Del 1
Innledende del

1 Innledning

Vi lever i en brytningstid. Russlands brutale angrepskrig mot Ukraina har skapt en dyp sikkerhetspolitisk krise i Europa. Midtøsten preges av terror, krig og lidelse. Okkupasjonen av Palestina vedvarer. På Gaza har krig og blokade ført til enorme lidelser. Borgerkrigen i Sudan har forverret en allerede alvorlig humanitær krise for millioner av mennesker.

Verden har blitt farligere, mer uforutsigbar og mer kompleks. Stormaktsrivaliseringen tiltar. Folkeretten brytes og utfordres. 123 millioner mennesker i verden er på flukt. Handlingsrommet for å finne fredelige løsninger på konflikter og uenigheter blir mindre.

Arbeiderpartiregjeringens utenrikspolitikk skal styrke og ivareta Norges trygghet og frihet. Vi skal fremme norske interesser og verdier. Vi vil bekjempe ulikhet, undertrykking og fattigdom. Vi vil styrke demokratiet, menneskerettighetene, likestilling og bærekraftig utvikling – for en tryggere og mer rettferdig verden.

Ny teknologi, stormaktsrivalisering og polarisering definerer nå rammene for internasjonalt samarbeid. FN-systemet er under betydelig press. Maktforhold er i endring. Det globale sør styrker seg. En rekke grensekryssende utfordringer – klimaendringer, flyktningstrømmer, terrorisme, atomtrusler og pandemier – håndteres best gjennom fungerende internasjonalt samarbeid, ikke av hvert land eller region for seg.

Sikkerhetspolitikken er i kjernen av regjeringens utenrikspolitikk og skal ivareta Norges frihet og trygghet, våre interesser og verdier. I mai 2025 la regjeringen fram den første nasjonale sikkerhetsstrategien for Norge. Bakteppet er den mest alvorlige sikkerhetssituasjonen siden andre verdenskrig. Etter tiår med fred er en ny tid innledet for Norge og Europa.

Norge og NATO truer ingen. Vi møter like fullt alvorlige trusler fra Russland. Et sterkere og mer selvhevdende Kina skaper varige utfordringer. Forpliktende internasjonalt samarbeid er svekket. Forholdet mellom USA og Europa er krevende.

Alvoret gjør det nødvendig med en bred og overgripende nasjonal sikkerhetsstrategi. Vi må samle kreftene om det som er viktigst for å holde Norge sikkert og trygt. Den nasjonale sikkerhetsstrategien tar utgangspunkt i Norges grunnleggende sikkerhetsinteresser. I en tid med store omveltninger i verden må disse være våre holdepunkter:

• Et fritt og selvstendig Norge.

• Et sterkt demokrati.

• Et trygt og tillitsfullt samfunn.

• En åpen og omstillingsdyktig økonomi.

• Et alliert felleskap og samhold i Europa.

• En verden som søker løsninger basert på folkeretten.

Vår sikkerhet og vår velstand er tuftet på folkeretten. For Norge er det avgjørende at folkeretten respekteres, at ikke den sterkestes rett får råde.

Norges sikkerhet ivaretas best i samarbeid med andre land. NATO er hjørnesteinen for norsk sikkerhet. Russlands ulovlige angrepskrig i Ukraina har understreket betydningen av å være del av en sterk forsvarsallianse. Samtidig er norsk sikkerhetspolitikk også tjent med å ha flere bein å stå på. Vi vil særlig forsterke samarbeidet med våre allierte i Nord-Europa. Med et samlet Norden i NATO skal vi samarbeide tett og nært med våre naboer – både militært og sivilt.

Autoritære stater har i noen tilfeller fått betydelig kontroll over kritisk infrastruktur og globale verdikjeder. Avhengighetsforhold kan gjøre Norge og andre demokratiske stater sårbare for press og uønsket innflytelse. Sammen med våre allierte og partnere som EU, må vi håndtere og motvirke denne utviklingen.

