Del 1
Innledning

1 Regjeringens kultur- og likestillingspolitikk

1.1 Hovedmål for kultur- og likestillingspolitikken

Kunst, kultur, idrett og frivillighet er bærebjelker for å skape gode liv og samfunn. For regjeringen er det et mål at alle i hele landet skal ha mulighet til å delta og oppleve kunst og kultur av høy kvalitet og kunne delta i frivillig aktivitet. Regjeringens kultur- og likestillingspolitikk skal bygge opp under grunnleggende verdier i det norske samfunnet, som demokrati, ytringsfrihet, fellesskap og retten til fri livsutfoldelse. I en tid der autoritære krefter er på fremmarsj i mange land, blir disse verdiene utfordret flere steder. Da er det viktigere enn noen gang å styrke den demokratiske motstandskraften gjennom å legge til rette for et levende demokrati preget av bred deltakelse, inkluderende fellesskap og høy grad av tillit. I regjeringens nasjonale sikkerhetsstrategi er et åpent og opplyst ordskifte med en fri og uavhengig presse og akademisk frihet fremmet som kvaliteter som gir vårt samfunn styrke og må beskyttes.

Medier, kunst- og kulturinstitusjoner og sivilsamfunnet er alle sentrale deler av infrastrukturen for ytringer og samfunnsdebatt. Mediene bidrar med etterrettelig informasjon, fungerer som offentlig «vaktbikkje» og skaper arenaer for politisk debatt av alle slag. Kunst- og kulturinstitusjoner, som teatre, konsertscener, biblioteker, museer, forlag, kinoer, kulturfrivilligheten osv., er arenaer for uttrykk som kan underholde, provosere, bevege, engasjere og gi innsikt. Den offentlige samtalen hviler ikke minst på et aktivt og mangfoldig sivilsamfunn. I hele Norge finnes det frivillige organisasjoner, institusjoner og politiske partier som bidrar til å løfte og berike det offentlige ordskiftet. Arbeidet for likestilling og mot diskriminering legger også til rette for ytringsfrihet og bred samfunnsdeltakelse.

Deltakelse, trygghet, inkludering og mangfold er en forutsetning for et likestilt og demokratisk samfunn. Regjeringen vil føre en aktiv og målrettet likestillingspolitikk som gjør at alle inkluderes i samfunnet. Vi vil bygge ned hindre for deltakelse, styrke arbeidet mot diskriminering og for et mer inkluderende samfunn.

Regjeringen vil at alle skal ha tilgang til kunst og kultur, idrett og medier, uavhengig av hvem vi er og hvor i landet vi bor. Et rikt og mangfoldig kulturliv må bygges med utgangspunkt i lokale forutsetninger. Regjeringen vil derfor styrke det lokale kulturlivet og gi frivilligheten rammevilkår som sikrer et mangfold av aktiviteter i hele landet.

Det er fortsatt forskjeller i folks kulturbruk, og variasjoner i hvilket kulturtilbud som er tilgjengelig der folk bor. Regjeringen vil sikre en kulturell infrastruktur i hele landet, støtte opp under den frivillige innsatsen og styrke barne- og ungdomskulturen. Terskelen for deltakelse må senkes, slik at flere kan få mulighet til å utforske sine talenter og oppleve kunst og kultur.

Kultur, idrett, frivillighet og likestillingsarbeid spiller en viktig rolle for at Norge skal nå FNs bærekraftsmål. Deltakelse i kultur- og fritidsaktiviteter bidrar til sosial utjevning, inkludering og livskvalitet, og er viktige arenaer for fellesskap, mestring og tilhørighet. Frivillige organisasjoner og ideelle aktører er sentrale samarbeidspartnere i velferdssamfunnet og bidrar med engasjement og nye løsninger på samfunnsutfordringer. Kulturens, idrettens og frivillighetens arenaer og arrangementer har også en viktig funksjon i å fremme kunnskap og engasjement om det grønne skiftet, og inspirere til handling. Gjennom å sikre gode rammevilkår for sektoren legger regjeringen til rette for at kulturen, idretten og frivilligheten fortsatt kan spille en viktig rolle i dette arbeidet.

1.2 Budsjettforslaget for 2026

Regjeringens hovedprioriteringer for kultur- og likestillingspolitikken ligger fast.

Regjeringen vil:

• gjennomføre et nytt kulturløft som skal komme hele landet til gode, og særlig satse på den lokale og regionale kulturen

• støtte opp under et åpent, mangfoldig og variert kunst- og kulturliv som er til for alle

• fremme frivilligheten og «den norske modellen», og legge til rette for at alle, spesielt barn og unge, har like muligheter til å delta i idrett, kultur og andre fritidsaktiviteter

• styrke det frie feltet og jobbe for å bedre kunstnernes levekår

• sikre at norsk fremdeles skal være et vitalt, fullverdig og samfunnsbærende språk i landet vårt, og arbeide for å styrke bokmål, nynorsk, de samiske språkene, de nasjonale minoritetsspråkene og norsk tegnspråk

• sikre ytringsfriheten gjennom de frie og redaktørstyrte mediene, og legge til rette for at alle grupper i samfunnet har et godt medietilbud

• trappe opp arbeidet for likestilling og mot diskriminering på alle samfunnsområder

Regjeringens budsjettforslag for Kultur- og likestillingsdepartementet i 2026 er på til sammen 27,0 mrd. kroner. Det er en økning på om lag 1,2 mrd. kroner fra saldert budsjett 2025, eller tilsvarende 4,8 pst.

Bevilgningene til kultur, medier, frivillighet og likestilling er økt gjennom hele foregående stortingsperiode. Med budsjettforslaget for 2026 vil bevilgningene på Kultur- og likestillingsdepartementets budsjett være økt med over 5 mrd. kroner fra saldert budsjett 2022. Det gir en samlet vekst i bevilgningene på 23,1 pst. i perioden 2022 til 2026.

Forslaget til utgiftsbevilgninger favner en bredde av virkemidler og tiltak, som både omfatter driftsbevilgninger til statlige virksomheter og statlig eide selskap, samt driftstilskudd til en rekke kulturinstitusjoner, frivillige organisasjoner, medievirksomheter og aktører som bidrar til å fremme arbeidet med likestilling. I tillegg kommer stipend-, vederlags- og tilskuddsordninger som er innrettet mot bredden av kunst- og kulturlivet.

Regjeringen er opptatt av at kulturlivet, frivilligheten, mediebransjen og andre som mottar statlig støtte over Kultur- og likestillingsdepartementets budsjett, skal ha gode og forutsigbare rammevilkår. Bevilgningene til formålene er derfor i all hovedsak foreslått videreført, men det har også vært behov for å foreta enkelte prioriteringer. Noen tilskuddsformål er som følge av det redusert eller ikke foreslått videreført i budsjettforslaget for 2026. Hvilke formål dette gjelder kommer frem av budsjettomtalen under Del II og i oversikten over fordelingen av enkeltstående tilskudd til navngitte mottakere i vedlegg 2.

Nedenfor gis en omtale av de viktigste prioriteringene i budsjettforslaget for 2026 og samlet for perioden 2022–2026.

Kulturløft for hele landet

Regjeringen vil gjennomføre et løft for kulturen som skal komme hele landet til gode, og særlig satse på den lokale og regionale kulturen. Regjeringens kulturpolitikk støtter opp under et åpent, inkluderende og mangfoldig kulturliv, og vil legge til rette for samspill mellom den profesjonelle og den frivillige kulturen.

I budsjettforslaget for 2026 er dette blant annet ivaretatt gjennom følgende prioriteringer:

• Regjeringen vil ivareta og styrke kulturinstitusjonene, og foreslår å fordele til sammen 6 272 mill. kroner i driftstilskudd til musikk- og scenekunstinstitusjoner og museer i 2026. Det er en økning på 257,8 mill. kroner, eller tilsvarende 4,3 pst. fra saldert budsjett 2025. Samlet vil bevilgningene til musikk- og scenekunst (kap. 323) og museer (kap. 328) da være styrket med over 1,3 mrd. kroner i perioden fra 2022 til 2026. Ivaretakelse av kulturinstitusjonene er avgjørende for at befolkningen i hele landet skal ha tilgang på kunst og kultur av høy kvalitet.

• Som en del av satsingen på den lokale og regionale kulturen foreslår regjeringen å styrke musikk- og scenekunstfeltet med 38,8 mill. kroner utover generell prisjustering. Økningene er fordelt på satsinger på regionale kompetansesentre for dans, orkestre og region-/distriktsoperaer, regionteatre, samt til å dekke økte utgifter ved enkelte institusjoner som skal ta i bruk nybygg, jf. omtale under Del II, kap. 320 og 323.

