Prop. 1 S (2020–2021)

FOR BUDSJETTÅRET 2021 — Utgiftskapitler: 1–2, 500–595, 2412, 2445 Inntektskapitler: 3500–3595, 5312, 5447, 5570, 5615–5616

Til innholdsfortegnelse

Del 1
Innledende del

1 Innledning

1.1 Ansvarsområder og organisering

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har ansvaret for fornying av offentlig sektor, IT-politikk, elektronisk kommunikasjon, bolig- og bygningspolitikk, regional- og distriktspolitikk, økonomiske og juridiske rammebetingelser for kommunesektoren, gjennomføring av valg, planlegging og kart- og geodata, samer og nasjonale minoriteter, oppfølging av bærekraftsmålene, personvern, statlig arbeidsgiverpolitikk, sikkerhet og fellestjenester for departementene, overordnet ansvar for statlige bygg og fylkesmannsembetene samt budsjettet for Kongehuset.

Kommunal- og moderniseringsdepartementets organisering i 2021:

Figur 1.1 Organisasjonskart for Kommunal- og moderniseringsdepartementet med underliggende etater og tilknyttede virksomheter

Figur 1.1 Organisasjonskart for Kommunal- og moderniseringsdepartementet med underliggende etater og tilknyttede virksomheter

1 Selskap eid av Kommunal- og moderniseringsdepartementet (Kommunalbanken), uavhengige institusjoner som mottar budsjettmidler over Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett (Sametinget og Kongehuset) og etater under andre departementer som mottar budsjettmidler og oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet (Direktoratet for forvaltning og økonomistyring, Selskapet for industrivekst, Innovasjon Norge og Norges forskningsråd).

2 Hovedmål og prioriteringer

2.1 Prioriteringer i budsjettet for 2021

Regjeringen vil ta Norge ut av krisen og møte fremtidens utfordringer ved å skape mer og inkludere flere. Hovedprioriteringene i budsjettforslaget for Kommunal- og moderniseringsdepartementet er:

  • Levende lokaldemokrati

  • Sterke distrikter

  • Modernisering av Norge

  • Trygge og gode boforhold

Regjeringen vil bevare tryggheten og tilliten i det norske samfunnet, og legge til rette for velfungerende, levende lokaldemokratier og en god og forutsigbar kommuneøkonomi slik at kommunesektoren kan levere gode tjenester til innbyggerne.

Regjeringen foreslår en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2021 på 1,7 mrd. kroner. Realvekst i de frie inntektene anslås til 2 mrd. kroner, tilsvarende om lag 0,5 pst. Dette er i samsvar med signalene som regjeringen ga i kommuneproposisjonen for 2021. Veksten vil gi kommunesektoren handlingsrom, selv når det tas hensyn til økte utgifter knyttet til den demografiske utviklingen. Av veksten går 1,6 mrd. kroner til kommunene og 0,4 mrd. kroner til fylkeskommunene.

Regjeringen vil bygge kompetanse for fremtiden ved å sørge for at flere fullfører videregående skole og ved å videreutvikle Utdanningsløftet 2020. 100 mill. kroner av veksten i de frie inntektene begrunnes med en særskilt satsing på barn og unges psykiske helse.

Regjeringen vil skape en grønnere fremtid ved å legge til rette for at næringslivet kan skape flere grønne jobber. 100 mill. kroner av veksten i de frie inntektene begrunnes med en satsing på ferjer og nullutslippsbåter.

Regjeringen skal sikre godt smittevern. Kommunesektoren skal kompenseres for merutgifter og mindreinntekter som følger av virusutbruddet. Regjeringen vil legge frem et tilleggsnummer til Prop. 1 S (2020–2021) i løpet av november med foreløpige anslag for merutgifter og mindreinntekter for kommunesektoren i 2021, med tilhørende bevilgningsforslag.

Regjeringen vil legge til rette for sterkere distrikter. Samlet foreslår regjeringen å bevilge om lag 46 mrd. kroner til virkemidler som er begrunnet i distriktspolitiske mål eller som er særlig viktig for distriktsområder. Dette er en vekst på om lag 3 pst. fra saldert budsjett 2020.

Regjeringen vil sikre flere bein å stå på ved å skape flere jobber, i flere bransjer, over hele landet. Veksten må komme i privat næringsliv. Derfor vil regjeringen fortsette innsatsen for nyetableringer og etablerte bedrifter, blant annet gjennom distriktsrettede risikolån, etablerertilskudd, investerings- og bedriftsutviklingstilskudd og ulike bedrifts- og næringsrettede programsatsinger.

Som et ledd i lokaliseringspolitikken vil regjeringen prøve ut en ny modell (Statens Hus) der mindre avdelinger i statlige etater samarbeider, og eventuelt samlokaliseres, i samme bo- og arbeidsmarkedsregion. Regjeringen foreslår også å bevilge midler til ekstraordinært omstillingsarbeid i Andøy kommune som følge av nedleggelse av Andøya flystasjon.

Regjeringen fortsetter arbeidet med å modernisere Norge ved å satse på innovasjon og digitalisering i offentlig sektor. Regjeringen foreslår om lag 1,5 mrd. kroner til nye digitaliseringstiltak i 2021.

På Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett foreslås det 56,2 mill. kroner til norsk deltagelse i EUs nye investerings- og kapasitetsbyggingsprogram for digital omstilling og bruk av innovative digitale teknologier i samfunn og næringsliv (Digital Europe Programme 2021–2027). Det vil gi norske bedrifter og forskningsmiljøer tilgang til samarbeidspartnere og ressurser innenfor kunstig intelligens, superdatamaskiner (tungregning), IKT-sikkerhet og avansert digital kompetanse.

Altinn er en viktig fellesløsning for næringsliv, innbyggere og offentlig sektor, som bidrar til økt verdiskaping og tillit til forvaltningen. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til Digitaliseringsdirektoratet for å utvikle og opprettholde en sikker og robust drift og forvaltning av Altinn.

Videre vil regjeringen legge til rette for etablering av Datafabrikken. Datafabrikken skal gi små og mellomstore bedrifter, akademia og mindre offentlige virksomheter rask og enkel tilgang på data, verktøy (som kunstig intelligens) og kompetanse for å kunne utvikle nye tjenester og nye næringer. Regjeringen foreslår også å etablere et program for innovasjonskjøp fra oppstartsselskaper, slik at det offentlige enklere kan utnytte innovasjonsevnen i oppstartsmiljøene.

I tillegg foreslår regjeringen at data knyttet til eiendomsforhold, som oppstår gjennom tinglysing og eiendomsregistrering, gjøres fritt tilgjengelig. Det vil gi lavere kostnader for kjøpere av data og vil kunne utløse økt bruk og utvikling av nye digitale tjenester.

Regjeringen vil inkludere flere. Trygge og gode boforhold er viktig for å bekjempe fattigdom, og for at flere skal få muligheten til å delta i arbeidsliv og i samfunnsliv. I 2021 foreslår regjeringen derfor å øke bostøtten til enslige og barnefamilier som har høyere boutgifter enn det som i dag blir lagt til grunn i beregningen av bostøtte. I tillegg foreslås det å likestille foreldrene i tilfeller der barnet har delt bosted, slik at begge foreldrene kan få bostøtte.

Regjeringen foreslår også å øke lånerammen til Husbanken fra 16 mrd. kroner i saldert budsjett for 2020 til 20 mrd. kroner i 2021. Målet er at flere med langvarige finansieringsproblemer skal få startlån og dermed mulighet til å eie egen bolig. I tillegg skal økningen bidra til at det bygges flere utleieboliger og boliger med kvaliteter innenfor miljø eller tilgjengelighet.

For å øke kunnskapen blant leietagere og utleiere om deres rettigheter og plikter etter husleieloven, foreslår regjeringen å utvide Husleietvistutvalgets virkeområde til hele landet.

Regjeringen vil at alle skal få mulighet til å delta, både i arbeidsliv og i samfunnsliv. For at ingen skal falle utenfor, samarbeider staten med enkelte kommuner om særskilt innsats i områder med store levekårsutfordringer. I 2021 foreslår regjeringen over syv departementers budsjetter, om lag 208 mill. kroner til områdesatsinger i Oslo, Drammen, Bergen, Trondheim og Stavanger.

Regjeringen vil bidra til at næringslivet kommer i gang igjen over hele landet, og at flest mulig kommer i arbeid. Regjeringen foreslår å øke aktiviteten i statlige byggeprosjekter i 2021 sammenlignet med 2020. Nytt sikringsmagasin for Nasjonalbiblioteket og arkivmagasin for Arkivverket i Rana, og nytt museum for Saemien Sijte på Snåsa, ferdigstilles i 2021. Regjeringen foreslår også å starte opp byggingen av nytt regjeringskvartal i Oslo og fagskole for brann og redningstjenesten i Tjeldsund i 2021. Regjeringen foreslår også midler til å prosjektere nytt fengsel i Oslo og til Campus NTNU.

2.2 Levende lokaldemokrati

Kommuneøkonomi

Regjeringen vil legge til rette for et levende lokaldemokrati i hele landet. Et sterkt lokalt folkestyre gir innbyggere og lokalsamfunn frihet og mulighet til å styre sin egen hverdag og samfunnsutvikling. Lokalt handlingsrom er en forutsetning for at kommunen kan jobbe med innovasjon og lokalt tilpassede løsninger.

Kommunene leverer noen av de viktigste tjenestene i innbyggernes hverdag. Kommunesektoren er ansvarlig for barnehager, skole, helsetjeneste, omsorgstjenester, barnevern, kollektivtrafikk, veier, rent vann, avløp og renovasjon. Alle disse områdene er av vesentlig betydning for arbeidet med å nå bærekraftsmål 3 om god helse og livskvalitet, mål 4 om god utdanning, mål 6 om rent vann og gode sanitærforhold og mål 11 om bærekraftige byer og lokalsamfunn.

Kommunene har gjort og gjør fortsatt en stor innsats for å bekjempe de helsemessige konsekvensene av virusutbruddet, og skal samtidig sørge for at innbyggerne kan motta tjenestene de er avhengige av hver dag.

Regjeringen er opptatt av at kommunene skal ha en god og forutsigbar kommuneøkonomi. Det er avgjørende for et godt tjenestetilbud til innbyggerne, både under dagens unntakssituasjon og når situasjonen etter hvert normaliseres.

Kommunesektoren skal kompenseres for merutgifter og mindreinntekter i forbindelse med virusutbruddet. Regjeringen vil i løpet av november legge fram et tilleggsnummer til Prop. 1 S (2020–2021) med foreløpige anslag for merutgifter og mindreinntekter for kommunesektoren i 2021, med tilhørende bevilgningsforslag.

I løpet av våren 2020 vedtok Stortinget kompenserende og aktivitetsfremmende bevilgninger og tiltak for kommunesektoren på i alt 19,6 mrd. kroner. I Prop. 142 S (2019–2020) har regjeringen foreslått ytterligere 2,5 mrd. kroner til kommunesektoren. I tillegg kommer virkningen av lavere anslått lønns- og prisvekst i 2020, som vil gi kommunesektoren et økt handlingsrom på 8,2 mrd. kroner. Summen av økte bevilgninger og nytt anslag for økt kjøpekraft om følge av lavere kommunal deflator utgjør dermed 30,3 mrd. kroner i 2020.

Regjeringen vil i nysalderingen av statsbudsjettet for 2020 komme med en ny vurdering av merutgifter, inntektsbortfall og eventuelle behov for justeringer i bevilgningene til kommunesektoren. I revidert nasjonalbudsjett for 2021 vil det bli gitt en analyse av de samlede økonomiske konsekvensene av virusutbruddet for kommunesektoren i 2020. Eventuelle behov for justeringer av bevilgningene til kommunesektoren vil bli vurdert i den sammenheng.

Kommunesektorens frie inntekter har blitt styrket med anslagsvis 35 mrd. kroner i perioden 2013–2019. Det har satt kommunene i stand til å satse på de grunnleggende velferdstjenestene til innbyggerne. Framover vil handlingsrommet for videre vekst i kommuneøkonomien bli mindre. Regjeringen vil likevel prioritere vekst i kommunesektorens inntektsrammer i budsjettforslaget for 2021. Regjeringen legger opp til realvekst i de frie inntektene på 2 mrd. kroner. Det vil gi kommunesektoren handlingsrom, selv når det tas hensyn til økte utgifter knyttet til den demografiske utviklingen.

Kommunereform

Kommunereformen medførte den største endringen i kommunestrukturen i Norge siden 1960-tallet. Det er nå 356 kommuner i Norge, som er en reduksjon på 17 pst. fra 428 kommuner før kommunereformen startet. Hele 32 pst. av innbyggerne i Norge bor i en ny kommune. Til tross for mange sammenslåinger, endret ikke kommunereformen på hovedtrekkene i kommunestrukturen. Forskjellene mellom de største og de minste kommunene har økt gjennom de siste 40 årene. De minste kommunene har en mye større utfordring med en aldrende befolkning enn sentrumskommuner med vekst i befolkningen. Urbaniseringen og aldringen har foregått samtidig med at oppgavene og kravene til kommunene har økt betydelig. Utviklingen har medført store ulikheter mellom kommuner i forutsetningene for å løse lovpålagte og øvrige oppgaver.

Målet er at norske kommuner fortsatt skal være bærekraftige kommuner med lokalt handlingsrom, som både skal levere gode og likeverdige tjenester, sikre rettsikkerhet og likebehandling for innbyggerne, legge til rette for næringsutvikling og samfunnsutvikling, og være en lokaldemokratisk arena med reell beslutningsmyndighet. I lys av dagens og framtidens utfordringer må kommunene også ha tilstrekkelig evne til å håndtere klimaforandringer og kriser. Forvaltningsstrukturen må legge til rette for dette. Flere steder i landet er det fortsatt en kommunestruktur som ikke er framtidsrettet, og som ikke legger til rette for generalistkommuner med utviklingskraft.

Regjeringen mener derfor at arbeidet med en mer hensiktsmessig kommunestruktur må fortsette. Staten har et overordnet ansvar for å sørge for å organisere forvaltningen på en slik måte at alle innbyggere i landet, uansett bosted, har tilgang på gode og likeverdige offentlige tjenester. Dersom kommunene også i framtiden skal være i stand til å ivareta den viktige rollen i velferdsstaten som de har hatt gjennom hele etterkrigstiden, må arbeidet med å legge til rette for flere kommunesammenslåinger fortsette. I tråd med Stortingets vedtak av 7. desember 2017, er det opp til kommunene selv å bestemme om de ønsker å slå seg sammen med nabokommuner.

Også i det videre arbeidet med kommunestruktur legges det til rette for gode og langsiktige økonomiske virkemidler for kommuner som ønsker å slå seg sammen, jf. Stortingets tilslutning til dette i Innst. 393 (2017–2018). Kommuner som slår seg sammen, får dekket engangskostnader etter en standardisert modell. De får også kompensasjon for reduksjon i rammetilskuddet som følge av sammenslåingen (inndelingstilskudd), og kommuner som slår seg sammen og utgjør et sterkere tyngdepunkt i sin region, vil få utbetalt et regionsentertilskudd. Departementet vil også gi støtte til kommuner som vurderer sammenslåing samt støtte til informasjon og folkehøring.

Regionreform

Fra 1. januar 2020 er det 11 fylker i Norge. Målet for regionreformen er større fylkeskommuner med økt kapasitet og kompetanse til å ivareta dagens oppgaver på en bedre måte og til å påta seg nye oppgaver. Fra 2020 har ingen fylkeskommune under 240 000 innbyggere. Når fylkeskommunene nå har blitt større, har de også fått flere oppgaver og virkemidler til å utvikle fylkene i tråd med regionale behov og muligheter. Det er overført oppgaver og virkemidler innenfor områder der fylkeskommunene allerede har hatt ansvar og kompetanse, for eksempel innen samferdsel, næringsutvikling, klima og miljø, integrering og landbruk. Fylkeskommunene har en vesentlig rolle i å bidra til å nå flere av bærekraftsmålene, herunder å bidra regionalt til mål 17 om å stimulere til velfungerende partnerskap.

2.3 Sterke distrikter

Levende lokalsamfunn for framtiden

Regjeringen ønsker levende lokalsamfunn og vekst i hele landet. Folk bor der verdiene er og skapes. Det gjør sterke bedrifter og levende lokalsamfunn til konkurransefortrinn for Norge. Granavolden-plattformen hviler på en grunnleggende forståelse av at Norge er et samfunn med små forskjeller, tillit mellom folk og høy grad av trygghet.

Regjeringen la høsten 2019 fram Meld. St. 5 Levende lokalsamfunn for fremtiden – Distriktsmeldingen. Gjennom å prioritere en god nærings- og skattepolitikk, som gjør at bedriftene kan vokse og skape framtidens jobber, legger regjeringen til rette for at folk har en jobb å gå til. Regjeringen prioriterer innsats for å få flere i jobb, og at befolkningen har relevant utdanning og kompetanse. Dette er viktig for å nå bærekraftsmål 4 om god utdanning, mål 8 om anstendig arbeid og økonomisk vekst og mål 9 om industri, innovasjon og infrastruktur. Samferdsel, kultur, frivillighet og velferdstjenester er også viktige områder som bidrar til livskraftige lokalsamfunn og distriktssentre. En god regional utvikling vil styrke arbeidet med å nå bærekraftsmål 10 om mindre ulikhet og mål 11 om bærekraftige byer og lokalsamfunn.

Digitalisering bidrar til å øke konkurransekraften i næringslivet, og gir bedre tjenester til befolkningen. Regjeringen er opptatt av at kommunene satser på innovasjon og digitalisering, også i små distriktskommuner der kapasitet og kompetanse kan begrense muligheter for utviklingsarbeid. Regjeringen fører en politikk der nødvendige strukturendringer i statlige etater gir en mer framtidsrettet organisering av oppgaver, og dermed bedre tjenester for folk og bedrifter. Regjeringen vil samtidig fortsatt arbeide for at statlige arbeidsplasser skal lokaliseres over hele landet, og at det skal være en god regional fordeling av statlige arbeidsplasser.

Det har lenge vært kjent at andelen eldre i befolkningen vil øke betydelig i årene fram mot 2030 og 2040. Det finnes derimot begrenset kunnskap om hvordan dette vil påvirke Distrikts-Norge i praksis. Regjeringen har derfor satt ned et offentlig utvalg som skal utrede hvilke konsekvenser befolkningsendringene får for de mindre sentrale områdene av landet. Det private næringslivet kan være en del av løsningen på mange utfordringer i Distrikts-Norge. Regjeringen har også satt ned et utvalg som skal utrede betydningen privat næringsliv har for levende og bærekraftige lokalsamfunn, og vurdere muligheter og hindringer for å utvikle lønnsom næringsvirksomhet i distriktene. Begge utvalgene skal levere sitt arbeid høsten 2020.

Framtidig bosetting i samiske lokalsamfunn forutsetter en aktiv nærings- og sysselsettingspolitikk. Kombinasjoner av tradisjonelle samiske næringer som jordbruk, duodji (samisk husflid), fiske, reindrift og utmarksnæringer utvikler samisk kultur. I tillegg er det viktig å skape nye næringer og arbeidsplasser i samiske samfunn, for å opprettholde sterke samiske lokalsamfunn. Gjennom sine ordninger bidrar Sametinget til vekst og utvikling, også utenom det som tradisjonelt oppfattes som samiske områder.