I viktige globale spørsmål må vi også samarbeide med stater som ikke deler vårt demokratiske styresett. Samtidig må vi sette klare krav og grenser for at liberale prinsipper og menneskerettigheter opprettholdes.

Dagens nettverk av globale institusjoner og regler har i sum tjent oss godt. Samtidig er det avgjørende at også framvoksende økonomier ser seg tjent med systemet og oppfatter det som representativt og rettferdig. FN er fremdeles verdens viktigste møteplass. FN-pakten utgjør kjernen i folkeretten, vårt førstelinjeforsvar. Det vil vi jobbe for å beskytte. Norge ønsker å spille en lederrolle i reformprosessen FN80 og støtte institusjonen i den krisen som FN nå befinner seg i. Samtidig vil vi jobbe mot doble standarder og kjempe for at alles rettigheter er like mye verdt.

Regjeringens eierskaps-, handels- og investeringspolitikk skal bidra til at folkeretten følges. Næringslivets samfunnsansvar må følges opp gjennom veiledninger, støtte og ettersyn for å sikre at aktsomhetskrav følges opp, og at folkeretten og menneskerettigheter respekteres.

Ny teknologi forandrer kriger og konflikters gang. Kunstig intelligens vil kunne forsterke omfanget av desinformasjon, splid og polarisering. Uhindret vil dette vanskeliggjøre samarbeid internt i og mellom land. Regjeringen vil arbeide for hensiktsmessig regulering av ny teknologi, slik at den tjener fellesskapet framfor å splitte oss.

Våre europeiske naboland er Norges viktigste politiske og økonomiske partnere. Norske interesser på en rekke felt – klima, sikkerhetspolitikk, beredskap, bekjemping av kriminalitet, vern om demokratiet, regulering av kunstig intelligens og annen ny teknologi – fremmes best ved å samarbeide med våre europeiske naboer.

Gjennom 30 år har EØS-avtalen vært en hjørnestein i norsk europapolitikk og for norsk økonomi. I sum har avtalen tjent norske interesser vel. Avtalen har sørget for at vi ikke står alene i møte med omveltninger og kriser som oppstår i verden rundt oss. EU-samarbeidet, det indre marked og EØS står i dag overfor nye utfordringer. Krig i Ukraina, økt proteksjonisme, stormaktsrivalisering, pandemi og brexit har økt kompleksiteten i EU. Det er både viktigere og mer krevende å sørge for at EØS-avtalen fungerer.

I et endret sikkerhetspolitisk landskap må vi gjøre alt vi kan for å bidra til felles motstandskraft, beredskap og samhold. Norge og EU har gjennom mange år samarbeidet tett om utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitikk. Samarbeidet med EU utfyller NATO-samarbeidet, vårt forsvars- og sikkerhetspolitiske ankerfeste.

Nordområdene forblir Norges viktigste strategiske satsingsområde. Ingen andre steder henger innenriks- og utenrikspolitikken så tett sammen. Nord-Norge og nordområdene er en avgjørende del av den norske økonomien. I årene foran oss vil betydningen øke.

FNs framdriftsrapport fra 2025 viser at verden ikke er i mål med å nå bærekraftsmålene. Uten økt innsats er det sannsynlig at de fleste av bærekraftsmålene ikke vil bli nådd i 2030. De siste årene har utfordringene verden står overfor blitt dypere og mer sammenvevde. Store kutt i bistanden fra mange land og allierte skaper en enda mer krevende situasjon. Regjeringen skal opprettholde énprosentmålet i bistanden og bidra til at Norge forblir en stabil giver med stor troverdighet.

Regjeringens strategi for humanitær politikk vektlegger beskyttelse av sivile fra vold, overgrep og bekjempelse av sult. Målet for den humanitære innsatsen er å redde liv, lindre nød og opprettholde kriserammede menneskers verdighet. Regjeringen arbeider for å sikre bedre samspill mellom humanitær innsats, langsiktig utviklingssamarbeid og innsats for fred og konfliktløsning.