• Tilsvarende foreslår regjeringen å øke driftstilskuddene til museer med 18 mill. kroner utover generell prisjustering, bl.a. for å dekke økte driftsutgifter ved museenes nye bygg eller formidlingsarenaer, jf. omtale under Del II, kap. 328.

• Regjeringen foreslår å videreføre bevilgningen til ordningen for tilskudd til nasjonale kulturbygg med 511 mill. kroner i 2026. Innenfor rammen av denne bevilgningen foreslås tilskudd til fire nye byggeprosjekter, med tilhørende tilsagn om statlig medvirkning på 84,7 mill. kroner. I dette inngår 39,8 mill. kroner til Museene i Akershus (oppgradering av Uranienborg, Roald Amundsens hjem), 6,7 mill. kroner til Hardanger og Voss museum (Handverkartunet), 6,3 mill. kroner til Museumssenteret i Hordaland (Lyngheisenteret Lygra – nybygg) og 31,9 mill. kroner til Musea i Sogn og Fjordane (Astrup visningssenter). I tillegg foreslås 7,2 mill. kroner i utvidet ramme til Jødisk museum i Oslo (kjøp og oppgradering av tidligere synagoge). I løpet av perioden 2022–2026 er det til sammen gitt tilsagn til 26 byggeprosjekter innenfor ordningen, med en samlet statlig medvirkning på 1,5 mrd. kroner. Prosjektene er fordelt over hele landet, og vil ha stor betydning i utviklingen av det lokale og regionale kulturtilbudet.

• Regjeringen etablerte i 2025 en ny ordning for regionale kulturfond. Ordningen foreslås videreført med en bevilgning på 40 mill. kroner i 2026.

Et åpent, mangfoldig og variert kulturliv

Regjeringen vil legge til rette for kunstnerisk aktivitet i hele landet og vil styrke det frie feltet. Regjeringens mål for kunstnerpolitikken er bl.a. å legge til rette for at kunstnere skal kunne virke nasjonalt og internasjonalt, og å sikre kunstnere rimelig betaling og gode arbeidsvilkår. Regjeringen vil støtte opp under de kreative næringene og legge til rette for produksjon av norske filmer, serier og dataspill med høy kvalitet.

• Regjeringen foreslår å bevilge 1 032,4 mill. kroner til Norsk kulturfond i 2026. Fondet forvaltes av Kulturrådet. Kulturrådet har som formål å stimulere samtidens mangfoldige kunst- og kulturuttrykk og å bidra til at kunst og kultur skapes, bevares, dokumenteres og gjøres tilgjengelig for flest mulig. Kulturrådet fordeler fondsavsetningen på bakgrunn av kunst og kulturfaglige vurderinger. Med dette budsjettforslaget vil de årlige overføringene til Norsk kulturfond være økt med 127 mill. kroner fra saldert budsjett 2022.

• Insentivordningen for ny norsk dramatikk som ble etablert i 2025 med finansiering fra spillemidlene til kulturformål, foreslås videreført på statsbudsjettet i 2026 med en samlet bevilgning på 9 mill. kroner.

• Regjeringen har styrket kunstnerstipendordningene. Samlet foreslår regjeringen å bevilge 531,7 mill. kroner til ordningene i 2026, som innebærer at de samlede bevilgningene til stipendordningene vil være økt med 103 mill. kroner fra inngangen til forrige stortingsperiode. Økningene har både gitt flere stipendhjemler og høyere stipendsatser. Regjeringen har som mål å fortsette opptrappingen av ordningene under Statens kunstnerstipend. For 2026 blir dette blant annet ivaretatt gjennom en styrking av forvaltningen av ordningene, jf. omtale under Del II, kap. 320.

• Regjeringen foreslår å bevilge 393 mill. kroner til kompensasjons- og vederlagsordningene for rettighetshavere og kunstnere.

• Regjeringen foreslår å bevilge 693 mill. kroner til Filmfondet i 2026. Filmfondet forvaltes av Norsk filminstitutt og omfatter tilskudd til utvikling, produksjon, lansering og tilgjengeliggjøring av audiovisuelt innhold (film, serier og dataspill). Den årlige overføringen til Filmfondet vil med det ha økt med 104,8 mill. kroner fra saldert budsjett 2022.

• Regjeringen foreslår å bevilge 154,2 mill. kroner i tilskudd til regionale filmsentre og filmfond. Formålet med de statlige tilskuddene til regionale filmvirksomheter er å bidra til større mangfold og bedre kvalitet i norsk film gjennom maktspredning og regionalisering av filmpolitikken. Budsjettforslaget for 2026 innebærer at tilskuddene til de regionale filmvirksomhetene vil være styrket med 42,8 mill. kroner fra saldert budsjett 2022.

• Tilskuddet til Internasjonalt Samisk Filminstitutt (ISFI) foreslås økt 3 mill. kroner i 2026. Regjeringen vil gi ISFI et nasjonalt mandat med særlig ansvar for samisk film i Norge.

Gode rammevilkår for frivillig sektor og like muligheter for deltakelse

Frivillig innsats gjør samfunnet rikere og fellesskapet sterkere. Deltakelse i frivillige aktiviteter bidrar til læring og inkludering og skaper levende lokalsamfunn og gode oppvekstmiljøer. Frivilligheten er en av bærebjelkene i det norske demokratiet.

Et sentralt mål for den statlige frivillighetspolitikken er at alle skal ha muligheten til å delta, uavhengig av bakgrunn og hvor de bor. Regjeringen vil sikre frivilligheten gode rammevilkår. Det inkluderer gode anlegg og lokaler for aktivitet, forutsigbar finansiering og treffsikre og enkle støtteordninger.

Forslaget til statsbudsjett for 2026 bidrar til økt inkludering og deltakelse av barn og unge og gode rammevilkår for frivillig sektor blant annet gjennom følgende prioriteringer:

• Regjeringen vil sikre grunnfinansieringen av frivilligheten og foreslår å øke bevilgningene til ordningen for merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner fra 2 650 mill. kroner til 3 079 mill. kroner i 2026, dvs. en økning på 429 mill. kroner. Regjeringen har sikret full merverdiavgiftskompensasjon i hele stortingsperioden 2021–2025, og det er også i budsjettforslaget for 2026 lagt til grunn full innvilgelse. De statlige overføringene til frivilligheten gjennom ordningen for merverdiavgiftskompensasjon vil da ha økt med nær 1,2 mrd. kroner i løpet av den siste fireårsperioden.

• Regjeringen går også inn for full merverdiavgiftskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg, og foreslår å videreføre bevilgningen til ordningen med 400 mill. kroner. Ordningen skal bidra til anleggsutbygging i hele landet og støtter opp under regjeringens mål om at idrett og fysisk aktivitet skal være tilgjengelig for alle.

• Regjeringen er opptatt av at frivillige organisasjoner skal ha forutsigbare rammevilkår, og foreslår derfor å videreføre strømstøtteordningen for frivillige organisasjoner.

• Tilskudd til frivilligsentraler foreslås videreført med 280 mill. kroner.

• Regjeringen har som mål at alle barn og unge skal ha mulighet til å delta i fritidsaktiviteter. Regjeringens handlingsplan Alle inkludert! Handlingsplan for like muligheter til å delta i kultur-, idretts- og friluftslivsaktiviteter 2024–2026 har 43 tiltak som bl.a. skal redusere økonomiske barrierer og stimulere til økt deltakelse. Regjeringen følger opp handlingsplanen med bevilgninger over statsbudsjettet og gjennom tildelinger fra spillemidlene til idretts- og kulturformål.

• Regjeringen foreslår å bevilge 5 mill. kroner til en prøveordning med reisestøtte for idrettslag i Nord-Norge. Målet med tiltaket er å holde kostnadene for idrettslagene og deres medlemmer nede, slik at flere barn og unge kan delta på arrangementer, turneringer og i seriespill.

Ivaretakelse av norsk språk og kulturarv

Regjeringen vil føre en aktiv språkpolitikk, og vil arbeide for at norsk skal være et vitalt, fullverdig og samfunnsbærende språk. Arbeidet med å styrke bokmål, nynorsk, de samiske språkene, de nasjonale minoritetsspråkene og norsk tegnspråk skal videreføres i tråd med språkloven. Å sikre norsk og samiske språk i digitale verktøy og tjenester er en viktig del av dette arbeidet.

• Som ledd i arbeidet med å etablere en nasjonal infrastruktur for kunstig intelligens (KI), ga regjeringen i 2025 Nasjonalbiblioteket i oppdrag å trene og tilgjengeliggjøre norske og samiske språkmodeller. For å gjøre språkmodellene best mulig må de trenes på store mengder kvalitetsdata. Regjeringen foreslår å følge opp satsingen ved å bevilge 45 mill. kroner til en vederlagsordning som vil gi Nasjonalbiblioteket tilgang til å bruke norske aviser i trening av språkmodeller. Satsingen på norske og samiske språkmodeller er viktig for at norske virksomheter kan ta i bruk KI-verktøy som er tilpasset norsk og samiske språk og som gjenspeiler våre hjemlige samfunnsforhold.

