Del 3
Spesielle tema

8 2030-agendaen med bærekraftsmålene – status for måloppnåelse og Norges bidrag

Verden ligger ikke an til å nå bærekraftsmålene innen 2030. Kun 35 pst. av delmålene for 2030-agendaen er i dag i rute eller har moderat fremgang. For under halvparten av delmålene er det marginal eller stagnert fremgang. For 18 pst. av delmålene går utviklingen feil vei. Behovet for å reversere disse trendene er ifølge FNs framdriftsrapport om bærekraftsmålene maktpåliggende.1

Ingen kunne forutse krisebildet som siden 2020 har rammet verden, der krisene har blitt stadig flere, mer sammenvevde og gjensidig forsterket hverandre. Som resultat har statsfinanser tørket inn. Tilgangen på kapital er for lav. Både land i sør og land i nord har skåret ned på budsjetter. Gjeldsbelastningen for utviklingsland har økt. Risikovillig privat kapital har uteblitt i utviklingsland.

FN befinner seg i en finansiell og organisatorisk krise. Særlig USA, men også andre store givere, har redusert støtten til FNs organisasjoner og aktiviteter. Enkelte land motarbeider nå bærekraftsagendaen som organiserende prinsipp for samarbeid om utvikling. FNs generalsekretær har igangsatt en reformprosess, kalt UN80, som respons på situasjonen. Det må omfattende endringer til i arbeidsprosesser, oppgaver og organisering for å tilpasse FN til et nytt finansielt landskap og kunne bidra til at bærekraftsmålene nås. Norge er aktivt støttende til denne prosessen og jobber tverr-regionalt for å oppnå enighet om reformer.

Det skal i dag godt gjøres at verden kommer så langt på vei som det ble planlagt for i 2015 da målene ble vedtatt, men regjeringen vil gjøre sitt for at verden oppnår mest mulig fremgang.

Norge, som andre land i verden, har strukturert vår utviklingspolitikk, men også mye av innenriks- og utenrikspolitikken, rundt 2030-agendaen. Norske kommuner og fylkeskommuner legger 2030-agendaen til grunn for sine planverk og strategier. Store deler av det norske næringslivet tar utgangspunkt i bærekraft og spesifikt 2030-agendaen som instrument. Også de fleste store fondsinvestorer som Statens pensjonsfond utland (SPU) og KLPs pensjonsfond gjør det. Sivilsamfunnet, akademia og arbeidslivets parter bruker bærekraftsmålene i sin virksomhetsstyring. Norske skolebarns opplæringsplaner gjennomsyres av bærekraft som et konsept. Regjeringen la sommeren 2025 frem stortingsmeldingen om Norges arbeid med bærekraftsmålene.2 Meldingen vektlegger de relativt få områdene der Norge har et forbedringspotensial. I 2026 skal Norge presentere den tredje norske frivillige nasjonale gjennomgangen av status for gjennomføringen av bærekraftsmålene i Norge under Høynivåforumet for bærekraftig utvikling som finner sted i regi av FNs økonomiske og sosiale råd, ECOSOC.

Bistand er bare en liten del av innsatsfaktorene som skal til for å lykkes med bærekraftsmålene. Landenes egen offentlige finansering og nasjonale ressursmobilisering er sentral. 2030-agendaen er også å regne som et veikart for at ulike partnere, fra nasjonale myndigheter til kommuner, sivilt samfunn, fagforeninger, forskning, privat sektor, internasjonale partnere og enkeltindivider skal ha en rettesnor for bærekraftig utvikling. 2030-agendaen er i sin natur en desentralisert agenda der mange bidrar.

Mål 1: Utrydde alle former for fattigdom i hele verden

Fremgang på bærekraftsmål 1 står stille. Andelen av verdens befolkning som levde i ekstrem fattigdom sank fra 15,7 pst. i 2010 til 8,3 pst. i 2019. Selv før pandemien så takten i fattigdomsreduksjonen ut til å bremse opp, slik at målet om å utrydde ekstrem fattigdom ikke ville nås. Med tilbakeslagene covid-19 påførte kampen mot global fattigdom, er det anslått at andelen ekstremt fattige i verden steg i 2020, for første gang siden 1998, for så å falle igjen. Nivået fra før pandemien ble passert i 2023. Natur- og klimakrise, krig og konflikt, gjeldskrise og levekostnadskrise er blant faktorene som gjør det vanskeligere å redusere fattigdommen. Over 700 millioner mennesker lever fortsatt i ekstrem fattigdom, og risikoen for å havne i, eller tilbake i, fattigdom forblir høy, ifølge FNs framdriftsrapport.

Norsk utviklingspolitikk har som mål å bidra til samfunnsendring gjennom å bekjempe ulikhet og fattigdom, og å fremme økonomisk utvikling og velferd i utviklingsland. Hovedveien ut av fattigdom går gjennom bærekraftig økonomisk vekst, jobbskaping, et velorganisert arbeidsliv og rettferdig fordeling. Den offisielle utviklingsbistanden (ODA) fra Norge i 2024 var 55,7 mrd. kroner. Dette utgjorde 1,02 pst. av bruttonasjonalinntekt (BNI).

FNs generalforsamling har vedtatt et mål om at 0,7 pst. av BNI skal gå til ODA. I 2024 var det bare fire medlemsland av Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECDs) utviklingskomité som nådde dette målet: Norge, Luxembourg, Sverige og Danmark. Foreløpige ODA-tall viser at medlemslandene av OECDs utviklingskomité ga 212 mrd. USD i 2024, en reduksjon på 7,1 pst. fra året før (målt i faste priser). Det tilsvarer 0,33 pst. av BNI i OECD-landene. 2024 var første år med nedgang etter fem år med vekst i ODA.

Mål 2: Utrydde sult, oppnå matsikkerhet og bedre ernæring, og fremme bærekraftig landbruk

Utviklingen for bærekraftsmål 2 har vært blandet, ifølge FNs framdriftsrapport. Det har skjedd noe forbedring i kampen mot veksthemming og avmagring blant barn, og en beskjeden økning i kostholdsvariasjon blant små barn. Etter at sult og matusikkerhet økte i tiden etter 2017, og spesielt i kjølvannet av pandemien, ser man nå en nedgang i sulttallene.

Likevel, mellom 638 og 720 millioner mennesker opplevde sult i 2024, og anslagsvis 2,3 milliarder mennesker var rammet av moderat eller alvorlig matusikkerhet. Selv om dette utgjør en positiv utvikling globalt, øker fortsatt sult i Afrika og Vest-Asia.3 Klimaendringer, krig, konflikter og fattigdom er hovedårsakene til økende sult. Periodevis rekordhøye priser på mat, energi og kunstgjødsel rammer de fattigste hardest. Som et resultat av denne utviklingen har sultbekjempelse blitt en større del av Norges humanitære innsats, og er en av hovedprioriteringene i Norges humanitære strategi som ble lansert i mai 2024.4

Regjeringen viderefører Strategi for klimatilpasning, forebygging av klimarelaterte katastrofer og sultbekjempelse og strategien Kraftsamling mot svolt – ein politikk for auka sjølvforsyning. Den har som hovedmål å bidra til økt lokal og nasjonal matsikkerhet gjennom satsing på klimarobust småskala matproduksjon og småbønders og fiskeres deltakelse i lokale og regionale matverdikjeder. Matsystemene forårsaker en tredel av drivhusgassene, bruker 70 pst. av vannressursene og står for 80 pst. av tap av biologisk mangfold. Matstrategien skal også bidra til å oppnå Norges klimafinansieringsmål, med fokus på tiltak for klimatilpasning. Norge prioriterer sammenhengen mellom plantehelse, dyrehelse, folkehelse og miljø (ofte omtalt som «én helse»).

Et viktig tiltak for genetisk mangfold og matsikkerhet er Svalbard globale frøhvelv, driftet i samarbeid mellom Landbruks- og matdepartementet, Nordisk Genressurssenter og Global Crop Diversity Trust. Dette sikrer langtidsbevaring av frø fra over 6 000 plantearter.

Norge har sterke kompetansemiljøer innen sjømat og klimatilpasset landbruk med utstrakt faglig samarbeid i en rekke utviklingsland.

Støtte til kunnskapsbasert landbruksutvikling gjennom bl.a. Det globale nettverket for landbruksforskning (CGIAR) gir gode resultater. Støtten bidrar til bl.a. værvarslingstjenester og mer klimahardføre frøsorter.

Mål 3: Sikre god helse og fremme livskvalitet for alle, uansett alder

Fremgang på bærekraftsmål 3 har i det siste avtatt. Det er positivt at det er gjort betydelige framskritt siden årtusenskiftet for å bedre helse og livskvalitet. Bl.a. har det vært en betydelig reduksjon i barne- og mødredødelighet og i dødeligheten av smittsomme sykdommer som malaria, tuberkulose, polio og hiv/aids. De fleste lav- og lavere mellominntektsland er likevel ute av kurs for å nå bærekraftsmål 3. Mange nasjonale helsesystemer har svak kapasitet, noe som reduserer muligheten til å oppnå målet, og utfordrer evnen til å møte nye behov og kriser. Det påvirker muligheten for å sikre tilgang til tjenester for alle, fremme folkehelse og forhindre og overvåke sykdomsutbrudd av epidemier. Helsekriser etter konflikter, flom og tørke har hatt betydelige negative helsekonsekvenser. Dette gir akutte kriser for folk og helsesystemer, men påvirker også langsiktig helse og faktorer som påvirker helse. Utviklingen på bærekraftsmål 3 globalt har på flere områder stagnert eller gått i feil retning. Særlig bekymringsfullt er underliggende faktorer som luftkvalitet og fedme. Forekomsten av hjerte- og karsykdommer, kreft, luftveissykdommer, diabetes og psykiske lidelser øker. Veksten er spesielt høy i lav- og mellominntektsland, som er dårlig forberedt til å håndtere den økende byrden av ikke-smittsomme sykdommer, samtidig som smittsomme sykdommer fortsatt utgjør en stor andel av sykdomsbildet.

Global helse er en hovedprioritering i norsk utviklingspolitikk. Norge bidrar til universell helsedekning, helsefremmende arbeid og helsesikkerhet i de fattigste landene, styrking av seksuell og reproduktiv helse og rettigheter, fremme av mødre- og barnehelse og globalt samarbeid om pandemiberedskap, -forebygging og -respons. Norsk bistand inkluderer institusjonssamarbeid for å styrke landenes primærhelsetjenester og folkehelsefunksjoner, som et ledd i arbeidet med å sikre universell helsedekning. Det legges vekt på kampen mot smittsomme sykdommer, og da særlig gjennom de store globale helseinitiativene.

Norge har vært ledende i prosessen som etablerte Lusaka-agendaen. Denne har som mål bl.a. å få de globale helseinitiativene (f.eks. Vaksinealliansen Gavi, Det globale fondet for bekjemping av aids, tuberkulose og malaria, Global Financing Facility m.fl.) til å jobbe bedre sammen, slik at de effektivt kan bidra til å styrke helsesystemene i landene de jobber i.

Mål 4: Sikre inkluderende, rettferdig og god utdanning og fremme muligheter for livslang læring for alle

Det er fremgang på bærekraftsmål 4, men fremgangen går for sakte og for ujevnt. God og relevant utdanning er avgjørende for å nå mange av de andre bærekraftsmålene. Det gjelder bl.a. høy sysselsetting, bærekraftig økonomisk vekst, sosial utjevning og fattigdomsbekjempelse. De fleste av verdens barn får grunnutdanning, også i fattige land, men det er likevel om lag en kvart milliard barn og unge i verden som ikke går på skole.

Kvaliteten på utdanningen er lav i mange land, og antall barn og unge med lavt kunnskapsnivå har økt. Det er estimert at 70 pst. av 10-åringer i lav- og mellominntektsland ikke kan forstå en enkel tekst, mens tallet før pandemien var 57 pst.

FNs organisasjon for utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon (UNESCO) sin vurdering er at bærekraftsmål 4 om kvalitetsutdanning ikke vil nås. Over halvparten av alle barn som ikke går på skole i dag bor i land preget av krise og konflikt. Jenter er fortsatt underrepresentert i utdanning i utviklingsland. Utdanning av jenter reduserer risikoen for barneekteskap og tidlig graviditet. UNESCO har estimert at det trengs en ekstra innsats på over 90 mrd. USD hvert år fram til 2030 hvis man skal være i nærheten av å nå målet om kvalitetsutdanning for verdens barn.

Utdanning er et viktig innsatsområde i utviklingspolitikken. Det blir særlig lagt vekt på utdanning i kriser og konflikt, jenters utdanning og seksualitetsundervisning, og utdanning og klima. Det blir også lagt vekt på skolemat og yrkesopplæring i sentrale næringer som klimasmart landbruk, ren energi og matsikkerhet. Omfattende samarbeid om høyere utdanning mellom læresteder i Norge og i samarbeidsland i sør har nylig blitt styrket gjennom en ny stipendordning for internasjonale studenter fra utviklingsland.

En stor del av utdanningsbistanden kanaliseres gjennom multilaterale organisasjoner og fond som FNs barnefond (UNICEF), UNESCO, Det globale partnerskapet for utdanning og Education Cannot Wait. Arbeid for å sikre bedre beskyttelse av utdanningsinstitusjoner, bl.a. gjennom oppfølging av den internasjonale erklæringen om trygge skoler, inngår som en del av den humanitære innsatsen.

Norske og lokale sivilsamfunnsorganisasjoner og myndigheter i partnerland er også viktige kanaler for norsk støtte til utdanning.

Mål 5: Oppnå likestilling og styrke jenters og kvinners stilling

Det er ujevn og sakte fremgang på bærekraftsmål 5. Bare 56 pst. av kvinner i alderen 15-49 år som er gift eller samboere, kan gjøre selvstendige valg om seksualitet og svangerskap. Én av åtte kvinner mellom 15 og 49 år ble utsatt for fysisk eller psykisk vold fra sin partner foregående år, kvinner utfører daglig 2,5 ganger mer ubetalt hus- og omsorgsarbeid enn menn, og bare 27,2 pst. av alle parlamentsmedlemmer er kvinner.5 Norge er en tydelig forsvarer av kvinners og jenters rettigheter og likestilling i en verden der motstanden er stadig økende. I Handlingsplan for kvinners rettigheter og kjønnslikestilling i Norges utenriks- og utviklingspolitikk (2023–2030) prioriteres særlig støtte til seksuell og reproduktiv helse og rettigheter, inkludert familieplanlegging, prevensjon og trygge aborter. Å motvirke vold mot kvinner, å styrke deres økonomiske og politiske deltakelse og å styrke rollen til kvinner i arbeidet med klima, energi og matsikkerhet er andre prioriterte innsatser i planen.

Regjeringen viderefører målet om at minst 50 pst. av all bilateral bistand skal ha kjønnslikestilling som hoved- eller delmål.

FNs organisasjon for kvinners rettigheter og likestilling (UN Women), FNs befolkningsfond (UNFPA) og sivilsamfunnsaktører er sentrale samarbeidspartnere i arbeidet for kjønnslikestilling.

Kjønnsperspektivet ligger til grunn for norsk humanitær innsats. Kvinners deltakelse i planlegging og gjennomføring av humanitær innsats er prioritert. Norge har videreført internasjonalt lederskap i bekjempelse av seksualisert og kjønnsbasert vold (SGBV) og i å bedre tilgangen til seksuelle og reproduktive helsetjenester i humanitære kriser. Gjennom FN, Røde Kors-bevegelsen og norske sivilsamfunnsorganisasjoner har Norge bidratt til beskyttelse mot SGBV og styrket den operative responsen til overlevende. Jenter og kvinner er særlig utsatt for SGBV, men gutter og menn rammes også, og Norge har jobbet for økt bevissthet om dette. Under den internasjonale konferansen om bruk av eksplosive våpen i befolkede områder, som ble holdt i Oslo i april 2024, satte Norge kjønnede konsekvenser av eksplosive våpen på den internasjonale agendaen. Norge påtok seg lederskapet for den globale plattformen Call to Action on Protection from Gender-Based Violence in Emergencies, for perioden 2025-2026.

