Del 1
Innleiande del

1 Innleiing

Arbeiderpartiregjeringa si viktigaste oppgåve er å ta Noreg gjennom urolege tider, ta vare på tryggleiken i landet og bidra til at folk får betre råd. Urolege tider krev trygg styring. Regjeringa sin politikk skal skape eit tryggare og meir rettferdig samfunn for alle, og ta vare på det som gjer Noreg til Noreg: Dei små forskjellane, det sterke fellesskapet og den høge tilliten.

Arbeid til alle i eit trygt arbeidsliv og gode velferdsordningar er nøkkelen til meir rettferdig fordeling, integrering og fridom for den enkelte. Etter at regjeringa tiltredde, har det blitt 162 000 fleire sysselsette. Veksten har vore klart høgast i privat sektor og det siste året har privat sektor stått for 80 pst. av den samla auken i sysselsettinga. Høg verdiskaping gjennom høg sysselsetting og eit vekstkraftig næringsliv er avgjerande for å sikre eit berekraftig velferdssamfunn.

Regjeringa vil forsterke arbeidslinja gjennom å føre ein meir aktiv politikk for å få fleire i arbeid og færre på trygd. Alle som kan og vil jobbe, skal få moglegheit til å jobbe i eit sikkert og seriøst arbeidsliv. Å få fleire unge i arbeid er ei av hovudprioriteringane til regjeringa.

Inntektssikringsordningane skal gi økonomisk tryggleik til personar som midlertidig eller varig ikkje kan delta i arbeidslivet, og skal samtidig utformast slik at dei tar omsyn til målet om høg sysselsetting og eit omstillingsdyktig arbeidsliv.

Den norske arbeidslivsmodellen med høg organisasjonsgrad og godt partssamarbeid har gitt norsk arbeidsliv høg produktivitet, sterk konkurransekraft og stor omstillingsevne, og bidrar til eit samfunn med høg tillit og små forskjellar. Systemet for lønnsdanning, inkludert institusjonane rundt lønnsdanninga, er ein sentral del av modellen. Regjeringa legg stor vekt på trepartssamarbeidet i arbeidet med viktige samfunnsoppgåver. Organisasjonsgradane har dei seinare åra auka både blant arbeidstakarar og arbeidsgivarar.

I fleire næringar er det stor etterspørsel etter arbeidskraft. I nokre av dei bransjane som slit med rekrutteringa, finn vi også dei største utfordringane når det gjeld seriøse og anstendige arbeidsvilkår. Regjeringa sin politikk for å ta vare på eit seriøst og anstendig arbeidsliv og styrke rettane til arbeidstakarane vil bl.a. medverke til at utsette bransjar blir tryggare og meir attraktive og derfor enklare å rekruttere til.

Regjeringa si integreringspolitikk skal medverke til at fleire innvandrarar kjem i arbeid, lærer seg norsk og deltar i det norske samfunnet. Han skal òg fremme likestilling og inkludering, og motverke negativ sosial kontroll, æresmotivert vald, rasisme og diskriminering.

Etter Russlands fullskalainvasjon av Ukraina har talet på flyktningar til Noreg auka kraftig. Rekordmange har blitt busette i kommunar over heile landet. Regjeringa arbeider for at dei fordrivne frå Ukraina skal komme raskt i arbeid og kunne forsørge seg sjølv.

Regjeringa gjennomfører ei tillitsreform i offentleg forvaltning. Målet med reforma er å gi meir velferd og betre tenester til brukarane. Reforma blir utforma i samspel med brukarorganisasjonar, tillitsvalde og leiinga i alle store offentlege verksemder.

Arbeid til alle i eit inkluderande arbeidsliv

Arbeidskrafta er den viktigaste ressursen Noreg har, og den må vi forvalte godt. Arbeid gir inntekt og betre levekår for kvar enkelt og for familiane. Høg sysselsetting er nødvendig for høg verdiskaping i samfunnet, og gjer at vi kan ha gode velferdsordningar. Arbeidsmarknadspolitikken skal bygge bru mellom arbeidsgivarane, som treng arbeidskraft, og dei som står utanfor. Mange av dei som er utan arbeid, treng kvalifisering og hjelp til å komme i jobb.

I Meld. St. 31 (2023–2024) Perspektivmeldingen 2024 har regjeringa sett eit mål om at sysselsettingsandelen skal vere på 82 pst. av befolkninga i aldersgruppa 20–64 år innan 2030. Innan 2035 skal sysselsettinga auke til 83 pst. for same aldersgruppe. For å nå dette målet vil regjeringa føre ein aktiv politikk på fleire område for å få fleire i arbeid og færre på trygd. Regjeringa vil styrke dei aktive verkemidla og tiltaka slik at fleire kan få hjelp til å komme i jobb. Bl.a. gjennom områdegjennomgangane av arbeidsmarknadstiltak og helserelaterte ytingar i folketrygda, har regjeringa fått kunnskap og forslag til tiltak for å nå desse måla.

Ei av hovudproriteringane til regjeringa er å styrke innsatsen overfor unge. Regjeringa har derfor lansert ungdomsløftet, som inneber at regjeringa, partane i arbeidslivet, fleire store private verksemder og brukarorganisasjonar har signert ein avtale som forpliktar dei til å samarbeide for å få fleire unge i jobb. I 2026 foreslår regjeringa å løyve midlar til eit rekrutteringsprogram til helse- og omsorgssektoren, primært for unge som står utanfor arbeid og utdanning. Vidare vil regjeringa styrke marknadsarbeidet i Arbeids- og velferdsetaten for å kople unge raskare saman med arbeidsgivarar.

Frå august 2025 er det sett i gang eit forsøk med arbeidsretta ungdomsprogram ved sju Nav-kontor. Formålet er å prøve ut om eit fulltidsprogram med strenge aktivitetskrav og ei ungdomsyting utan medisinske inngangsvilkår, kan bidra til at fleire unge får ei stabil tilknyting til arbeidslivet. I 2026 blir det også foreslått å løyve midlar til eit forsøk med Eit enklare Nav – aktivitetspengar for unge.

Regjeringa har ei forventning om at nykomne flyktningar raskt skal i arbeid og aktivitet. Arbeid er det viktigaste verkemiddelet mot fattigdom, avlastar budsjetta til kommunane og legg til rette for deltaking på arbeidsplassen og i kvardagslivet. Gode resultat avheng av innsats frå den enkelte og av godt samarbeid mellom kommunane, Arbeids- og velferdsetaten og arbeidsgivarane om bl.a. arbeidsretta tiltak og norskopplæring tilpassa den enkelte.

Det er viktig for regjeringa at det skal bli lettare for folk med nedsett arbeidsevne eller nedsett funksjonsevne å utnytte arbeidsevna si, og at det skal bli enklare å kombinere trygd med inntektsgivande arbeid. Det er særleg viktig å få unge menneske som i dag tar imot trygdeytingar, i arbeid og aktivitet. Som ein del av dette arbeidet, vil Arbeids- og velferdsetaten sende ut målretta informasjon til unge mottakarar av uføretrygd om hjelpa dei kan få for å komme tilbake til arbeid.

Regjeringa legg gjennom tillitsreforma vekt på å gi Nav-kontora og tilsette i førstelinja større handlingsrom til å nyttiggjere seg sin faglege kompetanse i arbeidet. Formålet er at folk skal få betre tenester som er tilpassa ulike behov og livssituasjonar. Det inneber bl.a. å utnytte det statleg-kommunale samarbeidet i Nav-kontora betre for å gi fagleg gode og lokalt tilpassa tenester og at dei tilsette reelt skal vere med på å bestemme.

Styrking av rettane til arbeidstakarane i eit sikkert og seriøst arbeidsliv

Regjeringa held fram arbeidet med å sikre trygge arbeidsforhold og styrke rettane til arbeidstakarane. I nært samarbeid med partane i arbeidslivet førast det ein politikk som stimulerer til høgare organisasjonsgrad og tariffavtaledekning, og for å sikre eit seriøst og organisert arbeidsliv. Bl.a. inneber dette at arbeidet med å auke bruken av faste tilsettingar direkte i den verksemda der arbeidet blir utført, fortsett. I tillegg fortsett arbeidet med å auke bruken av heile stillingar for dei som ønsker å arbeide heiltid.

Ein uroleg verdssituasjon og Russlands fullskalainvasjon av Ukraina fører bl.a. til eit stort tal på fordrivne som kjem til Noreg. Det er eit mål at dei raskt skal delta i arbeidslivet. Dette er menneske som kan vere i sårbare situasjonar, og det er risiko for at dei kan bli utnytta av useriøse aktørar. Arbeidstilsynet er merksame på denne risikoen.

Useriøsitet, sosial dumping og arbeidslivskriminalitet utfordrar delar av det norske arbeidslivet. Det er viktig at Arbeidstilsynet er til stades og synlege. Regjeringa foreslår derfor å styrke Arbeidstilsynet. Som eit ledd i arbeidet med å redusere useriøsitet og styrke partane sitt arbeid med informasjon og rettleiing, vil regjeringa også auke støtta til Fair Play Bygg Norge.

Integrering og mangfald

Integreringspolitikken til regjeringa skal bidra til at fleire kjem i arbeid og fleire lærer seg norsk. I tillegg skal han fremme likestilling og motverke negativ sosial kontroll, rasisme og diskriminering. Flyktningar skal bli busette raskt og treffsikkert i alle delar av landet. Alle innvandrarar skal møtast med dei same forventningane, og det skal vere mogleg for dei – som for alle andre – å delta fullt ut på alle samfunnsområde. Vi skal stille krav, men vi skal òg stille opp.

Som følge av Russlands fullskalainvasjon av Ukraina er millionar av menneske drivne på flukt. Historisk mange fordrivne og andre flyktningar har blitt busette i kommunar over heile landet sidan 2022, og busettinga går framleis raskt. Regjeringa er innstilt på å bidra vidare, og vil at fordrivne skal ha eit godt opphald i Noreg med ein meiningsfull kvardag. Samtidig er utgangspunktet at opphaldet er midlertidig, og at dei fordrivne skal reise tilbake når situasjonen tillèt det.

Regjeringa er opptatt av at talet på flyktningar og fordrivne som kjem til Noreg, skal vere berekraftig. Sidan hausten 2023 har regjeringa derfor lansert fleire tiltak med mål om å redusere innreisetalet, for å dempe presset på kommunane og sikre eit forsvarleg tenestetilbod til kvar enkelt. Talet på fordrivne som kjem til Noreg er no lågare enn dei siste åra, og lågare i Noreg enn i nabolanda våre.

At fleire innvandrarar kjem i arbeid og kan forsørge seg sjølve, er det viktigaste for å sikre berekraft på lang sikt. Svake norskferdigheiter er ein avgjerande barriere for at fleire med innvandrarbakgrunn skal få jobb. Alle nykomne innvandrarar, med unntak av arbeidsinnvandrarar frå EØS-området, får tilbod om norskopplæring. Regjeringa har lansert eit nasjonalt system for digital norskopplæring, som skal gjere det enklare å kombinere norskopplæring med arbeid. Det er særleg behov for at fleire kvinner med innvandrarbakgrunn får tilbod om kvalifisering og kjem ut i arbeid eller ordinær utdanning.

Regjeringa har som mål at fordrivne frå Ukraina òg kjem raskt i arbeid. Mange har behov for kvalifisering før dei er klare til å gå ut i arbeid. Dei fleste fordrivne deltar i norskopplæring og introduksjonsprogram. I tillegg til digital norskopplæring har regjeringa sett i verk tiltak for å gjere introduksjonsprogrammet meir arbeidsretta for alle deltakarar. Eit godt samarbeid mellom statlege og kommunale aktørar, frivillige organisasjonar og partane i arbeidslivet er viktig for arbeidslinja i norsk integreringspolitikk.

Alle i Noreg har rett til å leve eit trygt og fritt liv. Rasisme, diskriminering, negativ sosial kontroll og æresmotivert vald er alvorleg – både for kvar enkelt og for samfunnet. Det går ut over levekår og helse, deltakinga i arbeids- og samfunnsliv og utbyttet av skolegang. Regjeringa intensiverer oppfølginga og det førebyggande arbeidet ytterlegare gjennom eigne handlingsplanar og tiltak mot antisemittisme, muslimfiendskap og samehets. Våren 2025 lanserte regjeringa den nye handlingsplanen Sjef i eget liv – styrket innsats mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vold 2025–2028. Planen er utarbeidd i samarbeid mellom åtte departement og inneheld 29 tiltak fordelte på fire innsatsområder: rettsvern, førebygging, kompetanseheving og ufrivillige opphald i utlandet.

Gode velferdsordningar og mindre ulikskap i levekår

Det norske velferdssamfunnet har gode ordningar for inntektssikring og eit godt offentleg tilbod av tenester. Velferdsordningane er viktige for å jamne ut forskjellar og bidreg til å oppretthalde tilliten i samfunnet. Gode inntektssikringsordningar og offentlege velferdstenester er særleg viktige for å betre levekåra for utsette grupper. Den økonomiske sikkerheita som gode velferdsordningar gir, er viktig både for den enkelte og for omstillingsevna i arbeidslivet. Regjeringa vil ha eit samfunn med eit sterkt økonomisk og sosialt sikkerheitsnett for dei som treng det permanent eller i fasar av livet.

Regjeringa er opptatt av å balansere omsynet til inntektssikring og omsynet til arbeidslinja. Det skal lønne seg å arbeide. Samtidig skal også folk som av ulike grunnar ikkje er i arbeid, ha ein økonomi som gjer at dei kan leve verdige liv og delta på ulike arenaer i samfunnet. Regjeringa har som mål å byggje eit samfunn med låg ulikskap i inntekt, og vil arbeide for å redusere dei økonomiske, sosiale og geografiske forskjellane i samfunnet. Mange som står utanfor arbeidslivet, har samansette utfordringar når det gjeld bl.a. kompetanse, helse og bustad. Dei treng samordna bistand frå arbeids- og velferdsforvaltninga og andre tenester. Frivillige organisasjonar og sosiale entreprenørar er viktige aktørar som bidrar til å løyse sosiale utfordringar i samfunnet. Dei siste åra har også ei stor vekst i busette flyktningar medført at mange har behov for sosiale tenester, og saman med høge renter medført eit press på bustadutleigemarknaden som særleg råkar utsette grupper.

Levekostnadene auka for alle i 2022 og 2023 og førte desse åra til eit fall i disponibel realinntekt. Dei som har ein pressa økonomi frå før råkast hardare enn andre. Utviklinga snudde i 2024 i positiv retning. I 2024 opplevde hushalda ein auke i realinntektene på 4 pst. Regjeringa har også gjennomført ei rekke tiltak for å motverke effekten av auka levekostnader i samfunnet, bl.a. gjennom auka barnetrygd, billegare barnehage, gratis kjernetid i SFO for 1.–3. klasse, straumstøtte og Noregspris og endringar i bustøtteordninga.

Gode og føreseielege pensjonar for dagens og framtidige generasjonar

Pensjonssystemet skal bidra til ein trygg og verdig alderdom for alle, men samtidig vere berekraftig over tid og stimulere til deltaking i arbeid. Hovudprinsippa i pensjonsreforma, slik som levealdersjusteringa, fleksibelt uttak av pensjon og høvet til å kombinere pensjon og inntekt frå arbeid, ligg fast. Det samla pensjonssystemet er no i hovudsak tilpassa prinsippa i pensjonsreforma og støttar opp under målet om å få fleire til å stå lenger i arbeid. 1. januar 2025 tredde nye pensjonsreglar for offentleg tenestepensjon i kraft. Det betyr at også tilsette i offentleg sektor har ei tenestepensjonsordning som er godt tilpassa pensjonsreforma.

Regjeringa la fram Meld. St. 6 (2023–2024) Et forbedret pensjonssystem med en styrket sosial profil 15. desember 2023. I meldinga foreslo vi ei rekke tiltak for å styrke den sosiale berekrafta til pensjonssystemet. I samanheng med stortingsbehandlinga av meldinga inngjekk dei daverande regjeringspartia (Arbeidarpartiet og Senterpartiet) og partia Høgre, Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Kristeleg Folkeparti og Miljøpartiet Dei Grøne ein avtale om justeringar i regelverket for pensjon. Avtalepartane stiller seg bak forslaga frå regjeringa om ein gradvis auke av aldersgrensene, betre regulering av minsteytingane i pensjonssystemet og styrke alderspensjonen til uføre. I tråd med avtalen har skjermingstillegget til uføre alderspensjonistar blitt utvida slik at det òg omfattar årskulla 1954–1962, og den alminnelege aldersgrensa for statstilsette og andre medlemmer i Statens pensjonskasse aukar frå 70 til 72 år f.o.m. 1. januar 2026. Samtidig vil dei bedriftsinterne aldersgrensene i arbeidsmiljøløva som har tillate ei aldersgrense ned til 70 år, bli avvikla. Regjeringa vil følge opp dei andre punkta i pensjonsavtalen med nødvendige forslag til lovendringar. Departementet arbeider med eit høyringsnotat om auka aldersgrenser i pensjonssystemet og tilgrensande ordningar.

2 Profil og satsingsområde

2.1 Samla budsjettforslag fordelt på programområde og programkategoriar

Det samla budsjettforslaget for 2026 frå Arbeids- og inkluderingsdepartementet er på 738,7 mrd. kroner. Budsjettforslaget inneber ein samla vekst i utgiftene på om lag 36 mrd. kroner, eller 5,1 pst., samanlikna med saldert budsjett for 2025.

Samanlikna med saldert budsjett for 2025 er dei største endringane særleg knytte til auka utgifter til ytingar under folketrygda, der den samla veksten er på om lag 38,2 mrd. kroner. Mykje av dette følger av lønnsvekst og effektar av trygdeoppgjeret. Budsjettforslaget for 2026 for dei G-regulerte ytingane inkluderer anslått effekt av reguleringa av grunnbeløpet i folketrygda per 1. mai 2026 og overhenget frå trygdeoppgjeret frå 2025. Som følge av dette aukar utgiftsanslaget for 2026 med til saman 18,7 mrd. kroner.

Den store prosentvise veksten i utgifter under arbeidsmiljø og sikkerheit heng i stor grad saman med at det i budsjettforslaget for 2026 ligg inne forslag om eigen kompensasjonsordning for kjemikalieskadde oljepionerar. På den anna sida går særleg utgiftene på integreringsområdet ned. Som følge av bl.a. lågare prognose for innreisetala for fordrivne frå Ukraina i 2025 og 2026, går utgiftene ned med om lag 5,8 mrd. kroner.

Utgifter under folketrygda i mill. kroner¹

Ei oversikt over realveksten for sentrale ytingar i folketrygda under Arbeids- og inkluderingsdepartementet er gitt i tabellen Utviklinga i ytingane frå folketrygda etter stønadstype 2017–2026 under punkt 3.8 Utvikling i utgiftene frå folketrygda.

2.2 Satsingar og hovudprioriteringar

Budsjettforslaget frå Arbeids- og inkluderingsdepartementet bygger opp under ein velfungerande arbeidsmarknad og eit meir inkluderande arbeidsliv som skal stimulere til arbeid og sjølvforsørging.

Regjeringa sine tiltak og verkemiddel skal møte dei langsiktige utfordringane med å

• auke sysselsettinga

• skape eit sikkert, seriøst og meir inkluderande arbeidsliv

• utforme gode velferdsordningar

• bidra til god integrering og til at innvandrarar med opphaldsløyve deltek i arbeidslivet

Nedanfor følger ein overordna omtale av dei viktigaste satsingane og prioriteringane for 2026 på Arbeids- og inkluderingsdepartementet sine ansvarsområde.

2.2.1 Arbeidsmarknadspolitikken

Arbeidsmarknadspolitikken skal bidra til ein velfungerande arbeidsmarknad med god utnytting av arbeidskrafta. Arbeidsmarknadspolitikken legger til rette for at arbeidsledige og personar med nedsett arbeidsevne som kan og vil jobbe får moglegheit til det. Sjå òg nærmare omtale under del II, punkt 6.1 Ein velfungerande arbeidsmarknad med god utnytting av arbeidskrafta, punkt 6.4 God inkludering av utsette grupper i arbeidsmarknaden, punkt 6.5 Fleire unge skal få moglegheiter til å delta i arbeidslivet, og programkategori 09.30 Arbeidsmarknad.

Arbeidsmarknadstiltak

Det er mange som treng bistand for å komme i arbeid og som kan betre sjansane sine til å komme i jobb ved å delta i arbeidsmarknadstiltak. Dei fleste studiar finn at arbeidsmarknadstiltak har ein positiv effekt på overgang til arbeid.1 Særleg har tiltak som lønnstilskot og opplæring vist gode resultat.2 Regjeringa varsla i Meld. St. 33 (2023–2024) En forsterket arbeidslinje – flere i jobb og færre på trygd at ho ville legge meir vekt på den samla samfunnsøkonomiske effekten av arbeidsmarknadstiltak og trappe tiltaksløyvinga gradvis opp. For 2026 foreslår regjeringa å auke løyvinga til arbeidsmarknadstiltak, inkludert personellressursar i etaten, med 89 mill. kroner. Auken gir grunnlag for å styrke innsatsen med individuell jobbstøtte (IPS) og andre arbeidsmarknadstiltak som skal styrke moglegheita til den enkelte på arbeidsmarknaden.

Sjå nærmare omtale under del II, kap. 634, post 01 og 76.

Varig lønnstilskot

Varig lønnstilskot skal bidra til at personar med varig og vesentleg nedsett arbeidsevne kan skaffe seg eller behalde ordinært arbeid, og bidra til å motverke overgang til uføretrygd. Regjeringa vil auke bruken av varig lønnstilskot og legge til rette for at varig lønnstilskot kan vere eit alternativ til uføretrygd eller brukast i kombinasjon med uføretrygd. For å gjere det enklare å ta i bruk varig lønnstilskot, foreslår regjeringa å skilje ut varig lønnstilskot på eigen budsjettpost i 2026. Det gjer at Nav-kontoret slepp å prioritere mellom brukare med varige behov og dei med midlertidige behov sidan midlertidige tiltak og varige tiltak ikkje lenger budsjetterast på same post. Regjeringa foreslår å styrke løyvinga til varig lønnstilskot med 46 mill. kroner, inkludert personalressursar i etaten.

Sjå nærmare omtale under vedtak 613, 6. mai 2025 og del II, kap. 634, post 75.

Forsøk med arbeidsretta ungdomsprogram med ungdomsyting

Frå august 2025 er det sett i gang eit forsøk med arbeidsretta ungdomsprogram ved sju Nav-kontor. Formålet er å undersøke om eit fulltidsprogram med strenge aktivitetskrav og ei alternativ inntektssikring utan medisinske inngangsvilkår, vil bidra til at fleire unge får ei stabil tilknyting til arbeidslivet. Regjeringa foreslår å løyve 172 mill. kroner til forsøket i 2026.

Sjå nærmare omtale under del II kap. 634, post 70 og kap. 605, post 01 og 22.

Tettare samarbeid mellom Arbeids- og velferdsetaten og arbeidsgivarar for å få unge raskare i jobb

Regjeringa vil styrke Arbeids- og velferdsetaten sitt samarbeid med arbeidsgivarar, for at fleire unge skal komme raskare i jobb. Fleire marknadskontaktar i etaten kan bidra til å identifisere fleire jobbmoglegheiter, legge til rette for meir effektive møteplassar, og vere faste kontaktpunkt for unge som treng jobb og arbeidsgivarar som treng arbeidskraft. Regjeringa foreslår å styrke driftsløyvinga til Arbeids- og velferdsetaten med 15 mill. kroner. Sjå nærmare omtale under del II, kap. 605, post 01.

Forsøk med Eit enklare Nav – aktivitetspengar for unge

Forsøket skal prøve ut éin stønad til unge under 30 år med tett og individuelt tilpassa oppfølging og aktivitet.

Regjeringa foreslår å løyve 17 mill. kroner til å starte opp eit forsøk i Trondheim kommune i 2026. Innretning, varigheit av stønaden og avgrensing av målgruppa vil bli vurdert før forsøket startar. Departementet vil sende ei forskrift for ytinga kalla Aktivitetspengar for unge på høyring. Målet er at éin stønad, utan krav om diagnose, skal gi raskare saksbehandling og redusere kompleksiteten og byråkratiet slik at det frigjer ressursar til at arbeidsretta oppfølging kan starte nærmast umiddelbart. Det vil vere tydelege aktivitetskrav til den enkelte for å motta ytinga.

Sjå nærmare omtale under del II, punkt 6.5 Fleire unge skal få moglegheiter til å delta i arbeidslivet. Sjå òg forslag til løving under del II, kap. 605, post 01 og kap. 2652, post 70.

Rekrutteringsprogram til helse- og omsorgssektoren

Dei kommunale helse- og omsorgstenestene står framfor store personellutfordringar, og samtidig står mange unge utanfor arbeid og utdanning. I eit samarbeid mellom Helse- og omsorgsdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet skal det frå 2026 etablerast eit program for å rekruttere primært unge utanfor arbeid og utdanning til arbeid i den kommunale helse- og omsorgssektoren.

Sjå nærmare omtale under del II, kap. 634, post 01, kap. 605, post 01 og kap. 760 i Prop. 1 S (2025–2026) Helse- og omsorgsdepartementet.

Fleire plassar i varig tilrettelagt arbeid (VTA)

Regjeringa foreslår å auke løyvinga til VTA, inkludert personellressursar i Arbeids- og velferdsetaten, med 77,3 mill. kroner. Det vil gi rom for om lag 500 fleire plassar i 2026. Forslaget er i tråd med regjeringa si opptrappingsplan for om lag 2 000 fleire VTA-plassar for perioden 2024–2027.

Sjå nærmare omtale under del II, kap. 634, post 77.

Arbeids- og utdanningsreiser og funksjonsassistanse

Regjeringa foreslår å auke løyvingane til tilskot til arbeids- og utdanningsreiser og funksjonsassistanse i arbeidslivet med til saman 30 mill. kroner i 2026 samanlikna med Saldert budsjett 2025.

Sjå nærmare omtale under del II, kap. 634, post 78 og 79.

Kontakte mottakarar av uføretrygd med informasjon om arbeidsretta oppfølging

Eitt av tiltaka i Meld. St. 33 (2023–2024) En forsterket arbeidslinje er å vurdere om unge som får uføretrygd bør få målretta informasjon frå Arbeids- og velferdsetaten om korleis ein kombinerer arbeid og trygd, og moglegheiter for arbeidsretta oppfølging. Departementet har vurdert tiltaket saman med Arbeids- og velferdsdirektoratet, og frå 2026 skal mottakarar av uføretrygd 18–30 år som har vært uføretrygda i minst to år, få informasjon om korleis ein kombinerer arbeid og uføretrygd, og korleis Nav kan hjelpe dei som vil forsøke seg i jobb. Samtidig skal det i vedtaksbreva til nye mottakarar av uføretrygd opp til 60 år bli lagt inn informasjon om at mottakaren kan vente seg ei slik melding to år etter vedtaket om uføretrygd.

Sjå nærmare omtale under del II, punkt 6.7 Inntektssikringsordninger som gir økonomisk tryggleik og samtidig stimulerer til arbeid.

Endringar i stønadar til ensleg mor eller far

Regjeringa vil fase ut stønadene til einsleg mor eller far for hovudgruppa av mottakarar frå 1. juli 2026. Endringa skal gjelde for nye tilfelle. Forslaget inneber at stønadene berre kan givast einslege med aleineomsorg for særleg tilsynskrevjande barn og einslege med aleineomsorg for barn under 14 månader. Det vil ikkje bli stilt krav om yrkesretta aktivitet for rett til stønad for desse gruppene.

Hovudformålet med forslaget er å auke arbeidsinsentiva for einslege slik at dei kan forsørge seg sjølve. Sjølv om aktivitetskrava for overgangsstønaden blei skjerpte i 2012, kan ordninga framleis føre til at mottakarar blir ståande utanfor arbeidslivet eller at dei arbeider mindre enn dei ville gjort utan stønad. Sidan stønadene blei innførte, har det vore ei utvikling i andre ordningar som støtter einslege forsørgarar. Bl.a. har rett til barnehageplass, redusert foreldrebetaling i barnehage og SFO gitt einslege med aleineomsorg betre forutsetningar for å kunne vere i jobb og forsørge seg sjølve. Dette har vore med på å redusere behovet for stønadene. Regjeringa har også foreslått styrkingar som kan komme einsleg mor eller far til gode i 2026. Bl.a. foreslår regjeringa å auke satsen for barnestipend i Lånekassen, styrke tilskottet til Jobbsjansen og styrke arbeidsmarknadstiltaka.

Forslaget om å fase ut stønadene for hovudgruppa av mottakarar vil anslagsvis gi ei samla innsparing på 93 mill. kroner over kap. 2620 i 2026. Vidare er det anslått at forslaget vil få tilnærma full budsjetteffekt frå 2029, med ei samla innsparing på om lag 1 270 mill. kroner. Forslaget om ei utfasing vil bli sendt på høyring hausten 2025.

Sjå nærmare omtale under del II, programkategori 29.20 Einslege forsørgarar.

2.2.2 Integrering av innvandrarar

Integreringspolitikken skal få fleire i arbeid, bygge sterke fellesskap og gode fellesarenaer, fremme likestilling, og motverke negativ sosial kontroll. Alle innvandrarar skal bli møtt med dei same forventningane, og det skal vere mogleg for dei, som for alle andre, å delta fullt ut på alle samfunnsområde. Vi skal stille krav, men vi skal òg stille opp.

På grunn av Russlands fullskalainvasjon av Ukraina har talet på flyktningar til Noreg auka betydeleg. Busetting og integrering av desse vil prege arbeidet i året som kjem. Regjeringa er innstilt på å halde fram med å bidra og å ta imot fordrivne frå Ukraina. Samtidig skal antalet som kjem til Noreg, vere berekraftig over tid. Å hjelpe flyktningar ut i arbeid og sjølvforsørging er den beste måten å sikre berekraft på. Mange har behov for noko kvalifisering før dei er klare til å arbeide.

Sjå òg nærmare omtale under del II, punkt 6.6 God integrering av innvandrarar i arbeid og samfunn og programkategori 09.70 Integrering og mangfald.

Auka tilskot til Jobbsjansen

For mange innvandrarkvinner står langt frå arbeidslivet. Regjeringa vil at fleire skal komme inn i og få ei stabil tilknyting til arbeidslivet. Gjennom tilpassa oppfølging bidrar tilskotsordninga Jobbsjansen til at fleire heimeverande innvandrarkvinner får kvalifiseringa dei treng for å komme i gang med arbeid eller utdanning. Ordninga har hatt gode resultat når det gjeld overgang til arbeid og utdanning i ei årrekke. Dei siste fem åra har rundt 75 pst. av deltakarane gått rett over til arbeid eller utdanning etter avslutta program. Regjeringa foreslår å styrke tilskotet til Jobbsjansen med 23 mill. kroner i 2026.

Sjå nærmare omtale under del II, kap. 671, post 62.

Områdesatsing

Staten og aktuelle kommunar har eit avtalebasert, langsiktig samarbeid om felles innsats i enkelte område med store levekårsutfordringar. Områdesatsingane er viktige for å skape gode og trygge bustad- og nærmiljø, gode offentlege tenestetilbod og for å førebygge kriminalitet. Det er i dag avtalar mellom staten og 14 kommunar om slike satsingar. Kommunal- og distriktsdepartementet koordinerer avtalane frå staten si side. Arbeids- og inkluderingsdepartementet bidrar med om lag 77 mill. kroner til områdesatsing i utvalde bydelar i Oslo, Drammen og Østfold-regionen. Dette er ei styrking på 14 mill. kroner frå 2025. Av desse midlane foreslår regjeringa at 9 mill. kroner skal gå til områdesatsingane i Sarpsborg, Fredrikstad og Østfold fylkeskommune og 5 mill. kroner til områdesatsinga i Oslo.

Sjå nærmare omtale under del II, kap. 671, post 62 og kap. 621, post 63, og i Prop. 1 S for Kommunal- og distriktsdepartementet.

Forsøk med utvida introduksjonsprogram

Deltaking i arbeidslivet er viktig fordi det bidreg til sjølvstende, norsktrening og til å bygge nettverk. Det gir auka tilhøyrsle til samfunnet, motverkar fattigdom og jamnar ut forskjellar. Fleire innvandrarkvinner har behov for meir kvalifisering for å komme ut i arbeid. Regjeringa foreslår å bruke 5,8 mill. kroner til å etablere ei ny forsøksordning med å tilby introduksjonsprogram til kvinner som er innvilga familieinnvandring til norske og nordiske borgarar og personar med permanent opphaldsløyve.

Sjå nærmare omtale under del II, kap. 671, post 62.

Styrkt tilskot til integreringsarbeid i regi av frivillige organisasjonar

Frivillige organisasjonar er viktige arenaer for integrering og deltaking i samfunnet. Regjeringa foreslår å styrke tilskot til integreringsarbeid i regi av frivillige organisasjonar med 5 mill. kroner til nasjonale ressurssenter på integreringsfeltet for å bidra til at fleire organisasjonar får moglegheit til å etablere seg som nasjonale ressurssenter. Ordninga blir lagt om til ein søkbar ordning frå 2026.

Sjå nærmare omtale under del II, kap. 671, post 71.