• Regjeringen vil sikre både materielle og immaterielle uttrykk som dokumenterer landets historie og gjøre materialet tilgjengelig for befolkningen. Regjeringen har styrket arbeidet i Nasjonalbiblioteket og Arkivverket med å digitalisere kulturarven, bl.a. ved å øke bevilgningene til digitaliseringsproduksjonen ved Nasjonalbibliotekets anlegg i Mo i Rana og ved Norsk helsearkiv på Tynset med 40 mill. kroner i 2025-budsjettet. De økte bevilgningene foreslås videreført i statsbudsjettet for 2026.

• Regjeringens strategi Sammen om lesing – Leselyststrategien 2024–2030 har som mål å øke leseferdighetene til barn og unge og skape leselyst og leseglede. På Kultur- og likestillingsdepartementets område er blant annet bevilgningene til Kulturrådets skolebibliotekordning og andre innkjøpsordninger styrket som ledd i gjennomføringen av strategien, og det er satt av midler til samarbeid mellom barnehager og folkebibliotek. I statsbudsjettet for 2025 ble tilskuddene til litteraturhusene og til organisasjoner som arbeider med barn og unge økt. Tiltakene i strategien finansieres både av bevilgninger over statsbudsjettet og tildeling av spillemidler til kulturformål.

Mediemangfold og ytringsfrihet

Regjeringens mål for mediepolitikken er å legge til rette for ytringsfrihet, pressefrihet og informasjonsfrihet, gjennom en åpen og opplyst samtale. Regjeringens politikk skal understøtte medienes demokratiske funksjon, både som formidler av pålitelig og uavhengig informasjon, som arena for debatt og som samfunnets vaktbikkje. Regjeringen vil legge til rette for et mangfold av redaktørstyrte medier over hele landet.

• Spredning av desinformasjon kan svekke den offentlige samtalen og undergrave tilliten i det norske samfunnet. Regjeringen la derfor våren 2025 frem en strategi for å styrke motstandskraften mot desinformasjon (2025–2030). Som ledd i arbeidet med å følge opp tiltakene i planen foreslår regjeringen å øke bevilgningene til formålet med til sammen 37,5 mill. kroner. Den økte bevilgningen foreslås fordelt med 8 mill. kroner til styrking av Medietilsynet, 5 mill. kroner til opprettelse av et nytt forskningssenter på det offentlige ordskiftet, 20 mill. kroner i tilskudd til opprettelse av Tenk – senter for kildebevissthet og 4,5 mill. kroner i økte tilskudd til andre medietiltak, jf. omtale under del II, kap. 335.

• Stortinget vedtok ved behandlingen av Prop. 1 S (2022–2023) fireårige økonomiske styringssignaler for NRK og den direkte mediestøtten, som innebærer at bevilgningen på disse områdene i perioden 2024 til 2026 justeres hvert år i takt med pris- og lønnsvekst. Bevilgningsforslaget for 2026 er i tråd med dette. Regjeringen vil foreslå egnede virkemidler som kan bidra til å styrke mediemangfoldet og medienes mulighet til å utvikle attraktive nyhetstilbud for unge i forbindelse med de fireårige styringssignalene for perioden 2027–2030.

Likestilling

Regjeringen vil føre en offensiv og målrettet likestillingspolitikk som gjør at alle inkluderes i samfunnet, uavhengig av kjønn, alder, seksuell orientering, kjønnsidentitet, funksjonsnedsettelse og etnisitet. Arbeid for likestilling og mot diskriminering skal foregå på alle samfunnsområder. Deltakelse, trygghet, inkludering og mangfold er en forutsetning for et likestilt og demokratisk samfunn. Regjeringen vil bekjempe hets og diskriminering.

• Verden er inne i en periode med økende ustabilitet og uro. Tidlig forebygging har vist seg å være avgjørende for å hindre stor oppslutning om antidemokratiske holdninger og radikalisering til ekstremisme. Regjeringen la våren 2025 frem en stortingsmelding om forebygging av ekstremisme. Flere av tiltakene i meldingen er fulgt opp i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2026, blant annet gjennom forslag om bevilgning til etablering av nasjonalt senter for innsats mot radikalisering og voldelig ekstremisme (se Prop. 1 S (2025–2026) for Justis- og beredskapsdepartementet) og ved avsetninger til gjennomføring av ulike dialog- og kompetansetiltak, jf. omtale under del II, kap. 351.

• Regjeringen har nylig lansert handlingsplaner mot muslimfiendtlighet (2025–2030). Som ledd i oppfølgingen av denne planen er det i budsjettforslaget for 2026 innarbeidet midler til finansiering av en muslimsk veiviserordning.

• Tilsvarende har regjeringen lagt frem en handlingsplan mot hets og diskriminering av samer (2025–2030). I budsjettforslaget for 2026 er det satt av midler til et pilotprosjekt med ny nordnorsk filial av Likestillings- og diskrimineringsombudet i Alta.

• Regjeringen ønsker å styrke det regionale og lokale likestillingsarbeidet, og vil i 2026 iverksette et prosjekt som skal løfte det systematiske arbeidet med likestilling, mangfold og menneskerettigheter i kommunene.

• Innsatsen på likestillingsområdet er trappet opp i den foregående fireårsperioden. Regjeringen foreslår å bevilge til sammen 649,5 mill. kroner under kat. 08.45 Likestillingsformål i 2026. Det er en økning på 136,1 mill. kroner fra saldert budsjett 2022. De økte bevilgningene er fordelt på flere formål, herunder bl.a. styrking av Diskrimineringsnemnda og forsknings- og utredningsarbeidet på likestillingsområdet, samt i økte budsjettrammer i tilskuddsordningene for likestillingsorganisasjoner, likestillingssentre, kjønns- og seksualitetsmangfold og i ordningene for personer med funksjonsnedsettelse.

Forskrift om fordeling av spilleoverskuddet til kulturformål

Departementet har nylig sendt på høring et forslag til forskrift om fordeling av Norsk Tippings overskudd til kulturformål. Forslaget er utarbeidet med utgangspunkt i gjeldende praksis, og legger til grunn at fordelingen skal være i samsvar med pengespilloven og den til enhver tid gjeldende pengespillpolitikken. Forslaget tydeliggjør at spillemidler til kulturformål i hovedsak skal benyttes til å støtte kulturfrivillighet, kulturtiltak rettet mot barn og unge og kulturarenaer og utstyr.

Som ledd i arbeidet med forskriften foreslår departementet at enkelte barne- og ungdomstiltak som tidligere har vært finansiert over statsbudsjettet, i stedet finansieres av spillemidler til kulturformål i 2026. Hvilke tiltak dette gjelder kommer frem av budsjettomtalen i Del II og av oversikten over enkeltstående tilskudd i vedlegg 2. Tilsvarende foreslås andre tiltak, slik som tilskudd til arkivtiltak og insentivordningen for ny dramatikk, overført fra spillemidlene til statsbudsjettet, jf. omtale under Del II, kap. 320 og 329 og Del III, kapittel 5.

2 Oversikt over budsjettforslaget for 2026

Utgifter fordelt på kapitler

Inntekter fordelt på kapitler

Under Kultur- og likestillingsdepartementet blir stikkordet «kan overføres» foreslått knyttet til disse postene utenom postgruppe 30-49

3 Oppfølging av anmodnings- og utredningsvedtak

Nedenfor gis en oversikt over oppfølging av anmodnings- og utredningsvedtak under Kultur- og likestillingsdepartementet. Oversikten inkluderer alle vedtak fra stortingssesjonen 2024–2025, samt de vedtakene fra tidligere stortingssesjoner som kontroll- og konstitusjonskomiteen i Innst. 216 S (2024–2025) mente ikke var kvittert ut. I tabellen nedenfor angis det også hvorvidt departementet planlegger at rapporteringen knyttet til anmodningsvedtaket nå avsluttes, eller om departementet vil rapportere konkret på vedtaket også i neste års budsjettproposisjon.

3.1 Stortingssesjon (2024–2025)

Skogfinsk språkhistorie

Vedtak nr. 22, 12. november 2024

«Stortinget ber regjeringen sørge for at kompetansemiljøet rundt det skogfinske museet gis ressurser til å arbeide videre med skogfinnenes språkhistorie.»

Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 30 S (2024–2025) og Dokument 19 (2022–2023) Rapport til Stortinget fra Sannhets- og forsoningskommisjonen.