Gjennom FN og internasjonale sivilsamfunnsorganisasjoner støttes arbeid for å bekjempe barneekteskap og kjønnslemlestelse.

Norges gjennomføring av Sikkerhetsrådsresolusjon 1325 og tilhørende resolusjoner er styrket gjennom regjeringens femte handlingsplan for kvinner, fred og sikkerhet. Tre departementer utarbeider egne oppfølgingsplaner av handlingsplanen; Justis- og beredskapsdepartementet, Forsvarsdepartementet og Utenriksdepartementet. I lys av sikkerhetssituasjonen i Europa, er det lagt større vekt på nasjonale målsettinger og samspill mellom nasjonal og internasjonal innsats, samt at klima, fred og sikkerhet er inkludert. Norges prioritering av inkludering av kvinner i alt freds- og sikkerhetsarbeid gjennom sikkerhetsrådsperioden er videreført.

Mål 6: Sikre bærekraftig vannforvaltning og tilgang til vann og gode sanitærforhold for alle

Det er noe forbedring på bærekraftsmål 6, ifølge FNs framdriftsrapport. Omtrent 2,2 milliarder mennesker mangler tilgang til trygt drikkevann, og 3,5 milliarder har ikke tilgang til gode sanitærløsninger.

Befolkningsvekst og klimaendringer fører til økt vannmangel mange steder og setter naturressursene under press. Omtrent 2,4 milliarder mennesker lever i land som har mangel på vann. Klimaendringene forsterker forørkning, vannmangel og forringelse av landområder. Dette påvirker mat- og vannsikkerheten, menneskers helse og livsgrunnlag, infrastruktur og økosystemers tilstand. Skal bærekraftsmålene for vann og sanitær nås må innsatsen fem- til seksdobles.

Norge har ikke prioritert innsats for bærekraftsmål 6 gjennom utviklingssamarbeidet. Det er beskjeden innsats gjennom humanitær bistand, helse, utdanning og utvikling på landsbygda. Kirkens Nødhjelp er den største samarbeidspartneren for regjeringen innen vann, sanitær og hygiene (WASH).

Mål 7: Sikre tilgang til pålitelig, bærekraftig og moderne energi til en overkommelig pris

Det er merkbar fremgang på bærekraftsmål 7. I 2023 hadde 92 pst. av verdens befolkning tilgang til elektrisitet, en økning fra 83 pst. i 2010. Fortsatt mangler 666 millioner mennesker tilgang til elektrisitet, og det er et stort skille mellom byer og landlige strøk. Omkring 2,1 milliarder mennesker bruker ineffektive og forurensende kokeovner. Situasjonen er særlig utfordrende i Afrika sør for Sahara, der om lag 565 millioner mennesker mangler tilgang til elektrisitet. Ifølge FN vil over 645 millioner mennesker fortsatt være uten tilgang i 2030 med dagens politikk og investeringer.

Andelen fornybar energi i den globale energimiksen øker svakt, og investeringene dreies i økende grad mot fornybar energi. Investeringer i vindkraft og solkraft øker raskt, mens vannkraft fremdeles er den største fornybare energikilden. Gitt fortsatt økning i energiforbruket øker ikke andelen fornybar energi i den globale energimiksen nevneverdig. Forbedring i energieffektiviteten har vist en klar nedadgående trend de siste årene.

For å nå klima- og bærekraftsmålene må den globale innsatsen styrkes vesentlig, og investeringene må minst firedobles fram mot 2030. Norge støtter internasjonale initiativ som bidrar til økt tilgang til elektrisitet og renere matlaging med særlig vekt på Afrika, varig energiomlegging og utfasing av kullkraft i utviklingsland. Norge er partner til større internasjonale program ledet av G7-landene for rettferdig omstilling av energisektoren og utfasing av kullkraftverk i Indonesia og Vietnam. Statsminister Støre leder Den globale energialliansen (Global Energy Alliance for People and Planet – GEAPP). Alliansen bidrar til å mobilisere privat og offentlig kapital til fornybar energi i utviklingsland.

Norfund er Norges hovedinstrument for utbygging av fornybar energi i utviklingsland. I 2024 bidro Norfunds investeringer til at 750 000 husholdninger i utviklingsland fikk tilgang til strøm. Norfund forvalter også Klimainvesteringsfondet som bidrar til å unngå klimagassutslipp ved å investere i fornybar energi i utviklingsland. Se mål 13 for en bredere omtale.

Den norske innsatsen for fornybar energi vektlegger tiltak som støtter lokale strømløsninger, bidrar til ren matlaging, utbygging av fornybar energi, forbedring av investeringsklimaet og energiforvaltningen i samarbeidslandene, og utbygging av strømnettet. Innsatsen er særlig rettet mot land i Afrika. Kunnskapsprogrammet Energi for utvikling ble lansert i 2022 og aktiviteter er igangsatt eller planlagt i Malawi, Mosambik, Nepal, Nigeria, Tanzania og Uganda.

Mål 8: Fremme varig, inkluderende og bærekraftig økonomisk vekst, full sysselsetting og anstendig arbeid for alle

Det er ujevn fremgang på bærekraftsmål 8. I 2024 arbeidet 58 pst. av verdens sysselsatte i uformell sektor. Færre og færre land er i overenstemmelse med vedtatte arbeidstakerrettigheter.6 Å skape anstendige arbeidsplasser fram mot 2030 er en økende utfordring for alle land. I 2024 økte den globale sysselsettingen i takt med en voksende arbeidsstyrke, noe som holdt den globale arbeidsledighetsraten stabil på 5 pst, omtrent på samme nivå som i 2023.7

En lønnsom og ansvarlig privat sektor som bidrar til jobbskaping og skatteinntekter er nøkkelen til bærekraftig vekst og fattigdomsreduksjon. Tilgang til markeder og finansiering, bedre rammevilkår og tilgang til ren energi er viktige forutsetninger for at næringslivet i utviklingsland kan få inntekter og skape arbeidsplasser.

Norfund er det viktigste norske verktøyet for å fremme bærekraftig næringsutvikling i utviklingsland. Gjennom investeringer, lån og garantier bidrar Norfund til å utvikle levedyktig, lønnsom virksomhet som ellers ikke ville blitt satt i gang på grunn av høy risiko. Ved utgangen av 2024 var det totalt 712 000 arbeidsplasser i selskapene Norfund er investert i. I 2024 betalte selskapene i utviklingsmandatets portefølje totalt 41,2 mrd. kroner i skatter og avgifter, hvorav 30 mrd. kroner i Afrika. Videre ble det utbetalt 64 mrd. kroner i lønn i bedriftene Norfund er investert i, også dette hovedsakelig i Afrika.

Norge støtter en rekke bistandsprogrammer i regi av Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO), der hovedmålet er å skape bærekraftige, anstendige arbeidsplasser og fremme arbeidstakernes rettigheter.

Handelsrettet utviklingsarbeid skal bidra til at utviklingsland er bedre rustet til å dra nytte av internasjonal handel som en kilde til utvikling. Norge bidrar til flere multilaterale fond opprettet for dette formålet, bl.a. som en av de viktigste bidragsyterne til Enhanced Integrated Framework (EIF), et program som eksplisitt nevnes under bærekraftsmål 8. EIF har bidratt til å styrke handel og nødvendig kapasitet ved institusjonene i de minst utviklede landene og går inn i sin tredje fase i 2025. Et annet eksempel er Norges støtte til at utviklingslandene kan oppfylle krav til mattrygghet og produktsikkerhet gjennom tilskudd til arbeidet i WTOs Standards and Trade Development Facility (STDF).

Regjeringen har en målsetting om å øke norsk eksport, bortsett fra olje og gass, med 50 pst. innen 2030. Dette legger føringer også for Utenriksdepartementets arbeid med næringsfremme. Potensialet er stort i fremvoksende markeder, noe som stiller økte krav til bedrifters aktsomhetsvurderinger av menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold, både i egen virksomhet og i leverandørkjedene. Norge har klare forventninger til norske selskaper om at de opptrer ansvarlig og følger prinsippene. Denne forventningen er gjort juridisk bindende gjennom åpenhetsloven. Sammen med de tydelige forventingene i eierskapsmeldingen og de etiske retningslinjene til Statens pensjonsfond utland, har Norge et godt rammeverk for at norske selskaper skal opptre ansvarlig og bidra til anstendige arbeidsforhold. Norges utenriksstasjoner legger også til rette for dette gjennom informasjon og dialog med relevante bedrifter.

Mål 9: Bygge robust infrastruktur, fremme inkluderende og bærekraftig industrialisering og bidra til innovasjon

Det er noe fremgang på bærekraftsmål 9, men fremgangen er for liten. I et bærekraftig og velfungerende samfunn er effektiv og god infrastruktur, inkludert digital offentlig infrastruktur, avgjørende. Eksempler er skoler og helseinstitusjoner, fysisk infrastruktur for transport og energi, og informasjons- og kommunikasjonsteknologi. I mange utviklingsland er dette en betydelig utfordring, spesielt utenfor byene. Globalt har det vært store framskritt, særlig innen mobiltelefoni og mobiltjenester, og om lag 95 pst. av verdens befolkning bor i områder med mobil bredbåndsdekning. Likevel har mellom 2 og 3 milliarder mennesker fortsatt ikke tilgang til meningsfull bruk av digitale løsninger eller internett, og det digitale gapet har vært særlig synlig gjennom pandemien. Det digitale gapet forsterker ulikheter. Tilgang hindres av bl.a. kostnader for bruk og innkjøp av mobile enheter, språkbarrierer, manglende digitale ferdigheter og kulturelle/religiøse barrierer. I deler av verden er det også et skille mellom kvinner og menn, der kvinner i større grad mangler tilgang.

Digitalisering er en integrert del av Norges utviklingspolitikk. Satsingen på digitalisering i utviklingspolitikken har gitt Norge en ledende rolle i arbeidet med å fremme globale digitale fellesgoder og åpen kildekode, åpne data og åpne modeller for kunstig intelligens som fundament for bærekraftig utvikling. Digital offentlig infrastruktur er en satsing i mange utviklingsland og en prioritet for Norge innenfor Alliansen for digitale fellesgoder. Tilnærmingen med å gjøre fritt tilgjengelig havdata, skogdata, værdata, helseinformasjonsystemer og ID-systemer mv., har gitt utviklingsland umiddelbar tilgang til tidligere svært kostbar digital infrastruktur og ressurser.

Norge støtter forskning, innovasjon og digitalisering i utviklingsland. Gjennom programmet Visjon 2030 samarbeider næringsliv, forskning og sivilsamfunn om å fremme fattigdomsreduksjon i land som mottar norsk bistand. Norge har konkrete innsatser inn mot bl.a. økte digitale ferdigheter hos unge, støtte til inkubatorer og innovasjonsknutepunkt for unge entreprenører, inkludert personer med funksjonsnedsettelser. Norge har bidratt til økt mobilisering av finansiering og teknologier fra partnere for grunnleggende digital infrastruktur gjennom lederskapet i Alliansen for digitale fellesgoder.

Mål 10: Redusere ulikhet i og mellom land

Det er noe, men ikke tilstrekkelig fremgang på bærekraftsmål 10.

Vedvarende økonomisk vekst siden årtusenskiftet bidro til at forskjellene mellom land minket og antallet lavinntektsland ble redusert. Den sterke økonomiske veksten i Asia siden 1980 har gitt det største bidraget til økonomisk utjevning mellom land. Forskjellene innad i land har imidlertid blitt større. Covid-19 bidro til å øke ulikheten også mellom land. Den negative utviklingen skyldes økonomisk krise, forsterket av økt konflikt og klimaendringer. De 10 pst. rikeste av verdens befolkning mottar 52 pst. av global inntekt, mens den fattigste halvparten kun tjener 8,5 pst. av totalen, iht. World Inequality Report 2022.

Stor økonomisk ulikhet kan gi sosial uro, svekke tillit mellom mennesker og forverre økonomiske og andre kriser. Innsats mot ulikhet er høyt prioritert i regjeringens utviklingspolitikk, bl.a. gjennom fremme av nasjonal ressursmobilisering. Norge spilte en sentral rolle som tilrettelegger for erklæringen fra FNs fjerde konferanse om finansiering for utvikling, som ble vedtatt i Sevilla i juni 2025. Compromiso de Sevilla legger særlig vekt på betydningen av nasjonal ressursmobilisering som en bærekraftig kilde til utviklingsfinansiering. Norge har gjennom mange år arbeidet mot ulovlig kapitalflyt og korrupsjon og for mer inkluderende globale systemer. Norge deltar i og støtter aktivt prosessen om å få på plass en FN-konvensjon om internasjonalt skattesamarbeid. Nasjonale og globale prosesser må virke sammen om man skal lykkes i å oppnå redusert ulikhet mellom land og innad i land.

Verdensbanken har satt inkluderende vekst for de 40 pst. fattigste i verden som et overordnet mål, på linje med å utrydde ekstrem fattigdom. Norge og de andre nordiske landene har vært pådrivere for at Verdensbanken og de regionale utviklingsbankene har styrket sitt utviklingssamarbeid for progressive skattesystemer, bekjempelse av ulovlig kapitalflyt og kamp mot korrupsjon.

Norge gir preferanse til de minst utviklede landene i utenrikshandelen. I tillegg arbeider Norge for bekjempelse av ulikhet gjennom deltakelse i ILO og støtte til de multilaterale utviklingsbankene, spesielt Det internasjonale utviklingsfondet (IDA) og Afrikafondet.

Videre støtter Norge menneskerettighetsbaserte tilnærminger til ulikhet og støtter opp om internasjonale konvensjoner og gjennomføringsmekanismer mot diskriminering av kvinner, urfolk, personer med nedsatt funksjonsevne, LHBT+-personer, religiøse minoriteter og marginaliserte grupper.

Mål 11: Gjøre byer og samfunn inkluderende, trygge, motstandsdyktige og bærekraftige

Utviklingen på bærekraftsmål 11 går globalt delvis i feil retning. Klimaendringer og konflikter har ofte uforholdsmessig stor innvirkning på byer. I mange utviklingsland har slumbeboere økt i antall, og dette truer målet om tilstrekkelig bolig for alle innen 2030.

Norge bidrar til å bekjempe luftforurensning i byer gjennom Verdens helseorganisasjon (WHO), Verdensbanken og Koalisjonen for klima og ren luft. Gjennom FN og Verdensbanken har Norge bidratt til at risikoreduksjon og katastrofeberedskap ble integrert i byutvikling og planlegging for å bygge motstandsdyktige byer. Norge støtter arbeidet for robuste og bærekraftige byer bl.a. gjennom de multilaterale utviklingsbankene og FNs bosettingsprogram. Disse har bidratt til styresmaktenes arbeid med regulering av arealbruk, byplanlegging, bygging av boliger og infrastruktur, skattlegging og samfunnssikkerhet. Som oppfølging av prioriteringene i UNESCOs verdensarvkomité har Norge hatt særlig fokus på å sikre de universelle verdiene til natur- og kulturarven. Norge støtter også Den globale miljøfasiliteten, som har et eget integrert program for bærekraftige byer, som bidrar til å oppnå en mer bærekraftig, naturpositiv og klimarobust utvikling gjennom integrert byplanlegging og investering i bærekraftige løsninger.

