Del 1
Innleiing

1 Mål og hovudprioriteringar

1.1 Regjeringa sine mål med samferdselspolitikken

Regjeringa sitt overordna mål for transportpolitikken er: Eit effektivt, miljøvennleg og trygt transportsystem i heile landet i 2050, jf. Meld. St. 14 (2023–2024) Nasjonal transportplan 2025–2036.

For lenge har drift, vedlikehald og utbetringar ikkje blitt prioritert. Denne regjeringa vil snu ei utvikling der kritisk transportinfrastruktur ikkje blir vedlikehalden i takt med behovet, og held fram satsinga på drift, vedlikehald og utbetringar.

Manglande vedlikehald aukar risikoen for ulykker, reduserer framkoma og gir næringslivet lite føreseielege høve. Svikt i infrastrukturen utfordrar samfunnstryggleiken, og klimaendringane aukar utfordringane for framkoma og trafikktryggleiken. Transportsystemet i heile landet skal bli sikrare og meir motstandsdyktig mot ekstremvêr, ras, skred og flaum. Drift og vedlikehald skal sørge for at infrastrukturen i større grad kan bli halden open, òg når den blir sett under press.

Den endra tryggingspolitiske situasjonen gjer at trussel- og risikobiletet må forståast på ein annan måte enn før. Regjeringa vil ta omsyn til militær mobilitet i vurdering og prioritering av tiltak i transportinfrastrukturen.

Nye investeringsprosjekt skal gjennomførast der det er nødvendig. Samstundes skal klimagassutsleppa reduserast, og vi skal unngå nedbygging av verdifull natur og dyrka mark. For å nå nullvekstmålet i dei største byområda prioriterer regjeringa tiltak for kollektivtransport og for å sykle og gå. Visjonen om null drepne og hardt skadde ligg til grunn i arbeidet for å nå etappemålet om maksimalt 350 drepne og hardt skadde i vegtrafikken i 2030.

Regjeringa har i Nasjonal transportplan 2025–2036 lagt opp til ei statleg ramme på 1 302,7 mrd. 2026-kr for heile perioden. I tillegg er det lagt til grunn 108,5 mrd. 2026-kr i bompengar. Samla utgjer dette 1 411,2 mrd. 2026-kr i planperioden.

Statsbudsjettet for 2026 er det andre i oppfølginga av Nasjonal transportplan 2025–2036. Ressursbruken i det einskilde budsjettåret vil tilpassast det samla økonomiske opplegget i statsbudsjettet. Tabell 1.1 viser status for oppfølginga av Nasjonal transportplan 2025–2036 i budsjettforslaget for 2026. Gjennomsnittleg ramme for første del av planperioden er brukt som referanse. Etter behandlinga av meldinga er den statlege ramma auka med 3,7 mrd. kr som gjeld meirverdiavgifta for jernbanedelen av Fellesprosjektet Vossebana/E16 Arna–Stanghelle, jf. Prop. 97 S (2024–2025) Utbygging og finansiering av Fellesprosjektet Arna–Stanghelle i Vestland og kostnadsramme for E45 Kløfta i Finnmark.

Det er foreslått å løyve 96,1 mrd. kr til formål under Nasjonal transportplan. Formål under Nasjonal transportplan inkluderer òg den ikkje-avgiftsfinansierte delen av verksemda til Kystverket og delar av rammetilskotet til fylkeskommunane (opprusting og fornying av fylkesvegnettet, kompensasjon for å følgje opp forskrift om tunnelsikkerheit og ras- og skredsikringstiltak på fylkesveg). Løyvingsforslaget til formål under Nasjonal transportplan gir ein nominell auke på 1,5 mrd. kr i 2026 frå saldert budsjett 2025. Dette gir ein reell nedgang på 1,9 mrd. kr. Reduksjonen gjeld m.a. redusert behov for løyvingar til igangsette jernbaneinvesteringar, utbygging av lufthamnene i Bodø og ved Mo i Rana og statleg tilskot til store kollektivprosjekt. I løyvingsforslaget blir det lagt til grunn rasjonell gjennomføring av igangsette prosjekt og oppstart av fleire mindre investeringsprosjekt på veg, jernbane og i dei største byområda. I tråd med prioriteringane i transportplanen er drift, vedlikehald og fornying av jernbana prioritert. Det høge nivået på drift og vedlikehald av riksveg blir vidareført og reelt styrkt i 2026.

Hovudprioriteringane i budsjettforslaget for Samferdselsdepartementet tek utgangspunkt i måla i Nasjonal transportplan 2025–2036

• enklare reisekvardag og auka konkurranseevne for næringslivet

• bidra til oppfylling av Noregs klima- og miljømål

• nullvisjon for drepne og hardt skadde

• effektiv bruk av ny teknologi

• meir for pengane

Dei transportpolitiske måla heng saman med og bidreg til FNs berekraftsmål retta mot transportsektoren. Hovudprioriteringane i budsjettet for 2026 er nærmare omtalte i kapittel 1.2.

Nokre av ansvarsområda til Samferdselsdepartementet er ikkje ein del av dei økonomiske rammene i Nasjonal transportplan 2025–2036. Der marknaden ikkje leverer eit tilfredsstillande flyrutetilbod på kommersielle vilkår, kjøper staten flyrutetenestar. Regjeringa held fram med å satse på eit godt tilbod gjennom kjøp av innanlandske flyruter.

Føremålet med staten sitt kjøp av sjøtransporttenester frå Hurtigruten Coastal AS og Havila Kystruten AS er å sikre eit dagleg tilbod heile året mellom Bergen og Kirkenes for distansereisande og for godstransport nord for Tromsø.

Regjeringa vil sikre eit godt posttilbod, tilpassa den endra etterspurnaden etter posttenester. Det overordna målet for regjeringa sin postpolitikk er at brukarar over heile landet skal ha tilgang til gode og framtidsretta posttenester til ein overkommeleg pris.

1.2 Hovudprioriteringar i budsjettet for 2026

Hovudprioriteringane i budsjettforslaget for Samferdselsdepartementet er

• drift, vedlikehald og fornying av jernbaneinfrastrukturen

• drift og vedlikehald av riksveg

• rasjonell gjennomføring av igangsette prosjekt, inkl. anleggsstart i einskilde nye investeringsprosjekt

• nye prosjekt i byvekstavtalane i dei fire største byområda

• kjøp av nye regiontog

I samsvar med prioriteringane i Nasjonal transportplan 2025–2036 om å ta vare på det vi har, blei drift, vedlikehald og fornying av jernbaneinfrastrukturen auka med 3,2 mrd. kr i budsjettet for 2025. Regjeringa foreslår å auke løyvinga med ytterlegare 1,0 mrd. kr i 2026. Løyvinga skal bidra til å nå måla om ein sikker og tilgjengeleg jernbaneinfrastruktur.

Drift og vedlikehald av riksveg blei auka med 1,1 mrd. kr i saldert budsjett for 2025. Regjeringa prioriterer eit framleis høgt nivå på drift og vedlikehald av riksvegane, med ei auke på ytterlegare 0,6 mrd. kr i 2026. Dette gir ei reell styrking som legg til rette for eit trygt vegnett med god framkome i heile landet.

Samla legg regjeringa opp til å bruke over 40 mrd. kr til rasjonell gjennomføring av igangsette prosjekt, inkl. anleggsstart i einskilde nye investeringsprosjekt. Regjeringa prioriterer målretta utbetringar i heile landet. Ei rekke større og mindre investeringsprosjekt blir gjennomført med bygging av nye lufthamner, store kollektivprosjekt, riksvegar og jernbanestrekningar. I Fellesprosjektet Vossebanen/E16 Arna–Stanghelle i Vestland er det lagt opp til anleggsstart på den første av dei store entreprisane. Det er vidare lagt til rette for anleggsstart i einskilde nye investeringsprosjekt på jernbane, m.a. ny Hamar stasjon i Innlandet.

Regjeringa vidarefører den langsiktige satsinga for attraktive og klimavennlege byar med god framkome. Byvekstavtalane og andre ordningar skal gjere reisekvardagen enklare i og rundt byane. I tråd med innmeldt behov frå byane, er det sett av midlar til å starte fleire nye prosjekt i byvekstavtalane i dei fire største byområda for å fremme kollektivtransport og å sykle og gå.

Regjeringa foreslår ei kostnadsramme på 2,4 mrd. kr for å kjøpe ytterlegare 13 nye regiontog. Dette vil auke togparken frå 2028, og gi enklare og meir komfortabel reisekvardag.

Nærmare om budsjettforslaget

Programkategori 21.10 Administrasjon m.m.

Samla budsjettforslag til administrasjon m.m. er på 540,3 mill. kr.

Det er foreslått å løyve 341,9 mill. kr på Samferdselsdepartementets budsjett over kap. 1300. Forslaget omfattar drift av departementet, spesielle driftsutgifter til utgreiingar mv., kontingentar til internasjonale organisasjonar og tilskot til trafikktryggleiksformål. I framlegget til Samferdselsdepartementets driftsutgifter ligg det òg midlar til å administrere låneordninga til Norske tog AS.

Vidare omfattar programkategorien løyvingar til forsking og utvikling over kap. 1301. Her er det samla foreslått å løyve 198,4 mill. kr. Løyvinga vil i hovudsak gå til samferdselsforsking, inkl. ein auke til den nye senterordninga for forsking, Transport 2050. Tilskotsordninga til pilotprosjekt for fossilfrie anleggsplassar blir vidareført.

Programkategori 21.20 Luftfartsformål

Samla budsjettforslag til luftfartsformål er 4 935,0 mill. kr. For å følgje opp Nasjonal transportplan 2025–2036 og Meld. St. 15 (2024–2025) Droner og ny luftmobilitet foreslår regjeringa å løyve i alt 50 mill. kr for omstilling til null- og lågutsleppsluftfart.

Det er foreslått å løyve 2 498,8 mill. kr til kjøp av innanlandske flyruter. Til å byggje ny lufthamn ved Mo i Rana og flytte Bodø lufthamn er det foreslått eit tilskot til Avinor på i alt 1 926,7 mill. kr.

Det er foreslått å løyve 353,1 mill. kr til Luftfartstilsynet og 106,4 mill. kr til Statens havarikommisjon.

Programkategori 21.30 Vegformål

Til vegformål er det foreslått å løyve i alt 50 449,7 mill. kr.

Det er foreslått å løyve 43 429,4 mill. kr til Statens vegvesen, 6 998,2 mill. kr til Nye Veier AS og 22,1 mill. kr til Vegtilsynet.

Til Statens vegvesens driftsutgifter er det foreslått å løyve 5 202,0 mill. kr. I forslaget er ein auke på 100 mill. kr til drift og forvaltning av nye IT-system og IT-infrastruktur og ein auke på 40 mill. kr til å etablere automatisk trafikkontroll på nye punkt og strekningar på riksvegnettet.

Det er foreslått å løyve 11 409,0 mill. kr til drift og vedlikehald av riksvegar over budsjettet til Statens vegvesen. I tillegg kjem midlar til drift og vedlikehald i det årlege bidraget til Nye Veier og til OPS-prosjekt. Med løyvingsframlegget blir vedlikehaldsetterslepet på riksvegnettet samla sett redusert med om lag 150 mill. kr.

Til trafikant- og køyretøytilsyn er det foreslått å løyve 2 585,6 mill. kr. Oppgåver knytt til trafikktryggleik og like konkurransevilkår mellom aktørane i transport-, trafikkopplærings- og verkstadbransjen er prioritert.

Med forslaget er det 24,4 mrd. kr til investering i riksvegar, inkl. løyvinga til Nye Veier som hovudsakleg går til investering. I tillegg kjem 13,1 mrd. kr i bompengefinansiering til riksveginvesteringar.

Det er lagt opp til rasjonell framdrift i igangsette prosjekt, og anleggsstart i prosjekta

• E134 Oslofjordforbindelsen, byggetrinn 2 i Akershus

• E45 Kløfta i Finnmark

• Fellesprosjektet Vossebanen/E16 Arna–Stanghelle i Vestland

Det er prioritert prosjektstart i 2026 for E39 Figgjo–Ålgård i Rogaland.

I tråd med ladestrategien til regjeringa blir arbeidet med å byggje fleire nye døgnkvileplassar med lademoglegheiter vidareført.

Til riksvegferjedrifta er det foreslått å løyve 3 904,5 mill. kr. Ny kontrakt for drift av E39 Lavik–Oppedal i Vestland startar opp 1. september 2026 med noko auka frekvens på avgangane. Det er sett av midlar til å vidareføre ordninga med reduserte ferjetakstar, medan ordninga med gratis ferje til samfunn utan vegsamband til fastlandet og i ferjesamband med under 100 000 passasjerar i året er foreslått avvikla.

Det er over Statens vegvesens budsjett foreslått i alt 557,5 mill. kr til tilskotsordningar som er retta mot fylkeskommunane og kommunane. Dette inkluderer ei dobling av tilskotsordninga til militær mobilitet på fylkesvegar.

Tilskotet til reduserte bomtakstar utanfor byområda blir foreslått løyvd med 905,8 mill. kr.

Programkategori 21.40 Særskilde transporttiltak

Det er foreslått eit samla budsjett på 8 477,0 mill. kr til særskilde transporttiltak.

Det er foreslått å løyve 6 599,0 mill. kr til transport i byområde mv. Forslaget er fordelt med 2 130,0 mill. kr i tilskot til store kollektivprosjekt og 4 469,0 mill. kr til andre tilskot til byområda. Satsinga på kollektivtransport, sykling og gange gjennom byvekstavtalane og andre ordningar held fram. Regjeringa prioriterer m.a. midlar til fleire nye mindre investeringstiltak i byvekstavtalane for å betre tilhøva for kollektivtransporten, syklistar og fotgjengarar. Det er vidare sett av midlar til ev. å inngå ny belønningsavtale med Buskerudbyen og avtale med Vestfoldbyen som er omfatta av tilskotet til klima- og miljøvennleg byutvikling og god framkome.

Det er òg sett av om lag 527 mill. kr til mindre investeringstiltak over veg- og jernbanebudsjettet for å følgje opp byvekstavtalane. Midlane over vegbudsjettet vil gå til å byggje samanhengande sykkelvegnett og tiltak for betre framkome for kollektivtransporten, medan midlane på jernbanebudsjettet vil gå til stasjons- og knutepunktutvikling langs jernbana.