Norsk skogfinsk museum (NSM) mottar driftstilskudd over Kultur- og likestillingsdepartementets budsjett, jf. kap. 328, post 78. Driftstilskuddet i 2025 var 9,8 mill. kroner, en tilnærmet dobling fra 2024 for å sette museet i stand til å åpne og drive det nye formidlingsbygget på Svullrya. NSM prioriterer bruken av ressursene, og opplyser i forbindelse med budsjettsøknad for 2025 at de finansierer en halv prosjektstilling – finskspråklig stilling – ved museet. Regjeringen vil vurdere ressurssituasjonen ved museet gjennom de årlige budsjettbehandlingene.

Kommunal- og distriktsdepartementet vil høsten 2025 starte arbeidet med en handlingsplan for skogfinsk språk og kulturarv med språklige elementer. Norsk skogfinsk museum og skogfinske organisasjoner er invitert til å delta i en referansegruppe som skal gi innspill i arbeidet med handlingsplanen. Handlingsplanen er også en del av Kommunal- og distriktsdepartementets oppfølging av anmodningsvedtak 29, jf. Kommunal- og distriktsdepartementets Prop. 1 S (2025–2026).

Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp, og rapporteringen avsluttes.

Oppfølging av tiltak under pilar 3 Kultur

Vedtak nr. 23, 12. november 2024

«Stortinget ber regjeringen følge opp Sannhets- og forsoningskommisjonens forslag til tiltak under pilar 3 og komme tilbake til Stortinget med forslag til prioriteringer i statsbudsjettet for 2026.»

Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 30 S (2024–2025) og Dokument 19 (2022–2023) Rapport til Stortinget fra Sannhets- og forsoningskommisjonen.

Kommisjonens forlag til tiltak under pilar 3 innebærer en omfattende og langsiktig nasjonal satsing på samisk, kvensk/norskfinsk og skogfinsk kultur som en del av forsoningsarbeidet, herunder bl.a. å styrke de økonomiske rammene for samiske, kvenske og skogfinske kulturnæringer og -institusjoner og det grenseoverskridende samarbeidet om deres kultur.

Kultur- og likestillingsdepartementet vil forlenge det samisk-tyske samarbeidsprosjektet Dávvirat Duiskkas – Gjenstander i Tyskland – med to år, jf. kap. 328, post 78. Formålet er å få oversikt over samiske samlinger i tyske museer og gi det samiske folk tilgang til egen kulturarv. Prosjektet skal også bidra til kunnskapsbasert formidling av samisk kultur nasjonalt og internasjonalt.

I 2026 foreslås det å øke tilskuddet til det samiske kunstnerkollektivet Dáiddádallu med 1,2 mill. kroner, som i samarbeid med Riddu Riđđu Festivála, oppretter et eksportkontor/Agency for samisk kunst, jf. kap. 325, post 72. Eksportkontoret skal fungere som et samisk agentur og koordinerende instans for internasjonal formidling av samisk kunst.

Det foreslås å øke tilskuddet til Internasjonalt samisk filminstitutt (ISFI) med 3 mill. kroner, som ledd i at ISFI gis et nasjonalt mandat med særlig ansvar for samisk film i Norge, jf. kap. 334, post 78 og anmodningsvedtak nr. 206 under.

De omtalte satsningene vil på ulike måter styrke samiske kulturnæringer og kunstnere og bidra til økt samarbeid over landegrensene og til internasjonal formidling av samisk kunst og kultur.

I 2025 har en ny forskrift om tilskudd til samiske nyhets- og aktualitetsmedier vært på høring. Den nye forskriften skal erstatte dagens forskrift om tilskudd til samiske aviser. De foreslåtte forskriftsendringene er i tråd med kommisjonens forslag under pilar 3 om å utvikle medietilbudet til urfolk og nasjonale minoriteter, og å sikre tilgangen på viktig informasjon på deres morsmål. Målet er at ny forskrift trer i kraft 1. januar 2026.

Regjeringen vil vurdere videre tiltak under pilar 3 gjennom de årlige budsjettbehandlingene, og også redegjøre for status og videre oppfølging av tiltak under pilar 3 i stortingsmeldingen om forsoningspolitikken som skal legges fram for Stortinget i 2027, jf. anmodningsvedtak 31 i Kommunal- og distriktsdepartementets Prop. 1 S (2025–2026).

Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp, og rapporteringen avsluttes.

Tettere samarbeid mellom nasjonale institusjoner og samiske, kvenske/norskfinske og skogfinske institusjoner

Vedtak nr. 24, 12. november 2024

«Stortinget ber regjeringen oppfordre nasjonale institusjoner til å etablere tettere samarbeid med samiske, kvenske/norskfinske og skogfinske institusjoner og til å bidra til synliggjøring, ivaretakelse og formidling av samisk, kvensk/norskfinsk og skogfinsk kultur.»

Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 30 S (2024–2025) og Dokument 19 (2022–2023) Rapport til Stortinget fra Sannhets- og forsoningskommisjonen.

Regjeringen bidrar i dag til at etater og tilskuddsmottakere ivaretar og synliggjør samisk og nasjonale minoriteters språk og kultur gjennom retningslinjer, oppdrag og mål.

Kulturdirektoratet har siden 2020 hatt rollen som nasjonal koordinator for økt mangfold i kultursektoren. Kunnskapsutvikling er også en del av oppdraget. Samene og nasjonale minoriteter er blant målgruppene, og Kulturdirektoratet utvikler oppdraget sitt i dialog med dem. I kjølvannet av Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport har direktoratet både intensivert og systematisert dette arbeidet.

Kultur- og likestillingsdepartementet stiller krav til alle underliggende etater om likestilling, mangfold og deltakelse. Kulturtanken og Norsk filminstitutt har i tillegg fått spesifikke oppdrag om å styrke samisk og nasjonale minoriteters kultur, språk og identitet, gjennom samarbeid og innholdsproduksjon.

En av oppgavene til Språkrådet er å bidra til å verne og fremme nasjonale minoritetsspråk.

NRKs oppdrag, som er formulert i NRK-plakaten, inneholder krav om at NRK skal styrke samisk språk, identitet og kultur. NRK skal ha daglige sendinger for den samiske befolkningen og programmer for nasjonale og språklige minoriteter. Språkoppdraget til NRK er styrket fra 2023 med et krav om å tilby innhold på samisk og nasjonale minoritetsspråk. NRK skal også ha programmer for barn og unge på samisk.

I forbindelse med nye fireårige styringssignaler for mediestøtten vil regjeringen vurdere endringer i oppdraget til NRK i budsjettproposisjonen for 2027.

Regjeringen vil fortsette dette arbeidet i 2026 og redegjøre for status i arbeidet i stortingsmeldingen om forsoningspolitikken som skal legges fram for Stortinget i 2027, jf. anmodningsvedtak 31 i Kommunal- og distriktsdepartementets Prop. 1 S (2025–2026).

Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp, og rapporteringen avsluttes.

Helhetlig forvaltning av kunstverkene Sannhets- og forsoningskommisjonen overleverte til Stortinget

Vedtak nr. 25, 12. november 2024

«Stortinget ber regjeringen ta ansvar for at det etableres en helhetlig forvaltning av kunstverkene Sannhets- og forsoningskommisjonen overleverte til Stortinget, på en slik måte at disse også kan brukes i formidlingen av fornorskingshistorien.»

Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 30 S (2024–2025) og Dokument 19 (2022–2023) Rapport til Stortinget fra Sannhets- og forsoningskommisjonen.

Kultur- og likestillingsdepartementet har gitt KORO – Kunst i offentlige rom i oppdrag å forvalte kunstverkene. KORO er godt rustet til å legge til rette for bruk av kunstverkene i formidlingen av fornorskingshistorien.

Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp, og rapporteringen avsluttes.

Nasjonalt mandat for Internasjonalt Samisk Filminstitutt

Vedtak nr. 206, 16. desember 2024

«Stortinget ber regjeringen i samarbeid med aktuelle aktører utrede et nasjonalt mandat for Internasjonalt Samisk Filminstitutt (ISFI), med mål om å definere hovedansvaret for forvaltning og finansiering av det samiske filmfeltet.»

Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 14 S (2024–2025) og Prop. 1 S (2024–2025) Statsbudsjettet 2025

Departementet har utredet et nasjonalt mandat for Internasjonalt samisk filminstitutt (ISFI) i samarbeid med relevante parter, med mål om å definere hovedansvaret for forvaltning og finansiering av det samiske filmfeltet. Kultur- og likestillingsdepartementet anbefaler at ISFI gis et nasjonalt mandat i form av et særlig ansvar for samisk film i Norge. Departementet presiserer at dette ikke innebærer en negativ avgrensning av Norsk filminstitutts mandat, som i likhet med ISFI også skal bidra til å fremme samisk film og samisk filmproduksjon.

Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp, og rapporteringen avsluttes.

Evaluering av investeringsforpliktelsen for tilbydere av audiovisuelle bestillingstjenester

Vedtak nr. 459, 13. februar 2025

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en helhetlig evaluering av investeringsforpliktelsen for tilbydere av audiovisuelle bestillingstjenester senest når den har virket i tre år.»

Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 117 L (2024–2025) og Prop. 66 LS (2023–2024) Endringer i kringkastingsloven mv.

Lovendringen som inneholder investeringsforpliktelse for tilbydere av audiovisuelle bestillingstjenester er vedtatt, men ennå ikke trådt i kraft. Regjeringen kommer tilbake til Stortinget på egnet måte.

Mer kunnskap om markedsføring av pengespill i sosiale medier

Vedtak nr. 520, 18. mars 2025

«Stortinget ber regjeringen sørge for mer kunnskap om bruk av sosiale medier og andre mer utradisjonelle kanaler for reklame og markedsføring av pengespill, for å kunne vurdere tiltak mot uheldig påvirkning i slike kanaler.»

Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 152 S (2024–2025) og Dokument 8:13 (2023–2024) Representantforslag om en forsterket politikk for å forhindre spilleavhengighet

Kultur- og likestillingsdepartementet har dialog med Lotteri- og stiftelsestilsynet om oppfølging av anmodningsvedtaket. Regjeringen skal etter planen legge frem en ny handlingsplan mot spilleproblemer i løpet av 2025, og vil vurdere tiltak i forbindelse med dette arbeidet. Regjeringen kommer tilbake til Stortinget på egnet måte.

Kompetanseheving om spilleavhengighet

Vedtak nr. 522, 18. mars 2025

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for kompetanseheving om spilleavhengighet.»

Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 152 S (2024–2025) og Dokument 8:13 (2023–2024) Representantforslag om en forsterket politikk for å forhindre spilleavhengighet

Kultur- og likestillingsdepartementet har dialog med Lotteri- og stiftelsestilsynet om oppfølging av anmodningsvedtaket. Regjeringen skal etter planen legge frem en ny handlingsplan mot spilleproblemer i løpet av 2025, og vil vurdere tiltak i forbindelse med dette arbeidet. Regjeringen kommer tilbake til Stortinget på egnet måte.

Regulering av lootbokser, virtuell valuta og skinbetting i dataspill

Vedtak nr. 523, 18. mars 2025

«Stortinget ber regjeringen innføre et regelverk for, og eventuelt vurdere et forbud mot, lotterimekanismer (lootbokser) i dataspill i Norge, samt vurdere å innføre regulering av, eventuelt forbud mot, bruk av virtuell valuta og skins gambling i dataspill.»

Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 152 S (2024–2025) og Dokument 8:13 (2023–2024) Representantforslag om en forsterket politikk for å forhindre spilleavhengighet

Tjenester eller mekanismer som faller inn under definisjonen av pengespill, slik som en del skinbettingsider, er allerede regulert i dagens pengespillov og håndheves av Lotteri- og stiftelsestilsynet. Ny regulering av lootbokser eller virtuell valuta i dataspill må ses i sammenheng med utvikling av europeisk lovgivning. Regjeringen kommer tilbake til Stortinget på egnet måte.

Sikre norsk kulturarv i krise- og krigssituasjoner

Vedtak nr. 638, 6. mai 2025

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til at det utarbeides beredskapsplaner for å sikre norsk kulturarv i krise- og krigssituasjoner.»

Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 242 S (2024–2025) og Meld. St. 9 (2024–2025) Totalberedskapsmeldingen – Forberedt på kriser og krig.

Kulturinstitusjoner som får statlig tilskudd fra Kultur- og likestillingsdepartementet, forutsettes å ivareta sitt ansvar innenfor sikkerhet og beredskap. Siden 2024 har dette eksplisitt vært nedfelt i departementets tilskuddsbrev til kulturinstitusjoner, hvor det står at hver enkelt tilskuddsmottaker må dimensjonere sitt sikkerhets- og beredskapsarbeid opp mot samfunnsoppdrag, risiko og egenart. Dette inkluderer å holde seg oppdatert om de åpne risiko- og trusselvurderingene fra sikkerhetsmyndighetene og om relevant regelverk og veiledninger, f.eks. Veileder for sikkerhet ved store arrangementer fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og Råd mot terrorhandlinger fra PST.

Staten har siden 1990-tallet utlyst sikringsmidler til museer. Midlene, som årlig lyses ut av Kulturdirektoratet, går til finansiering av tiltak som kan forebygge og redusere omfanget av ødeleggelse i forbindelse med brann, tyveri, ran, skadeverk, væpnet konflikt og naturskade. Midlene går blant annet til utarbeidelse av risikoanalyser, sikringsplaner og verdibergingsplaner.

Kulturdirektoratet utarbeider nå en ny metodeveileder for ROS-analyser, der trusselbildene i samfunnet rundt skal tas med, samt en veileder for museenes helhetlige sikringsarbeid, med tyngre vektlegging av beredskapsarbeid mot krig og terror.

Riksantikvaren, som ligger under Klima- og miljødepartementet, er nasjonal koordinator for oppfølging av Unescos konvensjon av 1954 om beskyttelse av kulturverdier i tilfelle av væpnet konflikt (Haag-konvensjonen). Sektoransvaret ligger til grunn for oppfølging av forpliktelsene i henhold til konvensjonen. Kulturdirektoratet, Nasjonalbiblioteket og Arkivverket er involvert i dette arbeidet.

Regjeringen vil fortsette arbeidet i 2026 og kommer tilbake til Stortinget på egnet måte.

Utrede utfordringer ved og behov for behandling av personopplysninger for frivillig sektor

Vedtak nr. 821, 2. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen i samarbeid med frivillig sektor utrede utfordringer ved og behov for behandling av personopplysninger for hele den frivillige sektor og komme tilbake til Stortinget med et lovforslag som kan gi frivillig sektor de nødvendige hjemlene de trenger for å kunne forebygge, avdekke og reagere mot seksuelle overgrep, trakassering og vold mv., senest i løpet av våren 2026.»

Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 375 L (2024–2025) og Prop. 49 L (2024–2025) Lov om behandling av personopplysninger i Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité og deres organisasjonsledd for å forebygge, avdekke og reagere mot seksuelle overgrep, trakassering og vold mv. i idretten.

Kultur- og likestillingsdepartementet har gitt en ekstern aktør i oppdrag å kartlegge utfordringer ved og behov for behandling av særskilte personopplysninger for frivillige organisasjoner utenfor idretten. Representanter for frivillig sektor deltar i en referansegruppe for arbeidet. Sektoren er sammensatt av et bredt spekter av organisasjoner med ulik struktur, forskjellige medlemsmasser og ulike måter å jobbe på. Oppdraget skal ferdigstilles innen utgangen av 2025. Departementet vil på bakgrunn av kartleggingen vurdere videre oppfølging.

Regjeringen kommer tilbake til Stortinget på egnet måte.

Innta konkrete definisjoner og diskrimineringsgrunnlag i loven om behandling av personopplysninger i idretten

Vedtak nr. 822, 2. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen fremme lovforslag om å innta definisjonene av trakassering og seksuell trakassering i likestillings- og diskrimineringsloven § 13, samt diskrimineringsgrunnlagene i samme lov § 6, i lov om behandling av personopplysninger i Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité og dets organisasjonsledd for å forebygge, avdekke og reagere mot seksuelle overgrep, trakassering og vold mv. i idretten senest i løpet av våren 2026.»

Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 375 L (2024–2025) og Prop. 49 L (2024–2025) Lov om behandling av personopplysninger i Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité og deres organisasjonsledd for å forebygge, avdekke og reagere mot seksuelle overgrep, trakassering og vold mv. i idretten.

Kultur- og likestillingsdepartementet har som nevnt ovenfor igangsatt en kartlegging av utfordringer ved og behov for behandling av personopplysninger for hele den frivillige sektoren. Videre oppfølging vil bli vurdert med bakgrunn i kartleggingen. Departementet vil i denne sammenhengen også følge opp behov for endringer i den gjeldende loven om behandling av personopplysninger i idretten.

Regjeringen kommer tilbake til Stortinget på egnet måte.

Igangsette samtaler med Den norske Forleggerforening for å komme fram til oppdaterte utlånsmodeller

Vedtak nr. 823, 2. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen gi Nasjonalbiblioteket i oppdrag å igangsette samtaler med Den norske Forleggerforening for å komme fram til oppdaterte utlånsmodeller.»

Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 367 S (2024–2025) og Dokument 8:115 S (2024–2025) Representantforslag om en helhetlig bibliotekpolitikk og et bibliotekløft for hele landet.

Departementet har i brev 24. juni 2025 gitt Nasjonalbiblioteket i oppdrag å igangsette samtaler med Den norske Forleggerforening for å komme fram til oppdaterte modeller for utlån av digitale bøker i bibliotek.

Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp, og rapporteringen avsluttes.

