybar energi i størrelsesorden 20 MWh årlig. Om lag 1,2 millioner personer er omfattet av ulike kampanjer for å ta i bruk fornybar energi. Om lag 4 500 personer har deltatt på ulike opplæringstiltak.

11 Rapport om norsk utviklingssamarbeid 2019

Nedenfor rapporteres det på samlet volum og fordeling av bistanden i 2019 basert på innrapportering til OECD av offisiell utviklingshjelp (ODA) iht. kodeverket til OECD/DAC. Dette inkluderer bistand som forvaltes av Utenriksdepartementet, Klima- og miljødepartementet, Kunnskapsdepartementet, Finansdepartementet og Riksrevisjonen. Det vises også til vedlegg 1–6 for mer detaljerte oversikter. For 2019 er det rapportert 37,8 mrd. kroner som Norges offisielle bistand i henhold til OECDs retningslinjer. Dette tilsvarer 1,02 pst. av BNI, opp fra 0,94 pst. i 2018.

Tabell 11.1 Samlet ODA-godkjent bistand fordelt på bistandstype, 2016–2019 (mrd. kroner og pst.)

Bistandstype

2016

2017

2018

2019

Land- og/eller sektorspesifikk bistand1

27,0

73 %

23,8

70 %

24,2 70 % 26,9

71 %

Kjernestøtte til multilaterale organisasjoner2

7,8

21 %

8,2

24 %

8,3

24 %

8,6

23 %

Administrasjon

2,0

5 %

2,1

6 %

2,1

6 %

2,3

6 %

Totalt 36,8

100 %

34,1

100 %

34,6

100 %

37,8

100 %

1 Tilsvarer «bilateral bistand» multi-bilateral bistand og triangulært samarbeid

2 Tilsvarer multilateral bistand

Andelen øremerket bistand lå stabilt i 2017 og 2018 med en svak økning i 2019 til 71 pst. av bistanden. Beløpet som går til kjernestøtte til multilaterale organisasjoner har økt gjennom perioden, mens andelen ble noe redusert fra 2018 til 2019. Andelen som går til administrasjon av bistanden har holdt seg stabilt på 6 pst. (5 pst. i 2016).

Tabell 11.2 Samlet bistand fordelt på sektor, perioden 2016–2019 (i mill. kroner og pst.)

Sektor

2016

2017

2018

2019

Multilateral

7 804

21 %

8 223

24 %

8 223

24 %

8 645

23 %

Styresett, sivilt samfunn og konfliktforebygging

3 559

10 %

3 778

11 %

3 778

11 %

5 434

14 %

Miljø og energi

3 660

10 %

3 816

11 %

3 816

11 %

4 733

13 %

Nødhjelp

3 868

11 %

4 544

13 %

4 544

13 %

4 604

12 %

Utdanning

3 076

8 %

3 028

9 %

3 028

9 %

2 999

8 %

Helse og sosial sektor

2 420

7 %

2 784

8 %

2 784

8 %

2 936

8 %

Økonomisk infrastruktur og tjenester

1 583

4 %

1 753

5 %

1 753

5 %

2 343

6 %

Multisektor og annet

1 061

3 %

1 412

4 %

1 412

4 %

1 838

5 %

Produksjon og handel

921

3 %

1 084

3 %

1 084

3 %

1 330

4 %

Kostnader i Norge og uspesifisert1

8 836

24 %

3 692

11 %

3 692

11 %

2 953

8 %

Totalt

36 786

100 %

34 113

100 %

34 113

100 %

37 815

100 %

1 Inkluderer administrasjon og utgifter til flyktninger i Norge

Sektorfordelingen viser at bistanden til nødhjelp har økt betydelig fra 3,9 mrd. 2016 til 4,6 mrd. i 2019. I tillegg kommer humanitær bistand som er kategorisert som bistand til andre sektorer, som bl.a. utdanning og helse. Bistand kategorisert som styresett, sivilt samfunn og konfliktforebygging har økt mest fra 2016, fra 10 pst. til 14 pst. av bistanden. Også støtten til økonomisk utvikling og handel, som omfatter landbruk og fiskeri, har økt noe i perioden. Støtten til utdanning og helse har ligget stabilt på omtrent samme nivå. Den kraftige nedgangen i kostnader i Norge fra 2016 til 2019 skyldes nedgangen i flyktningutgifter.

Tabell 11.3 Samlet øremerket bistand1 fordelt på hovedregion, 2016–2019 (i mrd. kroner og pst.)

Hovedregion

2016

2017

2018

2019

Afrika

5 291

20 %

6 185

26 %

6 413

26 %

7 044

26 %

Midtøsten

3 322

12 %

3 633

15 %

3 190

13 %

3 508

13 %

Asia og Oseania

2 511

9 %

2 373

10 %

2 283

9 %

2 572

10 %

Latin-Amerika

1 750

6 %

1 413

6 %

1 555

6 %

1 728

6 %

Europa

407

2 %

533

2 %

595

2 %

691

3 %

Global uspesifisert

13 743

51 %

9 665

41 %

10 195

42 %

11 370

42 %

Totalt

27 024

100 %

23 803

100 %

24 231

100 %

26 912

100 %

1 Inkluderer bilateral bistand, multi-bilateral bistand og triangulært samarbeid

Tabellen viser hvordan den øremerkede bistanden fordeler seg på hovedregion. Bilateral bistand til Afrika økte med vel 600 mill. kr i 2019. Bistand som kodes som global uspesifisert utgjorde i 2019 42 pst. av den øremerkede bistanden. Mye av denne bistanden ender opp i fattige land i Afrika og Asia, for eksempel gjennom globale programmer. Nedgangen i global uspesifisert bistand fra 2016 til 2019 henger sammen med nedgangen i flyktningutgiftene i Norge. I tillegg til den øremerkede bistanden går mye norsk bistand som kjernestøtte til de multilaterale organisasjonene. Hoveddelen av Verdensbankens og FN-organisasjonenes samlede midler går til lavinntektsland i Afrika og Asia. FN-organisasjonene fordeler midler i henhold til retningslinjer som Norge gjennom styrearbeidet har vært med på å vedta. Gjennom dialog og retningslinjer sikrer man at en stor andel av den tematiske støtten som kanaliseres gjennom multilaterale finansinstitusjoner går til de fattigste landene i Afrika.

Tabell 11.4 Landfordelt1 bistand fordelt på inntektskategori, i perioden 2016–2019 (i mill. kroner)

Inntektskategori

2016

2017

2018

2019

Minst utviklede land

5 535

6 053

6 257

6 439

Andre lavinntektsland

192

211

104

85

Andre lavere middelinntektsland

3 076

3 214

3 240

3 711

Øvre middelinntektsland

3 007

2 679

2 474

2 662

Total landfordelt bistand

11 811

12 157

12 075

12 897

Andel landfordelt bistand til minst utviklede land og andre lavinntektsland

48 %

52 %

53 %

51 %

1 Landfordelt bistand omfatter bistand gitt til enkeltland. Det inkluderer ikke bistand til landene kanalisert gjennom regionale og globale programmer/prosjekter eller bistand kodet som multilateral bistand (ikke-øremerkede bidrag til multilaterale bistandsaktører).

Bistanden til minst utviklede land og andre lavinntektsland økte noe fra 2018 til 2019, men gikk noe ned som andel av bistanden. Den utgjør vel halvparten av den landfordelte bistanden.

Tabell 11.5 De ti største mottakerland/områder av norsk øremerket bistand1 i 2019, perioden 2016–2019 (i mill. kroner)

Land

2016

2017

2018

2019

Syria

1 019

1 070

1 003

1 194

Afghanistan

694

621

795

699

Etiopia

442

497

520

698

Colombia

327

517

411

671

Palestina

572

584

637

616

Sør-Sudan

561

604

616

604

Somalia

340

547

543

564

Mosambik

239

299

342

509

Malawi

526

479

475

492

Libanon

546

523

524

444

1 Inkluderer bilateral bistand, multi-bilateral bistand og triangulært samarbeid

Norges bidrag til Syria-krisen i 2019 er totalt beregnet til 2,5 mrd. kroner. Om lag 1,2 mrd. kroner ble registrert som støtte til Syria, som da ble det største mottakerlandet av norsk bistand. Etter Syria fulgte i 2019 åtte norske partnerland som har ligget stabilt høyt over tid. Den betydelige økningen i støtten til Colombia skyldes støtte til gjennomføring av fredsavtalen. Bistanden til Libanon er primært relatert til krisen i Syria.