Samarbeidet med EU gir gevinster for byer både i Norge og EU-landene, bl.a. gjennom EØS-midlene (se egen omtale under). Norske byer deltar i en rekke EU-program, bl.a. er Oslo, Trondheim og Stavanger valgt ut til å være tre av 112 europeiske byer som skal bli klimanøytrale innen 2030 gjennom EUs samfunnsoppdrag om klimanøytrale og smarte byer.

Mål 12: Sikre bærekraftige forbruks- og produksjonsmønstre

Det er begrenset framgang på bærekraftsmål 12. Arbeidet for å oppnå målet skjer innenfor rammene av innsats mot samtlige hovedutfordringer for det globale miljøet, klima, biomangfold og forurensning. Avskogingsfrie verdikjeder er et satsingsområde hvor vi ser en viss fremgang. EUs grønne giv er en motor i konkrete tiltak for bærekraftig produksjon og forbruk der tiltakene ofte har effekter gjennom markedet langt utenfor EU. Det er imidlertid langt igjen til målet om å halvere matsvinn innen 2030. Om vi skal oppnå mål 12, er det behov for å frakople økonomisk vekst fra økt ressursbruk. Energieffektivisering og sirkulær økonomi er avgjørende for å fremme denne agendaen. Privat sektor har tredoblet rapporteringen på bærekraft siden 2015, men det er fortsatt behov for økt innsats fra privat sektor.

Utenriksdepartementet bidrar til regjeringens arbeid for en ambisiøs global avtale om plastforurensning. Opprinnelig skulle arbeidet avsluttes innen utgangen av 2024, men landene kom ikke til enighet og det forventes at forhandlingene fortsetter i 2025 og 2026. Norge leder en koalisjon sammen med Rwanda for å øke ambisjonsnivået i forhandlingene. Norge arbeider bl.a. for rettslig bindende forpliktelser rettet mot hele plastens livssyklus og prioriterer tiltak så langt oppe i produksjonskjeden som mulig.

Bistandsprogrammet mot marin forsøpling har som målsetting å styrke avfallshåndtering i utviklingsland og fremme mer bærekraftig bruk av plastprodukter. Programmet gjør Norge til en av de største giverne til plasthåndtering globalt og bidrar til den høye profilen Norge har i plastforhandlingene.

Mål 13: Handle umiddelbart for å bekjempe klimaendringene og konsekvensene av dem

Det er tilbakegang på bærekraftsmål 13, og den globale oppvarmingen skjer nå raskere enn tidligere. Klimaendringene er en global utfordring, og verden er ikke i rute med å nå målene i Parisavtalen.

Klima og klimatilpasning er prioriterte områder i norsk utenriks- og utviklingspolitikk, jf. omtale under kap. 163 Klima, miljø og hav. Støtten til klimatilpasning skal bidra til å styrke utviklingslands evne til å tilpasse seg klimaendringene og forebygge og håndtere klimarelaterte farer og naturkatastrofer. Norge støtter viktige vær- og klimatjenester i dette arbeidet.

Det grønne klimafondet (GCF) er en hovedkanal for norsk multilateral klimafinansiering. Norge vil bidra med inntil 3,2 mrd. kroner til fondet i perioden 2024–2027. Norge gir også betydelig støtte gjennom klimakonvensjonens finansielle mekanismer, inkludert til fondet for tap og skade. Utviklingsbankene er en sentral samarbeidspartner for Norge gitt at disse er de største finansielle bidragsyterne av klimatiltak og at en vesentlig andel av deres midler går til klimatiltak. Det gis også støtte gjennom FN-systemet. Dette stimulerer langsiktig og forutsigbar finansiering av både utslippsreduserende tiltak, klimatilpasning og forebygging av klimarelaterte katastrofer i utviklingsland. I tillegg støtter Norge klimatiltak gjennom det bilaterale samarbeidet på landnivå. Klima- og skoginitiativet er Norges største internasjonale enkeltsatsing på klimafeltet.

Gjennom Green Voyage 2050-prosjektet bidrar regjeringen til å styrke utvalgte utviklingslands evne til å oppfylle Den internasjonale sjøfartsorganisasjonens (IMOs) krav og mål om utslippsreduksjon av klimagasser fra skipsfart.

Norge skal bidra til å fremskynde finansieringen og utbyggingen av fornybar energi og klimateknologi i utviklingsland og fremvoksende økonomier. Klimainvesteringsfondet, som forvaltes av Norfund, ble operativt i 2022. Klimainvesteringsfondet bidrar til å redusere eller unngå klimagassutslipp ved å finansiere utbygging av fornybar energi i utviklingsland med store utslipp fra fossil kraftproduksjon, særlig kullkraft. Fondet er i ferd med å overoppfylle ambisjonene som ble satt for fondets første strategiperiode (2022–2026) om 9 GW fornybar energi finansiert og 14 millioner tonn unngåtte klimagassutslipp årlig. Ved utgangen av 2024 har fondet bidratt til å finansiere 7,9 GW fornybar kapasitet som er forventet å bidra til å unngå 17,6 millioner tonn CO₂ årlig.

Mål 14: Bevare og bruke havet og de marine ressursene på en måte som fremmer bærekraftig utvikling

Det er framgang på deler av bærekraftsmål 14, men tilbakegang på andre. Havet fortsetter å være truet av overfiske, forurensing og klimaendringer. Økende utslipp av CO₂ fører til forsuring og skade på marine økosystemer. Selv om det har vært noe fremgang i bekjempelse av ulovlig, uregulert og urapportert fiske og land som arbeider med planer for marin arealforvaltning, er det behov for å styrke arbeidet med helhetlig havforvaltning.

Norge er en pådriver for at alle kyst- og havstater skal ha en helhetlig, økosystembasert forvaltning av nasjonale havområder. Statsminister Støre leder, sammen med Palaus president, Høynivåpanelet for en bærekraftig havøkonomi (Havpanelet), som i dag består av 18 stats- og regjeringssjefer. Landene i panelet har forpliktet seg til en ambisiøs agenda, inkludert etablering av planmessig, bærekraftig forvaltning av sine hav- og kystområder innen 2025 (innen fem år for nye medlemmer), forankret i Planer for bærekraftig hav. Havpanelet jobber også for å skape bred, global oppslutning om denne agendaen og overbevise alle andre kyst- og havstater om å utarbeide Planer for bærekraftig hav innen 2030.

Norge er en av de største bidragsyterne til FNs havforskningskommisjon (IOC-UNESCO). Støtten går hovedsakelig til kapasitetsbygging i samarbeidsland og gjennomføring av havforskningstiåret 2021–2030. Statsminister Støre er høy beskytter i Havtiårsalliansen.

Det overordnede målet med kunnskapsprogrammet Hav for utvikling (Hfu) er å bidra til en styrket, bærekraftig og inkluderende havøkonomi i partnerland. I 2024 ble det vektlagt å videreutvikle samarbeidet med Indonesia og Mosambik, og å etablere et samarbeid med Kenya. Norge og Indonesia samarbeider om utvikling av havregnskap som verktøy for forbedret bærekraftig havforvaltning. Noen av de viktigste resultatene fra det første året var gjennomgang og justering av retningslinjer for verdsetting av naturressurser, samt fokus på menneskerettigheter i hav og kystsoneforvaltning. Hfu Mosambik er forankret gjennom en intensjonsavtale (MoU) mellom Norge og Mosambik om styrket havforvaltning, signert i 2023. Innholdet i programmet ble ferdigstilt tidlig i 2024 med vekt på integrert havforvaltning, miljøforvaltning, fiskeri- og akvakulturforskning og utvikling og fiskeristatistikk. De norske institusjonene startet opp noen aktiviteter i 2024. Flere planer for andre halvdel av 2024 måtte utsettes pga. urolighetene som fulgte presidentvalget i oktober.

I 2024 ble det undertegnet en intensjonsavtale mellom norske og kenyanske myndigheter om et styrket havsamarbeid innen rammen av Hfu, med vekt på bl.a. bærekraftig havplanlegging, vurdering av fiskeribestander, marin akvakultur og forskning.

Arbeidet som blir gjort innenfor Fisk for utvikling-programmet (Ffu) er viktig med tanke på matsikkerhet, ernæring og sysselsetting. EAF Nansen-programmet er en sentral del av Ffu og bistår 32 kystland i Afrika og Bengalbukta med å utvikle en kunnskapsbasert og bærekraftig fiskeriforvaltning. En ny 5-årig fase (2024–2028) for programmet ble igangsatt i 2024.

Arbeidet gjennom Blue Justice-initiativet blir videreført. Initiativet er en oppfølging av den internasjonale erklæringen mot grensekryssende organisert kriminalitet i den globale fiskeindustrien (Københavnerklæringen), som nå har blitt signert av 60 stater.

De siste årene har det vært flere møteplasser for å styrke det nordiske samarbeidet om bærekraftig havforvaltning. Den felles statsministererklæringen om bærekraftig hav og grønn omstilling (2022) følges opp.

Avtale under FNs havrettskonvensjon om bevaring og bærekraftig bruk av marin biodiversitet i havområder utenfor nasjonal jurisdiksjon ble vedtatt i juni 2023 og undertegnet av Norges statsminister i september samme år. Norge ratifiserte avtalen i mai 2025.

Norge støtter internasjonale initiativ for å fjerne subsidier som fører til overkapasitet, overfiske og ulovlig, urapportert og uregulert fiske. Norge var en viktig bidragsyter til at WTO fikk på plass en avtale om reduksjon av skadelige fiskerisubsidier i 2022, som trolig trer i kraft i 2025. Forhandlingene om de uløste problemstillinger knyttet til overkapasitet og overfiske, for å sikre at en mer fullstendig WTO-avtale kommer på plass, står i stampe.

Regjeringen arbeider for en ambisiøs global avtale mot plastforurensning og finansierer tiltak mot plastforurensning gjennom et eget bistandsprogram. Se nærmere omtale under bærekraftsmål 12.

FNs tredje havkonferanse ble holdt i Nice, Frankrike, i juni 2025 og bidro til å øke engasjementet for den brede havagendaen.

Mål 15: Beskytte, gjenopprette og fremme bærekraftig bruk av økosystemer, sikre bærekraftig skogforvaltning, bekjempe ørkenspredning, stanse og reversere landforringelse samt stanse tap av artsmangfold

Det er delvis tilbakegang på bærekraftsmål 15. Menneskelig aktivitet har endret naturen betydelig over hele kloden. Store deler av verdens våtmarksområder og skoger har gått tapt. Flere arter er truet av utryddelse. Globalt er endret bruk av arealer det som påvirker naturen mest, både på land og i ferskvann, tett fulgt av overhøsting, klimaendringer, forurensning og fremmede arter. Trenden med skogtap, landforringelse og utryddelse av arter er blitt verre og utgjør en alvorlig trussel mot planetens helse og mennesker.

Et rent og sunt miljø er en forutsetning for å nå bærekraftsmålene. Regjeringen støtter opp om Naturavtalen som fastsetter at minst 30 pst. av land og hav innen 2030 skal bevares og forvaltes på en bærekraftig måte.

Norsk bistand støtter utviklingslands gjennomføring av globale avtaler på miljøområdet. Viktige samarbeidsaktører er FNs miljøprogram (UNEP) og Den globale miljøfasiliteten (GEF). Norge bidrar også til Fondet for det globale rammeverket for biodiversitet (GBFF), som støtter opp om utviklingslands gjennomføring av Naturavtalen. Klima- og skoginitiativet er Norges største enkeltsatsing internasjonalt for å bidra til at verden når bærekraftsmål 15.

Kunnskapen og forståelsen av hvordan miljøeffekter ett sted henger sammen med adferd et helt annet sted er viktig å få fram. Regjeringen vil derfor bidra til kunnskap om konsekvensene av norsk politikk, adferd og verdiskaping i inn- og utland.

Mål 16: Fremme fredelige og inkluderende samfunn for bærekraftig utvikling, sørge for tilgang til rettsvern for alle og bygge velfungerende, ansvarlige og inkluderende institusjoner på alle nivåer

Det er ingen eller lite fremgang på bærekraftsmål 16. Fremveksten av anti-demokratiske strømninger og autoritære regimer er bekymringsfull. Presset mot demokrati, menneskerettigheter, rettskjeden, opposisjon, sivilt samfunn og media har økt.

En positiv trend er likevel at antall land som har etablert nasjonale menneskerettighetsinstitusjoner og fått på plass lover om informasjonstilgang for innbyggerne, har økt.

Norge er en pådriver i internasjonalt arbeid for å fremme menneskerettighetene, grunnleggende friheter og rettsstatsprinsipper. Norge har en rettighetstilnærming i nasjonal og internasjonal oppfølging av bærekraftsmålene.

Korrupsjon og andre former for økonomisk kriminalitet i land og på tvers av landegrenser hindrer bærekraftig utvikling. Finansiell åpenhet, ansvarlighet og integritet er nødvendig for å fremme inkluderende samfunnsendring og økt mobilisering av ressurser for bærekraftig utvikling. Norge har inntatt en ledende rolle i arbeidet med å styrke internasjonale normer, standarder og operative tiltak for å forebygge og bekjempe korrupsjon, bestikkelser, skatteunndragelser, hvitvasking og ulovlig kapitalflyt. Arbeidet foregår i første rekke i FN, OECD, Financial Action Task Force (FATF), Globalt Forum for åpenhet og utveksling av informasjon for skatteformål og utviklingsbankene, men også i Europarådet, Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) og G20. Det pågående arbeidet med å etablere en internasjonal konvensjon om internasjonalt skattesamarbeid i FN er et steg i retning av målet om å sikre inkluderende prosesser og institusjoner.

Faglig samarbeid om skatt, anti-korrupsjon, statistikk, digitalisering, likestilling og naturressursforvaltning utgjør viktige byggesteiner i den langsiktige utviklingsinnsatsen for godt styresett og ressursmobilisering, -forvaltning og -fordeling.

Norge er en partner i konfliktforebygging, konfliktløsning og fredsbygging, og bistår utviklingsland i arbeidet med å forebygge og bekjempe globale sikkerhetsutfordringer som terrorisme og organisert kriminalitet. I dialog- og fredsprosesser der Norge har en rolle, fremmes kvinners og sivilt samfunns deltakelse i tråd med handlingsplanen for kvinner, fred og sikkerhet (jf. også punkt om bærekraft og sikkerhetspolitikk under). Norge har ledet an som medformann i multilaterale plattformer som Compact for Women, Peace and Security – Humanitarian Action og WPS Focal Points Network i arbeidet med å rapportere på prioriteringer og resultater, samt bygge nettverk på tvers av land, regioner og kontinenter. Focal Points Network hadde 93 medlemsland og 10 regionale organisasjoner som partnere i 2024, og 113 land har definert sine målsettinger for kvinners deltagelse i fred og sikkerhetsarbeid i nasjonale handlingsplaner.

Mål 17: Styrke virkemidlene som trengs for å gjennomføre arbeidet og fornye globale partnerskap for bærekraftig utvikling

Det er delvis fremgang på bærekraftsmål 17, men klare utfordringer. Det har vært visse fremskritt innen områder som utviklingsbistand, pengeoverføringer og tilgang til teknologi siden 2015. Likevel forblir finansiering av utvikling en stor utfordring, spesielt i lavinntektsland. Internasjonalt samarbeid er vanskeligere. FN går gjennom en smertefull reformprosess. Nivået på internasjonal bistand er redusert de senere år. Tilliten mellom og innad i land er under press. Sammenvevde kriser setter lands økonomi på prøve.