Høsten 2020 legger regjeringen fram en stortingsmelding om nordområdepolitikken. Meldingen vil omhandle samfunnsutviklingen i nord, næringsliv og kompetanse, infrastruktur, klima og miljø, samt sikkerhet og beredskap. Urfolk og samiske spørsmål har en selvfølgelig plass i meldingen.

Distriktspolitikk i kjølvannet av virusutbruddet

De samfunnsøkonomiske konsekvensene av virusutbruddet stiller store omstillingskrav til samfunns- og næringsliv. Samtidig har de langsiktige utfordringene som ligger til grunn for Distriktsmeldingen ikke endret seg. Det blir fortsatt flere eldre per arbeidstaker, særlig i distriktene. Omstillingsbehovet i næringslivet vil med stor sannsynlighet øke i tiden framover. Det vil fortsatt være behov for relevante kompetansetilbud og fleksible utdanningstilbud i ulike arbeidsmarkeder. Offentlig sektor vil fortsatt ha behov for å digitalisere, fornye og effektivisere sine tjenester. Summen av sektorpolitikken vil legge rammene for distriktenes utvikling.

De samfunnsøkonomiske effektene av virusutbruddet har truffet hele landet. Mange av de akutte tiltakene har derfor vært generelle. Forutsetningene for gjenoppbygging av økonomien vil imidlertid variere i ulike deler av landet. Regjeringen prioriterer derfor også politikk som bygger opp under regionale fortrinn og lokal omstillingsevne, og som styrker tillit og samarbeid i alle deler av landet. Regjeringen har blant annet prioritert midler til lokal næringsutvikling i de økonomiske tiltakene for å få Norge ut av krisen. Som ett av flere tiltak for å motvirke arbeidsledigheten i bygg- og anleggsnæringen, har regjeringen foreslått et tilskudd på 2,5 mrd. kroner til vedlikehold av kommunale bygg og anlegg.

2.4 Modernisering av Norge

En brukerorientert, moderne og effektiv forvaltning

Offentlig sektor har høy tillit i Norge, og de fleste innbyggerne er fornøyde med tjenestene stat og kommune leverer. Det er et godt utgangspunkt. Samtidig må velferdssamfunnet være bærekraftig. Offentlig sektor må være forberedt på lavere oljeinntekter og en økende andel eldre i befolkningen. Offentlig sektor må være omstillingsdyktig, og bruke ressursene effektivt og i samsvar med innbyggernes behov.

Dagens regjering har hele tiden hatt stor oppmerksomhet på å modernisere og forbedre offentlig sektor. En rekke forenklingstiltak er gjennomført innenfor de ulike sektorene. Mange av tiltakene handler om å forenkle lov- og regelverk, forenkle og forbedre rutiner, lage digitale selvbetjeningsløsninger og øke valgfriheten for innbyggerne. For at innbyggerne og næringslivet skal få en enklere hverdag, er det viktig at det brukes mindre tid og penger på unødvendig eller tungvint administrasjon, og mer på å levere gode tjenester.

Omstillingsarbeidet skal skje kontinuerlig. Det må bygges en kultur for innovasjon og omstilling i offentlig sektor, med mindre detaljstyring og mer tillit. Regjeringen vil sørge for at både næringsliv og kommuner kan bruke mer tid på å skape verdier, og mindre tid på papirarbeid. Enklere regler, mindre byråkrati og brukervennlige digitale tjenester vil skape større frihet i hverdagen, og et bedre møte mellom offentlig sektor og innbyggerne. Utviklingen av offentlig forvaltning skal sikre gode tjenester, bedre samordning og god bruk av samfunnets ressurser. Utviklingen skal forankres i sentrale forvaltningsverdier som demokrati, faglig integritet, effektivitet og rettssikkerhet. Løsningene må ivareta innbyggernes personvern, herunder gi god sikkerhet, og bygges på prinsippene om innebygd personvern.

Nedenfor gjøres det rede for noen av departementets konkrete tiltak for å fremme den ønskede utviklingen. I tillegg vil det være satsinger og tiltak på andre departementers områder.

Innovasjon i offentlig sektor

Forventninger fra brukerne og krav til en bærekraftig offentlig sektor fordrer nye løsninger, og innovasjon gjør det mulig å løse samfunnsoppdraget på helt nye måter. Regjeringen la i 2020 fram Meld. St. 30 (2019–2020) En innovativ offentlig sektor – Kultur, ledelse og kompetanse. Meldingen presenterer regjeringens mål og politikk på området. Noen av hovedbudskapene i meldingen er at offentlig sektor må gis handlingsrom og insentiver til å innovere, at ledere må bygge kultur for innovasjon, og at offentlig sektor må samarbeide om innovasjon på tvers av forvaltningsnivåer og sektorer, og med næringsliv, forskningsmiljøer og sivilsamfunn. Regjeringen vil også legge til rette for at offentlig sektor skal bruke teknologi, forsøk og utprøving mer systematisk for å utvikle og ta i bruk innovative løsninger, og omsette flere av de vellykkede forsøkene til varige løsninger.

StimuLab er en stimuleringsordning for innovasjon og tjenestedesign i offentlig sektor. Formålet med ordningen er å øke innovasjonskapasiteten, og å bidra til kunnskapsutvikling og brukerorientert nyskaping i statlige virksomheter og kommuner gjennom tilskudd og faglig veiledning til prosjekter. Se nærmere omtale av ordningen under kap. 540, post 26.

Ordningen med innovasjonspartnerskap fremmer samarbeid med privat sektor om innovative offentlige innkjøp. Ordningen er administrert av Innovasjon Norge. Innovasjonspartnerskap legger til rette for at innovative gründere og vekstbedrifter kan utvikle og levere nye løsninger til offentlige markeder. Innovasjonspartnerskap skal også bidra til reduserte kostnader og økt kvalitet i tilbud og tjenester i offentlig sektor. Se nærmere omtale av ordningen under kap. 553, post 74.

Klarspråk

Klart språk er et virkemiddel for brukerretting og tillit, innovasjon og effektivisering. Regjeringen satser derfor på forskjellige tiltak for å gjøre offentlig sektors kommunikasjon med innbyggerne klarere, blant annet ved å gi støtte til Universitetet i Oslo til deres satsing på å integrere klart språk i jusutdanningen. Regjeringen arbeider med å stille mer tydelige krav til forvaltningen og med å sette arbeidet med klart lovspråk i system. Departementet arbeider også med tiltak for et klart og digitaliseringsvennlig regelverk. Se nærmere omtale under programkategori 13.40.

Kjønnsnøytralt navn på fylkesmannen

Regjeringen har besluttet at kjønnsspesifikke stillingstitler over tid skal endres til kjønnsnøytrale stillingstitler i alle statens virksomheter. Fylkesmannen som statens øverste representant i fylkene, skal derfor ha et kjønnsnøytralt navn. Når stillingstittelen «fylkesmann» endres, må også navnet på virksomheten endres. Dette gjelder også Fylkesmennenes fellesadministrasjon (FMFA). Det samiske navnet for de embetene der dette er aktuelt, må også endres.

Departementet iverksatte en navnekonkurranse på sosiale medier i juni 2020 og arbeider ut fra at nye navn besluttes høsten 2020 og at navneendring gjøres med virkning fra 1. januar 2021. Navneendringen medfører behov for endring av en rekke lover og forskrifter som omhandler fylkesmannen.

Offentlige anskaffelser

Gode offentlige anskaffelser er et virkemiddel for effektivisering av offentlig sektor. Anskaffelser bidrar til bedre tjenester til innbyggerne, en mer effektiv tjenesteproduksjon og et lønnsomt og omstillingsdyktig næringsliv. Gjennom anskaffelser vil staten kunne stimulere utviklingen av mer bærekraftige tjenester og produkter, jf. bærekraftsmål 9 om industri, innovasjon og infrastruktur og mål 12 om ansvarlig forbruk og produksjon. For å stimulere til nye måter å samarbeide med markedet på, vil regjeringen etablere et program for økt samhandling mellom offentlig sektor og oppstartsselskaper.

Utviklingen av veiledning og maler er viktige virkemidler for å styrke forvaltningens kompetanse om anskaffelser. Statens innkjøpssenter skal inngå og forvalte felles avtaler på vegne av statlige virksomheter. Målet er mer profesjonelle, effektive og enkle innkjøpsprosesser, samt bedre og mer gunstige kjøp for staten. De sju første innkjøpsområdene Statens innkjøpssenter har inngått kontrakter på, er beregnet å gi staten en betydelig årlig besparelse. En evalueringsrapport fra Oslo Economics og Inventura fra januar 2019 estimerer at staten vil spare ca. 500 mill. kroner i løpet av fire år på de sju avtalene som hittil er inngått. Se nærmere omtale under programkategori 13.40.

Database med nøkkeltall over statlige eiendommer og leide lokaler

Statsbygg har utviklet en database med informasjon om leieforhold i statlig sivil sektor. Alle departement med underliggende virksomheter har registrert nøkkeltall om leieforhold i databasen. Formålet med en slik helhetlig oversikt er å bidra til mer kostnadseffektiv arealbruk. Potensialet for å redusere utgifter til leie av lokaler i markedet er stort. Regjeringen har et mål om å redusere disse utgiftene med 15 pst. innen 2029. For å nå målet må departementene stille krav om leie av mer kostnadseffektive lokaler for sine virksomheter når det skal inngås nye leieforhold, eller ved bruk av reforhandlingsklausuler i gjeldende leiekontrakt. Det er viktig at staten aktivt bruker sin forhandlingsposisjon, for eksempel ved bruk av Statsbygg som rådgiver.

Nytt regjeringskvartal og et mer effektivt og velfungerende departementsfellesskap

Målet med det nye regjeringskvartalet er at det legges til rette for et effektivt og godt departementsfellesskap med nødvendig sikkerhet. Etableringen av et nytt regjeringskvartal, med samlokalisering av departementene, skal gi bedre fysiske rammebetingelser og sikre høy kvalitet og effektivitet i oppgaveløsningen i departementsfellesskapet.

Det skal lages en strategi for å utvikle departementsfellesskapet til et sterkere faglig og administrativt fellesskap som kan utføre samfunnsoppdraget enda mer effektivt, samordnet og med høy kvalitet. Det pågående arbeidet med innføring av nye fellestjenester og standardiserte arbeidsprosesser i departementsfellesskapet vil støtte opp under dette målet. Det pågår også et arbeid med å etablere en felles IKT-løsning for alle departementene og Statsministerens kontor, som skal bidra til bedre samhandling og bedre informasjonssikkerhet.

En mer offensiv og målrettet arbeidsgiverpolitikk

For å styrke statlige virksomheters omstillingsevne, gjennomføringsevne og ressursutnyttelse, må arbeidsgiverpolitikken i staten gi virksomhetene økt handlingsrom og bevisstgjøre ledere på å utnytte det handlingsrommet de har. Statens arbeidsgiverpolitikk skal bidra til at virksomhetene rekrutterer, utvikler og beholder kompetente medarbeidere, slik at virksomhetene kan oppfylle sine samfunnsoppdrag. Arbeidsgiverstrategien i staten er revidert med nye mål for perioden 2020–2023. Målene for strategiperioden er at statlige virksomheter 1) har høy endringskapasitet og gjennomfører gode omstillingsprosesser, 2) møter framtidens kompetansebehov og 3) har ledere som er kompetente og tydelige i arbeidsgiverrollen. Arbeidsgiverrådet, hvor 15 virksomhetsledere er medlemmer, fremmer statlige virksomheters interesser i utviklingen og gjennomføringen av arbeidsgiverpolitikken i staten, blant annet ved å gi råd til Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Regjeringspartiene har i Granavolden-plattformen trukket fram et inkluderende arbeidsliv og gjennomføring av et integreringsløft som viktige innsatsområder. Dette er nødvendig for å nå bærekraftsmål 1 om å utrydde fattigdom og mål 10 om mindre ulikhet. Statlige virksomheter skal gå foran i arbeidet med inkluderingsdugnaden og delta i integreringsløftet. Minst 5 pst. av alle nyansatte i statlige virksomheter skal være personer med nedsatt funksjonsevne eller hull i CV-en. Det vises til nærmere omtale av departementets oppfølging av inkluderingsdugnaden under programkategorien 13.00.

Bedre og mer effektive boligsosiale tjenester

Boligpolitikken har vesentlig betydning for bærekraftsmål 10 om mindre ulikhet og mål 11 om bærekraftige byer og samfunn. I dag er det få gode systemer for å søke, tildele og administrere kommunale utleieboliger. Regjeringen tok derfor i 2020 initiativ til et stat-kommune-samarbeid om å utvikle digitale løsninger på dette området. Våren 2020 ble konseptfasen for prosjektet gjennomført, og prosjektet gikk over i planleggingsfasen. Regjeringen foreslår 30 mill. kroner til Husbanken også i 2021 til dette formålet.

Regjeringen legger til rette for at Husbanken kan videreføre moderniseringen av IKT-systemene i 2021. Husbankens kjernesystemer for lån- og tilskuddsforvaltning skiftes ut, og det nye systemet vil være bygget på en plattform som gir mulighet for mer automatisering, integrasjoner og tilpasninger til nye digitale løsninger.

Husbanken har utviklet flere analyseverktøy og veiledere for kommunene og deres samarbeidspartnere i det boligsosiale arbeidet. Eksempler på dette er:

  • Boligsosial monitor – Monitoren gir kommunene oversikt over deres boligsosiale situasjon, og inneholder indikatorer på prioriterte boligsosiale innsatsområder; for barn og unge, bostedsløse, eldre, og for personer med nedsatt funksjonsevne. Monitoren skal bidra til at kommunene kan ta bedre og mer kunnskapsbaserte beslutninger i sitt bolig- og planleggingsarbeid.

  • Behovsmelding – Husbanken har utviklet en digital behovsmelding, hvor kommunene melder inn behov for tilskudd og startlån, som gir Husbanken oversikt over kommunenes helhetlige behov.

Planlegging som verktøy for helhetlig og bærekraftig utvikling

Regjeringen ønsker at planlegging skal være et effektivt verktøy for gjennomføring av nasjonal, regional og kommunal politikk. Det er derfor viktig at bærekraftsmålene blir en del av grunnlaget for samfunns- og arealplanleggingen. Kommunale og regionale planstrategier skal vedtas i løpet av 2020, og vil vise hvordan Nasjonale forventninger til kommunal og regional planlegging 2019–2023 blir fulgt opp i kommuner og fylkeskommuner. Gjennom kommuneplanlegging etter plan- og bygningsloven er kommunene gitt et handlingsrom til å sette dagsorden og forme den lokale utviklingen, både innenfor egne ansvarsområder og for utviklingen av lokalsamfunnet som helhet. Kommunene er den viktigste planmyndigheten, og skal være en pådriver for samfunns- og næringsutvikling. Oppdatert kunnskapsgrunnlag, tilgjengelige planprosesser og tilretteleggelse for deltakelse i prosessene bidrar til kvalitet på planene. Økt kompetanse og kapasitet vil styrke rollen som utviklingsaktør. Se programkategori 13.90 og del III for nærmere omtale av departementets oppfølging av bærekraftsmålene.

Bedre og enklere prosesser for plan- og byggesaker

Regjeringen er opptatt av å utvikle gode digitale tjenester som gjør informasjon lett tilgjengelig for brukeren. Departementet vil videreføre arbeidet med å legge til rette for enklere og mer effektive plan- og byggesaksprosesser, slik at boliger, infrastruktur og næringsområder kan bygges ut raskere og rimeligere. Med et mer oversiktlig og forutsigbart regelverk og med klarere krav, legger departementet også til rette for økt produktivitet i næringslivet. Reglene blir enklere, næringen sparer tid på byggesøknader og kommunene kan prioritere ressursene sine bedre. Sentrale og lokale myndigheter og næringen tar denne utfordringen på alvor, blant annet ved å utvikle og tilby nye digitale søknads- og saksbehandlingsløsninger. Ved utgangen av 2019 hadde 184 kommuner anskaffet fagsystem for digital byggesaksbehandling.

Bedre arealutnyttelse og redusert reisetid gir mer effektiv ressursbruk for samfunnet og bidrar til reduserte utslipp av klimagasser og dermed til bærekraftsmål 13 om å stoppe klimaendringene. Samordning og god oppfølging av bolig-, areal- og transportplanleggingen er viktig, særlig i de store byområdene. Regjeringen arbeider med å se på hvordan det kan legges til rette for raskere og enklere gjennomføring av utbygging i kompliserte fortettings- og transformasjonsområder.

Regjeringen styrker det lokale selvstyret i planleggingen. Det betyr at fylkeskommunene og kommunene får større ansvar for å sikre nasjonale og viktige regionale interesser. Regjeringen ønsker at regional og lokal samfunns- og arealplanlegging skal være basert på en åpen dialog mellom alle parter, der også staten deltar.

Regjeringen vil fortsette å forenkle plan- og bygningsloven og tilhørende forskrifter. Forslag til forenklinger og tydeliggjøring av plan- og bygningslovens bestemmelser om eksisterende bygg har vært på høring. Målet er at det skal bli enklere, rimeligere og mer forutsigbart for bolig- og bygningseiere å gjøre endringer i byggene sine. Departementet har også sendt på høring forslag om å unnta flere tiltak fra søknadsplikt i plan- og bygningsloven. Målet er at det skal bli enklere å gjøre små tiltak på egen eiendom uten å måtte søke. Dette frigjør ressurser i kommunen, i tillegg til at folk får større frihet til å gjøre tiltak på egen eiendom.

Regjeringen prioriterer å digitalisere og forenkle plan- og byggesaksprosessene. Arealplaner bør bli enklere å forstå og bruke, og mer entydige. Visualisering gir bedre kommunikasjon og medvirkning i planprosessene, og er også et viktig bidrag i arbeidet med digitale byggesaksprosesser.

Departementet utreder for tiden lovendringer som skal forbedre og effektivisere planlegging etter plan- og bygningsloven. Departementet tar sikte på å sende forslag på høring i 2021.

Gjennom oppfølging av nasjonal geodatastrategi arbeider departementet med å sikre et nasjonalt kunnskapsgrunnlag av geografisk informasjon som møter viktige samfunnsbehov. Arbeidet med nasjonal detaljert høydemodell fortsetter, og er foran skjema. Målet er at hele fastlands-Norge skal være dekket med høypresisjons høydedata i løpet av 2022. Høydemodellen styrker blant annet grunnlaget for klimatilpasning, ressurskartlegging og flom- og skredvern i planarbeidet. Det legges til rette for bedre og enklere prosesser for utveksling av eiendomsinformasjon. Elektronisk tinglysing, videreutvikling av matrikkelen og bedre tilrettelegging av det offentlige kartgrunnlaget (DOK), er tiltak som vil gi bedre kunnskapsgrunnlag. De ulike tiltakene vil komme til nytte både for kommunesektoren, offentlige etater, næringslivet og innbyggerne. Departementet tilrettelegger også for relevant statistikk om arealbruk.

Kartverket startet 2020 et pilotprosjekt for marine grunnkart sammen med fylkeskommuner, Norges geologiske undersøkelser og Havforskningsinstituttet, som vil kartlegge naturressurser i kystnære områder. Det vil gi kunnskapsgrunnlag som en rekke samfunnsaktører kan dra nytte av. Se nærmere omtale under programkategori 13.90.