Vidareføring av auka kapasitet i Integrerings- og mangfaldsdirektoratet for å handtere flyktningstraumen frå Ukraina

Sidan 2022 har Integrerings- og mangfaldsdirektoratet (IMDi) fått ei midlertidig auka løyving for å handtere den store flyktningstraumen frå Ukraina. Regjeringa foreslår at IMDi får ein midlertidig løyving til dette arbeidet på 20 mill. kroner i 2026. Nivået er lågare enn tidlegare år, ettersom innkomstane frå Ukraina er redusert. Samtidig skal det busettast dobbelt så mange flyktningar i 2026 som i åra før Russlands fullskalainvasjon av Ukraina. Etter fleire år med høge busettingstal skal IMDi òg støtte kvalifiserings- og integreringsarbeidet i kommunane for ei stor målgruppe.

Sjå nærmare omtale under del II, kap. 670, post 01.

Avvikling av tilskotet til utvida norskopplæring for fordrivne frå Ukraina

Fordrivne frå Ukraina har rett på eittårig norskopplæring. Sidan 2023 har kommunar kunna søke om tilskot til å gi utvida norskopplæring til fordrivne frå Ukraina som treng det for å oppnå eit minimumsnivå i norsk. Regjeringa foreslår no å avvikle tilskotet til utvida norskopplæring. Fordrivne frå Ukraina som har behov for meir norskopplæring skal framleis kunne få det, bl.a. gjennom norskopplæringsordninga og norsktrening i regi av frivillige organisasjonar. Løyvinga blir redusert med 116,7 mill. kroner.

Sjå nærmare omtale under del II, kap. 672, post 60.

2.2.3 Styrkt innsats mot useriøsitet og sosial dumping

Eit styrkt og nærverande Arbeidstilsyn

Det norske arbeidslivet blir utfordra av useriøse aktørar, sosial dumping og låg organisasjonsgrad i utsette bransjar. Arbeidstilsynet har ei viktig rolle i å hindre at menneske blir utnytta og utsette for sosial dumping. Arbeidstilsynet skal også legge premissar for, og følge opp at verksemder held eit høgt nivå på helse, arbeidsmiljø og tryggleik.

Regjeringa har lansert ei rekke regelverksendringar for å styrke arbeidet mot useriøsitet og sosial dumping i arbeidslivet. Bl.a. blei det i 2025 vedtatt reglar for bevissikring, innhenting av opplysningar frå tredjepartar og at Arbeidstilsynet får høve til å gi lovbrotsgebyr til enkeltpersonar. Det er viktig at tilsyn med dei innførte regelverksendringane får eit tilstrekkeleg omfang. Arbeidstilsynet må vere synlegare og meir fysisk til stades i dei bransjane eller verksemdene der det er størst risiko for regelbrot.

1. august 2025 la regjeringa fram ein ny handlingsplan mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet, som byggar vidare på handlingsplanen som blei lagt fram hausten 2022.

Regjeringa har auka merksemd mot rettigheitene til dei som utførar arbeid som formidlast gjennom digitale plattformar, eller som på anna vis har ein arbeidskvardag som styrast gjennom bruk av algoritmar. Dette er bl.a. påpeikt i den nye handlingsplanen.

Det viktigaste verkemiddelet Arbeidstilsynet har mot useriøsitet og sosial dumping er fysiske tilsyn og det å vere synlege på arbeidsplassar. Ei styrking vil gjere Arbeidstilsynet i stand til å gjennomføre fleire og meir målretta tilsyn. Regjeringa foreslår derfor å auke løyvinga til Arbeidstilsynet med 10 mill. kroner.

Regjeringa vil også auke tilskotet til Fair Play Bygg Norge slik at det blir på totalt 6 mill. kroner i 2026.

Sjå også omtale under del II, punkt 6.2 Eit sikkert og seriøst arbeidsliv, og kap. 640 Arbeidstilsynet.

2.2.4 Hjelpemiddelområdet

Styrking av ordninga med aktivitetshjelpemiddel til personar over 26 år

Fysisk aktivitet gir store helsegevinstar. Å ha moglegheit til å delta i slik aktivitet kan vere viktig for både arbeidsevna og det sosiale livet til personar med funksjonshemmingar. Ordninga med aktivitetshjelpemiddel til personar over 26 år legg til rette for at personar med funksjonshemmingar, til liks med resten av befolkninga, kan drive fysisk aktivitet. Personar under 26 år har rett til nødvendige og tenlege aktivitetshjelpemiddel, mens ordninga for personar over 26 er rammefinansiert, slik at tildeling av aktivitetshjelpemiddel blir stansa når løyvinga er brukt opp. For å sikre at fleire kan få tilgang til nødvendige hjelpemiddel, foreslår regjeringa å auke løyvinga til aktivitetshjelpemiddel til personar over 26 år med 15 mill. kroner.

Sjå òg omtale under del II, programkategori 29.60, kap. 2661.

2.2.5 Enklare å kombinere uføretrygd med arbeid

Formålet med uføretrygd er å erstatte arbeidsinntekt som har falle bort på grunn av sjukdom, skade eller lyte. Dersom ein har arbeidsinntekt, har ikkje all arbeidsinntekta falle bort, og det tilseier prinsipielt sett at uføretrygda bør reduserast. Samtidig er det eit mål at det skal lønne seg å arbeide, både i staden for å få uføretrygd og ved sida av uføretrygda. Ved at uføre arbeider noko ved sida av trygda, kan dei over tid òg komme meir i arbeid.

Regjeringa vil gjere det enklare å kombinere uføretrygd med arbeid. Ved arbeidsinntekt utover fribeløpet blir uføretrygda redusert med ein prosent av den overskytande arbeidsinntekta. Denne reduksjonsprosenten svarer til kompensasjonsgraden og er 66 pst. for uføre som hadde ei jamn inntekt under 6 gonger grunnbeløpet (6 G) før uføretidspunktet. For dei fleste ligg reduksjonsprosenten mellom 60 og 70 pst. Nokre uføre har likevel ein høgare reduksjonsprosent, og i yttertilfelle kan uføre få lågare samla inntekt dersom dei arbeider. For at det skal lønne seg betre å arbeide, foreslår departementet å setje eit tak på reduksjonsprosenten på 70 pst.

Vidare foreslår regjeringa ei endring som gjer det meir lønsamt for gifte og sambuande med låg tidlegare inntekt å arbeide ved sida av uføretrygd. Regjeringa foreslår å auke minste inntekt før uførleik for gifte og sambuande til 3,5 G. Det er same nivå som einslege har i dag. Det gjer at uføregraden ikkje lenger vil avhenge av sivilstand, forenklar reglane og gjer det noko meir lønnsamt for ein del gifte og sambuande å arbeide ved sida av uføretrygda. For gifte og sambuande som har uføretrygd på minstenivået, går reduksjonssatsen ned frå 70,6 til 66,5 pst.

Regjeringa tar sikte på å fremme forslag til lovendringar slik at dei nye reglane kan gjelde frå 1. juli 2026. Som følge av dette foreslår regjeringa å auke løyvinga med 13,5 mill. kroner, medrekna administrative kostnader ved endringane. I samanheng med lovendringane vil regjeringa òg gjere reglane om å kombinere uføretrygd med arbeidsinntekt lettare å forstå.

I tillegg til endringar som skal gjere det enklare å kombinere arbeid med uføretrygd, foreslår regjeringa enkelte andre endringar som gjeld uføretrygd. Regjeringa foreslår å harmonisere minstesatsane for gifte og sambuande, ved at den særskilde satsen for gifte og sambuande som har ein omrekna uførepensjon blir oppheva frå 1. juli 2026. Det forenklar reglane og bidrar til likebehandling av dei som blei uføre før og etter 2015. Særregelen har no vara i lang tid. Trass i denne endringa vil uføretrygda for den gruppa dette gjeld, truleg auke i 2026, men auken blir mindre enn han elles ville blitt. Medrekna administrative kostnader gir forslaget ei netto innsparing på 32 mill. kroner i 2026.

Departementet tar òg sikte på å sende på høyring eit forslag om å legge om barnetillegget til uføretrygd frå eit behovsprøvd til standardisert tillegg i løpet av hausten 2025. Det er lagt opp til at omlegginga blir gjennomført budsjettnøytralt på innføringstidspunktet, med innfasing frå 1. januar 2027.

Sjå nærmare omtale under del II, programkategori 29.50, kap. 2655.

2.2.6 Arbeids- og velferdsetaten

IKT-modernisering i Arbeids- og velferdsetaten

Ei modernisering av IKT-systema i Arbeids- og velferdsetaten har vore, og er framleis, nødvendig for å skifte ut svært gamle system som ikkje tilfredsstiller krav til sikkerheit og brukarvennlege tenester.

IKT-moderniseringa inneber eit langsiktig utviklingsløp. Regjeringa foreslår å starte arbeidet med eit femte prosjekt (Prosjekt 5) i IKT-moderniseringa som skal gjennomføre nødvendig systemutvikling på pensjons- og uføreområdet i Arbeids- og velferdsetaten. Prosjektet skal sørge for at systemløysinga får lengre levetid, og redusere risikoen for at etaten ikkje kan behandle og utbetale ytingar til pensjonistar og uføretrygda.

Arbeids- og velferdsdirektoratet vil i den vidare planlegginga av arbeidet søke å legge til rette for ei mogleg framtidig videreutvikling av systemløysingane (utover Prosjekt 5), for å møte framtidige krav til eit modernisert pensjonssystem.

Regjeringa foreslår at Prosjekt 5 startar opp i 2026 med ei kostnadsramme på 344 mill. kroner (2026-kroner), jf. forslag til romartallsvedtak. I samanheng med det er løyvinga foreslått auka med 114 mill. kroner for 2026.

Sjå del II, programkategori 09.10 for nærmare omtale.

2.2.7 IA-avtalen

Sjukelønnsordninga er ein grunnpilar i det norske velferdssamfunn. Sjukepengeordninga ligg fast fordi den gir økonomisk tryggleik for sjukmeldte. Samstundes er det regjeringas mål å redusere sjukefråværet. Regjeringa signerte ein ny avtale om redusert sjukefråvær og fråfall frå arbeidslivet (IA-avtalen) 12. februar 2025. Regjeringa og partane i arbeidslivet er einige om ein kraftigare innsats frå alle partar for å få ned sjukefråværet. Det inneber bl.a. å forsterke den førebyggande arbeidsmiljøinnsatsen, betre og meir målretta sjukefråværsoppfølging der alle partar må følge pliktene sine betre opp, og å forsterke innsatsen på kvar enkelt arbeidsplass. Regjeringa har som ein del av dette igangsett to lovarbeid. Det eine arbeidet for å presisere, og ev. forsterke, medverknads- og aktivitetsplikta til den sjukmelde og tilretteleggingsplikta til arbeidsgivar. Det andre lovarbeidet for å regulere ei meir behovstilpassa sjukefråværsoppfølging frå Arbeids- og velferdsetaten. Videre skal det settast i gang eit nytt forsøk med forsterka oppfølging av sjukmeldte med uklare jobbutsikter, og fastlegens rolle i sjukefråværsarbeidet skal styrkast gjennom prosjektet Berekraftig sjukmelding.

Det er også semje om å gjennomføre ei brei kunnskapsinnhenting i 2025 og 2026 for å auke kunnskapen om verknadsfulle tiltak for å få ned sjukefråværet. Basert på resultata frå kunnskapsinnhentinga skal regjeringa og partane i arbeidslivet i 2027 og 2028 vurdere justeringar i eksisterande tiltak og behovet for nye.

Sjå nærmare omtale av Avtale om redusert sjukefråvær og fråfall frå arbeidslivet under del II, punkt 6.3 Redusera sjukefråvær og fråfall frå arbeidslivet.

2.2.8 Utmåling av økonomisk stønad

Økonomisk stønad (sosialhjelp) skal sikre eit forsvarleg livsopphald for personar som ikkje kan dekke levekostnadene sine gjennom arbeid, eigne midlar eller økonomiske rettar.

Departementet fastset statlege rettleiande satsar for utmåling av økonomisk stønad. SIFO har greidd ut det faglege grunnlaget for desse satsane på oppdrag frå departementet. I lys av funna frå utgreiinga foreslår regjeringa å justere satsane, særleg satsane for barn.

I utgangspunktet skal alle inntektene til ein person reknast med ved vurderinga av retten til og størrelsen på økonomisk stønad. Etter ei lovendring i 2022 skal likevel ikkje barnetrygda reknast med. Regjeringa foreslår å fjerne denne regelen. Økonomisk stønad er ei subsidiær og behovsprøvd ordning. Med regjeringa sitt forslag vil barnetrygda inngå i vurderinga av retten til økonomisk stønad på lik måte med andre inntekter, samtidig som dei rettleiande satsane for barn blir auka til eit nivå som SIFO har anslått dekker eit forsvarleg livsopphald. Kommunen skal framleis vurdere hjelpebehovet til søkarane individuelt og skjønnsmessig, og ta særleg omsyn til barn sine behov.

Forslaga må sjåast i samanheng; midlane vil framleis vere retta mot dei same brukargruppene. Barnetrygda kan reknast med i vurderinga av retten til økonomisk stønad, men dei høgare rettleiande satsane kan danne grunnlag for utmåling av ein høgare stønad enn med satsane som gjeld i dag.

Sjå nærmare omtale under del II, punkt 6.9 Inkludering i samfunnet og gode levekår for dei mest vanskelegstilte.

2.2.9 Pensjonsreforma

For å styrke berekrafta i pensjonssystemet og sikre ei god fordeling av byrder og gode mellom generasjonar, blei pensjonsreglane lagde om frå 2011. Pensjonsreforma vil i betydeleg grad bidra til å dempe utgiftsveksten som følger av ei aldrande befolkning, samtidig som dei nye reglane gir gode insentiv til arbeid. Pensjonsreforma er ei grunnleggande endring av det norske pensjonssystemet, der mange av endringane kjem gradvis, og der den fulle effekten av reforma ligg langt fram i tid. Regjeringa vil trygge den framtidige pensjonane gjennom ein ansvarleg økonomisk politikk, og held fram med å gjennomføre pensjonsreforma.

Sjølv om hovudprinsippa i reforma ligg fast, er det behov for enkelte justeringar for å sikre at pensjonssystemet gir ein trygg og verdig alderdom for alle. Skal systemet vere økonomisk berekraftig, må fleire stå lenger i jobb, slik at aldringa av befolkninga blir møtt med lengre yrkesliv. I tillegg er det eit mål at pensjonssystemet er sosialt berekraftig, der pensjonssystemet er og blir opplevd som rettferdig, og der byrder og gode blir jamt fordelte over generasjonane.

Pensjonsutvalet leverte rapporten sin, NOU 2022: 7 Et forbedret pensjonssystem, til Arbeids- og inkluderingsdepartementet 16. juni 2022. Eit samla utval slo fast at pensjonsreforma var nødvendig for å avgrense veksten i utgiftene til alderspensjon frå folketrygda og betre berekrafta i offentlege finansar. Utvalet peikte samtidig på behov for justeringar for å styrke den sosiale berekrafta i pensjonssystemet.

Pensjonsmeldinga og pensjonsavtalen

Regjeringa la fram Meld. St. 6 (2023–2024) Et forbedret pensjonssystem med en styrket sosial profil 15. desember 2023. I meldinga foreslår regjeringa ei rekke tiltak for å styrke den sosiale berekrafta i pensjonssystemet, bl.a. ein gradvis auke av aldersgrensene, ei betre regulering av minsteytingane og ei styrking av alderspensjon til uføre i yngre årskull. Arbeids- og sosialkomiteen leverte si innstilling Innst. 233 S (2023–2024) 14. mars 2024. Med innstillinga følgde ein avtale mellom regjeringspartia og partia Høgre, Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Kristeleg Folkeparti og Miljøpartiet Dei Grøne. Avtalen inneber at vi no har eit historisk breitt forlik i pensjonspolitikken som støttar opp under målet om gode og føreseielege pensjonar for både dagens og framtidige generasjonar.

Avtalepartane stiller seg i hovudsak bak forslaga som regjeringa la fram i Meld. St. 6 (2023–2024). Vidare har avtalepartane bl.a. blitt einige om å opprette ei slitarordning i folketrygda samtidig med dei andre endringane i pensjonssystemet, ikkje på ny innføre plikt til å fråtre ved særaldersgrensa, auke den alminnelege aldersgrensa for statstilsette og utarbeide ein heilskapleg strategi for informasjon på pensjonsområdet. Avtalen seier vidare at skjermingstillegget i alderspensjon til tidlegare mottakarar av uføretrygd skal utvidast til også å omfatte årskulla 1954–1962. Skjermingstillegget er utvida i tråd med pensjonsavtalen, jf. Prop. 5 L (2024–2025), Innst. 89 L (2024–2025), og Lovvedtak 30 (2024–2025).

Endringane som følger av regjeringa sitt forslag og pensjonsforliket krev eit omfattande lovarbeid, og har tatt noko meir tid enn venta. Departementet arbeider framleis med eit høyringsnotat om auka aldersgrenser i pensjonssystemet og tilgrensande ordningar. Auka aldersgrenser har kravd, og vil krevje, omfattande arbeid med systemutvikling i Arbeids- og velferdsetaten. Regjeringa har sørgt for at det er løyvd midlar til dette, både i 2024 og 2025. Regjeringa foreslår å løyve midlar til det i 2026 òg, inkludert midlar til å dekke varige driftskostnader.

Administrative førebuingar i Statens pensjonskasse for innføring av ny offentleg tenestepensjon

Stortinget har vedtatt ny tenestepensjon i offentleg sektor, jf. Prop. 87 L (2018–2019), Innst. 314 L (2018–2019) og Lovvedtak 72 (2018–2019). Som følge av dette gjennomfører Statens pensjonskasse (SPK) framleis administrative førebuingar. SPK førebur no arbeidet med fase fire, som omfattar nye pensjonsregler for personar med særaldersgrense samt pensjonsavtalen om bl.a. gradvis auke av aldersgrensene, jf. Innstilling 233 S (2023–2024). Kvalitetssikring av kostnadsramme og finansieringsplan blir ivareteke. Sjå nærmare omtale under del II, programkategori 09.50.

3 Sysselsetting, levekår, integrering og utvikling i sentrale inntektssikringsordningar

3.1 Innleiing

Eit breitt arbeidstilbod og ei høg sysselsetting er avgjerande for høg verdiskaping og for moglegheita til å oppretthalde gode velferdsordningar. For kvar og ein enkelt betyr det å ha ein jobb både stabil inntekt, personleg utvikling og deltaking på ein sosial arena. At mange er i arbeid, er ei viktig årsak til den relativt jamne inntektsfordelinga i Noreg.

Veksten i norsk økonomi, som var dempa av høg inflasjon og renteauker i 2023 og 2024, har tatt seg opp att i år. Det gir større etterspørsel etter arbeidskraft og gode jobbmoglegheiter.

Den demografiske utviklinga påverkar utgiftene til dei rettsbaserte ordningane i folketrygda. Befolkningsframskrivingar viser at mens det no er fire personar i yrkesaktiv alder per person over 67 år, vil dette talet vere nesten halvert i 2060. Det har betydning for berekrafta i velferdsstaten. I åra framover vil ein stadig større del av ressursane i samfunnet gå til å sikre ein trygg og verdig alderdom, noko som vil stille offentlege finansar, pensjonssystemet og dei andre velferdsordningane overfor store utfordringar. Auka deltaking i arbeidslivet vil bidra til å gjere velferdsordningane meir berekraftige.

God framtidig velferd er avhengig av god tilgang på arbeidskraft. Sjølv om arbeidsinnvandring har bidratt til høg aktivitet når etterspørselen i periodar har vore stor, kan ikkje det vere ei løysing på varig basis. I tillegg har dei fleste europeiske land dei same demografiske utfordringane knytt til aldring. Derfor må dei innanlandske arbeidskraftreservane mobiliserast. Det er viktig å legge til rette for at fleire kan jobbe heiltid, og derfor sørge for god bruk av den arbeidskrafta som allereie er i jobb. I tillegg er det viktig å inkludere fleire i arbeid og få fleire til å jobbe lenger.

I dag er det for mange i yrkesaktiv alder som står utanfor arbeidslivet. Andelen mottakarar av helserelaterte ytingar har halde seg relativt stabil dei siste tiåra. Mange stønadsmottakarar kan dels vere eit uttrykk for at Noreg har ein godt utbygd velferdsstat med mål om økonomisk og sosial utjamning. Personar med låg formell kompetanse, personar med helseproblem, unge og nokre innvandrargrupper er overrepresenterte blant dei som har problem med å få eller halde på ein jobb. Unge utan vidaregåande opplæring risikerer å få ein ustabil yrkeskarriere med lengre periodar utan jobb og med låg pensjonsopptening.

Det store fleirtalet i den norske befolkninga har høg levestandard og gode levekår. Ein godt fungerande arbeidsmarknad med høg sysselsetting og eit velorganisert arbeidsliv med koordinert lønnsdanning og små lønnsforskjellar utgjer eit viktig grunnlag for verdiskapinga, velferd og utjamning.

Ein sterk velferdsstat med gode offentlege tenester og velferdsordningar som omfattar alle, er viktig for alle innbyggarar, men betyr ekstra mykje for utsette grupper. Også eit omfordelande skattesystem bidrar til å jamne ut forskjellar i levekår.

Arbeidsmiljøstandarden i Noreg er høg. I enkelte bransjar og yrke er det likevel utfordringar når det gjeld helse og sikkerheit. Sosial dumping, useriøsitet og arbeidslivskriminalitet er framleis eit stort problem, med negative konsekvensar for arbeidstakarane det angår, seriøse verksemder og samfunnet elles. Det kan òg bidra til eit todelt arbeidsliv og slik sett vere ein trussel mot den norske arbeidslivsmodellen. Målretta og kunnskapsbaserte tiltak, tilpassa regulering, kontroll og samarbeid mellom myndigheitene og partane i arbeidslivet bidrar til å redusere utfordringane i arbeidslivet.

3.2 Situasjonen i arbeidsmarknaden

Sysselsettinga har vakse berre moderat etter 2022. No er det klare teikn til at veksten er på veg opp att. Ifølge nasjonalrekneskapet var det 25 000 fleire sysselsette i andre kvartal enn på same tid i 2024, men auken i befolkninga i same periode medverkar til at sysselsettingsandelen har halde seg stabil. I Nasjonalbudsjettet 2026 anslår regjeringa at talet på sysselsette personar vil auke med 0,8 pst. i år og ytterlegare 0,7 pst. neste år. Samla sett har talet på sysselsette auka med heile 162 000 personar i denne regjeringsperioden, frå tredje kvartal 2021 til andre kvartal 2025.

Fleire sysselsette

Sysselsettingsandelen, dvs. antalet sysselsette blant alle i alderen 15-74 år, var i underkant av 70 pst. i andre kvartal 2025, justert for normale sesongvariasjonar. Som figur 3.1 viser, har andelen halde seg stabil det siste året. Sjølv om det har vore ein liten nedgang sidan 2022, er nivået høgare enn i 2019. I aldersgruppa 20–64 år har sysselsettingsandelen avtatt noko, til 79,3 pst. i andre kvartal. Det er 0,7 prosentenheter lågare enn gjennomsnittet i 2024. Auka omfang av fordrivne frå Ukraina kan forklare litt av nedgangen i sysselsettingsandelen sidan 2022.

Antal sysselsette har auka i dei fleste næringane det siste året. Størst prosentvis auke har det vore innanfor forsvar og overnattings- og serveringsverksemd. Også i industrien har talet på sysselsette auka det siste året. Motsett har det vore nedgang i bygg og anlegg, undervisning og informasjon og kommunikasjon. I bygg og anlegg har aktiviteten i anleggsdelen tatt seg klart opp gjennom 2025, mens byggdelen framleis ikkje har vist auke, ifølge produksjonsindeksen frå Statistisk sentralbyrå (SSB).

Om lag 70 pst. av alle sysselsette jobbar i privat sektor, og denne andelen har vore nokså stabil dei siste tretti åra.3 Det betyr at veksten i privat og offentleg sysselsetting har vore om lag lik over tid. På kortare sikt varierer sysselsettinga meir med konjunkturane i privat sektor, mens ho held seg meir stabil i offentleg sektor. I denne regjeringsperioden har den prosentvise sysselsettingsveksten i privat sektor vore om lag dobbelt så kraftig som sysselsettingsveksten i offentleg forvaltning, sjå figur 3.2. Det siste året, frå andre kvartal 2024 til andre kvartal 2025, har privat sektor stått for 80 pst. av den samla auken i sysselsettinga.

Kjelde: Statistisk sentralbyrå

Fylke med ein høg andel eldre har gjennomgåande lågare sysselsettingsandel enn fylke med ei yngre yrkesbefolkning, sjå figur 3.3, som viser både den faktiske og den aldersjusterte sysselsettingsandelen. Utslaget er særleg stort for Oslo, som har ei forholdsvis ung befolkning og høgast sysselsetting av alle fylka.

Kjelde: Statistisk sentralbyrå

Samanlikna med resten av befolkninga deltar innvandrarar i mindre grad i arbeidsmarknaden. Ved utgangen av 2024 var sysselsettingsandelen 68 pst. blant innvandrarar i aldersgruppa 20–66 år, mens han var i underkant av 80 pst. i befolkninga elles. Sysselsettinga blant innvandrarar varierer mykje etter innvandringsårsak. Bl.a. har arbeidsinnvandrarar om lag like høg sysselsetting som majoritetsbefolkninga, mens flyktningar generelt sett har ein god del lågare sysselsetting enn andre innvandrarar. Elles har landbakgrunn, kjønn og butid mykje å seie for deltakinga i arbeidsmarknaden.

Innvandrarar har hatt den største auka i talet på sysselsette det siste året. I fjerde kvartal 2024 var det over 15 000 fleire sysselsette innvandrarar enn i same kvartal året før, og ukrainarane stod for over halvparten av oppgangen. Den store tilstrøyminga frå Ukraina har samtidig bidratt til å trekke ned den samla sysselsettingsandelen. Av dei mange nyankomne, deltek ein stor del i introduksjonsprogram og norskopplæring før dei er klare til å gå ut i arbeid. Samtidig har sysselsettingsutviklinga blant ukrainarar vore positiv, og stadig fleire er i arbeid, sjå nærmare omtale under punkt 3.3 Innvandrarar og integrering.

Kjelde: Statistisk sentralbyrå

Knappleiken på arbeidskraft og ledige stillingar

Talet på ledige stillingar er ein indikator på etterspørselen etter arbeidskraft. Omfanget av ledige stillingar har gått ned etter toppen i 2023, men statistikken frå både SSB og Arbeids- og velferdsetaten viser at det framleis er eit høgt nivå og fleire ledige stillingar no enn før koronapandemien. Ifølge SSB har det i første og andre kvartal 2025 vore i overkant av 100 000 ledige stillingar, om lag 13 pst. lågare enn i same periode i fjor. Statistikken over nye ledige stillingar frå Arbeids- og velferdsetaten viser ein mindre nedgang. I perioden januar–juni var det 2,6 pst. færre nye ledige stillingar samanlikna med same periode året før. Det er flest ledige stillingar innanfor helse- og omsorg og butikk- og salgsarbeid.

Vi har bak oss ein periode der knappleiken på arbeidskraft har vore stor. Situasjonen synast no å være meir balansert. Ifølge Noregs Banks regionale nettverk for september 2025 oppgav ein av fire av bedriftene at knappleik på arbeidskraft avgrensar produksjonen. Det er om lag som i september i fjor og nært gjennomsnittet for dei siste 20 åra, som er på 23 pst. I bedriftsundersøkinga frå Nav i mai oppgav 23 pst. av bedriftene at dei hadde rekrutteringsproblem. Omfanget av rekrutteringsproblem våren 2025 var om lag på same nivå som i tilsvarande periode i fjor.

Auke i arbeidsløysa

Arbeidsløysa ifølge Arbeids- og velferdsetaten og arbeidsløysa slik ho blir målt i AKU har auka det siste året. Arbeidsløysa i AKU har auka mest, og i august 2025 var ho 4,7 pst. ifølge trendtall, opp frå 4,0 pst. i august i 2024. Auken kjem i hovudsak av at fleire har meldt seg inn i arbeidsstyrken og begynt å søke jobb. Det har ført til større tilgang på arbeidskraft, og særleg blant unge som ønsker seg deltidsarbeid ved sida av utdanning. Ifølge SSB har 41 pst. av dei arbeidsledige utdanning som sin hovudaktivitet i andre kvartal 2025 i aldersgruppa 15–74 år.

Den registrerte arbeidsløysa har heldt seg meir stabil enn arbeidsløysa målt i AKU det siste året, sjå figur 3.4, sjølv om eit brot i statistikken frå april i år gjer tolkinga av utviklinga noko usikker. Ved utgangen av august 2025 var den sesongjusterte registrerte arbeidsløysa 2,1 pst. Det tilsvara om lag 64 700 heilt arbeidsledige. Totalt var om lag 95 200 personar registrerte som arbeidsøkarar, dvs. heilt og delvis ledige og arbeidssøkarar på tiltak. Blant dei arbeidsledige er det mange frå særleg utsette grupper, bl.a. enkelte innvandrargrupper, personar utan særleg utdanning og personar som har vore ledige over lang tid.

Arbeidsløysa i AKU er normalt høgare enn den registrerte arbeidsløysa, bl.a. fordi statistikkkjeldene er forskjellige og fordi enkelte definisjonar er ulike. AKU fangar opp fleire nykommarar i arbeidsmarknaden og unge med utdanning som hovudaktivitet som ønsker seg ein deltidsjobb. Blant desse er f.eks. dei som ikkje har opparbeidd seg dagpengerettar og som derfor kan vere mindre motivert til å melde seg som arbeidssøkar hos Arbeids- og velferdsetaten sjølv om dei reelt sett er arbeidsledige.

¹ Sesong- og brotjustert serie for AKU-tal og Arbeids- og velferdsetaten.

² Det føreligg ikkje oppdaterte tall for heilt ledige og tiltaksdeltakarer f.o.m. april 2025 på grunn av Arbeids- og velferdsetaten si statistikkomlegging. Siste observasjon er mars 2025.

Kjelder: Statistisk sentralbyrå og Arbeids- og velferdsetaten

Arbeidsløysa har auka i dei fleste yrke, fylke og aldersgrupper det siste året. Ho var høgast blant yrkesgruppene barne- og ungdomsarbeidarar, reiseliv og transport, leiarar og bygg og anlegg. Det er færrast arbeidsledige innanfor akademiske yrke, helse- og omsorgstenester, undervisning og ingeniør- og IKT-fag. Om lag tre fjerdedelar har vore registrert som arbeidssøkar i mindre enn eitt år, mens om lag éin fjerdedel har vore arbeidssøkar i meir enn eitt år. Av dei har tre av ti vore arbeidssøkarar i meir enn to år. Tal frå august (ikkje sesongjusterte) viser at 5,3 pst. av innvandrarar er registrerte som heilt ledig hos Arbeids- og velferdsetaten. Det utgjer nesten halvparten av alle registrerte heilt ledige. Blant desse utgjer ukrainarar den største gruppa. Mange ukrainske fordrivne registrerer seg hos Nav-kontora etter at dei har fullført introduksjonsprogrammet. I august i år var 35 pst. av dei fordrivne registrert hos Nav. Blant desse var om lag 5 200 registrert heilt ledige, 4 300 deltok i arbeidsmarknadstiltak, 3 800 hadde nedsett arbeidsevne utan å vere i tiltak og 1 900 var delvis ledig.

Arbeidsmarknaden i Noreg samanlikna med andre land

Noreg hadde høg vekst i sysselsettinga i tiåra før tusenårsskiftet, og har lenge hatt eit av dei høgaste sysselsettingsnivåa i Europa. Auka deltaking blant kvinner og høgare deltaking blant dei eldste i arbeidsstyrken har vore ei viktig forklaring. Seinare har fleire land tatt innpå. Noreg hadde den ellevte høgaste sysselsettinga i Europa i aldersgruppa 20–64 år i 2024. Blant menn i aldersgruppa 25–54 år er sysselsettinga i Noreg i underkant av gjennomsnittet for EU. Blant norske kvinner samla sett er sysselsettinga noko høgare enn i EU i det same aldersintervallet, mens 40- og 50-åringane har lågare sysselsetting enn kvinner i ein del andre land.

For eldre (55–64 år) er framleis sysselsettinga i Noreg høgare enn gjennomsnittet i EU, men avstanden er noko redusert også for seniorane dei siste åra. For unge (15–29 år) har utviklinga gått i motsett retning. Sysselsettinga for unge har auka mykje i Noreg etter 2019, og meir enn i andre land.

Gjennomsnittleg arbeidstid per sysselsett i Noreg er blant dei lågaste i Europa. Berre i Nederland og Danmark er den gjennomsnittlege arbeidsveka kortare enn i Noreg ifølge Eurostat, kor den var 34,7 timar i 2024. Men fordi mange deltek i arbeidslivet i Noreg er talet på arbeidstimar per innbyggjar om lag på nivå med EU-gjennomsnittet. Ein større del av befolkninga bidreg med arbeid, samtidig som kvar enkelt sysselsett i gjennomsnitt arbeider færre timar.