Voksende ulikhet, klimaendringer, økende gjeldsproblemer, Russlands angrepskrig mot Ukraina, krigen i Gaza og andre kriser bidrar til at behovet for bistand fremdeles er stort, spesielt i de fattigste og mest sårbare landene. Målet om et utviklingsbudsjett på 1 pst. av BNI er opprettholdt i flere år og har bred politisk og offentlig støtte. Bistand alene er imidlertid ikke nok. Mobilisering av andre ressurser for bærekraftig utvikling har et betydelig potensial, og vektlegges. For å bidra til å sikre mer finansiering til internasjonal bærekraftig utvikling og fra flere kilder, har Norge bidratt som medtilrettelegger av forhandlingene om en erklæring som ble vedtatt på FNs fjerde finansiering for utviklingskonferanse i 2025.

Norge er en aktiv deltaker i globalt samarbeid og en sterk tilhenger av det multilaterale systemet. Både Norges nasjonale og internasjonale politikk tar utgangspunkt i 2030-agendaen, Addis Abeba-handlingsplanen og Parisavtalen. Norge er en betydelig bidragsyter i utviklingssamarbeidet. Mange av FNs medlemsland har forpliktet seg til et mål om at 0,7 pst. av BNI skal gå til offisielt godkjent bistand (ODA). Dette målet gjenspeiles i bærekraftsmål 17.2. I 2024 var det kun Norge og tre andre land som nådde dette målet. Norge var på topp med en andel på 1,02 pst., det vil si i alt 55,7 mrd. kroner til bistand.

Ved siden av bistanden, vil regjeringen i denne krisetiden opprettholde et aktivt norsk diplomati globalt og spille en brobyggerrolle over hindrene for effektivt samarbeid om bærekraftsmålene. Samtidig må verdenssamfunnet også stimulere mellominntektsland til å være med på å løse globale utfordringer, som klimakrisen og beredskap mot pandemier.

Samarbeid for bærekraftig utvikling i egen region er viktig for Norge. Det har skjedd en nyorientering mot samarbeid nord i Norden etter at Russland trakk seg fra det Arktiske rådet; særlig samarbeid om miljø og helse, urfolk og ungdom. Det er etablert et nytt samarbeidsprogram om helse, og samarbeidet om miljø er videreutviklet. Nasjonalt bidrar Topplederforum for bærekraftig utvikling til en mer helhetlig og samstemt politikk.

Fra norsk side gis arbeid med systemiske løsninger gjennom internasjonalt samarbeid prioritet. Faglig samarbeid, bl.a. gjennom Kunnskapsbanken, legger til rette for god ressursforvaltning og økt mobilisering av nasjonale ressurser for bærekraftig utvikling. Kunnskapsbanken er kompetansebasen som utgjøres av norske statlige institusjoner som er engasjert i faglig samarbeid med offentlige institusjoner i samarbeidsland. Målet er å styrke kompetanse og kapasitet i offentlige institusjoner i samarbeidsland på områder der Norge har relevant og etterspurt kompetanse. Disse samarbeidene er ofte del av bredere kunnskapsprogram, hvor multilaterale partnere, akademia, privat sektor og sivilt samfunn supplerer innsatsen.

Velfungerende markeder og et rettferdig handelssystem er også grunnleggende for å skape arbeidsplasser og økonomisk vekst, og dessuten for å redusere fattigdom. Økt økonomisk åpenhet er videre avgjørende for fattigdomsreduksjon og velstandsvekst. Det felles regelverket til verdenssamfunnet for internasjonal handel har vært under press de siste årene. Norge arbeider for å styrke multilaterale regelverk for handel og investeringer, slik at de bidrar til bærekraftig utvikling.

Statistisk sentralbyrå bidrar aktivt i det internasjonale samarbeidet for å utvikle offisiell statistikk av høy kvalitet som faktagrunnlag for politikkutforming, evaluering og debatt. De samarbeider samtidig med en rekke land for å bidra til en styrking av deres nasjonale statistikksystem. Norge investerer også betydelig i utviklingsforskning, gjennom norske forskningsmiljøer og forskningsinstitutter i sør og i samarbeid med internasjonale partnere.

Norec er en viktig kanal for norsk utviklingspolitikk og et verktøy for å styrke globale partnerskap gjennom utveksling. Over 200 partnere fra næringslivet, offentlig sektor og sivilsamfunn deltar fra hele verden. Norec spiller på denne måten en viktig rolle i å bl.a. nå målet om dobling av klimafinansiering innen 2026.

Bærekraftsmålene og menneskerettighetene

Norge arbeider bredt for styrket respekt for menneskerettighetene og rettsstatlige prinsipper gjennom samarbeid med nasjonale, regionale og globale partnere og norsk medlemskap i regionale og globale organisasjoner. Overholdelse av menneskerettighetene, og et kompetent, upartisk og uavhengig rettsvesen, er forutsetninger for å sikre at ingen utelates fra en bærekraftig utvikling. Dette inkluderer at menneskerettighetene til ulike minoriteter, og personer i særlig sårbare situasjoner, ivaretas på lik linje med majoritetsbefolkningen.

Norges innsats for bærekraft i våre nærområder

EU

Norge samarbeider nært med EU gjennom EØS-avtalen, Schengen-avtalen og en rekke andre avtaler. EØS-avtalen knytter Norge til det indre marked, og gir samtidig mulighet til samarbeid på en rekke områder som forskning, utdanning, helse, miljø og kultur. Norge samarbeider tett med EU på klima- og miljøområdet gjennom EØS-avtalen, og har inngått en klimaavtale med EU for å nå klimamålet for 2030. EUs grønne vekststrategi, Europas grønne giv, som de siste årene har staket ut kursen for å nå EU-målet om klimanøytralitet i 2050 og redusere netto utslipp av klimagasser med minst 55 pst. innen 2030, er også viktig for Norges grønne omstilling. Våren 2023 inngikk Norge og EU en grønn allianse. Avtalen har gitt regjeringen et politisk rammeverk for å videreutvikle samarbeidet med EU innenfor klima, miljø, energi, industri og grønn omstilling.

EØS-midlene – et viktig bidrag til å nå bærekraftsmålene

EØS-midlene er Norge, Island og Liechtensteins frivillige bidrag til økonomisk og sosial utjevning i 15 EU-medlemsland. Midlene skal i tillegg bidra til å styrke de bilaterale relasjonene mellom Norge og mottakerlandene. For tredje finansieringsperiode som nå avsluttes utgjør EØS-midlene 2,8 mrd. euro. Innsatsen har vært rettet mot et grønt, inkluderende og konkurransedyktig Europa. EØS-midlene er et viktig virkemiddel for å bidra til å nå bærekraftsmålene i Europa, og hele 12 av målene har vært støttet eksplisitt gjennom EØS-midlene. Dette inkluderer bl.a. effektiv og bærekraftig bruk av naturressurser, energieffektivisering, utviklingen av kunnskapsbaserte økonomier og konkurransedyktige arbeidsmarkeder, forskning, kvinner og likestilling, samt sosial inkludering og lik tilgang til utdanning, helsetjenester, og ansvarlige offentlige institusjoner. Siste år med bevilgning for den tredje finansieringsperioden var 2025.

Avtalen om en fjerde finansieringsperiode 2021–2028 ble undertegnet høsten 2024. Gjennom avtalen bidrar giverlandene med 3,268 mrd. euro til de samme 15 mottakerlandene i EU. Det norske bidraget er på rundt 97 pst. Innsatsen vil være konsentrert om grønn omstilling, demokrati, rettsstat og menneskerettigheter, samt sosial inkludering og samfunnets motstandskraft. Kjønnslikestilling og digitalisering vil integreres på tvers og utgjøre en del av alle relevante programmer. Innsats rettet mot sivilt samfunn er styrket. Som for forrige finansieringsperiode, er det godt samsvar mellom de ulike programområdene som støttes og bærekraftsmålene. Forhandlingene om innrettingen av midlene i de 15 mottakerlandene er i gang, med oppstart av de første prosjektene første halvdel av 2026.

Nordisk samarbeid

De nordiske landene samarbeider tett i oppfølgingen av bærekraftsmålene. I 2019 vedtok de nordiske statsministerne «Visjon 2030» om at Norden skal være verdens mest bærekraftige og integrerte region. Visjonen er førende for all aktivitet i Nordisk ministerråd. Den følges opp gjennom 14 sektorpolitiske programmer for perioden 2025–2030. Ett av programmene gjelder bærekraftig ressursforvaltning med felles fokus, tydelige prioriteringer og målrettede innsatser for det nordiske samarbeidet. Bærekraftig utvikling er et tverrgående og integrert perspektiv i alt arbeid i Nordisk ministerråd.

Østersjørådet

Norge deltar i Østersjørådet der et av rådets tre prioriteringer er «Sustainable and Prosperous Region», som for en stor del er basert på 2030-agendaen og bærekraftsmålene, med særlig vekt på grønn omstilling. Rådets prosjektmidler brukes til bl.a. klimatilpasning, grønn omstilling i maritim sektor, bærekraftig turisme og vern av biologisk mangfold. Østersjørådets fremtidige virkeområde er nå til vurdering.

Barentsrådet

Barentsrådet har siden begynnelsen i 1993 hatt bærekraftig utvikling som formål. Særlig samarbeidene på miljø og helse, samt urfolk og ungdom har vært aktive. Finland har varslet at de trekker seg fra Barentsrådet etter 2025 etter at Russland trakk seg i 2023. Rådet har felles arbeidsgrupper med Regionrådet, hvor Nordland overtok ledelsen i 2025. Det er ikke avklart hva som skjer med samarbeidet fremover.

Arktisk råd

Arktisk råd er det ledende mellomstatlige forumet for samarbeid mellom de arktiske statene og arktiske urfolk. Arbeidet i Arktisk råd utføres primært i seks arbeidsgrupper og ekspertgruppen for svart karbon og metan, som alle arbeider for å fremme 2030-agendaen. Arbeidet omfatter klimaendringer i Arktis, reduksjon av utslipp av kortlevde klimadrivere, miljøovervåking, reduksjon av forurensning og vern av det arktiske miljøet, bevaring av naturmangfold, forebygging og beredskap ved ulykker, bærekraftig økonomisk vekst og fremme av blå bioøkonomi. Rådet leverer vitenskapelig kunnskapsgrunnlag til FNs klimapanel og andre internasjonale organisasjoner om globale tiltak for å begrense utslipp av drivhusgasser og kortlevde klimadrivere. Etter Russlands invasjon av Ukraina ble rådets arbeid i en periode satt på pause. Rådets åtte medlemsstater ble i slutten av februar 2024 enige om å åpne for møter på arbeids- og ekspertgruppenivå. Norge har hatt lederskapet i Arktisk råd frem til 12. mai 2025, og har i lederskapsperioden (2023–2025) hatt som mål å videreføre rådets viktige arbeid og gjennom dette bidra til innsatsen med bærekraftsmålene.

Bærekraft og sikkerhetspolitikk

Bærekraft er også relevant for sikkerhetspolitikken. Norge har arbeidet aktivt for at NATO skal sette klima høyere på dagsorden. NATOs nye strategiske konsept fra 2022 omtaler klimaendringer som en definerende utfordring for vår tid, og som en krise- og trusselmultiplikator som forsterker underliggende konflikter og geopolitisk konkurranse. NATO tar mål av seg å bli den ledende internasjonale organisasjonen for klima og sikkerhet, og organisasjonen har også mål om å kutte egne klimagassutslipp med 45 pst. innen 2030. Langsiktig arbeid med å fremme godt styresett og sterke institusjoner er også et bidrag til økt sikkerhet, jf. bærekraftsmål 16. Siden 2007 har Norge vært en pådriver for å styrke NATOs arbeid med integritetsbygging og anti-korrupsjon i forsvars- og sikkerhetssektoren. Dette bidrar til å styrke institusjoner både hos allierte og i partnerland slik at de lettere kan oppnå bærekraftsmålene.

Bærekraft og handelspolitikk

Norsk velferd og evne til å skape verdier er uløselig knyttet til handel og økonomisk samarbeid med andre land. Etter flere tiår med globalisering og liberalisering av handel og investeringer mellom land ser man nå at handelen i større grad begrenses og styres.

Norges viktigste handelspolitiske interesse er forutsigbare rammebetingelser basert på omforente spilleregler for internasjonal handel. Norges handelsavtaler skal både bidra til at norsk næringsliv har gode og forutsigbare betingelser for eksport av varer og tjenester, og til det overordnede målet om bærekraftig utvikling for Norge og verden, herunder ivareta og fremme hensyn til klima, miljø og sikkerhet.

Det multilaterale regelbaserte handelssystemet i WTO er grunnplanken i norsk handelspolitikk. Det multilaterale rammeverket styrker utenlandske investeringer, næringsutvikling og konkurransekraft. Norge må jobbe for at bærekraftig utvikling får en sentral plass i WTO og inkluderes i de pågående reformdiskusjonene.

For Norge er EØS-avtalen den viktigste handelsavtalen. Et harmonisert regelverk i EUs indre marked reduserer utfordringer norske bedrifter kan møte som følge av forskjellige krav i ulike markeder til produksjon, eier- og verdikjeder av hensyn til bærekraft og sikkerhet. Gjennom EØS-avtalen deltar Norge i EUs arbeid for en mer sirkulær økonomi. Lov om bærekraftige produkter og verdikjeder gjennomfører EU-regelverk om dette. Det gir gode muligheter for bedrifter som produserer for det indre marked og som kan holde høy bærekraftstandard. Det gir også næringslivet lettere tilgang på bærekraftige produkter og råvarer, og bedre og mer tilgjengelig produktinformasjon. Dette harmoniserte regelverket er den viktigste rammebetingelsen for å sikre konkurranseevne og grønn omstilling i norsk næringsliv.

I tillegg har Norge bilaterale handelsavtaler med land utenfor EU. Betydningen av bilaterale eller regionale handelsavtaler tiltar i en tid hvor det multilaterale handelssystemet er under press. Norge forhandler frihandelsavtaler hovedsakelig gjennom Det europeiske frihandelsforbundet (EFTA – European Free Trade Association). I alle nåværende og fremtidige frihandelsavtaler tilstrebes det å inkludere omfattende kapitler om handel og bærekraftig utvikling for å støtte opp om bærekraftig handel. Disse inneholder forpliktelser om miljø, klima, arbeidstakerrettigheter og likestilling. Vi vil jobbe for å styrke disse forpliktelsene.

Overordnet om bærekraft i bilateralt bistandssamarbeid

Bilateral bistand er et viktig virkemiddel for å bidra til at fattige land skal kunne nå bærekraftsmålene. Klimaendringer forsterker sårbarheten i utviklingsland og truer bærekraftig utvikling. Bistand må bidra til å redusere denne sårbarheten.

Innenfor bilateral bistand prioriteres bl.a. tiltak for klimasmart landbruk, fornybar energi og klimatilpasning. Godt styresett og sterke institusjoner er avgjørende for at land selv skal kunne drive utviklingen videre. Derfor er støtte til kapasitetsbygging og institusjonsutvikling viktige områder for bilateral bistand.

Bærekraft i Utenriksdepartementets virksomhet

Utenriksdepartementet deltar i miljøledelse- og sertifiseringsprogrammet EMAS (Eco Management and Audit Scheme), sammen med øvrige departementer. Programmet gir Utenriksdepartementet god oversikt over klima- og miljøbelastning av virksomheten i Oslo og er et godt grunnlag for å iverksette tiltak. Områder som følges opp inkluderer avfall, kildesortering, flyreiser, vann- og energibruk, innkjøp og anskaffelser. Hvert år publiseres resultatene fra gjennomgangen av den samlede miljøbelastningen av departementenes drift.