Digitalisering av byggesaksprosessen er et viktig innsatsområde for å oppnå økt og effektiv boligbygging og lavere kostnader. Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) har siden lanseringen av ByggNett strategien i 2014 jobbet med å tilrettelegge for framtidens digitale byggesektor. En rekke tiltak for å digitalisere byggesaksprosessen er gjennomført. Gjennom regelverksplattformen Fellestjenester BYGG blir byggesøknader automatisk kontrollert i Altinn før de sendes videre til riktig kommune.

DiBK har tilrettelagt for digitalt bruk av regelverket, mens næringen har utviklet sluttbrukerløsningene. Målet har vært å skape et attraktivt marked for kommersielle aktører som kan tilby gode søknadsløsninger til innbyggere og profesjonelle aktører. Fem leverandører i markedet tilbyr nå digitale søknadsløsninger for innsending av byggesøknader og digital nabovarsling.

I samarbeid med KS sikrer DiBK at det finnes gode løsninger for byggesaksbehandling i kommunene. eByggesak er etablert som standard for digital byggesaksbehandling, noe som gjør behandlingen av digitale byggesøknader mer effektiv og standardisert.

I 2020 ble det bevilget 20 mill. kroner til tre delprosjekter for ytterligere digitalisering av plan- og byggesaker, jf. Prop. 127 S (2019–2020) Om økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet og Innst. 360 S (2019–2020). Prosjektene støtter opp under målet om raskere og mer digitale plan- og byggesaksprosesser, som igjen bidrar til en mer velfungerende tilbudsside i byggemarkedet.

Bustadbyggjelagslova, burettslagslova og eierseksjonsloven («boliglovene») gjenspeiler ikke den teknologiske utviklingen og boligselskapenes behov for effektive, fleksible og digitale møter, elektronisk kommunikasjon mv. Virusutbruddet våren 2020 medførte et akutt behov for å gjøre lovene teknologinøytrale. Dette var også etterspurt før virusutbruddet. Departementet vil derfor fremme forslag om lovendringer som vil tilpasse lovene til dagens digitale virkelighet.

Regjeringen fastsatte i juni 2020 et videreutviklet nullvekstmål: I byområdene skal klimagassutslipp, kø, luftforurensning og støy reduseres gjennom effektiv arealbruk og ved at veksten i persontransporten tas med kollektivtransport, sykling og gange. Byvekstavtalene er et virkemiddel for å nå dette målet. Byvekstavtalene skal også bidra til mer effektiv arealbruk og mer attraktive by- og tettstedssentre. Dette vil bidra til å nå bærekraftsmålene, særlig mål 11 om bærekraftige byer og lokalsamfunn. Arealdelen av avtalene skal sikre en effektiv og forutsigbar oppfølging av regionale og interkommunale areal- og transportplaner. Avtalene skal medføre forpliktende samarbeid om utvikling av kollektivknutepunkter, samtidig som by- og bokvaliteten ivaretas. Det er viktig at staten følger opp sin lokaliseringspolitikk aktivt og tydelig i storbyområdene hvor det inngås byvekstavtaler. Se nærmere omtale under programkategori 13.90.

Digitalisering av Norge

Formålet med IT-politikken er å påvirke utviklingen i bruken av IT for å oppnå forenkling og effektivisering i offentlig sektor, understøtte innovasjon og verdiskaping i næringslivet, og en bærekraftig og inkluderende samfunnsutvikling. Økt digitalisering er, og vil være, et viktig og kraftfullt virkemiddel for å kunne nå disse målene. Gode og robuste mobil- og bredbåndsnett, felles økosystem for digital samhandling i offentlig sektor, god tilgang til digital kompetanse og ivaretakelse av sikkerhet og personvern er viktige forutsetninger for måloppnåelsen. Tillit til digital infrastruktur, tillit til fellesløsningene og tillit aktørene imellom er også sentralt i den videre digitaliseringen av Norge. Digital inkludering har blitt enda viktigere etter virusutbruddet, når mer av samhandlingen i samfunnet foregår digitalt. Derfor må arbeidet med digital deltakelse og kompetanse i befolkningen styrkes i tiden framover.

Gode rammebetingelser for utvikling og bruk av digitale tjenester og nye forretningsmodeller i alle sektorer, er sentralt for å understøtte verdiskaping i næringslivet. Et tiltak er opprettelse av en regulatorisk sandkasse for kunstig intelligens og personvern. Det har også vært viktig å understøtte verdiskaping i næringslivet gjennom å legge til rette for tidlig utbygging av 5G (neste generasjons mobilnett), blant annet ved å bidra med frekvensressurser og forutsigbare sikkerhetskrav for 5G. Bedre tilgang til, og større muligheter for deling av data, både innad i offentlig sektor, med næringslivet og innad i næringslivet, er en forutsetning for videreutvikling av datadrevne forretningsmodeller og nytt næringsliv, ikke minst i distriktene.

De mulighetene som teknologien gir, må utnyttes. Dette forutsetter omstillingsevne, samarbeid på tvers av virksomheter og sektorer, mellom staten og kommunene, samt et utstrakt samarbeid med privat sektor. Økt produktivitet vil bidra til at vi kan nå bærekraftsmål 8 om anstendig arbeid og økonomisk vekst, og mål 10 om industri, innovasjon og infrastruktur.

Regjeringen la i august 2020 fram Meld. St. 31(2019–2020) Samisk språk, kultur og samfunnsliv, med tema digitalisering. Meldingen belyser mulighetene, men også utfordringene stat og kommune står ovenfor, når de skal tilby digitale tjenester til samiske innbyggere, og de utfordringene samiske innbyggere støter på i en digital hverdag.

Arbeidet med digitalisering av offentlige tjenester skal fortsette i tråd med føringene i Meld. St. 27 (2015–2016) Digital agenda for Norge – IKT for en enklere hverdag og økt produktivitet. Digitaliseringsstrategien for offentlig sektor prioriterer utvikling av løsninger for sammenhengende tjenester som skal underbygge syv ulike livshendelser. Samarbeidet med privat sektor skal forsterkes, blant annet gjennom etablering av et eget program for oppstartsselskaper og videre arbeid med DSOP-prosjekter (Digital Samhandling Offentlig Privat). I takt med den økende digitaliseringen vil også kompetanse være helt sentralt. Det er spesielt viktig å sørge for tilstrekkelig IKT-spisskompetanse med relevant innhold. Utdanningen og kompetansen må vare hele livet. Digital kompetanse hos arbeidstakere må kunne utvikles i takt med endringene i arbeidets innhold, jf. regjeringens kompetansereform.1 Lover og reguleringer må tilpasses den digitale utviklingen. Et ressurssenter for juss, forretningsmodeller og deling av data etablert i Digitaliseringsdirektoratet, skal kunne fange opp aktuelle behov for dette, og bistå offentlige og private virksomheter med å løse blant annet juridiske utfordringer.

Regjeringens strategi for digitalisering av offentlig sektor

Digital agenda for Norge fastsatte prinsippene for digitalisering av offentlig sektor på et overordnet nivå. Disse er ytterligere konkretisert i Én digital offentlig sektor – Digitaliseringsstrategi for offentlig sektor 2019–2025 (juni 2019). Strategien markerer også en forsterket innsats og samordning på digitaliseringsområdet, slik det er varslet i Granavolden-plattformen.

Sentralt i strategien er de syv livshendelsene. De ansvarlige departement for hver livshendelse skal ta utgangspunkt i eksisterende prosjekter for å etablere og realisere mer sammenhengende tjenester. Det er gitt midler via StimuLab for et arbeid rettet mot innovasjon og tjenestedesign for å stimulere til en mer brukerorientert eksperimentering og nyskaping for livshendelsene «alvorlig sykt barn» og «starte og drive en frivillig organisasjon». Livshendelsen «dødsfall og arv» har fått støtte fra medfinansieringsordningen. Av strategien framgår det at regjeringen vil fortsette å utvikle digitale løsninger som tar utgangspunkt i brukernes behov på tvers av sektorer og forvaltningsnivå. De offentlige virksomhetene må forenkle og samordne slik at brukeren i størst mulig grad kan gjøre én henvendelse til offentlig sektor for å løse sammensatte behov. Informasjonen må deles internt i forvaltningen, og innbyggerne må få tilpassede tjenester ut fra livssituasjon. Tilsvarende må også tjenester for næringslivet samordnes bedre.

Forvaltningen skal fortsette å styrke arbeidet med informasjonsforvaltning og deling av offentlige data, innenfor rammen av personvernreglene. Dette er viktig for å nå det langsiktige målet om at innbyggere og næringsliv skal gi samme informasjon kun én gang. Arbeidet for å få til effektiv utveksling og gjenbruk av informasjon på tvers i forvaltningen må prioriteres. Gjenbruk av data må også økes på tvers av statlig og kommunal sektor. Offentlige data er en viktig ressurs for næringslivet og samfunnet ellers. Regjeringen vil arbeide for at offentlige data skal være bedre tilgjengelig for viderebruk.

Av digitaliseringsstrategien framgår det at staten skal ta ansvar for mer samordnet digitalisering og IT-utvikling på tvers av statlig og kommunal sektor. Dette vil blant annet innebære at statlige virksomheter skal samordne seg når det utvikles digitale løsninger som kommunesektoren skal benytte.

Ivaretakelse av personvern og informasjonssikkerhet er avgjørende for at offentlig sektor skal lykkes med digitaliseringsarbeidet. Digitaliseringen krever gjennomgripende endringer i måten offentlig sektor utfører sine oppgaver på, og dermed også hvordan man sikrer og forvalter dokumentasjon. Ambisjonen om økt digitalisering i offentlig sektor betyr at fokuset på personvern og informasjonssikkerhet også må økes. Dette skal være en del av ethvert digitaliseringstiltak i forvaltningen fra starten, og i hele tiltakets livssyklus.

I samarbeid med KS har regjeringen etablert en finansieringsordning for kommunale digitaliseringsprosjekter, kalt DigiFin. Prosjektene Digihelse, Digisos og Minside er blant de første felles-prosjektene som er tatt inn i DigiFin. Ved å utvikle løsninger sammen får kommunene bedre kvalitet og lavere pris på det som utvikles.

Departementet tilrettelegger for at forvaltning og næringsliv kan utnytte datadrevet innovasjon. I dette ligger økt viderebruk av offentlige data, bruk av stordata i offentlig sektor, utvikling og bruk av kunstig intelligens og tilrettelegging for utviklingen av smarte byer og samfunn.

Skytjenester kjøpt i markedet kan gi lavere kostnader enn tradisjonell IT. For de fleste virksomheter betyr skytjenester også mer profesjonell og sikker drift. I 2018 utredet departementet og Digitaliseringsdirektoratet muligheten for å etablere en innkjøpsordning/markedsplass for skytjenester rettet mot offentlig sektor. Markedsplassen skal gjøre det enklere for virksomhetene å anskaffe sikre, lovlige og kostnadseffektive skytjenester, gi dem oversikt over tilbudet i markedet, prosesstøtte i anskaffelsesprosessen, og støtte til sikkerhets- og risikovurderinger. En første versjon av markedsplassen blir etablert i Digitaliseringsdirektoratet ved årsskiftet 2020/21.

Evnen til å utvikle og ta i bruk ny teknologi vil være avgjørende for Norges samlede konkurranseevne. Det forutsetter kompetanse. Det er behov for tilstrekkelig spesialisert IKT- kompetanse, anvendt kompetanse og tverrfaglig kompetanse, både i næringslivet og offentlig sektor. For å understøtte dette, er det viktig at universitets- og høyskolesektoren evner å dimensjonere sine studier på en best mulig måte, i dialog med næringslivet. I perioden fra 2015 til 2019 ble det tildelt midler til nesten 1 600 nye studieplasser innen IKT-relaterte fag. I Utdanningsløftet 2020 som skulle motvirke skadevirkningene av det pågående virusutbruddet, ble det tildelt midler til 4 000 nye studieplasser som skulle opprettes allerede i høstsemesteret 2020. 1 400 av disse gikk til matematisk-naturvitenskapelige fag med vekt på informatikk, og teknologiske fag med vekt på IKT.

Digital kompetanse og deltakelse i hele befolkningen gjennom livsløpet er en sentral forutsetning for å hente ut gevinstene av digitalisering i offentlig og privat sektor. I 2020 ble det over statsbudsjettet bevilget 6,1 mill. kroner til tiltak som skal styrke veiledningstilbudet til innbyggere som har behov for å styrke sin digitale kompetanse.

I 2019 har 13 prosjekter fått tilsagn om medfinansiering fra medfinansieringsordningen for digitaliseringsprosjekter. Dette vil bidra til at flere lønnsomme og innovative prosjekter blir gjennomført, slik at digitaliseringstempoet i offentlig sektor økes. I årene 2016–2020 er det gjennom ordningen gitt tilsagn på til sammen 626,4 mill. kroner til i alt 62 prosjekter. Samlet prosjektkostnad er beregnet til om lag 990 mill. kroner. Den potensielle innsparingen for det offentlige som følge av de 62 prosjektene er om lag 9,2 mrd. kroner, beregnet over ti år. Fra 2020 er ordningen utvidet til også å kunne finansiere fellestjenester og tverrgående tiltak som understøtter målet i regjeringens digitaliseringsstrategi om sammenhengende tjenester. Det vises til nærmere omtale av medfinansieringsordningen under programkategori 13.40.

Om lag 1,5 mrd. kroner til nye digitaliseringstiltak i 2021

Regjeringen foreslår en offensiv satsing på digitalisering, og opprettholder et høyt digitaliseringstempo. I 2020 ble det bevilget over 700 mill. kroner til nye digitaliseringstiltak. Regjeringens budsjettforslag innebærer 1 542,1 mill. kroner til nye digitaliseringstiltak i 2021, jf. tabellen under. Regjeringens forslag til satsinger og omprioriteringer vil gjøre det mulig å realisere digitaliseringstiltak som vil bidra til forenkling og effektivisering i offentlig sektor, bedre offentlige tjenester og økt IT-sikkerhet.

Tabell 2.1 Nye digitaliseringstiltak i statsbudsjettet for 2021

Departement

Kort omtale av tiltaket

Forslag (mill. kroner)

ASD

Innføring av ny offentlig tjenestepensjon i SPK

30,0

ASD

Utfasing Arena og Abetal

60,0

FIN

Bruk av A-ordningen for OTP i privat sektor

77,2

JD

Digitale domstoler

42,6

HOD

Akson

282,0

KMD

Datafabrikken

16,0

KMD

Drift og forvaltning Altinn

45,0

KMD

Innføring av sak- og arkivsystem i departementsfellesskapet

25,0

KMD

Medfinansieringsordningen (tilsagnsramme)1

189,5

KMD

Bredbåndsutbygging2

264,1

KMD

Frikjøp av eiendomsdata

11,0

KMD

Digital Europe Programme

56,2

UD

Nytt digitalt system for eksportkontroll av forsvarsmateriell og flerbruksvarer (intern omdisponering)

3,0

KD

Grunnleggende teknologiforskning med vekt på IKT

62,5

KD

Digital undervisning i kommuner

80,0

KD

Bedre bruk av digital teknologi i undervisningen i høyere utdanning

7,5

KD

Nasjonalt vitenarkiv

10,0

NFD

Fiskeridirektoratet – økt ressurskontroll og tilsyn

20,0

NFD

Nytt system for akvakultursøknader

8,8

SD

Digitalisering Luftfartstilsynet

1,7

SD

Digitalisering Statens vegvesen

150,0

SD

Entur

20,0

FD

Felles IKT-løsning for SMK, departementene og DSS

80,0

Sum

1 542,1

1 Bevilgningen til medfinansieringsordningen i 2021 vil kunne utløse offentlige digitaliseringsinvesteringer med samlet budsjett på mellom 218 og 379 mill. kroner.

2 Beløpet i tabellen reflekterer nivået på støtte i 2021. Nivået på støtte til bredbåndsutbygging ble økt i saldert budsjett for 2020, og dette nivået videreføres i 2021. Bevilgningen i 2020 ble ytterligere økt til 406 mill. kroner av Stortinget ved behandlingen av Prop. 67 S (2019–2020), jf. Innst. 216 S (2019–2020).

Nedenfor følger omtale av noen av tiltakene som er nevnt i tabellen. For tiltak under Kommunal- og moderniseringsdepartementet vises det til egen omtale i denne proposisjonen.

Regjeringen foreslår å bevilge 8,8 mill. kroner til et nytt system for akvakultursøknader. Tiltaket skal finansiere et felles digitalt søknadssystem for akvakultursøknader på tvers av alle involverte myndigheter, og vil bidra til en mer effektiv saksbehandling og lavere gebyrer på lengre sikt. Den foreslåtte investeringen vil redusere den enkelte næringsaktørs tidsbruk i møte med forvaltningen, enten det dreier seg om ulike søknader/meldinger eller periodiske rapporteringsplikter som i større grad kan reduseres gjennom en tettere løpende dialog. Gjennom satsingen vil Fiskeridirektoratet også kunne tilby andre etater, som Mattilsynet, en felles kommunikasjons- og rapporteringskanal. Det vil være en forenkling og effektivisering for næringen, og løsningen sikrer at myndighetene spør om de samme opplysningene kun én gang.

Regjeringen foreslår å styrke Fiskeridirektoratets kapasitet og kompetanse til å drive en framtidsrettet, effektiv og troverdig ressurskontroll, og til utvikling av ny teknologi som gjennom automatisert datafangst gir ikke-manipulerbare data fra fiskeriene. Det anslås at om lag 20 mill. kroner vil bli benyttet til IT-relaterte investeringer.

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til Statens pensjonskasse med 30 mill. kroner slik at arbeidet med administrative forberedelser til innføring av ny offentlig tjenestepensjon kan fortsette. Den nye tjenestepensjonen vil få virkning for utbetalt pensjon når 1963-kullet fyller 62 år, det vil si fra 2025.

Våren 2020 ble det bevilget 80 mill. kroner for å utjevne forskjeller mellom kommuner når det gjelder digital hjemmeundervisning. Regjeringen foreslår for 2021 å bevilge 80 mill. kroner for å støtte oppunder mer langsiktige mål og tiltak i digitaliseringsstrategien med tilhørende handlingsplan for grunnopplæringen, herunder støtte til digital undervisning. Tiltaket må også ses i sammenheng med implementering av nye læreplaner.

Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til grunnleggende teknologi med vekt på IKT med 62,5 mill. kroner. Tiltaket er relevant for opptrappingsplanen teknologiløft under Langtidsplan for forskning og høyere utdanning.

Regjeringen foreslår å bevilge 10 mill. kroner i 2021 til siste fase av utviklingen av et digitalt vitenarkiv for deponering av vitenskapelige publikasjoner og forskningsdata. Unit har blitt tildelt til sammen 21,4 mill. kroner i forbindelse med reviderte nasjonalbudsjett for 2019 og 2020 til å utvikle et slikt arkiv. Fra 2022 vil vitenarkivet bli brukerfinansiert av de som deponerer forskningsresultat.