Til ordninga for utvida TT-tilbod til brukarar med særlege behov er det foreslått å løyve 363,6 mill. kr. Vidare er det foreslått å løyve 214,3 mill. kr til ordninga med forvaltning av system for nasjonal reiseplanleggar og elektronisk billettering. Det er prioritert ein auke på 41,7 mill. kr til ei digital satsing på meir saumlause reiser og betre bruk av data. Vidare er det foreslått å løyve 22,9 mill. kr til kjøp av tenester frå Entur AS og 38,9 mill. kr til auka samarbeid om data mellom transportverksemdene underlagt Samferdselsdepartementet.

Til kjøp av sjøtransporttenester på strekninga Bergen–Kirkenes er det foreslått å løyve 1 238,3 mill. kr. Den foreslåtte løyvinga blir fordelt mellom Hurtigruten Coastal AS og Havila Kystruten AS i samsvar med inngåtte avtalar.

Programkategori 21.50 Jernbaneformål

Det er foreslått å løyve 35 720,1 mill. kr til jernbaneformål, der 4 016,2 mill. kr er lånetransaksjonar «under streken».

Til Jernbanedirektoratet er det foreslått å løyve 30 663,7 mill. kr. Løyvinga dekkjer i hovudsak kjøp av tenester frå Bane NOR SF for drift og vedlikehald, fornying og investeringar i jernbaneinfrastruktur, og kjøp av persontransporttenester med tog frå ulike togoperatørar. Vidare dekkjer løyvinga drift av direktoratet, inkl. utgreiingsoppgåver, og tilskot til togmateriell, tilskot til overføring av gods frå veg til jernbane og tilskot til kulturminne i jernbanesektoren.

Til statleg kjøp av persontransporttenester med tog er det foreslått å løyve 5 709,8 mill. kr. Med verknad frå månadsskiftet januar/februar 2026 legg Samferdselsdepartementet opp til endringar i dei landsomfattande sosiale rabattane for kollektivtransport. M.a. blir lærlingar inkludert i studentrabatten, og følgjepersonar til uføre med dokumentert behov blir gitt rett til gratis reise. Ektefellerabatten knytt til honnørrabatten blir fjerna.

Det er foreslått å løyve 7 509,0 mill. kr til drift og vedlikehald og 7 853,6 mill. kr til fornying og mindre investeringar i jernbaneinfrastrukturen. I tråd med prioriteringane i Nasjonal transportplan 2025–2036 om å ta betre vare på eksisterande infrastruktur blir løyvinga til drift, vedlikehald og fornying foreslått auka med 1,0 mrd. kr. Løyvinga skal bidra til å nå måla om ein sikker og tilgjengeleg infrastruktur.

Det er foreslått å løyve 8 741,5 mill. kr til investering og planlegging av jernbaneinfrastruktur. Løyvingsframlegget er 2 364,7 mill. kr lågare enn saldert budsjett 2025. Investeringsbudsjettet skal sikre rasjonell framdrift i dei store igangsette prosjekta på jernbana, som vil gi kortare reisetider, auka kapasitet og fleire avgangar på banestrekningar fleire stader i landet og leggje til rette for å fase inn nye lokal-, region- og fjerntog. Samla legg regjeringa opp til at det skal bli brukt 11,0 mrd. kr til investeringar i 2026, der 1,7 mrd. kr kjem frå Bane NORs likviditetsbehaldning og 0,6 mrd. kr er jernbanedelen av Fellesprosjektet Vossebanen/E16 Arna–Stanghelle som blir budsjettert over Programkategori 21.30 Vegformål.

Tilskotet til godsoverføring frå veg til bane er foreslått auka til 139,7 mill. kr. Forslaget legg til rette for å vidareføra dei auka støttesatsane som blei innført i 2025.

For å ta vare på historisk togmateriell er det foreslått å løyve 42,4 mill. kr til tilskot til kulturminne i jernbanesektoren.

Til Statens jernbanetilsyn er det foreslått å løyve 118,2 mill. kr.

Til den nye finansieringsmodellen for Norske tog AS er det foreslått å løyve 4 938,2 mill. kr. 4 016,2 mill. kr er lånetransaksjonar «under streken», med refinansiering av eksisterande lån, og nye lån og eigenkapitaltilskot. 25 pst. av løyvingane til lån og eigenkapital er tilskot på 70-postar («over streken»).

Programkategori 22.10 Posttenester

Til kjøp av posttenester er det foreslått å løyve 2 012,0 mill. kr.

Løyvinga omfattar m.a. 1 747,0 mill. kr til statleg kjøp av posttenester frå Posten Bring AS. Til avisomdeling i delar av landet der det ikkje er kommersielle avisbodnett er det sett av 263,0 mill. kr.

2 Oppmodingsvedtak

2.1 Oppfølging av oppmodingsvedtak

Tabell 2.1 gir ein oversikt over oppfølginga av oppmodingsvedtak under Samferdselsdepartementet. Oversikten omfattar alle vedtaka frå stortingssesjonen 2024–2025 og dei vedtaka frå tidlegare stortingssesjonar som kontroll- og konstitusjonskomiteen i Innst. 216 S (2024–2025) meinte ikkje var kvitterte ut. I tabellen går det fram om Samferdselsdepartementet no legg opp til å avslutte rapporteringa av oppmodingsvedtaket eller om det òg vil rapportere på vedtaket i budsjettproposisjonen for 2027.

2.2 Stortingssesjonen 2024–2025

Auka togkapasitet i rushtid

Vedtak nr. 38, 19. november 2024

«Stortinget ber regjeringen så snart som mulig iverksette tiltak som kan gi økt togkapasitet i rush, herunder å åpne Flytoget for pendlere og/eller erstatte enkelte Flytog-avganger med forlengelse av eksisterende Vy-avganger.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er representantforslag fra stortingsrepresentantene Sylvi Listhaug, Hans Andreas Limi, Frank Edvard Sve, Morten Stordalen, Bård Hoksrud, Christian Tybring-Gjedde, Himanshu Gulati, Morten Wold, Erlend Wiborg og Tor André Johnsen om å gjenåpne veisystemet i og rundt Oslo, jf. Dokument 8:160 S (2023–2024) og Innst. 34 S (2024–2025).

Etter den midlertidige stengingen av Ring 1 i Oslo sentrum og forbudet mot elbiler i kollektivfeltene viser automatiske tellinger en økning i antall reisende med tog på om lag 3 pst. i Oslokorridoren Drammen–Lillestrøm. Jernbanedirektoratets vurdering er at kapasiteten som er kjøpt fra Vygruppen AS, er tilstrekkelig til å dekke denne økningen.

Hovedproblemet med togkapasiteten på Østlandet er at den avtalte kapasiteten ikke har vært levert på grunn av mangel på togsett som fungerer. Mye feil på togsettene har ført til innstillinger, og at Vygruppen har kjørt mange avganger i rushtid med enkle togsett i stedet for doble. Dette har ført til trengsel om bord i togene og problemer med punktligheten. Det er kjøpt nye lokal- og regiontog som vil bidra til et mer punktlig og komfortabelt togtilbud, og med vesentlig høyere transportkapasitet. Leveringen av disse er imidlertid forsinket. De eldste togene med flest stoppende feil må brukes i enda ett år. I mellomtiden er det gjennomført flere tiltak for å bedre situasjonen:

• Vygruppen har omdisponert to tog fra Bratsbergbanen som vil bidra til at flere avganger går som avtalt på Østlandet

• Det er satt i gang forsterket vedlikehold av togene med ekstra skift på verkstedene

• I dialog med togselskapene arbeider Bane NOR SF med å forbedre logistikk og kapasitet på verkstedene og parkeringsområdene for togsett, bl.a. ble det før sommeren åpnet et ekstra verkstedspor i Lodalen

• Bane NOR arbeider med forbedringer i infrastrukturen, bl.a. vil ferdigstillingen av foretakets byggearbeider i Drammens-området bidra positivt ved at logistikken for togene forbedres, noe som sparer inn tid og bidrar til bedre punktlighet

• Norske tog AS har satt i gang ekstra utskiftinger av komponenter som har ført til mange feil på togene, f.eks. bytte luftslanger i dørene, oppgradere hovedkompressor, reparere kretskort, oppgradere hjelpestrømretter mv.

• Bane NOR foretar ekstra vedlikeholdsarbeid som vil bedre driftsstabiliteten, bl.a. arbeider foretaket med en ekstra tiltakspakke for økt vedlikehold av infrastrukturen i Østlandsområdet. Det arbeides med fysiske tiltak for å redusere antall signalfeil og raskere gjenopprette trafikken ved slike feil. Foretaket arbeider også med å gjøre selve vedlikeholdsoppdragene for infrastrukturen mer effektive.

• Det pågår også mange tiltak for å bedre situasjonen for de reisende dersom toget først er forsinket eller innstilt, f.eks. å bedre avvikshåndteringen. Samferdselsdepartementet har gitt Jernbanedirektoratet et oppdrag i supplerende tildelingsbrev nr. 4 for 2025 om å se på muligheten for å automatisere utbetaling av refusjon til reisende på jernbanen.

• Som følge av at åpningen av Drammen stasjon ble utsatt til 31. august, satte Vygruppen fra midten av august inn enda flere ekstra bussavganger mellom Drammen og Oslo S.

For å øke togtilbudet har det vært vurdert å justere ruteplanen ved å legge til en ekstra togavgang med Vygruppen i Oslokorridoren (Drammen–Oslo S–Eidsvoll), noe som kan medføre at Flytogets kommersielle avganger mellom Stabekk og Oslo S må sløyfes på grunn av kapasitetsmangel i Oslotunnelen. Dette vil likevel øke belastningen på kapasiteten vest for Lysaker og mellom Oslo S og Oslo lufthavn, Gardermoen. Med dagens togpark har Jernbanedirektoratet vurdert at økt togtrafikk og høyere utnyttelse av infrastrukturen kan gi et dårligere togtilbud, ikke et bedre. Bane NOR fant heller ikke plass til avgangen i ruteplanen for 2025. Av hensyn til driftsstabiliteten anbefaler derfor ikke Jernbanedirektoratet dette. Videre vurderes det at å åpne Flytoget for pendlere enten kan føre til flere forsinkelser fordi togsettene ikke er egnet for samtidig av-/påstigning av større passasjermengder, eller at hver avgang tar lengre tid, noe som betyr at det må kjøres færre avganger for å holde ruteplanene.

Det viktigste grepet for å sikre et godt togtilbud til de reisende på Østlandet i tråd med etterspørselen, er å sørge for at det avtalte togtilbudet leveres. Jernbanedirektoratet følger tett opp tiltakene nevnt over, slik at stabiliteten og kapasiteten i togparken bedres.

Samferdselsdepartementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp.

Styrke kollektivkapasiteten/ekspresstilbodet i Vestkorridoren og Akershus

Vedtak nr. 39, 19. november 2024

«Stortinget ber regjeringen snarest komme tilbake med forslag om å øke bevilgningen til Akershus fylkeskommune. Den økte bevilgningen skal gå til å styrke kollektivkapasiteten/ekspressbusstilbudet i Vestkorridoren og i Akershus for øvrig som følge av midlertidig stengt Ring 1. Bevilgningen forutsetter at Akershus fylkeskommune selv bidrar med minst 50 pst. av bevilgningsøkningen som staten bidrar med.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er representantforslag fra stortingsrepresentantene Sylvi Listhaug, Hans Andreas Limi, Frank Edvard Sve, Morten Stordalen, Bård Hoksrud, Christian Tybring-Gjedde, Himanshu Gulati, Morten Wold, Erlend Wiborg og Tor André Johnsen om å gjenåpne veisystemet i og rundt Oslo, jf. Dokument 8:160 S (2023–2024) og Innst. 34 S (2024–2025).

Ved Stortingets behandling av Prop. 20 S (2024–2025) Endringar i statsbudsjettet 2024 under Samferdselsdepartementet, jf. Innst. 88 S (2024–2025), ble det lagt til grunn å bruke 30 mill. kr av bevilgningen på kap. 1332 Transport i byområder mv., post 66 Tilskudd til byområder, til et særskilt tilskudd til Akershus fylkeskommune for å styrke kollektivtilbudet som følge av den midlertidige stengingen av Ring 1 i Oslo sentrum. Det ble satt som vilkår for tilskuddet at fylkeskommunen selv bidrar med minst 50 pst. av beløpet som staten gir i tilskudd, og at det går til det samme formålet.

Tilskuddet går til å styrke kollektivkapasiteten/ekspressbusstilbudet i Vestkorridoren og i Akershus for øvrig og er utbetalt til Akershus fylkeskommune. Ifølge prognoser per 30. april 2025 vil ikke hele beløpet bli brukt i 2025. Så langt har tilskuddet gått til økt frekvens i rushtid på flere linjer mellom Oslo–Asker/Bærum, utvidet tilbud utenom rushtid og i helg på flere linjer og forbedret tverrgående forbindelser i Bærum, spesielt til/fra Fornebu. Videre er kapasiteten mellom Oslo og Lørenskog/Skedsmokorset styrket, og frekvensen på sentrale linjer er økt.

Samferdselsdepartementet anser med dette anmodningsvedtaket som fulgt opp.

Direkte dagtog frå Oslo til København og/eller Hamburg

Vedtak nr. 95, 5. desember 2024

«Stortinget ber regjeringen legge til grunn trafikkstart senest innen 2026 for direkte dagtog fra Oslo til København og/eller Hamburg, herunder å gå i dialog med nødvendige myndigheter og operatører for å utforske markedsgrunnlaget og eventuelle praktiske forhold som er nødvendig for å få på plass et slikt togtilbud. Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget med en statusoppdatering innen statsbudsjettet for 2026.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 1 (2024–2025) Nasjonalbudsjettet 2025 og statsbudsjettet for 2025, jf. Innst. 2 S (2024–2025).

Jernbanedirektoratet har gjennomført dialogmøter med kjøpsmyndigheter i Sverige og Danmark for å avklare henholdsvis behov for samordning av togtilbud mellom de skandinaviske hovedstedene og Hamburg samt nasjonale krav som kan være til hinder for å etablere togtjenester. I tillegg har Jernbanedirektoratet gjennomført dialogmøter med markedsaktører.