Sørge for at tilskuddsordning for styrking av kjønns- og seksualitetsmangfold også kan benyttes til å forebygge hat mot skeive

Vedtak nr. 859, 3. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det gjøres en tilføyelse i ordningen for tilskudd til å styrke kjønns- og seksualitetsmangfold, slik at det eksplisitt fremgår at tilskudd også kan gis til prosjekter som er ment å forebygge hat mot skeive.»

Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 490 S (2024–2025) og Meld. St. 13 (2024–2025) Forebygging av ekstremisme – Trygghet, tillit, samarbeid og demokratisk motstandskraft.

Det gjøres i løpet av 2025 endringer i tittelen til tilskuddsordningen for kjønns- og seksualitetsmangfold slik at det eksplisitt fremgår at tilskudd også kan gis til prosjekter som er ment å forebygge hat mot skeive.

Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp, og rapporteringen avsluttes.

Forskning på psykososiale og økonomiske konsekvenser for direkte berørte av terroren 22. juli 2011

Vedtak nr. 860, 3. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det gjennomføres en forskningsstudie som ser på bredden av psykososiale og økonomiske konsekvenser for direkte berørte etter terroren 22. juli 2011, både knyttet til Regjeringskvartalet og Utøya.»

Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 490 S (2024–2025) og Meld. St. 13 (2024–2025) Forebygging av ekstremisme – Trygghet, tillit, samarbeid og demokratisk motstandskraft.

Regjeringen vil utrede problemstillingen og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Endre virkeområdet for støtte til film- og serieproduksjon til å også omfatte Svalbard

Vedtak nr. 862, 3. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen endre virkeområdet for Norsk filminstitutts relevante forskrifter om støtte til film- og serieproduksjon til også å omfatte Svalbard, slik at kostnader påløpt på Svalbard regnes som kostnader påløpt i Norge.»

Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 383 S (2024–2025) og Dokument 8:154 S (2024–2025) Representantforslag om å innlemme Svalbard i Norsk filminstitutts forskrifter.

Regjeringen kommer tilbake til Stortinget på egnet måte.

Videreføre strømstøtteordningen for frivilligheten

Vedtak nr. 1094, 16. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen om å videreføre strømstøtteordningen for frivilligheten til 31. desember 2029.»

Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 535 L (2024–2025) og Prop. 148 L (2024–2025) Lov om Norgespris og strømstønad til husholdninger.

Ordningen for strømstøtte til frivillige organisasjoner ble første gang etablert i 2022, med virkning fra desember 2021. Fra og med april 2022 har Lotteri- og stiftelsestilsynet forvaltet strømstøtteordningen for frivillig sektor. Gjennom ordningen kan frivillige organisasjoner søke om strømstøtte kvartalsvis. Søkerne får dekket 90 pst. av prisforskjellen mellom terskelverdien, som i 2025 er 75 øre per kWt, og strømprisen. Regjeringen legger til grunn at Stortinget ber om en forlengelse av den eksisterende ordningen forvaltet av Lotteri- og stiftelsestilsynet. Regjeringen foreslår å videreføre ordningen med en bevilgning på 63,6 mill. kroner i 2026, jf. kap. 315, post 71. Bevilgningsforslaget er utformet på bakgrunn av prisestimater for strøm og forventet strømforbruk. Regjeringen vil komme tilbake til spørsmålet om videre forlengelse i de årlige budsjettbehandlingene.

Finansiering av prosjektet «Stiklestad for nye tusen år»

Vedtak nr. 1231, 20. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen iverksette byggingen av ‘Stiklestad for nye tusen år’ slik at prosjektet gis en framdrift som sikrer ferdigstillelse til nasjonaljubileet i 2030.»

Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 540 S (2024–2025) og Meld. St. 2 (2024–2025) Revidert nasjonalbudsjett 2025.

Søknad fra Museene Arven om statlig medfinansiering over kap. 322, post 70 er innvilget med bevilgning og tilhørende tilsagnsfullmakt i revidert nasjonalbudsjett 2025, med planlagt periodisering av senere bevilgninger i takt med prosjektets fremdrift.

Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp, og rapporteringen avsluttes.

Opprette et regionalt filmfond med plassering i Indre Østfold

Vedtak nr. 1245, 20. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen bistå slik at det i samarbeid med Indre Østfold kommune, Østfold fylkeskommune og eventuelle private aktører opprettes et regionalt filmfond med plassering i Indre Østfold.»

Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 540 S (2024–2025) og Meld. St. 2 (2024–2025) Revidert nasjonalbudsjett 2025.

Regjeringen kommer tilbake til Stortinget på egnet måte.

3.2 Stortingssesjon (2023–2024)

Lovgjennomgang med formål om å avskaffe utdaterte, diskriminerende og stigmatiserende begreper om personer med funksjonsnedsettelser

Vedtak nr. 440, 4. januar 2024

«Stortinget ber regjeringen foreta en lovgjennomgang med formål om å avskaffe språkbruk som beskriver funksjonshemmede eller personer med en funksjonsnedsettelse med utdaterte, diskriminerende og stigmatiserende begreper, og komme tilbake til Stortinget med forslag til nødvendige lovendringer for å sikre dette.»

Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 120 S (2023–2024) og Dokument 8:17 S (2023–2024) Representantforslag om å endre begrepsbruk i norsk lovverk i tråd med CRPD.

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har, på oppdrag fra Kultur- og likestillingsdepartementet, utarbeidet en oversikt over begreper som Bufdir vurderer som klart utdaterte, stigmatiserende og diskriminerende og som derfor bør omfattes av en lovgjennomgang. I tråd med oppdraget har Bufdir samarbeidet med Språkrådet og involvert sivilt samfunn i vurderingen. Kultur- og likestillingsdepartementet tar sikte på å sette i gang videre oppfølging av anmodningsvedtaket i løpet av høsten 2025. Regjeringen kommer tilbake til Stortinget på egnet måte.

DNS-blokkering og personvern

Vedtak nr. 534, 19. mars 2024

«Stortinget ber regjeringen om å ta inn Datatilsynet i arbeidet med forskrift om DNS-blokkering, samt at Datatilsynets bekymringer knyttet til personvern og informasjonsfrihet blir tillagt særlig vekt og svart ut i den endelige forskriften.»

Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 212 L (2023–2024) og Prop. 6 L (2023–2024) Endringer i pengespilloven mv.

Kultur- og likestillingsdepartementet tar sikte på å foreslå presiserende bestemmelser i pengespillforskriften, for å sikre ytterligere tydelighet og forutsigbarhet rundt praktiseringen av DNS-blokkering, i tråd med merknad fra kontroll- og konstitusjonskomiteen i Innst. 216 S (2024–2025). Datatilsynet vil bli involvert i dette arbeidet. Departementet arbeider med et høringsnotat og tar sikte på å gjennomføre høringen i løpet av høsten 2025. Regjeringen kommer tilbake til Stortinget på egnet måte.

3.3 Stortingssesjon (2022–2023)

Forsterke og utvide arbeidet med Frivillighetsregisteret

Vedtak nr. 558, 28. mars 2023

«Stortinget ber regjeringen forsterke og utvide arbeidet med Frivillighetsregisteret, blant annet slik at informasjon fra registeret danner grunnlag for samtlige søknadsordninger administrert på statlig nivå. Arbeidet skal gjøres i samråd med frivillig sektor.»

Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 249 S (2022–2023) og Dokument 8:49 S (2022–2023) Representantforslag om en bedre støtteordning for organisasjoner og frivilligheten.

Kultur- og likestillingsdepartementet følger opp anbefalingene i rapporten Videreutvikling av Frivillighetsregisteret i samarbeid med Brønnøysundregistrene, Lotteri- og stiftelsestilsynet og frivillig sektor. Anbefalingene i rapporten peker i samme retning som anmodningsvedtaket – opplysninger i Frivillighetsregisteret skal benyttes i statlige tilskuddsordninger beregnet på frivillig sektor. Hovedgrepet er å gjennomgå frivillighetsregisterloven med sikte på å legge til rette for økt deling av opplysninger som er relevante i tilskuddsforvaltningen. Kultur- og likestillingsdepartementet satte høsten 2023 ned en referansegruppe som skulle gi innspill til ny frivillighetsregisterlov. Referansegruppen har avsluttet sitt arbeid. Kultur- og likestillingsdepartementet skal etter planen sende forslag til ny lov på høring i 2026.

Brønnøysundregistrene leder et prosjekt, med støtte fra Medfinansieringsordningen, som tar sikte på at flere, og mer oppdaterte, opplysninger legges til Frivillighetsregisteret. Prosjektet sikter også mot å integrere Frivillighetsregisteret tettere med relevante statlige forvaltningssystemer. Brønnøysundregistrenes prosjekt samkjøres tett med lovgjennomgangen. Regjeringen kommer tilbake til Stortinget på egnet måte.