Arbeidsløysa i Noreg er klart lågare enn i fleire samanliknbare land. I andre kvartal 2025 var arbeidsløysa sesongjustert i aldersgruppa 15–74 år 6,0 pst. i EU, 8,6 pst. i Sverige, 6,3 pst. i Danmark og 4,8 pst. i Noreg.

Personar utanfor arbeidsstyrken

Om lag 81 pst. av alle i alderen 20–66 år har dei siste åra delteke i arbeidsstyrken, anten som sysselsette eller arbeidslause. Når mange deltek i arbeidsstyrken, er det óg færre som står utanfor. I 2024 var andelen for dei mellom 20–66 år utanfor arbeid, utdanning og arbeidsmarknadstiltak knapt 19 pst, ifølge SSB. Det er ein auke på 0,3 prosentpoeng frå 2023. Fordrivne frå Ukraina har bidrege til å trekke opp tala noko dei siste par åra. Sidan 2015 har likevel andelen utanfor arbeidslivet gått ned, sjå figur 3.5.

¹ Figuren inkluderer personar som verken er sysselsett, under ordinær utdanning eller mottek pensjon. Ved fleire samtidige aktivitetar eller ytingar blir status prioritert slik: sysselsett, heilt arbeidsledig, på arbeidsmarknadstiltak mv., under utdanning, mottakar av helserelaterte ytingar, pensjon, andre ytingar og ukjent status. Det betyr f.eks. at mottakarar av uføretrygd med ein liten deltidsbrøk blir rekna som sysselsett og ikkje uføretrygdmottakar i denne oppstillinga.

Kjelde: Statistisk sentralbyrå

Av dei utanfor arbeid, utdanning og arbeidsmarknadstiltak i alderen 20–66 år mottek flest helserelaterte ytingar. I overkant av 40 pst. mottek uføretrygd og i overkant av 10 pst. mottek arbeidsavklaringspengar. Dette er gjerne personar som står lagt unna arbeidslivet. I tillegg kjem personar med sjukepengar. Dei vert i hovudsak rekna som sysselsette i denne figuren. Sidan 2015 har særleg andelen utanfor som er uføretrygda auka, sjå nærmare omtale i avsnitt 3.6 Utviklinga i helserelaterte ytingar.

Arbeids- og velferdsetaten har òg statistikk over personar med nedsett arbeidsevne. Den omfattar personar som har fått ei arbeidsevnevurdering som konkluderer med eit betydeleg behov for innsats for at personen skal kome i arbeid, uavhengig av kva slags yting dei har krav på. Dei fleste som får vedtak om uføretrygd eller sjukepengar fell ikkje inn under denne definisjonen. Ved utgangen av andre kvartal 2025 var det om lag 238 700 personar, tilsvarande 6,7 pst. av befolkninga i alderen 18–66 år, som var registrerte med nedsett arbeidsevne. Av desse får meir enn to av tre arbeidsavklaringspengar.

Nærmare om deltaking i arbeidsmarknaden blant unge

Mange unge har ei lausare tilknyting til arbeidsmarknaden, og sysselsettinga blant unge svingar derfor normalt meir med konjunkturane enn ho gjer for andre aldersgrupper. I periodar med høg økonomisk aktivitet kjem fleire unge i arbeid, gjerne i deltidsstillingar i kombinasjon med utdanning. I periodar med mindre etterspørsel etter arbeidskraft er unge meir utsette enn grupper med meir arbeidslivserfaring. Sysselsettinga blant unge tok seg kraftig opp etter pandemien og har halde seg på eit høgt nivå etter 2023. I andre kvartal 2025 var om lag 59 pst. av alle 15–24-åringar sysselsette. Det er 0,9 prosenteiningar høgare enn på same tid i 2024. Sysselsettingsandelen blant dei yngste var i første halvår den høgaste sidan 2009, sjå figur 3.6. Mange unge har dei siste åra meldt seg på i arbeidsmarknaden, og tilbodet av arbeidskraft har auka meir enn sysselsettinga. Det har gitt auka arbeidsløyse i ungdomsgruppa. I august 2025 låg arbeidsløysa i aldersgruppen 15–24 år på 15,2 pst., opp frå 11,9 pst. eitt år tidlegare, ifølge AKU.

Kjelde: Statistisk sentralbyrå

Arbeidsmarknadsdeltakinga for unge er samla sett god, men det gjeld ikkje for alle. NEET-raten («Not in Employment, Education or Training») er andelen unge under 30 år som verken er under utdanning eller i arbeid. NEET-raten er høgast for dei eldste i aldersgruppa og lågast blant dei under 20 år. Over tid har NEET-nivåa vore nokså stabile. I 2024 var 6,8 pst. i aldersgruppa 15-29 år utanfor arbeid og utdanning, slik det målast i AKU. Det er forholdsvis lågt i internasjonal samanheng.

I 2024 var i overkant 104 000 unge (15–29 år) utanfor arbeid og utdanning, opp 2 000 personar frå året før, sjå figur 3.7. Frå 2023 til 2024 er andelen om lag uendra, og han er framleis klart lågare enn før pandemien. Dei store tilstrøymingane av fordrivne frå Ukraina har påverka tala for dei unge. Det er særleg mange unge med innvandrarbakgrunn eller helseutfordringar som står utanfor arbeid og utdanning.

Kjelde: Statistisk sentralbyrå

Nærmare om arbeidsmarknadstilknytinga for eldre

Sysselsettinga blant seniorar er aukande. Andelen lønnstakarar har auka for alle årskulla i alderen 60–74 år frå 2010 til 2025, sjå figur 3.8. Kombinasjonen av betre helse, høgare utdanning og ein gjennomgåande god arbeidsmarknad er viktige forklaringar, i tillegg til pensjonsreforma frå 2011. Dei første åra etter 2010 var auken spesielt stor for aldersgruppa 62–66 år. Frå 2015 har auken òg vore stor for 67–68-åringar. Dei siste åra har det óg vore ein auke i den gjennomsnittlege avtalte arbeidstida for dei eldste aldersgruppene. Samtidig er arbeidsløysa blant eldre låg samanlikna med yngre aldersgrupper, men dei kan ha større vanskar med å komme tilbake i jobb og får lengre periodar med arbeidsløyse. Ifølge Norsk seniorpolitisk barometer meiner dei fleste leiarar at dei over 60 år presterer like godt som yngre arbeidstakarar, men om lag halvparten av leiarane føretrekker likevel å tilsette dei under 30 år framfor dei over 60 år. Samtidig viser barometeret at grensa for når arbeidsgivarane ser på ein kompetent arbeidssøkar som eldre, og derfor vurderer vedkommande som mindre aktuell for intervju, har flytta seg oppover det siste tiåret.

Kjelde: Statistisk sentralbyrå

Arbeidstid

Om lag tre av fire sysselsette jobbar heiltid. Ifølge AKU har heiltidsandelen blant lønnstakarar auka frå 74,3 pst. i 2021 til 75,9 pst. i 2024. I enkelte næringar og yrke er deltidsandelen særleg høg, som f.eks. innan salgs- og serviceyrke der meir enn halvparten av dei tilsette jobbar deltid. Klart fleire kvinner i heiltid har bidratt til å trekke opp heiltidsandelen dei to siste åra. Likevel er forskjellen mellom kjønna stor. I andre kvartal 2025 jobba 84 pst. av mennene heiltid og 64 pst. av kvinnene. Tilsvarande er det om lag dobbelt så mange kvinner som menn som jobbar deltid, sjå figur 3.9. Undersysselsettinga, dvs. andelen deltidssysselsette som har prøvd å få ei lengre avtalt arbeidstid og som kan auka arbeidstida innan ein månad, er om lag uendra på 2,2 pst. frå andre kvartal 2024. Deltidsarbeid kan innebere at arbeidskraftressursane ikkje blir utnytta fullt ut, og det er potensial for større tilgang på arbeidskraft dersom fleire arbeider heiltid.

Deltid er meir vanleg blant innvandrarar og personar med låg utdanning og blant dei yngste og eldste i befolkninga. Blant dei unge kjem den høge deltidsandelen først og fremst av at mange har utdanning som hovudaktivitet.

Kjelde: Statistisk sentralbyrå

Tilknytingsformer

Andelen midlertidig tilsette har halde seg forholdsvis stabil i fleire år. Tal frå den registerbaserte sysselsettingsstatistikken viser at om lag 343 000 personar hadde ei midlertidig tilsetting i 2024. Det utgjorde 12 pst. av dei sysselsette, og er om lag det same som året før. Andelen med ei midlertidig stilling var høgast innanfor undervisning, helse- og sosialtenester og overnatting og servering.

AKU viser færre midlertidig tilsette enn den registerbaserte sysselsettingsstatistikken gjer, bl.a. som følge av ulik rapportering av midlertidig tilsetting i dei to statistikkane. I andre kvartal 2025 var 8,4 pst. av dei sysselsette midlertidig tilsette. Det var ein nedgang på 0,2 prosentpoeng frå andre kvartal 2024. Blant menn var 6,7 pst. tilsette i ei midlertidig stilling i andre kvartal, mens det same gjaldt 10,2 pst. av kvinnene. Andelen midlertidig tilsette går ned med alderen.

SSB publiserer kvartalsvis statistikk over jobbar i bedrifter som leiger ut arbeidskraft. Utleige utgjorde 53 300 jobbar i andre kvartal 2025, om lag det same som året før. Det var ein liten nedgang i utleigejobbar i dei fleste yrker, og mest innanfor akademiske yrke, kontoryrke og salgs- og serviceyrker, mens det var ei auke innanfor handverkaryrker og høgskule- og militæryrker. Dei vanlegaste yrka for tilsette i utleigenæringa er barnehage- og skolefritidsassistent. Utanlandske pendlarar, dvs. arbeidstakarar som ikkje er busette i Noreg, står for om lag 15 pst. av jobbane i utleigenæringa. Det ligg ikkje føre eigen statistikk over kva bedrifter som leiger inn arbeidskraft frå utleigefirma.

Utviklinga i låglønn

Lønnsfordelinga i Noreg er relativt jamn samanlikna med mange andre land. I 2024 var gjennomsnittleg årslønn for ei heiltidsstilling 741 000 kroner, mens median årslønn var om lag 665 000 kroner. At gjennomsnittet ligg høgare enn medianen, kjem av at ei mindre gruppe har betydeleg høgare lønn enn resten og dermed trekker opp gjennomsnittet. Over 60 pst. av årsverka har ei lønn under gjennomsnittet. Medianlønna er eit vanlegare mål på kva som er ei typisk lønn.

Lønnsulikskapen i Noreg auka frå slutten av 1990-talet fram til 2015, men har sidan vore relativt stabil. Av alle årsverk hadde 7,6 pst. i 2024 ei årslønn under to tredelar av medianlønna. Om lag 18 pst. låg under 85 pst. av gjennomsnittleg industriarbeidarlønn, som er eit mykje brukt mål for låglønn i inntektsoppgjera, sjå tabell.

Utviklinga i låglønn, gjennomsnitt og median årslønn¹. Pst. og tusen kroner. 2015–2024

I mars 2023 sette Regjeringa Støre ned eit offentleg utval for å kartlegge omfanget av låglønn i Noreg, og 17. juni 2024 leverte utvalet rapporten NOU 2024: 11 Lavlønn i Norge. Utvalet fann at omfanget av låglønn og lønnsforskjellene auka frå 1997 til 2015, men at begge delar har vore stabile sidan da. Dei fann óg at lønsforskjellene og omfanget av låglønn i Noreg er mindre enn i dei fleste andre land, og meinte at det norske systemet for lønnsdanning i det store og heile fungerer godt for å avgrense omfanget av låglønn. Utvalet tilrådde å satse sterkare på å auke organisasjonsgraden og dekningsgraden for tariffavtalar. Vidare foreslo dei å vidareutvikle indikatorar for å følge med på utviklinga i låglønn og lønnsforskjeller. Dei peikte òg på at det trengst meir kunnskap på nokre område.

Utvalets presenterte eit bredt kunnskapsgrunnlag om låglønn. Det er flest låglønnsjobbar i privat sektor, særleg innanfor servering og varehandel. Helse- og sosialtenester (utanom sjukehusa) er ei stor næring og har óg mange av dei lågtlønte, inkludert i kommunal sektor. Låglønn er vanlegare i deltidsstillingar, i bedrifter utan tariffavtale og i næringar med låg lønnsevne.

Unge, personar med låg utdanning og innvandrarar er overrepresenterte i låglønnsjobbar. Innvandrarar har meir enn dobbelt så høg førekomst av låglønn som resten av befolkninga, og ikkje-busette har enda høgare førekomst. Kvinner har noko høgare låglønnsførekomst enn menn.

Det er stor mobilitet i låglønsgruppa. Tre av fire som er lågtlønte eitt år, går over i høgare lønte jobbar over tid. Dei aller fleste som er i jobb, bur ikkje i hushald med låg inntekt, men låg lønn aukar risikoen for låginntekt, særleg for dei med svak tilknyting til arbeidsmarknaden. Låglønn viser til betaling for arbeid, mens låginntekt omfattar den samla økonomiske situasjonen til ein person eller eit hushald, sjå meir i punkt 3.5.

Utvalets rapport var på høyring hausten 2024, og det kom inn 15 høyringssvar. Her får utvalet brei støtte for arbeidet sitt og tilrådingane sine. Fleire høyringsinstansar understrekar kor viktig høg organisasjonsgrad og tariffavtaledekning er for å motverke låglønn, og støttar forslaget om å gjenopprette ei partssamansett arbeidsgruppe under Arbeidslivs- og pensjonspolitisk råd (ALPR). Det er òg brei einigheit om behovet for vidare analysar og statistisk oppfølging basert på dei foreslåtte indikatorane. Samtidig åtvarar nokre høyringsinstansar mot å legge for stor vekt på to tredelar av medianlønna som indikator, og meiner at han bør supplere, ikkje erstatte, etablerte mål. Fleire peiker på behovet for meir kunnskap om samanhengen mellom låglønn, deltid og kompetanse, og etterlyser tiltak som kan styrke kvalifiseringa og utdanninga blant lågtlønte. Nokre peiker òg på at inkluderingsperspektivet i liten grad var drøfta i rapporten frå utvalet.

Departementet har vurdert rapporten frå utvalet og høyringssvara. Høg organisasjonsgrad og tariffavtaledekning er eit avgjerande element i den norske arbeidslivsmodellen og for oppslutninga om frontfagsmodellen. Tilrådingane frå utvalets samsvarer godt med prioriteringane til regjeringa. Departementet har dei siste åra arrangert eit seminar om å styrke det organiserte arbeidslivet, og vil også i år gjere det. Departementet er i løpande kontakt med SSB om utvikling av statistikk og analysar på ansvarsområda til departementet. I den samanheng vil vi óg sjå nærmare på bruken og utviklinga av låglønns­indikatorar i relevante analysar og publikasjonar. Teknisk berekningsutval for inntektsoppgjera vil på eige initiativ vurdere korleis dei kan nytte indikatorane i arbeidet sitt, som eit ledd i å styrke kunnskapen om låglønn i Noreg.

3.3 Innvandrarar og integrering

I Noreg bur det om lag 1,2 mill. innvandrarar og norskfødde med to innvandrarforeldre, hhv. 17 pst. og 4 pst. av befolkninga. Dei har bakgrunn frå over 200 land. Ved inngangen til 2025 var det flest innvandrarar og norskfødde med innvandrarforeldre frå Polen, Ukraina, Litauen, Syria, Somalia, Pakistan, Sverige, Irak, Eritrea og Tyskland. Personar med flyktningbakgrunn utgjer 6 pst. av totalbefolkninga og nær 35 pst. av alle innvandrarar i Noreg.

Kjelde: Statistisk sentralbyrå

Kjelde: Statistisk sentralbyrå

Innvandrarar har komme til landet av ulike årsaker. Rundt 51 200 ikkje-nordiske statsborgarar innvandra til Noreg i 2024. Russlands fullskalainvasjon av Ukraina har endra innvandringsbildet, og flukt var i 2024 den vanlegaste grunnen til innvandring. I alt fekk 22 800 flyktningar opphald på grunn av behov for vern – langt dei fleste var fordrivne frå Ukraina og fikk midlertidig kollektivt vern. Om lag 11 600 personar innvandra av familiære årsaker, 10 200 fekk opphald på grunn av arbeid i Noreg, og 2 800 kom for å studere.

Kjelde: Statistisk sentralbyrå

Kjelde: Statistisk sentralbyrå

Blant dei som sjølv har innvandra, er det relativt fleire som manglar utdanning eller berre har utdanning på grunnskolenivå, samanlikna med resten av befolkninga. For ein del innvandrarar er utdanningsnivået ukjent, og derfor er det utfordrande å gi eksakte tal. I 2024 hadde 30 pst. av innvandrarane grunnskole som høgaste fullførte utdanning, mot 22 pst. i resten av befolkninga. På den andre sida er andelen som har utdanning på universitets- eller høgskolenivå noko høgare blant innvandrarar enn i resten av befolkninga – hhv. 41 pst. og 37 pst.

Samtidig er det store forskjellar i utdanningsnivå blant innvandrarar, avhengig av innvandringsgrunn og landet dei kjem frå. Over tre av fire som har kome for å studere, har utdanning på universitets- eller høgskulenivå. Blant arbeidsinnvandrarar er det 46 prosent som har høgare utdanning. Dette er ein relativt høg del. Delen flyktningar med høgare utdanning har auka frå 23 prosent i 2021 til 32 prosent i 2024. Denne auken kjem truleg av innkomstane frå Ukraina.

Innvandrarar har i gjennomsnitt lågare sysselsettingsgrad enn resten av befolkninga. I 2024 var 68 pst. av innvandrarane sysselsette, mot 80 pst. i resten av befolkninga.

Det er store variasjonar i sysselsettinga blant innvandrarar, avhengig av landbakgrunn, kjønn og butid i Noreg. Andelen i jobb er relativt høg blant innvandrarar frå land i Europa og Nord-Amerika, som i stor grad har komme som arbeidsinnvandrarar, og låg blant innvandrarar frå land i Afrika og Asia, som har komme som flyktningar. Sysselsettinga er særleg låg blant kvinner i denne gruppa. Sjå òg omtalen av sysselsetting blant innvandrarar generelt under punkt 3.2 Situasjonen i arbeidsmarknaden.

Kjelde: Statistilsk sentralbyrå

Integrerings- og mangfaldsdirektoratet publiserer årleg ein rapport som samanstiller den nyaste tilgjengelege kunnskapen om integrering på ulike samfunnsområde som arbeidsliv, utdanning og levekår, og politisk og sosial deltaking.4

Integrering er ein prosess som tar tid. For dei fleste innvandrarar vil det ta tid å tileigne seg relevant kompetanse, finne jobb, lære norsk og knyte sosiale band i samfunnet. Arbeidsgivarar oppgir òg at språk er den største barrieren for å tilsette innvandrarar.

Det er ein positiv samanheng mellom butid og ei rekke indikatorar for integrering. Ved inngangen til 2025 hadde om lag 26 prosent av innvandrarane budd i Noreg i fem år eller mindre, og litt under halvparten av alle innvandrarar hadde budd i landet i ti år eller mindre.5 Både sysselsettinga og deltakinga i frivillige organisasjonar aukar i løpet av dei første åra i Noreg, og innvandrarar med lengre butid har både høgare inntekt og betre buforhold.6 Det er likevel store variasjonar mellom innvandrargruppene. Nokre grupper peiker seg ut ved å ha ein stor andel med vedvarande låginntekt, sjølv etter lang butid (SSB, 2023). Sjå nærmare omtale under punkt 3.5 Utviklinga for låginntektsgrupper.

Busetting

Utviklinga i talet på busette dei siste åra

Personar som får opphald i Noreg på bakgrunn av søknad om vern, og overføringsflyktningar, får tilbod om busetting med offentleg hjelp. Busetting med offentleg hjelp for nykomne flyktningar er ikkje ein rett eller ei plikt som er regulert i lova. Busettinga er frivillig for kommunane, og skjer etter avtale mellom staten ved IMDi og kvar enkelt kommune. Ordninga er nedfelt i Samarbeidsavtalen om mottak og bosetting av flyktninger mellom KS (Kommunesektorens organisasjon), Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Barne- og familiedepartementet og Kommunal- og distriktsdepartementet (2022–2025). Avtalen går ut i 2025, og departementet arbeider med å fornye han.

Rekordmange flyktningar er blitt busette etter Russlands fullskalainvasjon av Ukraina i 2022, men etter fleire år med svært høg busetting har busettingsbehovet gått ned i 2025. Samtidig er krigssituasjonen i Ukraina uføreseieleg, og det er uvisst kor mange som vil søke opphald i Noreg framover. Prognosane for 2026 er svært usikre, og det må takast høgde for at busettingsbehovet kan bli både høgare og lågare.

Dei siste åra har kommunar over heile landet vist ein historisk vilje til å busette flyktningar. Ei rekke tiltak er sette i verk for å gjere det enklare for kommunane å busette fleire på kort tid. Midlertidige regelverksendringar har vore viktige for å gi dei handlingsrom og fleksibilitet til bl.a. rask etablering av mottak, omsorgssenter, barnehagar og skolar og raskare tilgang på bustader.

Busettinga har òg gått raskare enn tidlegare år. Per 1. september 2025 tok det i gjennomsnitt 3,3 månader frå ein flyktning fekk vedtak om opphald, til vedkomande vart busett i ein kommune. For fordrivne frå Ukraina og for overføringsflyktningar var snittet 3 månader. For andre asylsøkarar tok det i gjennomsnitt 3,4 månader.

Sjølv om kommunane framleis buset flyktningar raskt etter tre og eit halvt år med ekstraordinær høg busetting, melder mange om kapasitetsutfordringar i bustadmarknaden, og at det er blitt meir krevjande å finne eigna bustader til busetting. Det har òg blitt meir krevjande for IMDi å få nok busettingsplassar til einslege mindreårige flyktningar og til personar med særskilde tilretteleggingsbehov. I tillegg opplever fleire kommunar eit generelt press på det kommunale tenestetilbodet, som fastlege- og helsetenester, barnehagar, skolar, flyktningtenesta og vaksenopplæringa. Dette er òg bakgrunnen for at regjeringa har innført ei rekke tiltak for å få ned innkomstane til Noreg.

Nokre flyktningar med alvorleg nedsett funksjonsevne eller åtferdsvanskar ventar lenger enn ønskeleg på å bli busett i ein kommune etter at dei har fått vedtak om opphald. For å bidra til raskare busetting har regjeringa styrkt tilskotsordninga kommunane kan søke på når dei busett personar som krev særskild oppfølging. Sidan 2022 har kommunane kunna få tilskot i inntil ti år for personar dei busett frå dei særskilde buløysingane til Utlendingsdirektoratet (UDI). I 2023 auka maksbeløpet for ekstratilskotet ved busetting av personar busette frå to av UDIs særskilde buløysingar til 2,5 mill. kroner. Auken gjeld personar som blir busette frå den særskilde bu- og omsorgsløysinga for valdelege og utagerande bebuarar (særbol) og frå den særskilde pleie- og omsorgsløysinga for bebuarar med omfattande helse- og omsorgsbehov (særpleie). Til 2026 foreslår regjeringa å forenkla dokumentasjonskrava i tilskotsordninga og behovsprøve tilskot 1. Sjå nærmare omtale under del II, kap. 671, post 60.

Kvalifisering og opplæring av nykomne innvandrarar

Opplæring i norsk og samfunnskunnskap utgjer ein viktig del av introduksjonsprogrammet for vaksne flyktningar, men er òg ei sjølvstendige ordning med ei vidare målgruppe. Ferdigheiter i norsk er viktig for å få tilgang til arbeid og utdanning, men òg for å delta på andre samfunnsarenaer.

Talet på deltakarar i opplæring i norsk og samfunnskunnskap dei siste åra¹

I 2024 deltok 55 431 innvandrarar i opplæring i norsk og samfunnskunnskap for vaksne. Tilbodet om opplæring skal vere på plass så snart som mogleg og seinast innan tre månader etter folkeregistrering i kommunen. Likevel varierer det mykje kor rask kommunane får tilbodet på plass. Ein relativt stor del av dei med rett og plikt (56 pst.) eller berre rett til opplæring (28 pst.) får ikkje oppstart innan fristen på tre månader. 56 pst. av dei som avla den munnlege norskprøven i 2024, oppnådde nivå B1 eller høgare. Dette er ein framgang på 1 prosentpoeng frå 2023 og 9 prosentpoeng frå 2022. Resultata på den skriftlege norskprøven var omtrent dei same i 2024 som i 2023. Andelen som oppnådde B1 eller B2 var 45 pst. på lytteprøven, 47 pst. på leseprøven og 46 pst. på skriveprøven i 2024. Dette var rett nok ein god del lågare enn i 2022, da andelane var hhv. 54 pst., 54 pst. og 48 pst.

Introduksjonsprogram blir i hovudsak tilbydd flyktningar og familiemedlemmane deira som er busette i ein kommune etter avtale med IMDi. Introduksjonsprogrammet skal gi deltakarane grunnleggande ferdigheiter i norsk, grunnleggande innsikt i norsk samfunnsliv og førebu dei på arbeid eller utdanning.

Utviklinga i talet på deltakarar i introduksjonsprogrammet dei siste åra

I 2024 var det 36 139 personar som deltok i introduksjonsprogrammet, mot 32 506 deltakarar året før. Tal for 2024 viser at 45 pst. gjekk direkte over til arbeid eller utdanning etter avslutta program, ein liten nedgang frå 49 pst. i 2023. I 2024 gjekk 41 pst. direkte over i arbeid og 4 pst. direkte over til utdanning, mot hhv. 41 pst. og 4 pst. i 2023. For tidlegare deltakargrupper har det gjerne vore ein majoritet som har gått over til utdanning etter fullført introduksjonsprogram. Dei to siste åra har det derimot vore ei stor overvekt av deltakarar som går direkte over til arbeid. Dette kan forklarast med at fordrivne frå Ukraina, som utgjer majoriteten av deltakarane i introduksjonsprogrammet, har med seg ein høgare kompetanse enn andre deltakargrupper, og såleis ikkje har behov for å ta vidare utdanning etter fullført introduksjonsprogram. Det har dessutan vore eit klart mål for regjeringa at fordrivne skal komme raskt over i arbeid.

Sidan introduksjonsprogrammet blei innført i 2004, har det vore stor variasjon mellom kommunane når det gjeld innhaldet i programmet. Det har vist seg at programmet i mange tilfelle ikkje i tilstrekkeleg grad fyller gapet mellom den kompetansen flyktningane har med seg, og det som krevst i den norske arbeidsmarknaden. Med integreringslova er det tatt fleire grep for å minske dette gapet. IMDi, Direktoratet for høgare utdanning og kompetanse (HK-dir) og statsforvaltarane speler ei viktig rolle når det gjeld å rettleie, føre tilsyn og følge opp lova.

Som ei oppfølging av Meld. St. 17 (2023–2024) Om integreringspolitikken: Stille krav og stille opp og basert på erfaringar frå følgeevalueringar og handteringa av dei høge tilkomstane av fordrivne frå Ukraina, fremma regjeringa forslag til endringar i integreringslova for Stortinget 4. april 2025, jf. Prop. 81 L (2024–-2025). Stortinget vedtok forslaga 10. juni 2025, og dei fleste av endringane tar til å gjelde 1. januar 2026. Førmålet med endringane er bl.a. å styrke arbeidsrettinga og den formelle opplæringa i introduksjonsprogrammet. Basert på positive erfaringar frå dei midlertidige reglane for personar med kollektivt vern, er det b.la. innført minstekrav til arbeidsretta element i programmet. Det har ført til tidlegare og meir konsekvent innføring av arbeidsretta tiltak. I tillegg har programtida for deltakarar som skal gjennomføre heile eller delar av vidaregåande opplæring blitt utvida på bakgrunn av utfordringar med lang ventetid før oppstart i vidaregåande opplæring, mangel på tilrettelagde tilbod for deltakarar med svake norskferdigheiter og behov for føreseieleg livsopphald. For dei som skal fullføre fag- og yrkesopplæring kan programmet settast til inntil fem år frå start.

Deltaking i samfunnslivet

Integrering handlar òg om deltaking i det norske samfunnslivet. Dei innvandrarane som har lengst butid, opplever sterkare tilhøyrsel til Noreg og deltar i større grad i samfunnslivet.

I 2024 fekk 27 000 personar innvilga norsk statsborgarskap. Ein stor andel av desse, 47 pst., var personar med statsborgarskap i eit europeisk land. Syrarar, polakkar, svenskar og eritrearar utgjorde dei største landgruppene. Talet på overgangar til norsk statsborgarskap har auka markant etter lovendringa 1. januar 2020, som opna for eitt eller fleire statsborgarskap i tillegg til det norske.

Frivillige organisasjonar er viktige arenaer for integrering og deltaking i samfunnet. Befolkninga med innvandrarbakgrunn har hatt ei ein jamn auke når det gjeld deltaking i frivillig aktivitet. Undersøkingar tyder likevel på at innvandrarar i mindre grad tar på seg politiske verv og deltar i frivillige organisasjonar enn resten av befolkninga gjer.

Deltakinga blir påverka av økonomi, norskferdigheiter, erfaringar med frivillige organisasjonar frå heimlandet, forventningar og kjennskap til korleis det frivillige fungerer i Noreg. Kvinner, lågt utdanna, eldre og personar med svake norskkunnskapar deltar i mindre grad i frivillig arbeid enn andre innbyggarar gjer.

Regjeringa har foreslått ein ny forskrift for tilskot til integreringsarbeid i regi av frivillige organisasjonar. Den nye forskrifta gir eit meir presist og tilgjengeleg regelverk med klarare samanheng mellom mål, kriterium for måloppnåing og rapportering. Forskrifta vil òg omfatte tilskot til nasjonale ressurssenter på integreringsfeltet. Departementet vil foreslå eit breiare og meir samordna mål for heile tilskotsordninga.

Fridommen til å bestemme over eige liv er grunnleggande, og negativ sosial kontroll og æresmotivert vald er vedvarande utfordringar som truar deltakinga i samfunnslivet og høvet til å gjere sjølvstendige val når det gjeld eige liv og eiga framtid. Derfor er arbeid for å motverke negativ sosial kontroll og æresmotivert vald eit stadig viktigare tema i norsk integreringspolitikk. Våren 2025 lanserte regjeringa handlingsplanen Sjef i eget liv – styrket innsats mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vold 2025–2028. Planen er utarbeid i samarbeid mellom åtte departement, og inneheld 29 tiltak fordelte på fire innsatsområde: rettsvern, førebygging, kompetanseheving og ufrivillige utanlandsopphald.

Diskriminering og negative haldningar hindrar òg inkludering av innvandrarar i norsk samfunnsliv. Haldningane til innvandrarar og innvandring har blitt stadig meir positive dei siste åra. Likevel opplever personar med innvandrarbakgrunn, og særleg dei unge, at folk forskjellsbehandlar dei og møter dei med fordommar. Regjeringa har lagt fram fleire handlingsplanar med tiltak for å motverke rasisme og diskriminering.

Likeverdige offentlege tenester er viktige for at innvandrarar skal ha tillit til myndigheitene og oppleve at dei høyrer til og blir aksepterte i det norske samfunnet. Samordningsrolla til integreringsmyndigheitene, tilrettelagd informasjon frå offentleg sektor og bruk av kvalifisert tolk kan bidra til likeverdige offentlege tenester for innvandrarar og større tillit til det offentlege. Det er lagt ned eit stort arbeid for å auke bruken av kvalifisert tolk i offentleg sektor. Andelen tolkeoppdrag som har vore utført av kvalifiserte tolkar har auka jamt, frå 48 pst. i 2020 til 70 pst. i 2024.

Fordrivne frå Ukraina

Sidan mars 2022 har fordrivne frå krigen i Ukraina fått midlertidig kollektivt vern i Noreg. Per 1. september 2025 har om lag 93 000 ukrainske statsborgarar fått innvilga midlertidig kollektivt vern. Personar som har fått slikt vern, får òg tilbod om å bli busette med offentleg hjelp. Per 1. september 2025 har om lag 85 500 fordrivne frå Ukraina blitt busett, og ca. 1 900 er på veg til å bli busett i ein kommune.

Det skal leggast til rette for at personar som har fått innvilga midlertidig kollektivt vern, kjem raskt ut i arbeid eller annan aktivitet. Samtidig treng mange av dei fordrivne frå Ukraina noko kvalifisering og språkopplæring før dei er klare for arbeidsmarknaden. Regjeringa har derfor lagt til grunn at tilbodet til denne gruppa i stor grad bør samsvare med tilbodet til andre flyktningar. Sjå nærmare omtale av tilbodet ovanfor under overskriften Kvalifisering og opplæring av nykomne innvandrarar.

Ein stor del av dei fordrivne frå Ukraina har valt å nytte seg av retten til introduksjonsprogram og språkopplæring før dei går ut i arbeid. Per 1. september 2025 var nesten 10 300 personar med midlertidig kollektivt vern som hadde rett til introduksjonsprogram, registrerte som deltakarar i programmet. Blant dei om lag 29 000 fordrivne som hadde fullført introduksjonsprogrammet per 1. september 2025, og som er registrerte med ein avslutningsårsak, har 44 pst. gått direkte over til arbeid, 2 pst. til utdanning, 28 pst. til arbeidsmarknadstiltak i regi av Arbeids- og velferdsetaten og 11 pst. til kvalifiserande tiltak i regi av kommunen eller andre aktørar. Per 1. september 2025 var nesten 8 200 fordrivne av dei omtrent 12 400 med rett til opplæring registrerte som deltakarar i norskopplæring. Tala for deltaking i introduksjonsprogram og norskopplæring er baserte på data frå Nasjonalt introduksjonsregister (NIR) per 1. september 2025. Kommunane har tilgang til å registrere opplysningar i NIR innan to månader etter dei har tatt imot dei. Tala kan derfor endre seg noko over tid.