Regjeringen foreslår å bevilge 7,5 mill. kroner til bruk av digital teknologi i undervisningen i høyere utdanning. Av dette skal 5,3 mill. kroner benyttes til å fullføre arbeidet med en felles nasjonal løsning for lagring og deling av digitale læringsressurser. Løsningen vil gjøre det lettere for undervisere og studenter å finne kvalitetssikrede læringsressurser uavhengig av lærestedet deres. Kunnskapsdepartementet vil også styrke arbeidet som universitetet og høyskoler gjør for at de som underviser skal oppnå god utdanningsfaglig digital kompetanse. 2,2 mill. kroner går til Unit for at Diku, Unit og NOKUT sammen kan innhente mer kunnskap om effektene av digital teknologi for utdanning, og legge til rette for at institusjonene kan dele sine erfaringer og heve den utdanningsfaglige digitale kompetansen til sine ansatte.

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til Luftfartstilsynet med 1,7 mill. kroner til implementering av nødvendige elektroniske tjenester slik at arbeidsprosessene internt i tilsynet effektiviseres. Dette vil bidra til raskere og mer enhetlig saksbehandling og bedre service.

Regjeringen foreslår å bevilge 150 mill. kroner til teknologi og digitalisering i Statens vegvesen. 50 mill. kroner settes av til utvikling av ny teknologi innenfor transportområdet, blant annet dataplattformen til Nasjonal vegdatabank og etablering av infrastruktur for samvirkende intelligente transportsystemer (ITS), samt drift og forvaltning av eksisterende systemer. 100 mill. kroner settes av til utvikling av nye digitale løsninger og fullføring av planlagte selvbetjeningsløsninger for trafikant- og kjøretøyområdet, samt drift og forvaltning av eksisterende systemer.

Regjeringen foreslår en bevilgningsøkning på 20 mill. kroner til Entur. Økningen skal blant annet legge til rette for en mer effektiv forvaltning og bruk av de stadig økende mengdene data som genereres i kollektivsektoren. Identifikasjon av verdiøkende datasett og kombinasjoner av disse i kollektivsektoren kan danne grunnlag for innsikts- og prediksjon basert på kunstig intelligens. Innsikt og analyse basert på data/stordata bidrar til forbedrede beslutningsgrunnlag i sektoren og vil kunne gi gevinster på en rekke områder, blant annet knyttet til planlegging, drift og bedre tjenester til brukerne. Den økte bevilgningen vil også bli brukt på utvikling av felles systemer for salg av sømløse billetter i norsk kollektivsektor, samt skalering av Enturs dataforvaltningssystemer.

Regjeringen foreslår å bevilge 282 mill. kroner til investeringer i Akson og samhandlingsløsning. Det foreslås 93 mill. kroner til programaktiviteter i felles kommunal journalløsning for kommunale helse- og omsorgstjenester utenfor helseregion Midt-Norge. I tillegg foreslås det 189 mill. kroner til steg 1 i samhandlingsløsningen. Konseptet består av en felles journalløsning for kommunale helse- og omsorgstjenester i kommuner utenfor helseregion Midt-Norge, og en løsning for samhandling mellom alle kommuner og spesialisthelsetjenesten. Samfunnsmålet er bedre helse for innbyggerne gjennom en kunnskapsbasert og bærekraftig helse- og omsorgstjeneste som utnytter teknologiske muligheter for å tilby helhetlige og sikre tjenester av høy kvalitet.

I tillegg til de nye digitaliseringstiltakene nevnt over, videreføres allerede vedtatte digitaliseringssatsinger på flere sentrale områder. En rekke prosjekter blir gjennomført innenfor gjeldende rammer.

Det er høy aktivitet i digitaliseringen av helsesektoren, og erfaringer fra koronautbruddet har vist at det er potensial for å framskynde dette arbeidet. Regjeringen foreslår å bevilge ytterligere 35 mill. kroner til arbeidet med å realisere en nasjonal helseanalyseplattform. Til sammen foreslås det 235,3 mill. kroner i 2021 til investeringer i teknisk infrastruktur, etablering av en permanent forvaltningsfunksjon og øvrige aktiviteter i regi av Helsedataprogrammet for å realisere helseanalyseplattformen som en nasjonal løsning for tilgjengeliggjøring og analyse av helsedata. Det skal legges til rette for avanserte analyser på tvers av helseregistre og andre kilder til helseopplysninger. Samtidig skal personvernet styrkes gjennom bedre innsynstjenester, bedre muligheter til å gi og trekke samtykker og bedre sporing av bruken av opplysningene. Målet er å forbedre utnyttelsen av norske helsedata samtidig som personvern og sikkerhet styrkes.

Det vises for øvrig til omtale i de enkelte departementers fagproposisjoner.

2.5 Trygge og gode boforhold

Egnede boliger for alle

Selv om samfunnet har godt utbygde velferdsordninger, er det fortsatt en del som ikke får den hjelpen de har behov for. Regjeringen styrker arbeidet med å tette hullene i sikkerhetsnettet for grupper som i dag faller gjennom, blant annet ved å forsterke innsatsen overfor vanskeligstilte på boligmarkedet. Dette er en del av arbeidet med bærekraftsmål 1.3 om sosiale velferdsordninger, 10.3 om å redusere forskjeller i levekår og 11.1 om å sikre tilgang til tilfredsstillende og trygge boliger.

Vanskeligstilte på boligmarkedet er ingen ensartet gruppe. Noen er vanskeligstilte i en kortere periode, og trenger noe økonomisk hjelp for å bedre situasjonen sin. Andre trenger mer omfattende og langvarig veiledning og tilbud om offentlige tjenester for å mestre boforholdet.

Regjeringen vil sørge for at Husbanken har tilstrekkelige rammer til å dekke boligsosiale behov, og fleksible ordninger tilpasset den enkeltes og kommunenes behov. Bostøtte, startlån, og lån og tilskudd til utleieboliger er de viktigste økonomiske virkemidlene.

Regjeringen vil sørge for en god og målrettet bostøtteordning. Bostøtten skal gi husstander med lave inntekter og høye boutgifter bedre mulighet til å skaffe seg og beholde en egnet bolig. Regjeringen har styrket bostøtten flere ganger. I statsbudsjettet 2019 ble bostøtten til barnefamilier og andre store husstander styrket med i alt 126 mill. kroner i form av høyere boutgiftstak. Dette tilsvarer en helårsvirkning om lag 225 mill. kroner fra 2020.

Virusutbruddet kan føre til at flere får økonomiske utfordringer og problemer på boligmarkedet. For å bidra til å bøte på situasjonen, ble bostøtteordningen midlertidig styrket med 500 mill. kroner i 2020 jf. Prop. 67 S (2019–2020) Om økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet og Innst. 216 S (2019–2020).

Regjeringen fortsetter å prioritere bostøtten, og foreslår flere nye tiltak i 2021. Blant annet foreslår regjeringen å øke støtten både til enslige og barnefamilier som har høyere boutgifter enn det som blir lagt til grunn i beregningen av bostøtte i dag. I tillegg foreslår regjeringen å likestille begge foreldrene i tilfeller der barnet har delt bosted.

Regjeringen foreslår å øke lånerammen til Husbanken med 4 mrd. kroner i 2021, fra 16 mrd. kroner til 20 mrd. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak. Lånerammen skal dekke en økt satsing på startlån, lån til utleieboliger og lån til boligkvalitet. Gjennom startlån får de med langvarige finansieringsproblemer mulighet til å eie egen bolig.

Selv om eierlinjen står sterkt i Norge, skal det også være et godt alternativ å leie bolig. Gjennom lån til utleieboliger bygger og kjøper både private og kommuner flere egnede utleieboliger. Tilskudd til utleieboliger skal også bidra til flere egnede utleieboliger for vanskeligstilte på boligmarkedet. Regjeringen vil vurdere forsøk på flere leie-til-eie-modeller og alternative botilbud for personer med rusproblemer og psykiske lidelser.

Lån til boligkvalitet bidrar til flere miljøvennlige boliger og boliger egnet for eldre og personer med funksjonsnedsettelser. Lånet støtter derfor opp om viktige samfunnsmål som ikke løses i markedet alene.

Regjeringen tar sikte på å legge fram en strategi om den boligsosiale politikken høsten 2020. I strategien vil regjeringen komme med tiltak som skal øke måloppnåelsen på det boligsosiale området framover.

I Norge leier 940 000 personer boligen de bor i. Leiemarkedet utgjør derfor en viktig del av boligmarkedet. Botrygghet for leietakere innebærer først og fremst beskyttelse mot brå og uventede oppsigelser, vilkårlige utkastelser, urimelig leieøkning og rett til et uforstyrret privatliv i leieboligen. Leiere har i større grad enn boligeiere dårlige boforhold som trangboddhet, fukt og råte, vansker med å varme opp leiligheten og et generelt dårligere opplevd bomiljø. For mange leiere er det også krevende å skaffe seg en stabil bosituasjon fordi kontraktstidene er korte. Husleietvistutvalget (HTU) er et utenomrettslig tvisteløsningsorgan som løser tvister mellom utleier og leier av bolig på en rask, rimelig og kompetent måte. Regjeringen foreslår å utvide HTUs virkeområde til hele landet i løpet av 2021. Se nærmere omtale under kap. 585, post 01.

Områdesatsing i byer

Kommunene har hovedansvaret for å bidra til at alle innbyggerne har gode levekår i alle deler av byen og til å utvikle bærekraftige lokalsamfunn.

I samarbeid med flere kommuner bidrar staten med en særskilt innsats i enkelte områder i storbyene med høy konsentrasjon av særskilte levekårsutfordringer, jf. bærekraftsmål 10 om ulikhet og 11 om bærekraftige byer og lokalsamfunn. Områdesatsingene skal forbedre tjenester og nærmiljøkvaliteter der behovene er størst, slik at flere blir økonomisk selvstendige og aktivt deltakende i lokalsamfunn og storsamfunn. Satsingene bidrar til å utvikle nye arbeidsformer og metoder for oppgaveløsning. Dette gir viktig erfaringsoverføring mellom sektorene og forvaltningsnivåene

Departementet samarbeider med Husbanken, de øvrige statlige aktørene og de største byene om å utvikle en digital plattform for læring og erfaringsutveksling. Det er opprettet et nettverk for områdesatsing, for å dele erfaringer og utvikle felles overordnet kunnskapsgrunnlag, for å støtte opp om arbeidet i de enkelte områdesatsingene. Det er tatt initiativ til å videreutvikle et nordisk samarbeid, for å dele kunnskap og erfaringer om arbeidet gjennom Nordisk ministerråd fra 2021.

Regjeringen utnevnte i 2018 et ekspertutvalg, By- og levekårsutvalget. Det skal blant annet utrede levekårs- og integreringsutfordringer i områder i og rundt de store byene i Norge, vurdere den sannsynlige virkningen av områdesatsingene, foreslå endringer i eksisterende virkemidler og strategier og foreslå eventuelle nye tiltak. Arbeidet med områdesatsinger vil bli vurdert på nytt etter at rapporten foreligger. Utvalget skal levere en NOU i løpet av desember 2020.

2.6 Bærekraftsmålene

Verdensmålene for bærekraftig utvikling ble vedtatt av FNs medlemsland i 2015. Målene gjelder for alle land, og alle land har ansvar for å bidra til å nå dem. Det overordnede målet er å oppnå velstand for alle på en måte som er forenlig med miljø- og klimahensyn.

Bærekraftsmålene består av 17 hovedmål og 169 delmål. Dette er verdens felles dugnad for å utrydde fattigdom og sult, sikre god helse og utdanning, redusere ulikheter og oppnå likestilling, sikre rent vann og tilgang til energi, sikre et anstendig arbeidsliv, økonomisk vekst og innovasjon, fremme trygge byer og lokalsamfunn, bekjempe klimaendringer, sikre ansvarlig forbruk og bærekraftig ressursforvaltning på land og i havet, arbeide for fredelige samfunn og stimulere til samarbeid.

Norge skal bidra til at de globale målene nås. Dette skjer gjennom utviklingspolitikken, gjennom handelsavtaler og ved at norske aktører handler i tråd med bærekraftsmålene når de samarbeider med utenlandske partnere eller driver økonomisk virksomhet i andre land. Arbeidet med bærekraftsmålene har også en nasjonal dimensjon. Her handler det om hvordan målene skal konkretiseres og følges opp i tråd med regjeringens politikk, og om koordinering av innsatsen til næringsliv, frivillige organisasjoner, utdannings- og forskningsinstitusjoner, kommuner, fylkeskommuner og stat.

Ansvaret for samordningen av det nasjonale arbeidet er i 2020 overført til kommunal- og moderniseringsministeren. Regjeringen planlegger å legge fram en melding til Stortinget om arbeidet med bærekraftsmålene våren 2021, og har invitert alle virksomheter og organisasjoner til å komme med innspill til dette arbeidet.

For Kommunal- og moderniseringsdepartementets oppfølging av bærekraftsmålene vises det til Del III Omtale av særlege tema pkt. 7.4.

3 Det økonomiske opplegget for kommunesektoren

3.1 Kommunesektorens inntekter i 2020

Regjeringen har varslet at kommunesektoren skal kompenseres for merutgifter og mindreinntekter i forbindelse med virusutbruddet. I løpet av første halvår 2020 er det gitt ekstrabevilgninger og iverksatt økonomiske tiltak til kommunesektoren som utgjør 19,6 mrd. kroner. Dette inkluderer en midlertidig reduksjon i arbeidsgiveravgiften, som gir kommunesektoren en innsparing anslått til 2,2 mrd. kroner. I tillegg er det gitt smittevernutstyr kostnadsfritt tilsvarende 0,8 mrd. kroner.

I Prop. 142 S (2019–2020) foreslår regjeringen å øke bevilgningene til kommunesektoren med 2,5 mrd. kroner. Dette inkluderer en ytterligere økning i kompensasjonen til fylkeskommunene knyttet til bortfall av billettinntekter i kollektivtrafikken på 1,5 mrd. kroner. Regjeringen har også varslet at den tar sikte på å dekke alle nødvendige kostnader kommunesektoren har i forbindelse med testing og smittesporing i tråd med TISK-strategien i 2020 og 2021. Det foreslås derfor å øke skjønnsmidlene med 500 mill. kroner som skal målrettes til kommuner som har hatt særlig store utgifter til oppfølging av TISK-strategien.

Regjeringen vil fortløpende vurdere om det er behov for å sette inn nye tiltak overfor kommunesektoren i forbindelse med virusutbruddet. I nysalderingen av statsbudsjettet for 2020 vil regjeringen komme med en ny vurdering av merutgifter, inntektsbortfall og eventuelle behov for justeringer i bevilgningene til kommunesektoren.

Kommunesektorens skatteinntekter i 2020 ser nå ut til å bli 2,25 mrd. kroner høyere enn anslått i revidert nasjonalbudsjett for 2020. Årsaken er høyere skatteinngang enn ventet hittil i år fra forskuddstrekket, noe som reflekterer en bedre utvikling i arbeidsmarkedet enn ventet. I tillegg viser ny informasjon at utbyttene i 2019 ble en del høyere enn anslått, noe som isolert sett bidrar til å trekke kommunale skatteinntekter i 2020 opp med om lag 1 mrd. kroner. Det understrekes at det fortsatt er stor usikkerhet om utviklingen i kommunesektorens skatteinntekter i 2. halvår 2020.

Kostnadsveksten i kommunesektoren i 2020 er oppjustert fra 1,4 pst. i revidert nasjonalbudsjett for 2020 til 1,6 pst. Det skyldes en oppjustering av både lønns- og prisveksten fra anslagene i mai. Det innebærer at virkningen av lavere lønns- og prisvekst nå anslås til 8,2 mrd. kroner, mot 9,1 mrd. kroner i revidert nasjonalbudsjett for 2020.

Når ekstrabevilgningene til kommunesektoren knyttet til virusutbruddet holdes utenom, kan den reelle veksten i kommunesektorens samlede inntekter i 2020 anslås til 4,4 mrd. kroner. De frie inntektene anslås reelt redusert med 2,6 mrd. kroner. Reduksjonen i frie inntekter må ses i sammenheng med at kommunesektorens skatteinntekter i 2019 ble oppjustert med til sammen 6,6 mrd. kroner sammenliknet med anslaget i revidert nasjonalbudsjett for 2020. Denne oppjusteringen ble ikke videreført til 2020.

3.2 Kommunesektorens inntekter i 2021

I kommuneproposisjonen for 2021 la regjeringen opp til en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter på mellom 1,4 og 1,9 mrd. kroner. I tråd med etablert praksis regnes veksten i inntektene i utgangspunktet fra anslått nivå på kommunesektorens inntekter i 2020 etter Stortingets behandling av revidert nasjonalbudsjett for 2020. Ekstraordinære bevilgninger i forbindelse med virusutbruddet holdes utenom beregningsgrunnlaget når veksten skal beregnes, slik ekstraordinære bevilgninger vanligvis behandles.

Det som avviker fra vanlig praksis, er at regjeringen foreslår at det i år, som et særskilt tiltak i forbindelse med virusutbruddet, skal gis et særskilt tillegg i frie inntekter som kompensasjon for den reelle skattesvikten gjennom 2020 utover det som automatisk kompenseres gjennom at kostnadsveksten også er lavere. Dette tillegget holdes utenfor den beregnede veksten sammenliknet med anslått nivå fra revidert nasjonalbudsjett. Tillegget er fastsatt til 1 926 mill. kroner. I praksis betyr dette at kommunesektoren i 2021 tilføres i overkant av 1,9 mrd. kroner ut over regjeringens forslag til vekst i frie inntekter. Dette er midler som gir en varig økning i sektorens inntekter, og de bidrar dermed til styrking av det kommunale tjenestetilbudet.

Holdes det særskilte tillegget utenom, legges det nå opp til en reell vekst i de samlede inntektene på 1,7 mrd. kroner, jf. tabell 3.2. Dette tilsvarer en reell vekst på 0,3 pst. Ved beregning av realvekst i kommunesektorens inntekter er det lagt til grunn en pris- og kostnadsvekst i kommunal tjenesteyting på 2,7 pst.

I kommuneproposisjonen for 2021 varslet regjeringen en realvekst i kommunesektorens frie inntekter i 2021 på mellom 2,0 og 2,4 mrd. kroner. Det ble varslet at kommunene ville få mellom 1,6 og 2,0 mrd. kroner av veksten, og at fylkeskommunene ville få 0,4 mrd. kroner.

Regjeringen legger nå opp til en realvekst i kommunesektorens frie inntekter i 2021 på 2,0 mrd. kroner. Dette tilsvarer en realvekst på 0,5 pst. Siden veksten beregnes fra anslått inntektsnivå i revidert nasjonalbudsjett, påvirker ikke oppjusteringen av skatteanslaget for 2020 med 2,25 mrd. kroner, jf. punkt 3.1, nivået på sektorens inntekter i 2021.

Regjeringen foreslår en vekst i kommunenes frie inntekter på 1,6 mrd. kroner. Av veksten begrunnes 100 mill. kroner med en særskilt satsing på barn og unges psykiske helse.

For fylkeskommunene foreslås det en vekst i frie inntekter på 0,4 mrd. kroner. Av dette begrunnes 100 mill. kroner med utgifter knyttet til ferjer og nullutslippsbåter.

Veksten i frie inntekter i 2021 må ses i sammenheng med kommunesektorens anslåtte merutgifter som følge av befolkningsutviklingen. Beregninger utført av Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) viser merutgifter for kommunesektoren i 2021 på 1,4 mrd. kroner som følge av den demografiske utviklingen. Av dette er det anslått at om lag 1,1 mrd. kroner må finansieres innenfor veksten i frie inntekter. De anslåtte merutgiftene er et uttrykk for hva det vil koste å opprettholde tjenestetilbudet i blant annet skole, barnehage og omsorgstjenesten med uendret standard og produktivitet i tjenestene.

