Del 1
Innledende del

1 Mål og hovedprioriteringer

Når statsbudsjettet for 2027 legges fram står Norge i den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen siden andre verdenskrig. Regjeringen prioriterer derfor å styrke forsvarsevnen raskt. Regjeringen vil styrke Forsvaret, forberede totalforsvaret på krise og krig og fortsette opptrappingen mot NATO-målet om å bruke minst fem prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP) på forsvars- og sikkerhetsrelaterte formål innen 2035. Satsingen på å styrke forsvarsevnen er i tråd med Nasjonal sikkerhetsstrategi og prioriteringen i regjeringens Plan for Norge: trygghet for landet. I 2027 tas det konkrete steg for å styrke Forsvaret, med investeringer i personell, materiell, infrastruktur og beredskap i tråd med våre NATO-forpliktelser og langtidsplanen for forsvarssektoren. Regjeringen foreslår å øke forsvarsbudsjettet med 6,5 milliarder kroner til oppfølging av langtidsplanen. I tillegg videreføres den militære støtten til Ukraina gjennom Nansen-programmet.

Regjeringen prioriterer å utbedre svakheter i dagens struktur og tilrettelegge for videre vekst, samtidig som langsiktige kapabiliteter skal bygges opp. Dette gir et sterkere Forsvar med mer forsvarsevne, både på kort og lang sikt. Budsjettforslaget legger til rette for videre oppbygging av beredskap og økt lagerbeholdning av materiell. Forsvarets driftsrammer styrkes og legger til rette for et videreført høyt aktivitetsnivå, samtidig som den planlagte personellopptrappingen fortsetter. Strukturoppbyggingen og moderniseringen av Forsvaret fortsetter. Etterretningstjenesten videreutvikles og forsterkes for å gi bedre situasjonsforståelse. Videre gjøres det betydelige investeringer i eiendom, bygg og anlegg og kritisk infrastruktur. En annen viktig satsing er støtte til økt produksjonskapasitet i norsk og europeisk forsvarsindustri. Hovedprioriteringer i budsjettet er nærmere beskrevet under kapittel 1.4.

1.1 Sikkerhets- og forsvarspolitiske mål

Nasjonal sikkerhetsstrategi og Langtidsplanen for forsvarssektoren legger til grunn at Norge må ta et større ansvar for egen og alliert sikkerhet og bidra til stabilitet og forutsigbarhet i våre nærområder. Norske myndigheter må hele tiden kunne beskytte og ivareta innflytelse og handlefrihet, for kontinuerlig å kunne forfølge og fremme våre strategiske interesser. Evne til å ta selvstendige beslutninger og å kunne motstå press, håndtere episoder og hendelser, stå støtt i kriser, unngå angrep og hindre krig er helt sentralt i innretningen av sikkerhets- og forsvarspolitikken.

27. mars i år la regjeringen frem Prop. 68 S (2025–2026) Forsvarsløftet – Økte rammer og prioriteringer i Langtidsplanen for forsvarssektoren. Gjennom Stortingets behandling av Innst. 440 S (2025–2026) til Prop. 68 S (2025–2026) ble forsvarsforliket fra 2024 styrket og videreført. Stortinget la til grunn en ytterligere styrking av Forsvarsløftet, samt å utvide langtidsplanens planramme til 2040. I perioden frem til 2036 skal langtidsplanens økonomiske opptrapping ytterligere tilføres 121 mrd. kroner. Norge vil med den nye planen styre mot å oppnå forpliktelsen om å bruke minimum 3,5 prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP) på forsvarsutgifter innen 2035. Fra og med 2035 legges det til grunn at forsvarsbudsjettet minimum skal holde et nivå tilsvarende 3,5 prosent av BNP.

Den strategiske innretningen av Forsvaret baseres på at Norge i første rekke må rette forsvarsinnsatsen mot å forebygge konflikt i kontinuerlig og tett samvirke med allierte. Sivilt-militært samarbeid skal understøtte dette. Likevel må Forsvaret være forberedt på at konflikt kan inntreffe, og i så fall kunne respondere rettidig og med relevante maktmidler, sammen med allierte. Som fremhevet i langtidsplanen, krever en slik innretning for det første styrket evne til innflytelse og økt handlingsrom for å ivareta stabilitet i våre nærområder. For det andre at Forsvaret innrettes for kontinuerlig anvendelse og innsats, hjemme og ute.

Langtidsplanen legger til grunn en tydelig strategisk innretning for anvendelse og utvikling av Forsvaret. Den bygger videre på Norges kjerneinteresser og på kontinuiteten i norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk.

Forsvarskonseptet beskriver hvordan Norges forsvarsevne består av tre gjensidig avhengige hovedelementer: Forsvarets egenevne, forsvarsevnen gjennom alliert og regionalt samarbeid og kollektiv avskrekkings- og forsvarsevne i rammen av NATO, og den støtten som kan mønstres gjennom det sivile samfunn, også i rammen av totalforsvaret. Forsvarskonseptet fremgår av langtidsplanen, og det utgjør en helhetlig tilnærming til forsvar av norsk sikkerhet for å oppnå de sikkerhets- og forsvarspolitiske målsettingene til sektoren.

I rammen av forsvarskonseptet skal Forsvaret være i stand til å forsvare norsk sikkerhet gjennom å forstå og forme våre omgivelser, motvirke og respondere på press, trusler og angrep mot norsk sikkerhet, i spennet fra fred til krig. Forsvarets egenevne skal styrkes og organiseres for kontinuerlig anvendelse og innsats. Forsvaret må innrettes for å ha kapasitet og fleksibilitet for et høyere og vedvarende operasjonstempo. Den sikkerhetspolitiske utviklingen understreker behovet for nasjonal og alliert militær tilstedeværelse i prioriterte områder, tilgjengelige styrker med kort reaksjonstid, og evne til rettidig samvirke med allierte styrker. Videre må sårbarheter reduseres, og Forsvarets operative utholdenhet i fred, krise og krig økes.

Seks strategiske prioriteringer ligger til grunn for utviklingen av forsvarssektoren:

• Å forebygge og avskrekke konflikt i samvirke med allierte

• Å videreutvikle Forsvaret for nasjonal innflytelse og handlingsrom

• Å innrette Forsvaret for kontinuerlig innsats i samvirke med våre allierte

• Å bidra med relevant kampkraft for forsvar av norsk og alliert sikkerhet

• Å understøtte NATO som troverdig og effektiv garantist for alliert sikkerhet

• Å tilpasse Forsvaret for å bidra til operativ og teknologisk relevans

Samlet sett danner innretningen og prioriteringene rammene for langtidsplanens oppdaterte sikkerhets- og forsvarspolitiske mål, forsvarskonseptet, samt Forsvarets oppgaver med tilhørende ambisjon, jf. Innst. 426 S (2023–2024) til Prop. 87 S (2023–2024) og Innst. 440 S (2025–2026) til Prop. 68 S (2025–2026).

De sikkerhets- og forsvarspolitiske målene uttrykker hva regjeringen vil oppnå med sikkerhets- og forsvarspolitikken, og utgjør i sum forsvarssektorens samfunnsmål. Målene tydeliggjør hva Norge skal forsvare, forklarer overordnet hvordan dette forsvares, og er retningsgivende for videreutviklingen av forsvarssektoren. De er siktemålet for all forsvarsinnsats, og styrende for forsvarssektorens oppdragsforståelse. I rammen av forsvarskonseptet, angir disse grunnlaget for Forsvarets oppgaver med tilhørende ambisjonsnivå.

Norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk har som mål å forsvare Norges suverenitet, territorielle integritet, befolkning, demokratiske styresett og handlefrihet mot politisk, militært og annet press ved å bidra til å:

• forhindre væpnet konflikt og fremveksten av trusler mot norsk og alliert sikkerhet

• forsvare Norge og allierte mot trusler, anslag og angrep i en alliert ramme

• fremme norske sikkerhetsinteresser, herunder fred, stabilitet og internasjonal rettsorden

Forsvaret av Norge omfatter bredden av nasjonal og alliert sikkerhet og vern om våre nasjonale sikkerhetsinteresser. Militærmakt er et sikkerhetspolitisk virkemiddel og ett av flere virkemidler en suveren stat har for å verne om sine interesser, ivareta nasjonal selvstendighet og politisk handlefrihet, i hele konfliktspekteret.

Forsvaret er et avgjørende virkemiddel for å ivareta norsk og alliert sikkerhet, verne om norske interesser og verdier, tilrettelegge for samarbeid og integrert samvirke med allierte, og for å yte troverdige bidrag til vår kollektive sikkerhet i rammen av NATO. Forsvarets rolle er å løse Forsvarets oppgaver gjennom hele konfliktspekteret i fred, via krise og til og med krig. Forsvarets rolle i forsvaret av Norge er ikke avgrenset til et spørsmål om å fungere i krig og holde ut lengst mulig i påvente av alliert støtte, men aktivt forsvare landet hver dag ved å løse pålagte oppgaver i rammen av forsvarskonseptet.

Forsvarets oppgaver

Forsvarets oppgaver er Stortingets og regjeringens overordnede oppdrag til Forsvaret. De uttrykker hvilke oppgaver Forsvaret skal løse for å oppfylle sitt samfunnsoppdrag. Oppgavene er utledet av de sikkerhets- og forsvarspolitiske målene, og ambisjonene er fastsatt innenfor rammen av forsvarskonseptet. Forsvarets planverk, struktur og operative kapasiteter skal utvikles for å kunne løse de dimensjonerende oppgavene.

Forsvaret skal løse oppgavene fastsatt av Stortinget innenfor et beskrevet ambisjonsnivå og fastlagte ressursrammer. Det overordnede ambisjonsnivået for Forsvarets oppgaver stadfestes gjennom beskrivelsen av de enkelte oppgavene, herunder hvilke sentrale evner eller kapabiliteter Forsvaret trenger for å løse oppgavene. Jf. Stortingets behandling av Innst. 426 S (2023–2024) til Prop. 87 S (2023–2024) er Forsvarets oppgaver å:

1. Forebygge og avskrekke press, trusler og anslag mot norsk og alliert sikkerhet med basis i NATOs kollektive forsvar

2. Overvåke norske interesseområder og rettidig varsle relevante myndigheter om forhold av betydning for nasjonal og alliert sikkerhet

3. Forsvare Norge og allierte mot trusler, anslag og angrep

4. Hevde norsk suverenitet og suverene rettigheter

5. Ivareta myndighetsutøvelse på avgrensede områder

6. Bidra militært til internasjonal innsats

7. Bidra med militær støtte til sentrale samfunnsoppgaver

Oppgavene 1–5 er dimensjonerende for Forsvaret. Det vil si at Forsvaret primært skal organiseres, utrustes, bemannes, ledes, utdannes, trenes og øves for å løse disse oppgavene.

1.2 Sikkerhetspolitisk situasjon

Som fremhevet i Nasjonal sikkerhetsstrategi, står Norge i den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen siden andre verdenskrig. En farligere og mer uforutsigbar sikkerhetssituasjon dannet også bakteppet for regjeringens fremleggelse av Prop. 68 S (2025–2026), og behovet for økte rammer og justeringer i forsvarssektorens langtidsplan.

De samlede sikkerhetsutfordringene Norge og Europa står ovenfor er sammensatte og betydelige. Fremover må Norge forholde seg til at det internasjonale systemet vil være mer ustabilt og uforutsigbart, herunder en utvikling hvor folkeretten og den liberale verdensorden er under betydelig press. Dette innebærer blant annet økt risiko for mer uregulert maktbruk, redusert respekt for staters territorielle integritet og suverenitet, færre begrensninger på våpenkappløp, og økt fare for spredning av masseødeleggelsesvåpen.

Russland forblir den dimensjonerende trusselen mot norsk sikkerhet, og innretter seg for en langvarig konfrontasjon mot Vesten. Mot Ukraina fortsetter Russland krigføringen med uforminsket styrke. Samtidig trapper Russland opp operasjoner og virkemidler mot Europa i form av cyberangrep, sabotasjeaksjoner, forsøk på politisk påvirkning og press, og bygger økt militær evne langs NATOs grenser.

Økt oppmerksomhet og fokus på Arktis som følge av sikkerhetspolitiske og økonomiske interesser bidrar til å forsterke geopolitiske spenninger også i Norges nærområder. Samlet setter utviklingen økte krav til Forsvarets tilstedeværelse og evne til situasjonsforståelse, suverenitetshevdelse og ivaretakelsen av norske sikkerhetspolitiske interesser. Dette inkluderer behovet for kalibrert avskrekking overfor Russland i nordområdene, gjennom nasjonale operasjoner og samvirke med våre allierte ved tilstedeværelse, øving og trening.

Krig og ustabilitet i Midtøsten har også store konsekvenser for global og europeisk sikkerhet, økonomi og transatlantiske relasjoner. Økt spenningsnivå i Asia gir også grunn til bekymring, hvor utviklingen har stor innvirkning på sikkerhet og stabilitet i Europa.

Parallelt er grunnleggende forhold i transatlantiske relasjoner i endring. Det pågående byrdeskiftet i NATO innebærer at europeiske land og Canada forventes å ta et hovedansvar for det konvensjonelle forsvaret av Europa, og må erstatte amerikanske kapabiliteter på flere områder. Utfordringen krever betydelig opptrapping av europeisk innsats og økte forsvarsinvesteringer for raskt å ruste opp forsvarsevnen i møte med et aggressivt og risikovillig Russland. Europeiske land tar i stor grad innover seg denne utfordringen, både i NATO, i forsterket regionalt samarbeid, og i EU.

1.2.1 Krigen i Ukraina

Mer enn tolv år har gått siden Russlands invasjon og påfølgende annektering av Krim. Mer enn fire år har gått siden Russlands fullskalainvasjon av Ukraina 24. februar 2022. Russland lykkes ikke i videre fremrykning men viser like fullt ingen vilje vil å søke et forhandlet opphold i eller avslutning av krigen. Russiske angrep mot ukrainske byer og infrastruktur vedvarer og forventes trappet opp til vinteren, når Ukraina igjen vil være særlig sårbart for angrep rettet mot landets energiinfrastruktur.

Ukraina har lyktes i å stabilisere fronten, hindre russisk fremmarsj, og påfører Russland større tap av personell og materiell enn landet selv lider. Ukraina har også lyktes å omstille store deler av sin industrielle base til forsvarsproduksjon. Ved hjelp av teknisk og taktisk innovasjon har Ukraina utlignet Russlands ressursmessige overtak, særlig ved fremskritt innen ubemannede systemer og elektronisk krigføring.

Samtidig er utfordringene store. Myndighetene klarer å opprettholde sentrale samfunnsfunksjoner men Ukraina er fortsatt avhengig av betydelig politisk, militær og økonomisk støtte. Landet opplever store tap av personell og betydelige utfordringer knyttet til rekruttering. Russland har også intensivert angrep med ballistiske missiler, som Ukraina mangler tilstrekkelig forsvar mot. Det er også uvisshet knyttet til fremtidig internasjonal støtte. EU har innvilget Ukraina et lån på til sammen 90 mrd. euro for 2026 og 2027, hvor to tredjedeler skal gå til militær støtte. Utbetalinger er i gang. Ved Ankara-toppmøtet forpliktet NATOs medlemsland seg til å gi 70 mrd. euro i militær støtte til Ukraina i 2026, og minst samme beløp i 2027.