Tabell 11.6 Bistand til enkeltland 20191. Inkluderer landfordelt bistand over kapitler og poster omfattet av geografisk konsentrasjon

Land

mill. kroner

Etiopia

612,2

Afghanistan

544,7

Palestina

471,4

Colombia

452,0

Guyana

419,7

Mosambik

415,8

Malawi

406,8

Indonesia

398,2

Somalia

363,3

Sør-Sudan

347,5

Tanzania

347,0

Uganda

210,6

Ukraina

187,3

Nepal

158,0

Myanmar

154,7

Mali

134,1

Syria

119,4

Brasil

114,3

Ecuador

113,5

Irak

113,2

India

108,0

Kina

88,3

Nigeria

80,7

Kenya

73,9

Peru

72,7

Sudan

69,5

Niger

69,3

Madagaskar

64,9

Tunisia

57,9

Serbia

56,7

Georgia

55,4

Rwanda

53,4

Bosnia-Herzegovina

51,6

Kosovo

42,9

Bangladesh

41,7

Libanon

38,1

Dem. Rep. Kongo

35,4

Egypt

34,6

Sri Lanka

32,8

Pakistan

31,3

Jordan

30,7

Angola

30,3

Ghana

29,7

Vietnam

27,5

Sør-Afrika

25,7

Liberia

23,2

Montenegro

18,6

Haiti

18,6

Moldova

17,6

Zambia

16,9

Makedonia

16,7

Tyrkia

16,1

Guatemala

12,5

Zimbabwe

12,5

Libya

12,0

Albania

12,0

Jemen

10,0

Marokko

10,0

Sentralafrikanske Rep.

9,7

Kirgisistan

7,7

Filippinene

5,6

Cuba

5,2

Eritrea

5,0

Nicaragua

4,8

Øst-Timor

4,4

Sierra Leone

3,6

Kamerun

3,1

Thailand

3,1

Republikken Kongo

2,1

Gabon

1,9

Kambodsja

1,4

Benin

1,0

Elfenbenskysten

0,8

Gambia

0,7

Burundi

0,6

Senegal

0,5

Hviterussland

0,5

Guinea

0,4

Aserbajdsjan

0,3

Malaysia

0,3

Laos

0,3

Guinea-Bissau

0,2

Usbekistan

0,2

Tadsjikistan

0,2

Bolivia

0,1

Den Dominikanske Republikk

0,1

Jamaica

0,0

Sao Tome og Principe

0,0

Totalt

7 647,3

1 Inkluderer tilbakebetalinger, men land som kun har tilbakebetalinger og ingen positive utbetalinger i 2019 er utelatt.

Det var tre unntak fra den geografiske konsentrasjonen: kap. 170 Sivilt samfunn, post 70 Sivilt samfunn, kap. 150 Humanitær bistand, post 70 Nødhjelp og humanitær bistand og kap. 151 Fred, sikkerhet og globalt samarbeid, post 70 Fred og forsoning. Dersom en ser bort fra postene som er unntatt fra konsentrasjonsprinsippet, var det 88 mottakerland i 2019.

Antallet land som mottok bistand som er omfattet av konsentrasjonsprinsippet økte i 2019. KLD innledet et skogprosjekt i Malaysia. Tiltak i Guinea og Guinea-Bissau som tidligere har vært støttet over kap. 170, post 70 Sivilt samfunn, ble i 2019 delfinansiert med midler fra kap. 164, post 70 Likestilling og framgår dermed i denne oversikten. Sao Tome og Principe og Jamaica er kommet med på listen som følge av hhv. enkeltstående reisestøtte til deltakelse på et «Nordic African Business Association»-møte, samt en juniorekspert til Jamaica. Dette er ikke innsatser som planlegges videreført.

Tabell 11.7 Multilaterale organisasjoner: De største mottakerne av norsk bistand, 2016–2019 (i mrd. kroner)

2016

2017

2018

2019

Verdensbankgruppen

2,9

3,1

3,1

4,1

UNDP – FNs utviklingsprogram + UN Multi-Partner Trust Fund Office1

1,7

2,0

2,2

2,6

Unicef – FNs barnefond

1,7

1,7

1,8

1,9

Gavi – Vaksinealliansen

1,3

1,5

1,4

1,5

Regionale utviklingsbanker

1,1

1,2

1,2

1,2

UNFPA – FNs befolkningsfond

0,5

0,6

0,8

0,9

UNHCR – FNs høykommissær for flyktninger

0,8

0,8

0,8

0,8

WFP – Verdens matvareprogram

0,6

0,8

0,8

0,8

GFATM – Det globale fondet for bekjempelse av aids, tuberkulose og malaria

0,6

0,6

0,7

0,7

GPE – Det globale partnerskap for utdanning

0,5

0,6

0,7

0,7

10 største, totalt

11,8

13,0

13,4

15,2

Andre FN-organisasjoner

2,9

3,5

4,0

4,6

Andre multilaterale organisasjoner

1,2

1,8

1,8

1,9

Totalt

15,9

18,4

19,3

21,6

1 Norsk bistand gjennom UNDP og MPTF-O er slått sammen i denne tabellen, ettersom fordelingen mellom avtaler hvor disse er avtalepartner og iverksetter overlapper i bistandsstatistikken. I tilsvarende vedlegg til tidligere års Prop. 1 S har totalvolumet for bistand gjennom UNDP også inkludert overføringer hvor UNDP ikke er iverksetter.

Tabell 11.8 Norske frivillige organisasjoner: De seks største mottakerne av norsk bistand, 2016–2019 (i mill. kroner)

2016

2017

2018

2019

Flyktninghjelpen

873

1 011

1 009

1 084

Norges Røde Kors

990

986

884

1 013

Kirkens Nødhjelp

585

587

545

543

Norsk Folkehjelp

448

460

435

423

Redd Barna Norge

417

419

359

359

Digni

164

161

240

194

Andre

1 548

1 580

1 639

1 920

Totalt

5 026

5 204

5 110

5 536

Flyktninghjelpen og Norges Røde Kors er de to organisasjonene som mottar mest midler. De fem største organisasjonene mottok om lag 65 pst. av støtten til norske frivillige organisasjoner i 2019. Norsk sivilt samfunns bistandsinnsats ble støttet fra flere ulike kapitler og poster i henhold til formål, hvorav kap. 150 Humanitær bistand, post 70 Nødhjelp og humanitær bistand og kap. 170 Sivilt samfunn, post 70 Sivilt samfunn står for de største andelene.

En mer detaljert oversikt på kapittel og post framgår av vedlegg 2, Bistand gjennom norske frivillige organisasjoner og stiftelser.