I kommuneproposisjonen for 2021 ble det anslått en nedgang i kommunesektorens samlede pensjonskostnader i 2020 på rundt 1,9 mrd. kroner sammenliknet med anslaget i statsbudsjettet for 2020. Det ble anslått en vekst i kommunesektorens pensjonskostnader i 2021 på om lag 300 mill. kroner. Nedgangen i pensjonskostnadene i 2020 er nå justert til rundt 1,7 mrd. kroner sammenliknet med statsbudsjettet for 2020. Veksten i pensjonskostnadene i 2021 anslås nå til om lag 600 mill. kroner. Veksten i pensjonskostnadene for 2020 og 2021 må ses i sammenheng.

Kommunesektorens handlingsrom anslås å øke med om lag 700 mill. kroner i 2021, jf. tabell 3.1. Da er det tatt hensyn til merutgifter som følge av den demografiske utviklingen på 1,1 mrd. kroner, og satsinger finansiert innenfor veksten i frie inntekter på 200 mill. kroner.

Regjeringens budsjettopplegg innebærer at kommunesektoren får økt handlingsrom, men det er fortsatt nødvendig å prioritere og sikre god ressursbruk. Det gjennomføres i dag et betydelig omstillings- og effektiviseringsarbeid i kommunesektoren, og bedre organisering av tjenestene kan frigjøre midler som vil styrke handlingsrommet ut over veksten i frie inntekter.

Tabell 3.1 Økning i kommunesektorens handlingsrom i 2021

Mrd. kroner

Vekst i frie inntekter utover særskilt tillegg

2,0

- merkostnader til demografi

-1,1

- satsinger innenfor veksten i frie inntekter

-0,2

Økt handlingsrom

0,7

Figur 3.1 Vekst i frie inntekter ut over beregnede demografi- og pensjonskostnader og satsinger innenfor veksten i frie inntekter

Figur 3.1 Vekst i frie inntekter ut over beregnede demografi- og pensjonskostnader og satsinger innenfor veksten i frie inntekter

Kilde: Prop. 1 S for respektive år. Anslag for pensjonskostnader for 2011 og 2012 er gitt av TBU i novemberrapporten 2010 og 2011. Veksten i frie inntekter er regnet fra anslått inntektsnivå i revidert nasjonalbudsjett foregående år. For 2021 er veksten regnet fra anslått inntektsnivå i revidert nasjonalbudsjett for 2020, korrigert for virkningene av virusutbruddet.

Figur 3.1 illustrerer veksten i kommunesektorens frie inntekter etter at beregnede utgifter knyttet til befolkningsutvikling og pensjonskostnader, samt satsinger innenfor veksten i frie inntekter er trukket fra. Figuren viser at veksten i frie inntekter har gitt et handlingsrom, før effektiviseringsgevinst, hvert år siden 2015. Handlingsrommet i regjeringens forslag til budsjett for 2021 er høyere enn i de senere årene.

Kommunesektoren skal kompenseres for merutgifter og mindreinntekter i forbindelse med virusutbruddet. I denne proposisjonen foreslås det at fylkeskommunene kompenseres for mindreinntekter i kollektivtrafikken med 1 250 mill. kroner. Dette kommer i tillegg til den foreslåtte veksten i frie inntekter.

Regjeringen vil fortsatt følge nøye med på utviklingen for kommunesektoren. I løpet av november vil regjeringen legge fram et tilleggsnummer til Prop. 1 S (2020–2021) med foreløpige anslag for merutgifter og mindreinntekter for kommunesektoren i 2021, med tilhørende bevilgningsforslag.

Nærmere om realveksten i samlede inntekter

I tabell 3.2 er realveksten i kommunesektorens samlede inntekter i 2021 på rundt 1,7 mrd. kroner dekomponert.

Tabell 3.2 Realvekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2021

Mrd. kroner

Frie inntekter

2,0

Særskilt tillegg

1,9

Frie inntekter knyttet til endringer i oppgaver1

0,1

Øremerkede tilskudd

-0,8

Gebyrinntekter

0,5

Realvekst samlede inntekter

3,62

-Særskilt tillegg i frie inntekter

1,9

Realvekst samlede inntekter uten særskilt tillegg

1,7

1 Disse midlene bevilges som frie inntekter, men regnes ikke med i veksten i frie inntekter siden midlene er knyttet til endringer i pålagte oppgaver. Midlene medregnes i veksten i de samlede inntektene.

2 Veksten i kommunesektorens samlede inntekter anslås til om lag 3,6 mrd. kroner inkludert det særskilte tillegget.

Ved pålegg om nye eller utvidede oppgaver for kommunesektoren, avvikling av oppgaver eller regelendringer som har økonomiske konsekvenser, blir kommunesektoren kompensert eller trukket i frie inntekter på grunnlag av beregnet endring i økonomisk belastning. Disse endringene holdes utenom den beregnede veksten i frie inntekter, men inngår i veksten i samlede inntekter. For 2021 utgjør disse bevilgningsendringene samlet sett en økning på knapt 0,1 mrd. kroner. Endringene knytter seg til moderasjonsordninger i SFO, jf. nærmere omtale under programkategori 13.70.

Øremerkede tilskudd reduseres med netto 0,8 mrd. kroner. Dette må ses i sammenheng med blant annet bortfall av havbruksinntekter i 2020.

Nærmere om realveksten i frie inntekter

Tabell 3.3 viser anslag på kommunesektorens frie inntekter i 2020 og 2021 i løpende priser. Inntektsnivået i 2020 er anslag på regnskap i denne proposisjonen. Det innebærer at oppjusteringen av skatteanslaget på 2,25 mrd. kroner er medregnet. Videre er inntektsnivået for 2020 korrigert for oppgaveendringer, regelendringer og endringer i finansieringen av kommunesektorens oppgaver. Hensikten med å korrigere for oppgaveendringer med videre er å gjøre inntektsnivået i 2020 sammenliknbart med inntektsnivået i 2021. I anslag på regnskap 2020 er ekstraordinære bevilgninger knyttet til virusutbruddet ikke medregnet, slik ekstraordinære bevilgninger vanligvis behandles. Disse bevilgningene videreføres ikke i 2021.

Anslaget på kommunesektorens skatteinntekter i 2021 bygger blant annet på en sysselsettingsvekst på 0,6 pst. og en årslønnsvekst på 2,2 pst. fra 2020 til 2021.

Det er langvarig praksis for at skattørene fastsettes med sikte på at skatteinntektene skal utgjøre 40 pst. av kommunenes samlede inntekter. Forslag til kommunale og fylkeskommunale skattører for 2021 er fremmet i Prop. 1 LS (2020–2021) Skatter, avgifter og toll 2021. Den kommunale skattøren foreslås økt med 1,05 prosentpoeng til 12,15 pst. Den fylkeskommunale skattøren foreslås økt med 0,25 prosentpoeng til 2,70 pst. Skatteinntektene anslås etter dette å utgjøre om lag 40 pst. av kommunenes samlede inntekter i 2021.

Den forholdsvis sterke økningen i skattøren skyldes blant annet at veksten i inntektsskatt til kommunesektoren anslås å bli lav før endring av skattøren. Dette skyldes blant annet relativt lav lønnsvekst og en betydelig nedjustering av anslaget på skatt fra utbytte for 2020, som i stor grad får bokført virkning i 2021.

Tabell 3.3 Kommunenes og fylkeskommunenes frie inntekter

Mill. kroner. Nominelle priser1

Kommunene2

Fylkeskommunene2

Kommunesektoren i alt

20203

2021

Pst. endr

20203

2021

Pst. endr

20203

2021

Pst. endr

Skatter i alt

184 363

195 496

6,0

34 540

37 500

8,6

218 903

232 996

6,4

Herav skatt på inntekt og formue

169 560

180 700

6,6

34 540

37 500

8,6

204 100

218 200

6,9

Rammetilskudd4

140 957

139 560

-1,0

39 529

39 262

-0,7

180 486

178 822

-0,9

Sum frie inntekter

325 320

335 056

3,0

74 069

76 762

3,6

399 389

411 817

3,1

1 Pris- og lønnsveksten i kommunesektoren i 2021 (deflator) er anslått til 2,7 pst.

2 Oslo er delt i en kommunedel og en fylkeskommunedel.

3 Anslag på regnskap korrigert for oppgaveendringer og virkningene av virusutbruddet, jf. tabell 6.21 under programkategori 13.70.

4 Omfatter ikke kap. 571, post 21 Spesielle driftsutgifter.

For nærmere omtale av endringer i rammetilskuddet vises det til programkategori 13.70, blant annet tabell 6.21 og etterfølgende omtaler av de ulike endringene.

Eiendomsskatt

Regjeringen foreslår at maksimal eiendomsskattesats for bolig og fritidsbolig reduseres fra 5 til 4 promille fra 2021. Det isolerte inntektsbortfallet som følge av satsreduksjonen anslås til 380 mill. kroner. Justert for andre endringer kommunene kan gjennomføre i reglene, anslås faktisk bortfall av eiendomsskatteinntekter for de berørte kommunene til 300 mill. kroner samlet. Regjeringen foreslår at kommunene ikke kompenseres særskilt som følge av redusert maksimal eiendomsskattesats, i tråd med hvordan dette ble håndtert ved reduksjonen fra 7 til 5 promille.

For kommunesektoren som helhet vil reduserte eiendomsskatteinntekter, for en gitt vekst i frie inntekter, motsvares av økt skatt på inntekt og formue. Det skyldes at eiendomsskatt inngår ved beregning av skatteandelen på 40 pst. av kommunesektorens samlede inntekter. Det legges ikke opp til å kompensere enkeltkommuner for tap av eiendomsskatteinntekter.

Fra 2019 bortfalt adgangen for kommunene til å ilegge eiendomsskatt på produksjonsutstyr og installasjoner. Stortinget vedtok en kompensasjonsordning begrenset oppad til 500 mill. kroner. Som følge av at lovendringen fases inn over en syvårsperiode, trappes kompensasjonen gradvis opp over den samme perioden. I 2020 utgjør kompensasjonen 143 mill. kroner, som fordeles til 116 kommuner.

Som et utgangspunkt bør ikke staten kompensere enkeltkommuner for endringer i skattereglene når skatten er en frivillig, lokal skatt. Etter en samlet vurdering foreslår regjeringen å redusere den samlede kompensasjonen til 300 mill. kroner. For 2021 innebærer det at kompensasjonen trappes opp med 31,4 mill. kroner. Med videre årlig opptrapping med samme beløp i perioden 2022–2025, vil samlet kompensasjon i 2025 utgjøre 300 mill. kroner.

Fordelingen av kompensasjonen i 2021 er vist i tabell c-k i Berekningsteknisk dokumentasjon til Prop. 1 S (2020–2021) Grønt hefte (H-2468 N).

Boks 3.1 Kommunesektorens inntekter i 2021

Kommunesektorens samlede inntekter anslås til om lag 580,7 mrd. kroner i 2021. Tabell 3.4 viser sammensetningen av inntektene i 2021 og nominell endring fra 2020.

Tabell 3.4 Kommunesektorens inntekter i 2021

Mrd. kroner

Andel av samlede inntekter (pst.)

Endring fra 20201 (pst.)

Frie inntekter

411,8

70,9

3,1

Skatteinntekter

233,0

40,1

6,4

Rammetilskudd

178,8

30,8

-0,9

Øremerkede tilskudd2

37,0

6,4

0,5

Gebyrer

83,6

14,4

3,3

Merverdiavgiftskompensasjon

29,0

5,0

4,6

Andre inntekter

19,2

3,3

2,7

Totalt

580,7

100,0

3,0

1 Nominell endring. Beregningsgrunnlaget er anslag på regnskap for 2020 korrigert for oppgaveendringer, innlemminger og virkningene av virusutbruddet.

2 Ekskl. tilskudd til kommunenes arbeid med flyktninger, personer med opphold på humanitært grunnlag og asylsøkere.

Kommunesektorens skatteinntekter og rammetilskudd er sektorens frie inntekter. De frie inntektene utgjør 70,9 pst. av samlede inntekter. Disse inntektene kan disponeres fritt innenfor rammen av lover og forskrifter, og gir kommunesektoren rom for lokal tilpasning av virksomheten.

Skatteinntekter er kommunesektorens andel av skatt på alminnelig inntekt fra personlige skattytere, formuesskatt samt eiendomsskatt i kommuner som har innført det. Størrelsen på skatteinntektene avhenger blant annet av utviklingen i skattegrunnlagene og av de kommunale og fylkeskommunale skattørene. Rammetilskudd bevilges på Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett, kap. 571 og kap. 572.

Øremerkede tilskudd skal benyttes i tråd med formålet som er angitt for bevilgningen. Andelen øremerkede tilskudd utgjør 6,4 pst. av de samlede inntektene.

Gebyrinntekter er kommunale avgifter og egenbetaling for tjenester som leveres av kommunen, eksempelvis tekniske tjenester, helse- og omsorgstjenester og barnehager, og utgjør 14,4 pst. av de samlede inntektene. Merverdiavgiftskompensasjon er refusjon til kommunesektoren for anskaffelser som er merverdiavgiftspliktige, og utgjør 5,0 pst. av de samlede inntektene.

3.3 Aktuelle saker av betydning for kommunesektoren

Barn og unges psykiske helse

Det foreslås at 100 mill. kroner av veksten i de frie inntektene til kommunene begrunnes med en satsing på barn og unges psykiske helse. Dette må ses i sammenheng med Opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse (2019–2024) som ble behandlet i Stortinget 30. januar 2020. Opptrappingsplanen inneholder både helsefremmende, sykdomsforebyggende og behandlingsrettede initiativ. Forebygging av selvskading inngår i planen. Midlene fordeles etter delkostnadsnøkkelen for kommunehelse. Se nærmere omtale i Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgsdepartementet.

Lav- og nullutslippsferjer og -hurtigbåter

Innenfor ferjesektoren har vi hatt fylkeskommuner som har gått foran og som har tatt i bruk lav- og nullutslippsferjer. Disse fylkeskommunene har fått merkostnader som følge av denne overgangen. Vi ser at overgangen til lav- og nullutslippsløsninger har kommet langt innenfor ferjene. Hurtigbåtsegmentet har ikke kommet like langt, men det er grunn til å anta at vi vil se en lignende utvikling for hurtigbåtene som vi har hatt for ferjene. For å gi fylkeskommunene større mulighet til å prioritere lav- og nullutslippsløsninger for ferjer og hurtigbåter, foreslås det at 100 mill. kroner av veksten i de frie inntektene til fylkeskommunene gis med en særskilt fordeling til ferje- og båtfylkene etter delkostnadsnøkkelen for båt og ferje. Se nærmere omtale i Prop. 1 S (2020–2021) for Samferdselsdepartementet.

Endring i finansieringen av landslinjer

Landslinjeordningen skal bidra til å sikre at elever fra hele landet har et nasjonalt tilbud i små og/eller kostbare tilbud i videregående opplæring. Landslinjetilskuddet, som er finansiert via kap. 225, post 60 på Kunnskapsdepartementets budsjett, består av et driftstilskudd og et utstyrstilskudd til særlig utstyrskrevende linjer.

Videregående opplæring blir i hovedsak finansiert via fylkeskommunenes frie inntekter. For å unngå dobbeltfinansiering av landslinjene, vil nye landslinjetilbud og utvidelser av eksisterende landslinjetilbud bli finansiert ved et trekk i samlet rammetilskudd til fylkeskommunene, tilsvarende budsjetteffekten av en ny eller utvidet landslinje. Nivået på trekket blir beregnet det året landslinjen blir opprettet/utvidet, og deretter videreført som et varig trekk uten justering for eventuelt endret elevtall innenfor godkjent elevtall.

For budsjettåret 2021 er det ikke foreslått trekk i rammetilskuddet for nye eller utvidede landslinjer.

Friskere aldring

Hvorvidt økt levealder gir flere friske eller flere syke år, er av stor betydning for vurderinger av framtidig behov for helse- og omsorgstjenester og for langsiktige analyser av offentlige finanser. I forskningslitteraturen pekes det ofte på tre ulike hypoteser om forholdet mellom økt levealder og behovet for helse- og omsorgstjenester. Antakelsen om utvidet sykelighet innebærer at økningen i forventet levealder faller sammen med en like stor, eller større, økning i antall år med sykelighet, mens en antakelse om forkortet sykelighet innebærer at antall år med god helse øker mer enn forventet levealder. Den tredje hypotesen, utsatt sykelighet, ligger mellom disse ytterpunktene, og innebærer at en økning i levealder både vil bety flere «friske» år og flere «syke» år. Det er denne antakelsen som synes å ha stått sterkest i litteraturen de senere år.

I kortsiktige utgiftsframskrivninger for kommunesektoren og spesialisthelsetjenesten legges det i dag til grunn at bruken av tjenester i ulike aldersgrupper for kommende budsjettår er lik bruken i det siste året vi har tilgjengelige forbruksdata for. Beregningene legger altså til grunn at en 70-åring i 2021 vil ha behov for like mye helse- og omsorgstjenester som en 70-åring i 2020. Dette innebærer at vi i dag ikke tar hensyn til effekten det kommende året av eventuelle endringer i befolkningens helsetilstand.

Flere institusjoner som utarbeider langsiktige framskrivninger av helse- og omsorgsutgifter, forutsetter at økt levealder ledsages av en eller annen form for friskere aldring. Antakelsen har tidligere også ligget til grunn i ulike dokumenter til Stortinget, som stortingsmeldinger om framtidens omsorgsutfordringer i 2006 og 2013, og inngår blant annet i basisforløpet i de langsiktige framskrivningene av offentlige finanser i Perspektivmeldingen 2017.

Det kan være flere forhold enn endringer i helsetilstanden som påvirker befolkningens behov for tjenester, og som ikke fullt ut ivaretas i dagens demografiberegninger. Forholdet mellom økning i levealder og helsetilstand er usikker, og vil påvirkes av både helse- og omsorgstjenestens tilbud, sykdomsutvikling, livsstil eller andre samfunnsmessige forhold. Internasjonalt har OECD beregnet at ressursbruk i helsetjenesten kan forklare over halvparten av veksten i forventet levealder siden 1990. Det vil si at helsetjenesten har hatt større betydning enn endringer i livsstil og sosioøkonomiske faktorer til sammen. Hvordan vi videreutvikler helse- og omsorgstjenestene vil derfor påvirke utviklingen i forventede friske leveår. Det er behov for mer kunnskap om sammenhengen mellom økt levealder, helsetilstand og behovet for tjenester. Finansdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet har derfor lyst ut et forskningsoppdrag om disse spørsmålene.

Figur 3.2 illustrerer det årlige demografibehovet i den kommunale helse- og omsorgstjenesten under to ulike forutsetninger om friske leveår når levealderen øker. Figuren viser at dersom ekstra leveår ikke gir flere friske leveår, så anslås det økte demografibehovet i 2030 til 3,2 mrd. kroner. Dette alternativet legger til grunn at en 70-åring i 2030 vil ha behov for like mye helse- og omsorgstjenester som en 70-åring i 2020. Figuren viser videre at dersom 3/5 av de ekstra leveårene er friske år (dvs. fem ekstra leveår gir tre friske år), så anslås det økte demografibehovet i 2030 til 2,3 mrd. kroner. Dette alternativet legger til grunn en antakelse om friskere aldring der antall friske leveår øker med økt levealder, men ikke like mye som levealderen. Det årlige demografibehovet i 2030 er 0,9 mrd. kroner lavere dersom denne antakelsen om friskere aldring legges til grunn sammenliknet med antakelsen om at økt levealder ikke gir flere friske leveår.