Per juli 2025 var det tre aktører som planlegger å starte togtilbud som vil dekke hele eller deler av dagtogmarkedet på strekningen Oslo–København/Hamburg de neste årene. Det er Vygruppen, SJ AB og Snälltåget. Jernbanedirektoratet vil følge opp dialogen med aktuelle togoperatører i forbindelse med søknader om infrastrukturkapasitet fra desember 2026.

Tildeling av infrastrukturkapasitet på norsk strekning baseres på kriterier og administrative rutiner i henhold til jernbaneforskriften. Bane NORs tildeling av kapasitet vil være avgjørende for mulighetene til å få på plass et dagtogtilbud Oslo–København i løpet av 2026.

Behovet for økonomisk støtte fra staten ved etablering av nytt togtilbud vil blir vurdert i den videre prosessen. Dersom en aktør starter et kommersielt togtilbud, er det ikke anledning til å gi offentlig etableringsstøtte. Frem til ruteplanen fra desember 2026 er fastsatt, vil Jernbanedirektoratet også videreføre dialogen med kjøpsmyndigheter i Sverige og Danmark.

Allerede fra desember 2025 er det flere togoperatører som har søkt om kapasitet for kjøring av persontog mellom Oslo S og Malmø for overgang til nattog videre til Hamburg og Berlin. Fra Malmø er det dessuten svært gode togforbindelser over Øresund til København. Dette vil gi et vesentlig bedre tilbud mellom Oslo og København/Hamburg/Berlin.

Samferdselsdepartementet anser med dette vedtaket som fulgt opp.

Tilgjenge for elvarebilar til kollektivfeltet

Vedtak nr. 97, 5. desember 2024

«Stortinget ber regjeringen innen 1. februar 2025 sende på høring forslag om å gi elvarebiler generell adgang til kollektivfeltet med sikte på innføring fra august 2025, der de ikke har det i dag, med mindre lokale behov tilsier begrensinger. Høringen skal omfatte at elvarebiler skal unntas for eventuelle samkjøringskrav.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 1 (2024–2025) Nasjonalbudsjettet 2025 og statsbudsjettet for 2025, jf. Innst. 2 S (2024–2025).

Statens vegvesen sendte 30. januar 2025 på høring forslag om bl.a. å gi elvarebiler fortsatt tilgang til kollektivfelt. Samferdselsdepartementet fikk ved brev av 4. juli 2025 oversendt Statens vegvesens oppsummering av høringen og tilråding. Departementet tar sikte på en snarlig avklaring og fastsettelse av endringer, men legger til grunn at det er behov for en overgangstid før endringer kan tre i kraft.

Samferdselsdepartementet anser med dette vedtaket som fulgt opp.

Redusere bompengebelastinga i Ryfast-prosjektet

Vedtak nr. 593, 29. april 2025

«Stortinget ber regjeringen gjenoppta dialogen med garantistene for Ryfast og snarest komme tilbake til Stortinget med tiltak som vil redusere bompengebelastningen i prosjektet.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er representantforslag fra stortingsrepresentantene Mimir Kristjánsson og Sofie Marhaug om en statlig redningspakke for Ryfast, jf. Dokument 8:68 S (2024–2025) og Innst. 201 S (2024–2025).

Dialogen med garantistene ble gjenopptatt etter Stortingets anmodningsvedtak nr. 1247 av 20. juni 2025, jf. omtalen i dette anmodningsvedtaket.

Samferdselsdepartementet anser med dette vedtaket som fulgt opp.

Risiko-, sårbarheits- og beredskapsanalyse på transportområdet

Vedtak nr. 635, 6. mai 2025

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en overordnet risiko-, sårbarhets- og beredskapsanalyse på transportområdet.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 9 (2024–2025) Totalberedskapsmeldingen – Forberedt på kriser og krig, jf. Innst. 242 S (2024–2025).

Samferdselsdepartementet vil i samarbeid med Nærings- og fiskeridepartementet vurdere innretningen på en overordnet risiko-, sårbarhets- og beredskapsanalyse på transportområdet. Det vises også til omtale av anmodningsvedtak nr. 709 av 20. mai 2025.

Departementet vil komme tilbake til saken på egnet måte.

Gjere transportressursar tilgjengelege i krise

Vedtak nr. 636, 6. mai 2025

«Stortinget ber regjeringen utrede forutsetninger for å tilgjengeliggjøre transportressurser i krise, blant annet i lys av utviklingen med eierskap på tvers av landegrenser.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 9 (2024–2025) Totalberedskapsmeldingen – Forberedt på kriser og krig, jf. Innst. 242 S (2024–2025).

Både Nærings- og fiskeridepartementet og Samferdselsdepartementet har ordninger for å gjøre transportressurser tilgjengelig i krise og krig. Samferdselsdepartementet har et rådgivende forum for sivil transportberedskap som bl.a. har som formål å bidra til å identifisere og gjøre tilgjengelig relevante transportressurser. Nærings- og fiskeridepartementet har et formelt beredskapssamarbeid med rederinæringen gjennom næringsberedskapsrådet NORTRASHIP-ledelsen og kan gjennom denne ordningen stille til rådighet betydelige skipsfartsressurser for å støtte norske myndigheter og våre allierte. Det vises også til anmodningsvedtak nr. 642 av 6. mai 2025, som anses fulgt opp ved at Nærings- og fiskeridepartementet har besluttet å inkludere Kystrederiene som permanent medlem i NORTRASHIP-ledelsen. Dermed er nå også rederier som opererer svært tett på norskekysten, en del av de samlede transportressursene som kan brukes i krise og krig.

De to departementene vil sammen vurdere hvordan anmodningsvedtaket videre bør følges opp, og Samferdselsdepartementet vil komme tilbake til saken på egnet måte.

Kolonnekøyring for tunge køyretøy på E134 over Haukelifjell

Vedtak nr. 692, 15. mai 2025

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre ei prøveordning med kolonnekøyring for tunge køyretøy på E134 over Haukelifjell.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er representantforslag frå stortingsrepresentantane Terje Halleland, Frank Edvard Sve, Morten Stordalen, Bård Hoksrud, Roy Steffensen og Morten Wold om prøveordning for kolonnekjøring for tunge kjøretøy på E134 over Haukelifjell, jf. Dokument 8:100 S (2024–2025) og Innst. 271 S (2024–2025).

Samferdselsdepartementet gav i supplerande tildelingsbrev nr. 14 for 2025 Statens vegvesen i oppdrag å setje i verk nødvendige tiltak som vil bidra til å starte eit prøveprosjekt for tungbilkolonne over Haukelifjell allereie vinteren 2025/2026. Prøveordninga skal deretter evaluerast.

Departementet vil komme tilbake til saka på eigna måte.

Kartleggje det dårlegaste offentlege vegnettet og foreslå tiltak

Vedtak nr. 693, 15. mai 2025

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en kartlegging av det aller dårligste offentlige veinettet og komme tilbake til Stortinget med forslag til hvordan man kan bidra til standardhevinger på disse veiene.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er representantforslag fra stortingsrepresentantene Frank Edvard Sve, Morten Stordalen, Silje Hjemdal, Helge André Njåstad og Dagfinn Henrik Olsen om et program for vedlikehold og utbedringer av fylkesveier, jf. Dokument 8:98 S (2024–2025) og Innst. 270 S (2024–2025).

Samferdselsdepartementet er opptatt av å innhente kunnskap om konsekvensene for samfunnet av den standarden veiene har. Departementet ga derfor i supplerende tildelingsbrev nr. 9 for 2025 Statens vegvesen i oppdrag å kartlegge veinettets tilstand sammen med fylkeskommunene og Nye Veier AS. Formålet med oppdraget er å gi Samferdselsdepartementet tilstrekkelig oversikt over tilstanden på veinettet og hvordan endringer i denne påvirker måloppnåelsen i sektoren samt et godt beslutningsgrunnlag for å foreta prioriteringer i budsjettprosesser og langtidsplanlegging. Frist for oppdraget er 1. desember 2025.

I oppdraget har departementet bedt om at følgende svares ut

• informasjon om tilstanden på veinettet for utvalgte nøkkelindikatorer

• informasjon om skred og naturfare

• konsekvenser av manglende prioriteringer av drift, vedlikehold og fornying for trafikksikkerhet, samfunnssikkerhet og beredskap og fremkommelighet for person- og næringstransport

• anbefaling for å kunne håndtere kartlagte konsekvenser og hvis mulig hvilke tiltak som har høyest prioritet samt grove beregninger av kostnader.

Samferdselsdepartementet har videre satt i gang et arbeid med å få fastsatt indikatorer som skal trekke sektoren og aktørene i ønsket retning og bidra til å oppnå målene i Nasjonal transportplan. Nye Veier, Statens vegvesen og fylkeskommune leverte i mai 2025 rapporten Bruk av målestokkonkurranse innen drift og vedlikehold. Aktørene har etter det fått utvidet sitt mandat til å følge opp rapportens anbefalinger. De har bl.a. fått frist ut 2025 for å definere og etablere operative indikatorer som skal brukes til rapportering fra 2026.

Samferdselsdepartementet vil komme tilbake til saken på egnet måte.

Redusere vedlikehaldsetterslepet på fylkesvegane

Vedtak nr. 694, 15. mai 2025

«Stortinget ber regjeringen bidra til å redusere vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er representantforslag fra stortingsrepresentantene Frank Edvard Sve, Morten Stordalen, Silje Hjemdal, Helge André Njåstad og Dagfinn Henrik Olsen om et program for vedlikehold og utbedringer av fylkesveier, jf. Dokument 8:98 S (2024–2025) og Innst. 270 S (2024–2025).

Vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene har økt over tid, og det er et betydelige behov for å tette dette gapet. I forbindelse med Nasjonal transportplan 2025–2036 la regjeringen frem en helhetlig og forpliktende plan for å redusere vedlikeholdsetterslepet på riks- og fylkesvei. For fylkesvei legger regjeringen opp til å prioritere 30,6 mrd. kr i første seksårsperiode og 34,4 mrd. kr i andre seksårsperiode. Dette innebærer en økning på 1 mrd. kr i årlig gjennomsnitt i første seksårsperiode sammenliknet med saldert budsjett for 2024. Dette er fulgt opp i Prop. 1 S (2024–2025) med om lag 480,5 mill. kr mer til fylkesvei i 2025 som er en økning på 11,4 pst. fra saldert budsjett 2024. Den største delen av økningen gikk til opprustning og fornying av fylkesveinettet over rammetilskuddet til fylkeskommuner.

Fylkeskommunene og fylkesveiene finansieres i hovedsak gjennom de frie inntektene. I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett ble de frie inntektene økt med 500 mill. kr begrunnet med økt satsing på samferdsel. Denne satsingen videreføres og inngår i rammetilskuddet til fylkeskommunene fra 2026. Dette vil sette fylkeskommunene bedre i stand til å ta vare på fylkesveinettet.

Samferdselsdepartementet anser med dette vedtaket som fulgt opp.

Automatisere refusjon for periode- og enkeltbillett på jernbanen

Vedtak nr. 707, 20. mai 2025

«Stortinget ber regjeringen sikre at utbetaling av refusjon til reisende på jernbanen kan automatiseres for både periodebillett og enkeltbilletter, slik at de reisende får utbetalt det de har krav på, raskt og enkelt ved forsinkelser og innstillinger.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er representantforslag fra stortingsrepresentantene Erna Solberg, Erlend Larsen, Liv Kari Eskeland, Ingjerd Schie Schou, Anne Kristine Linnestad, Mahmoud Farahmand og Trond Helleland om å gjenreise tilliten til jernbanen, jf. Dokument 8:111 S (2024–2025) og Innst. 306 S (2024–2025).

I supplerende tildelingsbrev nr. 4 for 2025 ga Samferdselsdepartementet Jernbanedirektoratet, i samarbeid med Entur, i oppdrag å se på muligheten for å automatisere utbetaling av refusjon til reisende på jernbanen, inkludert ulike løsningsalternativ. Jernbanedirektoratets vurdering skal leveres innen 2. mars 2026.

Departementet vil komme tilbake til saken på egnet måte.

Gå gjennom Bane NORs oppgåver

Vedtak nr. 708, 20. mai 2025

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå Bane NORs oppgaver med mål om at selskapet skal fokusere på sin kjernevirksomhet og forbedre leveransen av infrastruktur til sine kunder.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er representantforslag fra stortingsrepresentantene Erna Solberg, Erlend Larsen, Liv Kari Eskeland, Ingjerd Schie Schou, Anne Kristine Linnestad, Mahmoud Farahmand og Trond Helleland om å gjenreise tilliten til jernbanen, jf. Dokument 8:111 S (2024–2025) og Innst. 306 S (2024–2025).

Regjeringen har i stortingsperioden 2021–2025 foretatt en gjennomgang av jernbanesektoren og tatt en rekke grep for å sikre en bedre styrt og organisert jernbanesektor. Noen av tiltakene rettet mot Bane NORs ansvarsområder og oppgaver er bl.a. innføring av oppdragsbrev til Bane NOR, helhetlig risikostyringssystem, nytt plansystem, revidert jernbaneforskrift og et tydeligere styringsrammeverk for å utvikle og gjennomføre tilbudsforbedringer. I tillegg har Bane NOR nylig gjennomført en større intern omorganisering, og foretaket arbeider med å videreutvikle sitt system for virksomhetsstyring. Det er viktig at de igangsatte tiltakene blir gjennomført og gis tid til å virke for å gi ønsket effekt. Departementet vil evaluere effekten av tiltakene og vurdere hensiktsmessig innretning av en gjennomgang i samråd med Bane NOR.

Samferdselsdepartementet vil komme tilbake til saken på egnet måte.

Beredskapsanalyse av jernbanesektoren

Vedtak nr. 709, 20. mai 2025

«Stortinget ber regjeringen gjøre en beredskapsanalyse av jernbanesektoren og sørge for bedre samarbeid og samhandling mellom aktørene i sektoren.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er representantforslag fra stortingsrepresentantene Erna Solberg, Erlend Larsen, Liv Kari Eskeland, Ingjerd Schie Schou, Anne Kristine Linnestad, Mahmoud Farahmand og Trond Helleland om å gjenreise tilliten til jernbanen, jf. Dokument 8:111 S (2024–2025) og Innst. 306 S (2024–2025).