Klimaendringene har alvorlige konsekvenser både for Norge og verden. Regjeringen vil prioritere innsats mot klimaendringer og for klimatilpasning.

Smittsomme og ikke-smittsomme sykdommer tar ikke hensyn til landegrenser. Et fungerende internasjonalt samarbeid er nødvendig for å forebygge fremtidige pandemier og andre helsekriser, blant annet gjennom effektivt smittevern. Altfor mange mennesker dør fremdeles av sykdommer som enkelt kan la seg forebygge av vaksiner. Regjeringen vil jobbe for at alle mennesker har tilgang til livsviktige vaksiner, og sikre finansiering til utvikling av nye vaksiner.

En stadig større andel av klodens befolkning lever i land uten demokratisk styre. Når ulikhetene øker og autoritære regimer er i framvekst, øker også risikoen for konflikt. Vi skal være en tydelig stemme mot ulovlig okkupasjon, brudd på folkeretten og krenkingen av menneskerettigheter. For Norge er det viktig å styrke samarbeidet med stater som deler våre verdier.

Et organisert, demokratisk sivilsamfunn er en av de viktigste pilarene for utvikling og konsolidering av demokratiet. I dag er arbeidstakerrettigheter under betydelig press mange steder. Fagforeningsledere utsettes for vold og drap. Vi vil sikre og styrke organisasjons-, forhandlings-, forsamlings- og ytringsretten. Regjeringen vil samarbeide med fagbevegelsen og sivilsamfunnsorganisasjoner for å styrke innsatsen for demokrati, mangfold og toleranse.

Retten til å bestemme over egen kropp og seksualitet er under angrep verden over. Resultatet er flere utrygge aborter, økt mødredødelighet og negativ sosial kontroll. LHBT+-personer blir diskriminert og forfulgt. Seksualitet mellom personer av samme kjønn er fortsatt kriminalisert i en rekke land. Regjeringen vil fortsette å styrke Norges innsats for seksuell og reproduktiv helse og rettigheter. En rettferdig verden er også en likestilt verden. Innsats for likestilling skal være gjennomgående i all norsk utenriks- og utviklingspolitikk.

Norge har lang tradisjon med freds- og konfliktløsningsarbeid tuftet på viktige prinsipper som partenes eierskap og dialog med alle relevante parter. Det er en styrke for Norge at vi over flere tiår har bygd opp solid kompetanse og brede internasjonale nettverk for konfliktløsning.

Det mest effektive er å forebygge alvorlige kriser før de oppstår. Væpnede konflikter resulterer i enorme lidelser, forferdelige ødeleggelser og et rekordhøyt antall mennesker på flukt. Krisene varer ofte lenger enn før. Det er ingen motsetning mellom en kraftig satsing på forsvar og beredskap og samtidig arbeide for nedrustning, dialog og fred.

For å utrydde fattigdom og nå FNs bærekraftsmål trengs store investeringer. Regjeringen vil derfor bruke én prosent av bruttonasjonalinntekt på bistand. Brukt smart vil bistanden kunne ha en katalysatoreffekt, for eksempel ved å bidra til effektive og rettferdige skattesystemer og domstoler. Vårt mål er å styrke lands evne til å mobilisere egne ressurser for rettferdig, bærekraftig utvikling. Samtidig vil regjeringen trappe opp kampen mot skatteparadiser og ulovlig kapitalflukt, bl.a. gjennom FN-konvensjonen om internasjonalt skattesamarbeid.

2 Effektiv drift og forvaltning av utenrikstjenesten

Fornye, forenkle, forbedre

Utenriksdepartementet har fortsatt oppfølgingen av virksomhetsstrategien Strategi 25 med tiltak for å styrke samhandling, modernisering og effektivisering av utenrikstjenesten.