Bærekraft er en viktig del av Utenriksdepartementets virksomhetsstrategi, Strategi 25. Strategien slår fast at departementet skal ha høye miljø- og klimastandarder og bærekraftige løsninger.

9 Rapport om norsk utviklingssamarbeid 2024

Nedenfor rapporteres det om samlet volum og fordeling av Norges offisielle bistand i 2024 basert på bistand innrapportert til Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD), iht. regelverket til OECDs utviklingskomité DAC. Dette omfatter bistand under Utenriksdepartementet, Klima- og miljødepartementet, Finansdepartementet Kunnskapsdepartementet og Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet.

For 2024 utgjør norsk offisiell bistand 55,7 mrd. kroner som tilsvarer 1,02 pst. av Norges bruttonasjonalinntekt (BNI) dette året. Det er en reduksjon på 2,9 mrd. kroner fra 2023. Det vises til vedlegg 1–6 for mer detaljerte oversikter.

Reduksjonen i norsk bistand fra 2023 til 2024 skyldes i hovedsak at det samtidig som Nansen-programmet for Ukraina ble opprettet våren 2023, også ble vedtatt en ettårig ekstrabevilgning på 5 mrd. kroner til utviklingsland som var særlig rammet av krigens ringvirkninger («sørpakken»), jf. Prop. 44 S (2022–2023) Endringer i statsbudsjettet 2023 under Utenriksdepartementet og Forsvarsdepartementet (nytt Nansen-program for Ukraina og ettårig ekstrabevilgning til utviklingsland som er særlig rammet av krigens ringvirkninger). I 2024 utgikk ekstrabevilgningen og Nansen-programmet ble økt med 2,5 mrd. kroner sammenlignet med 2023.

I finansieringsavtalen Funding Compact har FNs medlemsland forpliktet seg til mer fleksibel og forutsigbar finansiering gjennom større andel kjernestøtte og økt bruk av fellesfond. Givertrenden har likevel gått i motsatt retning. En revisjon av avtalen våren 2024, hvor bl.a. gradering av øremerking og større synlighet for kjernestøtte er sentralt, gir håp om endring.

For Norge er andelen øremerket bistand redusert fra 77 pst. i 2024, mot en tilsvarende økning fra 18 pst. for andelen til kjernestøtte. Det er ulike grader av øremerking og denne statistikken skiller ikke mellom dem.

Sammenlignet med 2023 var nivået på humanitær innsats noe lavere i 2024. Dette skyldes hovedsaklig ekstrabevilgningen til utviklingsland som var særlig rammet av ringvirkninger av krigen i Ukraina i 2023. Det høye nivået på kostnader i Norge skyldes i hovedsak ODA-godkjente flyktningutgifter knyttet til høye ankomsttall av ukrainere som følge av Russlands fullskalainvasjon av Ukraina.

Europa har i 2024 overtatt plassen fra Afrika som regionen som mottar mest øremerket bistand. Det skyldes sivil støtte til Ukraina og naboland gjennom Nansen-programmet. Av den øremerkede bistanden som er kodet som «geografisk uspesifisert», går en stor andel til Afrika sør for Sahara.

I tillegg til den øremerkede bistanden går mye norsk bistand som kjernestøtte til de multilaterale organisasjonene. Hoveddelen av Verdensbankens og FN-organisasjonenes samlede midler går til lavinntektsland i Afrika og Asia. FN-organisasjonene og de multilaterale utviklingsbankene fordeler midler iht. strategier og retningslinjer som Norge gjennom styrearbeid, kapitalpåfyllinger og giverlandspåfyllinger har vært med på å vedta. Dialog og omfattende multilaterale forhandlingsprosesser sikrer at en stor andel av den tematiske støtten som kanaliseres gjennom multilaterale finansinstitusjoner går til de fattigste landene i Afrika.

Reduksjonen i andelen av norsk bistand til minst utviklede land (MUL) de senere årene skyldes i stor grad økt bistand til Ukraina, som er et lavere mellominntektsland. Nedgangen fra 2023 til 2024 kan også forklares av at ekstrabevilgning på 5 mrd. kroner i form av «sørpakken» var ettårig og i stor grad ble brukt i MUL-land.

Til og med 2023 var Indonesia og Palestina kategorisert som lavere mellominntektsland. Fra 2024 er disse kategorisert som høyere mellominntektsland. Land kategoriseres etter Verdensbankens definisjon (bruttonasjonalinntekt per innbygger) og listen oppdateres kun hvert tredje år. Klassifiseringen er basert på 2022-tall. Det forklarer hvorfor Palestina havner i denne kategorien, selv om situasjonen der var helt annerledes i 2024 enn i 2022. Norge har økt bistanden til Palestina betydelig på grunn av Israels krigføring i Gaza, jf. tabell 9.5 under, og dette, sammen med endringen for Indonesia, forklarer store deler av økningen i kategorien høyere mellominntektsland fra 2023 til 2024. Brasil og Indonesia fikk i tillegg også økt støtte under Klima- og skogsinitiativet i 2024.

Norges sivile støtte til Ukraina fortsatte å øke i 2024. Støtten gikk hovedsakelig til drift av den ukrainske staten, gjenoppbygging av sivil infrastruktur og innkjøp av gass, samt til humanitær bistand. Betydelig støtte gikk også til nabolandet Moldova innenfor Nansen-programmet.

Den samlede bistanden til Palestina og palestinske flyktninger i regionen, inkludert støtte gjennom UNRWA, kom opp i 1,85 mrd. kroner i 2024. Av dette var den norske humanitære bistanden til Palestina 1 mrd. kroner i 2024. At Brasil og Indonesia er blant de fire største mottakerlandene av norsk bistand i 2024, skyldes økt støtte fra Klima- og skoginitiativet.

De største multilaterale bidragene fra Norge kanaliseres gjennom Verdensbankgruppen, dernest FNs utviklingsprogram (UNDP), de regionale utviklingsbankene, særlig Afrikabanken, Verdens matvareprogram (WFP) og FNs barnefond (UNICEF). Nedgangen i bistand gjennom multilaterale kanaler fra 2023 til 2024 ses i sammenheng med den ettårige «sørpakken», hvor multilateral øremerket støtte utgjorde en betydelig andel8.

Antall flyktninger og fordrevne er rekordhøyt, og støtten til FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) har økt betydelig de siste årene.

Flyktninghjelpen og Norges Røde Kors er de to organisasjonene som mottar mest midler av de norske frivillige organisasjonene. Flyktninghjelpen inkludert beredskapsstyrken NORCAP, Norges Røde Kors, Kirkens Nødhjelp, Norsk Folkehjelp, Redd Barna Norge og Caritas Norge var blant organisasjonene som Utenriksdepartementet hadde inngått flerårige partnerskapsavtaler med under kap. 150 Humanitær bistand, post 70 Nødhjelp og humanitær bistand. De fem største organisasjonene mottok om lag 67 pst. av støtten til norske frivillige organisasjoner i 2024. Humanitær støtte til Ukraina gjennom det sivile samfunn er inkludert i disse tallene. Nedgangen i bistand gjennom norsk sivilt samfunn fra 2023 til 2024 ses i sammenheng med bl.a. «sørpakken», hvor sivilt samfunn var en viktig kanal9.

Norsk innsats gjennom sivilt samfunn ble støttet fra flere kapitler i henhold til formål, hvorav kap. 150 Humanitær bistand, kap. 170 Sivilt samfunn og kap. 159 Regionbevilgninger, står for de største andelene.

En mer detaljert oversikt på kapittel og post framgår av vedlegg 2 Bistand gjennom norske frivillige organisasjoner og stiftelser.

52 pst. av total norsk bistand ble kanalisert gjennom multilaterale organisasjoner i 2024, mens den i 2023 utgjorde 54 pst. Støtten gjennom norske frivillige organisasjoner utgjorde 14 pst. i 2024 mot 16 pst. i 2023.

Støtte gjennom offentlige aktører i utviklingsland (stat-til-stat bistand) har de siste årene økt pga. støtte til ukrainske myndigheter, men utgjør fortsatt en liten del av den totale bistanden.

10 Sektorovergripende miljø- og klimapolitikk

Regjeringens klima- og miljøpolitikk bygger på at alle samfunnssektorer har et selvstendig ansvar for å legge miljøhensyn til grunn for aktivitetene sine og for å medvirke til at de nasjonale klima- og miljømålene kan nås. For en omtale av regjeringens samlede klima- og miljørelevante saker, se Klima- og miljødepartementets fagproposisjon.

Beskrivelse av miljøområde, miljømål og miljøutfordringer

Matsikkerhet

Gjennom regjeringens strategi for matsikkerhet – Kraftsamling mot svolt – ein politikk for auka sjølvforsyning – samordnes tiltak for klima, klimatilpasning og økt matproduksjon. Klimaendringer rammer bønder og fiskere hardt. Samtidig må vi legge om verdens matsystem for å nå bærekraftsmålene og målene i Parisavtalen. Til det trengs investeringer i klimatilpasningstiltak.

Hav

Havretten vektlegger alle staters plikt til å bevare det marine miljøet og rett til å utnytte egne ressurser. Dette ligger til grunn for norsk havpolitikk – både hjemme og ute. Klimaendringene, forurensing og overfiske har ført til et økende press på havmiljøet og marine ressurser over hele verden. I arbeidet for bærekraftige verdenshav vil regjeringen bruke norsk kompetanse og ressurser, og slik bidra til gode havbaserte løsninger som vektlegger miljø- og klimahensyn og bidrar til aktivitet og arbeidsplasser.

Marin forsøpling

Plastforurensing og marin forsøpling er det raskest voksende miljøproblemet verden står overfor. Med havstrømmene blir avfall spredd til kyst og strender i nærheten av avfallskilden, men også til områder langt unna. Regjeringen vil lede an i innsatsen for å stanse plastforurensning og marin forsøpling og fortsette å være aktive i forhandlingene om en ambisiøs rettslig bindende global avtale mot plastforurensning.

Klimatilpasning

Klimatilpasning er en grunnleggende forutsetning for å nå bærekraftsmålene og et prioritert innsatsområde for regjeringen i utviklingspolitikken.

Verden må legge om til en klimarobust utvikling, og utviklingslandene må få støtte i dette arbeidet. Støtte til klimatilpasning står sentralt i det norske utviklingssamarbeidet og det globale klimaarbeidet.

Fornybar energi

Globalt manglet omtrent 666 millioner mennesker tilgang til strøm i 2023 ifølge Det internasjonale Energibyrået (IEA). Størstedelen av disse bor i Afrika sør for Sahara, hvor over 50 pst. av befolkningen fortsatt er uten tilgang på elektrisitet. Selv om veksten i fornybar energi økte, har andelen fornybar energi i den globale energimiksen ikke endret seg særlig de siste årene, mens framgangen i forbedringen i energieffektivisering har avtatt. Ca. 2/3 av de globale klimagassutslippene kommer fra produksjon eller bruk av karbonintensiv energi. Kullkraftverk er fortsatt den største kilden til klimagassutslipp og må erstattes av fornybar energi. Omtrent 2,1 milliarder mennesker mangler tilgang til moderne energi til matlaging, hvorav omtrent en milliard av disse bor i Afrika. Regjeringen vil støtte tiltak for økt tilgang til bærekraftig energi og redusere fremtidige utslipp i utviklingsland. Samtidig vil regjeringen fortsette innsatsen for moderne energi til matlaging.

Miljø

Tap av biologisk mangfold, forringede økosystemer og forurensing har i seg selv alvorlige negative konsekvenser for utvikling og miljø. De forsterker i tillegg de negative følgene av klimaendringene. Årsakene til klimaendringer, tap av biologisk mangfold og forurensning, også omtalt som «den triple planetære krisen» henger tett sammen, og tiltak for å løse krisen bør sees i sammenheng. Regjeringen vil jobbe for å støtte opp om Naturavtalen (Kunming-Montreal Global Biodiversity Framework) under FN-konvensjonen om biologisk mangfold, inkludert gjennom støtte til tiltak i utviklingsland for gjennomføring av Naturavtalen og andre globale avtaler på miljøområdet.

EØS-finansieringsordningene

Mange europeiske klima- og miljøutfordringer er grenseoverskridende og krever samarbeid på tvers av landegrensene. EØS-finansieringsordningene støtter tiltak som fremmer klima, miljø og fornybar energi. Midlene bidrar til at landene skal kunne oppfylle sine forpliktelser, inkludert EU-direktiver. EØS-finansieringsordningene styrker også de bilaterale forbindelsene mellom Norge og mottakerlandene. Innenfor miljø og klima er miljøforvaltningens etater, herunder Miljødirektoratet, samt en rekke forskningsaktører og institusjoner aktive i flere land. Samarbeid mellom norske aktører og partnere i mottakerlandene er positivt for Norges nasjonale miljøarbeid, ettersom forvaltningen får ny kunnskap gjennom europeisk samarbeid.

Rapport for 2024

Matsikkerhet

I Tanzania samarbeider Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) med det tanzanianske landbruksforskningsinstituttet om klimasmart risdyrking under irrigasjon. Resultatene er sterkere planter med høyere avling, og redusert metanutslipp fordi rismarkene står kortere tid under vann.

I Tanzania støttet Norge klimasmart infrastruktur, landbruk og entreprenørskap gjennom Verdensbanken, Verdens matvareprogram (WFP), FNs kapitalutviklingsfond (UNCDF) og Tanzania Social Action Fund (TASAF) 30 000 sårbare husholdninger er nå mindre klimautsatt som følge av denne støtten.

I Mosambik fikk 203 832 småbønder direkte eller indirekte tilgang til landbruksinnsatsfaktorer, inkludert frø og frøplanter, gjennom støtte til sivilsamfunnsorganisasjoner som Aga Khan, Norsk Folkehjelp og iDE. I Nepal bidro rehabilitering av mikro-vannkraftverk til elektrisitetsdrevne vanningstiltak som ga mulighet til økt matproduksjon året rundt. Dette medførte at kvinnelige jordbrukere brukte mindre tid på å hente vann og til at dyrkingsproduktiviteten økte, noe som igjen ga økte inntekter for småbøndene. Prosjektet bidro også til bedre landbruksplanlegging som følge av økt kunnskap hos myndighetene.

Klimaendringer, overfiske og ødeleggelse av leveområder i havet har svekket mange viktige fiskebestander. Vern av marint biologisk mangfold er et anerkjent verktøy for å gjenoppbygge og opprettholde leveområder og fiskebestander som matressurs. Med norsk støtte finansierte Blue Action Fund 220 verneprosesser i utviklingsland, som samlet dekker 446 205 km², opp fra 380 693 km² i 2023. Ett av områdene var Cocos Marine Conservation Area i Stillehavet. Etter at de installerte nytt overvåkingssystem med hjelp fra fondet, ble ulovlig fiske her redusert med i underkant av 92 pst. i 2024.

Samarbeid med det globale nettverket for landbruksforskning (CGIAR), FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) og Crop Trust har gitt betydelige resultater for bruk, bevaring og forvaltning av genressurser og avlingsmangfold, herunder styrking av nasjonale og lokale frøsorter og utvikling av forbedrede såfrø med fokus på ernæring og robusthet mot klimaendringer. I prosjektet Biodiversity for Opportunity Livelihoods and Diversity (BOLD) jobber Crop Trust med å reintrodusere «glemte» matvekster gjennom forskning og avl. Arbeidet har stor betydning for klima, biomangfold og ernæring, og inkludering av kvinner er et sentralt aspekt. Gjennom denne innsatsen har nasjonale genbanker i utviklingsland fått mulighet til å lagre sitt unike biomangfold i det globale frøhvelvet på Svalbard.