I supplerende tildelingsbrev nr. 7 for 2025 ga Samferdselsdepartementet Jernbanedirektoratet og Bane NOR i fellesskap i oppdrag å utarbeide en beredskapsanalyse av jernbanesektoren. Togoperatører, Statens jernbanetilsyn, Norske tog, Entur og ev. andre relevante aktører i sektoren skal også involveres. Arbeidet skal bl.a. omfatte beredskapsøvelser, som vil gi viktig innsikt om behov for ytterligere tiltak. Frist for å levere på oppdraget er 1. juni 2026.

Samferdselsdepartementet vil komme tilbake til saken på egnet måte.

Plan for togmateriellberedskap

Vedtak nr. 710, 20. mai 2025

«Stortinget ber regjeringen legge frem en plan for togmateriellberedskap, senest i statsbudsjettet for 2026, som inkluderer bruk av opsjon for kjøp av ytterligere materiell under eksisterende avtaler, samt plan for innleie og reserveløsninger som kan styrke beredskapen i påvente av nytt materiell og ved ytterligere forsinkelser av det nye materiellet. Planen må også ta høyde for Forsvarets behov for materiell.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er representantforslag fra stortingsrepresentantene Mona Fagerås og Lars Haltbrekken om å styrke togberedskapen i Norge, jf. Dokument 8:123 S (2024–2025) og Innst. 306 S (2024–2025).

Regjeringens materiellplan er omtalt under Programkategori 21.50 Jernbaneformål, Andre saker.

Samferdselsdepartementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp.

Testarenaer og luftrom til å teste ubemanna luftfart utanfor synsrekkevidde

Vedtak nr. 841, 3. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen snarlig sikre testarenaer og etablere luftrom avsatt til testing av ubemannet luftfart utenfor synsrekkevidde (BVLOS).»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 15 (2024–2025) Droner og ny luftmobilitet, jf. Innst. 386 S (2024–2025).

Regjeringen har nedsatt en tverrdepartemental arbeidsgruppe for droner og ny luftmobilitet som har fått ansvar for å koordinere oppfølgingen av stortingsmeldingen, inkludert dette anmodningsvedtaket.

Samferdselsdepartementet vil komme tilbake til saken på egnet måte.

Godkjenne ekstra lengd på vogntog òg for modul- og tømmervogntog

Vedtak nr. 887, 4. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen sørge for at ekstra lengde på vogntog som følge av aerodynamisk førerhus godkjennes også for modul- og tømmervogntog.»

Dokumentet som ligger til grunn for vedtaket, er representantforslag fra stortingsrepresentantene Frank Edvard Sve og Morten Stordalen om kjøretøytekniske forenklinger for tungbiler, jf. Dokument 8:190 S (2024–2025), og Innst. 438 S (2024–2025).

Statens vegvesen har hatt forslag om endringer i forskriften om bruk av kjøretøy § 5-5 på høring med frist 1. juli 2025. I forslaget foreslås det å tillate økt vogntoglengde ved bruk av godkjent forlenget førerhus i nærmere bestemte vogntogtyper. Det tas sikte på at forskriftsendringer kan vedtas innen utgangen av 2025.

Samferdselsdepartementet anser med dette vedtaket som fulgt opp.

Tilpasse førarkortregelverket for å kunne køyre bubil med inntil 4 250 kg totalvekt

Vedtak nr. 888, 4. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen så raskt som mulig legge frem forslag om en nasjonal tilpasning av førerkortregelverket slik at man med førerkort klasse B kan kjøre bobiler med inntil 4 250 kg totalvekt samtidig som tillatt totalvekt for bil og tilhenger fortsatt skal være 4 250 kg.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er representantforslag fra stortingsrepresentantene Frank Edvard Sve og Morten Stordalen og representantforslag fra stortingsrepresentantene Sigbjørn Gjelsvik, Trygve Slagsvold Vedum og Trine Fagervik om å endre vektgrense for bobiler i førerkortregelverket, jf. Dokument 8:187 S (2024–2025), Dokument 8:220 S (2024–2025) og Innst. 438 S (2024–2025).

Det er ventet at nytt førerkortdirektiv vil bli formelt vedtatt i EU høsten 2025. Departementet følger prosessen med det nye førerkortdirektivet. Etter det nye direktivet vil det bli tillatt å kjøre bobiler opp til 4 250 kg med førerkortklasse B etter opplæring eller prøve. Departementet vil følge opp anmodningsvedtaket så raskt som mulig innenfor de alminnelige prosedyrene for å gjennomføre nytt EØS-regelverk.

Samferdselsdepartementet vil komme tilbake til saken på egnet måte.

Vurdere om parkeringsregelverket kan justerast for betre å møte stor pågang av turistar

Vedtak nr. 916, 5. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen vurdere om parkeringsregelverket bør justeres for i større grad å imøtekomme utfordringen med stor pågang av turister til enkelte områder og mulighet for å sikre inntekter til fellesgoder.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Prop. 96 L (2024–2025) Lov om besøksbidrag, jf. Innst. 452 L (2024–2025).

Samferdselsdepartementet har i supplerende tildelingsbrev nr. 22 for 2025 bedt Statens vegvesen om innspill til om, og ev. hvordan, parkeringsregelverket kan justeres for i større grad imøtekomme utfordringen med stor pågang av turister i enkelte områder. Statens vegvesen er bedt om å legge en bred tilnærming til grunn for sin vurdering, inkludert vurdere alternative ikke-regulatoriske innspill for å redusere utfordringen. Frist for innspill er satt til 1. mars 2026.

Samferdselsdepartementet vil komme tilbake til saken på egnet måte.

Bebuarbevis for å sikre lokalbefolkninga tilgang til ferjer og FOT-ruter

Vedtak nr. 1211, 20. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen utrede og sende på høring en ordning med beboerbevis for å sikre lokalbefolkningen bedre tilgang til ferger og FOT-ruter. Utredningen skal foreligge innen utlysningen av neste konkurranse om FOT-ruter i Sør-Norge våren 2026.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 2 (2024–2025) Revidert nasjonalbudsjett 2025, jf. Innst. 540 S (2024–2025).

Samferdselsdepartementet mottok i september 2025 en ekstern utredning fra Oslo Economics om hvordan flyrutetilbudet kan innrettes best mulig innenfor gjeldende budsjettramme, jf. også omtale under anmodningsvedtak nr. 834 for sesjonen 2023–2024. Oslo Economics har i utredningen bl.a. vurdert om beboerrabatt/beboerbevis kan være et egnet tiltak på FOT-rutene. Utredningen er sendt på høring med flere spørsmål til høringsinstansene knyttet til det ev. behovet for og innretningen av ordning med beboerrabatt/beboerbevis på FOT-rutene. Utredningen og høringsinnspillene vil inngå som en del av grunnlaget for å vurdere om tiltaket er egnet som et krav i fremtidige konkurranseutlysinger av FOT-ruter.

Samferdselsdepartementet er kjent med at flere fylkeskommuner, som er takstmyndighet for fylkesveiferjer, har innført ordninger som sikrer lokalbefolkningen plass på ferjene. Departementet vil gjennomføre en utredning for å kartlegge hvilke løsninger som fins i dag for å sikre lokalbefolkningen tilgang på plass på ferjene. Utredningen og kommende høringsinnspill vil inngå i departementets vurdering av beboerbevis. Departementet viser også til at ordningen for gratis ferje foreslås avviklet, jf. omtale under Programkategori 21.30 Veiformål.

Samferdselsdepartementet vil komme tilbake saken på egnet måte.

Lokomotiv på Nordlandsbanen

Vedtak nr. 1223, 20. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen sikre fremdrift i å skaffe til veie et nytt lokomotiv til Nordlandsbanen, med sikte på at det skal komme i drift så raskt som overhodet mulig.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 2 (2024–2025) Revidert nasjonalbudsjett 2025, jf. Innst. 540 S (2024–2025).

Norske tog AS har vært i kontakt med et stort antall aktører fra inn- og utland for å sikre nok lokomotiver på Nordlandsbanen frem til nye fjerntog settes i drift i 2029/2030. Selskapet jobber nå med en konkret løsning. Jernbanedirektoratet og Norske tog har fått mandat til å gjennomføre forhandlinger med mål om å inngå en forpliktende avtale om innleie av lokomotiv. Det må påregnes noe tid før ombygging og sikkerhetsgodkjenning er gjennomført og lokomotiv kan settes i trafikk.

Samferdselsdepartementet vil komme tilbake til saken på egnet måte.

Gjere rv. 9 i Setesdal til nasjonal turistveg

Vedtak nr. 1229, 20. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen være positiv til at rv. 9 i Setesdal kan gjøres til nasjonal turistvei, forutsatt at dette hovedsakelig er finansiert med lokal finansiering.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 2 (2024–2025) Revidert nasjonalbudsjett 2025, jf. Innst. 540 S (2024–2025).

Samferdselsdepartementet ga i supplerende tildelingsbrev nr. 15 for 2025 Statens vegvesen i oppdrag å gå i dialog med lokale myndigheter for å få klarlagt om det er grunnlag for lokal finansiering, og hvordan en ser for seg at strekningen kan passe inn i prosjektet om Nasjonale turistveier. Statens vegvesen har vært i dialog med lokale myndigheter og opplyser at disse har signalisert at de kan være interessert i å få til et spleiselag uten at dette er konkretisert nærmere. Samferdselsdepartementet vurderer at det må arbeides videre med å utforme ev. tiltak som kan inngå i en turistveistrekning, og at lokale myndigheter må avklare nærmere hvordan den lokale finansieringen skal løses. Departementet har bedt Statens vegvesen ha videre dialog med lokale myndigheter og gi faglige vurderinger om kravene til strekninger som inngår i Nasjonale turistveger, slik at lokale myndigheter har best mulig grunnlag for å vurdere kostnadene.

Samferdselsdepartementet vil komme tilbake til saken på egnet måte.

Vurdere passeringstak for bom på E6 Hofstad i Melhus

Vedtak nr. 1230, 20. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen vurdere et passeringstak for bom på E6 Hofstad i Melhus dersom det kommer et initiativ om dette fra lokale myndigheter.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 2 (2024–2025) Revidert nasjonalbudsjett 2025, jf. Innst. 540 S (2024–2025).

Samferdselsdepartementet ba i supplerende tildelingsbrev nr. 15 for 2025 Statens vegvesen følge opp dersom det kommer initiativ fra lokale myndigheter om passeringstak for bom på E6 Hofstad i Melhus, og informere departementet dersom det kommer et slikt initiativ.

Samferdselsdepartementet anser med dette vedtaket som fulgt opp.

Redusere takstane i Ryfast-prosjektet

Vedtak nr. 1247, 20. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen tilføre Ryfast-prosjektet midler som sikrer en reduksjon i takstene på 33 pst. fra 1. juli 2025 til 31. desember 2026, og i statsbudsjettet for 2027 komme med en vurdering av effekten på trafikken og inntjeningen og om takstreduksjonen bør videreføres.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 2 (2024–2025) Revidert nasjonalbudsjett 2025, jf. Innst. 540 S (2024–2025).

Samferdselsdepartementet ba Statens vegvesen i supplerende tildelingsbrev nr. 15 for 2025 å gå i dialog med bompengeselskapet for å legge til rette for at prosessene med takstreduksjonen kunne settes i verk så raskt som mulig. Det ble også presisert at en forutsetning for at takstreduksjonen kunne innføres var at garantistene for bompengelånet, Rogaland fylkeskommune og Stavanger kommune, aksepterte tilbud om tilskudd for dette, og at det ble fattet nødvendige takstvedtak. Alle nødvendige prosesser for takstreduksjon ble gjennomført, og reduserte bompengetakster ble satt i verk fra 2. juli 2025. Med budsjettforslaget legges det opp til å videreføre reduserte takster i 2026, jf. kap. 1320 Statens vegvesen, post 73 Tilskudd for reduserte bompengesatser utenfor byområdene.

Samferdselsdepartementet vil komme tilbake til saken i statsbudsjettet for 2027.

2.3 Stortingssesjonen 2023–2024

Gjere infrastruktur på land for etablerte elektriske ferjer eller andre maritime fartøy tilgjengeleg for annan sjø- og landtransport

Vedtak nr. 35, 21. november 2023

«Stortinget ber regjeringa sette i gang eit arbeid der ein vurderer korleis og på kva måte infrastruktur på land for etablerte elektriske ferjer eller andre maritime fartøy kan gjerast tilgjengeleg for annan sjø- og landtransport, gjerne kommersielle lade- og landstraumaktørar.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er representantforslag frå stortingsrepresentantane Liv Kari Eskeland, Ove Trellevik, Olve Grotle, Alfred Jens Bjørlo, Mathilde Tybring-Gjedde, Svein Harberg og Kjell Ingolf Ropstad om utvida bruk av maritim ladeinfrastruktur, jf. Dokument 8:229 S (2022–2023) og Innst. 42 S (2023–2024).

Sjå omtale av oppmodingsvedtak 36 av 21. november 2023.

Korleis el-infrastrukturen for kommersielle ferjer og hurtigbåtar kan gjerast tilgjengeleg for andre brukarar og krav i kommande anbod

Vedtak nr. 36, 21. november 2023

«Stortinget ber regjeringa sikre at det for komande offentlege anbod for kommersielle ferjer og hurtigbåtar blir vurdert korleis el-infrastrukturen kan tilgjengeleggjerast for andre brukarar, og stiller krav om dette i dei komande anboda.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er representantforslag frå stortingsrepresentantane Liv Kari Eskeland, Ove Trellevik, Olve Grotle, Alfred Jens Bjørlo, Mathilde Tybring-Gjedde, Svein Harberg og Kjell Ingolf Ropstad om utvida bruk av maritim ladeinfrastruktur, jf. Dokument 8:229 S (2022–2023) og Innst. 42 S (2023–2024).

Samferdselsdepartementet opplyste i Prop. 1 S (2024–2025) at moglegheiter og effektar av å tilpasse og opne ladeinfrastruktur for annan sjøtransport og tyngre køyretøy blei vurdert i samband med arbeidet med Nasjonal transportplan 2025–2036. Statens vegvesen peika da på ei rekke utfordringar ved eit slikt tiltak. Samferdselsdepartementet bad likevel Statens vegvesen sjå nærmare på saka.