Tal frå SSB viser at 19 300 fordrivne var sysselsette i Noreg i juli 2025. Det utgjer 41,3 pst. av alle busette fordrivne mellom 20 og 66 år. Den positive utviklinga i sysselsettinga av fordrivne ein såg i 2024 har heldt fram i 2025. Sidan juli i 2024 har nesten 8 000 fordrivne kome i jobb og sysselsettingsandelen har auka med 14 prosentpoeng. Éin av seks ukrainske fordrivne jobbar innan overnatting eller servering, mens éin av ti jobbar innanfor industri, varehandel, helse- og sosialtenester eller forretningsmessig tenesteyting. Om lag to av tre ukrainske fordrivne som er sysselsette, er under 40 år. Tal frå Arbeids- og velferdsdirektoratet viser at to av tre jobbar over 30 timar i veka. Det tyder på at dei fleste er tilsette i heiltidsarbeid.

Regjeringa har sett i verk ei rekke tiltak for å få fleire fordrivne frå Ukraina til å delta på arbeidsmarknaden, bl.a. ved å skjerpe krava til arbeidsretting av introduksjonsprogrammet og ved å etablere eit nasjonalt digitalt system for norskopplæring. Regjeringa forventar betre resultat etter kvart som tiltaka får tid til å verke.

Ein samla omtale av korleis regjeringa handterer fordrivne frå Ukraina, finst i del III, under punkt 7 Fordrivne frå Ukraina.

Kjelde: Statistisk sentralbyrå

3.4 Arbeidsmiljøtilstanden

Dei fleste i Noreg arbeider under gode og forsvarlege arbeidsforhold. Analysar av europeiske arbeidsmiljødata viser at norske arbeidsforhold er jamt over betre enn i dei fleste land vi kan samanlikne oss med.7Faktabok om arbeidsmiljø og -helse 2024 frå Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) viser at meir enn fire av fem arbeidstakarar er tilfredse med jobben sin.8 Men sjølv om det store bildet er bra, er ikkje høg trivsel alltid sammanfallande med godt arbeidsmiljø eller risikofritt arbeid. Det er framleis utfordringar i fleire bransjar og yrke, og delar av arbeidslivet er prega av høgt sjukefråvær og tidleg avgang.

I løpet av dei siste åra har digitaliseringa av arbeidslivet skote fart, med mange positive følger, men også endringar som for mange kan vere utfordrande. Organiseringa av arbeidet har endra seg betydeleg i fleire verksemder, med det utfallet at også arbeidsmiljøa er i endring.9 Den tydelegaste trenden er bruken av mindre stadbundne måtar å organisere arbeidet på. Arbeid som tidlegare har vore fysisk lokalisert til ei stasjonær eining og eit nettverk på eit einekontor til fastsette arbeidstider, blir no utfordra av mobile einingar og nettverk, digitale møteplassar og moglegheit til å arbeide til andre tider av døgnet, noko som kan gjere det vanskeleg å planlegge og sette grenser mellom jobb og privatliv. Dette er endringar som kan påverke arbeidsmiljøet på kort og lang sikt og som vi treng meir kunnskap om. I 2022 oppgav 14 pst. av dei sysselsette at dei jobba heimanfrå i løpet av ei vanleg arbeidsveke.10

Mykje tyder på at arbeidsinnhaldet og måten å jobbe på kan halde fram med å endre seg framover. Ny teknologi og nye arbeidsmetodar kan bidra til å redusere eksponeringa for farlege stoff og fysiske belastningar i samanheng med manuelle arbeidsoperasjonar. Samtidig kan dei føre til nye utfordringar knytte til avansert utstyr, utvikling av nye materiale og handtering av avfall og resirkulering i samanheng med det grøne skiftet. Veksten i tenesteytande sektor, spesielt innanfor helse- og sosialsektoren, har ført til at vi har fått fleire yrke prega av kunde-, brukar- og pasientrelasjonar. Det medfører utfordringar knytte til emosjonelle krav, rollekonfliktar, samt vald og truslar i enkelte yrkesgrupper. Fleire av dei tradisjonelle fysiske, kjemiske og mekaniske arbeidsmiljøeksponeringane er framleis utbreidde i mange yrke. I ei tid der kvalifikasjonskrava i arbeidslivet aukar, blir det stadig viktigare at folk får høve til å lære og utvikle kompetansen sin på arbeidsplassen. Det er sentralt å sikre medverknad og tilstrekkeleg opplæring for dei tilsette, spesielt når det gjeld innføring av ny teknologi og korleis dette påverkar arbeidsmiljøet.

Dei siste tiåra har både forskarar, arbeidsmiljøforvaltningar og partane i arbeidslivet retta meir merksemd mot helse og sikkerheit i samanheng med atypiske tilsettings- og tilknytningsformer. Midlertidige tilsettingar, deltidsarbeid, innleige frå bemanningsføretak og plattformøkonomi er eksempel på tilknytingsformer som kan innebere spesifikke utfordringar når det gjeld opplæring, helse og sikkerheit. Sjølv om omfanget av slike ordningar i Noreg har vore relativt lågt og stabilt dei siste tiåra, er det viktig å halde fram med å vere merksam på utviklinga og effektane av ulike former for tilknyting til arbeidslivet. Eit godt arbeidsmiljø har tradisjonelt vore ein konkurransefordel og ein av berebjelkane i eit berekraftig norsk arbeidsliv. Det har gitt grunnlaget for bl.a. stort jobbengasjement og høvet til å stille høge krav i arbeidet. Det er viktig å oppretthalde ein høg arbeidsmiljøstandard også i den vidare utviklinga av arbeidslivet.

Dei største helseutfordringane blant yrkesaktive

Dei største helseutfordringane blant norske yrkesaktive når det gjeld både omfang og kostnader i form av redusert helse, sjukefråvær og uførleik, er muskel- og skjelettplager og lettare psykiske plager som angst og depresjon. Førekomsten av sjølvrapporterte muskel- og skjelettplager har auka svakt blant sysselsette dei siste 20 åra. Førekomsten av psykiske plager har også auka noko sidan 2009.

Det finst omfattande forskingslitteratur som koplar psykiske plager til psykososiale arbeidsmiljøfaktorar. Muskel- og skjelettplager kan også ha samanheng med både psykososiale faktorar og mekaniske belastningar. Luftvegslidingar, som astma og kols, kan ha samanheng med innanding av partiklar, røyk, gassar og damp, mens hudkontakt med vatn, vaskemiddel, skjereoljar, løysemiddel m.m. kan gi sjukdommar i hud og underhud. Årleg blir fleire hundre tilfelle utgreidde for mogleg arbeidsrelaterte luftvegs- og hudsjukdommar ved dei arbeidsmedisinske avdelingane i landet.

Også enkelte kreftformer er knytte til yrkeseksponering. Det er vurdert at rundt 3 pst. av alle krefttilfella blant menn kan tilskrivast kreftframkallande stoff på arbeidsplassen.11 For enkelte kreftformer er denne andelen betydeleg høgare.

Arbeidsforholda har også betydning for andre sjukdomsgrupper som har stor innverknad på helsetilstanden i befolkninga. F.eks. er høyrselsskade nært knytt til støyeksponering, men støy kan også knytast til hjarte- og karsjukdom. Her kan også organisatoriske faktorar, som lange arbeidsveker, spele inn. Skift- og nattarbeid kan vere ein risikofaktor for utvikling av diabetes. Overvakingsdata frå Statens arbeidsmiljøinstitutt indikerer at om lag 38 pst. av dei med minst eitt sjukefråvær på meir enn 14 dagar siste året oppgir at fråværet heilt eller delvis kjem av helseproblem som er forårsaka av jobben.12 Tidlegare vitskaplege studiar baserte på overvakingsdata indikerer at ein betydeleg del av det legemelde fråværet som overstig 40 dagar i løpet av eit år, kan tilskrivast mekaniske eksponeringar13 og psykososiale risikofaktorar14 på arbeidsplassen.

Arbeidsskadar utgjer antakeleg om lag 11 pst. av alle skadetilfella i Noreg, og det er særleg høg skaderisiko blant unge menn og utanlandske arbeidstakarar. Datagrunnlaget for arbeidsskadar er framleis noko usikkert, bl.a. på grunn av underrapportering. Talet på registrerte arbeidsskadedødsfall har gått betydeleg ned i eit lengre tidsperspektiv, men det har vore nokså stabilt dei siste åra. I 2024 registrerte Arbeidstilsynet ein ytterlegare nedgang med 20 arbeidsskadedødsfall, mot 26 arbeidsskadedødsfall 2023 og 27 i 2022. Dei seinare åra har forsking peikt på at arbeidsrelatert sjukdom er ei klart større årsak til dødsfall enn arbeidsrelaterte ulykker. Ein studie frå 2024 estimerer at 1 pst. av arbeidsrelaterte dødsfall i Norden skriv seg frå ulykker, mens 99 pst. skyldast sjukdom. Ifølge studien er kreft den vanlegaste årsaka til dei arbeidsrelaterte dødsfalla, dernest følger hjarte- og karsjukdommar og luftvegssjukdommar.15

3.5 Utviklinga for låginntektsgrupper

Det store fleirtalet i den norske befolkninga har høg levestandard og gode levekår. Sett under eitt har norske hushald fått eit betydeleg løft i inntektene over tid, men dei opplevde eit uvanleg sterkt fall i den disponible realinntekta i 2022 og 2023 på grunn av høg prisvekst og renteauke. Konsekvensane har vore sterkast for dei som hadde økonomiske utfordringar frå før. Utviklinga har snudd frå 2024, da hushalda opplevde ei auke i realinntektene på 4 pst. og prisveksten minkar. Eit stort tal fordrivne frå Ukraina som har kome til Noreg sidan 2022 har òg ført til at den årlege låginntekta har vært stabilt relativt høg dei siste to åra. Korleis låginntekta utviklar seg framover, vil avhenge av butida og sysselsettingsgraden i denne gruppa.

Noreg er blant landa med lågast ulikskap i inntekt. Høg grad av likskap i Noreg og dei andre nordiske landa blir gjerne sett i samanheng med gode oppvekstvilkår for barn og unge, gratis utdanning, koordinert lønnsdanning og små lønnsforskjellar, eit omfordelande skattesystem og eit velorganisert arbeidsliv. Offentleg finansierte velferdstenester som barnehage, skole og utdanning og helse- og omsorgstenester er viktige for alle innbyggarar, og bidrar også til å fremme like moglegheiter. Verdien av offentlege tenester utgjer ein større del av inntekta for personar med låg inntekt enn for dei med høg inntekt. Offentleg finansierte velferdstenester bidrar dermed til at forskjellane i levekår er enda mindre enn forskjellane i inntekt.

Det er forholdsvis høg grad av sosial mobilitet i Noreg, og tendensen til at ulikskap går i arv, er mindre enn i mange andre land. Samtidig tyder enkelte analysar på at den sosiale mobiliteten blant gruppene med lågast inntekt har gått noko tilbake over tid. Barn og unge med foreldre i dei lågaste inntektsgruppene kan i så fall ha noko auka risiko for å bli verande i den same inntektsgruppa som foreldra sine når dei blir vaksne.

Omfanget av låginntekt

Ein andel av befolkninga har så låg inntekt at det avvikar betydeleg frå det generelle inntektsnivået i samfunnet. Ei slik låginntekt kan medføre lågare sosial deltaking, men har særleg i dei siste åra med høgare levekostnader, òg ført til auka materielle manglar knytta til mat, bustad og straum.

Låginntekt er ein sentral indikator på risiko for dårlege levekår, men det finst òg andre levekårsfaktorar som ikkje blir fanga opp av inntektsmålet aleine. Eit reint inntektsomgrep inkluderer kontantinntekter og stønader, men fangar bl.a. ikkje opp verdien av offentlege tenester. Ein mykje brukt indikator på risiko for levekårsproblem er likevel kor stor andel av befolkninga som har ei inntekt under eit gitt nivå. Kor stor andel av befolkninga som har låginntekt, og korleis låginntektsgruppa er sett saman, blir i stor grad påverka av korleis ein definerer låginntekt, sjå boks 3.1. Eit sentralt poeng er at låginntekt blir målt på hushaldsnivå og tek omsyn til samansetjinga av hushaldet ved bruk av ein såkalla ekvivalensskala, dvs. kor mange inntekta i hushaldet skal delast på, og stordriftsfordelar. Ein einsleg forsørgjar med barn kan difor bli rekna som å ha låg inntekt sjølv om ein einsleg person utan barn med same inntekt ikkje gjer det.

I 2023 hadde 10,9 pst. av innbyggarane i Noreg ei årleg inntekt under 60 pst. av medianinntekta med EUs ekvivalensskala, jf. omtale i boks 3.1. Studentar og aleinebuande barn under 18 år er ikkje inkludert. Talet er noko lågare om ein ser på låginntekt over tre samanhengande år. Andelen med vedvarande låginntekt var i 2021–2023 på 9,2 pst. Det er litt lågare enn åra før, men ein del høgare enn rundt tusenårsskiftet.

Utviklinga i andelen med vedvarande låginntekt vil vanlegvis henge litt etter utviklinga i årleg låginntekt, og endrar seg mindre ved svingingar i økonomien og endringar i befolkningsantall og samansetning. Den lågare vedvarande låginntekta i perioden 2021–2023 samanlikna med den årlege låginntekta i 2023 er truleg forklart av at mange ukrainarar flykta til Noreg i 2022 og 2023. Desse blir ikkje talde med i talet for vedvarande låginntekt, sidan det føreset at ein har vore busett i tre år.

Levekår og låginntekt

Låginntekt målt etter EU-60 skalaen (sjå boks 3.1) er ein mykje brukt indikator for å måle omfanget av relativ fattigdom, og gjer det enklare samanlikna mellom land å studere utviklinga over tid. Samtidig er låginntekt målt på denne måten ikkje alltid samanfallande med låge levekår, og hushald med høgare inntekt kan relativt sett ha dårlege levekår som ikkje blir spegla i låginntektsmålet, dersom dei f.eks. har høgare bustadutgifter eller andre kostnader eller dårlegare helse. Det er derfor nødvendig å supplere låginntektsmålet med andre måtar å måle levekår og fattigdom.

Ein slik måte å supplere låginntektsmålet er bruk av levekårsundersøkingane, ei spørjeundersøking som supplerer offentleg statistikk. Dei viser at låginntektshushaldaikkje berre rapporterer om materielle manglar i større grad enn andre hushald, men òg om sosiale manglar. Personar med låginntekt har oftare dårleg helse, bur oftare aleine og har mindre sosial kontakt enn andre. Barn i låginntektshushald opplever oftare enn andre barn at dei ikkje har tilgang til dei same sosiale goda i form av fritidsaktivitetar, skoleaktivitetar og ferie som andre barn har.

Ein annan måte å vurdere levekår på er å sjå på hushaldsinntekt, formue og forbruk samla. SSB har utvikla eit mål for økonomisk utsette hushald som måler andelen av hushald som er i den lågaste femtedelen for alle desse tre faktorane samtidig. I 2022 gjaldte dette 3,6 pst. av hushalda.16 Desse hushalda bruker ein større del av inntekta si på nødvendigheitsgode, spesielt bustadkostnader, og har lågare forbruk på fritidsaktivitetar og andre ikkje-essensielle utgifter. Isolert sett blir andelen med årleg låginntekt redusert frå 10,9 pst. til 9,1 pst. om ein tek omsyn til formue.

Økonomisk sosialhjelp er samfunnet sitt nedre sosiale sikkerheitsnett. I 2024 mottek 1,74 pst. av befolkninga i alderen 18–89 år sosialhjelp. Dette er den høgaste andelen i perioden 2010-2024. Mange fordrivne frå Ukraina med kort butid er årsaka til dette. Held ein dei ukrainske fordrivne utanfor, er andelen lågare enn før pandemien, men samtidig er det ein liten auke også for denne gruppa frå 2022 til 2024.17

Det er stor forskjell på å ha ei gitt kontantinntekt i eit land der sentrale velferdstenester er gratis eller subsidierte, og å ha den same inntekta i eit land der slike tenester må kjøpast i den private marknaden. Ein måte å illustrere dette på er å inkludere verdien av offentlege tenester i inntektene til hushalda. Da blir anslaga for ulikskap og fattigdom lågare enn det som er kjent frå den offisielle statistikken. Studiar har vist at ulikskapen i inntekt (basert på inntekt etter skattar og overføringar) i Noreg blir redusert med om lag 20 pst. dersom ein legg verdien av statlege og kommunale tenester til inntektene til hushalda.18 For barnefamiliar med låginntekt i perioden 2019–2021 blei nivået på andelen under låginntektsgrensa redusert frå 11,3 pst. til 2,7 pst. dersom ein medreknar verdien av offentlege tenester.19

Kjenneteikn blant hushald med låginntekt

Deltaking i arbeidslivet er av stor betydning for om hushaldet har låginntekt. Førekomsten av låginntekt og graden av yrkestilknyting innan hushalda har ei sterk samanheng. På hushaldsnivå hadde 47 pst. hushald utan nokon yrkestilknytte personar vedvarande låginntekt i perioden 2021–2023, mens tilsvarande for hushald med ein yrkestilknytt person i heile perioden var på 5,1 pst. Dei utan yrkestilknytte medlemmer i hushaldet hadde dermed meir enn 9 gonger større risiko for å ha vedvarande låginntekt samanlikna med hushald med ein yrkestilknytt person i heile perioden.

Det er òg ein samanheng mellom utdanningsnivået og sannsynlegheita for å tilhøyre hushald med vedvarande låginntekt. Blant dei ein har opplysningar om utdanningsnivået til, var det dei med låg formell utdanning (grunnskulenivå, lågare eller ingen) som hadde den største andelen med vedvarande låginntekt, lik 18 pst. i 2023. Den lågaste andelen med låginntekt hadde dei med lang universitetsutdanning, med ein andel på 5 pst. Det er likevel dei med ukjent eller uoppgitt utdanning som har størst relativ andel med vedvarande låginntekt på 24 pst. Dei fleste i denne gruppa kan ein gå ut frå er personar med innvandrarbakgrunn.

Eit anna kjenneteikn er at vedvarande låginntekt er vanlegare blant yngre som bur aleine, einslege forsørgarar, barnerike familiar, personar med innvandrarbakgrunn og aleinebuande minstepensjonistar enn i befolkninga elles. Personar som bur aleine har ikkje nokon å dele dei faste utgiftene med, medan dei som forsørgjer barn må dekke både eigne behov og behova til barna. Samansettinga av låginntektsgruppa har endra seg over tid. Endra familiemønster, med fleire aleinebuande, har isolert sett bidratt til større førekomst av låginntekt, ettersom hushald med berre éi inntekt er meir utsette for låginntekt enn hushald med to inntekter. Andelen med låginntekt har i fleire år auka blant barnefamiliar, særleg einslege forsørgarar, men dei siste åra har den gått ned. Førekomsten av låginntekt blant unge og unge vaksne har auka over tid, men har gått noko ned dei siste åra. Samtidig har låginntekt i andre grupper, f. eks. blant alderspensjonistar, gått betydeleg ned over tid. Dette må sjåast i samanheng med større yrkesaktivitet blant eldre og høgare pensjonsopptening blant nye pensjonistkull. Vidare er minste pensjonsnivå for einslege alderspensjonistar auka i fleire omgangar.

Førekomsten av vedvarande låginntekt blant innvandrarar og norskfødde med innvandrarforeldre har gått ned dei siste åra, men ligg framleis på eit høgt nivå. 23,8 pst. av alle innvandrarar og norskfødde med innvandrarforeldre hadde, målt ut frå EU-60, vedvarande låginntekt i treårsperioden 2021–2023. Sidan ukrainarar som flykta frå krigen ikkje har vore busett i heile treårsperioden, er ikkje desse inkludert i dei siste tala for vedvarande låginntekt, og ein vil først sjå desse tala for treårsperioden 2022–2024.

Omfanget av vedvarande låginntekt varierer betydeleg etter landbakgrunn, innvandringsgrunn og butid. Andelen med låginntekt er høgast blant personar med landbakgrunn frå Asia, Afrika og Latin-Amerika. I denne gruppa var andelen på 31,0 pst. i treårsperioden 2021–2023. Inntektsnivået heng tett saman med deltaking i arbeid. Innvandrargrupper med låge sysselsettingsandelar har òg større risiko for å hamne under låginntektsgrensa. Medianinntekta er lågast blant flyktningar og høgast blant arbeidsinnvandrarar. Sysselsettinga blant kvinnelege innvandrarar er noko lågare (64,7 pst.) enn blant mannlege innvandrarar (70,5 pst.). Mens 39 pst. av alle innvandrarar med kort butid (tre år) høyrde til i eit hushald med vedvarande låginntekt i 2023, var den tilsvarande andelen 18,2 pst. for dei med lang butid (ti år eller meir).

¹ Gjennomsnittleg inntekt etter skatt per forbrukseining (EU-skala) i ein treårsperiode under 60 pst. av mediangjennomsnittet i same treårsperiode.

Kjelde: Statistisk sentralbyrå

Eitt av ti barn lever i ein familie med vedvarande låginntekt. Sidan årtusenskiftet har denne andelen auka til dels betydeleg, men dei siste åra har utviklinga snudd, jf. figur 3.16. I perioden kor tala auka, blir utviklinga knytt bl.a. til at det har blitt fleire barnefamiliar med svak yrkestilknyting. Mange av desse har innvandrarbakgrunn. Det har òg vore ein auke i låginntekt blant barn i befolkninga elles, hovudsakleg blant barn som lever med ein einsleg forsørgar. Barn med bakgrunn frå landgrupper der familiane er store og yrkesaktiviteten blant mødrene er låg, er klart overrepresenterte i låginntektsgruppa. Av alle barn i hushald med vedvarande låginntekt har seks av ti innvandrarbakgrunn.

Nedgangen etter 2020 heng saman med lågare innvandring til Noreg i åra fram mot 2020, auka butid hos dei som har kome tidlegare, og auka i barnetrygd.

Låginntekt blant alderspensjonistar har gått betydeleg ned over tid. Dette må sjåast i samanheng med større yrkesaktivitet blant eldre og høgare pensjonsopptening blant nye pensjonistkull, og ei auke i minste pensjonsnivå for einslege alderspensjonistar. Etter ein lengre periode med klar nedgang i andelen alderspensjonistar med vedvarande låginntekt, har andelen halde seg relativt stabil dei siste åra og er i 2023 på om lag 8 pst. Aleinebuande minstepensjonistar er framleis sterkt overrepresenterte i låginntektsgruppa. Om lag 68,4 pst. av aleinebuande minstepensjonistar hadde vedvarande låginntekt i perioden 2021–2023.

Blant mottakarar av dei helserelaterte ytingane har andelen uføretrygda med vedvarande låginntekt auka til 15,1 pst. i 2021–2023 samanlikna med 14,2 pst. i 2020-2022. Det har vært ein auke i andelen med vedvarande låginntekt siden 2015, året da uførereformen tredde i kraft, da på 8,8 pst i perioden 2013-2015. SSB meiner låginntektsandelen kan ha vore trekt opp av endringar i uføregruppa, med eit auka innslag av einslege vaksne med barn, aleinebuande samt fleire barn i hushaldningane. Utviklinga i uføretrygda har trekt inntektene i positiv retning dei siste åra, medan dei fleste andre inntektene har bidratt til ei svakare inntektsutvikling.20 Blant mottakarar av arbeidsavklaringspengar var andelen på 19,7 pst i 2021–2023.

3.6 Utviklinga i helserelaterte ytingar

Mange mottakarar i Noreg samanlikna med i andre land

I Noreg er andelen sysselsette høgare og arbeidsløysa lågare enn i mange andre OECD-land, jf. punkt 3.2 Situasjonen i arbeidsmarknaden. Samtidig er andelen av befolkninga som tar imot helserelaterte ytingar også høgare enn i dei fleste andre land.21 Helserelaterte ytingar omfattar her sjukepengar, arbeidsavklaringspengar og uføretrygd. Ifølge OECD er både sjukefråværet og den samla andelen mottakarar av arbeidsavklaringspengar og uføretrygd høgare i Noreg enn fråværet og andelen som tar imot liknande ytingar i samanliknbare land, jf. figur 3.17.

Panel A. I figuren omfattar helserelaterte ytingar arbeidsavklaringspengar og uføretrygd for Noreg.

Panel B. Talet på sjukefråværsdagar er basert på AKU, som måler om intervjuobjekta har vore borte frå jobben delar av eller heile referanseveka på grunn av sjukdom eller skade. Tala i figuren er ikkje korrigerte for at AKU-tal som regel undervurderer sjukefråværet samanlikna med administrative data. Nivået på sjukefråværsdagane avvik dermed frå tala OECD nyttar i sin landrapport om Noreg (OECD Economic Survey – Norway 2024, der OECD gjer slike korrigeringar).

Kjelde: OECD

Kjelde: Eurostat

At Noreg har mange mottakarar av helserelaterte ytingar, er delvis eit uttrykk for eit godt utbygd velferdssystem med mål om sosial og økonomisk utjamning. I land med mindre utbygde velferdsordningar, er dei som står utanfor arbeidslivet, oftare avhengige av familie eller inntekter frå den uformelle økonomien. At vilkåra for ulike ytingar er ulike i forskjellige land, inneber samtidig at personar med liknande problem kan få ulike ytingar i Noreg og andre land. Derfor bør internasjonale samanlikningar sjå på både arbeidsløyse og helserelaterte ytingar. Ein høg andel sysselsette gjer dessutan at fleire har rett til inntektsrelaterte ytingar i Noreg.

Samtidig som Noreg har ei høg andel sysselsette samanlikna med andre land, har vi òg eit høgt sjukefråvær. Mottakarar av sjukepengar er definerte som sysselsette. For å korrigere for arbeidskrafta som går tapt som følge av sjukefråvær, viser figur 3.18 sysselsetting fråtrekt sjukefråvær i Noreg og eit utval samanliknbare land. Korrigeringa trekkjer ned Noregs sysselsetting samanlikna med dei andre landa, sidan Noreg har eit høgare sjukefråvær.22

Auka andel mottakarar

¹ For åra 2004-2009 inkluderar arbeidsavklaringspengar forløparane rehabiliteringspengar, attføringspengar og tidsavgrensa uførestønad. Arbeidsavklaringspengar blei innført i 2010.

² Summane av andelane i figuren er omtrent den same om ein justera for at det er mogleg å motta fleire ytingar samtidig.

Kjelde: Arbeids- og velferdsdirektoratet

Andelen av befolkninga som får sjukepengar, gjekk svakt ned i perioden 2009–2012 og låg deretter ganske stabilt fram til koronapandemien, sjå figur 3.19. Under pandemien auka han. Deretter heldt han fram å auke i 2022 og 2023, men var stabil frå 2023 til 2024. Det har blitt mange fleire av både dei korte og dei lange sjukefråværa frå 2019 til 2024, men det er dei lengre sjukefråværa som slår sterkast ut i fråværsprosenten. Nesten halvparten (43 pst.) av auken i dei tapte dagsverka frå 2019 til 2024 kjem av psykiske lidingar, der først og fremst psykiske symptom/plager står for auken. Fråværsauken på grunn av psykiske lidingar har vore betydeleg sterkare blant dei under 40 år.23

Andelen av befolkninga som får arbeidsavklaringspengar, gjekk ned frå 2011 fram til utbrotet av pandemien, sjå figur 3.19. Andelen med uføretrygd gjekk ned frå 2004 til 2009, etter innføringa av tidsavgrensa uførestønad. I åra etter var andelen forholdsvis stabil, men han auka igjen frå 2016 til 2020. Denne auken må bl.a. sjåast i samanheng med nedgangen i mottak av arbeidsavklaringspengar fram til 2019. Etter 2019 har andelen med arbeidsavklaringspengar auka, mens andelen med uføretrygd flata ut i perioden 2020–2023, før ein liten auke frå 2023 til 2024.

Samla låg dermed andelen med helserelaterte ytingar24 forholdsvis stabilt på rundt 18 pst. frå 2003 til 2010, sjå figur 3.20. Så minka han fram til 2019, men har auka betydeleg dei siste fem åra, ettersom andelen mottakarar av alle ytingane har auka. I 2024 var andelen mottakarar av helserelaterte ytingar i aldersgruppa 18–66 år på 18,6 pst. I antal gjaldt det ved utgangen av 2024 knapt 661 000 personar,25 som er rundt 138 000 fleire enn 20 år tidlegare.

Kjelde: Arbeids- og velferdsdirektoratet

Det er flest som mottek helserelaterte ytingar i dei eldste aldersgruppene. Samstundes har det vore ei vriding i retning mindre forskjellar mellom dei eldste og dei yngste. I perioden frå 2004 til 2024 har andelen i alderen 60–66 år som tar imot ei helserelatert yting gått ned frå om lag 40 pst. til om lag 32 pst., samstundes som det har vore ei auke i fleire av dei yngre aldersgruppene, sjå figur 3.20.

Blant dei mellom 30 og 39 år var det ein nedgang frå 2010 til 2019, før andelen mottakarar auka svært mykje frå 2019 til 2024, sjå figur 3.20. Det er denne aldersgruppa som i størst grad har bidratt til auken i det samla mottaket av dei helserelaterte ytingane sidan 2019. For arbeidsavklaringspengar har samtidig andelen mottakarar i aldersgruppene over 39 år auka meir enn i gruppa 18–39 år i same periode.

Blant unge i alderen 18–29 år var andelen mottakarar av helserelaterte ytingar forholdsvis stabil i perioden 2004–2019 og varierte mellom 6,6 pst. og 7,1 pst. Under og etter koronapandemien auka han til 8,6 pst. i 2024. Andelen har auka sidan 2019 i alle aldersgrupper, men mest for dei under 40 år.

Få unge er uføretrygda. I 2024 var 22 373 personar i aldersgruppa 18-29 år uføretrygda. Det utgjer 2,7 pst. av befolkninga i same aldersgruppe. Samstundes som det er eit lågt antal unge uføre, har det vore ein stor auka i andelen unge uføre dei seinaste åra. Det har aldri vore ein like høg andel uføre i aldersgruppa 18–29 år tidlegare.

Overgang mellom ytingane

Det er ein nær samanheng mellom utviklinga i dei ulike helserelaterte ytingane. Fleire analysar viser at endringar i sjukefråværet har stor betydning for talet på nye mottakarar av andre helserelaterte ytingar. Når fleire bruker opp sjukepengerettane, blir det isolert sett også fleire som går over til meir langvarige helserelaterte ytingar.26

Blant dei som begynte på arbeidsavklaringspengar i første kvartal 2025, fekk 67 pst. sjukepengar to månader tidlegare. Blant dei som slutta å ta imot arbeidsavklaringspengar i 2024, fekk 38 pst. uføretrygd seks månader seinare (utan å kombinere dette med arbeid). Den reelle overgangen til uføretrygd var likevel større (50 pst.), sidan det i tillegg var 12 pst. som kombinerte arbeid og uføretrygd. Statistikk for nye mottakarar av uføretrygd i heile 2024 viser at 79 pst. av desse var registrerte som mottakarar av arbeidsavklaringspengar, og om lag 8 pst. som mottakarar av sjukepengar to månader før dei begynte på uføretrygd. Om lag 9 pst. kom frå kategorien «ukjend». Dette er i hovudsak personar med særleg alvorlege diagnosar. Nær 60 pst. av 18-19 åringane og nær 40 pst. av 20-29 åringane som fekk innvilga arbeidsavklaringspengar i 2012, blei delvis eller heilt uføretrygda innan dei neste ti åra.27

Mange kombinerer ei helserelatert yting med arbeid

At nokon får ei helserelatert yting, betyr ikkje nødvendigvis at dei står utanfor arbeidslivet. Fleire av dei som tar imot ei helserelatert yting, har eit arbeidsforhold som dei har midlertidig fråvær frå. Andre kombinerer arbeid med ei gradert (delvis) trygdeyting. Mange tar dessutan imot ei yting berre delar av året, og går tilbake til arbeid etter ei stund. Dette gjeld særleg tidleg i stønadsforløpet. Talet på mottakarar av helserelaterte ytingar speglar derfor ikkje talet på personar som står utanfor arbeidslivet.

Tilknytinga til arbeidslivet varierer mellom ordningane og speglar utforminga deira. I sjukepengeordninga er gjennomstrøyminga stor.28 Blant dei som avslutta eit sjukefråvær på over 16 dagar i 2024, var meir enn ni av ti i arbeid seks månader etter ein avslutta sjukmeldingsperiode (enten berre i arbeid eller i arbeid kombinert med ei yting). Dei aller fleste sjukepengemottakarar er i eit arbeidsforhold. Nesten halvparten av dei som var sjukmelde utover arbeidsgivarperioden på 16 dagar i 2024, kombinerte arbeid og sjukepengar gjennom gradert sjukmelding på eitt eller fleire tidspunkt.