Figur 3.2 Årlig demografibehov i den kommunale helse- og omsorgstjenesten under ulike forutsetninger om ekstra leveår (mrd. kroner)

Figur 3.2 Årlig demografibehov i den kommunale helse- og omsorgstjenesten under ulike forutsetninger om ekstra leveår (mrd. kroner)

4 Oppfølging av anmodnings- og utredningsvedtak

Nedenfor gis en oversikt over oppfølging av anmodnings- og utredningsvedtak under Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Oversikten inkluderer alle vedtak fra stortingssesjonen 2019–2020 og alle vedtak fra tidligere stortingssesjoner hvor rapporteringen ikke ble varslet avsluttet i Prop. 1 S (2019–2020), samt de vedtakene som kontroll- og konstitusjonskomiteen i Innst. 373 S (2019–2020) mente ikke var utkvittert. I enkelte tilfeller kan oppfølgingen av vedtakene være mer omfattende beskrevet under det aktuelle programområdet i proposisjonen. Det vil i disse tilfellene være en henvisning til hvor denne teksten finnes.

I den fjerde kolonnen i tabellen nedenfor angis det hvorvidt departementet planlegger at rapporteringen knyttet til anmodningsvedtaket nå avsluttes, eller om departementet vil rapportere konkret på vedtaket også i neste års budsjettproposisjon. Rapporteringen på vedtak som innebærer at departementet skal legge fram en konkret sak for Stortinget, for eksempel proposisjon, stortingsmelding, utredning eller lignende, vil normalt avsluttes først når saken er lagt fram for Stortinget.

Selv om det i tabellen angis at rapporteringen avsluttes, vil det i en del tilfeller kunne være slik at oppfølgingen av alle sider av vedtaket ikke er endelig avsluttet. Dette kan for eksempel gjelde vedtak med anmodning til regjeringen om å ivareta særlige hensyn i politikkutformingen på et område, der oppfølgingen vil kunne gå over mange år. Stortinget vil i disse tilfellene holdes orientert om den videre oppfølgingen på ordinær måte, gjennom omtale av det relevante politikkområdet i budsjettproposisjoner og andre dokumenter.

Tabell 4.1 Oversikt over anmodningsvedtak, ordnet etter sesjon og nummer

Sesjon

Vedtak nr.

Stikkord

Rapportering avsluttes (Ja/Nei)

2019–2020

414

Kompensasjon til kommunene og fylkeskommunene i forbindelse med smittesituasjonen

Nei

2019–2020

421

Midlertidige korona-tiltak og fradrag i bostøtten (I)

Ja

2019–2020

425

BIO-midlene

Ja

2019–2020

453

Midlertidig økning av Husbankens låneramme

Ja

2019–2020

454

Midlertidig økning av inntektsgrensen i bostøtten

Ja

2019–2020

455

Midlertidige korona-tiltak og fradrag i bostøtten (II)

Ja

2019–2020

462

Tiltakspakke for aktivitetsfremmende tiltak

Ja

2019–2020

467

Vedlikeholdsprosjekt på offentlige bygg

Ja

2019–2020

718

Kompensasjon til kommunesektoren i forbindelse med virusutbruddet i lys av ny informasjon

Nei

2019–2020

719

Samlede økonomiske konsekvenser av koronapandemien for kommunesektoren

Nei

2019–2020

720

Toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester

Ja

2019–2020

721

Fordeling av ekstrabevilgning til fergefylkene

Ja

2019–2020

726

Retningslinjene for fergeavløsningsordningen

Ja

2019–2020

727

Tilskuddsordning i forbindelse med fergeavløsningsordningen

Nei

2018–2019

55

Opplysningsplikt for statsråder og statssekretærer

Nei

2018–2019

508

Sameloven

Nei

2018–2019

609

22. juli-senteret

Ja

2017–2018

65

Redusert sårbarhet i elektronisk kommunikasjon

Nei

2017–2018

648

Habilitetsregler og bevisstgjøring om dobbeltroller

Nei

2017–2018

705

Nytt regjeringskvartal (I)

Ja

2017–2018

706

Nytt regjeringskvartal (II)

Ja

2017–2018

707

Nytt regjeringskvartal (III)

Ja

2017–2018

708

Nytt regjeringskvartal (IV)

Ja

2017–2018

709

Nytt regjeringskvartal (V)

Ja

2017–2018

857

Kommunesektorens plikt til å gi universelt utformet informasjon

Ja

2017–2018

932

Gjennomgang av kommunenes inntektssystem

Ja

2016–2017

700

Stryke listekandidater

Nei

2016–2017

705

Hyblifisering

Nei

2016–2017

716

Ladepunkt i borettslag og sameier

Nei

2016–2017

717

Ladeklare bygg

Nei

2016–2017

845

Sørsamisk språk

Nei

2015–2016

590

Registrering av økonomiske interesser for departementsråder

Nei

2015–2016

646

Fravikelse av plan- og bygningsloven og grannelova ved nasjonal flyktningkrise

Nei

2015–2016

861

Endringer i valgloven

Nei

Stortingssesjon 2019–2020

Kompensasjon til kommunene og fylkeskommunene i forbindelse med smittesituasjonen

Vedtak nr. 414, 19. mars 2020

«Stortinget ber regjeringen om å kompensere kommunene og fylkeskommunene for urimelige virkninger av skattesvikt, inntektsbortfall og merutgifter i forbindelse med håndteringen av smittesituasjonen og endret økonomisk utvikling siden vedtatt statsbudsjett.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 52 S (2019–2020) Endringer i statsbudsjettet 2020 under Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Finansdepartementet (økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet) og Innst. 197 S (2019–2020).

I Prop. 117 S (2019–2020) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2020 ga regjeringen en foreløpig vurdering av de samlede økonomiske konsekvensene for kommunesektoren av virusutbruddet. Kompenserende tiltak og bevilgninger til kommunesektoren samt nedjustert anslag på lønns- og prisvekst, utgjorde samlet sett om lag 5,5 mrd. kroner mer enn de foreløpig beregnede virkningene av virusutbruddet i 2020.

På grunn av den store usikkerheten om den videre utviklingen av virusutbruddet, varslet regjeringen et videre arbeid med å analysere og vurdere de økonomiske konsekvensene av virusutbruddet for kommunesektoren, og vurdere hvordan kommunesektoren kan kompenseres for eventuelle ytterligere virkninger av virusutbruddet. Det vises til vedtak nr. 718 og 719 for nærmere redegjørelse for regjeringens kartlegging og oppfølging av de økonomiske konsekvensene for kommunesektoren av virusutbruddet.

Midlertidige korona-tiltak og fradrag i bostøtten (I)

Vedtak nr. 421, 19. mars 2020

«Stortinget ber regjeringen sikre at forskyvning av inntekt, og dermed midlertidig inntektsøkning, som følge av de midlertidige korona-tiltakene ikke går til fradrag i bostøtten, og umiddelbart fremme eventuelle forslag som er nødvendig for å sikre dette. Bostøtte som er utbetalt i påvente av senere ytelse, må også avregnes mot senere utbetalinger»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 52 S (2019–2020) Endringer i statsbudsjettet 2020 under Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Finansdepartementet (økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet) og Innst. 197 S (2019–2020).

Første ledd i anmodningsvedtaket er ivaretatt ved at relevante ytelser som blir etterbetalt fra NAV, holdes utenfor når bostøtten beregnes. Ordningen er omtalt i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2020, og ble innført med virkning fra april 2020, jf. Prop. 117 S (2019–2020) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2020 og Innst. 360 S (2019–2020). Skjermingen vil bli opprettholdt ut 2020 dersom det er behov for det. Se nærmere omtale under kap. 581, post 70 Bostøtte. Andre ledd i vedtaket ville innebære vesentlige kostnader til systemutvikling i Arbeids- og velferdsetaten og Husbanken, og medføre betydelige forsinkelser i utbetaling av dagpenger i forbindelse med virusutbruddet. Ved behandlingen Prop. S 117 S (2019–2020) fikk regjeringen derfor tilslutning til ikke å følge opp denne delen av vedtaket. Departementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp.

BIO-midlene

Vedtak nr. 425, 19. mars 2020

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at fylkeskommunene kan nyttiggjøre seg av BIO-midlene og sørge for at de raskest mulig kommer arbeidstakerne til gode.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 52 S (2019–2020) Endringer i statsbudsjettet 2020 under Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Finansdepartementet (økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet) og Innst. 197 S (2019–2020).

Fylkeskommunene har med regionreformen fått en sterkere kompetansepolitisk rolle, og fikk fra 1. januar overført midlene knyttet til arbeidsmarkedstiltaket bedriftsintern opplæring (BIO). I forbindelse med statsbudsjettet for 2020 ble rammetilskuddet økt med 55 mill. kroner knyttet til denne oppgaven. Oppgaven lå tidligere under NAV.

I forbindelse med virusutbruddet har fylkeskommunene mottatt ytterligere 300 mill. kroner til dette formålet. Regjeringen foreslo 50 mill. kroner i den første krisepakken, jf. Prop. 52 S (2019–2020), og Stortinget bevilget ytterligere 250 mill. kroner, jf. Innst. 216 S (2019–2020). I innstillingen fra Stortinget begrunnes økningen med å støtte bedriftsintern opplæring, mulighet til å øke kapasitet innen videregående opplæring og fagskoler for de som nå er permittert, samt å styrke de regionale karriereveiledningssentrene.

Midlene er fordelt med et likt beløp per innbygger. Departementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp.

Midlertidig økning av Husbankens låneramme

Vedtak nr. 453, 31. mars 2020

«Stortinget ber regjeringen øke Husbankens låneramme midlertidig med 5 mrd. kroner og sikre flere tilgang til blant annet startlån, samt vurdere ytterligere utvidelse ved behov og ber regjeringen komme tilbake til de budsjettmessige konsekvensene i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2020.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 67 S (2019–2020) Endringer i statsbudsjettet 2020 under Utenriksdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Kulturdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet og Finansdepartementet, samt endringer i skatter, avgifter og toll 2020 (økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet) og Innst. 216 S (2019–2020).

Lånerammen ble økt fra 16 mrd. kroner til 21 mrd. kroner i 2020, og midlene er tildelt Husbanken. De budsjettmessige konsekvensene av forslaget ble lagt fram i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2020, jf. Prop. 117 S (2019–2020) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2020 og Innst. 360 S (2019–2020). Departementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp.

Midlertidig økning av inntektsgrensen i bostøtten

Vedtak nr. 454, 31. mars 2020

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en midlertidig økning av inntektsgrensen i bostøtteordningen til 31. oktober 2020, innenfor et samlet proveny på 500 mill. kroner.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 67 S (2019–2020) Endringer i statsbudsjettet 2020 under Utenriksdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Kulturdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet og Finansdepartementet, samt endringer i skatter, avgifter og toll 2020 (økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet) og Innst. 216 S (2019–2020).

For å følge opp anmodningsvedtaket ble boutgiftstakene midlertidig hevet, samtidig som egenandelsberegningen er gjort noe lempeligere, jf. Prop 117 S (2019–2020) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2020 og Innst. 360 S (2019–2020). Eksisterende mottakere får derved midlertidig høyere ytelse, og mange nye mottakere kan komme til. Tiltaket er satt i verk med virkning for månedene april – oktober 2020, og har en anslått budsjettvirkning på 500 mill. kroner. For enslige husstander ble takene for årlige boutgifter økt med 17 000 kroner, for husstander med to personer ble boutgiftstakene økt med 11 000 kroner, mens for husstander med tre og flere ble boutgiftstakene økt med 8 000 kroner. I tillegg ble reglene for beregning av egenandelen justert. Se også omtale under kap. 581, post 70 Bostøtte. Departementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp.

Midlertidige korona-tiltak og fradrag i bostøtten (II)

Vedtak nr. 455, 31. mars 2020

«Stortinget ber regjeringen sikre at forskyvning av inntekt, og dermed midlertidig inntektsøkning, som følge av de midlertidige korona-tiltakene ikke går til fradrag i bostøtten, og fremme eventuelle forslag som er nødvendig for å sikre dette. Bostøtte som er utbetalt i påvente av senere ytelse, må også avregnes mot senere utbetalinger.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 67 S (2019–2020) Endringer i statsbudsjettet 2020 under Utenriksdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Kulturdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet og Finansdepartementet, samt endringer i skatter, avgifter og toll 2020 (økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet) og Innst. 216 S (2019–2020).

Anmodningsvedtaket er i sitt innhold likelydende med anmodningsvedtak 421 ovenfor, og anses dermed fulgt opp, jf. omtale under vedtak 421.

Tiltakspakke for aktivitetsfremmende tiltak

Vedtak nr. 462, 31. mars 2020

«Stortinget ber regjeringen i samråd med KS komme tilbake til Stortinget med en endelig modell for hvordan tiltakspakken for aktivitetsfremmende tiltak fordeles.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 67 S (2019–2020) Endringer i statsbudsjettet 2020 under Utenriksdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Kulturdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet og Finansdepartementet, samt endringer i skatter, avgifter og toll 2020 (økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet) og Innst. 216 S (2019–2020).

I Prop. 127 S (2019–2020) fremmet regjeringen flere tiltak for å få fart på norsk økonomi igjen.

Veien ut av krisen handler om å skape flere jobber og å få flere permitterte tilbake i jobb. Som ett av flere tiltak for å motvirke arbeidsledigheten, foreslo regjeringen et tilskudd på 2,5 mrd. kroner til vedlikehold av kommunale bygg og anlegg. Tilskuddet vil bidra til å skape arbeidsplasser i den lokale bygg- og anleggsnæringen.

Tilskuddet skal nyttes til tiltak innen vedlikehold, rehabilitering og oppgradering av kommunale bygg og anlegg. Det kan også benyttes til tilsvarende tiltak som hører inn under kirkelig fellesråd, til mindre investeringer i nybygg/nyanlegg og til tiltak for tilrettelegging for besøk i sykehjem.

Midlene skal brukes til prosjekter og tiltak som kommer i tillegg til allerede vedtatte prosjekter i kommunens opprinnelige, vedtatte årsbudsjetter for 2020. Prosjektene må være satt i gang i løpet av 2020. Det legges opp til en rapportering om bruken av midlene våren 2021, og regjeringen vil i kommuneproposisjonen 2022 gi en omtale av kommunenes bruk av tilskuddet.

Departementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp.

Vedlikeholdsprosjekt på offentlige bygg

Vedtak nr. 467, 31. mars 2020

«Stortinget ber regjeringen vurdere å oppfordre kommunene til å igangsette planlagte vedlikeholdsprosjekt på offentlige bygg.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 67 S (2019–2020) Endringer i statsbudsjettet 2020 under Utenriksdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Kulturdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet og Finansdepartementet, samt endringer i skatter, avgifter og toll 2020 (økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet) og Innst. 216 S (2019–2020).

Det vises til omtale under vedtak nr. 462. Departementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp.

Kompensasjon til kommunesektoren i forbindelse med virusutbruddet i lys av ny informasjon

Vedtak nr. 718, 17. juni 2020

«Stortinget ber regjeringen gjøre nye vurderinger av behovet for kompensasjon til kommunesektoren i lys av ny informasjon både om merutgifter og inntektsbortfall i kommunesektoren, utvikling i skatteinngang og lønns-/prisutvikling, og komme tilbake til Stortinget i tilknytning til nysalderingen av statsbudsjettet for 2020, og om mulig gi en løypemelding i forslag til statsbudsjettet for 2021.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 105 S (2019–2020) Kommuneproposisjonen 2021 og Innst. 383 S (2019–2020).

Virusutbruddet vil i betydelig grad påvirke kommunenes og fylkeskommunenes inntekter og utgifter i inneværende år. Det er imidlertid stor usikkerhet rundt hvor store de økonomiske konsekvensene vil være. Regjeringen vil derfor følge nøye med på utviklingen framover, og ha god dialog med kommunesektoren.

Kommunesektoren skal kompenseres for merutgifter og mindreinntekter i forbindelse med virusutbruddet. For å få faglige vurderinger av de økonomiske konsekvensene som virusutbruddet har hatt for kommunesektoren, har regjeringen nedsatt en arbeidsgruppe med representanter fra staten og kommunesektoren. Arbeidsgruppen skal systematisk gå gjennom hvilke typer utgifter og inntekter som blir påvirket av utbruddet, både direkte og indirekte, samt gi et anslag på hvor mye disse utgiftene og inntektene utgjør.

Arbeidsgruppen skal avgi endelig rapport innen 1. april 2021, men kan også avgi delrapporter underveis. Dette blir et viktig innspill når regjeringen skal vurdere behovet for kompensasjon til kommunesektoren i lys av ny informasjon både om merutgifter og inntektsbortfall i kommunesektoren, utvikling i skatteinngang og lønns- og prisutvikling. Regjeringen vil følge opp dette anmodningsvedtaket og gjøre en slik vurdering i tilknytning til nysalderingen av statsbudsjettet for 2020. I den vurderingen vil regjeringen følge opp Stortingets anmodningsvedtak nr. 414 (2019–2020) av 19. mars 2020, og legge til grunn at kommunene og fylkeskommunene skal kompenseres for urimelige virkninger av skattesvikt, inntektsbortfall og merutgifter i forbindelse med håndteringen av smittesituasjonen og endret økonomisk utvikling siden vedtatt statsbudsjett 2020.

I denne proposisjonen er skatteanslaget for kommunesektoren i 2020 oppjustert med 2,25 mrd. kroner sammenliknet med anslaget i revidert nasjonalbudsjett. Videre anslås lønns- og prisveksten (kommunal deflator) til 1,6 pst. i 2020, som er en oppjustering på 0,2 prosentpoeng fra revidert nasjonalbudsjett. Isolert sett reduseres kommunesektorens kjøpekraft med 0,9 mrd. kroner som følge av dette. Samlet sett innebærer disse anslagsendringene en styrking av kommuneøkonomien med 1,35 mrd. kroner i 2020 sammenliknet med anslaget i revidert nasjonalbudsjett.

Det er ikke laget nye anslag etter revidert nasjonalbudsjett på reduserte brukerbetalinger og merutgifter som følge av virusutbruddet.

Regjeringen vil legge fram et tilleggsnummer til 2021-budsjettet om bevilgninger til kommuner og fylkeskommuner i etterkant av at arbeidsgruppen som skal kartlegge merkostnader for kommunesektoren av covid-19-tiltak, har lagt fram sin første rapport i løpet av oktober.

Samlede økonomiske konsekvenser av koronapandemien for kommunesektoren

Vedtak nr. 719, 17. juni 2020

«Stortinget ber regjeringen legge frem en analyse av samlede økonomiske konsekvenser av koronapandemien for kommunesektoren i 2020 i RNB 2021/kommuneproposisjonen 2022.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 105 S (2019–2020) Kommuneproposisjonen 2021 og Innst. 383 S (2019–2020).