I Prop. 146 S (2024–2025) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2025 er det gjort greie for oppfølginga av oppmodingsvedtak nr. 35 og 36. Samferdselsdepartementet vurderte at det med dei tiltaka som det blei gjort greie for i proposisjonen, var intensjonen i dei to oppmodingsvedtaka oppfylt. I Innst. 540 S (2024–2025) går det fram at finanskomiteen tok dei respektive oppmodingsvedtaka til orientering.

Bestille fjerntog til Rørosbanen og sikre universell utforming av toga som blir bestilt

Vedtak nr. 37, 21. november 2023

«Stortinget ber regjeringen så raskt som mulig fremme forslag om å gi Norske tog handlingsrom til å kunne bestille nye fjerntog til Rørosbanen. Bestillingen knyttes til anskaffelsen Norske tog gjennomfører for flere av de andre fjerntogstrekningene. Videre bes regjeringen sikre universell utforming av alle tog som bestilles til norske jernbanestrekninger.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er representantforslag fra stortingsrepresentantene Tor André Johnsen, Frank Edvard Sve, Morten Stordalen og Hans Andreas Limi om å anskaffe nye togsett til Rørosbanen, jf. Dokument 8:242 S (2022–2023) og Innst. 52 S (2023–2024).

I Prop. 1 S (2024–2025) for Samferdselsdepartementet opplyste departementet at vedtaket ble vurdert i sammenheng med utløsning av opsjonene i kontraktene med Alstom og Stadler og behov for å gjennomføre tiltak på Røros- og Trønderbanen. Når Trønderbanen mellom Stjørdal og Steinkjer er elektrifisert, åpner det for at Rørosbanen kan få nye tog ved å omdisponere tog av type 76. Videre opplyste departementet at det var gjennomført tilpasninger i nytt fjerntogmateriell som bedre ivaretar hensynet til universell utforming, men at det skulle utredes ytterligere tiltak inn mot en ev. utløsing av opsjoner i fjerntoganskaffelsen.

Samferdselsdepartementets vurdering har vært at overføring av bimodale tog fra Trønderbanen er den beste løsningen for togtilbudet i Midt-Norge. Løsningen ville sikre Rørosbanen moderne togsett som er velegnet for infrastrukturen og togtilbudet på Rørosbanen. Type 76 er moderne tog fra 2022, som vil gi et betydelig bedre togtilbud for passasjerene på Rørosbanen, sammenliknet med dagens materiell. Denne løsningen sikrer også samfunnet størst nytte av investeringen i Type 76-togene, også etter at behovet for togene på Trønderbanen utgår som følge av overgang til elektrisk drift. Det er risiko for at elektrifiseringen av Trønderbanen mellom Stjørdal og Steinkjer ikke kan ferdigstilles i henhold til tidsplanen som lå til grunn da det ble satt av midler for å planlegge denne elektrifiseringen i Prop. 1 S (2024–2025) for Samferdselsdepartementet. Samferdselsdepartementet vil i lys av ny informasjon kartlegge konsekvensene av andre handlingsalternativer, herunder anskaffelse av nye fjerntog.

Det er gjennomført en rekke tilpasninger i nytt fjerntogmateriell for å ta hensyn til universell utforming. Bl.a. vil større områder i togene være tilgjengelige for dem med redusert bevegelsesevne, med bedre tilgang til bistrovogn og familieavdeling. Videre får togene ett ekstra toalett tilpasset reisende med særskilte behov. Det er utredet om det i en ev. fremtidig opsjon på kjøp av flere fjerntog skal gjøres flere tiltak for å øke tilgjengeligheten i og til togene. Departementet legger etter en helhetsvurdering til grunn at designet fra grunnanskaffelsen videreføres i en ev. opsjon

Samferdselsdepartementet vil komme tilbake saken på egnet måte.

Konsekvensar for driftsstabilitet og beredskap viss tungt vedlikehald av togmateriell ikkje skal lokaliserast i Noreg

Vedtak nr. 448, 9. januar 2024

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Jernbanedirektoratet umiddelbart setter i gang en utredning av konsekvensene det vil ha for driftsstabilitet og beredskap dersom tungt vedlikehold av togmateriell ikke lenger vil være lokalisert i Norge. Utredningen må skje i samarbeid med relevante aktører.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er representantforslag fra stortingsrepresentantene Freddy André Øvstegård, Andreas Sjalg Unneland og Mona Fagerås om å sikre beredskap og driftsstabilitet på norsk jernbane, jf. Dokument 8:28 S (2023–2024) og Innst. 166 S (2023–2024).

Samferdselsdepartementet opplyste i Prop. 1 S (2024–2025) at Jernbanedirektoratet hadde fått i oppdrag å vurdere beredskapshensyn knyttet til vedlikehold av tyngre materiell og å foreta en helhetlig vurdering av nødvendig beredskap for å sikre jernbanens transportevne. Videre opplyste departementet at fase 1 av utredningen var levert, og at fase 2 skulle leveres i november 2024.

Det går frem av utredningen at tyngre vedlikehold av togmateriell i all hovedsak gjennomføres med planlagte intervaller på egnede verksteder, og at dette ikke har vesentlige konsekvenser for akutt beredskap. Videre går det frem at driftsstabiliteten er lite sårbar om komponentvedlikeholdet skjer i utlandet. Tilgang til kritiske komponenter kan sikres ved å legge opp til større delelager enn det «just in time-prinsippet» legger opp til. Det vurderes imidlertid å være viktig for beredskapen at Norge også i fremtiden har verksteder med kompetanse både på hjulvedlikehold og ut/inn-montering av vedlikeholdte komponenter.

Både før og etter at anmodningsvedtaket ble fattet har Samferdselsdepartementet satt i gang en rekke utredninger, initiativ og tiltak for å styrke beredskapsevnen i norsk jernbanesektor. Utredningene skal bidra til bedre oversikt, sammenheng og informasjonstilgang som vil styrke togmateriellets driftsstabilitet og bidra til beredskapsevnen. Jernbanedirektoratet har f.eks. fått disse oppdragene

• utarbeide og holde løpende oppdatert en nasjonal verkstedplan som skal sikre fullstendig oversikt over behovene for verksteder som oppstår som følge av gjennomføringen av Nasjonal transportplan 2025–2036, gitt i supplerende tildelingsbrev nr. 14 for 2024

• gi innspill til tydeligere å få frem Jernbanedirektoratets rolle i krisehåndtering og beredskap, gitt i tildelingsbrevet for 2024

• utrede mandat for nytt samarbeidsråd for togmateriell, gitt i supplerende tildelingsbrev nr. 14 for 2024

Videre har Jernbanedirektoratet utarbeidet et Styringsrammeverk for nye tilbudsforbedringer på jernbane som bl.a. regulerer koordinering og samarbeid i grenseflatene mellom hver enkelt aktørs oppdrag. Prosessen med konseptvalgutredninger skal i større grad ta høyde for alle innsatsfaktorer ved anskaffelse av togmateriell som er nødvendig for å få mest mulig ut av togkjøpet, bl.a. verksteder. Jernbanedirektoratet har videre utarbeidet et kunnskapsgrunnlag for jernbanens rolle i nasjonal beredskap som ble publisert i desember 2024.

Samfunnssikkerhet og beredskap er et viktig område i stadig utvikling som Samferdselsdepartementet fortsatt vil ha høy oppmerksomhet på. I lys av den geopolitiske situasjonen og regjeringens vektlegging av motstandskraft og totalberedskapsevne skal det tas mer hensyn til beredskap i samfunnet som helhet. De tiltakene som er omtalt over, vil bidra til å styrke beredskapsevnen i norsk jernbane. Det er også gitt oppdrag til Jernbanedirektoratet og Bane NOR om å utarbeide en beredskapsanalyse av jernbanesektoren, jf. omtale av anmodningsvedtak nr. 709 av 20. mai 2025.

Samferdselsdepartementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp.

Tverrdepartemental og tverrsektoriell stortingsmelding om dronar

Vedtak nr. 581, 25. april 2024

«Stortinget ber regjeringen om at varslet stortingsmelding om droner er tverrdepartemental og tverrsektoriell, slik at oppdatert strategi omhandler hvordan droner utfordrer flysikkerheten og samfunnssikkerheten samtidig som den legger til rette for utvikling av ubemannet luftfart i Norge. En slik utvikling av ubemannet luftfart bør inkludere hele næringskjeden fra forskning og produksjon av droner, hensiktsmessig regelverksutvikling og en sikker luftfart på tvers av militær og sivil sektor.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er representantforslag fra stortingsrepresentantene Trond Helleland, Liv Kari Eskeland og Erlend Larsen om revisjon av Norges dronestrategi, jf. Dokument 8:88 S (2023–2024) og Innst. 256 S (2023–2024).

I Prop. 1 S (2024–2025) opplyste Samferdselsdepartementet at regjeringen tok sikte på å legge frem en stortingsmelding om droner og ny luftmobilitet i 2025.

En slik melding ble lagt frem 28. mars 2025, jf. Meld. St. 15 (2024–2025) Droner og ny luftmobilitet.

Samferdselsdepartementet anser med dette vedtaket som fulgt opp.

Gjennomgang av bompengeprosjektet Ryfast

Vedtak nr. 725, 6. juni 2024

«Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang av bompengeprosjektet Ryfast, og snarest komme tilbake til Stortinget med tiltak som vil redusere bompengebelastningen for pendlere.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er representantforslag fra stortingsrepresentantene Roy Steffensen, Terje Halleland, Frank Edvard Sve og Morten Stordalen om å redusere bompengebelastningen i Ryfast, jf. Dokument 8:117 S (2023–2024) og Innst. 386 S (2023–2024).

Samferdselsdepartementet opplyste i Prop. 1 S (2024–2025) at vedtaket følges opp i dialog med garantistene Rogaland fylkeskommune og Stavanger kommune.

Dialogen med garantistene ble gjenopptatt etter Stortingets vedtak nr. 1247 av 20. juni 2025, jf. omtalen i dette anmodningsvedtaket.

Samferdselsdepartementet anser med dette vedtaket som fulgt opp.

Ladeinfrastrukturen på større ladeanlegg langs riksvegane

Vedtak nr. 825, 20. juni 2024

«Stortinget ber regjeringen sørge for at ladeinfrastrukturen på større ladeanlegg langs riksveiene tilrettelegger for at det er mulig å ivareta døgn- og hviletider uten å måtte bryte disse for å flytte bilen etter endt lading.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 14 (2023–2024) Nasjonal transportplan 2025–2036, jf. Innst. 439 S (2023–2024).

I Prop. 1 S (2024–2025) opplyste Samferdselsdepartementet at det ville jobbe for å finne en fleksibel løsning der det vil være mulig å oppfylle kjøre- og hviletidsbestemmelser samtidig som kommersielle ladeoperatører kan drive lønnsomt.

På døgnhvileplasser som Statens vegvesen har ansvaret for, vil det være ladeinfrastruktur som sikrer at kjøretøy kan lade over natten, samtidig som døgn- og hviletidsbestemmelser overholdes. For nye døgnhvileplasser i regi av Statens vegvesen legges det inn krav om saktelading. I tillegg vil Statens vegvesen åpne for hurtiglading på døgnhvileplassene. Saktelading har en effekt som er tilpasset tiden kjøretøyet står stille under døgnhvile, mens hurtiglading i dag er tilpasset hviletid på 45 minutter. Begge ladetypene gjør at det ikke er nødvendig å bryte kjøre- og hviletider for å flytte kjøretøyet etter endt lading.

Samferdselsdepartementet er opptatt av at kommersielle ladeoperatører som tilbyr lading på døgnhvileplassene, har mulighet til å drive lønnsomt. Departementet legger til grunn at kommersielle aktører kan velge samme løsning som Statens vegvesen, og at det vil kunne være lønnsomt dersom det er et markedsgrunnlag.

Samferdselsdepartementet anser med dette vedtaket som fulgt opp.

Korleis ny teknologi kan takast i bruk for m.a. å oppdage om eit skred når vegen

Vedtak nr. 826, 20. juni 2024

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan ny teknologi kan tas i bruk for å oppdage om et skred når veien, hindre at biler kjører inn i skredområdet og å detektere om det er biler eller mennesker inne i området, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte senest våren 2025.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 14 (2023–2024) Nasjonal transportplan 2025–2036, jf. Innst. 439 S (2023–2024).

I Prop. 1 S (2024–2025) redegjorde Samferdselsdepartementet for Statens vegvesens arbeid med å ta i bruk og utvikle ny teknologi rundt skredvarslingsanlegg og anlegg for nedsprenging av snøskred bl.a. ved å undersøke muligheter for å videreutvikle skredvarslingsanlegg gjennom bruk av fiberteknologi for å undersøke om det er mennesker eller biler i et område. Departementet vurderte derfor at intensjonen i anmodningsvedtaket var oppfylt.

Ved behandlingen av Meld. St. 4 (2024–2025) Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2023–2024, jf. Innst. 216 S (2024–2025), uttalte et flertall i kontroll- og konstitusjonskomiteen:

«Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre, merker seg arbeidet som pågår, men mener intensjonen ikke er ivaretatt gjennom dette arbeidet. Flertallet mener rapporteringen derfor ikke kan avsluttes.»

I kapittel 15.6.1 i Innst. 439 S (2023–2024) viser transportkomiteen til at det er gjennomført prøveprosjekt med teknologi som kan oppdage om et skred når veien, hindre at biler kjører inn i skredområdet og detektere om det er biler eller mennesker inne i området, og uttaler: «Komiteen mener slik teknologi bør vurderes for bruk i flere skredutsatte områder». En slik vurdering og påfølgende implementering har funnet sted gjennom at Statens vegvesen kontinuerlig jobber med å utvikle og implementere nye metoder og teknologier i sitt arbeid med skredsikring. Etaten deler metoder for aktiv skredsikring inn i skredovervåkning og skredutløsning. Skredovervåkning innebærer å detektere skred og automatisk stenge og gjenåpne veier. Skredutløsningstiltak kontrollerer skred ved å sprenge dem mens veien er stengt. Disse metodene er kostnadseffektive alternativer og supplement til fysiske sikringskonstruksjoner.