Tabell 11.9 Bistand fordelt på type avtalepartner (ekskl. administrasjonskostnader), 2016–2019 (i mill. kroner)

2016

2017

2018

2019

Offentlige aktører

11 591

33 %

5 754

18 %

5 219

16 %

5 106

14 %

Offentlige aktører i utviklingsland

1 989

6 %

1 352

4 %

1 402

4 %

1 058

3 %

Norske offentlige aktører

9 189

26 %

4 033

13 %

3 475

11 %

3 579

10 %

Offentlige aktører i andre giverland

413

1 %

369

1 %

342

1 %

469

1 %

Frivillige organisasjoner/stiftelser

6 983

20 %

7 344

23 %

7 484

23 %

8 477

24 %

Norske

5 026

14 %

5 204

16 %

5 110

16 %

5 536

16 %

Internasjonale

955

3 %

1 040

3 %

1 219

4 %

1 433

4 %

Lokale

627

2 %

607

2 %

644

2 %

732

2 %

Andre donorland

376

1 %

493

2 %

511

2 %

777

2 %

Privat sektor

175

1 %

406

1 %

392

1 %

153

0 %

Norsk privat sektor

103

0 %

55

0 %

81

0 %

94

0 %

Privat sektor i andre giverland

21

0 %

284

1 %

269

1 %

9

0 %

Privat sektor i utviklingsland

51

0 %

67

0 %

41

0 %

50

0 %

Multilaterale organisasjoner

15 948

46 %

18 386

57 %

19 272

59 %

21 644

61 %

Offentlig-privat samarbeid

75

0 %

83

0 %

98

0 %

105

0 %

Nettverk og uspesifisert

56

0 %

53

0 %

47

0 %

71

0 %

Totalt

34 828

100 %

32 026

100 %

32 511

100 %

35 556

100 %

Støtten gjennom sivilt samfunnsorganisasjoner har økt til 8,5 mrd. kroner og utgjør nå 24 pst. av bistanden. Støtten til de multilaterale organisasjonene har økt gjennom perioden og utgjorde i 2019 61 pst. mot 46 pst. i 2016. Statistikken over norsk støtte (ODA) til FN for 2019 viser at den samlede ODA-godkjente støtten til FN økte fra 10,4 mrd. kroner i 2018 til 11,6 mrd. kroner i 2019. FN-statistikken skiller, i tråd med rammeresolusjonen om FNs operasjonelle virksomhet, mellom ulike typer finansielle bidrag. Fleksible bidrag legger bedre til rette for å gjennomføre FN-reformene enn sterkt øremerkede bidrag. FN-statistikken for 2018 (sist tilgjengelige), som er et vedlegg til FNs generalsekretærs årlige rapport til ECOSOC, viser at norsk støtte til langsiktig utvikling og humanitært arbeid fordelte seg som følger: Pliktige bidrag og medlemskontingenter 2 pst., frivillige kjernebidrag 23 pst., bidrag til felles fond i FN 16 pst., mykt øremerket støtte til enkeltorganisasjoner 7 pst. og sterkt øremerket støtte 52 pst. De relative andelene for frivillige kjernebidrag og støtte til fellesfond gikk ned sammenlignet med året før. Støtten til offentlig sektor i samarbeidslandene (stat-til-stat-bistand) er betydelig redusert fra 2016 og utgjorde 3 pst. av total bistand (eksklusive administrasjonskostnader) i 2019. Andelen av bistandsbudsjettet som kanaliseres gjennom norske institusjoner har gått markert ned i løpet av perioden.

12 Sektorovergripende miljø- og klimapolitikk

Regjeringens klima- og miljøpolitikk bygger på at alle samfunnssektorer har et selvstendig ansvar for å legge miljøhensyn til grunn for aktivitetene sine og for å medvirke til at de nasjonale klima- og miljømålene kan nås. For en omtale av regjeringens samlede klima- og miljørelevante saker, se Klima- og miljødepartementets fagproposisjon.

Klimatilpasning og forebygging av klimarelaterte katastrofer

Konsekvensene av klimaendringene rammer utviklingslandene og de mest sårbare landene særlig hardt. Hyppigere tørke- og flomkatastrofer fører til sviktende avlinger i landbruket og ødelagt infrastruktur. Klimaendringene kan bidra til å undergrave det som hittil er oppnådd for å bekjempe fattigdom og for å nå bærekraftsmålene.

Regjeringen har derfor gjort klimatilpasning, forebygging og sultbekjempelse til et sentralt element i den norske utviklingspolitikken. Innsatsen på området skal trappes opp i årene framover. Samtidig vil arbeidet med reduksjon av utslipp av klimagasser og luftforurensning fortsette. Slik vil regjeringen styrke det norske bidraget til gjennomføringen av Parisavtalen, arbeidet for bærekraftsmålene og gjennomføringen av det globale Sendai-rammeverket for katastrofeforebygging.

Den norske støtten i 2019 ble gitt på nasjonalt, regionalt og globalt nivå. Det grønne klimafondet (GCF) under FNs klimakonvensjon var en av de største mottakerne av norsk klimafinansiering (400 mill. kroner i 2019). Halvparten av fondets investeringer går til utslippsreduksjoner, og den andre halvparten skal gå til klimatilpasning. Det ble også gitt betydelig klimabistand gjennom kjernebidrag og øremerkede tilskudd til de multilaterale utviklingsbankene. Norge bidro til styrkede værvarslingstjenester i Afrika og Sør-øst Asia gjennom Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) og Meteorologisk institutt. Støtten til forebygging av klimarelaterte katastrofer gjennom Verdensbanken og FNs organ for katastrofeforebygging ble styrket.

I 2021 vil arbeidet med klimatilpasning og forebygging av klimarelaterte katastrofer intensiveres. Dette vil ses i sammenheng med handlingsplanen for bærekraftige matsystemer (se under overskriften Matsikkerhet) som også vil være et viktig bidrag til klimatilpasning.

Miljø

Et rent og sunt miljø er en forutsetning for å nå bærekraftsmålene om utvikling. Regjeringen har økt innsatsen for globale miljøtiltak. Norske bistandsmidler støtter tiltak i utviklingsland for gjennomføring av globale avtaler på miljøområdet, avfallshåndtering og kompetansebygging. Noen hovedkanaler for dette er FNs miljøprogram (UNEP) og Den globale miljøfasiliteten (GEF). Norge bidrar også til å styrke internasjonal forvaltning av biodiversitet gjennom Konvensjonen om biodiversitet, og fremme sammenhengene mellom miljø og helse gjennom samarbeid med bl.a. Verdens helseorganisasjon (WHO).

Hav

Hav er av sentral interesse i norsk utenriks- og utviklingspolitikk, og regjeringen har styrket det internasjonale samarbeidet om havpolitiske spørsmål. Bærekraftig forvaltning og bruk av verdens hav er avgjørende for vår felles framtid og er en forutsetning for implementering av de fleste bærekraftsmålene, herunder bekjempelse av sult, jobbskaping, bekjempelse av klimatrusselen, ivaretakelse av biologisk mangfold m.fl. Statsministeren har opprettet et høynivåpanel bestående av 14 sittende stats- og regjeringssjefer som i 2021 vil framlegge konkrete anbefalinger for utvikling av en bærekraftig havøkonomi globalt. Klima- og miljøtruslene er en hovedtrussel for å realisere vekstmuligheter i den blå økonomien. Det er derfor sterke koblinger mellom regjeringens klima-, miljø- og havinnsats.

Marin forsøpling

Norge har bidratt aktivt til innsatsen mot marin forsøpling. Mikroplast og miljøkriminalitet er høyt på den internasjonale dagsorden. Regjeringen arbeider for å få på plass en avtale for å bekjempe marin forsøpling. Videre har regjeringen opprettet et eget bistandsprogram som skal bistå utviklingsland i å forhindre og redusere marin forsøpling. I 2019 ble om lag 241 mill. kroner utbetalt til 34 prosjekter. Blant disse organisasjonene er det både multilaterale organisasjoner som FN og Verdensbanken, ikke-statlige organisasjoner og forskningsinstitutter. De fleste av disse samarbeider med myndigheter, privat næringsliv, sivilsamfunnsorganisasjoner og/eller lokalbefolkning. I perioden 2019–2024 har regjeringen satt av 1,6 mrd. kroner til programmet.

Fornybar energi

Tilgang til energi er en sentral forutsetning for økonomisk og sosial utvikling. Stabil forsyning av elektrisitet er en forutsetning for næringsutvikling og jobbskaping, men energisektoren er også den største kilden til utslipp av karbondioksid. Det er derfor avgjørende at eksisterende energiproduksjonen går over fra fossil energi til energiproduksjon basert på fornybare kilder som vannkraft, sol og vind og at innsatsen på energieffektivisering styrkes.