Hav

Sammen med Palau leder Norge Høynivåpanelet for en bærekraftig havøkonomi (Havpanelet) og fremmer betydningen av havets miljøtilstand for bærekraftig utvikling. Panelet har som ambisjon at alle kyst- og havstater skal sikre 100 pst. bærekraftig havforvaltning gjennom Planer for bærekraftige hav innen 2030.

I 2024 startet en ny 5-årig programperiode for EAF Nansen-programmet. Programmet bistår land med å utvikle en ansvarlig og bærekraftig fiskeriforvaltning som ivaretar hensynet til marine ressurser og økosystemer.

I 2024 startet regjeringen prosessen med å ratifisere den nye internasjonale havmiljøavtalen (BBNJ), som ble ferdig forhandlet i FN i 2023. Avtalen har regler om beskyttelse og bærekraftig bruk av verdenshavene, som ligger utenfor nasjonal jurisdiksjon.

Marin forsøpling

Norge er en viktig pådriver i forhandlingsprosessen for å få på plass en rettslig bindende global avtale mot plastforurensning. Norge og Rwanda leder høyambisjonskoalisjonen for forhandlingene, som omfattet i overkant av 60 land ved utgangen av 2024. Det lyktes ikke å komme i mål med forhandlingene under møtet i Genève i august 2025. Det forventes at forhandlingene fortsetter i 2025 og 2026.

Ved utgangen av 2024 hadde bistandsprogrammet mot marin forsøpling og mikroplast brukt i overkant av 1,6 mrd. kroner siden 2018 på tiltak for å redusere plastforurensing i utviklingsland.

Klimatilpasning

Regjeringen har fulgt opp strategien for klima, sult og sårbarhet fra 2021 og økt innsatsen for klimatilpasning. En stor del av norsk klimabistand går igjennom internasjonale organisasjoner, men regionale og bilaterale samarbeidsaktører, privat sektor, forskning og utvikling og det sivile samfunn er også viktige partnere. Viktige innsatsområder er værtjenester og systemer for tidlig varsling, klimatilpasset matproduksjon og innovative finansieringsordninger. Regjeringen har som mål at norsk klimafinansiering skal dobles innen 2026. Dette inkluderer minst en tredobling av støtten til klimatilpasning.

Fornybar energi

Tilgang til moderne energi og reduserte utslipp av klimagasser er sentrale forutsetninger for å nå bærekraftsmålene for fattigdomsbekjempelse og målene i Parisavtalen. Manglende tilgang og for lav andel fornybar energi krever satsing. Det er et stort behov for å engasjere privat sektor for å satse på fornybare energiinvesteringer i utviklingsland. Regjeringen videreførte en garantisatsing for private aktørers investeringer i fornybar energi i utviklingsland for å senke terskelen for private investeringer i land der risikoen er høy. Ordningen er på 1,5 mrd. kroner fordelt over fem år (2022–2027). Ordningen har økt det multilaterale investeringsgarantiselskapet MIGAs og African Trade Insurance Agencys (ATIDI) kapasitet til å utstede hhv. politisk risikoforsikring og likviditetsgarantier. Etterspørselen har vært lavere enn antatt, som følge av få investeringsklare fornybarprosjekter i Afrika sør for Sahara. Gjennomføring av avtalen med ATIDI vil derfor strekke seg utover 2027. Subsidiering av garanti- og risikopremier for prosjekter i land med krevende investeringsklima har gjort flere investeringer mulig. Samtidig er omfanget så langt begrenset, bl.a. på grunn av et begrenset antall investeringsmodne prosjekter i Afrika sør for Sahara, der slik støtte vil være mest addisjonell. Videreføringen av satsingen vil bli sett i sammenheng med den nye norske statlige garantiordningen for fornybar energi i utviklingsland, med oppstart fra 2025. Ordningen forvaltes av Norad. Det er startet forhandlinger med multilaterale utviklingsbanker om mulig samarbeid, og det ble lagt ut en åpen utlysning i 2024.

Klimainvesteringsfondet ble opprettet i 2022. Fondet forvaltes av Norfund. Målet er å redusere eller unngå klimagassutslipp i utviklingsland som i dag har store utslipp fra fossilkraftproduksjon, særlig kullkraft. For 2024 bidro Klimainvesteringsfondet til finansiering av 1 250 MW fornybar energi som vil gi forhåndsestimerte unngåtte klimagassutslipp på 2,9 millioner tonn klimagassutslipp årlig. Samlet anslås det at Klimainvesteringsfondets investeringer vil bidra til å unngå 17,6 millioner tonn CO₂ årlig. Norfunds investeringer i fornybar energi under utviklingsmandatet har mål knyttet til å øke antall nye husholdninger som får tilgang til elektrisitet gjennom løsninger utenfor kraftnettet, og for ny kapasitet for kraftproduksjon knyttet til nett og bedrifter. I 2024 fikk 748 000 nye husholdninger tilgang på strøm fra selskaper i Norfunds portefølje, og Norfunds investeringer under utviklingsmandatet finansierte 2 065 MW ny kapasitet.

Miljø

Regjeringen har støttet tiltak i utviklingsland og globale avtaler på miljøområdet. Noen hovedkanaler for dette er Den globale miljøfasiliteten (GEF) og FNs miljøprogram (UNEP). GEF bidrar til integrerte løsninger på klima- og miljøkrisen, og til gjennomføring av utviklingslands innsats for å nå målene i internasjonale miljøavtaler. Fondet har stor bredde i innsatsen både tematisk og geografisk, og oppnår gode resultater. Regjeringen besluttet i 2024 å gi et bidrag på 150 mill. kroner til Fondet for det globale rammeverket for biologisk mangfold (GBFF) under GEF, som bidrar til utviklingslands oppfølging av Naturavtalen. Naturavtalen tar sikte på å reversere tapet av naturmangfold og gjenopprette alle økosystemer innen 2050 ved bl.a. bevaring eller bærekraftig forvaltning av minst 30 pst. av alt land og hav på jorden. Norge spilte også en sentral rolle i arbeidet under konvensjonen om biologisk mangfold som i 2024 ledet frem til beslutningen om å opprette «Cali-fondet». Beslutningen er omtalt som et gjennombrudd for finansiering av bevaring av naturmangfold. Norsk fleksibel finansiering av UNEP har i 2024 bidratt til hele bredden av UNEPs arbeid med gjennomføringen av miljødimensjonen av bærekraftsmålene, og med å redusere negativ påvirkning på miljø i utviklingsland og land i konflikt.

EØS-finansieringsordningene

Miljø, energi, klima og lav-karbonøkonomi er blant prioriterte hovedsektorer under EØS-midlene for 2014–2021. Støtten til pilaren «Et grønt Europa» omfatter i alt 15 programmer med en samlet tildeling på om 409 mill. euro i tolv land. Målrettede tiltak inkluderer støtte til ren energi, energisikkerhet, forurensing i luft, vann og jord, karbonfangst og -lagring, biodiversitet og økosystemer, klimatilpasning og sirkulær økonomi, samt nasjonal og lokal forvaltning. Betydelig innsats er også gjort gjennom støtte til innovasjon og næringsutvikling gitt privat sektors rolle som en viktig aktør for å realisere grønn omstilling og sikre en bærekraftig økonomi.

Trekkfugler trenger mat og hvile på tur mellom Norge og Afrika. Flere trekkfugler står i fare for å forsvinne på grunn av nedbygging av natur, klimaendring og forurensning. Trekkfuglenes hovedrute går gjennom Europa med stopp på slettene langs Morava-elven som renner gjennom Slovakia, Tsjekkia og Østerrike. Norsk institutt for naturforskning samarbeider med sine søsterorganisasjoner i Slovakia om å restaurere et våtmarksområde langs Morava-elven. De har gjort om fuktig jordbruksmark som ga dårlig avling, til frodig våtmark med enger og elvesvinger. Nå finner fuglene mer insekter og annen mat og får tiltrengt hvile og næring på veien sydover. Våtmark forebygger også flom og tørke, lagrer klimagasser og gir økt naturmangfold. Morava-elven har blitt et populært turmål, både for turister, lokalbefolkning og skoleklasser.

Karosta-kanalen i byen Liepaja i Latvia var et av Østersjøens mest forurensede områder. Etter Sovjetunionens oppløsning måtte de lokale myndighetene ta ansvar for å rydde opp etter en marinebase. I dag har myndighetene ryddet store deler av kanalen og fjernet miljøskadelige stoffer, som olje og tungmetaller. Med støtte av EØS-midler har Miljødirektoratet, Norsk institutt for vannforskning (NIVA) og Norges geologiske undersøkelse (NGU) bidratt til å utvikle en rekke veiledere og verktøy for hvordan forurensede sedimenter bør håndteres.

Plan for videre arbeid 2026

Matsikkerhet

Hovedprioriteringen for 2026 er å fremme og integrere matsikkerhet som en del av arbeidet innen klima, klimatilpasning, hav og blå økonomi, sikkerhetspolitikk og humanitær innsats.

Hav

Regjeringen vil fortsatt prioritere støtte til utviklingen av en bærekraftig havøkonomi i utviklingsland og styrke arbeidet og støtten til det internasjonale Havpanelet. Regjeringen vil fortsette støtten til kunnskapsprogrammene Hav for utvikling (Hfu) og Fisk for utvikling (Ffu).

Innsats for reduserte klimautslipp fra havsektorer, herunder utvikling av grønn skipsfart i utviklingsland, vil videreføres. Arbeidet mot internasjonal fiskerikriminalitet, bl.a. gjennom Blue Justice initiativet som forvaltes av Nærings- og fiskeridepartementet, videreføres. Regjeringen vil fortsette å fremme og støtte FN havforskningstiår. Tiåret skal fremme ny, vitenskapelig kunnskap som kan brukes til å styrke forvaltningen av hav- og kystområder i hele verden.

Marin forsøpling

Bistandsprogrammet mot marin forsøpling og plastforurensing varer til 2028. Programmet arbeider for å redusere plastforurensning og marin forsøpling i utviklingsland for å beskytte helse og miljø. Støtte til bedre avfallshåndtering og opprydning av plastavfall i samarbeidsland er sentralt i programmet. Det vil jobbes målrettet for sterkere involvering av privat sektor. Bistandsprogrammet vil bli en sentral del av Norges oppfølging av en fremtidig global avtale mot plastforurensning.

Klimatilpasning

Arbeidet skal bidra til å redusere klimasårbarhet i utviklingsland, ved at landenes evne til å tilpasse seg klimaendringene og forebygge og håndtere klimarelatert risiko blir styrket. Norge vil delta aktivt i arbeidet med klimatilpasning under sekretariatet for FNs klimakonvensjon (UNFCCC), herunder utvikling av indikatorer og resultatoppfølging for klimatilpasning. Norges strategi for klimatilpasning, forebygging av klimarelaterte katastrofer og sultbekjempelse gir retning til arbeidet.

Fornybar energi

Tilgang til moderne energi og reduserte utslipp av klimagasser er sentrale forutsetninger for å nå bærekraftsmålene for fattigdomsbekjempelse og målene i Parisavtalen. Manglende tilgang og for lav andel fornybar energi i den globale energimiksen krever satsing.

Regjeringen vil, i tråd med Hurdalsplattformen, prioritere økt tilgang til fornybar energi i norsk utviklingspolitikk, og videreføre kunnskapsprogrammet «Energi for utvikling». Regjeringen vil arbeide for å involvere privat sektor sterkere i innsatsen og har etablert en statlig garantiordning for å utløse flere investeringer i fornybar energi i utviklingsland. Ordningen har en garantiramme på 5 mrd. kroner, og det forventes at garantier til både multilaterale banker og private aktører vil utstedes i 2026.

Klimainvesteringsfondets investeringer gjøres i fornybar energi, samt utvalgte tilknyttede teknologier som lagring og kraftoverføring. For å oppfylle fondets mandat utnytter Norfund viktige synergier med sitt ordinære utviklingsmandat, herunder den investerings- og markedskompetansen som Norfund over tid har opparbeidet innen fornybar energi. Med mandatet for Klimainvesteringsfondet øker Norfund sine investeringer i fornybar energi i kull-intensive utviklingsland.

Miljø

Regjeringen vil videreføre innsatsen for integrerte løsninger på klima- og miljøkrisen, gjennom bl.a. deltakelse i den niende runden av påfyllingsforhandlingene til Den globale miljøfasiliteten, og videreført støtte til FNs miljøprogram. Regjeringen vil være en pådriver for høyt ambisjonsnivå i multilaterale miljøprosesser, og vektlegge miljøhensyn sterkere i våre relasjoner med andre land.

EØS-finansieringsordningene

En avtale om ny periode med EØS-midler for 2021–2028 ble signert høsten 2024, hvor budsjettet er 3,268 mrd. euro til de samme mottakerlandene som i forrige periode. Støtten til grønn omstilling er økt og utgjør et av tre hovedfokusområder. Innsats vil inkludere støtte til ren energi og energisikkerhet, forurensning, sirkulær økonomi, klimatilpasning, utslippsreduksjon, CO₂-fangst og -lagring og biodiversitet og økosystem, samt hjelp til landene for å oppfylle sine nasjonale og internasjonale forpliktelser. Grønn omstilling er tverrgående og vil i tillegg være utgangspunkt og målsetting for all støtte til innovasjon og næringsutvikling, samt inngå i andre programområder. De første prosjektene er ventet igangsatt første halvdel 2026.

11 Likestilling og ikke-diskriminering i utenrikstjenesten

Overordnede mål

Utenrikstjenesten har som strategisk mål å være en arbeidsplass som rekrutterer, utvikler og beholder dyktige medarbeidere uavhengig av kjønn, graviditet, permisjon ved fødsel eller adopsjon, omsorgsoppgaver, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, alder eller kombinasjoner av disse grunnlagene. Det er også forbudt å diskriminere på grunn av politisk syn, medlemskap i arbeidstakerorganisasjon eller alder, samt arbeidstaker som arbeider deltid eller er midlertidig.

Utenrikstjenestens personalpolitikk skal i samsvar med lovpålagte krav, bidra til at alle medarbeidere har like reelle muligheter til faglig, personlig og karrieremessig utvikling og til å bruke sin kompetanse. Likestilling og mangfold skal være integrert i hele departementets virksomhet og gjøres relevant i alle organisasjonsledd og på alle nivåer.

Kjønnsfordeling i Utenriksdepartementet

Mål

Det er departementets mål å ha en god kjønnsfordeling på alle nivåer og stillingskategorier.

Tilstandsrapport

Den overordnete kjønnsfordelingen viser en overvekt av kvinner i tjenesten samlet og i departementet.

Prosentvis andel kvinnelige ledere i utenrikstjenesten totalt er 54 pst. i 2024.

Tilstandsrapport

Totalt sett viser kjønnsfordelingen en positiv utvikling med en overvekt av kvinner i stillingskategori underdirektør og avdelingsdirektør. Andel menn er noe høyere på de høyeste ledernivåene, og det kan forklares med at det er få stillinger i toppledergruppen, men jevnlige stillingsskifter som en følge av rotasjonssystemet i utenrikstjenesten.

Tiltak

Antallet kvinner som søker stasjonssjefstillinger (ambassadører, generalkonsuler mv.) har hatt en positiv utvikling de siste årene og ved utgangen av 2024 var 45 pst. av stasjonssjefene ved Norges utenriksstasjoner kvinner. Utenriksdepartementet vil fortsatt benytte tiltak for å opprettholde en god kjønnsbalanse i lederstillingene, herunder motivere flere kvinner til å søke stasjonssjefsstillinger.