Det er stor usikkerhet om hvordan virusutbruddet vil påvirke kommunenes og fylkeskommunenes inntekter og utgifter, og situasjonen kan forandre seg. Regjeringen følger utviklingen nøye. I løpet av våren 2021 vil blant annet skatteinngangen i 2020 være kjent, og arbeidsgruppen som skal vurdere de økonomiske konsekvensene som koronautbruddet har hatt for kommunesektoren, har lagt fram sin endelige rapport, som har frist 1. april 2021. Regjeringen vil i revidert nasjonalbudsjett 2021 og kommuneproposisjonen 2022 legge fram en analyse av de samlede økonomiske konsekvensene av virusutbruddet for kommunesektoren.

Toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester

Vedtak nr. 720, 17. juni 2020

«Stortinget ber regjeringen på egnet måte belyse og legge til rette for mekanismer i toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester i kommunene, som ivaretar mindre kommuner med stort antall brukere av ressurskrevende tjenester.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 105 S (2019–2020) Kommuneproposisjonen 2021 og Innst. 383 S (2019–2020).

Det er enkelte små kommuner som har spesielt høye utgifter til ressurskrevende tjenester. For å fange opp kommuner med spesielt høye utgifter per innbygger, foreslås det at skjønnsrammen for 2021 økes med 30 mill. kroner, jf. kap. 571, post 64. Midlene skal rettes mot kommuner med under 3 000 innbyggere som har en særskilt stor økonomisk byrde på grunn av ressurskrevende tjenester. Departementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp.

Fordeling av ekstrabevilgning til fergefylkene

Vedtak nr. 721, 17. juni 2020

«Stortinget ber regjeringen, med forbehold om vedtak om ekstrabevilgning til fergefylkene på kap. 572 post 60 ved behandlingen av RNB 2020, om å sørge for å fordele denne bevilgningen slik at en tredjedel fordeles etter fergekriteriene i kostnadsnøkkelen og to tredjedeler ut fra fergesamband som har tatt i bruk el-ferger per 2020.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 105 S (2019–2020) Kommuneproposisjonen 2021 og Innst. 383 S (2019–2020).

Ekstrabevilgningen på 150 mill. kroner ble utbetalt som en del av rammetilskuddet til fylkeskommunene i juli 2020. I tråd med Stortingets vedtak ble 50 mill. kroner fordelt etter ferjekriteriene i kostnadsnøkkelen, og 100 mill. kroner etter ferjesamband med el-ferje i drift per 2020. Sistnevnte ble fordelt med et likt beløp per samband som hadde el-ferje per 15. juni 2020, eller som vil innføre det innen utgangen av året.

I alt vil 29 ferjesamband ha el-ferje per 31. desember 2020, og hvert samband utgjør dermed om lag 3,45 mill. kroner. Opplysningene om antall ferjesamband med el-ferje ble hentet inn av departementet direkte fra fylkeskommunene i juni 2020. Fordelingen mellom fylkeskommunene er vist i vedlegg til rundskriv nr. H-3/20 Kommuneproposisjonen 2021, revidert nasjonalbudsjett 2020 og koronatiltak fase 3.

Departementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp.

Retningslinjene for fergeavløsningsordningen

Vedtak nr. 726, 17. juni 2020

«Stortinget ber regjeringen oppdatere retningslinjene for fergeavløsningsordningen slik at fergesamband som består av flere strekninger der det bare er aktuelt å avløse deler av sambandet, beregnes som om hele fergesambandet avløses, så lenge hele sambandet legges ned.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 105 S (2019–2020) Kommuneproposisjonen 2021 og Innst. 383 S (2019–2020).

Retningslinjene for ferjeavløsningsordningen er oppdatert, med følgende tillegg i punkt 5.1: «I ferjesamband med fleire strekningar, der somme strekningar blir avløyst av ei bru eller ein undersjøisk tunnel og resten av sambandet blir lagt ned, blir ferjeavløysingsmidlane berekna som om heile sambandet blir avløyst.» Departementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp.

Tilskuddsordning i forbindelse med fergeavløsningsordningen

Vedtak nr. 727, 17. juni 2020

«Stortinget ber regjeringen om at det legges fram en egen tilskuddsordning i forbindelse med fergeavløsningsordningen som kan avhjelpe rentekostnadene de første årene etter at et fergeavløsningsprosjekt er ferdigstilt, og komme tilbake med endringsforslagene i forslaget til statsbudsjett for 2021.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 105 S (2019–2020) Kommuneproposisjonen 2021 og Innst. 383 S (2019–2020).

Departementet tar sikte på å komme tilbake til saken i forbindelse med statsbudsjettet for 2022.

Stortingssesjon 2018–2019

Opplysningsplikt for statsråder og statssekretærer

Vedtak nr. 55, 27. november 2018

«Stortinget ber regjeringen utrede og sende på høring forslag om endring i lov om registrering av regjeringsmedlemmers verv og økonomiske interesserer. Herunder opplysningsplikt for statsråder og statssekretærer til å registrere sine tidligere oppdragsgivere og oppdragenes innhold der vedkommende, de siste to år før tiltredelse, har arbeidet med å fremme politiske eller næringsmessige interesser.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Karin Andersen, Torgeir Knag Fylkesnes, Kari Elisabeth Kaski, Gina Barstad og Marius Meisfjord Jøsevold om opplysningsplikt for statsråder og statssekretærer, jf. Dokument 8:108 LS (2017–2018) og Innst. 54 L (2018–2019).

Kommunal- og moderniseringsdepartementet oppnevnte høsten 2019 en arbeidsgruppe for å utrede forslaget. Arbeidsgruppen ledes av Regjeringsadvokaten og har medlemmer fra Justis- og beredskapsdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Arbeidsgruppen er gitt en frist på inntil ett år. Departementet vil komme tilbake til Stortinget med saken på egnet måte.

Sameloven

Vedtak nr. 508, 9. mai 2019

«Stortinget ber regjeringen sende forslaget til endringer i sameloven, jf. Prop. 116 L (2017–2018), ut på alminnelig høring før saken fremmes for Stortinget til ny behandling.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 116 L (2017–2018) Endringer i sameloven mv. (konsultasjoner) og Innst. 253 L (2018–2019).

Den 29. november 2019 sendte regjeringen saken på høring sammen med utkast til veileder, i tråd med Stortingets anmodning, med høringsfrist 29. februar 2020.

Departementet har vurdert høringsinnspillene, og tar sikte på å legge fram lovforslaget på nytt i løpet av høsten 2020.

22. juli-senteret

Vedtak nr. 609, 18. juni 2019

«Stortinget ber regjeringen sørge for at så mye som mulig av 22. juli-senteret slik det står i dag, bør bevares og bli et viktig element i det nye regjeringskvartalet.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Meld. St. 21 (2018–2019) Nytt regjeringskvartal og Innst. 382 S (2018–2019).

Det er av stor betydning å ta vare på spor og minner etter terroren i regjeringskvartalet 22. juli 2011, jf. Meld. St. 21 (2018–2019) Nytt regjeringskvartal, kap. 5. Regjeringen gjorde i 2019 sikkerhetsfaglige og funksjonelle vurderinger for å avklare om det lar seg forene å ha både 22. juli-senteret og Statsministerens kontor i Høyblokken, jf. Prop. 1 S (2019–2020). Regjeringen har konkludert med at Statsministerens kontor ikke flytter tilbake til Høyblokken, men til nytt bygg D. Regjeringen ønsker å bevare mest mulig av de opprinnelige sporene i den helhetlige løsningen, og dette gir rom for å bevare og bruke det meste av 22. juli-senteret slik det er i dag. Den delen av østre paviljong som ble revet på grunn av skader etter bomben, bygges opp, og vil utgjøre nytt inngangsparti for ansatte i Høyblokken.

Det har tatt tid å få avklart hva som er funksjonelt og sikkerhetsfaglig mulig. Etter dialog med Støttegruppen etter 22. juli og AUF, er det nå funnet en løsning som fortsatt gir senteret plass i østre og vestre paviljong, og i mellombygget. Minnerommet og deler av Prologrommet, som ligger rett under Høyblokkens bygningskropp, kan på grunn av sikkerhetskrav dessverre ikke brukes som del av 22. juli-senterets lokaler. Sporene etter terroren vil likevel bli bevart, både i den delen av Høyblokken som skal brukes til senteret, og den delen som blir departementsarealer. Senteret vil bli utvidet med nye lokaler under bakken, og ny inngangspaviljong fra Akersgata. Statsbygg har startet prosjekteringen av dette. Planleggingen skjer i samarbeid med 22. juli-senteret og Kunnskapsdepartementet, og Støttegruppen og AUF er involvert i prosessen. Departementet tar sikte på å legge fram kostnadsramme og oppstartsbevilgning i statsbudsjettet for 2022.

Departementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp.

Stortingssesjon 2017–2018

Redusert sårbarhet i elektronisk kommunikasjon

Vedtak nr. 65, 4. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen evaluere arbeidet med redusert sårbarhet både i den elektroniske kommunikasjonen mot utlandet og i telenettverkene i Norge etter at tiltak initiert i 2018 er påbegynt, og deretter vurdere eventuelt videre merbehov og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Meld. St. 1 og Innst. 2 S (2017–2018).

I statsbudsjettet for 2018 og 2019 er det bevilget til sammen 80 mill. kroner til en pilot for alternativt kjernenett. I statsbudsjettene for 2018, 2019 og 2020 er det også bevilget til sammen 100 mill. kroner for å legge til rette for fiberkabler til utlandet. Som omtalt i Prop. 1 S (2017–2018) for Samferdselsdepartementet, skal tiltakene bidra til å redusere identifiserte sårbarheter i den elektroniske kommunikasjonen i Norge og mot utlandet.

For alternativt kjernenett er det igangsatt flere tiltak, blant annet knytting av Svalbardfiberen til to uavhengige transportnett på fastlandet. For fiberkabler til utlandet er det inngått en kontrakt om etablering av et nytt sjøfibersamband mellom Kristiansand og Esbjerg i Danmark. Sjøfiberkabelen skal være operativ fra starten av 2022.

Departementet og Nasjonal kommunikasjonsmyndighet arbeider med vurdering og igangsetting av ytterligere tiltak innenfor rammene av Stortingets bevilgninger.

Det er for tidlig å evaluere arbeidet eller vurdere eventuelle merbehov. Departementet vil komme tilbake til Stortinget om saken på egnet måte.

Habilitetsregler og bevisstgjøring om dobbeltroller

Vedtak nr. 648, 24. april 2018

«Stortinget ber regjeringen styrke kunnskapen om habilitetsreglene og bevisstgjøre arbeidsgivere og arbeidstakere i offentlig sektor om dobbeltroller.»

Dokumentene som ligger til grunn for forslaget er representantforslag fra stortingsrepresentantene Freddy André Øvstegård, Petter Eide og Karin Andersen om granskning og tiltak for å forhindre dobbeltroller i offentlig barnevern, jf. Dokument 8:111 S og Innst. 209 S (2017–2018).

For å sikre tilliten til statsforvaltningen, arbeides det med forslag til sentrale retningslinjer for registrering av ansattes økonomiske interesser, som kan gi et rammeverk for opprettelse av eventuelle registre i den enkelte statlige virksomhet. Slike sentrale retningslinjer vil også styrke kunnskapen om habilitetsreglene, og bevisstgjøre arbeidsgivere og arbeidstakere i offentlig sektor om dobbeltroller. Anmodningsvedtaket følges derfor opp sammen med anmodningsvedtak nr. 590, 12. april 2016 om registrering av økonomiske interesser for departementsråder.

Nytt regjeringskvartal (I)

Vedtak nr. 705, 14. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at bygging av regjeringskvartalet skal bidra til innovasjon og utvikling hos norske leverandører i tråd med målene for Nasjonalt program for leverandørutvikling.»

Dokumentene som ligger til grunn for forslaget er representantforslag fra stortingsrepresentantene Knut Arild Hareide, Kari Elisabeth Kaski, Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum om at tre skal være et hovedelement i det nye regjeringskvartalet, jf. Dokument 8:103 S og Innst. 274 S (2017–2018).

Statsbygg har utarbeidet en innovasjonsstrategi for å legge planmessig til rette for innovasjonstiltak. Det er også valgt en kontraktstrategi med tidlig involvering av entreprenørene. Se også Meld. St. 21 (2018–2019) Nytt regjeringskvartal, kap. 6 Gode miljøløsninger i nytt regjeringskvartal.

I forprosjektfasen har prosjektet samarbeidet med Nasjonalt program for leverandørutvikling for å bidra til innovasjon og utvikling hos norske leverandører. Det er blant annet gjennomført dialogkonferanser med leverandørmarkedet, og fire innovasjonstiltak har fått støtte fra Norsk forskningsråd. Ett tiltak har også mottatt støtte fra «Prosjekt Fast-track for sirkulærøkonomi», som er bevilget fra Klima- og miljødepartementet. Alle innovasjonstiltakene vil følges opp i gjennomføringsfasen, og basert på løpende vurdering blir tiltak implementert i prosjektet. Samarbeidet med Nasjonalt program for leverandørutvikling vil også videreføres i gjennomføringsfasen.

Departementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp.

Nytt regjeringskvartal (II)

Vedtak nr. 706, 14. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen sørge for at regjeringskvartalet blir et ledende eksempel på reduksjon av skadelig miljøpåvirkning og fremme av klimavennlige løsninger i offentlig byggevirksomhet, med strenge sikkerhetskrav, i tråd med § 5 i lov om offentlige anskaffelser, hvor et livsløpsperspektiv legges til grunn.»

Dokumentene som ligger til grunn for forslaget er representantforslag fra stortingsrepresentantene Knut Arild Hareide, Kari Elisabeth Kaski, Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum om at tre skal være et hovedelement i det nye regjeringskvartalet, jf. Dokument 8:103 S og Innst. 274 S (2017–2018).

Regjeringen har høye miljøambisjoner i prosjekt nytt regjeringskvartal, jf. Meld. St. 21 (2018–2019) Nytt regjeringskvartal kap. 6. Det høye sikkerhetsnivået stiller krav til fasade og bærende konstruksjoner, noe som gjør det utfordrende å nå de aller høyeste miljømålene. Nytt regjeringskvartal vil likevel bli et godt miljøprosjekt, der det blant annet etableres en sjøvannsbasert varme- og kjøleløsning.

Prosjektets hovedgrep for å operasjonalisere reguleringsplanens miljøprogram er å sertifisere i henhold til BREEAM-NOR (Building Research Establishment's Environmental Assessment Method). Breeam er en metode for å måle et byggs bærekraftige egenskaper. Det viktigste målet for dette er å redusere negativ miljøpåvirkning fra nybygg og forbedre byggets positive påvirkning på samfunn og økonomi gjennom sin levetid. Klassifiseringen med BREEAM gjør det mulig å sammenligne et byggs ytelse med andre bygg som er vurdert i samme prosjektfase. Prosjektet styrer mot sertifisering på nivå Excellent. Sertifikat utstedes i to etapper – først for prosjektering, deretter for ferdige bygg. Hittil er over 40 pst. av underlag for prosjekteringsfasen godkjent av prosjektets uavhengige BREEAM-revisor.

Departementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp.

Nytt regjeringskvartal (III)

Vedtak nr. 707, 14. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det legges særskilt vekt på klima- og miljøfotavtrykket til materialene som benyttes i byggingen av regjeringskvartalet. I beregningene av miljøeffekt skal både råvareuttak, produksjon, transport og byggefase trekkes inn.»

Dokumentene som ligger til grunn for forslaget er representantforslag fra stortingsrepresentantene Knut Arild Hareide, Kari Elisabeth Kaski, Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum om at tre skal være et hovedelement i det nye regjeringskvartalet, jf. Dokument 8:103 S og Innst. 274 S (2017–2018).

Departementet legger stor vekt på klima- og miljøfotavtrykket til regjeringskvartalet, også fra materialene som benyttes, gjennom hele livsløpet. Klimafotavtrykket følges opp iht. NS 3720:2018 Metode for klimagassberegninger for bygninger, på metodens mest omfattende nivå. Dette innebærer at materialer som ikke var vanlig å kartlegge før 2018, også skal dokumentere klimafotavtrykk (varme, ventilasjon, sanitær, elektro, samt utendørs materialer). Utslippsfaktoren for klimagassutslipp fra betong i referansebygg ble skjerpet i 2018, så prosjektet vurderer i samspill med entreprenørene i detaljprosjekteringsfasen muligheten for å ta i bruk nye og mer klimavennlige betongkvaliteter som har kommet på markedet. Bærekraftig materialvalg og ansvarlig innkjøp følges opp gjennom spesifikke kriterier i BREEAM-NOR.

Departementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp.

Nytt regjeringskvartal (IV)

Vedtak nr. 708, 14. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen på egnet måte informere Stortinget om hva målet «Klimagassutslippet skal være vesentlig lavere enn utslippene i et referanseprosjekt med samme sikkerhetsnivå» innebærer for regjeringskvartalet og fremme forslag til tallfesting av mål for klimagassreduksjon for prosjektet.»

Dokumentene som ligger til grunn for forslaget er representantforslag fra stortingsrepresentantene Knut Arild Hareide, Kari Elisabeth Kaski, Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum om at tre skal være et hovedelement i det nye regjeringskvartalet, jf. Dokument 8:103 S og Innst. 274 S (2017–2018).

I planfasen ble klimagassutslipp for prosjekt nytt regjeringskvartal beregnet etter metoden klimagassregnskap.no. Sammenlignet med referansealternativet ga planforslaget en reduksjon på 45–55 pst. beregnet for materialer, transport av kvartalets brukere, og energi i driftsfase, over et livsløp på 60 år. I dag beregnes klimagassutslipp i henhold til NS 3720:2018 Metode for klimagassberegninger for bygninger. I 2018 ble referanseverdien for utslipp tilknyttet betong betydelig skjerpet, hvilket i stor grad påvirker prosjektets beregnede reduksjon. Med gjeldende forutsetninger i prosjektet (utslipp fra energi satt lik null) er foreløpig prognose en reduksjon på 36 pst. Ytterligere prosjektoptimalisering pågår i samspill med entreprenører, med særlig fokus på materialvalg. Det forventes at reduksjon etter gjennomført detaljprosjekteringsfase kan bli mellom 36 og 40 pst. sammenlignet med et referansebygg med samme sikkerhetsnivå.

Det viktigste tiltaket for et miljøvennlig regjeringskvartal er å holde totalarealet nede. Med sjøvann til både kjøling og oppvarming vil regjeringskvartalet også i stor grad være selvforsynt med energi. Sjøvann er en fornybar energiløsning, og bidrar til at regjeringskvartalet i liten grad belaster eksisterende energiinfrastruktur. Blågrønne tak, som både håndterer overvann og med vegetasjon, er positivt for biologisk mangfold, og et bidrag til å oppnå prosjektets miljøambisjon.

Departementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp.

Nytt regjeringskvartal (V)

Vedtak nr. 709, 14. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen legge opp til at regjeringskvartalet skal stå som et eksempel på god norsk byggeskikk og arkitektur, og at tre skal være et viktig element i det nye regjeringskvartalet.»

Dokumentene som ligger til grunn for forslaget er representantforslag fra stortingsrepresentantene Knut Arild Hareide, Kari Elisabeth Kaski, Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum om at tre skal være et hovedelement i det nye regjeringskvartalet, jf. Dokument 8:103 S og Innst. 274 S (2017–2018).