Antall personer uten tilgang til elektrisitet har siden år 2000 blitt redusert fra 1,7 milliarder til 840 millioner i 2017. Vellykkete programmer i flere land medfører at antall personer som får tilgang til elektrisitet er økende, men innsatsen må økes for å nå bærekraftsmål 7 – Sikre tilgang til pålitelig, bærekraftig og moderne energi til en overkommelig pris. Nesten all økning i tilgangen til elektrisitet siden 2000 er basert på tilkoblinger til det nasjonale strømnettet, men desentraliserte løsninger har økt betydelig de siste årene. Fortsatt mangler omtrent 3 milliarder mennesker tilgang til gode kokeløsninger, med omfattende utviklingsmessige konsekvenser. Omtrent 4 millioner mennesker dør årlig som følge av innendørs luftforurensing. Regjeringen vil i 2021 øke innsatsen for å skaffe tilgang til trygge og gode kokeløsninger.

Bevilgningen over bistandsbudsjettet til fornybar energi bidrar til økt tilgang til elektrisitet, utbygging av fornybar energi og mobilisering av privat sektor til å delta i slik utbygging i utviklingsland. Dette skjer gjennom kapasitets- og institusjonsbygging, tiltak som reduserer risikoen i tidlig prosjektfase, utbygging av strømnettet og støtte til lokale strømløsninger. Bevilgningen er særlig rettet mot land i Afrika.

Vann og sanitær

Mangel på tilgang til trygt drikkevann og gode sanitærløsninger truer oppnåelsen av bærekraftsmålene og fattigdomsbekjempelse. Fortsatt mangler 785 millioner mennesker tilgang til basis vannforsyning og 673 millioner har ikke tilgang til toalettfasiliteter. Klimaendringene forsterker problemene med manglende tilgang til vann og sanitær.

I 2019 ble det gitt 159 mill. kroner til vann- og sanitærtiltak. Hovedinnsatsen skjer gjennom humanitær bistand, helse, utdanning, sivilt samfunn og regionbevilgningen. Norge støtter Unicefs arbeid med vann, sanitær og hygiene, som har aktivitet i ca. 80 land. Bilateralt støtter Norge aktiviteter bl.a. i Afghanistan og i Myanmar. Videre støttes tiltak som legger til rette for samarbeid om felles forvaltning av grenseoverskridende vassdrag.

Matsikkerhet

Klimaendringer og landbruk påvirker hverandre. Endringer i gjennomsnittlig temperatur, nedbørsnivå, ekstremvær, havnivå, konsentrasjonen av ozon og CO2 i atmosfæren er blant de mange elementene som påvirker landbruket. Så mye som 95 pst. av landbruksarealet i Afrika sør for Sahara er avhengig av naturlig nedbør og således svært sårbart for svingninger i vær og endringer i klima.

På den andre siden står landbruk ifølge FNs klimapanel for rundt 24 pst. av de totale utslippene av klimagasser. Det er behov for å tenke nytt hva gjelder reduksjon av klimagasser fra landbruket.

Norge lanserte våren 2019 en handlingsplan for bærekraftige matsystemer i norsk utenriks- og utviklingspolitikk. Et viktig aspekt med planen er at det arbeides helhetlig med flere bærekraftsmål samtidig. Norge satser med dette mer på matsikkerhet og koblingene mellom mat og andre utviklingspolitiske satsinger. Dette inkluderer koblingen mellom humanitær innsats og langsiktig utvikling, klimatilpasning og forebygging, så vel som arbeid med helse, utdanning og miljø. Klimatilpasning i landbruket vil i tillegg bidra til økt robusthet og styrket kapasitet for lokale samfunn til å stå imot klimarelaterte kriser.

EØS-finansieringsordningene

Mange europeiske klima- og miljøutfordringer er grenseoverskridende og krever samarbeid på tvers av landegrensene. Gjennom EØS-finansieringsordningene støttes tiltak som fremmer klima, miljø og fornybar energi. Midlene bidrar til at landene skal kunne oppfylle sine nasjonale og internasjonale forpliktelser, inkludert oppfyllelse av EU-direktiver. EØS-midlene styrker også de bilaterale forbindelsene mellom Norge og mottakerlandene. Innenfor miljø og klima er miljøforvaltningens etater, herunder Miljødirektoratet, samt en rekke forskningsaktører og institusjoner aktive i flere land. Samarbeidet mellom norske aktører og partnere i mottakerlandene er positivt for Norges nasjonale miljøarbeid, ettersom forvaltningen får ny kunnskap gjennom europeisk samarbeid.

EØS-midlene: Rapport 2019 på miljøforvaltning og biologisk mangfold og klimatilpasning og fornybar energi

Miljø, energi, klima og lav-karbonsamfunnet er blant prioriterte hovedsektorer under EØS-midlene for 2014–2021. Støtten til et grønt Europa omfatter i alt 14 programmer med en samlet tildeling på om lag 403 mill. euro i tolv land. Detaljerte planer, inklusive konkrete mål, ble ferdigstilt i løpet av 2019, og to prosjekter ble igangsatt. Om lag 4 500 personer har deltatt på ulike opplæringstiltak.

EØS-midlene: Plan for videre arbeid

For perioden 2014–2021 er forventede resultater at det årlig skal produseres 8 170 447 MWh/år av fornybar energi. CO2-utslippet i landene forventes å bli redusert med om lag 1 000 000 tonn. Det er forventet at tiltak innen energieffektivisering vil gi et redusert energiforbruk på 852 808 MWh årlig i de tolv landene. Det er tilrettelagt for produksjon av fornybar energi i størrelsesorden 20 MWh årlig.

13 Kvinners rettigheter og likestilling i utenriks- og utviklingspolitikken

Den globale situasjonen for likestillingsarbeidet fortsetter å være utfordrende. Flere lands økte motstand mot kvinners seksuelle og reproduktive helse og rettigheter gir et vanskelig samarbeidsklima og dårlige rammevilkår for forbedring av helsetilbudet og undervisningen på dette feltet. Krig og konflikt hindrer framgang for kvinners rettigheter og hemmer økonomisk utvikling, noe som ofte rammer kvinner hardest.

På den andre siden er det et stadig bredere samarbeid mellom land som står ved internasjonale likestillingsforpliktelser. Kvinneorganisasjoner og andre menneskerettighetsforsvarere er aktive for å fremme jenters og kvinners deltakelse på alle samfunnsområder. De kjemper for kvinners rett til å definere egne liv og deres mulighet til å forsørge seg selv og sin familie.

Kvinner og menn har blitt ulikt rammet av covid-19-pandemien. Kvinner og jenter utsettes i økende grad for vold i hjemmet. Kvinner utgjør 70 pst. av verdens helsepersonell og har også måtte ta seg av en stor del av den hjemmebaserte omsorgen, spesielt i land med svakt helsevesen. Kvinner er også i større grad enn menn sysselsatt i den uformelle økonomien. Covid-19-pandemien forsterker allerede eksisterende diskriminering og marginalisering av kvinner. Respons og oppbygging etter pandemien må ha et tydelig kjønnsperspektiv og den må bygge på menneskerettighetene og bærekraftsmålene.

Handlingsplanen for kvinners rettigheter og likestilling, «Frihet, makt og muligheter» (2016–2020), forlenges ut denne stortingsperioden. Sammen med handlingsplanen for kvinner, fred og sikkerhet (2019–2022), strategi mot skadelige skikker (2019–2023), strategi for norsk humanitær politikk og relevante stortingsmeldinger, legger den rammene for Norges utenriks- og utviklingspolitiske innsats for likestilling mellom kvinner og menn.

Regjeringens likestillingsarbeid skal ivaretas i hele bredden av utenriks- og utviklingspolitikken. Statistikken viser imidlertid at norsk bistand til likestillingsformål er lavere enn andre land det er naturlig å sammenligne seg med. Derfor satte regjeringen i 2019 som mål at halvparten av all bilateral bistand skal ha likestilling som hoved- eller delmål.