Også for mottakarar av arbeidsavklaringspengar er gjennomstrøyminga forholdsvis stor. Median varigheit ved avgang frå arbeidsavklaringspengar i 2024 var i overkant av to år.29 Av dei som slutta å ta imot arbeidsavklaringspengar i løpet av 2024, var rundt 40 pst. i arbeid seks månader seinare. Av desse var rett over halvparten berre i arbeid, enten på heiltid eller på deltid, mens resten kombinerte arbeid med ei yting – i mange tilfelle uføretrygd. Drygt éin av tre (34 pst.)30 av dei som fekk arbeidsavklaringspengar var i arbeid på eitt eller fleire tidspunkt i løpet av 2024.

Svært få sluttar å ta i mot uføretrygd og begynner å jobbe heiltid. Men ein del mottakarar av uføretrygd vil i periodar arbeide noko ved sida av uføretrygda. Av alle som tok imot gradert eller heil uføretrygd i løpet av 2024 var éin av fem (21 pst.), i arbeid på eitt eller fleire tidspunkt.31 Regjeringa ønskjer at enda fleire uføretrygda skal jobbe, og vil derfor gjere endringar i regelverket som gjer det meir lønnsamt å kombinere arbeid og uføretrygd, sjå nærmare omtale under del II, programkategori 29.50, kap. 2655.

Nokre faktorar bak utviklinga

Forklaringa på utviklinga i bruken av helserelaterte ytingar over tid er samansett. Ettersom det er store forskjellar mellom kjønn, aldersgrupper og befolkningsgrupper når det gjeld desse ytingane, vil endringar i befolkningssamansettinga på lengre sikt påverke utviklinga i andelen mottakarar. I kva grad det finst tilgjengeleg arbeid for personar med nedsett arbeids- eller inntektsevne, har også betydning for kor mange som tar imot ytingane. Den høge andelen som tar imot ei helserelatert yting, er dermed til ei viss grad eit uttrykk for at personar med helseproblem har utfordringar med å få innpass i arbeidslivet. På kortare sikt kan også konjunktursituasjonen påverke utviklinga i bruken av ytingane. I tillegg kan regelendringar påverke både den samla bruken av ytingane og fordelinga mellom dei.

Korleis befolkninga er satt saman vil ha stor betyding for mottaket av helserelaterte ytingar over tid. Sidan 2001 har det blitt fleire i dei eldste aldersgruppene i arbeidsdyktig alder i Noreg. Ettersom helsa blir dårlegare med alderen, bidrar dette isolert sett til at fleire tar imot helserelaterte ytingar. I dei eldste aldersgruppene har samtidig ein stadig lågare andel tatt i mot helserelaterte ytingar frå 2002 og fram til koronapandemien slo inn i 2020, jf. figur 3.20. Det må sjåast i samanheng med auka utdanningsnivå i befolkninga.

I tillegg bidrar betre helse i befolkninga. Høgare levealder er det tydelegaste målet på betra helsetilstand i befolkninga. Sidan 2002 har den forventa levealderen auka betydeleg. Den forbetra helsetilstanden i befolkninga vil isolert sett trekke i retning av redusert mottak av helserelaterte ytingar. Noko av auken i andelen unge med uføretrygd kan skyldast at fleire barn med alvorlege helseproblem veks opp og når vaksen alder.32

Høg arbeidsinnvandring frå midten av 2000-talet har bidratt til å dra ned andelen mottakarar av helserelaterte ytingar, fordi innvandringa har vore særleg stor i aldersgrupper som i liten grad mottar trygdeytingar. I tillegg har nykomne innvandrarar i mindre grad opparbeidd seg trygderettar. Andelen mottakarar av helserelaterte ytingar blant busette som er fødde i Noreg, har vore større enn andelen blant alle busette i heile perioden frå 2004 til 2024. Men sidan 2023 har det vore ein større andel mottakarar av arbeidsavklaringspengar med innvandrarbakgrunn enn i befolkninga elles.

Studiar har vist at fleire innvandrargrupper på lengre sikt har hatt fallande sysselsettingsandelar og auka overgang til helserelaterte ytingar.33 I den grad innvandrarar buset seg permanent i Noreg, vil effekten av innvandringa på mottak av helserelaterte ytingar i befolkninga dermed kunne endre seg over tid. Utviklinga i mottaket av arbeidsavklaringspengar, tyder på at dette er i ferd med å endre seg. Det må leggjast til grunn at endra samansetjing av mottakarar av arbeidsavklaringspengar over tid også vil gjenspeile seg i tala for mottakarar av uføretrygd.

Etterspørselen etter arbeidskraft har stor innverknad på sannsynet for å ende opp på ei helserelatert yting. Forsking visar at høgare etterspørsel i den lokale arbeidsmarknaden der ein bor, reduserar bruken av både dagpengar og helserelaterte ytingar.34 Det tyder på at mange er i gråsona mellom arbeidsløyse og helseproblem. Dersom det blir enklare eller vanskelegare å vere i arbeidslivet med redusert helse, vil det òg påverke tala.

For ungdom i gråsona mellom arbeidsløyse og helseproblem er det påvist at dei som får arbeidsavklaringspengar i staden for dagpengar eller økonomisk sosialhjelp, har lågare sannsyn for å kome i jobb og større risiko for overgang til varig uføretrygd.35 På 1990-talet skjedde det ei vriding frå arbeidsmarknadsrelaterte ytingar til fleire mottakarar av helserelaterte ytingar, som forskarar har satt i samanheng med innstrammingar i den norske dagpengeordninga.36 Forsøket med arbeidsretta ungdomsprogram skal bidra til meir vekt på korleis unge kan kome i jobb, sjå omtale under del II, mål 5 Fleire unge skal få moglegheiter til å delta i arbeidslivet.

Endringar i regelverket påverkar òg utviklinga. Det gjeld b.la. endringar i retning større satsing på aktivitetskrav, større vekt på kontakt med arbeidslivet i sjukdomsperioden, endringar i vilkår for stønadene og maksimale stønadsperiodar, samt endringar i regelverket for tilgrensande ordningar, som alderspensjon.

Avviklinga av den tidlegare ordninga med tidsavgrensa uførestønad (2004–2010) har ført til at fleire unge får innvilga uføretrygd på eit tidlegare tidspunkt fordi dei ikkje går på den midlertidige stønaden først.37 Innføringa av arbeidsavklaringspengar med ei fast lengde har bidratt til at avklaringa skjer raskare enn tidlegare. Sannsynet for at personar under 30 år får innvilga uføretrygd ti år etter å ha starta i eit oppfølgingsforløp på arbeidsavklaringspengar, har derfor blitt større i perioden 2012–2022 enn det var for dei som starta i eit forløp med ei midlertidig helseyting i perioden mellom 1993–2008.38 Det er færre som ti år seinare deltar i arbeidsstyrken utan helserelaterte trygdeytingar, men litt fleire som kombinerer uføretrygd med arbeid. Det er også færre som er registrerte med nedsett arbeidsevne og ei midlertidig helseyting ved start etter 2010; altså ein større andel som er endeleg «avklart».

Det blei gjennomført ei rekke endringar i regelverket for arbeidsavklaringspengar i perioden 2018 til 2022. Nedgangen i andelen mottakarar av arbeidsavklaringspengar i 2018 kan knytast til innstrammingane i regelverket same år, som bl.a. innebar innføring av karensår, strengare reglar for å få unntak og redusert maksimal varigheit.39 Noko av dette slo ut i auka uføretrygd.

I 2020–2024 auka talet på mottakarar av arbeidsavklaringspengar. Midlertidige regelendringar, forseinkingar i avklaringsløpa og høgare arbeidsløysa under koronapandemien bidrog til låg avgang frå ordninga f.o.m. 2020. Utviklinga må også sjåast i samanheng med regelendringane frå 2022 med eit nytt arbeidsretta unntak frå varigheitsgrensa på tre år og avvikling av karensåret. Endringane gjer at fleire kan få arbeidsavklaringspenger lengre. Auka tal på brukarar per rettleiar og auka tid til saksbehandling for uføretrygd kan også vere med på å forklare utviklinga i deler av perioden. Tilgangen har òg auka noko frå 2019. Det kan sjåast i samanheng med auka tilgang frå sjukepengar.

Mange potensielle årsverk går tapt

Den samfunnsmessige betydninga av mottak av helserelaterte ytingar i befolkninga kan illustrerast med tapte årsverk som følge av mottaket av desse ytingane. Figur 3.21 viser utviklinga i denne størrelsen. Dei tapte dagsverka utgjer ein betydeleg kostnad for samfunnet, særleg på grunn det store behovet for meir tilgjengeleg arbeidskraft.

Med tapte årsverk knytte til mottak av helserelaterte ytingar meiner ein her kor mange ekstra årsverk det ville utgjort dersom alle som hadde legemeldt sjukefråvær eller tok imot arbeidsavklaringspengar eller uføretrygd, i staden hadde vore i heiltidsarbeid. Tala gir eit teoretisk mål på arbeidskraftreserven, og er ikkje eit realistisk anslag over kor mange som kan komme i arbeid.

I motsetting til statistikken over talet på mottakarar (sjå omtale ovanfor) tar berekninga av tapte årsverk omsyn til kor stor andel av ei full yting kvar person tar imot, og kor stor del av året personen tar imot ei yting. Dette gjer at talet på potensielle årsverk som går tapt som følge av mottak av helserelaterte ytingar, er lågare enn andelen mottakarar av helserelaterte ytingar. Utviklinga over tid er likevel forholdsvis lik for dei to størrelsane.

Kjelde: Arbeids- og velferdsdirektoratet

Det ligg mange personar bak dei tapte årsverka som er presenterte i figur 3.21. I 2024 var det 1,52 millionar unike personar bak 621 000 tapte årsverk.40 Det inneber eit gjennomsnitt på 2,4 personar per tapte årsverk. Sidan det er store forskjellar i graderinga og varigheita på mottaket av dei ulike ytingane, er det tilsvarande forskjellar i kor mange personar som ligg bak kvart tapte årsverk i dei ulike ordningane. Ettersom dei fleste sjukefråvær er korte, ligg det 8,7 personar bak kvart tapte årsverk i kategorien sjukefråvær. For personar som tar imot arbeidsavklaringspengar, ligg det 1,5 personar bak kvart tapte årsverk, medan det i kategorien uføretrygd ligg 1,1 personar bak kvart tapte årsverk.

Tapte årsverk som andel av befolkninga har endra seg lite over tid. Frå 2001 til 2009 auka andelen litt, men har minka eller vore om lag uendra kvart år frå 2010 til 2019. Dei siste fire åra har andelen igjen auka monaleg, til 17,6 pst., som er det høgaste nivået i perioden. Alle dei tre ytingane har medverka til auken. Utviklinga i tapte årsverk blir påverka av dei same forholda som utviklinga i dei helserelaterte ytingane, jf. omtale ovanfor.

3.7 Pensjon

Dei daverande regjeringspartia (Arbeiderpartiet og Senterpartiet) og partia Høgre, Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Kristeleg Folkeparti og Miljøpartiet Dei Grøne inngjekk våren 2024 ein avtale om justeringar i regelverket for pensjon, med mål om å styrke den sosiale berekrafta i pensjonssystemet. Avtalepartane stiller seg bak forslaga til regjeringa i Meld. St. 6 (2023–2024) Et forbedret pensjonssystem med en styrket sosial profil. Sjå nærmare omtale under del II, punkt 6.8 Gode og føreseielege pensjonar for dagens og framtidige generasjonar. Framskrivingane nedanfor tar utgangspunkt i gjeldande regelverk utan endringane som følger av pensjonsavtalen.

Figur 3.22 viser den historiske utviklinga i antal mottakarar av alderspensjon frå folketrygda i perioden 1980–2024, og dessutan framskrivingar til 2050. Ved utgangen av 2024 var det 1 060 500 mottakarar av alderspensjon frå folketrygda.

Antalet har auka sterkt etter 2011, som følge av at det da blei mogleg å ta ut alderspensjon frå ein fylte 62 år. Veksttakten var fallande fram mot 2022, men har auka noko etter 2022. Frå 2025 er det forventa høgare vekst som følge av at ny avtalefesta pensjon (AFP) i offentleg sektor blir fasa inn. Etter 2030 fell veksttakten i framskrivingane gradvis til om lag 1 pst. per år i 2050.

Frå 2024 til 2035 er det anslått at utgiftene til alderspensjon frå folketrygda vil auke frå om lag 331 mrd. kroner til om lag 387 mrd. kroner (2025-kroner). Det er ein vekst på 56 mrd. kroner, eller 17 pst. Berekningar frå SSB anslår at auken frå 2018 til 2060 vil vere 50 pst., 128 mrd. kroner målt i faste 2021-lønningar, og at auken ville vore dobbelt så stor utan pensjonsreforma.41

I tillegg til framskriving av utgifter til alderspensjon frå folketrygda over statsbudsjetta kan framtidige forpliktingar til pensjon også illustrerast ved berekningar av verdien av allereie opparbeidde pensjonsrettar. Ved inngangen til 2025 utgjorde opparbeidde rettar til alderspensjon frå folketrygda om lag 11 500 mrd. kroner. Det utgjer om lag 267 pst. av BNP for Fastlands-Noreg.

Kjelde: Arbeids- og velferdsdirektoratet

Levealderen i befolkninga aukar stadig, og dette bidrar til veksten i talet på mottakarar av alderspensjon. I 1980 var den forventa levealderen 72 år for menn og 79 år for kvinner. I 2024 hadde han auka til hhv. 82 og 85 år. I middelalternativet i SSBs befolkningsframskrivingar frå 2024 er det anslått at forventa levealder i 2060 vil vere 87 år for menn og 90 år for kvinner.

Som følge av at fleire tar høgare utdanning, kjem mange seinare ut i yrkeslivet no enn tidlegare. Talet på yrkesaktive per alderspensjonist og uføretrygda har minka frå 3,5 da folketrygda blei etablert i 1967, til 2,1 i 2024.42 Venteleg vil talet halde fram med å gå ned, til 1,5 i 2060. Denne utviklinga stiller offentlege finansar overfor store utfordringar i dei kommande åra, og pensjonsreforma er eit viktig bidrag til å sikre velferdsstaten i framtida.

Arbeids- og velferdsdirektoratet har anslått verknader av pensjonsreforma på utgiftene til alderspensjon, både frå folketrygda samla og fordelte på ulike komponentar, i perioden 2011–2024. I figur 3.23 er dei ulike komponentane definerte slik:

• Skjermingstillegg er effekten av tillegget som skjermar uføre alderspensjonistar mot delar av levealdersjusteringa.

• Fleksibel pensjonsalder er dei samla endringane i utgifter som følge av at den enkelte sjølv kan velje når pensjonen skal takast ut mellom 62 og 75 år. Dette omfattar

  • meirutgifter til personar som tar ut pensjonen før den tidlegare pensjonsalderen på 67 år, og seinare innsparingar når desse får lågare alderspensjon livet ut

  • innsparing som følge av at enkelte utset pensjonsuttaket til etter 67 år, og seinare meirutgifter når desse får høgare alderspensjon livet ut

• Levealdersjustering inneber at alderspensjonen blir justert etter forventa levealder for kvart årskull. Effekten viser innsparinga som følge av levealdersjusteringa under føresetnad av uttak av alderspensjon ved 67 år.

• Endra indeksering er innsparinga som følge av at pensjonar under utbetaling blir regulerte lågare enn lønnsveksten.

Reforma har samla bidratt til å redusere utgiftene til alderspensjon i folketrygda med anslagsvis 12,6 mrd. kroner i 2024. Innsparingselementa i pensjonsreforma får meir å seie over tid, bl.a. som følge av levealdersjusteringa.

Frå 2015 er det anslått at veksten i utgiftene til alderspensjon har vore lågare med pensjonsreforma enn han ville vore utan reforma. 2021 er det første året pensjonsutgiftene er berekna å ha vore lågare med pensjonsreforma enn utan.

Effekten av fleksibel pensjonsalder har til no vore klart dominert av uttak av alderspensjon før 67 år. Meirutgiftene til alderspensjon frå folketrygda på grunn av fleksibel pensjonsalder auka gradvis frå 2011 til 2016. Frå 2017 har desse meirutgiftene minka, og i 2024 er dei anslått til 8,4 mrd. kroner. Omfanget av tidleg uttak ser no ut til å gå gradvis ned. Som følge av dei nøytrale uttaksreglane, der tidleg uttak gir lågare årleg pensjon, vil dei auka utgiftene som følger av tidleg uttak, på kort sikt bli motverka av reduserte utgifter på lengre sikt. Denne effekten, kalla nøytralt uttak, kjem gradvis, slik at dei auka utgiftene på grunn av tidleg uttak vil dominere dei nærmaste åra. Så langt er det få personar som har utsett uttaket av pensjon til etter 67 år.

Levealdersjusteringa ved 67 år har så langt hatt avgrensa effekt, sidan justeringa berre gjeld nye mottakarar av alderspensjon frå 2011. Innsparinga som følge av levealdersjusteringa blir redusert av at dei første årskulla er delvis skjerma for effekten av levealdersjusteringa. Innsparinga frå levealdersjusteringa er berekna til 11,8 mrd. kroner i 2024. Effekten av levealdersjusteringa vil bli sterkare over tid, og yngre årskull vil i betydeleg grad bidra til innsparing gjennom levealdersjustering.

Innsparingar som følge av pensjonsreforma dei første åra kjem særleg av den nye reguleringa av pensjon under utbetaling, som gjeld alle alderspensjonistar. Den nye reguleringa er isolert sett berekna å ha bidratt til innsparingar på 10,2 mrd. kroner i 2024 samanlikna med om alderspensjonen hadde vore lønnsregulert frå 2011. Innsparinga må samtidig sjåast i samanheng med den sterke auken i utgiftene til alderspensjon som følge av at vi blir fleire eldre.

Pensjonsreforma tar sikte på å etablere eit berekraftig pensjonssystem som gir ei rimeleg byrdefordeling mellom generasjonane. Mens levealdersjusteringa vil bidra til betydelege innsparingar frå yngre generasjonar, kjem bidraget frå dei som i dag er eldre i hovudsak frå dei nye reglane for regulering av pensjon under utbetaling. Med dei utfordringane vi står overfor når det gjeld finansieringa av velferdsordningane, er det rimeleg at også dei eldre bidrar til å sikre eit berekraftig pensjonssystem.

Kjelde: Arbeids- og velferdsdirektoratet

Frå 2022 blir alderspensjon under utbetaling regulert årleg med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten. Dei nye reglane gir ei jamnare utvikling av pensjonane enn tidlegare, og ein unngår at alderspensjonistane kan få nedgang i realinntekta når lønnstakarane får reallønnsvekst.

Figur 3.24 viser realveksten i median samla inntekt etter skatt for ulike aldersgrupper i perioden 2013–2023. For aldersgruppa 60 år og eldre sett under eitt har realveksten i samla inntekt etter skatt vore om lag 4 pst. Veksten for aldersgruppa 62–66 år kjem i stor grad av høgare yrkesaktivitet og at mange under 67 år tar ut pensjon mens dei framleis er i jobb. For dei eldste er særleg høgare pensjonar som følge av auka pensjonsopptening ei viktig årsak, samtidig som tidleg uttak av alderspensjon og levealdersjustering trekker i motsett retning for årskulla 1944 og yngre.

Kjelde: Statistisk sentralbyrå

Skattereglane behandlar pensjon gunstigare enn yrkesinntekt. F.eks. er trygdeavgifta lågare, og det er eit frådrag i inntektsskatt og trygdeavgift for pensjonistar opp til eit visst beløp på pensjonsinntekta som er dimensjonert slik at minstepensjonistar ikkje betaler skatt. Skattefrådraget blir trappa ned med størrelsen på pensjonen. Saman med eit progressivt skattesystem der progressiviteten i skattereglane for pensjon er ekstra sterk, gjer dette at inntektsveksten før og etter skatt varierer noko mellom aldersgruppene.

3.8 Utvikling i utgiftene til folketrygda

Her følger ei oversikt over realveksten for dei sentrale stønadene på ansvarsområdet til Arbeids- og inkluderingsdepartementet og ei oversikt over utviklinga i talet på mottakarar og gjennomsnittleg yting.

Tabellen Utviklinga i utgiftene til folketrygda etter stønadstype 2017–2026 nedanfor viser utgiftsutviklinga i utgiftene til folketrygda i nominell verdi og realvekst i pst. Beløpa for perioden 2017–2024 er baserte på rekneskapstal, mens beløpa for 2025 er anslag på rekneskap. For 2026 er det brukt utgiftsanslag som følger av regjeringa sitt budsjettforslag i Gul bok 2026.

Tala for realvekst i tabellen under illustrerer utgiftsendringar utover endringar som kjem av generell prisvekst, lønnsvekst eller andre faste reguleringar som gjeld for dei ulike stønadene. Endringar i sjukepengeutgiftene kjem bl.a. av endringar i det trygdefinansierte fråværet og antal sysselsette. Auken i utgiftene til alderspensjon kjem av ein auke i antal pensjonistar og at nye pensjonistar i gjennomsnitt har høgare pensjon enn dei som fell frå. For uføretrygd og andre stønader illustrerer tala hovudsakleg endringar i antal mottakarar.

For sjukepengar og dagpengar kjem realveksten fram ved at utgiftene blir justerte for lønnsutviklinga. Utgiftene til arbeidsavklaringspengar, uføretrygd, einslege forsørgarar og etterlatne blir justerte for utviklinga i grunnbeløpet (G) i folketrygda, mens det for alderspensjon i åra etter 2011 er tatt omsyn til at dei fleste pensjonar under utbetaling har blitt justerte med G fråtrekt 0,75 pst.43 Realveksten viser dermed ikkje effekten av at alderspensjon i hovudsak har blitt regulert med ein lågare sats enn f.eks. arbeidsavklaringspengar og uføretrygd. Dette går fram av dei nominelle tala.

Samla sett har det vore ein realvekst i utgiftene til folketrygda kvart år i perioden tabellen gjeld for, dvs. etter 2017. Utgiftsveksten i desse rettsbaserte ordningane har avgrensa handlingsrommet i budsjettpolitikken i stor grad, og dette er forventa å gjelde også i dei kommande åra ved ei vidareføring av gjeldande regelverk.

Utviklinga i utgiftene til folketrygda etter stønadstype¹ 2017–2026. I nominelle mrd. kroner og gjennomsnittleg årleg realvekst²

Hovudtrekka i utviklinga som ligg til grunn for realveksttabellen:

Sjukepengar

I tillegg til sjukepengar, omfattar utgiftskapittelet også pleie-, opplærings- og omsorgspengar.

Realveksten var svakt negativ i 2018 og svakt positiv i 2019. I sum var han om lag uendra. I 2020–2022 var realveksten i utgiftene sterkt prega av koronapandemien og midlertidige regelendringar for både sjukepengar og omsorgspengar. I tillegg bidrog permanente regelendringar som auka kompensasjonsgrad for sjukepengar til sjølvstendig næringsdrivande i 2017 og 2019 og pleiepengereforma frå 2017, til ytterlegare vekst. Desse forholda bidrog til ein kraftig realvekst i utgiftene på 15,3 pst. i 2020, etterfølgt av ein nedgang på 3,5 pst. i 2021 og ein ny vekst på 1,9 pst. i 2022. I 2023 og 2024 var realveksten på høvesvis 10,3 pst. og 3,9 pst., noko som kan forklarast med sterk vekst i det trygdefinansierte sjukefråværet og i bruken av pleiepengar. For 2025 ventar vi ein svak realvekst på 0,3 pst., mens det er anslått ein realvekst i 2026 på 1,1 pst., tilsvarande om lag 0,8 mrd. 2026-kroner.

Arbeidsavklaringspengar

Realveksten for arbeidsavklaringspengar var sterkt negativ i 2018 og 2019 bl.a. som følge av innstrammingar i varigheitsreglane i 2018. Midlertidige regelendringar, generelle forseinkingar i avklaringsløpa og ein lengre periode med auke i arbeidsløysa under koronapandemien bidrog til låg avgang frå ordninga f.o.m. 2020. Frå 2022 spelar òg nye reglar inn som i større grad enn tidlegare gir høve til å ta imot ytinga utover varigheitsgrensa på tre år, eller å få innvilga ein ny stønadsperiode. Ein pressa ressurssituasjon på Nav-kontora kan òg ha bidratt til forseinkingar i avklaringsløpa. Tilgangen har òg auka noko frå 2019. Det kan ha ulike årsaker, men frå 2021 kjem det særleg høgare sjukefråvær. Auke i tilgangen og lågare avgang har førd til vekst i talet på mottakarar i perioden 2020–2024, og til sterk realutgiftsvekst i åra 2021–2024. Talet på mottakarar halde fram med å auke i 2025. Realveksten i utgiftene til arbeidsavklaringspengar i 2025 og 2026 er anslått til 5,4 og 4,0 pst. I 2026 svarer det til ein auke på om lag 2,2 mrd. 2026-kroner.

Uførleik

Utviklinga i talet på uføre heng særleg saman med befolkningsutviklinga og utviklinga for arbeidsavklaringspengar, sidan dei fleste nye uføre kjem frå arbeidsavklaringspengar. Realutgiftene har auka i heile perioden, særleg i 2018 og 2019, då dei auka 3,3 og 4,4 pst. Det heng saman med regelendringane for arbeidsavklaringspengar i 2018. I perioden 2020–2024, og særleg frå 2021, har veksten vore lågare som følge av regelverksendringar for arbeidsavklaringspengar (midlertidige endringar under koronapandemien og endringane i varigheitsreglane frå 2022). I tillegg førte pandemien til forseinkingar i avklaringsløpa for mottakarar av arbeidsavklaringspengar. I 2025 og 2026 er det forventa ein realvekst på 1,7 og 1,3 pst. Veksten i 2026 svarer til ein auke på om lag 1,8 mrd. 2026-kroner.

Alderspensjon

Vekst i folketalet over 67 år, høgare pensjonsopptening i yngre årskull og fleire aukar av minste pensjonsnivå har bidratt til ein klar realutgiftsvekst i heile perioden. I åra 2021–2024 har endra reguleringsreglar òg bidratt til sterkare vekst. Den høgaste veksten kom i 2023, med 3,3 pst., særleg som følge av høg prisvekst i 2022 og 2023. Pensjonsreforma, og nedgang i andelen som tar ut alderspensjon før 67 år, har dempa veksten. I 2026 er det anslått at pensjonsreforma aleine vil redusere utgiftene til alderspensjon med om lag 23 mrd. kroner.

Utgiftene til alderspensjon vil likevel auke betydeleg i åra som kjem, hovudsakleg fordi det blir fleire alderspensjonistar over 67 år og delvis fordi AFP-reforma i offentleg sektor frå 2025 fører til fleire alderspensjonistar under 67 år. I 2025 og 2026 er det anslått at realveksten til alderspensjon blir på hhv. 1,5 og 2,1 pst. Veksten i 2026 svarer til ein auke på 7,1 mrd. 2026-kroner.

Stønader til einslege forsørgarar og etterlatne

Utgiftene til einslege forsørgarar og etterlatne har vore reelt avtakande i heile perioden fram til 2023. Nedgangen for einslege forsørgarar kan ha samanheng med større barnehagedekning, at fleire har delt omsorg, og at regelverket for å få overgangsstønad har blitt stramma inn og gjort meir arbeidsretta. For etterlatne kjem nedgangen av høgare levealder, at stadig fleire enker og enkemenn er i arbeid, og at færre barn mistar ein av eller begge foreldra.

I 2024 førte etterlatnereforma til ein betydeleg utgiftsvekst, som følge av høgare satsar og høgare øvre aldersgrense for barnepensjon. Framover vil den innførte tidsavgrensinga og det at stadig fleire enker og enkemenn kjem i arbeid igjen, bidra til nedgang i utgiftene. Utgiftene vil også gå ned som følge av høgare levealder, sidan færre vil bli etterlatne i yrkesaktiv alder. For stønader til einslege forsørgarar har det vore ein nedgang i utgiftene i 2024, og det er forventa ein vidare nedgang i 2025. Frå 1. juli 2026 er det foreslått at stønadene berre kan givast einslege med aleineomsorg for særleg tilsynskrevjande barn og einslege som har aleineomsorg for barn under 14 månader. Det vil føre til færre nye mottakarar frå andre halvår 2026 og dermed redusere utgiftene.

Utgiftene frå folketrygda til einslege forsørgarar og etterlatne i 2025 og 2026 er venta å gå ned med hhv. 2,8 og 3,6 pst. Nedgangen i 2026 svarer til ein reduksjon på om lag 0,2 mrd. 2026-kroner.

Dagpengar

Realveksten i utgiftene til dagpengar har variert frå år til år, frå kraftig nedgang til kraftig auke, som følge av konjunkturendringar og konsekvensar av koronapandemien. Veksten var høgast i 2020 med 301,8 pst. og lågast i 2022 med ein reduksjon på 56,1 pst. I 2025 og 2026 ventar vi ein realvekst på hhv. 14,0 og 3,6 pst. Veksten i 2025 kjem av høgare arbeidsløyse og at ein større del av dei ledige får dagpengar. Veksten i 2026 svarer til ein auke på 0,6 mrd. 2026-kroner.

Stønader til å dekke meirutgifter

Stønader til å dekke meirutgifter inkluderer grunn- og hjelpestønad, hjelpemiddel m.m., samt stønad ved gravferd som utgjer om lag 2–3 pst. av utgiftene. I perioden 2017–2022 var det i sum ein liten realnedgang, men med noko variasjon over tid. I 2020 var det ein særleg stor realnedgang på 3,3 pst., fordi koronapandemien førte til mindre etterspørsel etter hjelpemiddel og relaterte tenester. Utviklinga har sidan snudd til kraftig vekst, og realveksten var særleg høg i 2024 med 11,4 pst. I 2025 og 2026 ventar vi ein realvekst på 5,0 og 4,6 pst. Veksten i 2026 svarer til ein auke på om lag 0,8 mrd. 2026-kroner. Årsaka til veksten er fleire eldre, høg prisvekst på importerte hjelpemiddel og fleire mottakarar av grunn- og hjelpestønad, bl.a. fordi fleire får diagnosen ADHD.

Mottakarar¹ av sentrale ytingar 2019–2026. Gjennomsnittstal for året (utvalde stønadsgrupper)

Gjennomsnittleg yting¹ for mottakarar av sentrale ytingar, 2019–2026. Tal i 2026-kroner²

3.9 Kommunale stønader

Økonomisk sosialhjelp

Figur 3.25 viser utviklinga i talet på stønadsmottakarar og utgiftene til økonomisk sosialhjelp i løpet av året for perioden 2004–2024. Talet på sosialhjelpsmottakarar auka vesentleg i 2024. Det blei utbetalt totalt 11,9 mrd. kroner i økonomisk sosialhjelp i 2024. Det var ein auke på 17,7 pst. i faste prisar samanlikna med 2023.

¹ Tala for 2004 inkluderer mottak av introduksjonsstønad for nykomne innvandrarar.

Kjelde: Arbeids- og velferdsdirektoratet

I løpet av 2024 fekk i alt 166 400 personar økonomisk sosialhjelp. Det var 13 800 fleire enn i 2023, ein auke på 9 pst. Talet omfattar personar som får stønad minst éin månad i løpet av året, og gjeld både personar som får økonomisk sosialhjelp i tillegg til anna inntekt eller annan stønad, og personar som har stønaden som hovudkjelde til forsørging. Sidan tala i figur 3.25 gjeld persoar som får sosialhjelp minst éin gong i løpet av året, kan dei ikkje samanliknast med behaldningstal for mottakarar av helserelaterte ytingar eller dagpengar. Ein analyse frå Arbeids- og velferdsdirektoratet44 viser at i 2024 var utgiftene til sosialhjelp og talet på sosialhjelpsmottakarar høgare enn det har vore sidan 2010. Hovedårsaka til auken frå 2023 til 2024 er at det kom svært mange fordrivne frå Ukraina til Noreg i denne perioden. Det blir av direktoratet vist til at 75 pst. av auka i utgifter, og 78 pst. av auka i tal på mottakarar, kjem av fordrivne frå Ukraina. Auken omfattar òg trygdemottakarar som får supplerande sosialhjelp. Om man ser på delen trygdemottakarar som mottar supplerande sosialhjelp, var det ein auke frå 2022 og 2023, men nivået flata ut i 2024. Det tyder på at veksten i talet på statlege trygdemottakarar i 2024 kjem av at det har blitt fleire trygdemottakarar, ikkje av at dei har større behov for supplerande stønad. Om lag 31 pst. av mottakarane hadde trygd eller pensjon som hovudinntekt i 2024, ein auke på 2 prosentpoeng frå 2023.

Blant alle sosialhjelpsmottakarar hadde 35 pst. i 2024 sosialhjelp som den viktigaste inntekta si ved siste stønadsmottak. Det er om lag like stor andel som i 2023, på noko under 36 pst. Vidare hadde 8 pst. av mottakarane introduksjonsstønad som hovudinntekt ved siste mottak av sosialhjelp. Det er om lag det same som i 2023, men høgare enn åra før. Auken kan forklarast med at det har komme så mange fordrivne frå Ukraina til Norge. Om lag 2 pst. av sosialhjelpsmottakarane hadde kvalifiseringsstønad som hovudinntekt i 2024.