I 2021 ble det gjennomført en områdegjennomgang av utenrikstjenesten. En områdegjennomgang er et verktøy for regjeringen for å oppnå bedre måloppnåelse på et budsjettområde og økt handlingsrom i budsjettene. Med bakgrunn i gjennomgangen og påfølgende utredninger vedtok regjeringen oppfølging med mål om å frigjøre ressurser og samtidig sørge for at utenrikstjenesten er tilpasset sine kjerneoppgaver. Oppfølgingen er nedfelt i en gevinstrealiseringsplan som løper til 2028. I perioden 2020–2026 vil realiserte gevinster samlet utgjøre 192,1 mill. kroner. I 2026 utgjør summen av effektiviseringstiltak 28,5 mill. kroner. Halvparten av innsparingen reinvesteres i utenrikstjenesten. Reinvesteringene skal benyttes strategisk for å bygge en moderne utenrikstjeneste som kan ivareta norske interesser på best mulig måte i dagens sikkerhetspolitiske situasjon og over tid. Oppfølgingen av områdegjennomgangen er en viktig del av Utenriksdepartements reformagenda.

Utenriksdepartementet arbeider systematisk med å rendyrke utenrikstjenestens kjerneoppgaver og har gjennomført en prosess for vurdering av hvilke oppgaver som enten kan overføres til andre virksomheter eller avvikles. De siste årene er en rekke oppgaver og nær 100 årsverk blitt overført fra Utenriksdepartementet til fire andre virksomheter: Direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad), Direktoratet for eksportkontroll og sanksjoner (DEKSA), Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon (DSS) og Departementenes digitaliseringsorganisasjon (DIO).

I tillegg er det blitt gjennomført flere interne reorganiseringer for å etablere en mer hensiktsmessig struktur som skal bidra til økt effektivitet og høyere måloppnåelse. Samtlige avdelinger er gjennomgått og det er gjort en rekke strukturendringer. Antall avdelinger i Utenriksdepartementet er de to siste årene redusert fra ni til sju. Ni utenriksstasjoner er lagt ned siden 2021. I samme periode har fire stasjoner blitt opprettet. I oktober 2025 er det 90 utenriksstasjoner og seks midlertidig stengte utenriksstasjoner.

Utenriksdepartementet har også en pågående satsing på å fornye, forenkle og forbedre egne arbeidsprosesser, i tråd med regjeringens arbeid med tillitsreform i offentlig forvaltning. Det arbeides med økt delegering, styrket medarbeiderskap og samarbeid på tvers. Arbeidet er også en del av Utenriksdepartementets forberedelser til aktivitetsbasert arbeidsplasskonsept i nytt regjeringskvartal fra og med innflytting våren 2026.

Departementet benytter ulike arbeidsformer som prosjektorganisering, porteføljestyring av digitale prosjekter og aktiviteter, samt fagteam på tvers av organisatoriske enheter for å forbedre og forenkle måten å jobbe på. Ved å etablere fagteam på tvers av organisatoriske enheter og involvere hele utenrikstjenesten tett i den digitale transformasjonen oppnår departementet å få digitale løsninger og nye måter å arbeide på ut til de ansatte på en raskere måte enn tidligere.

Utenrikstjenestens digitaliseringsstrategi for 2020–2025 vektla økt digitalisering og digital transformasjon, og er sentral i fornying og forbedring av utenrikstjenestens arbeidsprosesser. Hovedmålet i strategien er at teknologi skal utnyttes «for å effektivisere, modernisere og forbedre utenrikstjenestens evne og kapasitet til å levere på samfunnsoppdraget vårt». Gjennom kontinuerlig digitalisering oppnår Utenriksdepartementet bedre analyser, færre rutineoppgaver, enklere arbeidsprosesser og bedre tjenester.