Statistikken nedenfor illustrerer utviklingen i bruken av OECD/DACs likestillingsmarkør for perioden 2015–2019. Riktig bruk av markøren forutsetter analyse av kjønnsdimensjonene i de ulike tiltakene, konkrete mål for å redusere ulikhet og indikatorer for å måle endring.

Tabell 13.1 Likestillingsrelatert bistand1, fordelt på hoved- og delmål. 2015–2019 (i mill. kroner)

2015

2016

2017

2018

2019

Likestilling som hovedmål

1 255

934

1 082

1 215

1 509

Likestilling som delmål

5 419

5 793

5 495

6 952

7 909

Total likestillingsrelatert bistand

6 674

6 728

6 577

8 168

9 418

Andel øremerket bistand markert med likestillingsmarkøren

26,9 %

24,9 %

27,6 %

33,7 %

35,0 %

1 Øremerket bistand markert med likestillingsmarkøren som hoved- eller delmål. Kjernestøtte til multilaterale organisasjoner og administrasjon av bistandsforvaltningen er ikke inkludert, ettersom denne støtten ikke kan markeres med policymarkører.

Likestilling er også en prioritet i det europeiske samarbeidet. Mange EU-land har fremdeles store utfordringer for å oppnå likestilling. Det gjelder tilgang på arbeid for kvinner, lønnsforskjeller mellom kvinner og menn, mulighet for å kombinere arbeid og familieliv, og kvinners deltakelse i politiske og økonomiske beslutningsprosesser. Under EØS-midlene 2014–2021 (kap. 117 EØS-finansieringsordningene) er det to programområder som direkte fremmer likestilling; harmonisering av arbeidsliv og familie, og bekjempelse av vold i nære relasjoner og kjønnsbasert vold.

Flere andre programområder inkluderer også likestillingskomponenter, bl.a. innenfor justissektoren, næringsliv og innovasjon, forskning, helse, lokalutvikling, menneskerettigheter, inkludering av rom-folk og migrasjon. Sivilsamfunnsfondene omfatter likestilling som et fokusområde for støtte til frivillige organisasjoner.

Nedenfor illustreres kort de fem hovedprioriteringene i handlingsplanen Frihet, makt og muligheter.

Jenters rett til utdanning

Regjeringens mål er å sikre inkluderende og rettferdig kvalitetsutdanning for alle jenter og gutter

Utdanning er sentralt for å fremme likestilling mellom kjønnene. Skolegang er fundamentet for jenters og kvinners selvbestemmelse og for deres økonomiske og politiske deltakelse. Målet om lik skoledeltakelse for jenter og gutter nærmer seg, men i de fattigste landene hindres mange jenter i å fullføre skolegang. Kun to pst. av de fattigste jentene i lavinntektsland gjennomfører i dag videregående utdanning. Svært mange jenter faller ut av utdanningen i ungdomsskolen. Dette har ofte å gjøre med tidlig ekteskap og graviditet, ansvar for familie og andre former for sosialt press som vanskeliggjør skolegang. Tendensen er likevel klar: jenter går i økende grad på skolen. Norge bidrar til dette både gjennom finansiering av utdanning, og pådriverarbeid for økt global aksept for jenters utdanning, selvbestemmelse og økonomiske frihet.

Jenters utdanning må ses i sammenheng med en rekke andre innsatser, herunder arbeid mot barne- og tvangsekteskap. Covid-19-pandemien øker risikoen for at mange jenter, særlig fra fattige familier, ikke vil komme tilbake på skolen. Det er estimert at ti millioner flere jenter i ungdoms- og videregåendeskole alder ikke vil gå på skole når krisen er over. Regjeringen vil derfor legge vekt på jenters utdanning også i tiden framover.

Kvinners politiske rettigheter og deltakelse

Regjeringens mål er at kvinner skal delta på lik linje med menn i det politiske liv

Framgang i arbeidet for å nå bærekraftsmålet om likestilling og andre internasjonale likestillingsforpliktelser forutsetter at kvinner er representert på lik linje med menn der politiske beslutninger tas. Hvilke temaer som prioriteres, og hvordan kvinners og jenters situasjon beskrives og følges opp, påvirkes av hvem som sitter med makten og har politisk innflytelse. På verdensbasis er 24,9 pst. av alle parlamentarikere kvinner per juni 2020. Det er en oppgang på kun 0,6 pst. siden 2019. Statistikken viser også at det kun er tolv kvinnelige regjeringssjefer i verden.

Arbeidet for kvinners politiske deltakelse internasjonalt er sammensatt. Norge støtter målrettet innsats bl.a. gjennom UN Women, OHCHR, UNDP og frivillige organisasjoner som sikrer kvinners plass i politikken og fremmer kvinners rettigheter og behov. I tillegg er det behov for å arbeide for likestilling i innsats som ikke har kvinners rettigheter som hovedmål. Kvinners rettigheter og deltakelse må følges opp innenfor alle sektorer i samfunnet. Et eksempel på framgang er norsk støtte til FN i Malawi. Støtten har bidratt til gjeninnføring av likestillingsrådgivere i alle departementer. Dette vil kunne styrke kjønnsperspektivet i landets politikk.

Kvinners økonomiske rettigheter og deltakelse

Regjeringens mål er at kvinner skal ha fulle økonomiske rettigheter og delta på lik linje med menn i arbeidslivet

Kvinners økonomiske deltakelse er et område som har stor støtte internasjonalt fordi det har dokumentert effekt på et lands utvikling. Likevel har mange land lover og holdninger som diskriminerer kvinners tilgang til økonomiske ressurser og lønnsarbeid. Dette må Norge arbeide mot gjennom brede partnerskap på alle nivåer.

Norge gir støtte til kvinnelige entreprenører gjennom Verdensbanken og FN. Norge støtter også FNs samarbeidsprogram for kvinner i jordbruket. UN Womens arbeid i Haiti illustrerer hvordan FN jobber på landnivå med denne tematikken. Med norsk støtte har UN Women tilrettelagt for kvinners deltakelse i bærekraftig jordbruksproduksjon i landet. Flere hundre kursdeltagere, hvorav om lag 80 pst. er kvinner, har fått kunnskap om bærekraftige og klimavennlige produksjonsmetoder. Samarbeid med privat sektor, landbruksdepartementet og lokale myndigheter har bidratt til en bedre forståelse av kvinners rettigheter og sentrale rolle i matproduksjon i miljøer som tradisjonelt er svært kvinnediskriminerende.

Norads næringslivsordninger prioriterer støtte til prosjekter som bidrar til likestilling. Et eksempel er prosjektet «Middle East Investment Initiative» i Palestina som har gjort det mulig for mange hundre kvinnelige entreprenører å få banklån for første gang. Et annet eksempel er NHOs samarbeid med arbeidsgiverorganisasjonene i Uganda, Kenya og Tanzania hvor ledelsesutviklingsprogrammet «Female Future» er etablert. Siden 2015 har til sammen 398 kvinner deltatt i dette programmet, hvorav 164 har blitt forfremmet innad i egen bedrift og 121 har fått styreverv. Norfund følger opp likestilling som et tverrgående hensyn med en egen likestillingsstrategi. Norfund har f.eks. i et opplæringsprogram i Kenya gjennom Equity Bank stilt krav om at 50 pst. av deltakerne må være kvinner. Programmet har gitt opplæring i likestilling til egne ansatte og selskaper de investerer i.

Gjennom EØS-midlene er det satt av 6 mill. euro til et bredt likestillingsprogram i Portugal for å fremme likelønn og motvirke stereotypier og kjønnsoppdeling i utdanning, opplæring og arbeidsliv.

Et liv fritt for vold og skadelige skikker

Regjeringens mål er å avskaffe vold og skadelige skikker rettet mot jenter og kvinner

Vold og skadelige skikker rettet mot jenter og kvinner er fortsatt alvorlige utfordringer. Det antas at én av tre kvinner globalt har opplevd fysisk og/eller seksualisert vold fra en partner i løpet av livet. I krig og konflikt og i humanitære kriser utsettes jenter og kvinner, men også gutter og menn, for seksualisert vold som gir lidelse for den enkelte og destabiliserer lokalsamfunn. Regjeringen har tatt en aktiv internasjonal rolle for å forebygge og styrke beskyttelsen mot seksualisert og kjønnsbasert vold i humanitære kriser. Den humanitære bistanden er også sterkt trappet opp på dette området.