Lønn

Mål

Utenriksdepartementet har konkrete mål om kjønnsbalanse og likelønn, blant annet i lønnspolitikken i utenrikstjenesten (2023–2025) og personalpolitisk dokument. Likestilling og mangfold skal være integrert i hele utenrikstjenesten og gjøres relevant i alle organisasjonsledd og på alle nivåer. Dette skal gjelde alle medarbeidere og skal bl.a. omfatte lønnsutvikling. Det skal ikke utvikle seg ubegrunnede lønnsforskjeller. Formuleringene er i tråd med bestemmelsene i likestillings- og diskrimineringsloven.

Tilstandsrapport

Arbeidsgiver utarbeider kjønnsdelt lønnsstatistikk fordelt på stillingskategorier før og etter lokale lønnsforhandlinger.

Totalt sett har menn noe høyere lønn enn kvinner, men det er små forskjeller innen de forskjellige stillingskodene. Generelt kan lønnsforskjellen forklares med at menn fortsatt har noe lenger tjenestetid enn kvinner, spesielt på høyeste ledernivå. Dette forholdet er i endring, ettersom antallet kvinner med ledererfaring øker. Det arbeides aktivt for å jevne ut de resterende forskjellene.

Hovedsakelig skjer lønnsdannelsen i de lokale lønnsforhandlingene, der de fleste får sin lønnsutvikling.

Permisjoner/Fravær

Tilstandsrapport

Mange menn i utenrikstjenesten tar ut fedrekvoten under hjemmetjeneste, og som oftest kortere permisjon enn kvinner. Under utestasjonering er uttaket litt lavere, særlig i tilfeller der mor mangler rettigheter til permisjon eller ikke oppfyller aktivitetskravet. Samlet sett er andelen fedre som tar ut foreldrepermisjon likevel økende. Kvinner har et høyere sykefravær enn menn, men det totale sykefraværet er lavt og departementet ser ikke behov for konkrete tiltak som retter seg spesielt mot kvinner. Sykefraværet på individnivå følges opp i tråd med aktuelt regelverk (IA-avtalen, blant annet) og lovpålagte krav om tett oppfølging. Bedre opplæring av ledere og digitale løsninger gjør oppfølgingsarbeidet og kontakten med den sykemeldte raskere og enklere.

Ansettelsesforhold

Mål

Utenriksdepartementet har som mål at bruken av midlertidige stillinger skal begrenses til det som følger av utenrikstjenestens særtrekk.

Tilstandsrapport

Som en følge av blant annet rotasjonsordningen og gruppeopptakene er 16,7 pst. av stillingene i utenrikstjenesten midlertidige. Dette gjelder i hovedsak personer som tilsettes fra andre offentlige etater/departementer i spesialiststillinger på en utenriksstasjon og som har permisjon fra egen etat mens de arbeider i en stilling med normert tjenestetid ute. Hovedtyngden av tilsatte i disse stillingene har altså fast arbeid i andre statlige virksomheter, og spesialutsendingene ved utenriksstasjonene utgjør eksempelvis en stor andel av denne gruppen. Ved gruppeopptakene av aspiranter og admiranter til utenrikstjenesten går de tilsatte gjennom en opplæringsperiode og blir fast ansatte ved utløpet av opplæringen. Kvinner utgjør 51,4 pst. av de som er midlertidig ansatt i utenrikstjenesten.

1,5 pst. av stillingene i utenrikstjenesten er deltidsstillinger. Av disse deltidsansatte er de fleste kvinner. Bakgrunnen for deltidsarbeidet er bl.a. kombinasjon av AFP med arbeid, helsemessige utfordringer eller studenter som arbeider deltid. Gitt det lave antallet deltidsstillinger anses det ikke nødvendig å iverksette tiltak på dette området.

Utenriksdepartementet legger stor vekt på å begrense bruken av reelle midlertidige stillinger.

Mangfold

Utenriksdepartementet har som personalpolitisk mål å sikre at utenrikstjenesten gjenspeiler mangfoldet i befolkningen. Departementet ønsker medarbeidere med ulike kompetanser, livserfaringer og perspektiver for å bidra til en best mulig oppgaveløsning. Et viktig element i dette arbeidet er at Utenriksdepartementets eksterne utlysningstekster er utformet slik at de er inkluderende og at departementet aktivt anmoder søkere om å informere om at de er i målgruppen. Dette gjelder også for Utenriksdepartementets tre underliggende etater, Norad, Norec og DEKSA. Dersom det er kvalifiserte søkere med funksjonsnedsettelse, hull i CV-en eller innvandrerbakgrunn, skal minst én søker i hver av disse gruppene innkalles til intervju. Departementet ønsker å tilrettelegge for medarbeidere som har behov for det. En utfordring er at medarbeidere, som rekrutteres til utenrikstjenesten, vil veksle mellom tjeneste i Oslo og utlandet. De fleste stillingene ved utenriksstasjonene krever god fysisk og psykisk helse, noe som er spesielt viktig i en krise- og beredskapssammenheng. Det betyr at forholdene ved ulike utenriksstasjoner, der tilrettelegging ikke er fullt ut gjennomført, vil kunne variere for medarbeidere med nedsatt funksjonsevne.

Alle ansatte i utenrikstjenesten må sikkerhetsklareres. Dette vanskeliggjør mangfoldsarbeidet i utenrikstjenesten ettersom erfaring viser at det er mer utfordrende for kandidater med hull i CV-en og personer med flerkulturell bakgrunn å bli sikkerhetsklarert. I 2024 ble det ansatt totalt 141 nye personer i Utenriksdepartementet, Norad, Norec og DEKSA. Av disse var det 17 personer med innvandrerbakgrunn, og en med funksjonsnedsettelse eller hull i CV-en.

Norad – likestillingsredegjørelse

Norec – likestillingsredegjørelse

12 Redegjørelse for likestilling som offentlig myndighet

I Utenriksdepartementet skal arbeidet med likestilling og ikke-diskriminering integreres i hele departementets virksomhet og gjøres relevant i alle organisasjonsledd og på alle nivåer. Fremme av likestilling og ikke-diskriminering er en sentral del av departementets virksomhet. Dette arbeidet foregår ved bruk av ulike virkemidler og på ulike arenaer. Det framgår av utenrikstjenestens virksomhetsstrategi for perioden 2022–2025, Strategi 25, at tjenesten skal ha fokus på likestilling og mangfold.

Dette konkretiseres ytterligere i En rettferdig verden er en likestilt verden. Handlingsplan for kvinners rettigheter og kjønnslikestilling i Norges utenriks- og utviklingspolitikk (2023–2030). Kjønnslikestilling skal integreres på tvers i hele utenrikstjenestens virksomhet. Innsatsen skal bidra til samfunnsendring gjennom å styrke normativt rammeverk, lover, strukturer og institusjoner, gjennom å påvirke maktrelasjoner og styrke kvinners påvirkningskraft og beslutningsmakt.

Handlingsplanen har fem prioriterte mål:

• Alle har rett og mulighet til å bestemme over egen kropp.

• Alle skal kunne leve sine liv uten vold og skadelige skikker.

• Alle har like økonomiske rettigheter og muligheter til å delta i arbeidslivet.

• Alle har like politiske rettigheter og muligheter til å delta i det offentlige liv.

• Alle har rett og mulighet til å delta i arbeidet for klima, energi og matsikkerhet.

Å styrke kvinners rett til å bestemme over egen kropp er et av regjeringens seks satsingsområder i utviklingspolitikken. Likestilling er et tverrgående hensyn og skal integreres i øvrig bistand.

Likestilling i bistanden

Norsk bistand skal være rettighetsbasert og fremme likestilling. En rettighetsbasert tilnærming til utvikling innebærer at rammeverket for den prosessen som skal føre til menneskelig utvikling skal baseres på internasjonale menneskerettigheter.

Det er et mål at minst 50 pst. av norsk øremerket bistand skal ha kjønnslikestilling som hoved- eller delmål. Bistandsstatistikken for 2024 viser at volumet økte og at prosentandelen gikk opp fra 41 pst. i 2023 til 48 pst. i 2024.

¹ Øremerket bistand markert med likestillingsmarkøren som hoved- eller delmål. Kjernestøtte til multilaterale organisasjoner og administrasjon av bistandsforvaltningen er ikke inkludert, ettersom denne støtten ikke kan markeres med policymarkører.

² Inkluderer øremerket bistand over hele bistandsrammen, inkl. midler over klima- og skogsatsingen.

Kilde: Norad

For nærmere omtale av innsatsen for kvinners rettigheter og likestilling se omtale under kap. 164 Likestilling.

Utenriksstasjonene, som har ansvar for mesteparten av den bilaterale delen av norsk bistand, arbeider strategisk med partnere om kvinners rettigheter og likestilling på landnivå. Likestillingsspørsmål er en integrert del av dialogen med partnere om nye initiativer og i oppfølgingen av løpende samarbeid. Interne strategier har kvinners rettigheter og likestilling som klar prioritering. Norge har forpliktet seg til å arbeide for å fremme Sikkerhetsrådsresolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet med tilhørende ni tilleggsresolusjoner. Den nasjonale handlingsplanen for kvinner, fred og sikkerhet setter mål både for nasjonal og internasjonal innsats. For utenrikstjenesten integreres målsettinger i normativt arbeid, i multilateralt og regionalt samarbeid, og i tiltak som fremmer kvinners meningsfylte deltagelse for stater som er i, eller er sårbare for, krig og konflikt. 18 land og syv multilaterale og regionale organisasjoner følges særlig opp. Det settes av midler for multilateralt og regionalt samarbeid og for lokale, kvinneledede organisasjoner og nettverk, særlig med vekt på humanitær respons, fredsoperasjoner og fredsbygging, og til støtte for kvinnelige menneskerettighetsforsvarere.

Bekjempelse av vold mot kvinner, inkludert konfliktrelatert seksualisert vold, er et satsingsområde i flere land. Innsatsen for seksuell og reproduktiv helse og rettigheter løftes som en særlig prioritering i likestillingsarbeidet. Norge har videre tatt en rolle i å øke bevisstheten om menns rolle for likestilling. Utenriksstasjonene er aktive i å profilere og løfte lokale likestillingstiltak og -samarbeid, ofte i nordisk krets.

Innsats for å fremme likestilling og bekjempe diskriminering er høyt prioritert i den målrettede satsingen på menneskerettigheter, slik det framkommer i omtalen av kap. 152 Menneskerettigheter. Dette inkluderer særskilte tiltak og satsinger for å bekjempe diskriminering ut fra kjønn, religion, livssyn, seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. Likeledes er det et målrettet arbeid for å styrke rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne. Regjeringen la i 2022 frem en egen strategi for dette, Likestilling for alle – Styrket innsats for inkludering av personer med nedsatt funksjonsevne i utviklingspolitikken (2022–2025). Arbeidet for tros- og livssynsfrihet inkluderer et særlig fokus på beskyttelse av religiøse minoriteter. Norge spiller også en aktiv rolle internasjonalt for urfolks rettigheter.

Innsats for å fremme kvinners rettigheter og likestilling er en integrert del av de tematiske menneskerettighetssatsingene. Innen arbeidet med ytringsfrihet er f.eks. opplæring av kvinnelige journalister, både med sikte på profesjonalisering og rettet mot deres sikkerhet, høyt prioritert. Innenfor satsingen på menneskerettighetsforsvarere er det sterkt fokus på støtte til og beskyttelse av kvinnelige menneskerettighetsforsvarere, som ofte er av de mest utsatte for vold og annen forfølgelse.

Mange av utenriksstasjonene samarbeider med en rekke lokale menneskerettighetsorganisasjoner som jobber mot diskriminering basert på seksuell orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk. Utenriksstasjonene har et langsiktig og strategisk perspektiv på innsatsen for å skape større aksept for universelle menneskerettigheter.

Arbeidet for fred og konfliktløsning

I arbeidet for fred og konfliktløsning er likestilling, inkludering og ikke-diskriminering sentrale mål. Norge arbeider i tråd med den nasjonale handlingsplanen for kvinner, fred og sikkerhet for å ivareta kjønnsperspektivet i alle stadier av fred- og konfliktløsningsprosesser hvor Norge er involvert. Konfliktanalyser blir systematisk utarbeidet for å kartlegge hvordan væpnet konflikt påvirker ulike grupper og hvilke hindringer som foreligger. Norge har også høyt fokus på kjønnsbalanse i egne tilretteleggerteam, både fordi erfaringen er at det har direkte merverdi i arbeidet og fordi Norge ønsker å lede ved eksempel i arbeidet med å fremme kjønnsbalanse.

Norge fremmer kvinners deltagelse i alt freds- og sikkerhetsarbeid, gjennom aktiv deltagelse i det nordiske kvinnemeklernettverket og den globale alliansen for regionale kvinnemeklernettverk, støtte til utarbeidelse av og gjennomføring av nasjonale handlingsplaner for kvinner, fred og sikkerhet, erfaringsutveksling med andre land og gjennom å være medleder for Women, Peace and Security – Humanitarian Action Compact. Norges nasjonale gjennomføring av Sikkerhetsrådsresolusjon 1325 er styrket gjennom den femte handlingsplanen som ble lansert i 2023 og varer til 2030.

Humanitært arbeid

Kvinners rettigheter og likestilling gjenspeiles også i den humanitære innsatsen. I tråd med den humanitære strategien legger Utenriksdepartementet særlig vekt på beskyttelse av sårbare grupper, inkludert religiøse og seksuelle minoriteter, barn, eldre og personer med nedsatt funksjonsevne. Som beskrevet i omtalen av kap. 150 Humanitær bistand post 70 Nødhjelp og humanitær bistand har beskyttelse mot seksualisert og kjønnsbasert vold høy prioritet i den norske humanitære innsatsen.

I arbeidet mot seksualisert og kjønnsbasert vold jobber Norge for å fremme forebygging og respons, inkludert tilgang til seksuelle og reproduktive helsetjenester for overlevende, samt sikre bedre etterlevelse av relevante folkerettslige forpliktelser. Alle partnerorganisasjoner må rapportere om integreringen av kjønnsperspektivet i sitt arbeid og oppgi kjønnsdelt data i rapporteringen til Utenriksdepartementet, der det er mulig.

Utenriksdepartementet legger også stor vekt på forebygging og oppfølging av seksuell utnyttelse og overgrep i dialogen med humanitære partnerorganisasjoner.

Likestilling og ikke-diskriminering i sikkerhetspolitikken

Norges femte nasjonale handlingsplan for kvinner, fred og sikkerhet (2023–2030) følges opp av seks departementer. Handlingsplanen tydeliggjør at norsk innsats for kvinner, fred og sikkerhet skal styrkes, både nasjonalt og internasjonalt, og kobler i større grad enn tidligere hva Norge gjør nasjonalt med hva som gjøres internasjonalt. Handlingsplanen for kvinner, fred og sikkerhet er også relevant for departementets arbeid med internasjonale fredsoperasjoner og dertil hørende prosesser i FN og NATO. Utenriksdepartementet har en egen spesialrepresentant for kvinner, fred og sikkerhet som arbeider for å styrke kvinners rolle i all innsats for fred og sikkerhet.

Norge er en aktiv pådriver i FNs og NATOs arbeid for kvinner, fred og sikkerhet. Regjeringen støtter FN-sekretariatets innsats for å sikre at kvinner og menns ulike behov vektlegges i planlegging og gjennomføring av operasjoner, og at personellet forholder seg aktivt både til kvinner og menn i vertslandet i all innsats for å legge til rette for langsiktig stabilitet og utvikling. Støtten omfatter også kapasitetsbygging for håndtering av konfliktrelatert seksualisert vold i sikkerhetssektoren gjennom finansiering/sekondering av likestillingsrådgivere og utsendelse av politipersonell til FNs fredsoperasjoner.