Nytt regjeringskvartal vil få en representativ arkitektonisk kvalitet, som speiler byggenes symbolfunksjon og norske verdier. Tre vil være et viktig element. Bygningskonseptet for regjeringskvartalet er de tre frontbygningene på Johan Nygaardsvolds plass fra ulike tidsepoker. Bak frontbygningene ligger lavere bygninger som et bakteppe. Ved å utnytte bakkearealet maksimalt, begrenses byggenes høyde.

Det legges opp til å bruke få, utvalgte og holdbare materialer – tre, naturstein og betong. Hovedinngangene vil få vegger og himlinger i tre. Dette vil bli videreført i samhandlingsstrøket i andre etasje og fellesarealene i første etasje. Tre vil også prege trapper og rekkverk, gulv, himlinger og vegger samt broene mellom blokkene. Se også Meld. St. 21 (2018–2019) Nytt regjeringskvartal, kap. 6.4 Innovasjon og materialbruk.

Departementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp.

Kommunesektorens plikt til å gi universelt utformet informasjon

Vedtak nr. 857, 7. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen utrede og legge fram forslag om hvordan plikten kommunesektoren har til å gi informasjon som er universelt utformet og tilstrekkelig individuelt utformet, skal innfris.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 46 L (2017–2018) Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) og Innst. 369 L (2017–2018).

Oppfølgingen av vedtaket er omtalt i Prop. 105 S (2019–2020) Kommuneproposisjonen 2021. Forskrift 21. juni 2013 nr. 732 om universell utforming av informasjons- og kommunikasjonsteknologiske (IKT)-løsninger er hjemlet i likestillings- og diskrimineringsloven, og gjelder for kommunesektoren. Ifølge forskriften § 2 gjelder kravene for IKT-løsninger som underbygger offentlige og private virksomheters alminnelige funksjoner, og som er hovedløsninger rettet mot eller stilt til rådighet for allmennheten. Forskriften § 4 stiller krav til at nettløsningene er utformet i tråd med internasjonale retningslinjer (WCAG 2.0). EUs direktiv om universell utforming fra 2016 og Europaparlamentets og Rådets direktiv (EU) 2016/2102 om tilgjengelighet av offentlige organers nettsteder og mobilapplikasjoner (Web Accessibility Directive), blir også nå vurdert om skal innlemmes i EØS-avtalen. Disse reglene vil bidra til å sikre universelt utformet informasjon dersom direktivet innlemmes i EØS-avtalen og gjennomføres i norsk lov. Også forslaget til ny forvaltningslov i NOU 2019: 5 er relevant, og er nå til behandling i Justis- og beredskapsdepartementet.

I lys av eksisterende regelverk og pågående lovarbeid med ulike regelverk som omfatter hele offentlige sektor, mener departementet at det ikke er hensiktsmessig å legge fram et lovforslag med særregulering av kommunesektoren. Kommunal- og forvaltningskomiteen hadde ikke merknader til dette ved behandlingen av kommuneproposisjonen for 2021. Departementet anser med dette at anmodningsvedtaket ikke skal følges opp.

Gjennomgang av kommunenes inntektssystem

Vedtak nr. 932, 13. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen nedsette et bredt sammensatt offentlig utvalg for å gjennomgå inntektssystemet for kommunene.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 88 S (2017–2018) Kommuneproposisjonen 2019 og Innst. 393 S (2017–2018).

Regjeringen oppnevnte våren 2020 et offentlig utvalg som skal gå gjennom inntektssystemet for kommunene. Utvalget er satt sammen av kommunerepresentanter med erfaring fra sektoren, forskere med kompetanse på kommunesektoren, kommuneøkonomi og offentlig sektor, og representanter fra Finansdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Utvalget er bedt om å gi en helhetlig gjennomgang av inntektssystemet for kommunene, vurdere de ulike elementene i dagens inntektssystem og komme med forslag til utforming av inntektssystemet for kommunene. Utvalget skal levere sin utredning innen 1. juni 2022. Departementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp.

Stortingssesjon 2016–2017

Stryke listekandidater

Vedtak nr. 700, 23. mai 2017

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å gjeninnføre velgernes mulighet til å stryke listekandidater ved fylkestings- og kommunestyrevalg.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Helge André Njåstad, Ingebjørg Amanda Godskesen, Harald T. Nesvik, Ingjerd Schou, Michael Tetzschner og Frank J. Jenssen om å tillate stryking av listekandidater ved fylkestings- og kommunestyrevalg, jf. Dokument 8:14 S og Innst. 306 S (2016–2017).

Departementet har bedt Valglovutvalget vurdere om det bør være adgang til å stryke listekandidater ved fylkestings- og kommunestyrevalg som en del av utvalgets arbeid. Valglovutvalget la fram sin utredning 27. mai 2020, og utredningen er nå sendt på høring med høringsfrist 31. desember 2020. Flertallet i valglovutvalget går ikke inn for å gjeninnføre strykeadgang ved lokalvalg. Departementet tar sikte på å fremme forslag til ny valglov for Stortinget innen utgangen av 2022.

Hyblifisering

Vedtak nr. 705, 29. mai 2017

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et helhetlig lovforslag som vurderer problemstillingen om hyblifisering både i eierseksjonsloven og i plan- og bygningsloven.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 39 L (2016–2017) Lov om eierseksjoner (eierseksjonsloven) og Innst. 308 L (2016–2017).

Da Prop. 39 L (2016–2017) Lov om eierseksjoner ble behandlet i Stortinget, ønsket et flertall i kommunal- og forvaltningskomiteen å regulere hyblifisering. Flertallets forslag ble nedstemt under stortingsbehandlingen, men Stortinget vedtok enstemmig anmodningsvedtaket, der regjeringen ble bedt om å utrede problemstillingen nærmere. Departementet sendte et lovforslag på høring i mai 2019, og planlegger å komme tilbake til Stortinget med en lovproposisjon høsten 2020.

Ladepunkt i borettslag og sameier

Vedtak nr. 716, 30. mai 2017

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til utforming av nasjonal regulering som sikrer eiere i borettslag og sameier rett til å anlegge ladepunkt – med mindre det foreligger saklig grunn for at en slik etablering ikke kan finne sted.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Audun Lysbakken, Heikki Eidsvoll Holmås og Abid Q. Raja om å sikre at alle i borettslag og sameier får mulighet til å lade elbilene sine, samt opptrappingsplan for salg av nullutslippsbiler, jf. Dokument 8:70 S og Innst. 315 S (2016–2017).

Departementet sendte et lovforslag på høring i mai 2019, og planlegger å komme tilbake til Stortinget i løpet av 2020.

Ladeklare bygg

Vedtak nr. 717, 30. mai 2017

«Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan man kan innføre krav til at nye bygg og bygg som underlegges større ombygginger, skal være ladeklare bygg.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Audun Lysbakken, Heikki Eidsvoll Holmås og Abid Q. Raja om å sikre at alle i borettslag og sameier får mulighet til å lade elbilene sine, samt opptrappingsplan for salg av nullutslippsbiler, jf. Dokument 8:70 S og Innst. 315 S (2016–2017).

Direktoratet for byggkvalitet har utredet flere problemstillinger ved å innføre krav om lademulighet, som grensedragninger mellom ulike regelverk, brannsikkerhet og nettkapasitet. Det er behov for å utrede problemstillinger knyttet til vedtaket ytterligere. Departementet tar sikte på å komme tilbake til Stortinget i 2021.

Sørsamisk språk

Vedtak nr. 845, 8. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen i oppfølgingen av NOU 2016: 18 Hjertespråket om å ha en særlig oppmerksomhet rettet mot sørsamisk språk og sammenhengene mellom språk, kultur og næring, og komme tilbake til Stortinget på en egnet måte med konkrete forslag til oppfølging av dette.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 1 S (2017–2018) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Innst. 16 S (2017–2018).

Regjeringen følger opp anmodningsvedtaket som ledd i oppfølgingen av NOU 2016: 18 Hjertespråket, og vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Stortingssesjon 2015–2016

Registrering av økonomiske interesser for departementsråder

Vedtak nr. 590, 12. april 2016

«Stortinget ber regjeringen vurdere om tilsvarende regler som gjelder for registrering av regjeringsmedlemmers økonomiske interesser, bør gjøres gjeldende for departementsråder.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentant Torgeir Knag Fylkesnes om endring av Stortingets forretningsorden for å sikre åpenhet om representantenes økonomiske interesser, jf. Dokument 8:22 S og Innst. 221 S (2015–2016).

For å sikre tilliten til statsforvaltningen, har departementet utarbeidet forslag til sentrale retningslinjer for registrering av ansattes økonomiske interesser. Forslag til retningslinjer har vært på høring. I forbindelse med høringen mottok departementet innspill knyttet blant annet til nødvendig hjemmel for en registreringsordning. Et forslag om hjemmel for ordningen i statsansatteloven er sendt på alminnelig høring. Departementet vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Fravikelse av plan- og bygningsloven og grannelova ved nasjonal flyktningkrise

Vedtak nr. 646, 10. mai 2016

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til lovendringer som ved en nasjonal flyktningkrise gir kommunene myndighet til å fravike plan- og bygningsloven og grannelova. Det settes frist for kommunens beslutning, som treffes etter anmodning fra annen kommunal eller statlig myndighet. Saken overføres departementet hvis fristen ikke holdes, og departementet kan også ved overprøving prøve alle sider av saken. Beslutning om at det foreligger en nasjonal flyktningkrise kan treffes av Kongen i statsråd eller av departementet.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 43 L (2015–2016) Endringer i plan- og bygningsloven (unntak ved kriser, katastrofer eller andre ekstraordinære situasjoner i fredstid) og Innst. 229 L (2015–2016).

Justis- og beredskapsdepartementet satte i 2018 ned et lovutvalg som fikk i oppgave å utrede en sektorovergripende fullmaktsbestemmelse og hjemmel for suspensjon av enkeltpersoners rettigheter i beredskapslovgivningen. Utvalget ble bedt om å ta særlig hensyn til utfordringen i anmodningsvedtak nr. 646. NOU 2019: 13 Når krisen inntreffer ble overrakt Justis- og beredskapsdepartementet 14. juni 2019, og sendt på høring med frist 20. desember 2019. Departementet er i dialog med Justis- og beredskapsdepartementet om videre oppfølging. På grunn av virusutbruddet, er arbeidet blitt forsinket. Departementet tar sikte på å komme tilbake til Stortinget i 2021.

Endringer i valgloven

Vedtak nr. 861, 10. juni 2016

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med et nytt forslag til endringer i valgloven § 7-2 og § 11-5 første ledd (personvalg ved stortingsvalg), hvor også merknader og forslag i denne innstilling er vurdert. Lovendringen foreslås iverksatt fra stortingsvalget i 2021.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 73 L (2015–2016) Endringar i valgloven (personval ved stortingsval, frist for godkjenning av førehandsstemmer mv.) og Innst. 402 L (2015–2016).

Vurdering av personvalgregler ved stortingsvalg har inngått i valglovutvalgets mandat. Flertallet i utvalget foreslår å gi velgerne mer innflytelse over personvalget. Utredningen er nå på høring. Departementet vurderer at det ikke er mulig å endre personvalgreglene før stortingsvalget i 2021, slik anmodningsvedtaket foreslår. Nominasjonsarbeidet i partiene er allerede i gang, og en lovendring våren 2021 vil være krevende for partiene. Departementet tar sikte på å fremme et forslag til ny valglov for Stortinget i løpet av 2022.

Se også omtale under anmodningsvedtak nr. 700, 23. mai 2017.

5 Oversikt over budsjettforslaget

5.1 Utgifter fordelt på programkategori og kapitler

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2019

Saldert budsjett 2020

Forslag 2021

Pst. endr. 20/21

Det kongelige hus

1

H.M. Kongen og H.M. Dronningen

423 832

280 665

324 858

15,7

2

H.K.H. Kronprinsen og H.K.H. Kronprinsessen

10 065

10 427

10 792

3,5

Sum kategori 00.10

433 897

291 092

335 650

15,3

Sum programområde 00 433 897 291 092 335 650 15,3

Administrasjon

500

Kommunal- og moderniseringsdepartementet

766 663

637 482

736 420

15,5

502

Tariffavtalte avsetninger

215 784

195 000

195 000

0,0

510

Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon

938 346

866 020

901 558

4,1

Sum kategori 13.00

1 920 793

1 698 502

1 832 978

7,9

Fylkesmannsembetene

525

Fylkesmannsembetene

2 019 751

2 069 260

2 065 953

-0,2

Sum kategori 13.25

2 019 751

2 069 260

2 065 953

-0,2

Statlige byggeprosjekter og eiendomsforvaltning

530

Byggeprosjekter utenfor husleieordningen

2 812 330

2 545 300

2 169 051

-14,8

531

Eiendommer til kongelige formål

112 720

90 812

75 132

-17,3

532

Utvikling av Fornebuområdet

9 220

297

-100,0

533

Eiendommer utenfor husleieordningen

54 333

56 008

356 347

536,2

2445

Statsbygg

4 195 669

2 385 231

2 600 855

9,0

Sum kategori 13.30

7 184 272

5 077 648

5 201 385

2,4

Forvaltningsutvikling, IT- og ekompolitikk

540

Digitaliseringsdirektoratet

645 715

857 766

924 072

7,7

541

IT- og ekompolitikk

27 092

497 769

485 052

-2,6

542

Internasjonalt samarbeid

43 894

78 670

83 670

6,4

543

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet

728 005

389 087

374 936

-3,6

Sum kategori 13.40

1 444 706

1 823 292

1 867 730

2,4

Personvern

545

Datatilsynet

58 959

66 478

66 487

0,0

546

Personvernnemnda

1 961

2 564

2 564

0,0

Sum kategori 13.45

60 920

69 042

69 051

0,0

Distrikts- og regionalpolitikk

550

Omstillingsdyktig næringsliv og lokalsamfunn i distriktene

653 113

553

Regional- og distriktsutvikling

490 879

1 193 946

1 252 807

4,9

554

Kompetansesenter for distriktsutvikling

32 478

92 752

94 179

1,5

Sum kategori 13.50

1 176 470

1 286 698

1 346 986

4,7

Samiske formål

560

Samiske formål

522 526

525 652

552 317

5,1

563

Internasjonalt reindriftssenter

9 435

9 297

9 108

-2,0

Sum kategori 13.60 531 961 534 949 561 425 4,9

Nasjonale minoriteter

567

Nasjonale minoriteter

40 363

50 718

52 831

4,2

Sum kategori 13.67

40 363

50 718

52 831

4,2

Kommunesektoren mv.

571

Rammetilskudd til kommuner

137 025 726

142 141 331

139 593 109

-1,8

572

Rammetilskudd til fylkeskommuner

34 677 331

38 040 410

39 261 773

3,2

573

Kommunestruktur

871 786

53 200

-93,9

575

Ressurskrevende tjenester

10 188 647

10 767 694

11 023 904

2,4

577

Tilskudd til de politiske partier

468 109

468 074

461 957

-1,3

578

Valgdirektoratet

112 339

57 436

116 738

103,2

579

Valgutgifter

10 437

11 662

11 780

1,0

Sum kategori 13.70

182 482 589

192 358 393

190 522 461

-1,0

Bolig, bomiljø og bygg

581

Bolig- og bomiljøtiltak

4 110 382

3 348 639

3 350 603

0,1

585

Husleietvistutvalget

30 023

30 821

35 859

16,3

587

Direktoratet for byggkvalitet

155 197

156 107

147 194

-5,7

2412

Husbanken

17 540 653

15 272 694

18 508 155

21,2

Sum kategori 13.80

21 836 255

18 808 261

22 041 811

17,2

Planlegging, byutvikling og geodata

590

Planlegging og byutvikling

118 874

111 454

92 265

-17,2

595

Statens kartverk

1 316 658

1 214 843

1 199 107

-1,3

Sum kategori 13.90

1 435 532

1 326 297

1 291 372

-2,6

Sum programområde 13

220 133 612

225 103 060

226 853 983

0,8

Sum utgifter

220 567 509

225 394 152

227 189 633

0,8

5.2 Inntekter fordelt på programkategori og kapitler

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2019

Saldert budsjett 2020

Forslag 2021

Pst. endr. 20/21

Administrasjon

3500

Kommunal- og moderniseringsdepartementet

3 620

3510

Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon

116 548

85 056

107 339

26,2

Sum kategori 13.00

120 168

85 056

107 339

26,2

Fylkesmannsembetene

3525

Fylkesmannsembetene

130 223

172 308

176 932

2,7

Sum kategori 13.25

130 223

172 308

176 932

2,7

Statlige byggeprosjekter og eiendomsforvaltning

3533

Eiendommer utenfor husleieordningen

4 013

2 447

2 513

2,7

5445

Statsbygg

1 242 976

1 132 272

-100,0

5446

Salg av eiendom, Fornebu

200

-100,0

5447

Salg av eiendom utenfor statens forretningsdrift

1 400 000

Sum kategori 13.30

1 246 989

1 134 919

1 402 513

23,6

Forvaltningsutvikling, IT- og ekompolitikk

3540

Digitaliseringsdirektoratet

101 705

172 877

226 990

31,3

3542

Internasjonalt samarbeid

2 478

2 259

2 640

16,9

3543

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet

290

597

294

-50,8

5570

Sektoravgifter under Kommunal- og moderniseringsdepartementet

236 256

247 880

242 148

-2,3

Sum kategori 13.40

340 729

423 613

472 072

11,4

Personvern

3545

Datatilsynet

4 077

Sum kategori 13.45

4 077

Distrikts- og regionalpolitikk

3554

Kompetansesenter for distriktsutvikling

6

Sum kategori 13.50

6

Samiske formål

3563

Internasjonalt reindriftssenter

3 454

3 068

2 864

-6,6

Sum kategori 13.60

3 454

3 068

2 864

-6,6

Kommunesektoren mv.

3571

Tilbakeføring av forskudd

375

5616

Kommunalbanken AS

481 000

510 000

588 000

15,3

Sum kategori 13.70

481 375

510 000

588 000

15,3

Bolig, bomiljø og bygg

3585

Husleietvistutvalget

1 615

1 915

1 822

-4,9

3587

Direktoratet for byggkvalitet

40 969

41 108

39 110

-4,9

5312

Husbanken

13 430 562

12 782 663

12 826 514

0,3

5615

Husbanken

3 035 364

3 386 000

1 820 000

-46,2

Sum kategori 13.80

16 508 510

16 211 686

14 687 446

-9,4

Planlegging, byutvikling og geodata

3595

Statens kartverk

892 886

809 531

820 596

1,4

Sum kategori 13.90

892 886

809 531

820 596

1,4

Sum programområde 13

19 728 417

19 350 181

18 257 762

-5,6

Sum inntekter

19 728 417

19 350 181

18 257 762

-5,6

Våren 2020 ble det besluttet å utsette årets lønnsoppgjør for det statlige tariffområdet til høsten 2020. Som følge av dette er virkninger for 2021-budsjettet av inneværende års lønnsoppgjør for ansatte i det statlige tariffområdet foreløpig ikke innarbeidet i departementenes budsjettrammer. Oppgjøret startet tirsdag 1. september. Regjeringen vil komme tilbake til virkninger for 2021-budsjettet av oppgjøret.

Fotnoter

1.

Meld. St. 14 (2019–2020) Kompetansereformen – Lære hele livet

Til dokumentets forside