Under ledelse av Storbritannia og Frankrike har en rekke europeiske land gått sammen om planlegging av sikringsstyrken Multi-National Force-Ukraine (MNF-U). Styrken skal kunne settes inn på kort varsel for å sikre etterlevelse av en våpenhvile eller fredsavtale mellom Russland og Ukraina.

Regjeringens målsetting er at den norske militære støtten til Ukrainas forsvarskamp, i en bred internasjonal ramme, skal bidra til en løsning på krigen på ukrainske premisser som legger til rette for et suverent, demokratisk og levedyktig Ukraina.

Den ekstraordinære økningen av rammen for den militære støtten i 2025 og videreføringen av støtten på omtrent samme nivå i 2026 og 2027, gjør Norge til en bidragsyter av avgjørende betydning for den ukrainske forsvarskampen. I økende grad er samarbeidet med Ukraina basert på gjensidig nytte, der Ukraina gir tilbake i form av erfaringer, ekspertise, kunnskap og kompetanse, forsvarsindustrielt samarbeid, materiellutvikling og kamperfaring.

Nærmere omtale av den norske støtten til Ukraina er beskrevet i kapittel 3.

1.2.2 Russland som dimensjonerende trussel mot Norge

Russland utgjør en strukturell og langvarig trussel som vil prege norsk sikkerhet i mange år fremover. Putin-regimet er innrettet for varig konfrontasjon med Vesten, og Norge er en integrert del av det russiske fiendebildet.

Russland fortsetter å bygge ut sin militære tilstedeværelse langs grensen mot NATO. Styrkene i nord er under betydelig reorganisering og utvidelse, med overgang fra brigade- til divisjonsstruktur og etablering av et nytt armékorps i Karelen. Nesten alt personell er for øyeblikket deployert bort fra Kola, men avdelingene vil kunne overføres tilbake ved en eventuell reduksjon av kamphandlingene i Ukraina. Russland trekker aktivt lærdommer fra krigen, hvor ubemannede systemer har endret stridsfeltet fullstendig. Droner, langtrekkende presisjonsild og elektronisk krigføring vil få en viktigere rolle i fremtidens russiske militærmakt. Evnen til å operere i et stridsmiljø preget av permanent overvåking, ubemannede systemer og jamming vil være av økende betydning for norsk og europeisk forsvarsevne.

Nordflåten ivaretar sin sentrale rolle i russisk kjernefysisk og konvensjonell avskrekking, og gjennomgår en betydelig modernisering som øker dens evne til presisjon, rekkevidde og eskaleringskontroll. Nordflåten tilføres nye og moderniserte ubåter og overflatefartøy med evne til å levere moderne, langtrekkende presisjonsild i større antall. Parallelt utvikles nye strategiske våpensystemer spesifikt utformet for å omgå vestlige forsvarssystemer, herunder kjernefysisk drevne missiler og torpedoer. Uten en etterfølger til rustningskontrollavtalen Nye START legges forholdene til rette for en mulig kjernefysisk opprustning på Kola. Samlet stiller utviklingen nye krav til situasjonsforståelse, beskyttelse mot lufttrusler og evne til antiubåtkrigføring.

Russland har også overflatefartøy skreddersydd for å kartlegge vestlig undervannsinfrastruktur, samt spesialubåter bygd for å ødelegge den. Denne offensive kapasiteten finnes bare på Kolahalvøya, og aktivitetsnivået har gått opp det siste året. GNSS (Global Navigation Satellite System)-forstyrrelser fra russiske systemer nær Kola registreres jevnlig og påvirker også norsk luftrom. Dette er ett eksempel på hvordan russiske defensive tiltak knyttet til Ukraina-krigen får direkte konsekvenser i våre nærområder.

Etterretnings- og påvirkningstrusselen fra russiske tjenester er betydelig og kontinuerlig. Russland benytter i økende grad stedfortredere til å gjennomføre både fysiske og digitale operasjoner. Russland innhenter systematisk informasjon om norske våpenleveranser til Ukraina, alliert tilstedeværelse, kritisk infrastruktur og norsk forsvarsevne. Parallelt med dette søker Russland å påvirke norsk opinion og svekke tilliten til norske myndigheter. Den sikkerhetspolitiske situasjonen i og rundt Ukraina er dynamisk, og det må forventes både flere og mer alvorlige russiske operasjoner rettet mot Norge og allierte.

Effektene av krigen på Russland er blitt tydeligere. Den russiske økonomien var ved inngangen til 2026 i resesjon. Situasjonen i Midtøsten har bidratt til økt oljepris og gir midlertidig handlingsrom. Utviklingen endrer ikke de strukturelle svakhetene som har utviklet seg i den russiske krigsøkonomien siden 2022, herunder kapitalflukt og mangelfull tilgang på teknologi, arbeids- og produksjonskraft. Ukrainske droneangrep rammer russisk oljeraffinerikapasitet betydelig, noe som bidrar til å svekke russiske eksportinntekter. Ukrainas evne til å ramme mål på dypet er økende, også mot russiske storbyer og logistikk. Krigen kommer stadig nærmere på folks liv, og beskyttelsestiltak som nedstenging av internett i store deler av Russland har skapt frustrasjon i befolkningen. Et presset Russland er ikke nødvendigvis et mindre farlig Russland. Tvert imot kan økende press øke Kremls vilje til å ty til mer risikofylte virkemidler overfor Vesten.

Samlet tegner dette et bilde av Russland som en aktør som bevisst og systematisk søker å begrense Norges sikkerhetspolitiske handlingsrom.

1.2.3 Økt fokus på Arktis og nordområdene

Arktis har blitt påvirket av de senere års økte geopolitiske spenninger. Den strategiske betydningen av nordområdene har økt både for våre allierte, for Russland og for Kina.

For Russland har Arktis vedvarende strategisk betydning, særlig som base for Nordflåten og de kjernefysiske kapabilitetene på Kola-halvøya, og dermed også for Russlands avskrekkingsevne. Russland fortsetter å modernisere sine styrker i Arktis, på tross av krigen i Ukraina. Dette inkluder utvikling av avanserte undervannsbåter og et stort antall langtrekkende presisjonsvåpen. Russland fortsetter også med betydelig våpentesting i regionen, både for å forbedre eksisterende og utvikle nye våpen.

Også Kinas tilstedeværelse i Arktis er økende. Den kinesiske interessen har utgangspunkt i ønsker om tilgang til strategiske sjøruter og naturressurser. Det kinesisk-russiske samarbeidet i Arktis forsterkes, og for Kina forblir Russland den viktigste samarbeidspartneren for å få innpass i Arktis.

Med stigende temperaturer og redusert havis tilgjengeliggjøres den arktiske regionen for både militær og sivil aktivitet i lengre perioder av året. Dette kan etter hvert medføre økt interesse for utnyttelse av naturressurser i områder som ligger utenfor de arktiske staters økonomiske soner, samt økt trafikk over polpunktet. Etter hvert som flere ressurser og handelsruter blir tilgjengelige vil vi kunne se at den globale stormaktrivaliseringen i større grad når frem til Arktis.

For Norge har tilstedeværelse i arktiske nærområder i nord og alliert oppmerksomhet rundt Nord-atlanteren og Arktis vært et prioritert område i en årrekke. Vi har over de siste årene sett et økende alliert fokus på nordområdene, og økt interesse fra allierte til å operere i regionen med militære ressurser. Dette har vært en ønsket utvikling sett i lys av den sikkerhetspolitiske situasjonen. Tilrettelegging for alliert tilstedeværelse og aktivitet i Norge og norske nærområder, gjennom tilgang til øvingsområder, etterforsyning og vertlandsstøtte, er meget kostnadseffektiv innsats for å trygge norske sikkerhetsinteresser. Allierte lands engasjement og tilstedeværelse i operasjonsområdene i nord bidrar til avskrekking og økt troverdighet i den allierte sikkerhetsgarantien og er derfor viktig for Norge.

NATOs stående maritime styrker har også økt sin tilstedeværelse i nordområdene som ledd i økt oppmerksomhet rundt behovet for å demonstrere troverdig avskrekking og forsvarsevne i nord. Norge spiller en aktiv rolle i arbeidet i NATO som blant annet har resultert i opprettelsen av operasjonen Arctic Sentry. Dette initiativet bidrar til å koordinere og demonstrere allierte lands samlede aktivitet og tilstedeværelse i Arktis på en mer målrettet måte. Innretningen på NATOs engasjement i Arktis er i tråd med norske interesser.

Regjeringen er samtidig bevisst på at økt aktivitet i Arktis kan øke risikoen for misforståelser, ulykker og utilsiktet eskalering. Kalibrering av militær aktivitet og kommunikasjonslinjer for direkte kontakt med Russland er sentralt. Forsvarets daglige operasjoner og kapasitet til deltakelse når allierte opererer i våre nærområder er viktig for å sikre mest mulig innflytelse og bidra til at aktiviteten er i tråd med norske interesser. Det er derfor en prioritet fra norsk side å delta aktivt i planlegging og gjennomføring av allierte operasjoner i våre nærområder.

1.2.4 Sammensatte trusler – Norge som frontlinje i nord

Sammensatte trusler kan beskrives som en strategi der en aktør utnytter sårbarheter på tvers av sektorer for å undergrave tilliten til myndighetene. I ytterste konsekvens kan det ramme vår handlefrihet og demokratiske prosesser. Sammensatte trusler treffer hele samfunnet, men særlig sivile sektorer. Dette krever sivile mottiltak, og det er avgjørende med en helhetlig og koordinert sivil respons og et styrket totalforsvar.

Norge står overfor et stadig mer komplekst trusselbilde, der sentrale samfunnsfunksjoner er mål for statlige aktørers påvirkning, press og undergraving. Nordområdene er en del av europeiske lands samlede frontlinje i møte med Russlands sammensatte trusler. Kritiske sivile funksjoner som kommunikasjon, energi, transport, beredskap og lokal forvaltning er direkte berørt. Kartlegging av havbunnsinfrastruktur, utplassering av sensorer nære energianlegg, havner og kommunikasjonspunkter i Nord-Norge har forekommet. Det er også registrert påvirkning mot lokal forvaltning i nord, og desinformasjon rettet mot befolkningen med mål om å skape mistillit til myndigheter og allierte.

Myndighetene jobber løpende med å motvirke sikkerhetstruende økonomisk aktivitet, som oppkjøp og skjult eierskap i selskaper med tilgang til havner, logistikk og kritiske leverandørkjeder. Det registreres også påvirkning gjennom økonomiske insentiver i lokalsamfunn i nord, særlig knyttet til næringsutvikling og ressursforvaltning.

Trusselen om cyberangrep mot kritisk infrastruktur fra aktører som Kina, Russland, Iran og Nord-Korea vedvarer, og omfanget av russiske sabotasje- og påvirkningsoperasjoner mot mål i Europa har økt markant det siste året. Russland har vist større vilje til å ta risiko for å destabilisere og undergrave vestlige samfunn, blant annet gjennom sabotasjeaksjoner og bruk av stedfortredere.

Påvirkningsoperasjoner og kognitiv krigføring har lenge vært sentralt i russisk og kinesisk doktrine, og den teknologiske utviklingen gjør virkemidlene langt mer effektive enn tidligere. Bruk av informasjon som våpen og maktmiddel mellom stater, mot beslutningstakere og befolkningsgrupper utgjør en voksende trussel mot våre nasjonale sikkerhetsinteresser. Strategisk kommunikasjon er viktig for å motvirke denne trusselen, men er også viktig for avskrekking, motstandskraft og multidomeneoperasjoner. En styrking av strategisk kommunikasjon i forsvarssektoren vil derfor prioriteres.

Med Sverige og Finland i NATO er Norden nå del av ett sammenhengende operasjonsområde. Sivile sårbarheter i ett land kan derfor raskt få konsekvenser for andre. Norges rolle som energileverandør til Europa, vår geografiske plassering og vår integrasjon i NATO gjør at sammensatte trusler mot Norge i stor grad er trusler mot alliansens sivile motstandsdyktighet. Energisystemer, transportlinjer, digitale nettverk og forsyningskjeder er tett integrert på tvers av grensene. En felles nordisk tilnærming til sivil beredskap, der informasjonsdeling, felles situasjonsforståelse og koordinerte tiltak mot påvirkning, cyberangrep og sikkerhetstruende økonomisk aktivitet inngår, blir derfor stadig viktigere.

1.2.5 Utvikling i NATO og det transatlantiske forholdet

Medlemslandene forpliktet seg under NATO-toppmøtet i Haag sommeren 2025 til å bruke 5 pst. av brutto nasjonalprodukt på forsvar innen 2035. Dette fordelt på minimum 3,5 pst. til forsvarsutgifter i henhold til dagens definisjon og praksis, og inntil 1,5 pst. til sikkerhets- og forsvarsrelaterte utgifter. Canada og Europa følger opp forsvarsforpliktelsen, og økte sine forsvarsutgifter med 139 milliarder dollar i 2025. Norge er på god vei for å nå den nye forsvarsforpliktelsen, og vil i henhold til Finansdepartementets beregninger i 2026 ligge an til å benytte anslagsvis 3,1 pst. til forsvarsutgifter og 1,5 pst. på sikkerhets- og forsvarsrelaterte utgifter.

USA har signalisert at de som del av et byrdeskift vil redusere sine bidrag til NATO, og dermed at europeiske land må ta et hovedansvar for det konvensjonelle forsvaret av Europa. Dette i lys av økt fokus på egen region, et økende behov for å håndtere Kinas fremvekst og økende militærmakt i Indo-Stillehavsregionen. Samtidig vurderes Europa å inneha evne til å bidra mer. NATO toppmøtet i Ankara 2026 bekreftet at dette følges opp av Europa og Canada gjennom raske og substansielle resultater, det såkalte NATO 3.0.

Byrdeskiftet vil blant annet komme til uttrykk gjennom reduserte amerikanske bidrag til NATOs kommandostruktur og styrkemodell, som er rammeverket for understøttelse av planene for troverdig avskrekking og forsvar av Europa. Det betyr at europeiske allierte og Canada må bidra mer blant annet innenfor overvåkningskapasiteter, maritime kapasiteter, langtrekkende ild og strategisk understøttelse som eksempelvis luft-til-luft tankfly for understøttelse av alliansens planverk og aktiviteter. Samtidig har USA forsikret om at de vil opprettholde den kjernefysiske avskrekkingen for Europa.

For å øke vår felles evne til kollektivt forsvar, har det fra norsk side vært viktig å støtte opp under at NATO og allierte gjennomfører vedtatte endringer for å styrke det kollektive forsvaret, herunder å oppfylle vedtatte kapabilitetsmål. For Norges del gjelder dette blant annet å bidra til planutvikling og innmelding av styrker til NATOs operative planverk, implementere nytt vertslandsstøttekonsept, etablere og være vertsnasjon for et tredje alliert luftoperasjonssenter i Bodø, og opprettholde ansvar for et felles logistikkhovedkvarter frem til Sverige er rede til å overta. Norge vil videre lede NATOs spesialstyrkekomponent i våre nærområder frem til Danmark kan ta over, samtidig som Norge vil opprettholde et særlig ansvar for NATOs spesialoperasjoner i nord.