Ny strategi for digital transformasjon ferdigstilles høsten 2025. I neste strategiperiode vil det legges ytterligere vekt på ledernes sentrale rolle for at virksomheten på en effektiv og ensrettet måte tar i bruk nye digitale verktøy, og evner å se nye måter å jobbe på ved bruk av digitale løsninger.

Nulltoleranse for økonomiske misligheter

Utenriksdepartementet har nulltoleranse for økonomiske misligheter og annet misbruk av fellesskapets midler. Nulltoleransen innebærer at Utenriksdepartementet vil reagere på et hvert avvik fra de forutsetninger som ligger til grunn for bruk av departementets midler. Nulltoleranse gjelder for alle midler, også de som forvaltes av Norad, Norec, Direktoratet for eksportkontroll og sanksjoner (DEKSA), Norfund, Norges forskningsråd og for midler hvor forvaltningen er delegert til andre departementer og virksomheter.

Prinsippet om nulltoleranse gjelder i hele tilskuddskjeden, fra midler bevilges og ut til endelig mottaker eller målgruppe. Tilskuddsmottaker er ansvarlig for å utøve nulltoleranse for misbruk av tilskuddsmidler i egen organisasjon og hos underliggende samarbeidspartnere. For å ivareta dette ansvaret må tilskuddsmottaker ha gode systemer for forebygging, avdekking, rapportering og reaksjon på økonomiske misligheter.

Norsk bistand til utviklingsformål og andre tilskuddsordninger er eksponert for risiko, særlig i omgivelser preget av korrupsjon, svakt styresett, ekstrem fattigdom og i krig og konflikt. Nulltoleranse for misligheter betyr ikke nulltoleranse for risiko, men risikoen må være kartlagt og kjent. Utenriksdepartementet tilstreber å redusere risikoen gjennom gode forvaltningssystemer, kvalitetssikring og systematisk oppfølging og kontroll av midlene.

Mistanke om økonomiske misligheter skal rapporteres skriftlig og uten ugrunnet opphold til Sentral kontrollenhet i Utenriksdepartementet eller annen utpekt institusjon, for eksempel Internrevisjonen i Norad. Tilskuddsmottakere har selv ansvar for å undersøke avvik i forvaltningen av midler, men Sentral kontrollenhet og Internrevisjonen i Norad kan bistå i slike undersøkelser, og kan selv beslutte granskning. Alle avvik skal følges opp på en systematisk og forholdsmessig måte. Dette arbeidet legges til grunn for viktige forbedringstiltak.

Retningslinjene for nulltoleranse åpner for at midler på visse vilkår kan betales tilbake til prosjektet i stedet for til Utenriksdepartementet eller Norad. På den måten oppmuntres samarbeidspartnere til å sørge for gode rutiner for risikohåndtering og til selv å avdekke og rapportere avvik og misligheter.

Ved norsk støtte gjennom multilaterale organisasjoner forventes det også nulltoleranse for økonomiske misligheter. Utenriksdepartementet forventer at organisasjonene har gode rutiner for risikohåndtering, internkontroll og rapportering. Ansvaret for å forebygge, avdekke og håndtere økonomiske misligheter ligger hos de multilaterale organisasjonene selv. Norge arbeider både gjennom deltakelse i styrende organer og på andre måter for å styrke multilaterale organisasjoners arbeid for nulltoleranse.

Den interne rapporten «Praktisering av nulltoleranseprinsippet i tilskuddsforvaltningen» (2021) anbefaler ulike tiltak og endringer ved praktisering av prinsippet. Ansvaret for å følge opp disse anbefalingene er delegert til Norad. Anbefalingene knyttet til risikodeling og sertifisering skal prioriteres. Rapportens anbefalinger følges også opp med kontinuerlige forbedringer i tilskuddsforvaltningen.

Tiltak mot seksuell utnyttelse, misbruk og trakassering

Utenriksdepartementet har nulltoleranse for mobbing og annen utilbørlig atferd i utenrikstjenesten. Både i utenrikstjenesten og hos departementets samarbeidspartnere skal det være en kultur for å forebygge, varsle om og følge opp saker om seksuell utnyttelse, misbruk og seksuell trakassering.