Skadelige skikker begrenser jenters og kvinners livsutfoldelse og muligheter i livet, og henger tett sammen med manglende likestilling. Barneekteskap er en av de viktigste årsakene til at jenter slutter på skolen. Konsekvensen er at muligheten for økonomisk og politisk deltakelse reduseres. FN anslår at tolv millioner jenter under 18 år utsettes for barneekteskap, og om lag fire millioner jenter for kjønnslemlestelse hvert år. Kjønnslemlestelse er mest utbredt i vestlige, østlige og nordøstlige områder i Afrika. Regjeringens strategi mot skadelige skikker innebærer økt innsats mot kjønnslemlestelse, mot barneekteskap og mot preferanse for sønner. Støtte til FNs programmer mot kjønnslemlestelse og barneekteskap står sentralt i gjennomføringen av strategien. Programmet mot kjønnslemlestelse har bidratt til at det i dag er en tredjedel mindre sannsynlig at jenter i alderen 15 til 19 år vil bli utsatt for skikken enn det var i 1997. Regjeringen er bekymret for at nedgangen i både kjønnslemlestelse og barneekteskap kan bli redusert som følge av covid-19. Erfaringsmessig øker forekomsten av barneekteskap i økonomiske kriser og når skoler stenges.

Gjennom EØS-midlene er det hittil avsatt i underkant av 21 mill. euro til innsats mot kjønnsbasert vold og vold i nære relasjoner i Estland, Latvia, Litauen, Portugal, Romania, Slovakia og Tsjekkia.

Seksuell og reproduktiv helse og rettigheter

Regjeringens mål er å fremme jenters og kvinners seksuelle og reproduktive helse og rettigheter

Internasjonalt har det de siste årene vært økende motstand mot kvinners rettigheter og likestilling i flere land i flere regioner. Særlig har motstanden mot seksuell og reproduktiv helse og rettigheter (SRHR) økt. Norge arbeider derfor sammen med en rekke land for å unngå svekkelse av internasjonale forpliktelser og etablerte rettigheter. Dette er viktig for å forhindre begrensninger i FNs arbeid på landnivå, og for å støtte myndighetenes egen innsats med å yte de nødvendige seksuelle og reproduktive helsetjenestene.

Det er bekymringsfullt at covid-19 vil kunne bidra til ytterligere tilbakeslag i tilgangen til seksuelle og reproduktive helsetjenester og rettigheter. FN har anslått at 47 millioner kvinner i lav- og mellominntektsland risikerer å miste tilgang til prevensjon som følge av pandemien. Dette kan føre til syv millioner nye uønskede graviditeter.

Suksessen rundt markeringen av 25-års jubileet for handlingsprogrammet fra Kairo om befolkning og utvikling (ICPD 25) i Nairobi i november 2019 gir imidlertid grunn til optimisme. Markeringen, med mange tusen deltakere fra nærmere 170 land, var et ledd i innsatsen for å øke tilgangen til seksuell og reproduktiv helse og rettigheter, og forhindre kjønnsbasert vold. Markeringen mobiliserte flere milliarder amerikanske dollar, og en rekke forpliktelser til arbeidet med SRHR. Norge forpliktet seg til å opprettholde et høyt nivå på innsatsen og bidra med 10,4 mrd. kroner til SRHR i perioden 2020–2025. Dette inkluderer 760 mill. kroner til kampen mot skadelige skikker for perioden 2020–2023.

Resultatrapporteringen for Norges finansielle støtte er særlig omtalt under kap. 164 Likestilling, post 72 FNs befolkningsfond (UNFPA) og støtten til SRHR under kap. 160 Helse, post 70 Helse.

14 Likestilling og ikke-diskriminering i utenrikstjenesten

Overordnede mål

Utenrikstjenesten har som strategisk mål å være en arbeidsplass som rekrutterer, utvikler og beholder dyktige medarbeidere uavhengig av kjønn, alder, etnisitet, religion og funksjonsevne.

Utenrikstjenestens personalpolitikk skal, i samsvar med lovpålagte krav, bidra til at alle medarbeidere, har like reelle muligheter til faglig, personlig og karrieremessig utvikling og til å bruke sin kompetanse. Likestilling og mangfold skal være integrert i hele departementets virksomhet og gjøres relevant i alle organisasjonsledd og på alle nivåer.

Lønns- og stillingsnivåer

Tabell 14.1 Overordnet kjønnsfordeling pr 31.12.2019

Totalt

Kvinner

Menn

Andel kvinner

Andel menn

Samlet

1442

769

673

53,3 pst.

46,7 pst.

Utsendte

621

316

305

50,9 pst.

49,1 pst.

I UD/Oslo

821

453

368

55,2 pst.

44,8 pst.

Mål

Det er departementets målsetting å ha en god kjønnsfordeling på alle nivåer og stillingskategorier.

Tilstandsrapport

Den overordnete kjønnsfordelingen viser en liten overvekt av kvinner i tjenesten samlet og i departementet.

Tabell 14.2 Kjønnsfordeling i departementet fordelt på andel kvinner i stillingskategori (i pst.)

2010

2011

2012

2013

2014

2015

2016

2017

2018

2019

Utenriksråd, ass. utenriksråd, ekspedisjonssjef

30

60

60

60

42

45

50

50

36

36

Stasjonssjefer

29

25

25

31

35

38

39

39

39

41

Avdelingsdirektører

42

44

45

47

47

47

45

48

46

44

Underdirektører

56

58

55

54

57

57

61

60

63

69

Prosentvis andel kvinnelige ledere i tjenesten totalt var 50,4 pst i 2019, en økning fra 48,7 pst. i 2018. Det målrettede arbeidet for å skape balanse mellom kvinner og menn i lederstillinger i utenrikstjenesten har gitt gode resultater. Blant toppledelsen i departementet, utenriksråd, assisterende utenriksråd og ekspedisjonssjefer, har kvinneandelen variert mellom 60 pst. og 36 pst. i årene siden 2011.

Tiltak

I de stillingskategoriene hvor det ene kjønn er underrepresentert, inneholder alle utlysningstekster en oppfordring til det underrepresenterte kjønn om å søke på stillingen. Det legges vekt på å innkalle søkere fra det underrepresenterte kjønn til intervju når disse vurderes som kvalifiserte. I en del tilfeller oppfordrer man også enkeltkandidater fra det underrepresenterte kjønn til å søke på stillinger.

Antallet kvinner som søkte stasjonssjefsstillinger har hatt en positiv utvikling siste årene. Utenriksdepartementet vil fortsatt benytte tiltak som kan øke dette antallet ytterligere, herunder motivere kvalifiserte kvinner til å søke flere stasjonssjefsstillinger. Som tidligere vil også ledere bli anmodet om å oppmuntre kvalifiserte kvinnelige medarbeidere til å søke stasjonssjefsstillinger.

Kjønnsaspektet er også sentralt i lønnsvurderingen ved stillingsskifter, som det er relativt mange av i utenrikstjenesten.

Lønn

Mål

Utenriksdepartementet har konkrete målformuleringer om kjønn og likelønn, bl.a. i lønnspolitisk og personalpolitisk dokument. Formuleringene er i tråd med bestemmelsene i likestillings- og diskrimineringsloven.

Tabell 14.3 Kjønnsfordeling lønn og stilling

Stillingstittel

År

Antall

Andel menn (i pst.)

Andel kvinner (i pst.)

Lønn menn

Lønn kvinner

Kvinners andel av menns lønn (i pst.)