Norge har videre sluttet seg til NATOs kapabilitetsmål, og er forpliktet til å inkludere tildelte mål inn i nasjonal forsvarsplanlegging. Det er en klar forventning fra USA og andre allierte at Norge leverer på målsettinger om finansiering, prioriterte kapabilitetsmål, vertslandsstøtte, bemanning, økt beredskap på styrker, samt militær aktivitet og tilstedeværelse, herunder deltakelse i allierte øvelser og operasjoner. Norge bidrar til NATO Forward Land Forces (FLF) i Litauen og er tilknyttet FLF Finland. Videre bidrar Norge jevnlig til NATOs minerydderstyrke og stående fregattstyrke, samt bekler stillinger både i NATOs kommandostruktur og styrkestruktur. Jevnlige bidrag til NATOs fredstidsaktiviteter, slik som Eastern Sentry og Arctic Sentry, er viktig for å bidra til økt synlighet og en enda bedre koordinering av NATO- og alliert aktivitet, spesielt i nordområdene. Tilsvarende gjelder også styrkebidrag til understøttelse av NATOs stående forsvarsplan for luft- og missilforsvar.

Det transatlantiske forholdet og det allierte landskapet er i endring. Det har også blitt utfordret på områder som ikke faller inn under NATOs ansvarsområde, som amerikansk press mot Grønland og håndteringen av situasjonen i Hormuz-stredet. Viktige ledd i å håndtere byrdeskiftet er norsk garderingsstrategi for vårt forsvars- og sikkerhetspolitiske samarbeid med allierte, og en tydeligere satsing på nære allierte og regionalt forsvarssamarbeid.

1.2.6 Strategiske partnerskap og styrket nordisk forsvarssamarbeid

Som et svar på den sikkerhetspolitiske utviklingen inngår flere allierte dypere og mer forpliktende bilateralt samarbeid med utvalgte land gjennom inngåelse av avtaler om strategiske partnerskap. Dette gir mer langsiktig forutsigbarhet i samarbeidet og er med på å signalere samhold og politisk solidaritet. I tillegg til å knytte tette sikkerhetspolitiske bånd har de strategiske partnerskapsavtalene også en tung materiell- og teknologidimensjon som legger til rette for nært samarbeid om kapabiliteter, f.eks. det norske samarbeidet om fregatter med Storbritannia og ubåter med Tyskland.

For Norge er det nødvendig av både politiske, operative og ressursmessige årsaker å være mer målrettet og foreta noen tydelige prioriteringer i vårt samarbeid med allierte, herunder som del av en norsk garderingsstrategi. Dette uten å gå på bekostning av sikkerhetsgarantien fra USA, og vårt medlemskap i NATO. I tråd med garderingsstrategien har Norge derfor nylig inngått bilaterale strategiske partnerskapsavtaler med Storbritannia, Tyskland og Frankrike som tillegg til eksisterende avtaler med USA, og øvrige samarbeids- og intensjonsavtaler med allierte. Alle tre er sentrale nasjoner i utviklingen av et større europeisk lederskap i Europa, og avtalene etablerer en bredere og sterkere sikkerhetspolitisk plattform for norsk sikkerhet. Avtalene bidrar også til økt evne til å håndtere byrdeskiftet.

Samtidig er videreutviklingen av forsvarssamarbeidet med USA en prioritet for regjeringen. Det er en viktig målsetting å opprettholde det transatlantiske forholdet og amerikansk engasjement i Europa. Det sikkerhets- og forsvarspolitiske samarbeidet mellom USA og Norge er tett, utviklet over tiår, og støtter opp under både norske og amerikanske sikkerhetsinteresser. USAs militære bidrag til det transatlantiske sikkerhetsfelleskapet er avgjørende. Tross endringer i transatlantiske relasjoner er samarbeidet med USA fortsatt en viktig bærebjelke i norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk.

Norges strategiske geografiske plassering, avanserte kapabiliteter og evne til å operere sømløst med allierte styrker, gjør Norge til en relevant partner for USA. Norge, Storbritannia og USA samarbeider tett blant annet innenfor undervannsovervåking, undervannskrigføring, romdomenet, kampfly, etterretning og spesialstyrker. Dette følger av fellesinteresser i nord ettersom aktiviteten fra Nordflåten påvirker sikkerheten til de britiske øyer og det amerikanske kontinentet. Vår bilaterale samarbeidsavtale (Supplementary Defence Cooperation Agreement – SDCA) bidrar også til å opprettholde amerikansk sikkerhetspolitisk interesse for Nord-Atlanteren og Norden.

Norge og Storbritannia undertegnet en bilateral forsvarsavtale, Lunna House Agreement, i desember 2025. Avtalen har som hensikt å tilrettelegge for økt og tettere samarbeid om forsvarskapasiteter, styrket strategisk samarbeid i nordområdene, økt samtrening og gjensidig forsterkning. Storbritannia knyttes også tettere til Norge via avtalen ved forsvarsplanlegging, forsterkning av Norge og etterretningssamarbeid.

Norge og Tyskland undertegnet den bilaterale forsvarsavtalen Hansa-avtalen i februar 2026. Norge og Tyskland har allerede et omfattende forsvarssamarbeid innen flere områder, med et sterkt fokus på videreutviklingen av europeisk forsvarsindustri og samarbeidet innen forsvarsmateriell, som ubåter, missiler og nye stridsvogner. Avtalen omfatter alle domener, og inkluderer fem hovedsatsingsområder: Rombasert overvåkning, målangivelse og kommunikasjon; Maritim sikkerhet og operasjoner i Nord-Atlanteren og Nordsjøen; Landstrid ved bruk av samvirkeoperasjoner; Hurtig forsterkning; Forsvarsindustri.

Norge og Frankrike undertegnet en forpliktende forsvarsavtale, Narvik-avtalen, i mai 2026. Frankrike er, sammen med Storbritannia, den europeiske allierte som seiler mest i nord. Avtalen inneholder en bestemmelse om gjensidig forsvar, og forankrer samarbeidet i konkrete strukturer, planverk, øving og forhåndslagring. Avtalen legger også opp til tettere samarbeid om hybrid krigføring, maritim sikkerhet, romsamarbeid, cybersikkerhet, støtte til Ukraina og forsvarsindustrielt samarbeid.

Økt nordeuropeisk regionalt forsvarssamarbeid er også i norsk interesse, og gir nye muligheter for økt og mer integrert samarbeid med allierte i vår region. Norges regionale tilnærming har primært en geografisk dimensjon som omfatter Nord-Europa. I tillegg er multilateralt samarbeid innenfor NORDEFCO (nordisk forsvarssamarbeid mellom Norge, Sverige, Finland, Island og Danmark), NB8 (Nordic-Baltic Eight), JEF (Joint Expenditonary Force) og EU viktige fora for det regionale samarbeidet.

Videre styrker Norge forsvarssamarbeidet med alle de nordiske land, og det er regjeringens ambisjon om at Norden skal bli den mest integrerte forsvarsregionen i Europa. Et tettere integrert nordisk samarbeid kan bidra til en bedre og mer helhetlig bruk av ressurser og sikkerhet i regionen. En fellesnordisk forståelse for, og tilnærming til hybride trusler og sikkerhet rundt forsvarsinstallasjoner vil også være viktig. Som en del av det nordiske samarbeidet er det også naturlig å se for seg en viss grad av delt geografisk fokus og prioritering mellom landene. Sverige har størst interesser i Østersjøregionen, Finland har sitt fokus rettet langs sin østlige grense mot Russland/Karelen, mens Norge har sitt i større grad på nordområdene og Barentsregionen. Danmark på sin side har interesser delt på Østersjøregionen og særlig Nord-Atlanteren rundt Grønland og Færøyene.

Norge, Finland og Sverige har særlig fellesinteresser på Nordkalotten. Det er derfor spesielt hensiktsmessig å samarbeide tettere med Finland om land- og luftmakt. Bilateralt samarbeid med Sverige vil særlig dreie seg om mottak og fremføring av allierte styrker fra Norge via Sverige til Finland. Både Finland og Sverige er i økende grad interessert i å styrke sine forbindelseslinjer (vei og bane) til Norge. Bilateralt samarbeid med Danmark vil på sin side ha større fokus på fellesinteresser i Nord-Atlanteren og Arktis. I tillegg vil dette samarbeidet naturlig nok også inkludere andre allierte med lignende prioriteringer, som eksempelvis Storbritannia, Tyskland, Nederland og Canada. Med Nederland er det inngått en egen oppdatert bilateral forsvarsavtale som formaliserer samarbeidet og gir bedre mulighet for å prioritere og gi retning til det videre samarbeidet. I dette samarbeidet er det lagt til grunn en bred tilnærming som dekker både luftforsvar, landstyrker og det maritime domenet.

1.2.7 Rask teknologisk utvikling påvirker forsvarsplanlegging og forsvarsevne

Den akselererende utviklingen innenfor fremvoksende og banebrytende teknologier driver frem kappløpet om teknologisk overlegenhet og bidrar til å endre moderne krigføring. Dette fører til at skillet mellom sikkerhet, økonomi og teknologi i økende grad viskes ut. Statens evne til raskt å styrke forsvarsevnen og omsette eksisterende og nye teknologier i økt forsvarsevne påvirker i stigende grad statens sikkerhet, innflytelse og handlingsrom. Forsvarssektoren må derfor søke samarbeid med sivile sektorer for kunnskap, kompetanse og innovasjon for å utnytte hele samfunnets evne til innovasjon og å ta i bruk ny teknologi.

Noen av de fremste erfaringene fra Ukraina er den hurtige endringstakten og digitaliseringen av stridsfeltet. Både Russland og Ukraina tester og utvikler nye våpensystemer løpende, selv om partene hittil i begrenset grad har lykkes i å integrere nye kapasiteter med gamle for å oppnå synergi og høyere effekt.

Teknologier med flerbrukspotensial, som IKT, kunstig intelligens (KI), autonomi, kvanteteknologi og bioteknologi er avgjørende for Norges evne til å møte slike utfordringer. Samtidig er de eksempler på områder som må beskyttes mot digitale angrep, spionasje, uønsket kunnskapsoverføring og påvirkning fra fremmende aktører. Bruken av elektronisk krigføring og jamming understreker behovet for egen elektronisk krigføringsevne, evne til å motstå angrep mot vår egen bruk av det elektromagnetiske spektrumet og betydningen av robuste kommunikasjonssystemer, våpensystemer og satellittbaserte tjenester.

Videre viser erfaringene fra Ukraina at tilgangen til satellittbasert teknologi samt rombasert kommunikasjon og sensorer er utslagsgivende. Bruk av verdensrommet er avgjørende for å se og treffe mål og koordinere styrker. Vestlig teknologisk forsprang må utnyttes for å stå imot nye trusler. Rombaserte sensorer vil bli avgjørende for å ha evne til å understøtte målgivning for langtrekkende ild. Norges evne til å utvikle og masseprodusere avansert militær teknologi er begrenset. Dette understreker behovet for å øke innovasjonsevnen og raskere implementere eksisterende og ny teknologi, og styrke samarbeidet med forsvarsindustrien, for raskt å dra nytte av nye teknologier i operasjoner. Som et ledd i regjeringens garderingsstrategi vil europeisk forsvarsindustrielt samarbeid derfor bli svært viktig. Hurtig endringstakt og digitalisering preger stridsfeltet i Ukraina. Særlig fremtredende er økningen i bruk av autonome systemer, både på bakken og i luften. KI er en grunnleggende teknologisk forutsetning for utvikling innenfor autonomi og robotisering. Forsvarsplanleggingen må utvikles i takt med trusselen som robotiseringen av slagfeltet utgjør. Utviklingen skaper nye beskyttelsesbehov for egne kapasiteter, men gir også muligheter.

Offentlige og private aktører i Norge har de siste årene vært utsatt for cyberoperasjoner, og risikoen for digitale angrep mot kritisk infrastruktur fortsetter å vokse. I møte med den økte trusselen er KI-baserte løsninger for deteksjon og mottiltak avgjørende for norsk evne til å operere i og benytte cyberdomenet. Slike løsninger er også avgjøende for å beskytte viktig infrastruktur som har betydning for nasjonale sikkerhetsinteresser. Betydningen av forsvar mot cybertrusselen understrekes i NATOs strategier og i de oppdaterte nasjonale trusselvurderingene.

Som et ledd i regjeringens garderingsstrategi må Norge etablere et tettere og mer forpliktende samarbeid med europeiske allierte for å opprettholde og videreutvikle vår relative forsvarsevne i møte med sentrale trusselaktørers evne til innovasjon og erfaringslæring. En viktig del av garderingsstrategien er at regjeringen fortsatt prioriterer bilateralt samarbeid med USA innenfor de sentrale teknologiområdene, samtidig som Norge etablerer strategisk samarbeid med nære europeiske allierte og Canada.

1.2.8 Totalforsvaret og nasjonal understøttelse av militær innsats

Forsvaret av Norge er avhengig av et godt samvirke mellom sivile og militære sektorer. Uten sivil motstandskraft og understøttelse i form av infrastruktur, forsyninger og tjenester, kan ikke militære styrker operere effektivt. Og, vice versa, uten et militært forsvar vil vi ikke kunne motstå militære trusler mot Norge. Dette samvirket, som utgjør totalforsvaret, bidrar til troverdig avskrekking og kampkraft, og er derfor en integrert del av vårt forsvarskonsept.

Nasjonal beredskap og sivil motstandskraft er ikke bare avgjørende for vår militære forsvarsevne, men også for å motvirke og forebygge sammensatte trusler mot Norge. Befolkningens og næringslivets evne til å motstå utenlandske aktørers forsøk på å undergrave våre verdier og demokratiske prosesser er avgjørende. Likeledes er sivilsamfunnets evne til å forebygge og oppdage anslag mot nasjonal infrastruktur, beredskapsevne og lokal myndighetsutøvelse avgjørende for vår totale forsvarsevne.

I krise og krig må essensielle samfunnsfunksjoner i størst mulig grad holdes i gang. Myndighetene må kunne utøve styring mest mulig normalt. Bank- og finanssystemer, kraftforsyning og kommunikasjonssystemer må fungere. Matproduksjon, vannforsyning og helsetjenester må opprettholdes. Flyktningstrømmer og masseskader må kunne håndteres. De funksjonene som NATO har utpekt som de mest vesentlige for at samfunnet skal kunne fungere, betegnes som de syv grunnleggende forventninger til motstandsdyktighet (Seven Baseline Requirements). På toppmøtet i Ankara i 2026 ble et revidert konsept for forventningene godkjent. De har blitt tilpasset dagens sikkerhetspolitiske utfordringer og legger mer vekt på å understøtte NATOs planverk og vertslandsstøttekonsept. Et robust og motstandsdyktig samfunn er dermed en viktig del av forsvaret av Norge, men er likeledes viktig for å motstå sammensatte trusler – som er en realitet i dag.

Forberedelser til krig krever planlegging i fredstid. Planlegging for krig forutsetter god oversikt over militære behov for sivil understøttelse. Arbeidet med å sikre god kommunikasjon mellom forsvarssektoren og de respektive ansvarlige sektorer på sivil side vil fortsatt være høyt prioritert. Det pågår et viktig arbeid med å analysere hva NATOs minimumskrav til operativ evne (Minimum Operational Requirements – MOR) betyr for Norges evne til å understøtte allierte styrker på norsk jord i en krigssituasjon. Dette omfatter områder som infrastruktur, kapabiliteter, varer og tjenester. Analysene vil inngå i sivile sektorers planlegging for krig og danne grunnlag for en bilateral avtale mellom Norge og NATO om innføring av vertslandsstøttekonseptet.