Enhetlig definisjon av frivillige organisasjoner

Vedtak nr. 559, 28. mars 2023

«Stortinget ber regjeringen sikre at man i større grad bruker en enhetlig definisjon av «frivillig organisasjon» i den statlige forvaltningen, med utgangspunkt i registreringsrett i Frivillighetsregisteret.»

Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 249 S (2022–2023) og Dokument 8:49 S (2022–2023) Representantforslag om en bedre støtteordning for organisasjoner og frivilligheten.

Registreringsrett i Frivillighetsregisteret er et viktig tema i lovgjennomgangen av frivillighetsregisterloven. Kultur- og likestillingsdepartementet vurderer i den forbindelse om registreringsrett i Frivillighetsregisteret kan gjøres til felles inngangskriterium i tilskuddsordninger beregnet for frivillig sektor. Det vil på sikt medføre at organisasjoner registrert i Frivillighetsregisteret er å regne som en frivillig organisasjon innenfor rammene av statlig tilskuddsforvaltning.

Regjeringen kommer tilbake til Stortinget på egnet måte.

Vurdering av økonomiske levekår for personer med nedsatt funksjonsevne

Vedtak nr. 607, 18. april 2023

«Stortinget ber regjeringen i oppfølgingen av Likestillings- og mangfoldsutvalget gjøre en vurdering av de økonomiske levekårene og tiltak for personer med nedsatt funksjonsevne og deres nærmeste familie, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 224 S (2022–2023) og Dokument 8:77 S (2022–2023) Representantforslag om hva det koster å være funksjonsnedsatt – et offentlig utvalg som skal utrede de økonomiske levekårene for personer med nedsatt funksjonsevne og deres nærmeste familie.

Likestillings- og mangfoldsutvalgets utredning NOU 2023: 13 På høy tid – Realisering av funksjonshindredes rettigheter ble overlevert kultur- og likestillingsministeren 2. mai 2023. Utredningen har vært på høring frem til 20. januar 2024, og departementet arbeider nå med å følge opp høringsinnspillene. Utredningen inneholder ingen særlig vurdering av økonomiske levekår.

Kultur- og likestillingsdepartementet har gitt Bufdir i oppdrag å innhente en undersøkelse av de økonomiske levekårene for personer med funksjonsnedsettelse og deres familier. SSB har fått oppdraget, og er i gang med en registerundersøkelse som skal leveres i utgangen av 2025.

Regjeringen kommer tilbake til Stortinget på egnet måte.

Universell utforming av lydbøker

Vedtak nr. 796, 8. juni 2023

«Stortinget ber regjeringen utrede universell utforming av lydbøker.»

Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 461 L (2022–2023) og Prop. 82 L (2022–2023) Lov om omsetning av bøker (bokloven).

Regjeringen vil utrede problemstillingen i forbindelse med gjennomføringen av tilgjengelighetsdirektivet i norsk rett. Regjeringen kommer tilbake til Stortinget på egnet måte.

Regulering av strømmemarkedet i bokloven

Vedtak nr. 797, 8. juni 2023

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan strømmemarkedet kan reguleres i bokloven, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Utredningen bør blant annet inkludere en endring av bokloven som sikrer ikke-diskriminering av innholdsleverandører av strømmetjenester for litteratur, samt en grundig vurdering av å opprette en særskilt uavhengig nemnd som skal vurdere mulige brudd på bokloven, enten for rådgivende uttalelser eller også med vedtakskompetanse.»

Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 461 L (2022–2023) og Prop. 82 L (2022–2023) Lov om omsetning av bøker (bokloven).

Lydbokmarkedet er i endring, og internasjonale aktører viser interesse for det norske lydbokmarkedet i større grad enn før. I lys av dette, vurderer departementet om lovens virkeområde er hensiktsmessig avgrenset. En slik vurdering er nødvendig før departementet kan ta stilling til om strømmemarkedet kan og bør reguleres i bokloven.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Vurdere endringer i fastprisreglene for lærebøker for høyere utdanning og fagbøker for profesjonsmarkedet

Vedtak nr. 798, 8. juni 2023

«Stortinget ber regjeringen i løpet av 2024 vurdere om man lettere kan inkludere lærebøker for høyere utdanning og fagbøker for profesjonsmarkedet i digitale læringstjenester i fastprisperioden, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Det bør vurderes konsekvenser av å endre bokloven slik at omsetning ut over eksemplarsalg også tillates i fastprisperioden for lærebøker for høyere utdanning, og at fagbøker for profesjonsmarkedet enten får valgfri fastpris eller en fastprisordning som kun gjelder papirformat i seks måneder, eller at det legges opp til at fastprisperioden for denne bokgruppen kan reguleres i forskrift.»

Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 461 L (2022–2023) og Prop. 82 L (2022–2023) Lov om omsetning av bøker (bokloven).

Kultur- og likestillingsdepartement arbeider med oppfølgingen av anmodningsvedtaket og har hatt dialog med flere av bransjeaktørene om temaet og problemstillingene. Tematikken er kompleks, og et godt tilbud av lærebøker i høyere utdanning og fagbøker for profesjonsmarkedet kan ikke bare reduseres til et spørsmål om regulering av bokbransjen. For å sikre et best mulig vurderingsgrunnlag og regulering av bokgruppen, vil departementet få problemstillingene utredet nærmere. Departementet har igangsatt arbeidet med en ekstern utredning.

Regjeringen kommer tilbake til Stortinget på egnet måte.

3.4 Stortingssesjon (2020–2021)

Stortingsmelding om seksuell trakassering

Vedtak nr. 755, 11. mars 2021

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en stortingsmelding med en bred gjennomgang av ulike arbeidsfelt og sektorer i samfunnet, der det foreslås tiltak som kan bidra til å forebygge seksuell trakassering i det norske samfunnet. Arbeidet må omfatte alle typer trakassering, samt trusler og vold.»

Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 270 S (2020–2021) og Dokument 8:135 S (2019–2020) Representantforslag om en norsk offentlig utredning om seksuell trakassering.

Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp ved framleggelsen av Meld. St. 7 (2024–2025) Om seksuell trakassering 6. desember 2024. Rapportering på vedtaket avsluttes.

Innlemme symbolspråk i språkloven

Vedtak nr. 788, 25. mars 2021

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en sak om symbolspråk, der det foreslås hvordan retten til symbolspråk kan innlemmes i språkloven.»

Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 253 L (2020–2021) og Prop. 108 L (2019–2020) Lov om språk.

Språkloven trådte i kraft 1. januar 2022. Formålet med loven er å sikre norsk som samfunnsbærende språk og status og vern for norsk, samiske språk, kvensk, romani, romanes og norsk tegnspråk.

Som oppfølging av vedtaket har departementet gjennomført dialogmøter med enkelte interesseorganisasjoner. Interesseorganisasjoner har avklart at de ønsker seg en anerkjennelse av ASK (alternativ og supplerende kommunikasjon) som offisielt språk på linje med norsk, samisk, kvensk, romani, romanes og norsk tegnspråk. I utredningen NOU 2023: 13 På høy tid – Realisering av funksjonshindredes rettigheter, som er overlevert Kultur- og likestillingsdepartementet, skriver utvalget at ASK ikke er innlemmet i språkloven da det forstås som et verktøy for å uttrykke språk og ikke regnes som et ordinært lingvistisk språk. I utredningen foreslås det at ASK må inkluderes i språkloven på lik linje med tegnspråk.

Kultur- og likestillingsdepartementet har forstått anmodningsvedtakets formulering om innlemming av symbolspråk i språkloven på bakgrunn av NOU 2023: 13 På høy tid – Realisering av funksjonshindredes rettigheter – med høringssvar – og kommunikasjon med interesseorganisasjoner. Departementet har derfor utredet spørsmålet ved å ta stilling til om ASK bør få offisiell status som språk i språkloven. Rettigheter til ASK finnes i dag allerede i barnehageloven, opplæringsloven og folketrygdloven.

Alternativ og supplerende kommunikasjon defineres ikke av norske fagmyndigheter som et selvstendig språk. ASK er et individuelt tilpasset og faglig utviklet verktøy for å kommunisere språklig når man ikke er i stand til å utvikle et fullverdig tegnspråk eller talespråk, eller dersom brukeren har mistet for eksempel taleevnen. Bruk av ASK kan innebære at samtalepartneren fortolker kroppslige uttrykk, eller at brukeren av ASK selv peker, bruker tegn og/eller enkeltord, eller også tekniske løsninger som talesyntese eller øyestyring.

Tradisjonell lingvistikk definerer heller ikke ASK som et språk. I artikkel 2 i FN-konvensjonen for mennesker med nedsatte funksjonsevner er «alternative og supplerende kommunikasjonsformer» eksplisitt nevnt i definisjonen av kommunikasjon, men ikke i definisjonen av språk. FN-konvensjonens artikkel 2 skiller mellom kommunikasjon og språk ved å lage to ulike definisjoner av dem. Dette betyr at selv om kommunikasjon kan omfatte både konvensjonelle språk og andre former for kommunikasjon, kan ikke all kommunikasjon forstås som språk.