Ambassadør

2019

87

60

40

1 055 869

1 036 415

98

Ambassadør

2018

88

61

39

1 038 938

998 086

96

Avdelingsdirektør

2019

60

60

40

906 015

900 167

99

Avdelingsdirektør

2018

61

54

46

898 547

885 322

99

Fagdirektør

2019

43

49

51

840 431

836 681

100

Fagdirektør

2018

38

68

32

807 386

806 636

100

Generalkonsul

2019

9

44

56

996 257

944 523

95

Generalkonsul

2018

9

56

44

969 912

948 532

98

Rådgiver

2019

253

44

56

536 707

531 594

99

Rådgiver

2018

206

46

54

529 277

529 000

100

Seniorrådgiver

2019

872

45

55

700 680

679 913

97

Seniorrådgiver

2018

839

44

56

682 471

668 340

96

Spesialrådgiver

2019

6

67

33

1 021 775

963138

94

Spesialrådgiver

2018

6

67

33

914 400

926 300

101

Underdirektør

2019

74

34

66

740 582

730 305

99

Underdirektør

2018

76

37

63

721 266

728 122

101

Tilstandsrapport

Arbeidsgiver utarbeider kjønnsdelt lønnsstatistikk fordelt på stillingskategorier før og etter lokale lønnsforhandlinger.

Totalt sett har menn noe høyere lønn enn kvinner, men det er små forskjeller innen de forskjellige stillingskodene. Generelt kan lønnsforskjellen forklares med at menn fortsatt har noe lenger tjenestetid enn kvinner, spesielt på høyeste ledernivå. Dette forholdet er i fortsatt endring, ettersom antallet kvinner med ledererfaring øker.

Kjønnsforskjellene i lønn er små innad i de fleste store stillingskategoriene (rådgiver, seniorrådgiver, mv.).

I hovedsak skjer lønnsdannelsen i de lokale lønnsforhandlingene, der de fleste får sin lønnsutvikling.

Permisjoner/Fravær

Tilstandsrapport

Menn i utenrikstjenesten tar ut fedrekvoten under hjemmetjeneste, men ikke alltid under utestasjonering når mor f.eks. mangler rettigheter til permisjon og heller ikke oppfyller aktivitetskravet. Menn tar ofte ut lite av fellesperioden.

I Utenriksdepartementet har kvinner fortsatt et mye høyere sykefravær enn menn. Selv om kvinner i Utenriksdepartementet har høyere sykefravær, som i samfunnet ellers, ser ikke departementet behov for konkrete tiltak som retter seg spesielt mot menn eller kvinner.

Utenriksdepartementet følger opp sykefravær på individnivå i tråd med IA-avtalen, annet regelverk og lovpålagte krav om tettere oppfølging.

Hyppigere bruk av graderte sykemeldinger og nye digitale løsninger gjør oppfølgingsarbeidet og kontakten med den sykemeldte enklere.

Tabell 14.4 Kjønnsfordeling sykefravær. Sykefraværsprosent 2012 – 2019 (i pst.):

År

2012

2013

2014

2015

2016

2017

2018

2019

Menn

2,7

2,6

2,1

1,5

1,5

3,0

3,7

1,9

Kvinner

4,7

4,4

4,1

4,5

3,6

4,6

4,7

3,5

Totalt

3,7

3,5

3,3

3,6

2,5

3,8

4,2

2,7

Ansettelsesforhold

Tabell 14.5 Kjønnsfordeling heltids- og deltidsansatte

Andel kvinner

Andel menn

Andel av total

Antall kvinner

Antall menn

Heltid 2019

52,9 pst.

47,1 pst.

97,9 pst.

749

665

Heltid 2018

53,2 pst.

46,8 pst.

98,3 pst.

755

664

Heltid 2017

53,0 pst.

47,0 pst.

98,5 pst.

746

661

Deltid 2019

73,3 pst.

26,7 pst.

2,1 pst.

22

8

Deltid 2018

70,8 pst.

29,2 pst.

1,7 pst.

17

7

Deltid 2017

76,2 pst.

23,8 pst.

1,5 pst.

16

5

2,1 pst. av stillingene i utenrikstjenesten er deltidsstillinger. Av disse er de fleste kvinner. Gitt det lave antallet deltidsstillinger anses det ikke nødvendig å iverksette tiltak på dette området.

Tabell 14.6 Kjønnsfordeling fast/midlertidig (i pst.)

Andel av total

Andel kvinner

Fast 2019

84

54

Fast 2018

85

54

Fast 2017

86

54

Midlertidig 2019

16

50

Midlertidig 2018

15

49

Midlertidig 2017

14

49

Mål

Utenriksdepartementet følger den generelle målsettingen om at bruken av midlertidige stillinger skal være begrenset.

Tilstandsrapport

16 pst. av stillingene i utenrikstjenesten er midlertidige. Kvinner utgjør et lite mindretall av de som er ansatt i midlertidige stillinger. Hovedtyngden av midlertidig tilsatte har fast arbeid i andre statlige virksomheter. Spesialutsendingsstillingene ved utenriksstasjonene utgjør en stor del av de midlertidige stillingene i departementet. Dette er stillinger som i sin natur er midlertidige. Ansatte i disse stillingene rekrutteres fra andre offentlige etater/departementer for en begrenset tid, og har permisjon fra egen virksomhet mens de er spesialutsendinger.

Tiltak

Utenriksdepartementet legger vekt på å begrense bruken av reelle midlertidige stillinger.

Mangfold

Utenrikstjenestens personalpolitiske mål er å ivareta mangfold og inkludering, bl.a. med hensyn til kjønn, alder, funksjonsevne og innvandrerbakgrunn. Utenriksdepartementet ønsker medarbeidere med ulik kompetanse, livserfaringer og perspektiver for å bidra til en best mulig oppgaveløsning. Som IA-virksomhet ønsker departementet å tilrettelegge for medarbeidere som har behov for det. Dersom det er kvalifiserte søkere med funksjonsnedsettelse, hull i CV eller innvandrerbakgrunn, skal minst én søker i hver av disse gruppene innkalles til intervju. Nevnte søkere oppfordres til å krysse av for dette i jobbsøkerportalen.

Som IA-virksomhet har Utenriksdepartementet som mål å rekruttere nye ansatte og/eller vikarer med nedsatt funksjonsevne, og tilrettelegge arbeidsplassen.

Likestillingsmessige konsekvenser grunnet covid-19

Covid-19-pandemien har satt sitt preg på hele samfunnet. Pandemien og tiltakene som er iverksatt for å begrense smitte og å opprettholde aktivitet i næringslivet og samfunnet kan få ulike konsekvenser for ulike personer avhengig av deres kjønn, alder, etnisitet, religion og livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuelle orientering, kjønnsidentitet osv.

Som offentlig myndighet er departementene forpliktet til å vurdere likestillingskonsekvenser i alt sitt arbeid, jf. Likestillings- og diskrimineringsloven § 24 første ledd. Stortinget har i vedtak nr. 537 (2019 – 2020) bedt regjeringen kartlegge effekten av covid-19-pandemien på likestillingsfeltet, og komme tilbake til Stortinget med resultater og funn på egnet måte.

Utenriksdepartementet vil i det følgende gi en overordnet oversikt over likestillingsmessige konsekvenser av covid-19-pandemien så langt i 2020 i utenrikstjenesten.

Departementet legger til grunn at departementet skal levere en fullstendig likestillingsredegjørelse i tråd med likestillings- og diskrimineringsloven § 24 andre ledd i Prop. 1 S for 2022, og at departementet der vil redegjøre for aktivitetene i 2020.

Hovedtiltakene som utenrikstjenesten tok i bruk for å møte utfordringene med covid-19 var utstrakt bruk av hjemmekontor for alle i tjenesten, og midlertidig, frivillig hjemreise fra utenriksstasjon med opphold i Norge for utsendt personell. Medarbeidere som benyttet seg av tilbudet om frivillig hjemreise, fortsatte så langt mulig å bruke mobile kontorløsninger til å fjernarbeid fra sitt midlertidige oppholdssted i Norge.