1.3 Gjennomføring av Forsvarsløftet

Gjennomføringen av forsvarsløftet går i hovedsak etter planen. Forsvaret og de andre etatene er godt i gang med å tilpasse seg den justerte planen og føringene som ble vedtatt av Stortinget i juni 2026, jf. Innst. 440 S (2025–2026) til Prop. 68 S (2025–2026).

Forsvarsevnen skal styrkes i alle domener. Samtidig har utviklingen i Nansen-programmet for støtte til Ukraina, med en dreining mot internasjonale initiativ, og kjøp fra ukrainsk forsvarsindustri, ført til en kraftig økning i omfang og kompleksitet av oppdrag som skal gjennomføres. Den norske militære støtten til Ukraina blir gitt gjennom donasjoner, anskaffelser, internasjonale samarbeidsmekanismer, opplæring av ukrainske soldater, industrisamarbeid og tiltak for å øke produksjonskapasitet. Samlet sett har den militære støtten vært et betydelig bidrag til ukrainsk forsvarsevne, tillegg til å være en strategisk investering i videreutviklingen av Norges eget forsvar.

1.3.1 Utbedre svakheter i dagens struktur og tilrettelegge for videre vekst

Forsvaret har en lederrolle i å bidra til helhetlig utvikling av forsvarssektoren, i nært samarbeid med øvrige etater. Forsvarsmateriell, Forsvarsbygg og Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) leverer avgjørende innsatsfaktorer til Forsvaret, og skal understøtte og bidra til Forsvarets mål. Godt samarbeid mellom etatene er en kritisk suksessfaktor for gjennomføringen av Forsvarsløftet.

2025 var det første gjennomføringsåret i langtidsplanen for forsvarssektoren 2025–2040. Forsvaret er i ferd med å realisere Forsvarsløftet gjennom blant annet store anskaffelser og oppbygging av kapasitet. Samtidig skal Forsvarets daglige operasjoner ivareta norsk handlingsrom og aktivt fremme norske sikkerhetsinteresser. Regjeringen prioriterer derfor også utbedring av kritiske svakheter. Dette innebærer både premisser for bedre beredskap og økt utholdenhet for deler av strukturen. For å styre mot hva som gir mest operativ evne i nær tid, er det også områder, aktiviteter og avdelinger i forsvarssektoren som må prioriteres lavere. Tiltak for å styrke beredskap og utholdenhet omfatter økte beholdninger av ammunisjon, reservedeler, drivstoff og materiell og økt lagerkapasitet. Samlet er utholdenheten bedret de senere årene, og med grepene som nå gjøres forventes en ytterligere bedring. På kort sikt påvirkes imidlertid Forsvarets utholdenhet av donasjonene til Ukraina, og lange leveringstider. Personellets kompetanse må vedlikeholdes og utvikles gjennom utdanning, trening og øving for å få best mulig operativ effekt ut av Forsvarets styrkestruktur.

I 2025 er blant annet Finnmarksbrigaden opprettet og skal videreutvikles frem mot 2032. I tillegg var fullføringen av leveransen av F-35-kampflyene en viktig milepæl for luftmakten. Forsvaret har økt kvotene på militære skoler, bygd ut kapasitet for alliert mottak og foretatt viktige anskaffelser for å styrke forsvarsevnen.

Forsvarsmateriell rapporterer om et betydelig taktskifte i virksomheten hvor etaten leverer mer, raskere og i parallell på flere områder enn tidligere. Forsvarsbygg har i 2025, sammen med Forsvaret, prioritert ressursene inn mot eiendom, bygg og anlegg som gir styrket operativ evne. Kapasiteten innen eiendom, bygg og anlegg er økt gjennom etablering av tidsbesparende og kostnadseffektive løsninger for mottak av allierte, blant annet gjennom nye fasiliteter som Camp Akkasæter i Troms og Camp Rødsmoen i Innlandet. Tiltakene har bidratt til økt evne til vertlandsstøtte og raskere etablering av alliert tilstedeværelse ved behov.

Forskning, utvikling og innovasjon er en sentral innsatsfaktor i Forsvarets gjennomføringsplan. Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI), har i 2025 fulgt utviklingen i vitenskapelig og militærteknologisk front og omsatt denne kunnskapen til konkrete råd og løsninger for norske myndigheter.

For å underbygge evnen til å respondere på et omskiftelig trusselbilde, er det viktig å holde fast ved tidsriktig iverksettelse av anskaffelser som er sentrale i byggingen av fremtidens forsvar. Samtidig er de største anskaffelsene omfattende og tidkrevende, og det er derfor også viktig å erkjenne at det tar tid å bygge forsvarsevne.

1.3.2 Langsiktig kapabilitetsutvikling

Forsvarssektoren arbeider langsiktig for å fremskaffe materiell for å realisere strukturutviklingen og satsingene i forsvarsløftet.

Nye fregatter med maritimt helikopter

Norge har inngått et strategisk partnerskap med Storbritannia. Som en sentral del av dette partnerskapet skal Norge anskaffe minimum fem Type-26 fregatter spesialisert for anti-ubåtkrigføring, med opsjon på anskaffelse av ytterligere én fregatt. Fregattene skal utrustes med maritime helikoptre med evne til anti-ubåtkrigføring som en integrert del av kampsystemet. Overordnet målsetting for prosjektet er at Forsvaret får fregatter som kan bidra i høyintensitetssituasjoner med relevante midler over tid, har evne til kontinuerlig situasjonsforståelse og tilstedeværelse i norske interesseområder, samt kan forsvare norsk og alliert territorium i en alliert ramme.

Rapport etter ekstern kvalitetssikring av prosjektet mottas høsten 2026. Norge har som del av det strategiske partnerskapet med Storbritannia inngått et samarbeid om antiubåtkrigføring, der fregatter er sentrale. Forsvarsdepartementet er i dialog med britiske myndigheter om dette, herunder avklaringer om prioriteringer og fremdriften i fregattprosjektet sammenholdt med forutsetningene i langtidsplanen, samt forventningen om en forpliktende plan for industrisamarbeid. Dette kan medføre behov for justeringer i gjennomføringen av langtidsplanen og påvirke forventede utbetalinger i prosjektet, og kan få konsekvenser for ambisjoner og utgifter i forsvarsbudsjettet i 2027 og påfølgende år. Forsvarsdepartementet kommer tilbake til Stortinget om saken på egnet måte, på bakgrunn av disse prosessene.

Standardiserte fartøy

Norge skal anskaffe inntil 28 fartøy, som skal erstatte syv ikke-helikopterbærende fartøysklasser med én standardisert klasse. Fartøyene skal innfases i Marinen og Kystvakten i fire ulike varianter. Fartøysklassen vil legge stor vekt på standardisering og systemlikhet og får modulbaserte våpen- og sensorsystemer. Fartøyene skal kunne samvirke med allierte fartøystyrker og med autonome og ubemannede systemer. Konseptet bygger på prinsippet «system av systemer» og inkluderer fjernoperasjoner, beslutningsstøtte basert på kunstig intelligens (KI) og mulighet for redusert bemanning over tid. Prosjektet legger til rette for at fartøysklassen kan bli en ny standard for støttefartøy og fartøy med begrenset krigføringsevne for allierte nasjoner.

Bakkebasert luft- og missilforsvar

Satsningen knyttet til nye kapabiliteter og økt kapasitet innen bakkebasert luft- og missilforsvar omfatter tre større investeringsprosjekter. Det skal fremskaffes ny kapabilitet (evne) med forsvar mot taktiske ballistiske missiler. Prosjektet omfatter også IKT og eiendom, bygg og anlegg. Det utredes ulike alternative løsninger for å dekke Forsvarets behov. Norsk og utenlandsk forsvarsindustri kartlegger muligheten for å produsere et langtrekkende anti-ballistisk luftvernsystem. Fremdrift og eventuelle resultater fra dette initiativet er planlagt å inngå i vurderingen av norske luftvernløsninger. Forsvaret utreder også anskaffelse av mer NASAMS-materiell for å kunne øke antallet luftvernbatterier til beskyttelse av sentral militær og sivil infrastruktur og samfunnsfunksjoner. Som et ledd i dette planlegges det å anskaffe et antall ildenheter med kortholdsluftvern som også vil bidra til å styrke evnen til forsvar mot droner. Det skal også anskaffes ny radar til NASAMS-systemet da eksisterende radar nærmer seg sin levetid. De økonomiske rammene for de respektive prosjektene justeres i tråd med den kontinuerlige langtidsplanleggingen.

Innretningen på Forsvarets portefølje innen bakkebasert luft- og missilforsvar følger prinsippene i NATOs integrerte og lagdelte luft- og missilforsvar, og sees i sammenheng med forbedret evne innen både kampflyvåpenet og luftromsovervåking. Blant annet skal det utarbeides et eget operasjonskonsept for integrert luft- og missilforsvar, hvor CAOC Bodø har en sentral rolle som regionalt luftoperasjonssenter.

Forsvaret følger utviklingen innen ulike europeiske kapabilitetsutviklingsprogrammer for integrert luft- og missilforsvar, herunder rombasert tidligvarsling av missilangrep og utviklingen av evne til beskyttelse mot hypersoniske våpen.

Droneforsvar

Prosjekt droneforsvar og luftvern til Forsvaret anskaffer en initiell anti-drone kapasitet til Forsvaret. Hensikten er at evne til droneforsvar skal være et supplement til NASAMS-systemet og skal bidra til å oppdage, identifiserte og nøytralisere dronetrusler i klasse 1. Det er allerede anskaffet droneforsvarssystemer til Ørland og Evenes flystasjoner. Løsningen består av et kommando- og kontrollsystem, ulike sensorer og både kinetiske og ikke-kinetiske effektorer. Droneforsvarssystemet kan integreres med NASAMS-systemet, nasjonalt kommando-, kontroll- og kommunikasjonssystem, samt logistikkstøtte-systemer.

Finnmarksbrigaden

Forsvarets planlagte oppbygging ivaretar det operative behovet for effekter innenfor ildkraft, mobilitet og beskyttelse. Forsvaret oppfyller dermed effektkravene som NATO stiller til en medium infanteribrigade, kombinert med implementering av erfaringer fra pågående konflikter, tilpasset den pågående planutviklingen for forsvaret av NATO i nord. Dette vil etablere et taktisk brigade-samvirkesystem som kan utnytte fellesoperative ressurser og imøtekomme kapabilitetskrav fra NATO. Brigadens manøveravdelinger vil bestå av Jegerbataljonen (grensevakt), samt Porsanger bataljon og Alta- bataljon.

Porsangmoen leir videreutvikles for å legge til rette for oppbyggingen av Finnmarksbrigaden. Dette skjer gjennom utbygging av infrastruktur for tilførsel av materiell.

Brigade Sør

Brigaden skal bygges opp som en reservistbasert brigade, med kun en liten andel fast tjenestegjørende. En stor del av brigaden er allerede oppsatt med personell som har gjennomført førstegangstjeneste. Forsvaret vil søke å utruste brigaden med personlig våpen, uniformer og mulig overskuddsmateriell i den hensikt å raskere kunne skape en initiell kapasitet for brigaden.

Brigade Nord

Prosjekt kampstøttekjøretøy til Hæren er i sluttfasen av forprosjektfasen. Prosjektet bidrar til at fjerde mekaniserte bataljon kan realiseres. Prosjektet gjennanskaffer også donerte pansrede beltegående personellkjøretøy.

Prosjekt Hærens fremtidige kamptreningssystem skal fremskaffe en erstatning for Hærens kamptreningssenter slik at Hæren også i framtiden skal være i stand til å drive kostnadseffektiv, kvalitativ, realistisk og sikkerhetsmessig forsvarlig utdanning, trening og øving. På Setermoen er infrastruktur til nye stridsvogner igangsatt i tillegg til bygging av kvarter.

Prosjekt Bardufoss er første fase av en helhetlig utvikling av Bardufoss garnison som tilrettelegger for at Forsvaret kan vokse i tråd med forsvarsløftet. Her fremskaffes infrastruktur til flere prioriterte anskaffelser for Forsvaret som P1095 Langtrekkende, landbasert presisjonsild og etablering av rakettartilleribataljonen.

Forsvarets felles rekruttskole på Terningmoen.

For å øke tilgjengeligheten på Hærens operative struktur, planlegges det å etablere en felles rekruttskole for Forsvaret på Terningmoen. Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 87 S (2020–2021) til Prop. 14 s (2020–2021). Det første steget i realiseringen av ambisjonen har vært å gjennomføre kritiske enkeltprosjekter som sørger for at driften kan fortsette å gjennomføres slik den er i dag. Disse prosjektene er i gjennomføringsfase.

Med en langsiktig ambisjon om å utdanne 1 800 rekrutter 4 ganger i året, pågår nå den første reelle opptrappingen. Denne opptrappingen omtales som fase 1, og inkluderer en økning av infrastruktur og nødvendige kapasiteter som tilrettelegger leiren for mottak av ca. 1 200 rekrutter 4 ganger i året. Prosjektet har sammen med de øvrige kat 2 prosjektene på Terningmoen en samlet kostnadsramme på om lag 2,4 mrd., inkludert innredning, merverdiavgift og usikkerhetsavsetning.

Ny helikopterkapasitet til Forsvaret.

Hensikten med prosjektet er å anskaffe helikopterkapasitet til både Forsvarets spesialstyrker og landstyrker. Helikoptrene skal organiseres i en skvadron på Rygge til understøttelse av spesialstyrkene, og en skvadron på Bardufoss for å understøtte og samvirke med landstyrkene. Endringene som ble vedtatt i Innst. 440 S (2025–2026) er lagt til grunn for justert oppdrag for prosjektet. Anskaffelsen av nye helikoptre skal starte senest 2030. Tiltakets finansieringsplan er lagt til 2030–2039.

1.3.3 Styring og kontroll

Utenriks- og forsvarskomiteen understreker i Innst. 440 S (2025–2026) til Prop. 68 S (2025–2026) at Stortinget trenger bedre informasjon om hvordan midlene i forsvarssektoren benyttes. Dette for å kunne følge opp at Stortingets vedtak gjennomføres, og for å føre parlamentarisk kontroll. Regjeringen vil gi mer detaljert og etterprøvbar informasjon til Stortinget om gjennomføringen av langtidsplanen. Det vises til nærmere omtale av anmodningsvedtak 1007 (2025–2026) i kap. 2.

Det er de siste årene gjennomført en rekke styringsendringer i forsvarssektoren. Formålet med endringene er å løse opp i styringsproblemer sektoren har slitt med over tid og ruste sektoren til å gjennomføre det store Forsvarsløftet som regjeringen nå er i gang med. Styringsendringene i sektoren er tiltak for å møte utfordringer som er påpekt av Forsvarskommisjonen av 2021 og i flere av Riksrevisjonens undersøkelser av forsvarssektoren de siste årene.

Den sikkerhetspolitiske situasjonen og satsingen på Forsvaret krever høyere gjennomføringsevne, økt effektivitet og raskere tilpasninger til endringer. Styringsendringer gjennomføres samtidig med et historisk forsvarsløft, ikke minst for å sette sektoren i stand til å håndtere de planlagte løftene i tiden fremover.