Tiltak mot seksuell utnyttelse, misbruk og trakassering har høy oppmerksomhet i det internasjonale utviklingssamarbeidet. Utenriksdepartementet forventer at samarbeidspartnere har etiske retningslinjer og gode systemer for å forebygge, avdekke og følge opp slike saker. Nulltoleranse for manglende tiltak og handlinger er forankret i tilskuddsavtalene og i interne regler og skal være forankret i retningslinjer hos våre partnere. Departementet følger opp dette med partnere og tilskuddsmottakere.

Organisasjonene som mottar tilskudd skal varsle Utenriksdepartementet ved Sentral kontrollenhet når det er mistanke om seksuell utnyttelse, misbruk eller seksuell trakassering. Alle kan varsle direkte til departementet eller via ekstern varslingskanal. Det kan også varsles anonymt. Saker som gjelder seksuell utnyttelse, misbruk og trakassering følges opp på tilsvarende måte som varsel om økonomiske misligheter. Norske partnere er gjort kjent med retningslinjene og Utenriksdepartementets forventninger til oppfølgingen.

Utlendingsfeltet

Utenrikstjenesten har 12 utenriksstasjoner som behandler visum- og oppholdssaker. 11 av disse er knutepunktstasjoner, som har ansvar for søknader om visum og oppholdstillatelser fra flere land i sin region. Fra august 2025 overføres porteføljene til ambassaden i Accra og generalkonsulatet i Shanghai til henholdsvis Nairobi og Beijing, og antall knutepunktstasjoner reduseres til 10.

Søknadene fremmes til knutepunktstasjonen via en ekstern tjenesteyter som tilbyr oppmøtesteder i 95 byer fordelt på 55 land. Dette sikrer et bedre tilbud for oppmøte enn utenrikstjenesten kan levere selv. I tillegg har 12 utenriksstasjoner noen mindre oppgaver på utlendingsfeltet, som av praktiske årsaker ikke har latt seg overføre til noen av knutepunktene. Denne organiseringen er regelmessig til vurdering.

Utenrikstjenesten har som mål å være en effektiv og serviceorientert førstelinje for utlendingsforvaltningen. Tjenesten skal legge til rette for ønsket besøk og innreise til Norge, særlig for familie, turister, forretningsreisende og kvalifiserte arbeidstakere som har en legitim grunn til å besøke Norge og Schengen. Samtidig vil utenrikstjenesten fortsette å ha en spesiell oppmerksomhet om ID-kontroll i visum- og oppholdssaker ved utenriksstasjonene.

Knutepunktstasjonene fatter førsteinstansvedtak i nær alle visumsaker hvor Norge er hovedreisemål i Schengen-området. I de sakene utenriksstasjonene ikke selv fatter vedtak, hovedsakelig i arbeids- og oppholdssakene, forbereder de saker for vedtak i Utlendingsdirektoratet ved å innhente og verifisere opplysninger, intervjue søkere og gjennomføre DNA-tester. I 2026 anslår Beregningsgruppen for utlendingssaker (BGU) at utenriksstasjonene vil ta imot rundt 230 000 søknader om visum og oppholdstillatelser.

3 Oppfølging av anmodnings- og utredningsvedtak

Nedenfor gis en oversikt over oppfølging av anmodnings- og utredningsvedtak under Utenriksdepartementet. Oversikten inkluderer alle vedtak fra stortingssesjonen 2024–2025, samt de vedtakene fra tidligere stortingssesjoner som kontroll- og konstitusjonskomiteen i Innst. 216 S (2024–2025) mente ikke var kvittert ut. I tabellen nedenfor angis det også hvorvidt departementet planlegger at rapporteringen knyttet til anmodningsvedtaket nå avsluttes eller om departementet vil rapportere konkret på vedtaket også i neste års budsjettproposisjon.