Alt i alt mener departementet at det i språklovens sammenheng er relevant å skille mellom lingvistiske språk (tegnspråk og talespråk) og alternativ og supplerende kommunikasjon. Det gjelder dessuten ulike regler for de språkene som er omfattet av språkloven i ulikt sektorregelverk, uten at det er usaklig forskjellsbehandling av språkene. Formålet med språkloven er å styrke norsk språk som samfunnsbærende språk og å gi vern og status til andre språk i Norge som staten har ansvar for. Felles for språkene i språkloven er at de er nedarvede, grammatiske språk med opphav og tradisjon i Norge. Det er utgangspunktet for at de skal vernes og fremmes, jf. § 1. Departementet mener at «alternativ og supplerende kommunikasjon» er å anse som kommunikativt verktøy, og at det ikke kan ses på som selvstendig uttrykk for kultur på linje med for eksempel norsk med krav på vern i språkloven. Tvert imot er ASK et verktøy for å mediere et navngitt språk, ofte norsk. Personer med nedsatte funksjonsevner skal kunne uttrykke sine behov, meninger, kultur og identitet gjennom alternativ og supplerende kommunikasjon. Rettigheter til dette er ikke avhengig av at ASK får status som et eget språk.

Kultur- og likestillingsdepartementet foreslår på denne bakgrunnen at Stortinget opphever anmodningvedtaket, jf. forslag til vedtak VI. Rapporteringen på anmodningsvedtaket avsluttes.

3.5 Stortingssesjon (2018–2019)

Endre forskrift om kringkasting

Vedtak nr. 706, 21. juni 2019

«Stortinget ber regjeringen endre forskrift om kringkasting slik at fotball-VM og fotball-EM for kvinner anses som begivenheter av vesentlig samfunnsmessig betydning, på linje med andre tilsvarende idrettsarrangementer, og sikres vederlagsfri visning.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Innst. 391 S (2018–2019) Innstilling fra finanskomiteen om revidert nasjonalbudsjett 2019, om tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2019, og om endringer i skatter og avgifter i statsbudsjettet for 2019.

Kultur- og likestillingsdepartementet har i høringsnotat om forslag til gjennomføring av endringsdirektivet til AMT-direktivet foreslått å legge til fotball-VM og fotball-EM for kvinner, samt håndball-VM og håndball-EM for menn i listen over viktige begivenheter i kringkastingsforskriften. Departementet har i august 2025 sendt endringene i listen til godkjenning til EFTAs overvåkingsorgan. Kultur- og likestillingsdepartementet tar sikte på at endringene vil tre i kraft i 2025, forutsatt at endringene godkjennes av ESA. Regjeringen kommer tilbake til Stortinget på egnet måte.

3.6 Stortingssesjon (2017–2018)

Utrede tvisteløsningsordning for fastsetting av rimelig vederlag

Vedtak nr. 729, 15. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen utrede en tvisteløsningsordning for fastsetting av rimelig vederlag og komme tilbake til Stortinget med egen sak på egnet måte.»

Dokumentet som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 258 L (2017–2018), jf. Prop. 104 L (2016–2017) Lov om opphavsrett til åndsverk (åndsverkloven).

Kultur- og likestillingsdepartementet følger opp anmodningsvedtaket i høringsnotat om endringer av åndsverkloven mv. – gjennomføring av digitalmarkedsdirektivet ((EU) 2019/790) og nett- og videresendingsdirektivet ((EU) 2019/789). En tvisteløsningsordning for fastsetting av rimelig vederlag er omtalt i høringsnotatet. Høringen er avsluttet og departementet jobber videre med forslaget. Kultur- og likestillingsdepartementet tar sikte på å fremme en lovproposisjon for Stortinget i 2025.

Vurdere regler om at leverandører av nettjenester må bidra til at rettighetshavere får vederlag

Vedtak nr. 730, 15. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen fortløpende vurdere om norske myndigheter kan gi regler som sikrer at leverandører av nettjenester som lagrer og tilgjengeliggjør store mengder av verk og annet kreativt innhold lastet opp av brukere, må bidra til at rettighetshaverne får vederlag for slik bruk av deres materiale.»

Dokumentet som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 258 L (2017–2018), jf. Prop. 104 L (2016–2017) Lov om opphavsrett til åndsverk (åndsverkloven).

Tapet rettighetshaverne påføres når store plattformtilbydere gjør innholdet deres tilgjengelig uten å ha klarert rettighetene på forhånd, omtales gjerne som verdigapet. Verdigap-problematikken gjelder i hele Europa og er omfattet av digitalmarkedsdirektivet ((EU) 2019/790). Kultur- og likestillingsdepartementet foreslår gjennomføring av digitalmarkedsdirektivet i høringsnotat om endringer av åndsverkloven mv. Verdigap-problematikken er omtalt i høringsnotatet. Høringen er avsluttet og departementet jobber videre med forslaget. Kultur- og likestillingsdepartementet tar sikte på å fremme en lovproposisjon for Stortinget i 2025.

Utrede om strømming av åndsverk i klasserom skal bli vederlagspliktig

Vedtak nr. 731, 15. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen utrede og komme tilbake til Stortinget med sak om hvordan og hvorvidt verk som overføres i klasserommet, deriblant strømming fra Internett, kan likestilles med eksemplarframstilling i klasserommet, og dermed bli vederlagspliktig, slik at det blir mulig for partene å inngå avtalelisens også for strømming og annen overføring.»

Dokumentet som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 258 L (2017–2018), jf. Prop. 104 L (2016–2017) Lov om opphavsrett til åndsverk (åndsverkloven).

Kultur- og likestillingsdepartementet følger opp anmodningsvedtaket i høringsnotat om endringer av åndsverkloven mv. – gjennomføring av digitalmarkedsdirektivet ((EU) 2019/790) og nett- og videresendingsdirektivet ((EU) 2019/789). Åndsverklovens undervisningsbestemmelser er omtalt i høringsnotatet. Høringen er avsluttet og departementet jobber videre med forslaget. Kultur- og likestillingsdepartementet tar sikte på å fremme en lovproposisjon for Stortinget i 2025.

3.7 Stortingssesjon (2014–2015)

Nasjonalgalleriet

Vedtak nr. 60, 1. desember 2014

«Stortinget ber regjeringen vurdere om Nasjonalgalleriet kan være en del av Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design uten ny totalrenovering.»

Dokumentet som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 2 S Tillegg 1 (2014–2015) fra finanskomiteen om nasjonalbudsjettet for 2015 og forslaget til statsbudsjett for 2015.

Det har blitt gjennomført ulike utredninger som vurderer mulig fremtidig bruk av Nasjonalgalleriet etter at Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design har flyttet til nybygget på Vestbanen. Kommunal- og moderniseringsdepartementet ga i 2015 Statsbygg i oppdrag å utarbeide en konseptvalgutredning (KVU) for Tullinløkka-området, herunder Nasjonalgalleriet, og anmodningsvedtaket inngår i utredningen. Det er i 2017 gjennomført ekstern kvalitetssikring KS1 av konseptvalgutredningen. Det er i KVU og KS1 pekt på behov for gjennomgående rehabilitering av nasjonalgalleribygningen.

På oppdrag fra Kulturdepartementet under Solberg-regjeringen har Sparebankstiftelsen DNB og Nasjonalmuseet i samarbeid utført en mulighetsstudie for videre bruk av Nasjonalgalleriet, herunder forslag til rehabiliteringskonsept og ulike programforslag for bruk av bygningen.

Statsbygg har på oppdrag fra Kultur- og likestillingsdepartementet fra 2022 utredet ulike løsninger for Nationaltheatret, herunder muligheten for å etablere en ny moderne scene for Nationaltheatret på Tullinløkka med publikumsarealer og en del andre teaterfunksjoner i deler av bygningen Nasjonalgalleriet. Det er i forbindelse med utredningen gjennomført oppdatert tilstandsanalyse og vurdering av rehabiliteringsbehovet. Statsbygg har estimert at en «generisk rehabilitering» vil ha et kostnadsnivå på rundt 700 mill. kroner (såkalt P50-nivå, dvs. uten usikkerhetsavsetning) og at det i tillegg vil påløpe kostnader knyttet til tilpasning til formål og brukerutstyr for enhver bruker.

Kultur- og likestillingsdepartementets vurdering er at utredningene som er gjennomført, viser at Nasjonalgalleriet ikke kan være en del av Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design uten ny totalrenovering. Det anses ikke hensiktsmessig å vurdere dette spørsmålet ytterligere, og Kultur- og likestillingsdepartementet avslutter herved rapporteringen om anmodningsvedtaket.