Fra 2014 til 2024 har antallet anlegg for aktiv skredsikring økt fra ti til 28. Statens vegvesen startet prosjektet Teknologi for håndtering av naturfare i 2024. Prosjektet avsluttes i 2030. Gjennom prosjektet vil antallet anlegg trolig øke til 35 i 2025 og 55 i 2030.

Pågående innovasjon inkluderer bruk av dopplerradar, fiberoptiske kabler og droner for skredovervåking. Droner kan også brukes til skredutløsning.

I samarbeid med andre veieiere og leverandørbransjen fortsetter Statens vegvesen å utvikle ny teknologi, sikringskonsept, driftsopplegg og kontraktsformer gjennom prosjektet Teknologi for håndtering av naturfare. Gjennom prosjektet skal teknologi utvikles i samarbeid andre, og implementeres i arbeidet med nye skredtiltak.

Samferdselsdepartementet viser til at det med dette er rapportert nærmere i tråd med uttalelsen fra flertallet i Kontroll- og konstitusjonskomiteen. Departementet anser med dette anmodningsvedtaket som fulgt opp.

Finansieringa til fylkesveg og øyremerkt tilskotsordning for vedlikehald av fylkesveg

Vedtak nr. 830, 20. juni 2024

«Stortinget ber regjeringen styrke finansiering til fylkesvei med fokus på trafikksikkerhet, nærings- og beredskapsveier, og videreføre den øremerkede tilskuddsordningen for vedlikehold av fylkesvei.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 14 (2023–2024) Nasjonal transportplan 2025–2036, jf. Innst. 439 S (2023–2024).

I Prop. 1 S (2024–2025) opplyste Samferdselsdepartementet at det i Meld. St. 14 (2023–2024) Nasjonal transportplan 2025–2036 er lagt opp til en økt satsing på fylkesvei, og at det over tabell C på Kommunal- og distriktsdepartementets budsjett ble foreslått å styrke finansieringen til opprusting og fornying av fylkesvegnettet med reelt 300 mill. kr i 2025. Departementet anså at denne delen av anmodningsvedtaket var fulgt opp.

Videre opplyste Samferdselsdepartementet at det vurderte at det ikke er hensiktsmessig å øremerke midler til det som er å regne som en ordinær driftsoppgave for fylkeskommunene, og la opp til å avvikle det øremerkede tilskuddet på kap. 1320 Statens vegvesen, post 65 Tilskudd til fylkesveier, og å overføre midlene til rammetilskuddet med særskilt fordeling til Opprusting og fornying av fylkesvegnettet over tabell C på Kommunal- og distriktsdepartementets budsjett. Departementet foreslo derfor å oppheve anmodningsvedtaket. Ved behandlingen av statsbudsjettet for 2025 opphevet Stortinget vedtaket, jf. Innst. 13 S (2024–2025). I saldert budsjett for 2025 er kap. 1320, post 65, innlemmet i rammetilskuddet til fylkeskommuner.

Rapportering på vedtaket blir som følge av Stortingets oppheving av anmodningsvedtaket avsluttet.

Evaluere dei nye rutetidene på FOT-rutene og konsekvensane av halv pris på fullprisbillettane

Vedtak nr. 834, 20. juni 2024

«Stortinget ber regjeringen evaluere de nye rutetidene på FOT-rutene og konsekvensene av halv pris på fullprisbillettene, og finne forbedrede løsninger innenfor anbudsperioden.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 14 (2023–2024) Nasjonal transportplan 2025–2036, jf. Innst. 439 S (2023–2024).

Samferdselsdepartementet opplyste i Prop. 1 S (2024–2025) at Widerøe, som drifter det store flertallet av FOT-rutene, hadde utarbeidet et forslag til styrket tilbud på enkelte FOT-ruter i Finnmark, Lofoten, Vesterålen, Helgeland og Namdalen som kunne tre kraft fra og med 31. mars 2025. Videre opplyste departementet at det hadde satt i gang et arbeid for å utrede hvordan det regionale flyrutetilbudet kan videreutvikles og optimaliseres på lengre sikt.

Samferdselsdepartementet mottok i september 2025 både en utredning av hvordan flyrutetilbudet kan innrettes best mulig innenfor gjeldende budsjettramme og en transportfaglig utredning til forberedelsene av en konkurranse om flyruter i Sør-Norge med kontraktsoppstart 1. november 2027. Begge utredningene er sendt på høring. Utredningene og høringsinnspillene vil utgjøre et faglig grunnlag for å evaluere krav til operatørene, bl.a. krav til tid og maksimalpriser, og vurdere ev. endringer i kommende konkurranseutlysinger.

Innenfor rammen av gjeldende kontrakt med departementet har Widerøe fra 1. april 2025 forbedret tilbudet på flere ruter med erfarte kapasitetsutfordringer.

Samferdselsdepartementet anser med dette anmodningsvedtaket som fulgt opp.

Innpasse prosjekt som det er fleirtalsvedtak på, i NTP-porteføljen

Vedtak nr. 836, 20. juni 2024

«Stortinget ber regjeringen legge fram en sak som innpasser de prosjekter det nå er flertallsvedtak for i Stortinget i NTP-porteføljen, senest i forbindelse med RNB 2025.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 14 (2023–2024) Nasjonal transportplan 2025–2036, jf. Innst. 439 S (2023–2024).

I Prop. 1 S (2024–2025) opplyste Samferdselsdepartementet at det la opp til å innpasse prosjektene som Stortinget har fattet vedtak om, innenfor en uendret økonomisk planramme for Meld. St. 14 (2023–2024) Nasjonal transportplan 2025–2036. Departementet anså anmodningsvedtakene 824, 827, 828, 829, 831, 832, 833, 835 og 836 som fulgt opp.

Ved behandlingen av Meld. St. 4 (2024–2025) Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2023–2024, jf. Innst. 216 S (2024–2025), uttalte et flertall i kontroll- og konstitusjonskomiteen:

«Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Rødt, viser til at Samferdselsdepartementet i Prop. 1 S (2024–2025) skriver at de «legger opp til å innpasse prosjektene som Stortinget har fattet vedtak om, innenfor en uendret økonomisk planramme for Meld. St. 14 (2023–2024) Nasjonal transportplan 2025–2026». Det går ikke frem hvordan dette konkret skal gjøres.

Flertallet vil vise til at vedtak 836 spesifiserer at regjeringen skal legge frem en sak for Stortinget som viser hvordan prosjektene innpasses, og mener rapporteringen i Prop. 1 S (2024–2025) ikke er tilstrekkelig. Flertallet er derfor uenige i at anmodningsvedtaket skal oppheves.»

Samferdselsdepartementet presiserer at det ikke foreslo å oppheve anmodningsvedtak nr. 836.

Transportpolitikken som regjeringen la frem i Meld. St. 14 (2023–2024) Nasjonal transportplan 2025–2036 er utformet innenfor rammen av nasjonale klima- og miljømål, en endret sikkerhetspolitisk situasjon og et forventet redusert økonomisk handlingsrom i årene fremover.

Hovedstrategien i meldingen om å ta vare på det vi har, utbedre der vi kan og bygge nytt der vi må fikk bred støtte under stortingsbehandlingen, jf. Innst. 439 S (2023–2024). I statsbudsjettet for 2025 prioriterte regjeringen en tydelig satsing på vedlikehold og fornying i tråd med strategien for transportplanen. I budsjettforslaget for 2026 prioriteres også drift og vedlikehold.

Samferdselsdepartementet har lagt til grunn at innpassingen av prosjektene i porteføljene til Statens vegvesen og Jernbanedirektoratet skal skje innenfor en uendret økonomisk planramme for Nasjonal transportplan 2025–2036. Det er mulig å gjennomføre prosjektene som stortingsflertallet ba om, dersom Stortinget i de årlige budsjettene bevilger midler til en overoppfylling av transportplanens økonomiske rammer. Alternativt må tidshorisonten for å fullføre virksomhetenes porteføljer utvides.

Innpassingen av prosjekter i porteføljene er nærmere omtalt i Prop. 1 S (2024–2025) for Samferdselsdepartementet. Under følger en oppdatert omtale av prosjektene, jf. anmodningsvedtakene 824, 827, 828, 829, 831, 832, 833 og 835.

• Utbygging av E10 Nappstraumen–Å

  Det pågår arbeid med reguleringsplan på strekningen. I Statens vegvesens planportefølje fra mai 2025 er prosjektet prioritert som nummer 8.

• Rv. 15 Strynefjellet, inkl. arm til Geiranger

  Statens vegvesen forbereder for oppstart av arbeidet med kommunedelplan for massedeponi og reguleringsplan for prosjektet i 2025. Prosjektet er prioritert som nummer 11 i Statens vegvesens planportefølje.

• Oppstart av rv. 19 Moss i planperioden

  Det pågår arbeid med kommunedelplan. Prosjektet er prioritert som nummer 29 i Statens vegvesens planportefølje.

• Videreføre Ringeriksbanen og ny E16 Skaret–Hønefoss (FRE16) som et fellesprosjekt

  Fellesprosjektet Ringeriksbanen og ny E16 er en del av porteføljen i Nasjonal transportplan. En ev. oppstart av prosjektet avhenger av bevilgninger i de årlige statsbudsjettene. I påvente av oppstartbevilgning ivaretar Nye Veier statens forpliktelser som følger av vedtatt reguleringsplan.

• Øke kapasiteten på Trønderbanen

  Det anslås å bruke om lag 770 mill. kr i 2026 til å bygge ut infrastrukturen på Trønderbanen, mellom Støren på Dovrebanen og Steinkjer på Nordlandsbanen. I videre planlegging skal Bane NOR sørge for at en ytterligere tilbudsforbedring med to tog i timen til Steinkjer i grunnrute kan komme raskest mulig på plass.

• Dobbeltspor Stokke–Torp–Sandefjord på Vestfoldbanen

  I statsbudsjettet for 2025 er det satt av 30 mill. kr til videre planlegging, inkludert dobbeltsporparsellen mellom Stokke og Sandefjord.

• Øke kapasiteten på Ofotbanen

  Viktige tiltak for å øke transportkapasiteten på Ofotbanen er å bygge nye kryssingsspor som Søsterbekk, Horisontalen og Katterat, og tiltak for å øke aksellasten fra 31 til 32,5 tonn. Planlegging av tiltakene pågår. Pågående arbeid på Narvik stasjon planlegges å være ferdig i 2026. Med dette vil alle eksisterende kryssingsspor på Ofotbanen være lange nok til 750 meter lange malmtog og godstog på inntil 740 meter.

• Det statlige bidraget til Majorstuen stasjon

  Innenfor en uendret økonomisk planramme er det omprioritert 500 mill. kr til tilskudd til Majorstuen stasjon i første seksårsperiode av Nasjonal transportplan.

Samferdselsdepartementet anser med dette anmodningsvedtaket samt anmodningsvedtakene 824, 827, 828, 829, 831, 832, 833 og 835 som fulgt opp.

Direkte nattog frå Oslo til København og/eller Hamburg

Vedtak nr. 917, 21. juni 2024

«Stortinget ber regjeringen legge til grunn trafikkstart senest innen 2030 for direkte nattog fra Oslo til København og/eller Hamburg, og gå i dialog med nødvendige myndigheter og operatører i løpet av 2024.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 2 (2023–2024) Revidert nasjonalbudsjett 2024, jf. Innst. 447 S (2023–2024).

I Prop. 1 S (2024–2025) opplyste Samferdselsdepartementet at Jernbanedirektoratet hadde fått i oppdrag å se på muligheten for å starte opp direkte nattog fra Oslo til København og/eller Hamburg med trafikkstart senest i 2030 og oppdatere anslag for tilskuddsbehovet.

Jernbanedirektoratet gjennomførte en markedsundersøkelse (Request for Information, RFI) i desember 2024 og hadde oppfølgingsmøter med de togoperatørene som svarte. Tilbakemeldingene fra disse var at tjenesten ikke kan drives på kommersiell basis, og at det er nødvendig med et offentlig kjøp for å sikre finansiering og tilgang til infrastrukturkapasitet på norsk strekning. I sluttfasen av dialogen med togoperatørene meldte det svenske togselskapet Snälltåget til Statens jernbanetilsyn at selskapet ser på å etablere et kommersielt nattogtilbud Oslo–København. I tillegg meldte SJ AB i juni 2025 inn en tjeneste til Statens jernbanetilsyn om å kjøre kommersielt nattog Oslo–København med oppstart i desember 2026 (R27). Innmeldte tjenester tilsier at det fins interesse for å kjøre kommersielle nattog Oslo–København/Hamburg som kan komme tidligere på plass enn innen 2030. Jernbanedirektoratet vil gå i dialog med begge aktører, og bl.a. vurdere om tjenestene dekker statens forventninger til f.eks. rutetider, servicetilbud og kontinuitet i togtilbudet.

Samferdselsdepartementet anser med dette anmodningsvedtaket som fulgt opp.

Ev. tilskotsordning til langdistansebussar på strekningar utan tog og tilsvarande kommersielle tilbod

Vedtak nr. 918, 21. juni 2024

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2025 gi en vurdering av en eventuell tilskuddsordning til langdistansebusser på strekninger uten tog og tilsvarende kommersielle tilbud.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 2 (2023–2024) Revidert nasjonalbudsjett 2024, jf. Innst. 447 S (2023–2024).

I Prop. 1 S (2024–2025) opplyste Samferdselsdepartementet at kollektivtransporten som hovedregel finansieres gjennom rammetilskuddet til fylkeskommunene, men at departementet ville foreta en nærmere vurdering av å innføre en ev. tilskuddsordning.

Ved behandlingen av Meld. St. 4 (2024–2025) Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2023–2024, jf. Innst. 216 S (2024–2025), uttalte et flertall i kontroll- og konstitusjonskomiteen:

«Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre, viser til omtalen av vedtaket i Meld. St. 4 (2024–2025) og til at regjeringen ikke har gitt en fullstendig vurdering av en eventuell tilskuddsordning for langdistansebusser på strekninger uten tog og tilsvarende kommersielle tilbud i statsbudsjettet, slik anmodningsvedtaket forutsatte. Flertallet vil derfor ikke avslutte rapporteringen og ber om at regjeringen ferdigstiller sin vurdering innen revidert nasjonalbudsjett 2025.»