Innenfor global sikkerhet og nedrustning støttes tiltak rettet mot kvinner. Kvinner kan være viktige endringsagenter mot radikalisering, voldelig ekstremisme og organisert kriminalitet. Det er viktig at kvinner kjenner sine rettigheter i møte med ekstremisme.

Kjønnsperspektivet står sentralt i Norges arbeid med nedrustning, ikke-spredning og kjernefysisk sikkerhet. I perioden da Norge satt i FNs sikkerhetsråd ble mandatet for komiteen som arbeider for implementering av sikkerhetsrådsresolusjon 1540 utvidet til å omfatte kvinners fulle og meningsfulle deltakelse i alle aktiviteter. Kjønnsperspektivet kan øke forståelsen for at kvinner og jenter kan påvirkes på ulikt vis ved bruk av kjernefysiske, biologiske og kjemiske våpen. Norge støtter også prosjekter som søker å øke kvinneandelen i multilaterale nedrustningsorganer. Kjønnsbalansen er også ivaretatt i Norges delegasjoner til møter og konferanser innen nedrustning og ikke-spredning.

Fremme av likestilling og ikke-diskriminering gjennom tilskuddsforvaltningen

Universelle menneskerettigheter som likeverd for alle uansett alder, etnisitet, funksjonsnedsettelse eller seksuell legning, og kvinners rettigheter og likestilling, er tverrgående hensyn i utviklingspolitikken. I tilskuddsforvaltningen skal det alltid vurderes om et prosjekt som støttes kan påvirke disse rettighetene negativt.

Hvis det er risiko for at et prosjekt kan ha negativ innvirkning på menneskerettighetene eller likestilling, må konkrete risikoreduserende tiltak settes inn. I tilfeller hvor det er fare for alvorlige brudd på hensynet til kvinners rettigheter, likestilling eller menneskerettigheter, kan det være nødvendig å avslutte prosjektet eller samarbeidet med en partner. Det ble i 2024 publisert en evaluering av de fire tverrgående temaene i utviklingssamarbeidet, menneskerettigheter, kvinners rettigheter og likestilling, anti-korrupsjon og klima og miljø. Evalueringen viste at det var nødvendig å styrke bistandsforvaltningens forståelse av hvorfor de fire tverrgående temaene er viktige for å styrke gjennomføringen av rettigheter og for å oppnå bærekraftig utvikling. Arbeidet med oppfølging av anbefalingene er satt i gang.

Organisasjonene som mottar tilskuddsmidler fra Utenriksdepartementet skal varsle departementet ved mistanke om seksuell utnyttelse, misbruk og trakassering i utviklingssamarbeidet, enten direkte eller via ekstern varslingskanal, hvor det også kan varsles anonymt.

Norsk bistand skal fremme en menneskerettighetsbasert utvikling. Det innebærer å jobbe for at rettighetshavere skal kunne kreve sine rettigheter og at plikthavere skal oppfylle disse. Norsk bistand skal også gjennomgående bidra til å fremme deltakelse, ikke-diskriminering og ansvarliggjøring. Mekanismer for ansvarliggjøring er viktig for å forebygge og adressere maktmisbruk og rettighetsbrudd.

EØS-finansieringsordningene

Likestilling og ikke-diskriminering inngår også som tverrgående hensyn i samarbeidet om EØS-finansieringsordningene. Det er et førende prinsipp at alle programmene skal være basert på prinsippene for godt styresett, bærekraftig utvikling, likestilling og ikke-diskriminering. For finansieringsperioden 2014–2021 (jf. kap. 117 EØS-finansieringsordningene) er det to programområder som direkte fremmer likestilling:

• harmonisering av arbeidsliv og familie og

• bekjempelse av vold i nære relasjoner og kjønnsbasert vold.

Det er tildelt 32,3 mill. euro til likestillingsformål innen disse programmene. Til grunn for voldsprogrammet ligger Europarådets konvensjon om forebygging og bekjempelse av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner, Istanbulkonvensjonen. Det er etablert et nettverk, Synergi-nettverket, for involverte aktører i mottaker- og giverlandene. Egne komponenter for likestilling og ikke-diskriminering inngår også i flere andre programmer som mottar støtte av midlene, herunder rettsstat, justis, næringsutvikling og innovasjon, forskning, helse, menneskerettigheter, lokal utvikling, godt styresett, samt inkludering og myndiggjøring av romer. I tillegg inngår likestilling og ikke-diskriminering som et særlig fokus i fondene for sivilt samfunn, ungdomsledighet og regionalt samarbeid. LHBT+-organisasjoner er en målgruppe for sivilsamfunnsfondet. Siste bevilgningsår for denne ordningen er 2025, og så langt er det tildelt nærmere 49,2 mill. euro til kvinne- og likestillingsformål innenfor disse programmene.

Kjønnslikestilling skal inkluderes på tvers og utgjøre en del av alle relevante programmer også i de nye finansieringsordningene for perioden 2021–2028, i tillegg til at målrettede tiltak for kjønnslikestilling vil være inkludert for disse programmene.

Likestilling og ikke-diskriminering i multilaterale fora

Norge er også en forkjemper for likestilling og ikke-diskriminering i multilaterale fora. Motstanden mot kvinners rettigheter og likestilling er økende og kommer til uttrykk i stadig flere multilaterale organisasjoner, også der likestilling ikke er et hovedtema. Norge fortsetter å være en tydelig forsvarer av disse rettighetene og arbeider for at framforhandlede konvensjoner, erklæringer, resolusjoner og andre relevante FN-dokumenter fremmer likestilling og menneskerettigheter.

Norge forsvarer disse prinsippene bl.a. i forhandlinger i Kvinnekommisjonen, Befolkningskommisjonen og øvrige FN-fora, inkludert FNs menneskerettighetsråd. De norskledede FN-resolusjonene om menneskerettighetsforsvarere bidrar til å fremme og styrke internasjonale normer for beskyttelse av organisasjoner og personer som arbeider for å fremme menneskerettighetene til marginaliserte grupper. Dette er av relevans for alle angitte diskrimineringsgrunnlag, og kvinnelige menneskerettighetsforsvarere trekkes spesielt fram i flere av resolusjonene. Norge deltar også i en rekke koalisjoner og internasjonale initiativ for å fremme kvinners rettigheter, inkludert seksuell og reproduktiv helse og rettigheter (SRHR), rettigheter for LHBT+-personer og rettighetene til tros- og livssynsminoriteter.

Kjernestøtten til FNs organisasjon for kvinners rettigheter og likestilling (UN Women) og FNs befolkningsfond (UNFPA) under kap. 164 Likestilling er særlig relevant for å fremme kvinners rettigheter, motvirke diskriminering basert på kjønn, og fremme respekt for SRHR. Norge arbeider aktivt for å fremme en tydelig rettighetstilnærming i disse organisasjonenes arbeid, og for integrering av kjønnsperspektiv i alle FN-organisasjonene, gjennom styredeltakelse. Norge fremmer kvinners rettigheter og likestilling i FNs arbeid på landnivå, bl.a. gjennom oppfølging av FNs rammeresolusjon for utvikling som pålegger FNs landteam en rekke likestillingsforpliktelser, samt krav innen menneskerettigheter og ikke-diskriminering.

Likestilling står høyt på agendaen i de multilaterale utviklingsbankene. De har et sterkt mandat på likestilling, men samtidig opplever de press fra enkelte av bankenes eiere på utvanning av språk knyttet til likestilling. I styrearbeidet i Verdensbanken har Norge og den nordisk-baltiske kretsen fremmet likestilling som en prioritering, tilsvarende også i den nordiske kretsen i Afrikabanken. Norge er en sterk støttespiller i gjennomføringen av Verdensbankens oppdaterte strategi for likestilling for perioden 2024–2030. Det internasjonale utviklingsfondet (IDA) har en sentral rolle i å støtte tiltak for å fremme likestilling i lavinntektsland, både som selvstendig innsats og som tverrgående tema i Verdensbankens operasjoner. Likestilling, med fokus på å styrke kvinners økonomiske deltakelse, tiltak mot kjønnsbasert vold og SRHR, er prioriteringer for Norge i den 21. giverlandspåfyllingen av IDA. I Afrikabanken har den nordiske kretsen bidratt til å løfte kvinner og likestilling som en tverrgående prioritet i Afrikabankens nye 10-årsstrategi, og har sikret tydelig policyfokus på kvinner og likestilling i bankens fond for de 37 fattigste landene, Afrikafondet.

I Nordisk ministerråds handlingsplan for «Visjon 2030» har Ministerrådet i perioden 2021–2024 bl.a. fokusert på tillit og samhold i Norden, der likestilling, inkludering og ikke-diskriminering vektlegges. Fra 2020 er likestilling ett av tre tverrgående hensyn som skal være integrert i all virksomhet i regi av rådet. Dette videreføres også i kommende periode fram mot 2030. Det nordiske samarbeidet om likestilling og like rettigheter er formalisert gjennom et eget ministerråd for likestilling og LHBT+, som arbeider etter et eget samarbeidsprogram (2025–2030) og et tilhørende arbeidsprogram fra 2025. De nordiske utenriksministrene vedtok i 2020 å fortsette den nordiske innsatsen for kvinner, fred og sikkerhet, med sikte på full deltakelse av kvinner i konfliktforebygging og fredsarbeid. Østersjørådet har også en egen handlingsplan, «Baltic 2030 Action Plan», der likestilling inngår som ett av syv fokusområder.

Likestilling i internasjonale organisasjoner

Norge påser at likestilling og ikke-diskriminering når det gjelder rekruttering og personal ivaretas i FN, og i de multilaterale utviklingsbankene. Dette gjøres kontinuerlig gjennom styrearbeid, årlige møter, resolusjonsforhandlinger og annen kontakt med de forskjellige organisasjonene. Dette gjelder også rekruttering av ledere inkludert på høyeste nivå, hvor Norge støtter kvalifikasjonsbasert rekruttering av alle kjønn og fra alle regioner.

Norge stiller også krav til at internasjonale organisasjoner må ha solide regelverk, varslingssystemer og oppfølging når det gjelder seksuell trakassering og misbruk.

Konsulær bistand

Utenrikstjenesten har et grunnleggende prinsipp om likebehandling i den konsulære bistanden som ytes norske borgere i utlandet. Alle konsulære saker er forskjellige, og det er ikke mulig eller riktig å håndtere alle saker på samme måte. Samtidig skal forskjellsbehandling på grunn av eksempelvis etnisk bakgrunn, kjønn, religiøs tilhørighet eller seksuell legning ikke finne sted. Likebehandlingsprinsippet er nedfelt i instruksverk for konsulær saksbehandling i utenrikstjenesten.

Det er spesialutsendinger for integreringssaker ved utenriksstasjonene i Ankara, Amman, Islamabad og Nairobi. De gir konsulær bistand til personer utsatt for negativ sosial kontroll, æresmotivert vold, ufrivillige utenlandsopphold, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. De bidrar også med kompetanseheving i utenrikstjenesten og i tjenesteapparatet i Norge, for å forhindre at personer blir sendt til utlandet mot sin vilje. Ordningen med spesialutsendingene for integreringssaker er omtalt i den nye handlingsplanen mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vold, Sjef i eget liv (2025–2028). Handlingsplanene på dette feltet har vært sentrale virkemidler i arbeidet med å sikre god forebygging og gi bedre hjelp til utsatte personer.

I utenrikstjenestens reiseinformasjon i appen Reiseklar og på regjeringen.no er det informasjon om sikkerhet til norske LHBT+-personer på reise i utlandet. Utenriksdepartementet jobber for at reiseinformasjonen skal være så treffsikker og tydelig som mulig.

Utenrikstjenesten vektlegger generelt informasjonsarbeidet om konsulær bistand, og vil styrke dette arbeidet ytterligere. Det er behov for å nå enda bedre ut med informasjon til ulike målgrupper, bl.a. til norske borgere som har begrensede norskkunnskaper eller som har lite kontakt med det norske samfunnet. Utenrikstjenesten søker alternative muligheter for å spre nyttig og viktig informasjon om reise og opphold i utlandet.

Likestilling og ikke-diskriminering på utlendingsfeltet

Utenrikstjenesten har tjenesteutsatt mottak av søknader om visum og oppholdstillatelser. I den gjeldende avtalen med tjenesteyteren (VFS Global) henvises det til sentrale ILO-konvensjoner. Det presiseres at det er nulltoleranse for diskriminering på bakgrunn av kjønn, rase, etnisitet, religion, tro, funksjonsnedsettelse, alder eller seksuell orientering. Lokalene til tjenesteyter skal være tilgjengelige for personer med funksjonsnedsettelser, og tjenesteyteren skal ha utstyr og ressurser tilgjengelig for å kunne bistå personer som ikke er datakyndige, eller av andre grunner ikke selv kan ferdigstille søknadsregistrering på internett. Det kontrolleres regelmessig at alle krav som stilles til tjenesteyter og søknadssentrene er oppfylt. Kontrollene gjøres enten av utenriksstasjonene, av departementet, av innleide konsulenter fra Norge eller av andre Schengen-land som har tilsvarende samarbeid med tjenesteyteren.

Likestilling og ikke-diskriminering i arbeidet med kultur og protokoll

Det arbeides aktivt for å innpasse hensynet til likestilling og ikke-diskriminering i planlegging og gjennomføring av program for statsbesøk og andre offisielle høynivåbesøk til Norge, samt kongelige besøk til utlandet. Prinsipper for fremme av likestilling og ikke-diskriminering brukes som del av så vel målformuleringer og programinnhold som deltakelse på programelementer for besøkene.

Departementet arrangerer en rekke møter for utenlandske ambassadører og diplomater til Norge med statsråder og andre relevante aktører. Departementet legger vekt på å bruke denne plattformen til å formidle norske interesser og verdier, herunder norsk politikk for likestilling og mot diskriminering. Hensyn til kjønnsbalanse vektlegges videre i utformingen av program og sammensetningen av paneldeltakere til slike møter.

Under kap. 115 Næringsfremme, kultur og informasjon støttes en rekke kunst- og kulturprosjekter der temaet likestilling og ikke-diskriminering inngår, herunder også urfolks rettigheter og LHBT+. Videre organiserer utenriksstasjonene arrangementer med fokus på dette temaet.

13 Omtale av lederes ansettelsesvilkår i statlige foretak under Utenriksdepartementet

Norfund

Daglig leder i Norfund, Jan Tellef Thorleifsson, mottok 3 561 425 kroner i godtgjørelse i 2024, bestående av 3 299 051 kroner i lønn, 239 428 kroner i pensjon og 22 945 kroner i andre godtgjørelser. Godtgjøring av øvrige ansatte i Norfunds ledergruppe kommer frem av note 5 i Norfunds årsregnskap for 2024. Styret fastsetter lønn til daglig leder, og daglig leder fastsetter lønn til avdelingsledere som rapporterer til ham. Ved fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte følger Norfund regjeringens retningslinjer av 12. desember 2022. Norfunds daglige leder har en pensjonsalder på 70 år. Daglig leder har avtale om etterlønn tilsvarende seks måneders lønn, jf. arbeidsmiljøloven § 15-16. Daglig leder mottar ikke bonus. Daglig leder har en innskuddsbasert pensjonsordning der det avsettes 7 pst. av lønn fra 0 til 7 G og 20 pst. av lønn fra 7,1 til 12 G.