Ny styringsmodell for forsvarssektoren

Forsvarsdepartementet har ryddet opp i oppgavefordelingen mellom etatene i sektoren. Forsvaret har fått en tydeligere bestillerfunksjon i tråd med at det er Forsvarets behov som skal være styrende for hva som anskaffes og bygges. Forsvarsmateriell og Forsvarsbygg har blitt tjenesteleverandører til Forsvaret. Denne avklaringen av roller og ansvar legger til rette for bedre samhandling mellom etatene.

Det er etablert en styringsmodell med et tydeligere skille mellom Forsvarsdepartementet og Forsvaret. Forsvarssjefen har nå et avklart ansvar for å styre og utvikle Forsvarets virksomhet på en helhetlig måte. Forsvarssektoren har fortsatt Integrert strategisk ledelse, men praktiseringen av dette er endret. Den nye praktiseringen av Integrert strategisk ledelse har medført behov for en sterkere Forsvarsstab med økt evne til strategisk styring. Forsvaret har igangsatt en videreutvikling og styrking av Forsvarsstaben for å sette den i stand til å håndtere både det økte ansvaret og de økte forsvarsbudsjettene.

Den operative evnen er den beste målestokken på om bevilgningene i forsvarsbudsjettet gir den effekten som Stortinget har forutsatt. Det er gjennom styringen Forsvarsdepartementet sørger for at de midlene som bevilges faktisk gir et bedre forsvar. Et viktig mål med styringsendringene har derfor vært å kunne måle utviklingen i Forsvarets operative evne bedre og på en mer etterprøvbar måte. Innretningen på styringen er nå endret gjennom å sette mål knyttet til evnen til å være til stede i Norge og våre nærområder, evne til beredskap og utholdenheten til Forsvaret i krig. Dette gir et bedre grunnlag for å vurdere hvilken reell effekt de økte bevilgningene har over tid.

Satsingen på Forsvaret forutsetter bedre organisering og ledelse av sektoren. I arbeidet med styringsendringene ble det derfor strukturert gjennomgått hvordan sektoren planla, gjennomførte og styrte blant annet anskaffelser, investeringer, vedlikehold, IKT, personell og kompetanse samt forskning og utvikling. Deretter ble roller tydeliggjort, prosesser forenklet og oppgaver og myndighet ble delegert til Forsvaret og de andre etatene i sektoren der det var hensiktsmessig.

Forsvaret ble gitt et helhetlig ansvar for vedlikehold av materiell, med mål om å øke tilgjengeligheten på materiellet gjennom mer effektive prosesser. Ved å la operative sjefer i Forsvaret få økt innflytelse på vedlikeholdet av fly, skip og kjøretøy blir de også bedre tilpasset det operative behovet.

I tråd med Prop. 87 S (2023–2024) har Forsvaret fått delegert myndighet for investeringene i sektoren. Tidligere var Forsvarsdepartementet prosjekteier for investeringsprosjektene, og Forsvaret måtte søke departementet når det skulle gjøres endringer knyttet til tid, kostnad eller ytelse. Forsvaret har fått myndighet til å igangsette og følge opp materiellprosjekter og eiendom, bygg og anleggsprosjekter med totalkostnad under 1 mrd. kroner og digitaliseringsprosjekter med totalkostnad under 300 millioner kroner.

For investeringsprosjektene med en kostnadsramme over 1 mrd. kroner, har Forsvaret fått fullmakt til å gjøre løpende endringer og justeringer, så lenge de holdes innenfor vedtatte kostnadsrammer og de overordnede målene. Ved å delegere denne myndigheten gjennomføres investeringene på en mer effektiv måte, med mindre byråkrati. Forsvaret har de beste forutsetningene for å vurdere hvordan investeringene skal gjennomføres for å oppfylle vedtatt forsvarsstruktur.

Tidligere utformet Forsvarsdepartementet personellprognoser og planla hvordan årsverk skulle fordeles i Forsvaret. Dette er nå delegert tilbake til Forsvaret, som selv kan flytte personellet dit det gir høyest mulig operativ evne. Samtidig følger Forsvarsdepartementet opp at gjennomføringen er i tråd med rammer og føringer som er vedtatt av Stortinget.

Styringsendringene vil forbedre styringen av forsvarssektoren i forhold til de utfordringene som også Forsvarskommisjonen påpekte. Tydeligere ansvarslinjer mellom Forsvarsdepartementet og etatene, og mellom etatene, har gitt et bedre grunnlag for bedre styring.

Styring, økonomi og internkontroll i etatene

Forsvarsdepartementet følger opp etatene gjennom etatsstyringen, som er basert på mål- og resultatstyring i henhold til økonomireglementet. Selv om flere oppgaver er delegert til etaten enn tidligere, så innebærer ikke det fravær av kontroll. Forsvarsdepartementet følger opp basert på risiko og vesentlighet. Det innebærer at dersom det er risiko for manglende måloppnåelse settes det inn tiltak.

God økonomistyring er sentralt for å ha evne og kapasitet til å bruke ressursene effektivt, samt overholde lover og regler. I tilfeller der økonomistyringen ikke har vært god nok, er det iverksatt tiltak tilpasset risiko og vesentlighet.

Forsvarssektoren ved Forsvarsmateriell, Forsvarsbygg og Forsvarets forskningsinstitutt forvalter i dag i underkant av 2 000 rammeavtaler med en samlet økonomisk verdi på om lag 365 milliarder kroner. Riksrevisjonen konkluderte i Dokument 1 (2024–2025) Oppfølging og kontroll av rammeavtaler i forsvarssektorens virksomheter offentliggjort 15. oktober 2024 at virksomhetene i forsvarssektoren ikke etterlever gjeldende regler og krav for oppfølging av rammeavtaler. I oktober 2024 ble ansvaret for alle Forsvarets materiell- og driftsanskaffelser overført til Forsvarsmateriell for å heve innkjøpskompetansen og profesjonalisere forvaltningen av avtaleporteføljen i forsvarssektoren. Samtidig er ansvaret for eiendom-, bygg- og anleggsanskaffelser tydelig plassert hos Forsvarsbygg. Dette er en oppfølging av endringer i styring og kontroll av forsvarssektoren som er omtalt i Prop. 87 S (2023–2024).

Forsvarsmateriell har i 2025 prioritert tiltak for å håndtere utfordringene med etterslep, lav datakvalitet på rammeavtaleporteføljen og overforbruk med å styrke oppfølging og kontroll, bedret organisering og kompetanse og bedre systemunderstøttelse. Det er imidlertid et stort etterslep på inngåelse av rammeavtaler, og det er mange av Forsvarets behov som ikke er dekket av rammeavtaler. Det tar tid å redusere etterslepet, og selv med pågående arbeid og tiltak vil det ta flere år før behovet er dekket. Forsvarets prioriteringer ligger til grunn for avtaleproduksjonen. Ved årsskiftet 2025/2026 og våren 2026 ble det avdekket at etater i forsvarssektoren har benyttet rammeavtaler der avtalens maksimale verdi er nådd på flere aktive avtaler. Til tross for grepene som er tatt er det fortsatt risiko for nye tilfeller av at etatene i sektoren har benyttet rammeavtaler som har gått ut på dato eller der avtalens maksimale verdi er nådd. Dette følges tett opp av Forsvarsdepartementet gjennom etatsstyringsdialogen.

Riksrevisjonen har nylig avdekket store svakheter ved de generelle IT-kontrollene i Forsvarsbygg, og etatens regnskap for 2025 er ikke reviderbart. Forsvarsbygg har i tillegg bevisst benyttet rammeavtaler langt utover kunngjort verdi uten å varsle departementet. Dette viser svakheter i Forsvarsbyggs økonomistyring og kontroll. Det er derfor iverksatt flere tiltak ovenfor Forsvarsbygg, herunder en ekstern gjennomgang av økonomistyringen i etaten. Gjennomgangen skal evaluere styringssystemer og rutiner, og utarbeide forslag til hvordan Forsvarsbyggs økonomirapportering og internkontroll kan bedres.

Det gjøres også en revisjon av hvordan Forsvarsbygg jobber med rammeavtaler. Og Forsvarsbygg skal gjøre en vurdering av hvilken kompetanse etaten skal ha internt for å håndtere større prosjekter. Disse gjennomgangene er nødvendig for å avgjøre hvordan Forsvarsbygg kan sørge for bedre økonomistyring, og ferdigstilles i løpet av andre halvår 2026. Sakene vil deretter behandles i Forsvarsdepartementet, som vil vurdere videre prosess og eventuelle tiltak. Så snart beslutningene er tatt, vil regjeringen informere Stortinget på egnet måte.

Forsvarshistorisk museum har avdekket 23 tilfeller av ulovlige direkteanskaffelser for til sammen om lag 3,5 mill. kroner. Forsvarsdepartementet har iverksatt tiltak overfor etaten, og Forsvarshistorisk museum prioriterer oppfølging av tiltakene for å forhindre nye tilfeller i fremtiden.

Habilitet i forsvarssektoren

Forsvarsløftet er kun mulig gjennom et godt samarbeid mellom forsvarssektoren og industrien. Forsvarssektoren har ansatte med kompetanse som kan styrke norsk industri, og norsk industri har ansatte med kompetanse som kan styrke forsvarssektoren. Derfor er det også naturlig at personell veksler på å jobbe i sivil sektor og i forsvarssektoren. Begge sektorer drar nytte av denne kompetanseutvekslingen, og den kan bidra til effektiv og tidsriktig fremskaffelse av nødvendig utsyr. Dette er særlig viktig når det gjelder militær støtte til Ukraina, hvor behovene er store og akutte.

Når det er tette bånd mellom forsvarssektoren og industrien er det særlig viktig med klare og tydelige rutiner og retningslinjer for habilitet. Dette er noe som må jobbes med kontinuerlig. Praktisering, oppfølging og etterlevelse av habilitetsregelverket er et viktig grunnlag for å redusere korrupsjonsrisikoen og bevare tillitten til sektoren.

Forsvarsdepartementet har i 2026 kartlagt og vurdert virksomhetenes rutiner og retningslinjer for habilitetsvurderinger, og tematikken vil fortsatt bli jevnlig fulgt opp i styringsdialogen. Samtidig har Forsvarsdepartementets internrevisjon gjennomført en undersøkelse av håndteringen av forbindelser mellom tidligere ansatte og forsvarssektoren, herunder praktisering av karanteneregelverket. På bakgrunn av dette er det iverksatt en egen tiltaksplan.

Forsvarsdepartementet følger opp virksomhetenes internkontroll gjennom etatsstyringen. Forsvarsdepartementet har nulltoleranse for korrupsjon og andre økonomiske misligheter. Forsvarsdepartementet har overfor underlagte virksomheter vist til regelverket for økonomistyring i staten og etiske retningslinjer for statstjenesten. Virksomhetene er videre bedt om å gjennomgå rutiner og retningslinjer knyttet til korrupsjon og andre økonomiske misligheter, samt påse at disse er tilstrekkelig kommunisert, forstått og etterlevd i virksomheten. Forsvarsdepartementet vil følge opp denne tematikken i kommende styringsdialoger. Forsvarsdepartementet har en egen antikorrupsjonspolicy som trådte i kraft 1. mai 2026.

Den samlede rammen for Norges støtte til Ukraina gjennom Nansen-programmet er på 274,5 milliarder kroner for perioden 2023–2030. Militær støtte utgjør en stor andel av disse midlene. Støtte til et land i krig og med kjente utfordringer med korrupsjon, innebærer risiko. Stortinget har gjennom behandlingen av Nansen-programmet anerkjent denne risikoen, og departementet understreker betydningen av å ha robuste kontrollsystemer for den militære støtten til Ukraina. Kontrollsystemene blir revurdert jevnlig for å legge til rette for forsvarlig forvaltning, samtidig som den skal legge til rette for at støtten er i henhold til Ukrainas behov og kommer hurtig fram. Det vises til nærmere omtale av risiko i gjennomføringen av den militære støtten til Ukraina i kapittel 3.

1.4 Hovedprioriteringer og økonomiske rammer i 2027

Trygghet for landet er en hovedprioritering for regjeringen i statsbudsjettet for 2027. De to viktigste grepene i forsvarsbudsjettet er fortsatt militær støtte til Ukraina og videre styrking av Forsvaret i tråd med langtidsplanen.

Russlands angrepskrig mot Ukraina er Norges største sikkerhetspolitiske utfordring. Regjeringens målsetting er at den norske militære støtten til Ukrainas forsvarskamp, i en bred internasjonal ramme, skal bidra til en løsning på krigen på ukrainske premisser som sikrer et suverent, demokratisk og levedyktig Ukraina. Det er sentralt for norske interesser og sikkerhet at støtten til Ukrainas forsvarskamp fortsetter. Regjeringen foreslår derfor å videreføre rammen fra 2026 for den militære støtten til Ukraina på 70 mrd. kroner i 2027, gjennom Nansen-programmet for Ukraina. For å begrense påvirkningen på norsk økonomi foreslår regjeringen å videreføre at 50 mrd. kroner av den samlede rammen på 70 mrd. kroner skal gå uavkortet til internasjonale initiativ og kjøp fra ukrainsk industri.

Prop. 87 S (2023–2024) Forsvarsløftet – for Norges trygghet – Langtidsplanen for forsvarssektoren 2025–2036 innebærer en betydelig satsing på Forsvaret. Den nasjonale forsvarsevnen skal styrkes i alle domener og vi skal få det forsvaret vi har til å virke, samtidig som nye satsinger skal gjennomføres. Langtidsplanen ble lagt frem i en alvorlig tid. Siden har alvoret økt og verden har blitt mer uforutsigbar. Samtidig har viktige forutsetninger endret seg etter at planen ble vedtatt. I Prop. 68 S (2025–2026) videreføres hovedprioriteringene i Forsvarsløftet, men planen justeres for å realisere en nødvendig og rask styrking av vår forsvarsevne. Gjennom Innst. 440 (2025–2026) til Prop. 68 (2025–2026) vedtok et enstemmig Storting en økning av den økonomiske rammen i Prop. 87 S (2023–2024) på om lag 121 mrd. kroner for perioden 2026–2036. Dette betyr at den nye totalrammen for langtidsplanen utgjør om lag 1 854 mrd. 2026-kroner i perioden 2025–2036.

I forbindelse med at de økonomiske rammene for langtidsplanen ble økt ble også kravene til effektivisering i forsvarssektoren økt. Effektiviseringskravet utvides i tid, og det utvides i omfang fra og med 2027. Videre skal deler av de kvalitative gevinstene fremover omgjøres til å være kvantitative, til sammen 2,4 mrd. kroner over perioden. Effektiviseringskravet skal bidra til bedre ressursbruk i sektoren, slik at samfunnet får mer forsvarsevne igjen for hver krone. Gevinstene som hentes ut fra effektivisering bidrar blant annet til å frigjøre handlingsrom i budsjettene og muliggjør finansiering av andre prioriterte områder innenfor langtidsplanen. For 2027 innebærer effektiviseringskravet at om lag 190 mill. kroner omfordeles fra forsvarsbudsjettet til andre formål på statsbudsjettet.