Etter mars 2020 har det vært mer enn dobbelt så mange medarbeidere som registrerte arbeid fra hjemmekontor sammenlignet med perioden før mars 2020. Inkludert de utsendte som tok imot tilbudet om frivillig hjemreise og fjernarbeidet mot utenriksstasjonen de var tilknyttet, jobbet mer enn halvparten av UDs ansatte fra et annet sted enn sin normale kontorplass.

Tilbud om frivillig hjemreise ble gitt til alle medarbeidere ved utenriksstasjonene. Medarbeidere og medfølgende i grupper med forhøyet risiko for alvorlig sykdomsforløp ble oppfordret til å benytte seg av tilbudet om frivillig hjemreise. Resultatet var likevel at gruppen som tok imot tilbudet ikke hadde spesielt høy gjennomsnittsalder sammenlignet med hele utenrikstjenesten.

Når situasjonen ble mer avklart har de utsendte i stor grad returnert til tjenestestedet. Ved retur til tjenestestedet har det blitt lagt vekt på objektive kriterier som stedlig risikofaktorer og smitterisiko under reisen. I enkelte tjenesteland er det praktiske forhold som har forhindret retur.

I gruppen som ikke har returnert til tjenestestedet per. september 2020 er det en svak overrepresentasjon av kvinner sammenlignet med demografien i gruppen av utsendt personell, men ikke med utenrikstjenesten samlet. Utenriksdepartementet har ikke kunnskap om hvorfor det er slik, og om det representerer en likestillingsutfordring.

Norad – likestillingsredegjørelse

Norad har alltid hatt et flertall kvinnelige ansatte. Tabellen under viser at andelen kvinner er større enn andelen menn i alle stillingskategorier.

Tabell 14.7 Kjønnsfordeling stilling

Ansatte

Prosent K/M

Per 31.12.2019

M

K

Totalt i Norad (inkl. direktør)1

2019

264

35

65

Totalt i Norad (inkl. direktør)1

2018

259

37

63

Avdelingsledelse2

2019

11

36

64

Avdelingsledelse2

2018

10

30

70

Fagdirektører

2019

11

27

73

Fagdirektører

2018

12

33

67

Mellomledelse

2019

24

35

65

Mellomledelse

2018

23

43

57

Seniorrådgivere

2019

170

37

63

Seniorrådgivere

2018

170

38

62

Rådgivere

2019

29

26

74

Rådgivere

2018

33

24

76

Konsulent, første- og seniorkonsulent

2019

19

33

67

Konsulent, første- og seniorkonsulent

2018

11

55

45

1 Inkludert stillinger finansiert av Utenriksdepartementet og Klima- og miljødepartementet

2 Inkludert assisterende direktør

Tabell 14.8 Prosentvis fordeling mellom kvinner og menn

År

Deltid

Midlertidig ansatte

Foreldrepermisjon

Legemeldt fravær

Samlet fravær (lege og egenmeldt)

M

K

M

K

M

K

M

K

2019

45

55

22

78

21

79

1,4

4

6,7

2018

58,3

41,7

26,9

73,1

20

80

1,8

3

3,6

I 2019 hadde Norad ti utlysninger av til sammen 13,5 stillinger (finansiert av både UD og KLD) med til sammen 698 søkere. 111 av søkerne var registrert med innvandrerbakgrunn. Åtte søkere oppga å ha nedsatt funksjonsevne. Kjønnsfordelingen blant ansatte reflekteres i søkergrunnlaget til stillingene. Minst én kvalifisert søker med innvandrerbakgrunn og/eller funksjonsnedsettelse kalles inn til intervju. To personer med innvandrerbakgrunn ble ansatt i 2019.

Norads drift, herunder rekruttering, har i 2019 vært påvirket av en langvarig omstillingsprosess med rekrutteringsfrys. Dette har så langt også påvirket Norads mulighet til aktivt å følge opp alle deler av inkluderingsdugnaden.

Gjennom samarbeid med NAV, har Norad arbeidet aktivt for å gi tilbud om praksisplass og ansettelse med lønnstilskudd fra NAV. Fem personer fikk tilbud om dette i siste halvdel av 2019.

Norec – likestillingsredegjørelse

Tabell 14.9 Tilstandsrapport (Kjønn)

Kjønnsbalanse

Lønn gjennomsnitt per mnd.

År

Menn pst.

Kvinner pst.

Antall totalt

Menn

Kvinner

Totalt Norec

2018

35

65

55

47 879

47 190

2019

35

65

40

53 917

49 402

Ledelse

2018

100

1

90 958

2019

100

1

94 133

Mellomledelse (avdelingsdirektører)

2018

50

50

2

70 733

70 733

2019

50

50

2

75 500

73 591

Teamledere

2018

33,3

66,7

6

53 625

60 146

2019

25

75

4

60 267

57 161

Seniorrådgivere/ rådgivere

2018

34

66

38

46 654

45 363

2019

35,5

64,5

31

47 721

48 751

Førstekonsulenter

2018

0

100

1

0

38 700

2019

0

0

0

0

0

Tabell 14.10 Prosentvis andel

Midlertidig ansettelse

Foreldrepermisjon Antall i permisjon

Legemeldt fravær

Deltid

Vikarer

Engasjement

Menn

Kvinner

Menn

Kvinner

Menn

Kvinner

Menn

Kvinner

Menn

Kvinner

0

0

0

100

0

100

0

0

0,10 pst.

2,60 pst.

Norec som arbeidsgiver

Norecs personalpolitiske mål er å ha en stabil stab bestående av ansatte med variasjon i alder, kjønn, etnisk bakgrunn og yrkesmessig funksjonsevne. I alle søknadsprosesser vurderes kvalifiserte søkere utfra målet om å ha mangfold blant de ansatte.

Tilstandsrapporten viser relativt god kjønnsfordeling i de fleste stillingskategorier. Det var stor utskiftning av ansatte i 2018 fordi kontoret flyttet til Førde. Alle de åtte fra orginalstaben som ble med på flyttingen fra Oslo til Førde er fortsatt ansatt i Norec.

Lavt sykefravær og godt motiverte ansatte er fortsatt gjennomgående for Norec. God tilrettelegging for alle med behov for det, både med bruk av hjemmekontor og fysisk tilpasning, er fortsatt høyt prioritert. Norec har gjennomført mange tiltak for trivsel og trygging av ansatte i Førde.

I 2019/2020 har Norec ansatt to kvinner gjennom Framtidsfylkets traineeordning, henvist til i tabell 14.10 under «Engasjement».

15 Omtale av lederes ansettelsesvilkår i statlige foretak under Utenriksdepartementet

Norfund

Daglig leder (betegnelsen som er brukt i Norfund-loven) Jan Tellef Thorleifsson mottok i 2019 totalt 2 847 014 kroner i godtgjørelse, bestående av 2 671 294 kroner i lønn, 156 274 kroner i pensjon og 19 446 kroner i andre godtgjørelser. Godtgjøringen av øvrige ansatte i Norfunds ledergruppe framkommer av note 3 i Norfunds årsregnskap. Styret fastsetter lønn til daglig leder, og daglig leder fastsetter lønn til avdelingsledere som rapporterer til ham. Ved fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte følger Norfund regjeringens retningslinjer av 13. februar 2015.

Daglig leder har en pensjonsalder på 70 år. Daglig leder har avtale om etterlønn tilsvarende seks måneders lønn ved oppsigelse, jf. arbeidsmiljølovens § 15–16. Daglig leder mottar ikke bonus.

Daglig leder har en innskuddsbasert pensjonsordning. I 2018 lukket Norfund den ytelsesbaserte pensjonsordningen for nye tilsatte, og tilbyr nå en innskuddsbasert pensjonsordning til alle nye ansatte i selskapet, inkludert ledende ansatte. Overgangen til ny ordning var frivillig. Det innebærer at Norfund i en overgangsfase både har en ytelsesbasert og en innskuddsbasert pensjonsordning. Med den innskuddsbaserte pensjonsordningen avsettes det 7 pst. av lønn 0–7 G og 20 pst. av lønn 7,1–12 G.

Til dokumentets forside