I Prop. 146 S (2024–2025) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2025 ble det opplyst at Jernbanedirektoratet, i samråd med Statens vegvesen, hadde fått i oppdrag å utrede en mulig tilskuddsordning for langdistansebusser uten togtilbud eller tilsvarende kommersielle alternativ, og at rapporten skal leveres i oktober 2025. I Innst. 540 S (2024–2025) går det fram at finanskomiteen tok de respektive anmodningsvedtakene til orientering.

Når rapporten foreligger, vil Samferdselsdepartementet vurdere videre oppfølging og komme tilbake til saken på egnet måte.

Arbeidet med trikk til Bjerke/Tonsenhagen

Vedtak nr. 919, 21. juni 2024

«Stortinget ber regjeringen sikre at Statens vegvesen deltar i det pågående arbeidet med trikk til Bjerke/Tonsenhagen, i dialog med Ruter, innenfor rammene av den lokalt reviderte avtalen om Oslopakke 3, og ha framdrift i oppfølgingen av anbefalingene fra samarbeidsprosjektet mellom Oslo kommune og Statens vegvesen om rv. 4. Det tas forbehold om tilslutning gjennom lokalpolitisk behandling og vedtak om Oslopakke 3 i Oslo kommune og Akershus fylkeskommune.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 2 (2023–2024) Revidert nasjonalbudsjett 2024, jf. Innst. 447 S (2023–2024).

I Prop. 1 S (2024–2025) opplyste Samferdselsdepartementet at det hadde bedt Statens vegvesen delta i det pågående arbeidet med trikk til Bjerke/Tonsenhagen i dialog med Ruter og rapportere på status for dette arbeidet i årsrapporten for 2024. Departementet anså derfor anmodningsvedtaket som fulgt opp.

Ved behandlingen av Meld. St. 4 (2024–2025) Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2023–2024, jf. Innst. 216 S (2024–2025), uttalte et flertall i kontroll- og konstitusjonskomiteen:

«Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre, viser til omtalen av vedtaket i Meld. St. 4 (2024–2025). Flertallet vil ikke at rapporteringen på vedtaket avsluttes.»

Statens vegvesen følger opp anmodningsvedtak om trikk til Bjerke/Tonsenhagen som en del av arbeidet med prinsippavklaring for rv. 4. I samarbeid med Oslo kommune, Akershus fylkeskommune og Ruter ser vegvesenet nå på ulike alternativer for å vurdere løsning opp mot trafikkmengde og trafikksikkerhet på rv. 4. Hvilken løsning for trikk som ev. kan anbefales, henger sammen med hvor mye trafikken på rv. 4 mellom Gjelleråsen og Sinsen kan reduseres. Utredningen er i startfasen og skal etter planen være ferdig juni 2026.

Samferdselsdepartementet vil komme tilbake til saken på egnet måte.

2.4 Stortingssesjonen 2022–2023

Vurdere korleis regelverket for autonome køyretøy kan medverke til teknologi- og industriutvikling

Vedtak nr. 71, 29. november 2022

«Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan regelverket for testing av autonome kjøretøy bedre kan bidra til teknologi- og industriutvikling i Norge.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er representantforslag fra stortingsrepresentantene Trond Helleland, Liv Kari Eskeland, Erlend Larsen, Helge Orten, Svein Harberg, Aleksander Stokkebø og Sandra Bruflot om økt kompleksitet i testingen av autonome kjøretøy, jf. Dokument 8:273 (2021–2022) og Innst. 55 S (2022–2023).

Samferdselsdepartementet opplyste i Prop. 1 S (2024–2025) at Statens vegvesen hadde utarbeidet forslag til nasjonal strategi for automatisert veitransport, og at departementet sammen med Statens vegvesen vurderte behovet for videre arbeid og ytterligere oppfølging.

Departementet har gått gjennom forslaget til nasjonal strategi for automatisert transport og gitt Statens vegvesen i oppdrag å følge opp forslaget, og særlig vurdere sektorovergripende samarbeid. Arbeidet skal bl.a. innrettes slik at innføringen av automatisert transport vurderes som et virkemiddel for å nå de overordnede transportpolitiske målene.

Statens vegvesen støtter og deltar også videre i etablerte nettverk med bred deltakelse fra berørte aktører og har hovedansvaret for et eget forum for automatisert transport i samarbeid med bl.a. ITS Norge.

Det er ikke identifisert behov for endringer på kort sikt av det eksisterende regelverket om utprøving av selvkjørende motorvogn. Det pågår testing av selvkjørende kjøretøy i ulike prosjekter rundt om i landet, og det planlegges testing også i samarbeid med andre land. Utviklingen på området skjer i stor grad hos bilprodusentene, og regelverket utvikles på internasjonalt nivå. Norge bidrar i den internasjonale regelverksutviklingen for typegodkjenning av avanserte førerstøttesystemer og systemer for automatisert kjøring, bl.a. for å ivareta hensynet til trafikksikkerheten. Det vil løpende bli vurdert om det er behov for endringer i den nasjonale lovgivningen.

Intelligente transportsystemer (ITS) og tilhørende regelverk er også viktig for selvkjørende kjøretøy og avanserte førerstøttesystemer, bl.a. for å sikre oppdaterte og kvalitetssikrede data om veiene og trafikken. Som oppfølging av endringer i EUs rammedirektiv for ITS tar Samferdselsdepartementet sikte på å legge frem et lovforslag om endringer i ITS-loven i 2026.

Samferdselsdepartementet har i 2025 vedtatt ny forskrift om vegdata og trafikkinformasjon. Den skal sikre at det til Statens vegvesens nasjonale systemer leveres inn data om vei og trafikk fra hele det offentlige veinettet. Dette gir et viktig datagrunnlag for bl.a. videre digitalisering, avansert førerstøtte og økende grad av automatisert transport. Statens vegvesen arbeider også med å utvikle og forbedre sine tjenester ved bruk av data bl.a. for å legge til rette for automatisert transport.

Samferdselsdepartementet anser med dette anmodningsvedtaket og vedtak nr. 71, 72, 73 og 74 av 29. november 2022 som fulgt opp.

Foreslå varierte strekningar som kan førehandsgodkjennast for autonom køyring

Vedtak nr. 72, 29. november 2022

«Stortinget ber regjeringen sikre at det i samarbeid med industrien foreslås varierte strekninger som kan forhåndsgodkjennes for autonom kjøring.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er representantforslag fra stortingsrepresentantene Trond Helleland, Liv Kari Eskeland, Erlend Larsen, Helge Orten, Svein Harberg, Aleksander Stokkebø og Sandra Bruflot om økt kompleksitet i testingen av autonome kjøretøy, jf. Dokument 8:273 (2021–2022) og Innst. 55 S (2022–2023).

Det vises til omtale av anmodningsvedtak nr. 71 av 29. november 2022.

Vurdere korleis kompleksiteten i testinga av autonome køyretøy kan aukast og tilpassast godkjenningsprosedyren for testane

Vedtak nr. 73, 29. november 2022

«Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan kompleksiteten i testingen av autonome kjøretøy kan økes, og tilpasses godkjenningsprosedyren for testene.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er representantforslag fra stortingsrepresentantene Trond Helleland, Liv Kari Eskeland, Erlend Larsen, Helge Orten, Svein Harberg, Aleksander Stokkebø og Sandra Bruflot om økt kompleksitet i testingen av autonome kjøretøy, jf. Dokument 8:273 (2021–2022) og Innst. 55 S (2022–2023).

Det vises til omtale av anmodningsvedtak nr. 71 av 29. november 2022.

Endre regelverket slik at autonome køyretøy kan køyre i normal trafikk og i normal hastigheit på delar av vegnettet

Vedtak nr. 74, 29. november 2022

«Stortinget ber regjeringen vurdere hvilke regelverksendringer som må til for å åpne for muligheten til å kjøre autonome kjøretøy i normal trafikk og i normal hastighet, på utvalgte deler av det ordinære vegnettet.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er representantforslag fra stortingsrepresentantene Trond Helleland, Liv Kari Eskeland, Erlend Larsen, Helge Orten, Svein Harberg, Aleksander Stokkebø og Sandra Bruflot om økt kompleksitet i testingen av autonome kjøretøy, jf. Dokument 8:273 (2021–2022) og Innst. 55 S (2022–2023).

Det vises til omtale av anmodningsvedtak nr. 71 av 29. november 2022.

Gjeninnføre plikta til å vere tilknytt ein drosjesentral og driveplikt og talavgrensing i drosjenæringa

Vedtak nr. 84, 1. desember 2022

«Stortinget ber regjeringen komme med nødvendige lov- og forskriftsendringer for å gjeninnføre plikten til å være tilknyttet en drosjesentral og driveplikt og antallsbegrensning i drosjenæringen i løpet av 2023.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 1 (2022–2023) Nasjonalbudsjettet 2023, jf. Innst. 2 S (2022–2023).

I Prop. 1 S (2024–2025) opplyste Samferdselsdepartementet at Drosjeutvalgets delutredning II, NOU 2024: 15 En bedre regulert drosjenæring, som bl.a. vurderer driveplikt og antallsbegrensning, var sendt på høring.

Sentraltilknytningsplikt ble innført med virkning fra 1. september 2024 og med en overgangsperiode frem til 1. april 2025, jf. Prop. 39 L (2023–2024) Endringer i yrkestransportloven (sentraltilknytningsplikt og justering av løyveplikten for drosje) og lovvedtak 46 (2023–2024). Stortinget har også vedtatt regjeringens forslag som legger til rette for større fleksibilitet for fylkeskommunene innenfor ordningen med tildeling av eneretter, jf. Prop. 139 L (2024–2025) Endringer i yrkestransportloven mv. (drosjetilbud, internkontroll, kontrollutrustning og tilknytning til sentral) og lovvedtak 133 (2024–2025). Enerettsystemet gir fylkeskommunen anledning til å pålegge driveplikt og begrense antall løyver, dersom det er nødvendig for å sikre et tilfredsstillende drosjetilbud.

Samferdselsdepartementet anser anmodningsvedtaket som fulgt opp.

Nullutsleppskrav til all løyvebasert verksemd

Vedtak nr. 94, 1. desember 2022

«Stortinget ber regjeringen utrede og fremme forslag om endring av yrkestransportloven slik at det stilles nullutslippskrav til all løyvebasert virksomhet der det er mulig i løpet av 2023.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 1 (2022–2023) Nasjonalbudsjettet 2023, jf. Innst. 2 S (2022–2023).

Samferdselsdepartement opplyste i Prop. 1 S (2024–2025) at det vurderte et forslag fra Statens vegvesen om å stille krav om nullutslipp i løyvepliktig persontransport med motorvogn.

Ved behandlingen av Meld. St. 4 (2024–2025) Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2023–2024, jf. Innst. 216 S (2024–2025) uttalte et flertall i kontroll- og konstitusjonskomiteen:

«Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til omtalen av vedtaket i Meld. St. 4 (2024–2025). Flertallet er enige om at regjeringen skal komme tilbake til Stortinget med forslag i tråd med vedtaket innen statsbudsjettet for 2026».

Statens vegvesen har på oppdrag fra Samferdselsdepartementet utarbeidet et forslag til en ny hjemmel i yrkestransportloven for å kunne innføre miljøkrav i forskrift, og forslag til ny forskrift med nullutslippskrav for drosjenæringen. Før forslaget sendes på høring, må behovet for unntak for å ivareta andre tungtveiende hensyn, som beredskap og å sikre et forsvarlig drosjetilbud i hele landet, vurderes nærmere.

Samferdselsdepartementet vil komme tilbake til saken på egnet måte.

Pilot/utviklingskontrakt for å innfase null- og lågutsleppsfly for ei eigna rute

Vedtak nr. 117, 1. desember 2022

«Stortinget ber regjeringen vurdere en mulig pilot/utviklingskontrakt for innfasing av null- og lavutslippsfly for en egnet rute.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 1 (2022–2023) Nasjonalbudsjettet 2023, jf. Innst. 2 S (2022–2023).

I Prop. 1 S (2024–2025) viste Samferdselsdepartementet til Meld. St. 14 (2023–2024) Nasjonal transportplan 2025–2036 der regjeringen prioriterte 1 mrd. kr til en fremskyndet omstilling til null- og lavutslippsluftfart, og at en pilot/utviklingskontrakt kunne være et aktuelt tiltak i oppfølgingen av meldingen. Videre ble det i Prop. 1 S (2024–2025) foreslått å bevilge til sammen 50 mill. kr til Luftfartstilsynet og Avinor til å etablere Norge som en testarena for null- og lavutslippsluftfart. Stortinget sluttet seg til dette i budsjettbehandlingen, jf. Innst. 13 S (2024–2025).

I 2026 foreslås det å videreføre den samlede bevilgningen til dette, jf. omtale under Programkategori 21.20 Luftfartsformål. Det første testprogrammet for flyginger mellom Stavanger og Bergen med et batterielektrisk luftfartøy er nå igangsatt gjennom testarena.

Samferdselsdepartementet anser med dette anmodningsvedtaket som fulgt opp.

Ettermontering av kontaktlaus kortbetaling på ladeinfrastruktur

Vedtak nr. 464, 19. januar 2023

«Stortinget ber regjeringen stille krav om ettermontering av kontaktløs kortbetaling på eksisterende ladeinfrastruktur innen utgangen av 2025.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er representantforslag fra stortingsrepresentantene Mona Fagerås og Kathy Lie om å sikre forbrukervennlig lading via kontaktløs kortbetaling («tæpping») direkte på alle offentlig tilgjengelige hurtig- og lynladere, jf. Dokument 8:19 (2022–2023) og Innst. 151 S (2022–2023).

Samferdselsdepartementet opplyste i Prop. 1 S (2024–2025) at krav om ettermontering av kontaktløs kortbetaling på eksisterende hurtigladeinfrastruktur ville bli gjennomført i forbindelse med gjennomføringen av forordningen om utbygging av infrastruktur for alternativt drivstoff ((EU) 2023/1804) AFIR. Det var ventet at dette ville skje i løpet av 2025.

Forordningen vil trolig bli innlemmet i EØS-avtalen høsten 2025. Samferdselsdepartementet vil sende et forslag til nasjonal gjennomføring av forordningen og krav om ettermontering på alminnelig høring. En lov- og samtykkeproposisjon planlegges lagt frem for Stortinget våren 2026.