I 2027 foreslår regjeringen å øke forsvarsbudsjettet med 6,5 mrd. kroner som en oppfølging av langtidsplanen, i tråd med den økonomiske opptrappingsbanen i langtidsplanen. Gjennom behandlingen av Innst. 440 (2025–2026) til Prop. 68 S (2025–2026) er det vedtatt nye satsinger ut over Prop. 87 S (2023–2024). For 2027 foreslår derfor regjeringen å øke bevilgningen for å styrke oppgradering av kritisk infrastruktur for alliert mottak og understøttelse samt økt bevilgning for å stimulere til økt produksjonskapasitet i norsk og europeisk forsvarsindustri. Gitt den fortsatt alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen, prioriterer regjeringen videre å øke driftsrammene til virksomhetene i forsvarssektoren. Forsvaret mottar nytt materiell som skal driftsettes og det skal bygges opp flere avdelinger med flere folk. Regjeringen foreslår derfor en økt driftsbevilgning til Forsvaret for å opprettholde et høyt aktivitetsnivå for å gi økt situasjonsforståelse og evne til avskrekking og avverging i møte med en usikker sikkerhetssituasjon, samtidig som Forsvarets beredskap og utholdenhet skal styrkes.

Budsjettforslaget innebærer et forsvarsbudsjett med en utgiftsramme på 191 680,9 mill. kroner og en inntektsramme på 10 684,2 mill. kroner.

Den nominelle økningen av forsvarsbudsjettet er på 11,9 mrd. kroner (om lag 6,6 pst.) sammenlignet med saldert med saldert budsjett for 2026. Regjeringens forslag til bevilgningsramme for forsvarssektoren er, korrigert for pris- og lønnskompensasjon og tekniske endringer, økt med nærmere 6,4 mrd. kroner (om lag 3,5 pst.).

Forsvarsdepartementet vil innføre en ny finansieringsmodell for Forsvarsbygg fra og med 2027, se nærmer omtale av budsjettforslaget under kap. 1710 til Forsvarsbygg. Det innebærer at det framover vil bevilges midler til vedlikehold direkte til Forsvarsbygg, i stedet for at Forsvarsbygg fakturerer de øvrige etatene i sektoren for husleie. I tillegg reduseres Forsvarsbyggs kostnads- og inntektsramme tilsvarende leieinntektene som vil bortfalle. I sum vil endringene være budsjettnøytrale, men de innebærer at Forsvarsdepartementets kostnads- og inntektsramme reduseres med 2,3 mrd. kroner.

Budsjettforslaget innebærer at forsvarsutgiftenes andel av brutto nasjonalprodukt (BNP) vil utgjøre anslagsvis 3,4 prosent i 2027. NATOs oppdaterte målsetning er at medlemslandene skal bruke 3,5 prosent av BNP på forsvarsformål innen 2035. Dersom den militære støtten til Ukraina holdes utenom er andelen 2,2 prosent.

Den foreslåtte økningen i 2027 som er knyttet til formål i langtidsplanen fordeler seg på de ulike budsjettkapitlene som vist i tabell 1.2.

Regjeringens budsjettforslag legger til rette for å blant annet prioritere følgende områder i 2027:

• For å støtte og stimulere til økt produksjonskapasitet i norsk og europeisk forsvarsindustri, forslår regjeringen å øke bevilgningen med 516 mill. kroner.

• Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til Forsvarsbygg med 506 mill. kroner for å styrke kritisk infrastruktur. Tiltaket skal legge til rette for målrettet styrking av vedlikehold av kritiske kapabiliteter og kapasiteter i henhold til NATOs planer, bilaterale forsterkningsplaner og nasjonale planverk.

• Den planlagte personellopptrappingen, innfasing av nytt materiell og nye systemer i langtidsplanen gir behov for betydelige investeringer innenfor infrastruktur, herunder eiendom, bygg og anlegg. Regjeringen foreslår derfor å øke bevilgningen til infrastrukturinvesteringer med 1 590 mill. kroner i 2027.

• Regjeringen foreslår en økning på 3 351 mill. kroner for å styrke Forsvarets driftsrammer. Den foreslåtte bevilgningen vil styrke materielldriften og oppbygging av nye avdelinger. Styrkingen legger også til rette for at Forsvaret kan øke bemanningen med om lag 750 fast ansatte, 900 reservister og 450 vernepliktige i løpet av 2027. Videre vil styrkingen legge til rette for et videreført høyt aktivitetsnivå. Av den forslåtte økte bevilgningen utgjør om lag 639 mill. kroner midler for å ivareta økte pensjonsutgifter.

• Regjeringen foreslår å øke bevilgning med 399 mill. kroner for å videreutvikle og ytterligere forsterke den pågående moderniseringen og videreutviklingen av Etterretningstjenesten og bedre situasjonsforståelsen.

• Regjeringen foreslår å øke driftsrammene til Forsvarsmateriell med 255 mill. kroner for å styrke leveranseevnen til etaten i takt med økningen i materiellinvesteringer og ambisjonen i langtidsplanen.

• Stortinget har gjennom inneværende langtidsplan og tidligere langtidsplaner besluttet en modernisering av Forsvaret gjennom anskaffelse av flere nye strategiske kapasiteter. I tillegg er det prioritert en rekke anskaffelser i alle forsvarsgrener, samt fellesprosjekter som treffer både forsvarsgrenene og felleskapasitetene. For 2027 foreslås en økning på 104 mill. kroner til materiellinvesteringer.

For nærmere omtale vises det til egne tabeller og omtaler under respektive budsjettkapitler i del II, 3 Nærmere omtale av bevilgningsforslagene mv.

2 Oppmodings- og utgreiingsvedtak

Nedanfor er oversikt over oppfølging av oppmodingsvedtak under Forsvarsdepartementet. Oversikta inkluderer alle vedtak frå stortingssesjonen 2025–2026 og vedtak frå tidlegare stortingssesjonar som kontroll- og konstitusjonskomiteen i Innst. 125 S (2025–2026) meinte ikkje var utkvitterte. Om departementet reknar rapporteringa som avslutta, eller om departementet også vil rapportera konkret om vedtaket i budsjettforslaget neste år, er ført inn.

2.1 Stortingssesjon 2025–2026

Forpliktande og langsiktige avtalar om levering av mat frå lokale produsentar og beredskapssamarbeid med Sverige og Finland

Vedtak nr. 881, 5. juni 2026

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Forsvaret i vesentlig større grad enn i dag inngår forpliktende og langsiktige avtaler om levering av mat fra lokale produsenter samt beredskapssamarbeid med Sverige og Finland i nord.»

Vedtaket vart gjort i samband med behandlinga av Innst. 345 S (2025–2026) til Dok 8:193 S (2025–2026) Representantforslag om mer norsk mat.

Forsvarsmateriell som er ansvarleg for denne typen innkjøp, er i tildelingsbrev gitt i oppdrag å vareta små og mellomstore bedrifter på marknaden med særleg fokus på lokale og regionale leverandørar.

Vedtaket vert følgt opp av Forsvarsdepartementet. Regjeringa vil kome tilbake til Stortinget om saka.

Heimel i forsvarslova som sikrar erstatning for skadar som har oppstått under pålagd trening, øving og operativ leiing

Vedtak nr. 1017, 12. juni 2026

«Stortinget ber regjeringen utrede en hjemmel i forsvarsloven som sikrer erstatning for skader oppstått under pålagt trening, øving og operativ ledelse. En slik bestemmelse bør utformes etter mønster av politiloven § 23 a.»

Vedtaket vart gjort i samband med behandlinga av Innst. 443 L (2025–2026) til Prop. 93 L (2025–2026) Endringer i folketrygdloven (utvidet arbeidsulykkesbegrep og tydeliggjøring av bevisbyrden).

Forsvarsdepartementet greier ut saka. Regjeringa vil kome tilbake til Stortinget om dette.

Samanslåing av Forsvarets logistikkorganisasjon og Forsvarets sanitet til ei driftseining

Vedtak nr. 981, 12. juni 2026

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Forsvarets logistikkorganisasjon og Forsvarets sanitet slås sammen til én driftsenhet for understøttelse.»

Vedtaket vart gjort i samband med behandlinga av Innst. 440 S (2025–2026) til Prop. 68 S (2025–2026) Økte rammer og prioriteringer i Langtidsplanen for forsvarssektoren.

Vedtaket er følgt opp av regjeringa gjennom å gje Forsvaret i oppdrag å sette i verk samanslåinga. Regjeringa vil kome tilbake til Stortinget på egna vis når samanslåinga er gjennomført.

Stans i anskaffinga av langtrekkande dronar for overvaking og ytterlegare eitt C-130J transportfly utover dagens fire fly

Vedtak nr. 982, 12. juni 2026

«Stortinget ber regjeringen sørge for det ikke anskaffes langtrekkende droner for overvåking og ikke ytterligere ett C-130J Super Hercules transportfly ut over dagens fire fly.»

Vedtaket vart gjort i samband med behandlinga av Innst. 440 S (2025–2026) til Prop. 68 S (2025–2026) Økte rammer og prioriteringer i Langtidsplanen for forsvarssektoren.

Vedtaket er følgt opp av regjeringa gjennom oppdrag til Forsvaret i 2026. Forsvarsdepartementet vurderer på dette grunnlaget at vedtaket er følgt opp.

Ny og utvida behovsanalyse om bruk av Olavsvern til forsvarsføremål

Vedtak nr. 984, 12. juni 2026

«Stortinget ber regjeringen i løpet av våren 2027 komme tilbake til Stortinget med en ny og utvidet behovsanalyse om benyttelse av Olavsvern til forsvarsformål.»

Vedtaket vart gjort i samband med behandlinga av Innst. 440 S (2025–2026) til Prop. 68 S (2025–2026) Økte rammer og prioriteringer i Langtidsplanen for forsvarssektoren.

Vedtaket vert følgt opp av Forsvarsdepartementet. Regjeringa vil kome tilbake til Stortinget om saka.

Ny sak om investeringsavgjerd om langtrekkjande luftvern

Vedtak nr. 985, 12. juni 2026

«Stortinget ber regjeringen i løpet av våren 2028 komme tilbake til Stortinget med en sak om investeringsbeslutning om langtrekkende luftvern.»

Vedtaket vart gjort i samband med behandlinga av Innst. 440 S (2025–2026) til Prop. 68 S (2025–2026) Økte rammer og prioriteringer i Langtidsplanen for forsvarssektoren.

Vedtaket vert følgt opp av Forsvarsdepartementet. Regjeringa vil kome tilbake til Stortinget om saka.

Prosjekt der norsk og utanlandsk forsvarsindustri kan kartlegge moglegheita for å produsere eit langtrekkande antiballistisk luftvernsystem

Vedtak nr. 986, 12. juni 2026

«Stortinget ber regjeringen så raskt som mulig legge til rette for et prosjekt der norsk og utenlandsk forsvarsindustri kan kartlegge muligheten for å produsere et langtrekkende anti-ballistisk luftvernsystem, og teste dette. Prosjektet skal være gjensidig fordelaktig for Ukraina og Norge og kan finansieres gjennom Nansen-midlene. Prosjektet forutsetter eventuell nødvendig myndighetsmedvirkning, herunder eventuelle bilaterale avtaler om datadeling. Dette bør inngå i arbeidet med vurderinger av norske luftvernløsninger.»

Vedtaket vart gjort i samband med behandlinga av Innst. 440 S (2025–2026) til Prop. 68 S (2025–2026) Økte rammer og prioriteringer i Langtidsplanen for forsvarssektoren.

Vedtaket blir følgt opp av regjeringa som ein del av Nansen-programmet og vil bli sett i samanheng med langtidsplanen for forsvarssektoren. I myndigheitsavtalane med Ukraina har regjeringa peika på at Noreg ønskjer å tilby støtte til utviklinga av eit slikt system for Ukraina.

Regjeringa vil følgje opp dette med fagkompetanse frå eigne styresmakter og frå norsk forsvarsindustri. I juli 2026 underteikna statsministeren, på vegner av regjeringa, ei myndigheitsavtale med Ukraina og ni andre land om å etablere ein koalisjon for forsvar mot ballistiske rakettar.

Koalisjonen består av Noreg, Ukraina, Sverige, Danmark, Tyskland, Frankrike, Italia, Spania, Nederland og Storbritannia. Saka omfattar eit pågåande innovasjonsarbeid som blir leidd av Ukraina og forsvarsindustrien. Regjeringa følgjer utviklinga tett og vil halde fram med dette.

Regjeringa vil kome tilbake til Stortinget om saka.

Betra helikopterkapasitet for Hæren og Forsvarets spesialstyrkar ved å starte anskaffinga av nye helikopter i 2030

Vedtak nr. 987, 12. juni 2026

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at Hæren og Forsvarets spesialstyrker får bedret helikopterkapasitet, ved å starte anskaffelsen av nye helikoptre i 2030.»

Vedtaket vart gjort i samband med behandlinga av Innst. 440 S (2025–2026) til Prop. 68 S (2025–2026) Økte rammer og prioriteringer i Langtidsplanen for forsvarssektoren.

Vedtaket vert følgt opp av Forsvarsdepartementet. Regjeringa vil kome tilbake til Stortinget om saka.

Tildeling av midlar slik at Brigade Sør kan starte kompetansebygging seinast i 2027

Vedtak nr. 988, 12. juni 2026

«Stortinget ber regjeringen sikre at Forsvaret tildeles midler slik at Brigade Sør kan starte kompetansebygging senest i 2027 og fremover i den hensikt å bli operativ så snart som mulig.»

Vedtaket vart gjort i samband med behandlinga av Innst. 440 S (2025–2026) til Prop. 68 S (2025–2026) Økte rammer og prioriteringer i Langtidsplanen for forsvarssektoren.

Vedtaket vert følgt opp av regjeringa i framlegget til statsbudsjett, og inneber ei oppbygging av Brigade Sør i tråd med Stortingets behandling av Prop. 68 S (2025–2026), jf. Innst. 440 S (2025–2026. Det visast til nærmare omtale i kapittel 3. Vedtaket vert følgt opp i etatsstyringa av Forsvaret. Regjeringa vil på eigna måte rapportere til Stortinget om utviklinga.

Forsvarsdepartementet vurderer på dette grunnlaget at vedtaket er følgt opp.

Oppretthalding av midlar til trening i Heimevernet som i opphavleg langtidsplan, jf. Prop. 87 S (2023–2024), og styrke satsinga på utstyr, utrusting og teknologi i Heimevernet

Vedtak nr. 989, 12. juni 2026

«Stortinget ber regjeringen opprettholde midlene til trening i Heimevernet som i opprinnelig langtidsplan, jf. Prop. 87 (2023–2024), slik at øvingsnivået opprettholdes, og samtidig styrke satsingen på utstyr, utrustning og teknologi i Heimevernet.»

Vedtaket vart gjort i samband med behandlinga av Innst. 440 S (2025–2026) til Prop. 68 S (2025–2026) Økte rammer og prioriteringer i Langtidsplanen for forsvarssektoren.

Midlar til trening og øving i Heimevernet er oppretthaldt i regjeringas framlegg til statsbudsjett. Det visast til nærmare omtale i kapittel 3. Vedtaket vert følgt opp vidare i samband med dei årlege budsjettprosessane og i etatsstyringa av Forsvaret. Regjeringa vil på eigna måte rapportere til Stortinget om utviklinga.

Framskunding av etableringa av HV-07 i samband med statsbudsjettet for 2027, slik at distriktet kan gjerast operativt innan 2028

Vedtak nr. 990, 12. juni 2026

«Stortinget ber regjeringen framskynde etableringen av HV-07 ved å legge til rette for ansettelse av resterende leder- og støttefunksjoner i forbindelse med statsbudsjettet for 2027, slik at distriktet kan gjøres operativt innen 2028.»