I 2024 var 27,5 pst. av sosialhjelpsmottakarane under 30 år. Det er 0,6 prosentpoeng lågare enn nivået i 2023. Frå 2023 til 2024 auka likevel talet på mottakarar under 30 år med om lag 2 900, ein auke på 6,4 pst.

I 2024 var andelen innvandrarar45 blant sosialhjelpsmottakarane nær 56 pst. Andelen har auka frå noko under 53 pst. i 2022. Dette fører vidare ein lengre trend; i 2010 var andelen rundt 31 pst. Auken over tid heng saman med at innvandrarbefolkninga har blitt større og at innvandrarar er overrepresenterte blant dei som ikkje har tent opp rettar i folketrygda, bl.a. når det gjeld dei helserelaterte ytingane. Frå 2023 til 2024 auka talet på innvandrarar med sosialhjelp med 12 000 personar, primært forklart av mange fordrivne frå Ukraina. Dette er ein sterk auke på om lag 15 pst.

Einslege utan barn utgjer ein stor andel av sosialhjelpsmottakarane. I 2024 var 32 pst. av dei som fekk økonomisk sosialhjelp einslege menn utan barn, mens 15 pst. var einslege kvinner utan barn. Drygt 24 pst. av mottakarane forsørgde barn under 18 år. Rundt 16,3 pst. av mottakarane var par utan barn.

Eit fleirtal av sosialhjelpsmottakarane har eit midlertidig og forbigåande hjelpebehov. Likevel er det ein ikkje ubetydeleg av dei som får stønad over lang tid, som er gjengangarar eller i høg grad avhengige av stønad. Nær 44 pst. av mottakarane hadde stønad i seks månader eller meir i 2024, mot 40 pst. i 2023. 24 pst. av mottakarane fekk stønad i ti til tolv månader. Det er ein auke frå 21 pst. i 2023, men er samtidig på om lag same nivå som i resten av perioden tilbake til 2017. Denne andelen omfattar både personar med sosialhjelp som supplering til anna inntekt og personar med sosialhjelp som den viktigaste inntekta si. I gjennomsnitt fekk sosialhjelpsmottakarane stønad i 5,6 månader i løpet av 2024. Dette er 0,3 månader meir enn i 2023, men er samtidig på om lag same nivå som dei føregåande åra. Yngre mottakarar har gjennomgåande kortare stønadsperiodar enn eldre.

I 2024 var det nær 18 pst. av mottakarane som var heilt eller delvis i arbeid siste gong dei fekk sosialhjelp det året. Denne andelen var om lag like høg som i 2023. Rundt halvparten av dei arbeidde heiltid, resten arbeidde deltid. Om sosialhjelpa er eit supplement eller den viktigaste inntekta deira, avheng av kor høg arbeidsinntekt dei har.

Kvalifiseringsstønad

Kvalifiseringsprogrammet med tilhøyrande kvalifiseringsstønad er ei lovpålagd oppgåve for alle kommunar.

Ved utgangen av 2024 var det om lag 7 200 deltakarar i kvalifiseringsprogrammet, ein nedgang frå om lag 7 400 ved utgangen av 2023. Av dei som gjennomførte eller planmessig avvikla programmet i 2024, gjekk 47 pst. til arbeid (heiltid, deltid, med eller utan lønnstilskot) ved programslutt, 2 prosentpoeng færre enn i 2023. Andelen deltakarar under 25 år var 17 pst. i 2024, 1 prosentpoeng meir enn i 2023. Andelen deltakarar som er fødde i utlandet, har auka dei seinare åra og var i 2024 på 68 pst.

4 Oppmodingsvedtak

Oppfølging av oppmodings- og utgreiingsvedtak

Nedanfor følger ei oversikt over oppfølginga av oppmodings- og utgreiingsvedtak under Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Oversikta omfattar alle vedtak frå stortingssesjonen 2024–2025, og dei vedtaka frå tidlegare stortingssesjonar som kontroll- og konstitusjonskomiteen i Innst. 216 S (2024–2025) meinte ikkje var kvitterte ut. Tabellen nedanfor viser òg om departementet reknar med at rapporteringa om oppmodingsvedtaket no er avslutta, eller om departementet vil rapportere konkret om vedtaket i budsjettproposisjonen neste år òg.

Oversikt over oppmodings- og utgreiingsvedtak, ordna etter sesjon og nummer

4.1 Stortingssesjon (2024–2025)

Representantforslag om tiltak som kan auke organisasjonsgraden blant unge

Vedtak 59, 28. november 2024

«Stortinget ber regjeringen foreslå tiltak som kan øke organisasjonsgraden blant unge, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Vedtaket blei gjort ved behandling av Dokument 8:178 S (2023–2024), Innst. 52 S (2024–2025).

Det er først og fremst organisasjonane sjølve som har ansvaret for å rekruttere nye medlemmer. Myndigheitene kan legge til rette for at det skal vere enkelt å organisere seg, bl.a. gjennom å informere om den norske arbeidslivsmodellen og ved å auke skattefrådraget for fagforeiningskontingenten. Det siste tiltaket treffer særleg unge arbeidstakarar, som ofte har lågare lønn enn resten av befolkninga.

Med dette ser departementet oppmodingsvedtaket som følgt opp.

Særskild kompensasjonsordning for oljepionerane

Vedtak 220, 17. desember 2024

«Stortinget ber regjeringen, i arbeidet med kompensasjon for oljepionerene, legge en særskilt kompensasjonsordning til grunn, i tråd med anbefalingene fra NOU 2022: 19 Oljepionerene – en kompensasjonsordning.»

Vedtaket blei gjort ved behandling av Dokument 8:16 S (2024–2025), Innst. 101 S (2024–2025).

I samanheng med framlegginga av Prop. 1 S (2025–2026) foreslår regjeringa å etablere ei kompensasjonsordning for oljepionerane som i hovudsak baserer seg på tilrådingane og berekningane frå rapporten til oljepionerkommisjonen, NOU 2022: 19 Oljepionerene – en kompensasjonsordning. Stortinget løyvde 14 mill. kroner til arbeidet med å konkretisere dei praktiske og administrative førebuingane til arbeidet i revidert nasjonalbudsjett 2025. Regjeringa tar sikte på å ha ordninga oppe og gå så tidleg som mogleg i 2026.

For nærmare omtale sjå kap. 6.2.4 Kompensasjonsordning for kjemikalieskadde oljepionerar og under Programkategori 09.40, kapittelomtalen under kap. 647 Kompensasjonsordning for oljepionerane.

Med dette ser departementet oppmodingsvedtaket som følgt opp.

Forslag som får ned saksbehandlingstida for arbeidsløyve for høgt kvalifisert arbeidskraft frå tredjeland betydeleg

Vedtak 460, 13. februar 2025

«Stortinget ber regjeringen snarest mulig og senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2026 komme med forslag som får ned saksbehandlingstiden for arbeidstillatelser for høykompetent arbeidskraft fra tredjeland betydelig. Det vises til Oslo kommunes pilotprosjekt Kompetansespor som en mulig modell for en slik løsning.»

Vedtaket blei gjort ved behandling av Meld. St. 6 (2024–2025), Innst. 128 S (2024–2025).

I samanheng med oppfølginga av vedtak nr. 801, 17. juni 2024, arbeider departementet alt med å greie ut forenklingar i regelverket om opphaldsløyve for høgt kvalifiserte arbeidstakarar frå tredjeland. I dette arbeidet inngår òg forenklingar som skal redusere saksbehandlingstida, slik Stortinget ber om i vedtak nr. 460, 13. februar 2025.

Erfaringane Oslo kommune har gjort med pilotprosjektet Kompetansespor, tilseier at å bruke ny teknologi i den ordinære saksbehandlinga vil krevje betydelege omleggingar av arbeidsprosessane og utvikling av nye saksbehandlingssystem i utlendingsforvaltninga. I åra framover skal det realiserast nye digitale fellesløysingar for utlendingsforvaltninga, og erfaringane frå pilotprosjektet vil vere nyttige for det vidare arbeidet i moderniseringsprogrammet. Det er likevel ikkje mogleg å endre saksbehandlingsprosessane og -systema for faglærtsaker frå 2026.

På bakgrunn av departementet si oppfølging av vedtak nr. 801, 17. juni 2024, og erfaringane med pilotprosjektet, bl.a. at bruk av denne teknologien vil krevje betydelege omleggingar og utvikling i utlendingsforvaltninga, foreslår departementet at vedtak nr. 460 blir oppheva, jf. forslag til romartalsvedtak.

Frivillig medlemskap i folketrygda for norske arbeidstakarar i hotell- og restaurantverksemd på NIS-registrerte skip

Vedtak 495, 6. mars 2025

«Stortinget ber regjeringen utrede og legge frem en sak for Stortinget om å muliggjøre frivillig medlemskap i folketrygden for norske arbeidstakere i hotell- og restaurantvirksomhet på NIS-registrerte skip. Frivillig skal forstås slik at arbeidstaker er den som avgjør hva han eller hun ønsker, og at vedkommende da innvilges samme rettigheter ved inntreden i folketrygden som alle andre arbeidstakere.»

Vedtaket blei gjort ved behandling av Prop. 40 L (2024–2025), Innst. 146 L (2024–2025).

Personar som er tilsette i hotell- og restaurantverksemd på turistskip registrerte i Norsk internasjonalt skipsregister (NIS), er i dag eksplisitt unntatt frå både pliktig og frivillig medlemskap i folketrygda, gjennom folketrygdlova § 2-12. Føresegna gjeld både norske og utanlandske statsborgarar.

Føresegna kom inn i folketrygdlova i 1994, som følgje av EØS-avtalen. Tidlegare hadde slike arbeidstakarar på norskregistrerte skip vore medlemmer av folketrygda, men berre dersom dei var norske statsborgarar eller busette i Noreg. I samsvar med føresegnene i trygdeforordninga, som er ein del av EØS-avtalen, ville det med verknad frå 1. januar 1994 innanfor EØS ikkje lenger vere høve til slik forskjellsbehandling på bakgrunn av statsborgarskap eller bustad. Følgeleg måtte ein enten utvide verkeområdet til folketrygda til å omfatte alle EØS-borgarar på norskregistrerte skip, eller gjere unntak frå folketrygda også for norske borgarar og andre personar med bustad i Noreg. Den sistnemnde løysinga blei vald.

I Prop. 40 L (2024–2025) blei det foreslått å oppheve folketrygdlova § 2-12, for å likestille personar tilsette i hotell- og restaurantverksemd på turistskip registrerte i NIS med andre kategoriar av arbeidstakarar på slike skip. Det blei òg foreslått korresponderande endringar i andre lover.

Da Stortinget behandla proposisjonen 6. mars 2025, blei han lagt ved protokollen, og det blei gjort eit oppmodingsvedtak. Slik departementet forstår oppmodingsvedtaket, ber Stortinget om ei utgreiing av moglegheita for å opne opp for frivillig medlemskap i folketrygda for den aktuelle yrkesgruppa, men da slik at denne moglegheita berre skal gjelde for norske arbeidstakarar. Vi viser i denne samanhengen til at eit fleirtal i komiteen i innstillinga framheva som grunngiving for ei slik løysing at det «[…] kan bidra til å redusere bruken av utenlandsk arbeidskraft i denne delen av næringen».

Løysinga vil, som nemnt ovanfor, innebere ei ulovleg forskjellsbehandling i EØS-rettsleg meining. Vi viser i denne samanhengen til diskrimineringsforbodet i artikkel 4 i EØS-avtalen og likebehandlingsprinsippet i artikkel 4 i trygdeforordninga, som var årsaka til at folketrygdlova § 2-12 i si tid blei gitt. Departementet legg derfor til grunn at løysinga ikkje kan innførast innanfor rammene av dei folkerettslege forpliktingane til Noreg.

Regjeringa foreslår derfor at oppmodingsvedtaket blir oppheva.

Initiativ til fleire bilaterale samarbeidsavtalar mot arbeidslivskriminalitet med aktuelle tredjeland

Vedtak 539, 1. april 2025

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til flere bilaterale samarbeidsavtaler mot arbeidslivskriminalitet med aktuelle tredjeland, for å oppnå mer strategisk og operativt samarbeid, og komme tilbake til Stortinget senest innen fremleggelsen av statsbudsjettet for 2026.»

Vedtaket blei gjort ved behandling av Prop. 8 LS (2024–2025), Innst. 182 S (2024–2025).

Dei norske EØS-midlane har gjort det mogleg å utvikle eit nærmare samarbeid mellom arbeidstilsyna i Noreg og EU/EØS-land i Sentral- og Aust-Europa. Dette samarbeidet vil bli vidareført. Som oppfølging av handlingsplanen mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet vil regjeringa vurdere behov og moglege løysingar for å styrke samarbeidet med myndigheiter i land utanfor EU/EØS-området. Det føreset finansiering av tiltaka, slik at mottakarlanda kan involverast. Regjeringa vil komme tilbake til Stortinget på eigna vis.

Tydeleggjere at også menneske med utviklingshemming har krav på ei individuell arbeidsevnevurdering og bistand til å delta i arbeidslivet

Vedtak 609, 6. mai 2025

«Stortinget ber regjeringen tydeliggjøre at også mennesker med utviklingshemming har krav på en individuell arbeidsevnevurdering og bistand til å delta i arbeidslivet.»

Vedtaket blei gjort ved behandling av Meld. St. 33 (2023–2024), Innst. 150 S (2024–2025).

Eit vilkår for å få innvilga uføretrygd er at inntektsevna til søkaren er nedsett med minst halvparten. Med mindre det er openbert at arbeidsretta tiltak ikkje er hensiktsmessige, kan uføretrygd berre innvilgast dersom søkaren har gjennomført eller prøvd å gjennomføre individuelle og hensiktsmessige arbeidsretta tiltak. Dei fleste må derfor få arbeidsretta bistand før dei kan få innvilga uføretrygd.

Det følger av rundskriv at behandling av såkalla kurantsaker skal prioriterast. Kurantsaker er saker der nokon har søkt om uføretrygd og det går klart fram av medisinske opplysningar og funksjonsbeskrivingane at heile inntektsevna til søkaren er varig nedsett. Saker der det er klart at søkaren ikkje kan fungere i eit ordinært arbeid på grunn av utviklingshemming, er nemnde som eitt av fleire eksempel på moglege kurantsaker. I slike tilfelle blir arbeidsretta bistand rekna som unødvendig for behandling av søknaden. Formålet med å prioritere kurantsaker er at personar som uansett ikkje kan fungere i eit ordinært arbeid, skal få behandla søknaden sin raskare.

Dersom det er uklart om ein person med utviklingshemming kan fungere i eit ordinært arbeid, eller det ikkje finst god nok dokumentasjon for å vurdere dette, skal Nav-kontoret vurdere arbeidsevna til personen før dei behandlar kravet om uføretrygd. Personen kan da få arbeidsavklaringspengar fram til arbeidsevna er avklart.

Samtidig gir Nav-lova § 14 a alle som tar kontakt med Arbeids- og velferdsetaten, ein rett til å få vurdert behovet sitt for bistand til å komme i arbeid. I Ot.prp. nr. 4 (2008–2009) understreka departementet at også personar som på tidspunktet for vurderinga blir rekna som å stå langt frå arbeid, har rett til å få kartlagt behovet sitt for hjelp. Dette gjeld sjølv om slik bistand blir rekna som unødvendig for behandling av søknaden om uføretrygd. Regelen gjeld for alle, også personar med utviklingshemming, og også personar som får uføretrygd. Personar som har behov for ei meir omfattande vurdering av behovet for bistand, har altså allereie ein rett til å få ei arbeidsevnevurdering.

At ein person har utviklingshemming og får uføretrygd, er m.a.o. ikkje til hinder for at personen kan få arbeidsretta bistand og tilbod om arbeidsmarknadstiltak. Det er likevel ikkje nokon rett til å delta i arbeidsmarknadstiltak, men også det gjeld alle og ikkje berre personar med utviklingshemming. Arbeidsmarknadstiltak blir tildelte etter ei individuell vurdering av kva slags arbeidsretta bistand den enkelte treng.

Varig tilrettelagt arbeid er eit arbeidsmarknadstiltak for personar som får uføretrygd eller venteleg får det i nær framtid, og som har behov for spesiell tilrettelegging og tett oppfølging. Varig tilrettelagt arbeid er eit viktig tiltak for personar med utviklingshemming, og gruppa er prioritert for inntak til tiltaket.

Regjeringa ønsker å tydeleggjere at mottakarar av uføretrygd kan få bistand til å komme i arbeid. Frå 2026 vil alle unge mottakarar av uføretrygd som har vore uføre i minst to år, få ei melding frå Arbeids- og velferdsetaten som forklarer regelverket og informerer om moglegheitene for arbeidsretta oppfølging. Sjå nærmare omtale under del II, punkt 6.1.2. Også unge mottakarar med utviklingshemming vil få denne meldinga. Med det ser departementet oppmodingsvedtaket som følgt opp.

Endringar i tiltaksforskrifta for utsette unge i alderen 16 til 19 år

Vedtak 610, 6. mai 2025

«Stortinget ber regjeringen endre tiltaksforskriften med virkning fra 1. august 2025 slik at Arbeids- og velferdsetaten ved særlige tilfeller kan være med og medfinansiere tiltak for utsatte unge i alderen 16 til 19 år. Derved kan disse få fullført sin tilrettelagte fag- og yrkesopplæring gjennom et offentlig-offentlig samarbeid med fylkeskommunen.»

Vedtaket blei gjort ved behandling av Meld. St. 33 (2023–2024), Innst. 150 S (2024–2025).

Arbeids- og inkluderingsdepartementet har vedtatt endringar i opplæringstiltaket som gir Arbeids- og velferdsetaten moglegheit til å tilby ungdom i alderen 16–19 år, som har falle ut av ordinær skolegang, eit alternativt og tilrettelagt fag- og yrkesopplæringstilbod i samarbeid med fylkeskommunen. Departementet har vidare gjort endringar i mentortiltaket som opnar for at alle under 30 år som gjennomfører tilrettelagd fag- og yrkesopplæring, kan få støtte og oppfølging frå ein mentor i inntil tre år. Endringa legg til rette for at arbeidsgivarar som tilset lærlingar eller lærekandidatar som er i eit opplæringstiltak via Arbeids- og velferdsetaten, kan få økonomisk tilskot til å følge dei opp gjennom skoleløpet.

Forskriftsendringane tredde i kraft 1. august 2025. Med det ser departementet oppmodingsvedtaket som følgt opp.

Fremme forslag om å heve fribeløpet for uføre

Vedtak 611, 6. mai 2025

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å heve fribeløpet for uføre.»

Vedtaket blei gjort ved behandling av Meld. St. 33 (2023–2024), Innst. 150 S (2024–2025).

Oppmodingsvedtaket er til vurdering i departementet. Regjeringa vil komme tilbake til Stortinget på eit seinare tidspunkt.

Departementet viser samtidig til omtalen under oppmodingsvedtak 937, 16. juni 2023, der det no blir foreslått andre endringar for å gjere det enklare å kombinere uføretrygd med arbeidsinntekt.

Arbeide for at gradert sjukmelding blir brukt i større grad, og for at Nav-kontoret startar oppfølginga av sjukmelde tidleg

Vedtak 612, 6. mai 2025

«Stortinget ber regjeringen arbeide for at gradert sykemelding brukes i større grad, og at Navs oppfølging av sykemeldte starter tidlig.»

Vedtaket blei gjort ved behandling av Meld. St. 33 (2023–2024), Innst. 150 S (2024–2025).

Regjeringa ser oppfølginga av oppmodingsvedtaket i samanheng med bl.a. oppfølginga av tiltak i avtalen om redusert sjukefråvær og fråfall frå arbeidslivet (IA-avtalen) 2025–2028, inkludert to lovarbeid – eitt om endringar som kan presisere, og ev. forsterke, medverknads- og aktivitetsplikta til den sjukmelde og tilretteleggingsplikta til arbeidsgivaren, og eitt for å regulere ei meir behovstilpassa sjukefråværsoppfølging frå Arbeids- og velferdsetaten, og prosjektet Berekraftig sjukmelding, som skal styrke rolla til fastlegen i sjukefråværsarbeidet og auke helsekompetansen i befolkninga. Vidare heng oppfølginga saman med oppfølginga av områdegjennomgangen av helserelaterte ytingar i folketrygda. Sjå omtale under del II, punkt 6.3 Redusere sjukefråvær og fråfall frå arbeidslivet og punkt 6.7 Inntektssikringsordningar som gir økonomisk tryggleik og samtidig stimulerer til arbeid.

Med dette ser departementet oppmodingsvedtaket som følgt opp.

Skilje ut «Varig lønnstilskot» som ein eigen budsjettpost i statsbudsjettet

Vedtak 613, 6. mai 2025

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag som skiller ut «Varig lønnstilskudd» som en egen budsjettpost i statsbudsjettet.»

Vedtaket blei gjort ved behandling av Meld. St. 33 (2023–2024), Innst. 150 S (2024–2025).

Regjeringa foreslår å skilje ut tiltaket varig lønnstilskot på ein eigen budsjettpost i statsbudsjettet for 2026. Sjå omtale under del II, programkategori 09.30 Arbeidsmarknad. Med det ser departementet oppmodingsvedtaket som følgt opp.

Legge til rette for ein saumlaus overgang frå vidaregåande skole til varig tilrettelagt arbeid (VTA)

Vedtak 614, 6. mai 2025

«Stortinget ber regjeringen snarest mulig fremme forslag som legger til rette for en sømløs overgang fra videregående skole til varig tilrettelagt arbeid (VTA) for personer som fullfører videregående skole, og som har behov for varig tilrettelagt arbeid.»

Vedtaket blei gjort ved behandling av Meld. St. 33 (2023–2024), Innst. 150 S (2024–2025).

Regjeringa vil sjå på problemstillinga og komme tilbake til Stortinget på eigna måte.

Gjere nødvendige regelendringar for å sikre at deltakarar i arbeidsførebuande trening (AFT) òg kan følgast opp på hensiktsmessig måte etter tilsetting, og opne for at deltakarar kan ta del i fag- og yrkesopplæring som fører fram mot fagbrev

Vedtak 616, 6. mai 2025

«Stortinget ber regjeringen gjøre nødvendige regelendringer for å sikre at deltakere i arbeidsforberedende trening (AFT) også kan følges opp på hensiktsmessig måte etter ansettelse, og åpne for at deltakere kan delta i fag- og yrkesopplæring som leder frem mot fagbrev»

Vedtaket blei gjort ved behandling av Meld. St. 33 (2023–2024), Innst. 150 S (2024–2025).

Det er gjort endringar i tiltaksforskrifta kap. 13 – arbeidsførebuande trening (AFT) – som legg til rette for at AFT-deltakarar kan få oppfølging frå tiltaksarrangøren etter at ein har fått lønt arbeid. Endringa gjeld òg der deltakarar blir tilsette som lærlingar eller lærekandidatar. Vidare er det opna for at deltakarane kan gjennomføre formell opplæring som ein del av AFT-tiltaket. Det er òg gjort justeringar som gir større moglegheit for å delta i AFT-tiltaket på deltid og i kombinasjon med andre arbeidsmarknadstiltak.

Regelverksendringane trer i kraft frå 1. januar 2026. Med det ser departementet oppmodingsvedtaket som følgt opp.

Trappe opp VTA med 1 000 plassar i året

Vedtak 617, 6. mai 2025

«Stortinget ber regjeringen trappe opp antallet nye varig tilrettelagte arbeidsplasser (VTA) med 1 000 plasser i året, med oppstart i forslaget til statsbudsjett for 2026.»

Vedtaket blei gjort ved behandling av Meld. St. 33 (2023–2024), Innst. 150 S (2024–2025).

I Prop. 1 S (2023–2024) la regjeringa fram ein langsiktig plan for å styrke varig tilrettelagt arbeid (VTA) med om lag 2 000 plassar i perioden 2024–2027. Planen følger opp oppmodingsvedtak 605 frå 18. april 2023. Planen er følgt opp med løyvingar som svarer til om lag 500 nye plassar i statsbudsjetta for både 2024 og 2025. Tilsvarande blir foreslått i statsbudsjettet for 2026.

Regjeringa vil framleis følge opp opptrappingsplanen i tråd med signala som blei gitt til Stortinget i statsbudsjettet for 2024.

Gå gjennom korleis ytingar og lovreglar for arbeidstid og ferie kan innrettast slik at dei fremmer moglegheitene til å stå lenger i arbeid

Vedtak 618, 6. mai 2025

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå hvordan ytelser og lovregler for arbeidstid og ferie kan innrettes slik at de fremmer mulighetene for at arbeidstakere kan stå lenger i arbeid når de blir eldre.»

Vedtaket blei gjort ved behandling av Meld. St. 33 (2023–2024), Innst. 150 S (2024–2025).

Arbeidsmiljølova og ferielova har fleire reglar som rettar seg mot seniorar i arbeidslivet. Arbeidstakar har f.eks. rett til ei ekstra veke med ferie frå det året ein fyller 60 år, og rett til redusert arbeidstid etter fylte 62 år. Det skal også bli teke omsyn til alder ved arbeidsgivar si organisering og tilrettelegging av arbeidssituasjonen til den enkelte. Departementet vurderer derfor innretninga på dagens ytingar og reglane for arbeidstid og ferie for å vere formålstenleg for at arbeidstakarar kan stå lenger i arbeid når dei blir eldre. Regjeringa foreslår at oppmodingsvedtaket blir oppheva.

Komme med forslag som styrker opptrappingsplanen for varig tilrettelagt arbeid ytterlegare

Vedtak 619, 6. mai 2025

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag som styrker opptrappingsplanen for varig tilrettelagt arbeid (VTA) ytterligere, med mål om 1 000 nye plasser per år.».

Vedtaket blei gjort ved behandling av Meld. St. 33 (2023–2024), Innst. 150 S (2024–2025).

Vi viser til vedtak 617, 6. mai 2025. Regjeringa foreslår at oppmodingsvedtaket blir oppheva.

Sørge for at varig tilrettelagt arbeid (VTA) og arbeidsførebuande trening (AFT) ikkje kan settast ut på anbod

Vedtak 620, 6. mai 2025

«Stortinget ber regjeringen sørge for at varig tilrettelagt arbeid (VTA) og arbeidsforberedende trening (AFT) ikke settes ut på anbud.».

Vedtaket blei gjort ved behandling av Meld. St. 33 (2023–2024), Innst. 150 S (2024–2025).

Varig tilrettelagt arbeid og arbeidsførebuande trening er regulerte i forskrifta om arbeidsmarknadstiltak. Regjeringa har ikkje planar om å endre forskrifta slik at tiltaka blir sette ut på anbod. Med dette ser departementet oppmodingsvedtaket som følgt opp.

Prioritere ideelle og offentlege aktørar i arbeidsmarknadstiltak for å sikre best mogleg kvalitet i tiltaka for brukarane

Vedtak 621, 6. mai 2025

«Stortinget ber regjeringen prioritere ideelle og offentlige aktører i arbeidsmarkedstiltak for å sikre best mulig kvalitet i tiltakene for brukerne.»

Vedtaket blei gjort ved behandling av Meld. St. 33 (2023–2024), Innst. 150 S (2024–2025).

Regjeringa ser oppfølging av vedtaket i lys av korleis Avkommersialiseringsutvalget blir følgt opp. Rapporten frå utvalet har vore på høyring. Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet følger opp høyringa, sjå omtale i Prop. 1 S (2024–2025) for Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Regjeringa har vidareført innsatsområda i Strategi for økt innovasjon og bedre tjenester på arbeids- og velferdsfeltet frå Solberg-regjeringa.

Regjeringa vil komme tilbake til Stortinget på høveleg vis.

Sikre Arbeidstilsynet lovheimlar for å kunne offentleggjere grove og gjentatte brot

Vedtak 790, 27. mai 2025

«Stortinget ber regjeringen sikre at Arbeidstilsynet har hjemler for å kunne offentliggjøre grove og gjentatte brudd der pålegg eller stansingsvedtak fra Arbeidstilsynet ikke etterleves innen fastsatte frister, og komme tilbake til Stortinget senest innen fremleggelsen av revidert nasjonalbudsjett for 2026.»

Vedtaket blei gjort ved behandling av Prop. 80 L (2024–2025), Innst. 334 L (2024–2025), Lovvedtak 74 (2024–2025).

Som omtalt i handlingsplanen mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet (2025), skal Arbeidstilsynet publisere tilsynsdokument og stansingsvedtak på eInnsyn, som er ei digital søketeneste for dokument frå offentlege postjournalar. Tilsynet vil gjere løysinga synleg og lett tilgjengeleg på nettsidene sine. Dette vil bidra til at verksemder, innkjøparar og forbrukarar får betre tilgang til informasjon som gjer det mogleg å velje bort useriøse og kriminelle aktørar. Arbeidstilsynet skal arbeide vidare med løysingar for å gjere den publiserte informasjonen tilgjengeleg for innkjøparar og forbrukarar på ein enklare måte. Regjeringa legg til grunn at Arbeidstilsynet har heimel til slik offentleggjering og reknar derfor oppmodingsvedtaket som følgt opp.

Greie ut eit prikksystem hos Arbeidstilsynet, der sanksjonane blir hardare etter gjentatte brot

Vedtak 791, 27. mai 2025

«Stortinget ber regjeringen utrede et prikksystem hos Arbeidstilsynet, hvor sanksjonene blir hardere etter gjentatte brudd, slik at gjengangerne sanksjoneres strengere, og komme tilbake til Stortinget senest innen fremleggelsen av revidert nasjonalbudsjett for 2026.»

Vedtaket blei gjort ved behandling av Prop. 80 L (2024–2025), Innst. 334 L (2024–2025), Lovvedtak 74 (2024–2025).

Oppmodingsvedtaket er til behandling i departementet. Regjeringa vil komme tilbake til Stortinget på eigna måte.

Betre kunnskapsgrunnlaget og auke forskinga om sosial dumping og arbeidslivskriminalitet

Vedtak 792, 27. mai 2025

«Stortinget ber regjeringen bedre kunnskapsgrunnlaget og øke forskningen om sosial dumping og arbeidslivskriminalitet for å sikre at innsats mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet virker etter intensjonen og at virkemidler og tiltak har den ønskede effekten, og deretter komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Vedtaket blei gjort ved behandling av Prop. 80 L (2024–2025), Innst. 334 L (2024–2025), Lovvedtak 74 (2024–2025).

I samsvar med handlingsplanen mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet (2025) vil regjeringa betre kunnskapsgrunnlaget og auke forskinga på sosial dumping og arbeidslivskriminalitet i Noreg. Dette skal gjennomførast både gjennom departementets eigne forskingsinitiativ og i dialog med Forskingsrådet. Resultata frå forskinga vil bli brukte til å vidareutvikle innsatsen mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet. Med det ser departementet oppmodingsvedtaket som følgt opp.

Styrke samarbeidet med sjølvstendige organisasjonar, som for eksempel Fair Play Bygg Norge

Vedtak 793, 27. mai 2025

«Stortinget ber regjeringen styrke samarbeidet med selvstendige organisasjoner, som for eksempel Fair Play Bygg Norge, som jobber for et trygt og seriøst arbeidsliv, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Vedtaket blei gjort ved behandling av Prop. 80 L (2024–2025), Innst. 334 L (2024–2025), Lovvedtak 74 (2024–2025).

Gjennom den felles innsatsen sin mot arbeidslivskriminalitet har Arbeidstilsynet, Arbeids- og velferdsetaten, politiet og Skatteetaten utvikla eit omfattande samarbeid med andre offentlege etatar, kommunar, partane i arbeidslivet og frivillige organisasjonar. Fair Play Bygg, som er etablert med grupper mange stader i landet, er blitt ein sentral samarbeidspart for etatane. Tips og informasjon frå Fair Play Bygg-gruppene bidrar til auka kunnskap om utviklingstrekk og situasjonen for dei som blir offer for arbeidslivskriminalitet. Dei bidrar òg med tips og informasjon om konkrete trusselaktørar. Det blir òg vist til omtale under vedtak 808, 27 mai 2025, der det går fram at regjeringa foreslår ei samla løyving på 6 mill. kroner til Fair Play Bygg i 2026. Med det ser departementet oppmodingsvedtaket som følgt opp.

Greie ut krav om skriftleg arbeidskontrakt frå første arbeidsdag

Vedtak 795, 27. mai 2025

«Stortinget ber regjeringen utrede krav om skriftlig arbeidskontrakt fra første arbeidsdag, og som minimum innføre krav om at lønnsopplysninger og de mest sentrale arbeidsvilkårene skal være gitt skriftlig fra dag én, og komme tilbake til Stortinget i løpet av 2025.»

Vedtaket blei gjort ved behandling av Prop. 80 L (2024–2025), Innst. 334 L (2024–2025), Lovvedtak 74 (2024–2025).

Oppmodingsvedtaket er til behandling i departementet. Regjeringa vil komme tilbake til Stortinget på eigna måte.

Greie ut ei digital løysing for arbeidskontraktar for å sikre enklare kontroll av rettane til arbeidstakarane og at lønnskrav blir ivaretatt

Vedtak 796, 27. mai 2025

«Stortinget ber regjeringen utrede en digital løsning for arbeidskontrakter for å sikre enklere kontroll av arbeidstakernes rettigheter og at lønnskrav blir ivaretatt, og komme tilbake til Stortinget innen statsbudsjettet for 2026.»