Samferdselsdepartementet vil komme tilbake til saken på egnet måte.

Plan for å handtere FOT-rutene viss det ikkje blir mogleg å erstatte dagens rutefly

Vedtak nr. 634, 2. mai 2023

«Stortinget ber regjeringen lage en plan for hvordan FOT-rutene skal håndteres dersom det ikke blir mulig å erstatte dagens rutefly.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 10 (2022–2023) Bærekraftig og sikker luftfart – Nasjonal luftfartsstrategi, jf. Innst. 301 S (2022–2023).

I Prop. 1 S (2024–2025) opplyste Samferdselsdepartementet at det hadde satt ut et utredningsoppdrag for å få vurdert hvordan myndighetene best mulig kan legge til rette for et godt flyrutetilbud i hele landet til en overkommelig pris, både for de reisende, men også for staten som kjøper, og at utredningen skulle være ferdig våren 2025.

Departementet mottok utredningen i september 2025, og den er nå sendt på høring sammen med en transportfaglig utredning til forberedelsene av en konkurranse om flyruter i Sør-Norge med kontraktsoppstart 1. november 2027. Førstnevnte utredning ser også på mulighetene for å endre organiseringen av kjøpet av flyrutetjenester i tilknytning til fornying av flåten, inkludert eierskap av flyene og drift av rutene.

På grunn av et omfattende vedlikeholdsprogram anslås det at flytypene som opererer på de 21 kortbanelufthavnene innenfor FOT-rutenettverket, vil ha en levetid frem til rundt 2040. Det er derfor overveiende sannsynlig at det vil eksistere flytyper egnet for FOT-rutene en god stund fremover.

Samferdselsdepartementet følger imidlertid utviklingen i markedet tett og er dialog med operatørene på FOT-rutene, både når det gjelder anskaffelse og produksjon av egnede flytyper med mer konvensjonell teknologi og helt nye typer luftfartøy. Regjeringen arbeider med å legge til rette for sistnevnte ved å etablere Norge som internasjonal testarena for null- og lavutslippsluftfart gjennom samarbeidet mellom Luftfartstilsynet og Avinor.

Tilgjengeligheten til egnet flymateriell og egenskaper ved lufthavnstrukturen vil også følges opp i den videre langtidsplanleggingen av transportsektoren. Den gjenværende levetiden til dagens kortbaneflåte, tidslinjen for forventet innfasing av fly med null- og lavutslippsteknologi, egenskapene til lufthavnene og operatørenes egne planer for kjøp av nye fly vil inngå i disse vurderingene.

Samferdselsdepartementet anser med dette anmodningsvedtaket som fulgt opp.

2.5 Stortingssesjonen 2021–2022

Basere anbod i fylkeskommunal ferje- og båttrafikk på nullutsleppsteknologi

Vedtak nr. 35, punkt 1, 2. desember 2021

«Stortinget ber regjeringen legge til grunn at anbud i fylkeskommunal ferje- og båttrafikk så langt det lar seg gjøre skal baseres på nullutslippsteknologi, og kompensere fylkeskommuner for merkostnader knyttet til dette.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 1 (2021–2022) Nasjonalbudsjettet 2022, jf. Innst. 2 S (2021–2022).

Samferdselsdepartementet opplyste i Prop. 1 S (2024–2025) at det hadde vurdert høringsinnspillene til forslaget til en forskrift om nullutslippskrav for ferjer og hurtigbåter, og at regjeringen ville innføre nullutslippskrav til offentlige anbud av ferjer og ferjetjenester fra 1. januar 2025. Det ble foreslått å bevilge 50 mill. kr for 2025 i økonomisk kompensasjon for kravet over fylkeskommunenes rammetilskudd, tabell C, på Kommunal- og distriktsdepartementets budsjett. Videre opplyste departementet at regjeringen ikke ville innføre et krav til hurtigbåter nå fordi det er stor usikkerhet omkring kostnadene, og at forholdene foreløpig ikke ligger til rette for et generelt nullutslippskrav. Hurtigbåtprogrammet i Miljødirektoratet ble foreslått styrket med 200 mill. kr i form av økt tilsagnsfullmakt i 2025 for å finansiere pilotstrekninger etter søknad og konkurranse. Departementet opplyste at regjeringen tar sikte på å innføre krav til hurtigbåter på et senere tidspunkt. Anmodningsvedtaket ble derfor ansett som utkvittert.

Ved behandlingen av Meld. St. 4 (2024–2025) Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2023–2024, jf. Innst. 216 S (2024–2025), uttalte et flertall i kontroll- og konstitusjonskomiteen:

«Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre, viser til omtalen av vedtaket i Meld. St. 4 (2024–2025) og til at regjeringen vil innføre nullutslippskrav for fylkeskommunale anbud på ferger og fergetjenester fra 1. januar 2025, og at den vil bevilge midler til økonomisk kompensasjon for fylkeskommunene. Flertallet registrerer også at regjeringen vil bevilge 200 mill. kr til å finansiere pilotstrekninger for hurtigbåter, hvor teknologien ikke er moden for å innføre et nullutslippskrav på nåværende tidspunkt. Flertallet anerkjenner at regjeringen arbeider videre med oppfølgingen av vedtaket, og ønsker derfor ikke å utkvittere vedtaket i år.»

I statsbudsjettet for 2026 foreslås det å øke den økonomiske kompensasjonen til fylkeskommunene som følge av nullutslippskravet til ferjer og ferjetjenester til 132,5 mill. kr.

Samferdselsdepartementet anser med dette anmodningsvedtaket som fulgt opp.

Framdriftsplan for å få dieseldrivne jernbanestrekningar over på nullutsleppsteknologi

Vedtak nr. 553, 10. mai 2022

«Stortinget ber regjeringen legge frem en tidfestet fremdriftsplan for å få de gjenværende dieseldrevne jernbanestrekninger over på nullutslippsteknologi.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er representantforslag fra stortingsrepresentantene Liv Kari Eskeland, Trond Helleland, Nikolai Astrup, Helge Orten og Svein Harberg om satsing på hydrogen som energibærer for tog, jf. Dokument 8:129 S (2021–2022) og Innst. 280 S (2021–2022).

Samferdselsdepartementet opplyste i Prop. 1 S (2024–2025) at det ble arbeidet med å følge opp sluttrapportene fra kvalitetssikringen av konseptvalget (KS1) for reduserte utslipp av klimagasser fra jernbanen (KVU GREEN).

Basert på anbefalingene i KVU GREEN og KS1 har Samferdselsdepartementet besluttet teknologivalget elektrifisering for Røros- og Solørbanen, og batteri med delelektrifisering for Nordlandsbanen. Innføringen av nullutslippsløsninger for tog på de gjenværende dieselstrekningene har mange grenseflater mot øvrig utvikling av infrastruktur og togtilbud. Departementet arbeider med å avklare de viktigste avhengighetene, bl.a. opp mot kjøp av nye fjerntog og regiontog. Bane NOR startet i 2025 å oppdatere planene for å elektrifisere strekningen Stjørdal–Steinkjer på Nordlandsbanen. Det vil i tillegg arbeides med å vurdere om det er mindre tiltak som vil kunne gi relativt større klimaeffekt på kort og mellomlang sikt.

Samferdselsdepartementet vil komme tilbake til saken på egnet måte.

2.6 Stortingssesjonen 2020–2021

Forskriftsendring knytt til endring av tillate totalvekt på 7 500 kg eller meir

Vedtak nr. 800, 13. april 2021

«Stortinget ber regjeringen utrede muligheten for en forskriftsendring knyttet til endring av tillatt totalvekt for kjøretøy på 7 500 kg eller mer.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud, Morten Stordalen, Tor André Johnsen, Hans Andreas Limi, Terje Halleland og Gisle Meininger Saudland om noen kjøretøytekniske forenklinger, jf. Dokument 8:106 S (2020–2021) og Innst. 311 S (2020–2021).

Samferdselsdepartementet opplyste i Prop. 1 S (2024–2025) at det tok sikte å sende et forskriftsforslag på høring i løpet av 2024.

Oppfølgingen har tatt mer tid enn ventet. Samferdselsdepartementet tar sikte på at et forskriftsforslag kan sendes på høring i løpet av 2025 og vil komme tilbake til saken på egnet måte.

Medisinsk grunna dispensasjon for svaksynte etter førarkortregelverket

Vedtak nr. 960, 20. mai 2021

«Stortinget ber regjeringen fremme sak om å myke opp adgangen til medisinsk begrunnet dispensasjon etter førerkortregelverket, slik at personer med nedsatt syn kan få førerrett i tråd med praksis som gjaldt frem til 2019.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud og Tor André Johnsen om medisinsk begrunnet dispensasjon for svaksynte, jf. Dokument 8:179 (2020–2021) og Innst. 432 S (2020–2021).

I Prop. 1 S (2024–2025) opplyste Samferdselsdepartementet at Statens vegvesen i tildelingsbrevet for 2024 fikk, i samråd med Helsedirektoratet, i oppdrag innen 31. desember 2024 vurdere nærmere mulighetene for å innføre en smal, men reell sikkerhetsventil med høy terskel som kan gi grunnlag for i særegne tilfelle å gi unntak fra helsekravene for kjøreseddel etter en individuell medisinskfaglig vurdering og ev. en kjørevurdering.

I utredningen som ble levert i desember 2024, vises det særlig til ny forskning som har avdekt svakheter i dagens undersøkelsesmetoder for synsfeltsvekkelser. Dette har medført at det pågår arbeid med å vurdere endringer i synsfeltkravene og undersøkelsesmetodene. Endringer vil kunne bidra til at vurderingen av om kravene i dagens regelverk er oppfylt, blir mer korrekt, og vil kunne innebære at personer som etter gjeldende regler ikke ville oppfylt helsekravene til kjøreseddel, likevel får kjøreseddel. Statens vegvesen og Helsedirektoratet tilrår i lys av dette at videre arbeid med en mulig dispensasjonshjemmel sees i sammenheng med dette arbeidet.

Samferdselsdepartementet er enig i dette. Det vil derfor nå ikke arbeides videre med en dispensasjonshjemmel, men behovet for en slik regel vil ses i sammenheng med det pågående arbeidet med reglene for synsfeltsvekkelser. Samferdselsdepartementet viser også til at det i Prop. 1 S (2022–2023) uttalte: «Samferdselsdepartementet deler etatenes vurderinger om at det ikke er rettslig handlingsrom etter EØS-avtalen til å gjeninnføre en dispensasjonsadgang for helsekravene til førerkort».

Samferdselsdepartementet anser med dette vedtaket som fulgt opp.

Permanent løysing for småflyaktiviteten i Oslo-området

Vedtak nr. 1098, 2. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen legge frem en sak for Stortinget med en plan for en permanent løsning for småflyaktiviteten i Oslo-området. Inntil en slik plan foreligger og er realisert, må regjeringen medvirke til at dagens småflyaktivitet kan fortsette ved Kjeller flyplass.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er representantforslag fra stortingsrepresentantene Sigbjørn Gjelsvik, Bengt Fasteraune og Ole André Myhrvold om en permanent løsning for småflyaktiviteten i Oslo-området og luftfartøyvernsenter på Kjeller, jf. Dokument 8:241 S (2020–2021) og Innst. 543 S (2020–2021).

I Prop. 1 S (2024–2025) opplyste Samferdselsdepartementet at Lillestrøm kommune hadde informert om at saken om fremtidig utvikling av Kjeller flyplass etter planen skulle behandles i kommunestyret i løpet av høsten 2024.

Lillestrøm kommune besluttet høsten 2024 å gå videre med alternativet byutvikling uten funksjonell flystripe. Det innebærer at småflyvirksomheten som i dag er på Kjeller flyplass, må flytte når flystripen stenges. Tidspunktene for Forsvarets avhending av Kjeller leir og stenging av flystripen er ikke endelig fastsatt, da dette er avhengig av kommunens planprosess for området. Sannsynligvis kan aktiviteten pågå frem mot 2030, så lenge dagens sivile brukere selv ønsker å leie og drifte flystripen etter at Forsvarets behov for denne opphører i 2026.

Sammen med Forsvarsdepartementet har Samferdselsdepartementet vurdert muligheten for økt småflyaktivitet på de statlige flyplassene på Gardermoen og Rygge. Vurderingen er at det ikke er tilgjengelig kapasitet på disse, utover det som tilbys småflymiljøet i dag. Løsningen for småflyaktiviteten i Oslo-området må dermed innebære bruk av private eller kommunale flyplasser i regionen. Aktuelle alternativer kan være flyplassene på Eggemoen i Ringerike kommune, Jarlsberg i Tønsberg kommune og Rakkestad i Rakkestad kommune.

Departementet er opptatt av at småflymiljøet selv bør ha en aktiv rolle i den videre vurderingen av de aktuelle alternativene, og at dette bør skje i tett dialog med konsesjonshaverne av de aktuelle lufthavnene for å utforske hvordan ulike initiativer kan bidra til å skape gjensidige fordeler. For luftsport i regi av flyklubber under Norges Luftsportforbund, kan ordningen med spillemidler til idrettsanlegg være en mulighet til å få tilskudd til bl.a. start-/landingsstriper og hangarer. Tilskudd fra spillemidlene vil imidlertid utgjøre en mindre andel av totalutgiftene ved slike investeringer.

I tillegg vil departementet løpende vurdere om bruk av konsesjonsvilkår for aktuelle flyplasser kan være et supplerende virkemiddel for å skape tilstrekkelig ny kapasitet for de som mister tilbudet på Kjeller.

Samferdselsdepartementet vil komme tilbake til saken på egnet måte.

3 Oversikt over budsjettforslaget mv.

3.1 Utgifter og inntekter fordelt på kapittel

Tabellane under viser løyvingane som blir foreslått på samferdselsområdet fordelte på utgifts- og inntektskapittel.

Utgifter fordelte på kapittel

Inntekter fordelte på kapittel

3.2 Bruk av stikkordet «kan overførast»

Under Samferdselsdepartementet blir stikkordet «kan overførast» foreslått knytt til desse postane utanom postgruppe 30–49.

3.3 Endringar i statsbudsjettet etter saldert budsjett 2025

Tabellane 3.1 og 3.2 viser løyvingsendringar etter saldert budsjett 2025.