Vedtaket vart gjort i samband med behandlinga av Innst. 440 S (2025–2026) til Prop. 68 S (2025–2026) Økte rammer og prioriteringer i Langtidsplanen for forsvarssektoren.

Vedtaket vert følgt opp av regjeringa i framlegget til statsbudsjett, og på eigna måte i etatsstyringa av Forsvaret. Det visast til nærmare omtale i kapittel 3 i denne proposisjonen.

Forsvarsdepartementet vurderer på dette grunnlaget at vedtaket er følgt opp.

Redusere risiko og auke nasjonal kontroll ved lagring av graderte og ugraderte data i Forsvaret

Vedtak nr. 991, 12. juni 2026

«Stortinget ber regjeringen sikre at Forsvarets graderte og ugraderte data lagres på en måte som reduserer risiko og øker den nasjonale kontrollen.»

Vedtaket vart gjort i samband med behandlinga av Innst. 440 S (2025–2026) til Prop. 68 S (2025–2026) Økte rammer og prioriteringer i Langtidsplanen for forsvarssektoren.

Vedtaket vert følgt opp av regjeringa gjennom tiltak for å styrke Forsvarets digitale grunnmur, medrekna prosjekta Forsvarets Sikre Plattformer og Datasenter. Forsvaret arbeider i 2026 med å ta fram prinsipp og retningslinjer som skal bidra til redusert risiko og auka nasjonal kontroll. Regjeringa vil kome tilbake til Stortinget om saka.

Underlegge den digitale grunnmuren i Forsvaret norsk og europeisk jurisdiksjon

Vedtak nr. 992, 12. juni 2026

«Stortinget ber regjeringen i samarbeid med nordiske og europeiske land arbeide for at den digitale grunnmuren i Forsvaret underlegges norsk og europeisk jurisdiksjon.»

Vedtaket vart gjort i samband med behandlinga av Innst. 440 S (2025–2026) til Prop. 68 S (2025–2026) Økte rammer og prioriteringer i Langtidsplanen for forsvarssektoren.

Vedtaket vert følgt opp av regjeringa gjennom tiltak for å styrke Forsvarets digitale grunnmur, medrekna prosjekta Forsvarets Sikre Plattformer og Datasenter. Forsvaret arbeider i 2026 med å ta fram prinsipp og retningslinjer som skal bidra til redusert risiko og auka nasjonal kontroll. Regjeringa vil kome tilbake til Stortinget om saka.

Lokalisering av ein del av FFIs stillingar til Andøya

Vedtak nr. 993, 12. juni 2026

«Stortinget ber regjeringen sørge for at en viss andel av FFIs stillinger skal lokaliseres til Andøya for å støtte oppunder den videre satsingen innen droner og rombaserte kapabiliteter på Andøya.»

Vedtaket vart gjort i samband med behandlinga av Innst. 440 S (2025–2026) til Prop. 68 S (2025–2026) Økte rammer og prioriteringer i Langtidsplanen for forsvarssektoren.

Vedtaket vert følgt opp av Forsvarsdepartementet. Regjeringa vil kome tilbake til Stortinget om saka.

Tilbakeføring av føreslått nedjustering av løyvinga til forsking og utvikling omtalt i Prop. 68 S (2025–2026), satsing på dronar, autonomi og elektronisk krigføring

Vedtak nr. 994, 12. juni 2026

«Stortinget ber regjeringen om ikke å gjennomføre hele den foreslåtte nedjusteringen av bevilgningene til forskning og utvikling beskrevet i Prop. 68 S (2025–2026), og sørge for at deler av bevilgningene som tilbakeføres kan benyttes som del av en satsing på droner, autonomi og elektronisk krigføring.»

Vedtaket vart gjort i samband med behandlinga av Innst. 440 S (2025–2026) til Prop. 68 S (2025–2026) Økte rammer og prioriteringer i Langtidsplanen for forsvarssektoren.

Vedtaket vert følgt opp av regjeringa gjennom tilbakeføring av 50 mill. kroner årleg til FoU-styrkinga i perioden 2031–2036. Totalt er omprioriteringa reversert med om lag 9 pst. eller 300 mill. kroner, som vert tilbakeført til FoU-satsingane skildra i Prop. 87 S.

Forsvarsdepartementet vurderer på dette grunnlaget at vedtaket er følgt opp.

Etablering av ei eiga eining for å utvikle og implementere eit droneprogram i 2026

Vedtak nr. 995, 12. juni 2026

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det etableres en egen enhet for å utvikle og implementere et droneprogram i 2026. Programmet skal bidra til synergier i arbeidet med droner, autonomi og elektronisk krigføring og skal koordinere tiltak for oppfølging av dronestrategien, i nært samarbeid med brukerne.»

Vedtaket vart gjort i samband med behandlinga av Innst. 440 S (2025–2026) til Prop. 68 S (2025–2026) Økte rammer og prioriteringer i Langtidsplanen for forsvarssektoren.

Forsvarsdepartementet har gitt oppdrag til Forsvaret om å etablere eininga for utvikling og implementering av eit droneprogram i løpet av 2026.

Regjeringa vil kome tilbake til Stortinget med status i den årlege meldinga om gjennomføringa av langtidsplanen.

Forslag i statsbudsjettet for 2027 om nye kontrakts- og avtaleformer som legg til rette for langsiktige strategiske partnarskap om dronar og autonome system, og eit finansiert strategisk arbeid som går gjennom heile planperioden

Vedtak nr. 996, 12. juni 2026

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2027 med forslag til:

• 1. Nye kontrakts- og avtalemodeller som legger til rette for langsiktige strategiske partnerskap mellom Forsvaret og forsvarsindustrien om droner og autonome systemer. Modellene skal:

  • muliggjøre kontinuerlig dialog og samarbeid mellom Forsvaret og forsvarsindustrien, slik at partene fortløpende kan utvikle løsninger som er militærteknologisk relevante og tilpasset norske forhold.

  • forplikte leverandørene til raskt å kunne oppskalere produksjonen av materiell ved øvelser, krise og krig, i rammen av totalforsvaret.

  • legge til rette for lagring i Norge av komponenter med lang leveringstid og redusere verdikjedesårbarheter.

• 2. Et finansiert strategisk arbeid som løper gjennom hele planperioden, og som skal:

  • sikre at droner, autonomi og elektronisk krigføring fullt ut reflekteres i øving, trening, doktriner og forsvarsplanlegging, i realistisk samspill med andre plattformer.

  • konkretisere hvilke dronekapasiteter som skal anskaffes og integreres i strukturen.

  • sikre koordinering og synergier i arbeidet med droner, autonomi og elektronisk krigføring på tvers av forsvarsgrenene.

  • rapportere til Stortinget gjennom den årlige meldingen om status, fremdrift, utfordringer og risiko ved gjennomføringen av langtidsplanen for forsvarssektoren.»

Vedtaket vart gjort i samband med behandlinga av Innst. 440 S (2025–2026) til Prop. 68 S (2025–2026) Økte rammer og prioriteringer i Langtidsplanen for forsvarssektoren.

Vedtaket del 1 vert følgt opp av regjeringa gjennom at det er gitt oppdrag til Forsvaret og Forsvarsmateriell om utgreiing av avtalemodellar. Når utgreiinga er sluttført vil regjeringa kome tilbake til Stortinget.

Vedtaket del 2 vert følgt opp gjennom etableringa av droneprogram, jf. omtale av vedtak 995 og omtale av forslag til løyving på kap. 1720 Forsvaret, post 01 i kapittel 3 i denne budsjettproposisjon. Regjeringa vil kome tilbake til Stortinget med status i den årlege meldinga om gjennomføringa av langtidsplanen

Orientering om status for Noregs droneprogram i den årlege statusmeldinga

Vedtak nr. 997, 12. juni 2026

«Stortinget ber regjeringen orientere om status for Norges droneprogram i den årlige statusmeldingen, herunder en sammenligning av den norske satsingen med tilsvarende arbeid i våre allierte naboland.»

Vedtaket vart gjort i samband med behandlinga av Innst. 440 S (2025–2026) til Prop. 68 S (2025–2026) Økte rammer og prioriteringer i Langtidsplanen for forsvarssektoren.

Regjeringa vil kome tilbake til Stortinget om saka i den årlege meldinga om status i gjennomføringa av langtidsplanen for forsvarssektoren.

Oppstart av innrapportering til Statens pensjonskasse innan sommaren 2026, slik at ein større del av inntektene til militært tilsette blir pensjonsgjevande

Vedtak nr. 998, 12. juni 2026

«Stortinget ber regjeringen sørge for at oppstart av innrapportering til Statens pensjonskasse i tråd med enighet mellom partene i Forsvaret påbegynnes innen sommeren 2026, slik av en større del av inntektene til militært ansatte blir pensjonsgivende. Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget med en redegjørelse for hvordan vedtak XIII i Innst. 426 (2023–2024) er fulgt opp i statsbudsjettet for 2027.»

Vedtaket vart gjort i samband med behandlinga av Innst. 440 S (2025–2026) til Prop. 68 S (2025–2026) Økte rammer og prioriteringer i Langtidsplanen for forsvarssektoren.

Arbeidet med å følge opp vedtaket er i gang. Det pågår omfattande juridiske og administrative vurderingar og avklaringar som tar tid. Dette heng saman med at krava i Hovudtariffavtalen i staten rundt innrapportering ikkje er tilpassa arbeidstidsføresegnene og aktivitetsmønsteret i Forsvaret. Dette er utfordrande for Statens pensjonskasse (SPK) og Forsvaret innanfor gjeldande lov- og regelverk. SPK og Forsvaret arbeider med å finne gode og langsiktige løysingar, med mål om å starte innrapporteringa 1. januar 2027. Forslag til løyving i 2027 er omtala under kap. 1720 Forsvaret, post 01 i kapittel 3 i denne budsjettproposisjon. Regjeringa vil komme tilbake til Stortinget med en utgreiing for korleis vedtaket vert følgt opp.

Arbeid med mål om at ein del av dei administrative oppgåvene blir flytta nærare dei operative avdelingane

Vedtak nr. 999, 12. juni 2026

«Stortinget ber regjeringen igangsette et arbeid med mål om at en andel av de administrative oppgavene flyttes ut over en periode på fem år slik at de kommer nærmere de operative avdelingene slik at også forsvarsmiljøene i distriktene styrkes. Utredning, planlegging og gjennomføring skal utføres i nært samarbeid med arbeidstakerorganisasjonene.»

Vedtaket vart gjort i samband med behandlinga av Innst. 440 S (2025–2026) til Prop. 68 S (2025–2026) Økte rammer og prioriteringer i Langtidsplanen for forsvarssektoren.

Regjeringa er i gong med å vurdere korleis vedtaket best kan følgjast opp. Regjeringa vil kome tilbake til Stortinget om saka.

Innføring av prøveordning i Finnmark med tiltak for å gjere det meir attraktivt for forsvarstilsette å melde flytting til tiltakssona

Vedtak nr. 1000, 12. juni 2026

«Stortinget ber regjeringen innføre en prøveordning i Finnmark med tiltak for å gjøre det mer attraktivt for forsvarsansatte å melde flytting til tiltakssonen.»

Vedtaket vart gjort i samband med behandlinga av Innst. 440 S (2025–2026) til Prop. 68 S (2025–2026) Økte rammer og prioriteringer i Langtidsplanen for forsvarssektoren.

Vedtaket vert følgt opp. Forsvaret får oppdrag om å greie ut korleis ei prøveordning kan gjennomførast. Regjeringa vil kome tilbake til Stortinget om saka.

Reduksjon av konsulentutgifter i forsvarssektoren som del av effektiviseringsarbeidet i sektoren

Vedtak nr. 1002, 12. juni 2026

«Stortinget ber regjeringen sikre at forsvarssektorens konsulentutgifter reduseres som en del av det langsiktige effektiviseringsarbeidet i sektoren.»

Vedtaket vart gjort i samband med behandlinga av Innst. 440 S (2025–2026) til Prop. 68 S (2025–2026) Økte rammer og prioriteringer i Langtidsplanen for forsvarssektoren.

Vedtaket vert følgt opp gjennom arbeidet med tildelingsbrev for 2027 for etatane i sektoren. Regjeringa vil kome tilbake til Stortinget om saka.

Etablering av ein mekanisme i Forsvarsdepartementet for rask avklaring og godkjenning av nødvendige løyve for å legge til rette for effektiv testing og utprøving i forsvarsindustrien

Vedtak nr. 1003, 12. juni 2026

«Stortinget ber regjeringen etablere en mekanisme i Forsvarsdepartementet for rask avklaring og godkjenning av nødvendige tillatelser for å legge til rette for effektiv testing og utprøving i forsvarsindustrien.»

Vedtaket vart gjort i samband med behandlinga av Innst. 440 S (2025–2026) til Prop. 68 S (2025–2026) Økte rammer og prioriteringer i Langtidsplanen for forsvarssektoren.

Vedtaket vert følgt opp. Regjeringa vil greie ut korleis testing og utprøving av dronar i forsvarsindustrien kan gjerast meir effektivt og komme tilbake til Stortinget om saka.

Sak til Stortinget om styring, kontroll og gjennomføringsevne i forsvarssektoren innan 2028

Vedtak nr. 1006, 12. juni 2026

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget i løpet av 2028 med en sak om styring, kontroll og gjennomføringsevne i forsvarssektoren. Arbeidet skal påbegynnes så raskt som mulig. Saken skal omfatte:

• en helhetlig og systematisk ekstern gjennomgang av forsvarssektoren, inkludert Forsvarsdepartementet og deres styring av underliggende etater med vekt på ansvarsfordeling, organisering og gjennomføringsevne. Gjennomgangen må redegjøre for konkrete tiltak som bedre setter både Forsvarsdepartementet og etatene i stand til å realisere langtidsplanens målsettinger innenfor vedtatte tidsrammer og budsjetter.

• konkrete tiltak for hvordan den årlige rapporteringen til Stortinget om gjennomføringen av langtidsplanen kan styrkes, slik at Stortinget gis et mer presist og etterprøvbart grunnlag for parlamentarisk kontroll, særlig knyttet til personelloppbygging, større investeringsprosjekter, infrastruktur og kostnadsutvikling.

• tiltak for å sikre ryddig forvaltning, herunder håndtering av habilitetsspørsmål og forebygging av uregelmessigheter i sektoren.»

Vedtaket vart gjort i samband med behandlinga av Innst. 440 S (2025–2026) til Prop. 68 S (2025–2026) Økte rammer og prioriteringer i Langtidsplanen for forsvarssektoren.

Vedtaket vert følgt opp. Regjeringa vil kome tilbake til Stortinget om saka.

Auke av detaljgraden for budsjettpostane i forsvarssektoren frå 2028 for styrkt parlamentarisk kontroll og oversikt over forsvarssektoren

Vedtak nr. 1007, 12. juni 2026

«Stortinget ber regjeringen, fra og med statsbudsjettet for 2028, påse at budsjettpostene som omfatter forsvarssektoren, presenteres i større detalj i statsbudsjettet og tilhørende budsjettdokument, brutt ned på et detaljnivå som styrker parlamentarisk kontroll og oversikt over forsvarssektoren.»

Vedtaket vart gjort i samband med behandlinga av Innst. 440 S (2025–2026) til Prop. 68 S (2025–2026) Økte rammer og prioriteringer i Langtidsplanen for forsvarssektoren.