Vedtaket blei gjort ved behandling av Prop. 80 L (2024–2025), Innst. 334 L (2024–2025), Lovvedtak 74 (2024–2025).

På oppdrag frå Arbeids- og inkluderingsdepartementet har Arbeidstilsynet, i dialog med Skatteetaten og Arbeids- og velferdsetaten, greidd ut ulike sider ved ei eventuell innføring av digitale arbeidsavtalar. Som omtalt i handlingsplanen mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet vil departementet på bakgrunn av utgreiinga vurdere eventuelle tiltak for å forbetre den digitale informasjonen om arbeidskontraktar og arbeidsforhold.

Regjeringa vil komme tilbake til Stortinga på eigna måte.

Gi Arbeidstilsynet moglegheit til å vise bort arbeidstakarar som ikkje har HMS-kort, frå byggeplass

Vedtak 797, 27. mai 2025

«Stortinget ber regjeringen gi Arbeidstilsynet mulighet til å bortvise arbeidstakere fra byggeplass der de ikke besitter pliktig HMS-kort og ikke er registrert i Aa-registeret (Navs arbeidsgiver- og arbeidstakerregister), og komme tilbake til Stortinget innen statsbudsjettet for 2026.»

Vedtaket blei gjort ved behandling av Prop. 80 L (2024–2025), Innst. 334 L (2024–2025), Lovvedtak 74 (2024–2025).

Arbeidstilsynet har i dag ikkje heimel til å vise bort personar; det er det politiet som har. Etter departementet sitt syn føreset en heimel om bortvising at den myndigheit som viser bort også må kunne nytte fysisk makt om den aktuelle personen ikkje samarbeider. Departementet legg til grunn at det ikkje er aktuelt å gi Arbeidstilsynets inspektørar slik politimyndigheit. Departementet meiner derfor at det ikkje er aktuelt å følgje opp vedtaket. Regjeringa foreslår at oppmodingsvedtaket blir oppheva.

Greie ut eit prikksystem hos Arbeidstilsynet der sanksjonane blir hardare etter gjentatte brot, slik at gjengangarane blir sanksjonerte strengare

Vedtak 798, 27. mai 2025

«Stortinget ber regjeringen utrede et prikksystem hos Arbeidstilsynet, hvor sanksjonene blir hardere etter gjentatte brudd, slik at gjengangerne sanksjoneres strengere, og komme tilbake til Stortinget senest innen fremleggelsen av statsbudsjettet for 2026.»

Vedtaket blei gjort ved behandling av Prop. 80 L (2024–2025), Innst. 334 L (2024–2025), Lovvedtak 74 (2024–2025).

Oppmodingsvedtaket er til behandling i departementet. Regjeringa vil komme tilbake til Stortinget på eigna måte.

Sikre at Arbeidstilsynet har lovheimlar for å kunne offentleggjere grove og gjentatte brot

Vedtak 799, 27. mai 2025

«Stortinget ber regjeringen sikre at Arbeidstilsynet har hjemler for å kunne offentliggjøre grove og gjentatte brudd der pålegg eller stansingsvedtak fra Arbeidstilsynet ikke etterleves innen fastsatte frister, og komme tilbake til Stortinget senest innen fremleggelsen av statsbudsjettet for 2026.»

Vedtaket blei gjort ved behandling av Prop. 80 L (2024–2025), Innst. 334 L (2024–2025), Lovvedtak 74 (2024–2025).

Sjå omtale av vedtak 790, 27. mai 2025. Med det ser departementet oppmodingsvedtaket som følgt opp.

Gå gjennom og forbetre informasjonen som blir gitt til utanlandske arbeidstakarar i forbindelse med registrering for arbeid i Noreg

Vedtak 801, 27. mai 2025

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå og forbedre informasjonen som gis til utenlandske arbeidstakere i forbindelse med registrering for arbeid i Norge, herunder ved utdeling av d-nummer, og sikre at Arbeidstilsynet og andre offentlige aktører møter utenlandske arbeidstakere med forbedret informasjonsmateriell innen 1. januar 2026.»

Vedtaket blei gjort ved behandling av Prop. 80 L (2024–2025), Innst. 334 L (2024–2025), Lovvedtak 74 (2024–2025).

I samsvar med handlingsplanen mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet (2025) skal ein nytte sentrale møtestader som Skatteetaten sin ID-kontroll og Servicesenter for utanlandske arbeidstakarar (SUA) til å formidle informasjon til utanlandske arbeidstakarar. I samarbeid med partane i arbeidslivet skal relevante myndigheiter utforme og vidareutvikle lett tilgjengeleg informasjonsmateriell om rettar og plikter i norsk arbeidsliv. Med det ser departementet oppmodingsvedtaket som følgt opp.

Innføre eit prikksystem, eit rullebladregister eller ei tilsvarande ordning for juridiske og fysiske personar som er dømde for arbeidslivskriminalitet

Vedtak 802, 27. mai 2025

«Stortinget ber regjeringen innføre et prikksystem, et rullebladregister eller en tilsvarende ordning for juridiske og fysiske personer som har blitt dømt for arbeidslivskriminalitet, der gjentatte grove brudd medfører karantene eller tap av rettighet til å eie og drive en bedrift.»

Vedtaket blei gjort ved behandling av Prop. 80 L (2024–2025), Innst. 334 L (2024–2025), Lovvedtak 74 (2024–2025).

Oppmodingsvedtaket er til behandling i departementet.

Etablere ein innsynsportal for seriøsitet som samlar informasjon frå etablerte register

Vedtak 803, 27. mai 2025

«Stortinget ber regjeringen etablere en innsynsportal for seriøsitet som samler informasjon fra etablerte registre, slik at bedrifter og privatpersoner enkelt kan sjekke om bedrifter innfrir kriterier for seriøsitet, og komme tilbake til Stortinget senest innen fremleggelsen av statsbudsjettet for 2026.»

Vedtaket blei gjort ved behandling av Prop. 80 L (2024–2025), Innst. 334 L (2024–2025), Lovvedtak 74 (2024–2025).

Oppmodingsvedtaket er til vurdering i departementet.

Utvide ordninga med HMS-kort til fleire utsette bransjar og forsterke korta

Vedtak 804, 27. mai 2025

«Stortinget ber regjeringen utvide ordningen med HMS-kort til flere utsatte bransjer og forsterke kortene med biometriske data og formelle kvalifikasjoner, og deretter utvide kortenes gyldighetstid, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Vedtaket blei gjort ved behandling av Prop. 80 L (2024–2025), Innst. 334 L (2024–2025), Lovvedtak 74 (2024–2025).

Oppmodingsvedtaket er til behandling i departementet. Regjeringa vil komme tilbake til Stortinget på eigna måte.

Inkludere fleire sanntidsopplysningar i HMS-kortet og sørge for at sannsynlege brot på reglane automatisk blir rapporterte til den aktuelle tilsynsmyndigheita

Vedtak 805, 27. mai 2025

«Stortinget ber regjeringen inkludere flere sanntidsopplysninger i HMS-kortet, herunder lage en kobling til a-ordningen (lønn og skattetrekk), OTP-innbetalinger og ytelsesutbetalinger fra Nav, samt sørge for at sannsynlige brudd på reglene automatisk rapporteres til den aktuelle tilsynsmyndigheten, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Vedtaket blei gjort ved behandling av Prop. 80 L (2024–2025), Innst. 334 L (2024–2025), Lovvedtak 74 (2024–2025).

Oppmodingsvedtaket er til behandling i departementet. Regjeringa vil komme tilbake til Stortinget på eigna måte.

Krav om fysisk ID-sjekk eller bruk av BankID ved utferding av HMS-kort

Vedtak 806, 27. mai 2025

«Stortinget ber regjeringen utrede krav om fysisk ID-sjekk eller bruk av BankID ved utstedelse av HMS-kort og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Vedtaket blei gjort ved behandling av Prop. 80 L (2024–2025), Innst. 334 L (2024–2025), Lovvedtak 74 (2024–2025).

Oppmodingsvedtaket er til behandling i departementet. Regjeringa vil komme tilbake til Stortinget på eigna måte.

Heimel for Arbeidstilsynet til å handheve lønnstjuveri

Vedtak 807, 27. mai 2025

«Stortinget ber regjeringen utrede å gi Arbeidstilsynet hjemmel til å håndheve lønnstyveri.»

Vedtaket blei gjort ved behandling av Prop. 80 L (2024–2025), Innst. 334 L (2024–2025), Lovvedtak 74 (2024–2025).

Reguleringa av lønnstjuveri finst i straffelova. I Noreg er det politi, påtalemyndigheit og domstolane som er gitt myndigheit til å handheve strafferettslege føresegner. Departementet legg til grunn at det ikkje er aktuelt å gi Arbeidstilsynet slik myndigheit. Regjeringa foreslår at oppmodingsvedtaket blir oppheva.

Auka løyving til Fair Play Bygg Norge

Vedtak 808, 27. mai 2025

«Stortinget ber regjeringen øke bevilgningen til Fair Play Bygg Norge.»

Vedtaket blei gjort ved behandling av Prop. 80 L (2024–2025), Innst. 334 L (2024–2025), Lovvedtak 74 (2024–2025).

I samsvar med handlingsplanen mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet blir støtta til Fair Play Bygg vidareført. I tillegg blir det lagt fram forslag om å auke løyvinga i statsbudsjettet for 2026, slik at den totale løyvinga deira blir 6 mill. kroner. Med det ser departementet oppmodingsvedtaket som følgt opp.

Forslag til målretta tiltak for arbeidstakarar som blir grovt utnytta i arbeidslivet

Vedtak 809, 27. mai 2025

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til målrettede tiltak for arbeidstakere som blir grovt utnyttet i arbeidslivet.»

Vedtaket blei gjort ved behandling av Prop. 80 L (2024–2025), Innst. 334 L (2024–2025), Lovvedtak 74 (2024–2025).

Regjeringa har lagt fram ein strategi mot menneskehandel for å samordne og styrke innsatsen og hjelpe personar som blir offer for slik utnytting. I samsvar med handlingsplanen mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet blir det gjennomført ei kartlegging av arbeidstakarar i gråsona mellom sosial dumping og menneskehandel til tvangsarbeid. Ein rapport frå kartlegginga skal leggast fram mot slutten av 2025. På bakgrunn av rapporten skal departementet vurdere eventuelle vidare tiltak som kan førebygge og motverke denne typen grov kriminalitet og styrke situasjonen for offera. Med det ser departementet oppmodingsvedtaket som følgt opp.

Fjerne unntaket for psykiske og fysiske belastningslidingar i folketrygdlova § 13-3 tredje leddet

Vedtak 811, 2. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen foreslå å endre folketrygdloven § 13-3 tredje ledd, slik at unntaket for psykiske og fysiske belastningslidelser fjernes.»

Vedtaket blei gjort ved behandling av Dokument 8:134 S (2024–2025), Innst. 361 S (2024–2025).

Oppmodingsvedtaket er til behandling i departementet. Regjeringa vil komme tilbake til Stortinget på eigna måte.

Endre det avdempa ulykkesomgrepet i folketrygdlova § 13-3 andre leddet

Vedtak 812, 2. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen legge frem et forslag til endring av det avdempede ulykkesbegrepet i folketrygdloven § 13-3 annet ledd, slik at sammenligningen med hva som er normalt i arbeidet, strykes, for å sikre at skader som skyldes egenskaper ved arbeidet eller arbeidsstedet, også fanges opp.»

Vedtaket blei gjort ved behandling av Dokument 8:134 S (2024–2025), Innst. 361 S (2024–2025).

Regjeringa viste i Prop. 134 L (2024–2025) Endringer i folketrygdloven (yrkessykdommer og elektronisk melding av yrkesskade) til at dagens arbeidsulykkeomgrep inneber at enkelte kan oppleve at dei ikkje får skaden godkjend som yrkesskade fordi dei har eit risikofylt arbeid. Ei endring av omgrepet kan vere viktig for denne gruppa. Regjeringa varsla derfor i proposisjonen at departementet tok sikte på å sende på høyring eit forslag om endringar i arbeidsulykkeomgrepet våren 2025.

Oppmodingsvedtak 812 og oppmodingsvedtaka 816, 817 og 818, vedtatte 2. juni 2025, gjeld alle ulykkesomgrepet. Departementet sende 5. september 2025 på høyring forslag til endringar i arbeidsulykkeomgrepet, og desse følger òg opp oppmodingsvedtaka, med frist 5. desember 2025. Sjå òg omtale under del II, programkategori 29.90, kap. 5701.

Regjeringa vil komme tilbake til Stortinget på eigna måte.

Oppdatere yrkessjukdomslista, slik at kreftformene som rammar kvinnelege brannkonstablar (brystkreft, livmorhalskreft, kreft i eggstokkane), blir godkjende som yrkessjukdom

Vedtak 813, 2. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen oppdatere yrkessykdomslisten, slik at kreftformene som rammer kvinnelige brannkonstabler (brystkreft, livmorhalskreft, kreft i eggstokkene), godkjennes som yrkessykdom.»

Vedtaket blei gjort ved behandling av Dokument 8:134 S (2024–2025), Innst. 361 S (2024–2025).

Oppmodingsvedtaket er til behandling i departementet. Regjeringa vil komme tilbake til Stortinget på eigna måte.

Oppdatere yrkessjukdomslista, slik at brystkreft som rammar arbeidstakarar i turnus/nattarbeid, blir godkjende som yrkessjukdom

Vedtak 814, 2. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen oppdatere yrkessykdomslisten, slik at brystkreft som rammer arbeidstakere i turnus/nattarbeid, godkjennes som yrkessykdom.»

Vedtaket blei gjort ved behandling av Dokument 8:134 S (2024–2025), Innst. 361 S (2024–2025).

Oppmodingsvedtaket er til behandling i departementet. Regjeringa vil komme tilbake til Stortinget på eigna måte.

Tydeleggjere presumsjonsregelen, slik at bevisbyrda blir snudd i favør av den sjuke

Vedtak 815, 2. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen foreslå å tydeliggjøre presumsjonsregelen, slik at bevisbyrden snus i favør av den syke. Dersom andre forklaringer er mer sannsynlige enn eksponering i yrket, er det Nav eller forsikringsselskapet som får bevisbyrden.»

Vedtaket blei gjort ved behandling av Dokument 8:134 S (2024–2025), Innst. 361 S (2024–2025).

Oppmodingsvedtaket er til behandling i departementet. Regjeringa vil komme tilbake til Stortinget på eigna måte.

Endre arbeidsulykkeomgrepet for å forhindre at tilsette i risikofylte yrke har dårlegare yrkesskadedekning

Vedtak 816, 2. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endringer i arbeidsulykkebegrepet for å forhindre at ansatte i risikofylte yrker i realiteten har dårligere yrkesskadedekning enn ansatte i lite risikofylte yrker.»

Vedtaket blei gjort ved behandling av Dokument 8:134 S (2024–2025), Innst. 361 S (2024–2025).

Oppmodingsvedtak 812, 816, 817 og 818, vedtatte 2. juni 2025, gjeld alle ulykkesomgrepet. Vi viser til omtale under vedtak 812, 2. juni 2025. Regjeringa vil komme tilbake til Stortinget på eigna måte.

Endre yrkesskaderegelverket slik at yrkesskadedekning skal gjelde under øvingar og trening arbeidsgivaren har pålagt

Vedtak 817, 2. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å endre yrkesskaderegelverket slik at yrkesskadedekning skal gjelde under øvelser og trening pålagt av arbeidsgiver.»

Vedtaket blei gjort ved behandling av Dokument 8:134 S (2024–2025), Innst. 361 S (2024–2025).

Oppmodingsvedtak 812, 816, 817 og 818, vedtatte 2. juni 2025, gjeld alle ulykkesomgrepet. Vi viser til omtale under vedtak 812, 2. juni 2025. Regjeringa vil komme tilbake til Stortinget på eigna måte.

Endre arbeidsulykkeomgrepet slik at tilsette i risikable yrker ikkje står utan dekning under øving

Vedtak 818, 2. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å endre arbeidsulykkebegrepet slik at ansatte i risikable yrker ikke står uten dekning under øvelse som følge av krav om at selve hendelsen som forårsaker ulykken, er uventet, eller at hendelsen ikke kan ansees som usedvanlig for yrket. Forslaget bør ikke begrense seg til enkelte yrkesgrupper, men gjelde generelt for alle.»

Vedtaket blei gjort ved behandling av Dokument 8:134 S (2024–2025), Innst. 361 S (2024–2025).

Oppmodingsvedtak 812, 816, 817 og 818, vedtatte 2. juni 2025, gjeld alle ulykkesomgrepet. Vi viser til omtale under vedtak 812, 2. juni 2025. Regjeringa vil komme tilbake til Stortinget på eigna måte.

Oppdatere yrkessjukdomslista slik at krefttypane der IARC har funne ein samanheng mellom brannyrket og kreft (sju diagnosar) blir godkjende for brannfolk og feiarar

Vedtak 819, 2. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen oppdatere yrkessykdomslisten, slik at krefttypene der IARC har funnet en sammenheng mellom brannyrket og kreft (7 diagnoser), godkjennes som yrkessykdom for brannfolk og feiere.»

Vedtaket blei gjort ved behandling av Dokument 8:134 S (2024–2025), Innst. 361 S (2024–2025).

Oppmodingsvedtaket er til behandling i departementet. Regjeringa vil komme tilbake til Stortinget på eigna måte.

Etablere eit hurtigspor for å sikre at dei sju kreftformene der IARC har funne ein samanheng med brann- og feiaryrket, blir godkjende som yrkessjukdom i tråd med klassifiseringa til IARC

Vedtak 820, 2. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen etablere et hurtigspor for å sikre at de syv kreftformene der IARC har funnet en sammenheng med brann- og feieryrket, godkjennes som yrkessykdom i tråd med IARCs klassifisering.»

Vedtaket blei gjort ved behandling av Dokument 8:134 S (2024–2025), Innst. 361 S (2024–2025).

Oppmodingsvedtaket er til behandling i departementet. Regjeringa vil komme tilbake til Stortinget på eigna måte.

Vurdere behovet for å gjere endringar i arbeidsmiljølova for å sikre at styrkeforholdet og interessene til arbeidstakarane i forbindelse med avtale om gjennomsnittsberekning av arbeidstid, blir ivaretatt på ein god måte

Vedtak 923, 2. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen, i tett dialog med partene i arbeidslivet, vurdere om det er behov for å gjøre endringer i arbeidsmiljøloven § 10-5 første og andre ledd for å sikre at arbeidstakeres styrkeforhold og interesser i forbindelse med avtale om gjennomsnittsberegning av arbeidstid ivaretas på en god måte. Dette må vurderes opp mot øvrige bestemmelser i arbeidsmiljøloven § 10-5 samt § 10-12 fjerde ledd.»

Vedtaket blei gjort ved behandling av Dokument 8:210 LS (2024–2025), Innst. 466 L (2024–2025).

Oppmodingsvedtaket er til behandling i departementet.

Tiltak for å motverke at busette flyktningar flyttar frå busettingskommunen etter avslutta introduksjonsprogram

Vedtak 951, 2. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om å innføre tiltak for å motvirke at bosatte flyktninger flytter fra bostedskommunen ved endt introduksjonsprogram.»

Vedtaket blei gjort ved behandling av Dokument 8:181 S (2024–2025), Innst. 330 S (2024–2025).

I statsbudsjettet for 2026 styrker regjeringa områdesatsingane i utvalde kommunar i Østfold. Desse kommunane har store levekårsutfordringar og ein overrepresentasjon av innbyggarar med sosioøkonomiske utfordringar, svak tilknyting til arbeidslivet og innvandrarbakgrunn. Belastninga på dei aktuelle områda kan bli forsterka av at vanskelegstilte innvandrarar og flyktningar flyttar dit frå kommunane dei opphaveleg blei busette i. Å styrke områdesatsingane, med tiltak som bl.a. kan bidra til at fleire med innvandrarbakgrunn kjem i arbeid, kan dempe dei negative konsekvensane kommunane opplever.

Frå og med 2025 har eit nytt inntektssystem for kommunane trådd i kraft. Kriteriet flyktningar utan integreringstilskot inngår i utgiftsutjamninga, og fangar opp kostnadsulemper knytt til ein høg andel flyktningar i kommunen – også dei som flyttar til kommunen etter at perioden for integreringstilskot er over. I det nye systemet har dette kriteriet fått høgare vekt enn tidlegare. Samla sett har kriterium som omhandlar flyktningar og andre levekårsfaktorar fått auka betydning i berekninga av kommunane sine inntekter. Dette gir kommunane betre økonomiske føresetnader for å styrke tenestetilbodet til flyktningar. Slik kan kommunane vere betre rusta til å lukkast med integrering.

Departementet arbeider framleis med å følgja opp vedtaket og vil komma tilbake til Stortinget på høveleg måte.

4.2 Stortingssesjon (2023–2024)

Greie ut medlemskap i pensjonsordning for sjukepleiarar for offentleg godkjende sjukepleiarar tilsette i bemanningsføretak

Vedtak 16, 7. november 2023

«Stortinget ber regjeringen utrede om offentlig godkjente sykepleiere ansatt i bemanningsforetak og som leies ut til institusjoner under sykepleierpensjonsloven, også bør være medlemmer i pensjonsordningen for sykepleiere.»

Vedtaket blei gjort ved behandling av Prop. 120 L (2022–2023), Innst. 37 L (2023–2024), Lovvedtak 1 (2023–2024).

Regjeringa har prioritert å få på plass nye pensjonsreglar for yrkesgrupper som har særaldersgrenser, inkludert sjukepleiarar. Etter forslag frå regjeringa har Stortinget vedtatt nye pensjonsreglar. Dei nye pensjonsreglane likebehandlar inntekt frå bemanningsføretak og andre arbeidsgivarar for pensjonerte sjukepleiarar.

Departementet arbeider framleis med å følge opp vedtak nr. 16, 7. november 2023, bl.a. i lys av dei nye pensjonsreglane, og vil komme tilbake til Stortinget på eigna måte.

Strategi for å styrke rolla og tilbodet til ideell sektor på arbeids- og velferdsfeltet

Vedtak 52, 28. november 2023

«Stortinget ber regjeringen fremme en strategi for å styrke ideell sektors rolle og tilbud på arbeids- og velferdsfeltet.»

Vedtaket blei gjort ved behandling av Dokument 8:261 S (2022–2023), Innst. 61 S (2023–2024).

Regjeringa ser oppfølginga av vedtaket i lys av korleis Avkommersialiseringsutvalget blir følgt opp. Rapporten frå utvalet har vore på høyring. Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet følger opp høyringa. Sjå omtale i Prop. 1 S (2024–2025) frå Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Regjeringa har vidareført innsatsområda i Strategi for økt innovasjon og bedre tjenester på arbeids- og velferdsfeltet frå Solberg-regjeringa.

Representantforslag om betre ordningar for sjølvstendige og frilansarar ved svangerskap og sjukdom

Vedtak 56, 30. november 2023

«Stortinget ber regjeringen foreslå bedre ordninger for gründere og selvstendig næringsdrivende ved svangerskap og sykdom for å gi tryggere rammer og større mulighet til å satse.»

Vedtaket blei gjort ved behandling av Dokument 8:234 S (2022–2023), Innst. 68 S (2023–2024).

Departementet har vurdert og greidd ut utvalde problemstillingar knytt til dei sosiale rettane til sjølvstendig næringsdrivande og frilansarar. Etter ei samla vurdering meiner regjeringa at rettane til gruppene er gode og at det ikkje er grunn til å endre innretningane på dei sosiale ordningane for sjølvstendig næringsdrivande og frilansarar. Utfordringa ligg heller i manglande informasjon om dei rettane som finst, og lågt inntektsgrunnlag for enkelte grupper. Arbeids- og velferdsdirektoratet har gjennomført og sett i verk fleire tiltak for å betre informasjonen, rettleiinga og fagkompetansen om dei ulike ytingane. Departementet vil òg vurdere om informasjon om sosiale rettar for sjølvstendig næringsdrivande, frilansarar og personar med kombinasjonsinntekter i større grad kan knytast til og rettast mot dei digitale brukarflatene desse gruppene føretrekker. Vidare har Kultur- og likestillingsdepartementet sett i gang eit arbeid med å utarbeide rettleiande verdiprinsipp for rimeleg betaling for kunstnarisk arbeid, og ein oppfølgande strategi som skal gjelde for statleg finansierte kunst- og kulturinstitusjonar og tilskotsordningar. Sjå nærmare omtale i del II, punkt 6.7.4 Sosiale ordningar for sjølvstendig næringsdrivande og frilansarar. Sjå òg omtale av oppmodingsvedtak 456 (2021–2022).

Med dette ser departementet oppmodingsvedtaket som følgt opp.

Oppdatering av rettleiaren om økonomisk sosialhjelp i lys av SIFO-rapport om grunnlaget for dei statlege rettleiande satsane for økonomisk sosialhjelp

Vedtak 69, 4. desember 2023

«Stortinget ber regjeringen oppdatere veilederen for økonomisk sosialhjelp innen 1. juli 2024 for å tydeliggjøre hvordan dekningen av utgifter til internett, telefon og moderate utgifter til transport skal inngå ved utmåling av stønadsnivå. Oppdateringen skal ses i lys av den kommende SIFO-rapporten om grunnlaget for de statlige veiledende satsene for økonomisk sosialhjelp.»

Vedtaket blei gjort ved behandling av Meld. St. 1 (2023–2024), Innst. 2 S (2023–2024).

På oppdrag frå departementet har Arbeids- og velferdsdirektoratet oppdatert rettleiaren om økonomisk sosialhjelp. Direktoratet har på relevante stadar i rettleiaren lagt inn tekst som minner saksbehandlarane i Nav-kontora på at dei må vere merksame på utgifter til internett, telefon og transport. Slik gjer rettleiaren det tydelegare at ein skal vurdere slike utgifter ved utmåling av økonomisk sosialhjelp der det er relevant.

SIFO foreslår å klargjere kva for utgiftskomponentar som bør inngå ved at utgifter til bl.a. transport heilt eksplisitt ikkje blir omfatta av dei rettleiande satsane. Dei peiker òg på at utgifter til internett og breiband bør vurderast individuelt. Departementet har følgt opp SIFO sitt forslag om at internett og transport ikkje skal inngå i dei rettleiande satsane, og at dette skal stå heilt eksplisitt i det årlege rundskrivet om de rettleiande satsane, sjå del II, punkt 6.9 Inkludering i samfunnet og gode levekår for dei mest vanskelegstilte.

Med dette ser departementet oppmodingsvedtaket som følgt opp.

Regelverket for pårørande sine permisjonsmoglegheiter i arbeidslivet

Vedtak 147, 12. desember 2023

«Stortinget ber regjeringa gjennomgå og forbedre regelverket for pårørendes permisjonsmuligheter i arbeidslivet for å sikre likestilling og bedre mulighetene til å kombinere arbeid og omsorg uten å pådra seg økonomiske problemer eller falle ut av arbeidslivet.»

Vedtaket blei gjort ved behandling av Meld. St. 24 (2022–2023), Innst. 112 S (2023–2024).

Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet har greidd ut gjeldande ordningar og behov for endringar, med utgangspunkt i forsking om kva oppgåver dei pårørande gjer, og kor mykje tid dei bruker på slike oppgåver. Forskinga som finst, gir ikkje grunnlag for å seie at pårørande pådrar seg økonomiske problem eller fell ut av arbeidslivet som følge av omfattande pårørandeinnsats. Regjeringa har etter dette bestemt at ho ikkje vil foreslå regelverksendringar knytte til retten til permisjon, og foreslår at oppmodingsvedtaket blir oppheva.

Utgreiing om å fjerne unntaket for helsesektoren i regelverket for innleige

Vedtak 643, 14. mai 2024

«Stortinget ber regjeringen utrede fjerning av unntaket for helsesektoren i regelverket for innleie, med sikte på å redusere bruken av innleie i helsesektoren, uten å svekke kommunenes og helseforetakenes evne og mulighet til å redusere ventetider og opprettholde en forsvarlig helsetjeneste.»

Vedtaket blei gjort ved behandling av Dokument 8:108 S (2023–2024), Innst. 296 S (2023–2024).

Ei arbeidsgruppe sett ned av Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet har vurdert behova for og omfanget av innleige i helse- og omsorgssektoren, og sett på ulike tiltak som kan avgrense bruken av innleige utan å svekke moglegheitene kommunane og helseføretaka har til å redusere ventetider og oppretthalde ei forsvarleg helseteneste.

Utgreiinga frå arbeidsgruppa viser at det er gjennomført ei rekke tiltak og satsingar i helse- og omsorgssektoren som skal bidra til å redusere omfanget av innleige frå bemanningsføretak. Oppdaterte tal frå Statistisk sentralbyrå, NHO Service og Handel og fleire helseføretak viser at bruken av innleige frå bemanningsføretak går ned, noko som kan tyde på at tiltaka har hatt effekt.

I lys av dei tiltaka som er sett i gang, er det ikkje foremålstenleg å endre regelverket om innleige no. Regjeringa vil følgje nøye med på utviklinga i bruken av innleige i helse- og omsorgssektoren.

Med det ser departementet oppmodingsvedtaket som følgt opp.

Representantforslag om konkrete tiltak mot æreskriminalitet – auka kunnskap og kompetanse

Vedtak 660, 23. mai 2024

«Stortinget ber regjeringen sette fokus på og sørge for at ansatte i skolene, barnehagene, barnevernstjenesten, helsetjenesten og politiet får økt kunnskap og kompetanse for tidlig å avdekke og følge opp der barn blir utsatt for negativ sosial kontroll og æresrelatert vold.»

Vedtaket blei gjort ved behandling av Dokument 8:96 S (2023–2024), Innst. 320 S (2023–2024).

Vedtaket er følgt opp gjennom tiltak frå handlingsplanen til regjeringa, Sjef i eget liv – styrket innsats mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vold 2025–2028. Å styrke kompetansen om tematikken blant tilsette i tenesteapparatet er eit av fire innsatsområde i handlingsplanen. I planen er det særskilde tiltak retta mot tilsette i barnevernstenesta, politi og påtalemyndigheit, skole, barnehage, SFO, vaksenopplæringa og helse- og omsorgstenestene.

Regjeringa har også styrka det nasjonale, tverretatlege kompetanseteamet mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vald med fleire stillinger. Kompetanseteamet rettleiar tilsette i det ordinære tenesteapparatet i enkeltsaker, og bidrar med kompetanseheving for dei tilsette i tenestene gjennom å halde foredrag og seminar om tematikken.

Med det ser departementet oppmodingsvedtaket som følgt opp.

Representantforslag om konkrete tiltak mot æreskriminalitet – barn og unge som er i utlandet mot si eiga vilje

Vedtak 661, 23. mai 2024

«Stortinget ber regjeringen utarbeide, oppdatere og styrke informasjon og veiledere om hvordan barn og unge som befinner seg i utlandet mot sin vilje, skal følges opp og gis hjelp dersom de oppnår kontakt med ambassader, barnevernet eller andre offentlige instanser, for å sikre at barna det gjelder, opplever å bli tatt på alvor.»

Vedtaket blei gjort ved behandling av Dokument 8:96 S (2023–2024), Innst. 320 S (2023–2024).

Vedtaket er følgt opp gjennom tiltak frå handlingsplanen til regjeringa, Sjef i eget liv – styrket innsats mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vold 2025–2028. Å førebygge ufrivillige utanlandsopphald er eit av fire innsatsområde i handlingsplanen. Planen inneheld bl.a. tiltak for å samordne ressursar om tematikken og gjere desse meir kjende, og å styrke samarbeidet mellom kompetanseteamet mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vald, norske utanriksstasjonar og andre relevante offentlege tenester i oppfølginga av personar som er utsette for ufrivillige utanlandsopphald.

Juni 2025 la regjeringa fram ein proposisjon med forslag om utreiseforbod for barn som står i fare for å bli utsett for skadeleg opphald i utlandet. Regjeringa foreslår ein ny lovregel i barnevernslova om vedtak om utreiseforbod for barn som risikerer å bli utsett for skadeleg opphald i utlandet, ei særleg plikt for barnevernstenesta til å varsle politiet og utlendingsmyndigheitene, at brot på utreiseforbodet skal vere straffbart, og at ein ikkje skal utstede pass eller ID-kort med reiserett til barn som har eit utreiseforbod. Forslaga skal bidra til å førebygge negativ sosial kontroll og æresmotivert vald, og proposisjonen følger opp forslag frå NOU 2024: 13 Lov og frihet.

Med det ser departementet oppmodingsvedtaket som følgt opp.

Representantforslag om å greie ut korleis staten kan overta inndrivinga ved dei meir openberre tilfella av lønnstjuveri

Vedtak 728, 7. juni 2024

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan staten kan overta inndrivingen ved de mer åpenbare tilfellene av lønnstyveri, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte – med sikte på innføring i 2025.»

Vedtaket blei gjort ved behandling av Dokument 8:142 S (2023–2024), Innst. 376 S (2023–2024).