3.1 Stortingssesjonen 2024–2025

Anmodningsvedtak under utenriksministeren

Stortingsmelding om Norges langsiktige internasjonale innsats for fred og forsoning

Vedtak nr. 101, 19. desember 2024

Stortinget ber regjeringen innen juni 2026 legge fram en stortingsmelding om Norges langsiktige internasjonale innsats for fred og forsoning.

Vedtaket ble fattet i forbindelse med Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2025 i Innst. 2 S (2024–2025), jf. Prop. 1 S (2024–2025).

Regjeringen la fram stortingsmeldingen 10. juni 2025. Stortingsmeldingen omhandler norsk diplomatisk innsats for å dempe eller løse konflikter og gir et overblikk over hvordan regjeringen jobber, med hvilke virkemidler og partnere, samt omtale av dilemmaer og resultater. Meldingen bidrar til en strategisk tilnærming til videre norsk innsats i en verden som endres i hurtig tempo og redegjør for hvordan det internasjonale arbeidet for fred og konfliktløsning fremmer nasjonale kjerneinteresser. Tidsmessig avgrenser meldingen seg til perioden fra tidlig 1990-tall og fram til i dag, samtidig som den peker ut en vei framover.

Regjeringen anser at Stortingets vedtak er oppfylt.

Forbud mot handel og annen næringsvirksomhet med selskaper som bidrar til å opprettholde Israels ulovlige okkupasjon av palestinske områder

Vedtak nr. 1250, 20. juni 2025

Stortinget ber regjeringa utrede og innføre forbud mot handel og annen næringsvirksomhet med selskaper som bidrar til å opprettholde Israels ulovlige okkupasjon av palestinske områder.

Vedtaket ble fattet i forbindelse med Stortingets behandling av revidert nasjonalbudsjett for 2025 i Innst. 540 S (2024–2025), jf. Prop. 146 S (2024–2025).

Regjeringen er i gang med dette utredningsarbeidet. Avgrensning, innretning og praktiske konsekvenser er blant spørsmålene som vil bli avklart i det videre arbeidet.

Norske organisasjoner som arbeider med kjernefysisk nedrustning

Vedtak nr. 1252, 20. juni 2025

Stortinget ber regjeringen om å sikre at reduksjonen på kap. 118, post 72 på 11 mill. kroner ikke vil ramme støtten til norske organisasjoner som arbeider med kjernefysisk nedrustning.

Vedtaket ble fattet i forbindelse med Stortingets behandling av revidert nasjonalbudsjett for 2025 i Innst. 540 S (2024–2025), jf. Prop. 146 S (2024–2025).

Flyttingen av midler fra kap. 118 Utenrikspolitiske satsinger, post 72 Nedrustning, ikke-spredning og kjernefysisk sikkerhet mv. til andre poster under kapittelet i revidert nasjonalbudsjett for 2025 påvirker ikke støtten til norske organisasjoner. Det er utlyst 10 mill. kroner til norske aktører i 2025.

Regjeringen anser at Stortingets vedtak er oppfylt.

Anmodningsvedtak under utviklingsministeren

Nytt mål om klimafinansiering

Vedtak nr. 981, 11. juni 2025

Stortinget ber regjeringen sette et nytt mål om klimafinansiering og følge det opp gjennom blant annet Norfund og klimainvesteringsfondet.

Vedtaket ble fattet i forbindelse med Stortingets behandling av stortingsmeldingen Klimamelding 2035 – på vei mot lavutslippssamfunnet i Innst. 520 S (2024–2025), jf. Meld. St. 25 (2024–2025).

Det norske klimafinansieringsmålet fra klimatoppmøtet i Glasgow i 2021 går ut i 2026. Regjeringen vil fastsette nytt mål og vurdere hvordan blant annet Norfund kan bidra til å realisere dette.