Som ledd i oppfølginga av vedtaket har regjeringa møtt hovudorganisasjonane på arbeidstakar- og arbeidsgivarsida for å diskutere korleis innsatsen mot lønnstjuveri kan rettast inn mest mogleg effektivt framover. Tilbakemeldinga frå partane var at det er viktig at det ikkje blir etablert ordningar som kan vere med på å bygge opp under kriminell verksemd på statens kostnad, og at det finst andre tiltak enn å etablere ei ordning der staten tar over lønnsansvaret til arbeidsgivaren , som kan vere meir effektive for å sikre dei sårbare arbeidstakarane.

Departementet viser til handlingsplanen mot arbeidslivskriminalitet og sosial dumping. Der går det fram at regjeringa vil evaluere føresegna om lønnstjuveri i straffelova for å undersøke om dei verkar etter si hensikt. I tillegg har handlingsplanen eit tiltak som foreslår at saker om inndriving av løn blir gjort til ein prioritert sakstype for fritt rettsråd, som vil styrke rettstryggleiken til ofra for lønstjuveri. Regjeringa skal og styrke den nettbaserte informasjonen og rettleiing om reglane knytt til lønstjuveri og korleis arbeidstakarane kan gå fram dersom dei meiner dei er utsett for dette. På bakgrunn av dei omtalte arbeida ser regjeringa oppmodingsvedtaket som følgt opp.

Legge fram ein styrkt handlingsplan mot tvangsekteskap

Vedtak 770, 12. juni 2024

«Stortinget ber regjeringen legge frem en styrket handlingsplan mot tvangsekteskap og orientere Stortinget på egnet måte.»

Vedtaket blei gjort ved behandling av Prop. 99 L (2023–2024), Innst. 427 L (2023–2024), Lovvedtak 90 (2023–2024).

Regjeringa lanserte i mai 2025 den nye handlingsplanen Sjef i eget liv – styrket innsats mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vold 2025-2028. Tiltak mot tvangsekteskap inngår i planen.

Viktige tiltak er å styrke det rettslege vernet for utsette, betre førebyggingsarbeidet og heve kompetansen om tematikken blant tilsette i tenestene.

Endringar i ekteskapsloven som forbyr ekteskap mellom nære slektningar trådte i kraft 1. januar 2025. Forbodet gjeld ekteskap mellom søskenbarn, og mellom hvv. en tante eller onkel som den eine parten og ein nevø eller niese som den andre parten. Formålet med forbodet er primært å motverke helseskadar hos barn, men det vil også kunne bidra til å motverke tvangsekteskap og negativ sosial kontroll.

Med det ser departementet oppmodingsvedtaket som følgt opp.

Greie ut forenklingar i regelverket for norske bedrifter som vil rekruttere høgkvalifiserte arbeidstakarar frå tredjeland

Vedtak 801, 17. juni 2024

«Stortinget ber regjeringen utrede forenklinger i regelverket for norske bedrifter som vil rekruttere høykvalifiserte arbeidstakere fra tredjeland, utrede om regelverket for selvstendig næringsdrivende bør justeres, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Vedtaket blei gjort ved behandling av Meld. St. 23 (2023–2024), Innst. 360 S (2023–2024).

Departementet arbeider med å følge opp vedtaket og vil komme tilbake til Stortinget på eigna måte.

Vurdering av eit avgrensa unntak frå arbeidsmiljølova for sjølvstendige konsulentar med spesialkompetanse

Vedtak 842, 20. juni 2024

«Stortinget ber regjeringen vurdere et avgrenset unntak fra arbeidsmiljøloven slik at selvstendige IT-rådgivere og konsulenter med spesialkompetanse fortsatt skal kunne levere arbeid og oppdrag.»

Vedtaket blei gjort ved behandling av Dokument 8:154 S (2023–2024), Innst. 449 S (2023–2024).

Den 18. desember 2024 sende Arbeids- og inkluderingsdepartementet eit forslag om oppretting av ei partssamansett arbeidsgruppe og midlertidig unntak frå godkjenningsordninga for bemanningsføretak som driv utleige av rådgivings- og konsulenttenester innanfor IKT. Det er sett ned ei partssamansett arbeidsgruppe i tråd med dette forslaget. Arbeidsgruppa skal kartlegge korleis konsulent- og rådgivingsverksemd blir organisert, identifisere behova til oppdragsgivarar og oppdragstakarar, og belyse eventuelle utfordringar og foreslå moglege løysingar. Arbeidsgruppa skal legge fram vurderingane og forslaga sine, medrekna eit ev. forslag til unntak, i ein rapport til Arbeids- og inkluderingsdepartementet innan 1. april 2026. Vidare arbeid vil skje i dialog med partane i arbeidslivet.

Oppfølging av arbeidet med oljepionerane i lys av kunnskapen frå NOU 2022: 19 Oljepionerene – en kompensasjonsordning

Vedtak 843, 20. juni 2024

«Stortinget ber regjeringen, i lys av kunnskapen fra NOU 2022:19 Oljepionerene – en kompensasjonsordning, følge opp arbeidet med oljepionerene og komme raskt tilbake til Stortinget på egnet vis.»

Vedtaket blei gjort ved behandling av Dokument 8:161 S (2023–2024), Innst. 444 S (2023–2024).

Det blir vist til omtale av oppmodingsvedtak 220, 17. desember 2024. Med dette ser departementet oppmodingsvedtaket som følgt opp.

4.3 Stortingssesjon (2022–2023)

Endringar i folketrygdlova m.m. (synleggjering av folkerettslege forpliktingar til trygdekoordinering)

Vedtak 37, 26. oktober 2022

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en avklaring av forholdet mellom folketrygdlovens bestemmelser og EØS-retten.»

Vedtaket blei gjort ved behandling av Prop. 71 L (2021–2022), Innst. 33 L (2022–2023), Lovvedtak 2.

Oppmodingsvedtaket er til behandling i departementet. Regjeringa vil komme tilbake til Stortinget på eit seinare tidspunkt.

Utviklingstrekk og tiltak for heimekontor og staduavhengige arbeidsplassar

Vedtak 491, 21. februar 2023

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget, på et egnet tidspunkt, med en oppsummering av kunnskapsinnhentingen og om utviklingstrekk for hjemmekontor og stedsuavhengige arbeidsplasser i arbeidslivet samt en vurdering av behovet for ytterligere tiltak i lys av dette.»

Vedtaket blei gjort ved behandling av Dokument 8:34 S (2022–2023), Innst. 188 S (2022–2023).

Departementet følger opp kunnskapsbehov når det gjeld omfanget og konsekvensane av heimekontor og nye måtar å organisere arbeidet på for arbeidstakarar og verksemder, gjennom tre forskingsprosjekt finansierte av midlar frå Forskingsrådet. To av prosjekta blir gjennomførte ved Arbeidsforskningsinstituttet ved OsloMet (CROSSBOW 2021–2026, REFLEX 2023–2027) og eitt prosjekt ved Universitetet i Søraust-Noreg (REMOTE 2021–2026). Vidare gjennomfører Fafo, på oppdrag frå departementet, eit forskingsprosjekt om arbeidstakarane sin rett til å kople frå. Prosjektet kartlegg omfanget og konsekvensane av at arbeidstakarane har kontakt med og tilknyting til jobben utanom ordinær arbeidstid, i ulike yrke og næringar. Prosjektet varer ut 2025. Departementet har god dialog med partane i arbeidslivet om oppfølginga av kunnskapsbehova. Departementet avventar resultata frå forskingsprosjekta før eventuelle nye tiltak blir vurderte. Regjeringa vil komme tilbake til Stortinget på eigna vis.

Endringar i arbeidsmiljølova m.m. (arbeidstakaromgrepet og arbeidsgivaransvar i konsern)

Vedtak 493, 21. februar 2023

«Stortinget ber regjeringen snarest mulig utrede et lovforslag om å gi Arbeidstilsynet påleggskompetanse med hensyn til arbeidstakerbegrepet definert i § 1-8 og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Vedtaket blei gjort ved behandling av Prop. 14 L (2022–2023), Innst. 181 L (2022–2023), Lovvedtak 41 (2022–2023).

Oppmodingsvedtaket blei behandla og kvittert ut gjennom Prop. 80 L (2024–2025). Med det ser departementet oppmodingsvedtaket som følgt opp.

Utgreiing av heimel for Arbeidstilsynet til å ta beslag i dokument under tilsyn

Vedtak 530, 14. mars 2023

«Stortinget ber regjeringen utrede forslag om en hjemmel for å ta beslag i relevante dokumenter som firmaer ikke vil vise frem under Arbeidstilsynets kontroller, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Vedtaket blei gjort ved behandling av Dokument 8:70 S (2022–2023), Innst. 196 S (2022–2023).

I Prop. 80 L (2024–2025) la regjeringa fram forslag til ei føresegn som gir Arbeidstilsynet heimel til, på nærmare vilkår og etter avgjerd av tingretten, å ta beslag i relevante dokument og elektronisk lagra informasjon. Med det ser departementet oppmodingsvedtaket som følgt opp.

Greie ut heimel for Arbeidstilsynet til å hente inn informasjon frå «tredjepartar»

Vedtak 531, 14. mars 2023

«Stortinget ber regjeringen utrede forslag som sikrer Arbeidstilsynet adgang til å hente informasjon fra flere aktører, en såkalt tredjepart, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Vedtaket blei gjort ved behandling av Dokument 8:70 S (2022–2023), Innst. 196 S (2022–2023).

I Prop. 80 L (2024–2025) la regjeringa fram forslag til ei føresegn som gir Arbeidstilsynet heimel til, på nærmare vilkår, å hente inn informasjon frå andre enn den eit tilsyn er retta mot, såkalla tredjepartar. Med det ser departementet oppmodingsvedtaket som følgt opp.

Representantforslag om å gå gjennom og vurdere Arbeidstilsynet sine heimlar for tilsyn, informasjonstilgang og sanksjonsmoglegheiter etter arbeidsmiljølova

Vedtak 532, 14. mars 2023

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå og vurdere Arbeidstilsynets hjemler for tilsyn, informasjonstilgang og sanksjonsmuligheter etter arbeidsmiljøloven.»

Vedtaket blei gjort ved behandling av Dokument 8:70 S (2022–2023), Innst. 196 S (2022–2023).

I Prop. 80 L (2024–2025) gjekk departementet grundig gjennom Arbeidstilsynet sine heimlar for tilsyn, moglegheit til å innhente opplysningar og sanksjonsmoglegheiter. I same proposisjon la regjeringa – i tillegg til forslaga som er omtalt under vedtak 530 og 531 av 14. mars 2023 – fram forslag til føresegner som gir Arbeidstilsynet heimel til å gi lovbrotsgebyr «på staden», dvs. under tilsynet, og å gi fysiske personar lovbrotsgebyr under nærmare vilkår. Departementet la òg fram forslag som styrker heimlane Arbeidstilsynet har for å ta seg inn i ei verksemd dei etter lova har tilgang til, både på eiga hand og gjennom bistand frå politiet. Med det ser departementet oppmodingsvedtaket som følgt opp.

Menneskerettar for personar med utviklingshemming – regelendringar for å gi personar med utviklingshemming i VTA-O varig oppfølging

Vedtak 604, 18. april 2023

«Stortinget ber regjeringen sørge for nødvendige regelendringer for å gi personer med utviklingshemming i VTA-O varig oppfølging, uavhengig av hvilket fylke man bor i, og med et omfang tilsvarende det som praktiseres i HELT MED. Oppfølgingen må kunne gis også av andre enn Nav, eksempelvis HELT MED eller vekst- og attføringsbedriftene, gjerne ved at dagens tilskudd erstattes med varig oppfølging av både arbeidstaker og arbeidsgiver. Regjeringen bes komme tilbake med sin oppfølging i forbindelse med statsbudsjettet for 2024.»

Vedtaket blei gjort ved behandling av Meld. St. 8 (2022–2023), Innst. 246 S (2022–2023).

Arbeids- og inkluderingsdepartementet sende forslag til justering av forskrift om arbeidsmarknadstiltak på høyring 25. juni 2025 med høyringsfrist 20. oktober. Forslaget legg til rette for varig oppfølging av deltakarane i varig tilrettelagt arbeid i ordinære verksemder. Arbeids- og velferdsetaten vil kunne drive oppfølging med eigne tilsette eller kjøpe oppfølginga som ei teneste frå førehandsgodkjende verksemder som oppfyller krava i tiltaksforskrifta § 14-5. Som regel vil desse vere aksjeselskap med kommunal eller fylkeskommunal aksjemajoritet, men forskrifta opnar òg for ideelle organisasjonar som har som primær verksemd å drive sosiale aktivitetar for vanskelegstilte personar.

Arbeids- og velferdsdirektoratet har sett i gang eit pilotprosjekt i samarbeid med stiftinga Helt med. Erfaringar frå pilotprosjektet vil bli trekte inn i arbeidet med den permanente ordninga.

Regjeringa vil komme tilbake til Stortinget på eigna måte.

Prioritering av operative kontrollar, sanksjonering og etterforsking frå a-krimsentera

Vedtak 727, 1. juni 2023

«Stortinget ber regjeringen sørge for at a-krimsentrene prioriterer operative kontroller, sanksjonering og etterforskning, samt at kunnskapsinnhentingen innrettes for å understøtte dette.»

Vedtaket blei gjort ved behandling av Dokument 8:198 S (2022–2023), Innst. 388 S (2022–2023).

Arbeidstilsynet, Arbeids- og velferdsetaten, politiet og Skatteetaten gjennomfører ein felles innsats mot arbeidslivskriminalitet. Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Finansdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet har gitt etatane eit felles oppdrag om å vidareutvikle samarbeidet sitt. Etatane er i gang med ulike tiltak som bidrar til dette. Det er innført ei tydelegare og meir målretta styring av samarbeidet for å oppnå likare prioritering av tiltak mot dei kriminelle aktørane i arbeidslivet. Vidare er det gjennomført felles kunnskapsinnhenting som grunnlag for ein samla kontrollinnsats frå a-krimsentra og det lokale a-krimsamarbeidet mellom etatane. Nasjonalt tverretatleg analyse- og etterretningssenter (NTAES) har fått ei tydelegare rolle i arbeidet med å bygge opp kunnskap om arbeidslivskriminalitet i etatane. Det er i gang eit arbeid med nytt regelverk for å legge betre til rette for at NTAES kan dele informasjon på aktørnivå. Som oppfølging av handlingsplanen mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet vil departementa sette i gang eit vidare arbeid med utvikling av det tverretatlege samarbeidet. Eit sentralt mål er å sikre ein god balanse mellom den operative kontrollinnsatsen og arbeidet med etterretning og kunnskapsutvikling. Med det ser departementet oppmodingsvedtaket som følgt opp.

Vurdere bruk av arrest og utlegg frå kriminelle aktørar i a-krimsamarbeidet

Vedtak 728, 1. juni 2023

«Stortinget ber regjeringen sørge for at man i a-krimsamarbeidet prioriterer bruk av arrest og utlegg fra kriminelle aktører.»

Vedtaket blei gjort ved behandling av Dokument 8:198 S (2022–2023), Innst. 388 S (2022–2023).

Formålet med den felles innsatsen mot arbeidslivskriminalitet er at dei samla ressursane, verkemidla og sanksjonane til etatane skal bli sette i samanheng og nytta på ein effektiv måte, slik at dei kriminelle aktørane får mindre handlingsrom. Eit av desse verkemidla er at Skatteetaten kan krevje inn pengebeløp gjennom arrest og utlegg. Dei siste åra er a-krimsentera og det lokale a-krimsamarbeidet blitt knytte tettare til Skatteetaten sin divisjon for innkrevjing. Saker som blir avdekte gjennom a-krimsamarbeidet, blir ofte følgde opp i linjeorganisasjonen til etaten. I arbeidet med å sikre verdiar og redusere tap av inntekter ved manglande betaling av skattar og avgifter nyttar ein fleire verkemiddel i kombinasjon – og går meir målretta mot a-krimaktørar. Effekten av arrest og utlegg har auka. Av årsrapporteringa for 2024 går det fram at Skatteetaten, i saker som hadde utspring i a-krimsamarbeidet, sikra i overkant av 100 mill. kroner ved bruk av utlegg, arrest, erstatningskrav og konkurskrav. Med det ser departementet oppmodingsvedtaket som følgt opp.

Plan for samarbeidet mellom a-krimsentera og ikkje-statlege aktørar

Vedtak 730, 1. juni 2023

«Stortinget ber regjeringen sørge for at a-krimsentrene har en plan for samarbeidet med ikke-statlige aktører som er tett på ofrene for arbeidslivskriminalitet, samt at det etableres et kontaktpunkt / en tipsløsning.»

Vedtaket blei gjort ved behandling av Dokument 8:198 S (2022–2023), Innst. 388 S (2022–2023).

Gjennom den felles innsatsen mot arbeidslivskriminalitet har Arbeidstilsynet, Arbeids- og velferdsetaten, politiet og Skatteetaten utvikla eit omfattande samarbeid med andre offentlege etatar, kommunar, partane i arbeidslivet og frivillige organisasjonar. Fair Play Bygg, som no er etablert med grupper mange stader i landet, er blitt ein sentral samarbeidspart for etatane. Tips og informasjon frå Fair Play Bygg-gruppene bidrar til auka kunnskap om utviklingstrekk og situasjonen for dei som blir offer for arbeidslivskriminalitet. Dei bidrar òg med tips og informasjon om konkrete trusselaktørar. Gjennom a-krimsamarbeidet har etatane dessutan faste møteplassar med organisasjonar som gir bistand til enkeltpersonar som kan vere utsette for menneskehandel eller andre former for utnytting i arbeidsforhold. Som del av arbeidet med å vidareutvikle a-krimsamarbeidet skal etatane ev. vurdere behovet for ein nærmare plan for samarbeid med ikkje-statlege aktørar.

Innsatsen mot arbeidslivskriminalitet skjer både i a-krimsentera og gjennom arbeidet til etatane. Det er derfor nødvendig og ønskeleg at tips og informasjon blir formidla til etatane som har det faglege ansvaret. Såleis har det ikkje vore aktuelt å innføre ordningar med felles løysingar for dette som del av a-krimsamarbeidet. Med det ser departementet oppmodingsvedtaket som følgt opp.

Vurdering av omlegging av fribeløpet i uføretrygda og andre endringar

Vedtak 937, 16. juni 2023

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2024 komme tilbake med en vurdering av en omlegging av fribeløpet i uføretrygden, herunder en vurdering av en økning av fribeløpet inntil 1 G og andre endringer med mål om at uføre med restarbeidsevne i større grad enn med dagens regelverk kan kombinere arbeidsinntekt med uføretrygd.»

Vedtaket blei gjort ved behandling av Meld. St. 2 (2022–2023), Innst. 490 S (2022–2023).

I Prop. 1 S (2024–2025) vurderte departementet nivået på fribeløpet og varsla at ein ville komme tilbake i Prop. 1 S (2025–2026) med ei vurdering av andre endringar. Regjeringa foreslår to endringar som kan gjere det enklare å kombinere uføretrygd med arbeid. Ein del uføre har høg kompensasjonsgrad og dermed høg reduksjonsprosent for uføretrygda når dei kombinerer trygd med arbeidsinntekt. For at det skal lønne seg meir for dei å arbeide, foreslår regjeringa at det blir sett eit tak på 70 pst. for reduksjonsprosenten. Vidare foreslår regjeringa at minste inntekt før uførleik for dei som lever saman med ein ektefelle eller sambuar, blir auka frå 3,3 til 3,5 G. Det er same nivå som for einslege. Dermed blir uføregraden uavhengig av sivilstand, og gifte og sambuande som hadde låg inntekt før dei blei uføre, vil få meir igjen for å arbeide. Sjå nærmare omtale i del II, programkategori 29.50, kap. 2655.

Med dette ser departementet oppmodingsvedtaket som følgt opp.

4.4 Stortingssesjon (2021–2022)

Greie ut om sjølvstendig næringsdrivande og frilansarar skal opparbeide seg sterkare rettar til inntektssikring

Vedtak 456, 31. mars 2022

«Stortinget ber regjeringen utrede om selvstendig næringsdrivende og frilansere skal opparbeide seg sterkere rettigheter til inntektssikring, inkludert forbedring av sykelønnsordningen og sosiale ordninger for selvstendig næringsdrivende.»

Vedtaket blei gjort ved behandling av Dokument 8:92 S (2021–2022), Innst. 215 S (2021–2022).

Departementet har vurdert og greidd ut utvalde problemstillingar knytt til dei sosiale rettane til sjølvstendig næringsdrivande og frilansarar. Etter ei samla vurdering meiner regjeringa at det ikkje er grunn til å endre innretningane på dei sosiale ordningane for sjølvstendig næringsdrivande og frilansarar. Sjå omtale av oppmodingsvedtak 56 (2023–2024) og omtale i del II, punkt 6.7.4 Sosiale ordningar for sjølvstendig næringsdrivande og frilansarar.

Med dette ser departementet oppmodingsvedtaket som følgt opp.

Tilgjenge til og kvalitet i økonomisk rådgiving og gjeldsrådgiving

Vedtak 794, 15. juni 2022

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte med en rapport om dekningsgrad for gjeldsrådgivere, ventetiden for å få time hos en gjeldsrådgiver og hvilken kompetanse gjeldsrådgiverne har.»

Vedtaket blei gjort ved behandling av Dokument 8:200 S (2021–2022), Innst. 373 S (2021- 2022).

Oxford Research har på oppdrag frå Arbeids- og velferdsdirektoratet gjennomført ei undersøking av den økonomiske rådgivinga i Nav-kontora (rapport 2024/11).

Tenesta blir dekt av økonomiske rådgivarar, medrekna gjeldsrådgivarar, men òg av andre Nav-rettleiarar med brukarkontakt. Økonomiske rådgivarar handterer dei tyngre og meir kompliserte sakene, inkludert tiltak på kreditorsida. Alle Nav-kontora i undersøkinga har dedikerte økonomiske rådgivarar. Den vanlegaste utdanningsbakgrunnen er økonomiske og administrative fag. Dei økonomiske rådgivarane opplever i stor grad å ha tilstrekkeleg kompetanse. Ein stor andel av andre Nav-rettleiarar med brukarkontakt yter òg enkel økonomisk rådgiving og rettleiing. Mange av desse peiker på behov for meir kompetanse og formell opplæring. Oxford Research finn at økonomisk rådgiving fungerer godt i dei tyngste sakene, men at kartlegginga og saksbehandlinga i enklare saker er meir varierande.

Blant Nav-kontora som var med i undersøkinga, varierte ventetida frå tre veker til eit halvt år. Eit fåtal kontor hadde ikkje ventetid. Desse tala er ikkje sikre på grunn av varierande praksis med omsyn til om og korleis ventetid blir målt.

Sjå òg omtale av økonomi- og gjeldsrådgiving under del II, programkategori 09.20 Tiltak for betra levekår m.m.

Med dette ser departementet oppmodingsvedtaket som følgt opp.

Berekning av uføretrygd når inntektsevna tidlegare har vore nedsett pga. delvis uførleik utan at inngangsvilkåret for uføreytingar i folketrygda har vore oppfylt

Vedtak 813, 16. juni 2022

«Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang av problemstillingen om at arbeidsfolk som blir syke, men som ønsker å fortsette i inntektsbringende arbeid utover 50 pst., får lavere uføretrygd dersom de på et seinere tidspunkt må søke uføretrygd fordi arbeidskapasiteten blir ytterligere redusert, og komme tilbake på egnet måte til Stortinget.»

Vedtaket blei gjort ved behandling av Dokument 8:189 S (2021–2022), Innst. 424 S (2021- 2022).

Denne saka inneber avvegingar mellom sentrale omsyn som regelverket for uførepensjon frå tenestepensjon og uføretrygd frå folketrygda skal vareta. Oppmodingsvedtaket er derfor framleis til vurdering i departementet, og regjeringa vil komma tilbake til Stortinget på eigna måte.

4.5 Stortingssesjon (2020–2021)

Forenkling av yrkesskadereglane

Vedtak 911, 11. mai 2021

«Stortinget ber regjeringen i samråd med partene i arbeidslivet legge frem et forslag til nødvendig forenkling av yrkesskadereglene som er i tråd med utviklingen i samfunnet og arbeidslivet, og som sikrer den enkelte arbeidstaker. Stortinget ber også regjeringen gjennomgå og om nødvendig oppdatere yrkessykdomslisten.»

Vedtaket blei gjort ved behandling av Dokument 8:150 S (2020–2021), Innst. 382 S (2020–2021).

Arbeids- og inkluderingsdepartementet foreslo endringar i yrkesskadereglene i Prop. 134 L (2024–2025) Endringer i folketrygdloven (yrkessykdommer og elektronisk melding av yrkesskade). Som det går fram av proposisjonen punkt 2.3 og 2.4, følger forslaga opp oppmodingsvedtaket.

Yrkessjukdomslista er ei forskrift som listar opp sjukdommar som på nærmare vilkår kan likestillast med yrkesskade og gi grunnlag for erstatning. Forskrifta har i all hovudsak vore uendra sidan 1958.

Departementet foreslo å opprette eit rådgivande yrkessjukdomsutval, noko som vil innebere jamlege vurderingar av kva for sjukdommar som skal stå på yrkessjukdomslista, og ei styrking av forskinga på området. Departementet foreslo òg ein sikringsventil for sjukdommar som ikkje er tatt opp på yrkessjukdomslista. Stortinget slutta seg til desse forslaga, jf. Innst. 346 L (2024–2025) og lovvedtak 75 (2024–2025).

Med dette ser departementet oppmodingsvedtaket som følgt opp.

Avkorting i uføretrygd for fosterforeldre

Vedtak 1200, 10. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen snarest fremme forslag om at uføre fosterforeldre ikke får avkortning i sin uføretrygd som følge av fosterhjemsoppdraget.»

Vedtaket blei gjort ved behandling av Prop. 133 L (2020–2021), Innst. 625 L (2020–2021), Lovvedtak 173-174 (2020–2021).

Departementet viser til at ein som hovudregel vil komme betre økonomisk ut ved å ta på seg (eller halde fram med) fosterheimsoppdrag enn ved berre å motta uføretrygd. Godtgjeringa frå fosterheimsoppdraget gir opptening til alderspensjon i folketrygda. Uføre fosterforeldre får i tillegg utgiftsdekning, barnetrygd, og dei kan ha rett til behovsprøvd barnetillegg.

Oppmodingsvedtaket frå Stortinget inneber ein overkompensasjon for uføre som er fosterforeldre samanlikna med andre uføre som har pensjonsgivande inntekt, og ulik behandling av ulike former for pensjonsgivande inntekt.

Regjeringa vil derfor ikkje foreslå eigne reglar for kombinasjon av uføretrygd og pensjonsgivande inntekt for uføre fosterforeldre, og foreslår å oppheve oppmodingsvedtaktet. Sjå nærmare omtale i del II, programkategori 29.50, kap. 2655.

Sjå òg omtale av oppmodingsvedtak 321 av 15. desember 2017 med forslag om å føre vidare særreglar for arbeidsavklaringspengar og dagpengar.

4.6 Stortingssesjon (2019–2020)

Juridisk og økonomisk medansvar for transportkjøparar/transporttingarar

Vedtak 626, 28. mai 2020

«Stortinget ber regjeringen utrede innføring av et objektivt juridisk og økonomisk medansvar for transportkjøpere/transportbestillere og komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Det objektive ansvaret må inkludere medansvaret for at lønns- og arbeidsvilkårene i sektoren er oppfylt. Utredningen må videre inneholde en vurdering av behovet for et register med virksomheter som oppfyller kravene til å drive med transporttjenester etter modell av for eksempel Renholdsregisteret. Utredningen må også vurdere en avgrensning av oppdragsgivere som skal omfattes av medansvaret.»

Vedtaket blei gjort ved behandling av Prop. 60 L (2019–2020), Innst. 293 L (2019–2020), Lovvedtak 105 (2019–2020).

Statens vegvesen og Arbeidstilsynet har, som ei oppfølging av handlingsplanen mot sosial dumping i transportsektoren frå 2022, utarbeidd eit forslag til klargjering av medansvaret for transportkjøparar mm. som i dag følger av forskrift om arbeidstid for sjåførar.

Det er etablert to registreringsordningar for gods- og persontransport på veg. Krav om løyve og registrering i løyveregister gjeld for store delar av gods- og persontransportnæringa i Noreg og andre EØS-land. Regjeringa har fastsett krav til løyve for nasjonal transport med varebil (totalvekt mellom 2500 og 3500 kg) som tar til å gjelde 1. januar 2026. Vidare har Noreg, med verknad frå 3. november 2023, slutta seg til den felles registreringsordninga til EU for internasjonal gods- og persontransport som inneber utsending av sjåførar. Dette inneber at bl.a. kabotasjetransport skal meldast til Arbeidstilsynet på førehand. I tillegg er det fastsett krav om HMS-kort for varebiltransport som òg tar til å gjelde 1. januar 2026. Slik regjeringa ser det, vil dette gi ytterlegare oversikt og effektivisering av tilsynsarbeidet i denne delen av sektoren. Arbeids- og inkluderingsdepartementet har gitt Samfunnsøkonomisk analyse AS i oppdrag å kartlegge korleis solidaransvarsordninga og sjå-til-plikta som i dag er nedfelte i allmenngjeringslovgivinga fungerer. Behovet for ytterlegare endringar vil bli vurdert på bakgrunn av denne evalueringa.

Med dette ser departementet oppmodingsvedtaket som følgt opp.

Rettshevdinga til å stanse køyretøy

Vedtak 627, 28. mai 2020

«Stortinget ber regjeringen utarbeide og legge frem for Stortinget forslag om at Statens Vegvesen skal gis håndhevingsrett til å stanse kjøretøyer etter vedtak fra Arbeidstilsynet.»

Vedtaket blei gjort ved behandling av Prop. 60 L (2019–2020), Innst. 293 L (2019–2020), Lovvedtak 105 (2019–2020).

I handlingsplanen til regjeringa mot sosial dumping i transportsektoren frå 2022 varsla regjeringa at ho vil legge fram forslag om å gi Statens vegvesen myndigheit til å reagere mot køyring i strid med stansingsvedtak som Arbeidstilsynet har fastsett. Arbeidstilsynet og Statens vegvesen leverte på oppdrag frå Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Samferdselsdepartementet ein rapport i mai 2025, der dei greidde ut forslaget, bl.a. nødvendige regelverksendringar og praktiske løysingar. Regjeringa vil komme tilbake til Stortinget på eit seinare tidspunkt.

4.7 Stortingssesjon (2017–2018)

Særaldersgrenser for tilsette i staten

Vedtak nr. 42, 4. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen vurdere, i samråd med partene i arbeidslivet, om dagens system med særaldersgrenser for ansatte i staten og statlige virksomheter bør endres, i tråd med utviklingen i samfunns- og yrkesliv.»

Vedtaket blei gjort ved behandling av Meld. St. 1 (2017–2018), Innst. 2 S (2017–2018).

I avtalen om nye pensjonsreglar for personar med særaldersgrense frå august 2023 går det fram at partane er innforståtte med at det no blir sett i gang eit arbeid for å vurdere det framtidige omfanget av særaldersgrenser. Arbeidet har som siktemål at offentleg sektor i større grad får nyttiggjort kompetansen til personar som i dag har særaldersgrenser. Regjeringa vil komme tilbake til Stortinget på eigna tidspunkt og på eigna måte.

Overgangsordning for fosterforeldre

Vedtak 321, 15. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte, med en ytterligere vurdering av Stortingets anmodningsvedtak 11. mai 2017. Stortinget fastslår at regjeringen i sitt forslag etablerer en overgangsordning for fosterforeldre som mottar dagpenger eller AAP. Stortinget merker seg videre at det ikke er gjennomførbart å utvide ordningen ytterligere innen 1. januar 2018, også fordi det ikke er utredet hvordan ytterligere regelverksendringer knyttet til inntektsbegrepet og dets betydning for avkortning kan utformes.»

Vedtaket blei gjort ved behandling av Prop. 1 S (2017–2018), Innst. 15 S (2017–2018).

Både dagpengar og arbeidsavklaringspengar blir avkorta på grunnlag av timar mottakaren har arbeidd.

Som det står i oppmodingsvedtaket, er det frå 1. januar 2018 fastsett i forskrift at dagpengane og arbeidsavklaringspengane ikkje skal avkortast ved arbeid som fosterforeldre. Ordninga er vidareført som ei varig ordning og timar i arbeid som fosterforeldre fører ikkje til avkorting i desse ytingane.

Gjeldande regler for dagpengar og arbeidsavklaringspengar er i tråd med Stortinget sin intensjon med oppmodingsvedtaket om at fosterforeldre ikkje skal få avkorting i ytingar som følge av fosterheimsoppdraget. Sjå òg omtale av vedtak 1200, 10. juni 2021.

Med dette ser departementet oppmodingsvedtaket som følgt opp.

5 Oversiktstabellar

5.1 Utgifter og inntekter fordelte på kapittel

Forslag til statsbudsjett for 2026 under programområde 09 Arbeid og sosiale formål, 29 Sosiale formål, folketrygda og 33 Arbeidsliv, folketrygda.

Utgifter fordelte på kapittel

Inntekter fordelte på kapittel

5.2 Bruk av stikkordet «kan overførast»

Under Arbeids- og inkluderingsdepartementet blir stikkordet «kan overførast» foreslått knytt til desse postane utanom postgruppe 30-49