Klimainvesteringsfondet

Vedtak nr. 984, 11. juni 2025

Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en plan for opptrapping av Klimainvesteringsfondet fra 2026 til 2030 med sikte på en gradvis oppskalering av overføringene til fondet, som en del av Norges bidrag til oppnåelse av målet fra klimatoppmøtet i Baku om tredobling av internasjonal klimafinansiering.

Vedtaket ble fattet i forbindelse med Stortingets behandling av stortingsmeldingen Klimamelding 2035 – på vei mot lavutslippssamfunnet i Innst. 520 S (2024–2025), jf. Meld. St. 25 (2024–2025).

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte vedrørende Klimainvesteringsfondet.

3.2 Stortingssesjonen 2022–2023

Anmodningsvedtak under utenriksministeren

Eksportkontroll og teknologioverføring

Vedtak nr. 539, 23. mars 2023

Stortinget ber regjeringen snarest gjennomføre nødvendige endringer i eksportkontrollforskriften, slik at man får mer målrettet kontroll av kunnskap med militære anvendelser som overføres til utenlandske borgere og virksomheter.

Vedtaket ble fattet i forbindelse med Stortingets behandling av et representantforslag om styrking av rikets sikkerhet og kontraetterretning, jf. Dokument 8:51 S (2022–2023) og Innst. 231 S (2022–2023).

Utenriksdepartementet fastsatte 13. og 29. august 2025 endringer i forskrift 19. juni 2013 nr. 718 om eksport av forsvarsmateriell, flerbruksvarer, teknologi og tjenester. Etter innspill fra høringsrunden valgte Utenriksdepartementet å heller gå videre med begrepet teknologioverføring fremfor kunnskapsoverføring. Teknologi er nå definert i forskriften. Samtidig ga Utenriksdepartementet ut en omfattende veileder for eksport av teknologi.

Det vises videre til omtalen av vedtaket i Utenriksdepartementets Prop. 1 S (2024–2025), som bl.a. redegjør for opprettelsen av Direktoratet for eksportkontroll og sanksjoner (DEKSA).

Endringene i eksportkontrollforskriften og veilederen for eksport av teknologi, samt etableringen av DEKSA, bidrar til å styrke kontrollen med eksport av sensitiv norsk teknologi.

Regjeringen anser at Stortingets vedtak er oppfylt.

4 Tabelloversikter for budsjettforslaget

Programområder under departementet

Utgifter fordelt på programkategorier

Utgifter fordelt på kapitler

Inntekter fordelt på programkategorier

Inntekter fordelt på kapitler

5 Utenriksministerens og utviklingsministerens ansvarsområder

Utenriksministeren har det administrative ansvaret for Utenriksdepartementet og utenrikstjenesten, herunder ansvaret for lønns- og driftsbudsjettet for Utenriksdepartementet, utenriksstasjonene og Direktoratet for eksportkontroll og sanksjoner (DEKSA).

Utenriksministeren har i tillegg ansvaret for tilrettelegging, samordning og iverksettelse av norsk utenrikspolitikk, herunder samordning av EØS-saker og forholdet til EU, samt internasjonale forhandlinger, prosesser og globale samarbeidsstrukturer, herunder norsk FN-politikk.

Utenriksministeren har også ansvaret for utviklingspolitiske saker i OSSE-området, Midtøsten og Afghanistan samt arbeidet for sikkerhet, fred, konfliktløsning og menneskerettigheter, også på landnivå.

Utviklingsministeren har ansvaret for utviklingspolitiske saker utenfor OSSE-området, Midtøsten og Afghanistan. Utviklingsministeren har i tillegg ansvar for humanitær bistand, utviklingssamarbeidet med FN-systemet, Verdensbanken, de regionale utviklingsbankene og øvrige globale fond og programmer. Utviklingsministeren har også ansvar for Norad, Norec og Norfund.

6 Oversikt ansatte