Detaljgraden i presentasjonen av budsjettpostane er auka i dette framlegget til statsbudsjett, og vil bli vidareført i komande statsbudsjett, derunder 2028. Forsvarsdepartementet vurderer på dette grunnlaget at vedtaket er følgt opp.

Bidrag til at Ukraina-utstillinga ved Forsvarshistorisk museum kan bli realisert

Vedtak nr. 1146, 19. juni 2026

«Stortinget ber regjeringen bidra til at Ukraina-utstillingen ved Forsvarshistorisk museum kan bli realisert.»

Vedtaket vart gjort i samband med behandlinga av Innst. 450 S (2025–2026) til Prop. 96 S (2025–2026) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2026.

Regjeringa foreslår å auke bevillinga til Forsvarshistorisk museum med 7,0 mill. kroner i 2027 for å gjennomføre utstillinga. Forsvarsdepartementet vurderer på dette grunnlaget at vedtaket er følgt opp.

Haslemoen leir som mellombels supplement for å auke utdanningskapasiteten ved rekruttutdanninga på Terningmoen

Vedtak nr. 703, 12. mai 2026

«Stortinget ber regjeringen vurdere Haslemoen leir som en del av en langsiktig løsning for Forsvaret, inkludert en ny vurdering av potensialet for fremtidig aktivitet knyttet til etablering av Brigade Sør, og komme tilbake til Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2027 og redegjøre for kostnader, tidsplan og nødvendige tilpasninger ved eventuell bruk.»

Vedtaket vart gjort i samband med behandlinga av Innst. 210 S (2025–2026) Representantforslag om å ta i bruk Haslemoen som midlertidig supplement for å auke utdanningskapasiteten ved rekruttutdanningen på Terningmoen.

Vedtaket vert følgt opp av Forsvarsdepartementet som en del arbeidet med konseptvalutgreiing for Brigade Sør. Regjeringa gjer også utgreiinger om anna bruk av Haslemoen leir som ei langsiktig løysing for Forsvaret.

Regjeringa vil kome tilbake til Stortinget om saka i når desse vurderingane føreligger.

2.2 Stortingssesjon 2024–2025

Anskaffingsrutinar legg vekt på tryggleiksaspekta

Vedtak nr. 840, 3. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen sørge for at staten i sine anskaffelsesrutiner legger vekt på sikkerhetsaspektene, og etablerer risikobaserte vurderingskriterier for anskaffelse av programvare og droneteknologi fra leverandører i land Norge ikke har sikkerhetspolitisk samarbeid med.»

Vedtaket vart gjort i samband med behandlinga av Innst. 386 S (2024–2025) til Meld. St. 15 (2024–2025) Droner og ny luftmobilitet.

Regjeringa vil følge opp tryggleiksaspekta ved staten sine rutinar for anskaffingar av droneteknologi og programvare. Regjeringa vil kome tilbake til Stortinget om saka.

Styrkje veteranane sine rettar og innføre veteranlov

Vedtak nr. 977, 11. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen sette ned et utvalg med mandat til å utrede en egen veteranlov som styrker og lovfester rettighetene til veteranene og deres pårørende og etterlatte. Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget med et forslag til en veteranlov.»

Vedtaket vart gjort i samband med behandlinga av Innst. 448 S (2024–2025) Representantforslag om å styrke veteranenes rettigheter og innføre en veteranlov i Norge.

Lovutvalet vart oppnemnd ved kongeleg resolusjon 19. juni 2026, og byrja arbeidet sitt hausten 2026. Utvalet vert leia av professor Bjørn Henning Østenstad. Medlemmer frå veteran- og personellorganisasjonane inngår i utvalet. Utvalet er beden om å levere rapporten sin innan utgangen av 2027. Regjeringa vil kome tilbake til Stortinget om saka.

Forsvarets nærvære på Sørreisa

Vedtak nr. 1217, 20. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen videreutvikle Forsvarets tilstedeværelse på Sørreisa, og komme tilbake til Stortinget i forbindelse med rapporteringen på langtidsplanen våren 2026. Sørreisa skal fortsatt være en operativ lokasjon for Forsvaret også i fremtiden.»

Vedtaket vart gjort i samband med behandlinga av Innst. 540 S (2024–2025) til Meld. St. 2 (2024–2025) Revidert nasjonalbudsjett 2025.

I arbeidet med den reprioriterte langtidsplanen, jf. Prop. 68 S (2025–2026), er det i tråd med Stortingets vedtak lagt til grunn at Forsvarets nærvære og operative verksemd skal oppretthaldast og vidareutviklast. Det blir mellom anna arbeidd med å etablere eit alliert treningssenter underlagt Hæren som vil leggje til rette for samla amfibietrening av og med allierte styrkar. Det vert kontinuerleg produsert eit gjenkjent luftbilde ved Luftforsvarets stasjon Sørreisa, i tillegg til styrkeproduksjon og kompetanseheving ved Luftforsvarets Kommando- og kontrollskole (LKKS), og teknisk støtte til drifta.

Forsvarsdepartementet vurderer på dette grunnlaget at vedtaket er følgt opp.

Fagmiljø innan Cyberforsvaret ved Jørstadmoen

Vedtak nr. 1218, 20. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen sikre at kompetanse og etablerte fagmiljøer innen Cyberforsvaret styrkes ved Jørstadmoen. Det utredes hvordan Jørstadmoen kan styrkes og videreutvikles som hovedkvarter for Cyberforsvaret.»

Vedtaket vart gjort i samband med behandlinga av Innst. 540 S (2024–2025) til Meld. St. 2 (2024–2025) Revidert nasjonalbudsjett 2025.

Forsvaret er gitt i oppdrag å gjere ei kartlegging av aktuelle område og tiltak som kan bidra til å styrkje fagmiljøet og hovudkvarteret for Cyberforsvaret på Jørstadmoen. Kartlegginga vil deretter sjåast i samanheng med oppfølginga av vedtak nr. 999 2025–2026 om å flytte ut administrative oppgåver til dei operative avdelingane for å styrkje forsvarsmiljøa i distrikta. Regjeringa vil kome tilbake til Stortinget om saka.

2.3 Stortingssesjon 2023–2024

Framskaffing av nye ubåtar

Vedtak nr. 741, 11. juni 2024

«Stortinget ber regjeringen utløse opsjonen på den sjette ubåten, slik at det anskaffes totalt seks nye ubåter.»

Vedtaket vart gjort i samband med behandlinga av Innst. 426 S (2023–2024) til Prop. 87 S (2023–2024) Forsvarsløftet – for Norges trygghet – Langtidsplan for forsvarssektoren 2025–2036.

Tiltaket er følgt opp gjennom Stortingets behandling av Innst. 86 S (2025–2026) til Prop. 29 S (2025–2026) Anskaffelse av ytterligere ubåter og langtrekkende presisjonsild, der kostnadsramma for prosjekt 6346 Nye Ubåter vert auka slik at det vert skaffa til veg to ytterlegare ubåtar. Kontrakt for anskaffinga av to ytterlegare ubåtar vart signert i januar 2026, slik at det no er kontrahert totalt seks ubåtar. Forsvarsdepartementet vurderer på dette grunnlaget at vedtaket er følgt opp.

Langtrekkande luftvern – austlandsområdet

Vedtak nr. 742, 11. juni 2024

«Stortinget ber regjeringen anskaffe langtrekkende luftvern med evne til å permanent beskytte ytterligere ett geografisk område mot ballistiske missiler for å kunne legge til rette for beskyttelse av det sentrale østlandsområdet, inkludert hovedstaden.»

Vedtaket vart gjort i samband med behandlinga av Innst. 426 S (2023–2024) til Prop. 87 S (2023–2024) Forsvarsløftet – for Norges trygghet – Langtidsplan for forsvarssektoren 2025–2036.

Gjennom Stortingets behandling av Innst. 440 S (2025–2026) til Prop. 68 S (2025–2026) la Stortinget til grunn at regjeringa skal komme tilbake til Stortinget med ei investeringsavgjerd om langtrekkande luftvern våren 2028.

Regjeringa vil kome tilbake til Stortinget om saka gjennom oppfølginga av vedtaket om investeringsavgjerd for langtrekkjande luftvern.

Langtrekkjande luftvern – prosess for framskaffing

Vedtak nr. 743, 11. juni 2024

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en anbefaling for den videre anskaffelsesprosessen for langtrekkende luftvern.»

Vedtaket vart gjort i samband med behandlinga av Innst. 426 S (2023–2024) til Prop. 87 S (2023–2024) Forsvarsløftet – for Norges trygghet – Langtidsplan for forsvarssektoren 2025–2036.

Utgreiinga for å utleie moglege handlemåtar for den vidare framskaffingsprosessen er i gang. Jamfør Innst. 440 S (2025–2026) til Prop. 68 S (2025–2026) legg regjeringa opp til å kome tilbake til Stortinget i løpet av våren 2027 med ei sak om retningsval for anskaffinga av langtrekkjande luftvern.

Overordna dronestrategi for forsvarssektoren

Vedtak nr. 744, 11. juni 2024

«Stortinget ber regjeringen utarbeide og iverksette en overordnet dronestrategi for forsvarssektoren, med konkrete forslag til hvordan forsvarssektoren og de ulike forsvarsgrenene kan ta i bruk droneteknologi i takt med den teknologiske utviklingen på feltet. Strategien skal også omhandle hvordan både sivilsamfunnet og Forsvarets avdelinger bedre kan beskyttes mot den samme teknologien.»

Vedtaket vart gjort i samband med behandlinga av Innst. 426 S (2023–2024) til Prop. 87 S (2023–2024) Forsvarsløftet – for Norges trygghet – Langtidsplan for forsvarssektoren 2025–2036.

Vedtaket er fulgt opp gjennom Prop. 68 S (2025–2026) Forsvarsløftet – Økte rammer og prioriteringer i Langtidsplanen for forsvarssektoren, kor regjeringa gjorde greie for overordna innhald i dronestrategi for forsvarssektoren som vart utgjeven 1. desember 2025.

Forsvarsdepartementet vurderer på dette grunnlaget at vedtaket er følgt opp.

Kapasitet for militær utdanning i Nord-Noreg

Vedtak nr. 746, 11. juni 2024

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan økt militær utdanningskapasitet skal etableres i Nord-Norge og komme snarlig tilbake til Stortinget med et forslag til gjennomføring.»

Vedtaket vart gjort i samband med behandlinga av Innst. 426 S (2023–2024) til Prop. 87 S (2023–2024) Forsvarsløftet – for Norges trygghet – Langtidsplan for forsvarssektoren 2025–2036.

Regjeringa har gitt Forsvaret i oppdrag å sette i verk ein pilot for lagførerutdanning ved Porsanger Garnison (GP) i regi av Heimevernet (HV). Utdanninga vil vere eittårig, og vil i hovudsak kunne gjennomførast i fyrstegongstenesta. Ei lagførarutdanning i Porsanger vil rekruttere frå nærområdet og vil bidra til at behov i Forsvaret vert dekt. Ambisjonsivået for 2026 er det same som for 2025 grunna prioritering opp mot andre operative oppdrag. Forsvaret får oppdrag om å greie ut andre tiltak som kan bidra til auka militær utdanningskapasitet i Nord-Norge.

Regjeringa vil kome tilbake til Stortinget når slik utgreiing ligg føre.

Pensjonsgjevande inntekter

Vedtak nr. 748, 11. juni 2024

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at partene kan fremforhandle konkrete løsninger som gjør at en større del av personellets inntekter blir pensjonsgivende.»

Vedtaket vart gjort i samband med behandlinga av Innst. 426 S (2023–2024) til Prop. 87 S (2023–2024) Forsvarsløftet – for Norges trygghet – Langtidsplan for forsvarssektoren 2025–2036.

Regjeringa følger opp Stortinget si oppmoding om å sikre at meir av dei variable tilleggene til personellet vert tekne med i grunnlaget for opptening av pensjon. Løysinga inneber at fleire variable tillegg i Arbeidstidsavtalen for Forsvaret (ATF) vert rekna som pensjonsgivande inntekt. Det er lagt vekt på semja mellom partane i Forsvaret i vurderinga. Tillegg for vakt, øving, fartøyteneste, adjutantteneste og flyoperativ verksemd vil nå kunne kvalifisere til å bli pensjonsgivande, etter vilkåra fastsette i vedlegg 5 til Hovudtariffavtalen i staten. Dette er majoriteten av ATF-tilleggene. Endringa gjeld med verknad frå 1. januar 2020.

Forsvarsdepartementet vurderer på dette grunnlaget at vedtaket er følgt opp.

2.4 Stortingssesjon 2022–2023

Forsvarslova – kontrakt om tenesteplikt

Vedtak nr. 154, 8. desember 2022

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget og på egnet vis innen utgangen av 2023 og innen utgangen av 2024, eksempelvis i budsjettproposisjonene for 2024 og 2025, og redegjøre om erfaringer med og konsekvensene av endringene i forsvarsloven, som vedtas ved behandlingen av Innst. 74 L (2022–2023), for personell i Forsvaret, herunder omfanget av bruk av kontrakt om tjenesteplikt og hvilket personell i hvilke funksjoner som får kontrakt om tjenesteplikt.»

Vedtaket vart gjort i samband med behandlinga av Innst. 74 L (2022–2023) til Prop. 134 L (2022–2023) Endringer i forsvarsloven (utvidet adgang til å inngå kontrakt om tjenesteplikt mv.) og lovvedtak 20 (2022–2023).

Endringane i forsvarsloven, som vart vedtatt gjennom behandlinga av Innst. 74 L (2022–2023), vart sett i kraft 1. januar 2024. Det er dirfor framleis tidleg å gjere greie for erfaringar og konsekvensar av endringane i forsvarsloven.

Forsvaret bruker i dag den utvida tilgangen til å inngå kontrakt om tenesteplikt med personar utan verneplikt og om utvida tenesteplikt for vernepliktige innanfor følgande område:

1. Kontrakt om tenesteplikt for personar utan verneplikt

2. Kontrakt om utvida førstegongsteneste og utvida tenesteplikt

3. Kontrakt om utvida tenesteplikt for vernepliktige og personar med kontrakt om tenesteplikt.

I tillegg vil Forsvaret bruka den utvida tilgangen etter forsvarsloven § 25 a til å inngå kontrakt om tenesteplikt for sivilt tilsette i Forsvaret. Kontrakten skal nyttast for å klargjera tenesteplikta til sivilt tilsette i stillingar som inngår i Forsvarets styrkestruktur. Kontrakten vil innebera tenesteplikt i Forsvaret etter forsvarsloven § 2.

Det framtidige omfanget av kontraktar om tenesteplikt vil avhengja av videre utvikling av Forsvaret, av styrkestrukturens framtidige storleik og Forsvarets kompetansebehov. Fram til no har bruken vore begrensa med om lag 50 til 100 kontraktar årleg. Desse vart i all hovudsak teikna med soldatar som har utvida fyrstegongsteneste, personell knyta til Heimevernet.

Forsvarsdepartementet har på noverande tidspunkt ikkje tilstrekkeleg erfaring med kor mykje omfanget av kontrakt om tenesteplikt vil auka. Forsvarsdepartementet vil kunna gjera greie for erfaringar og konsekvensar av endringane i forsvarsloven når endringane har verka noko lengre. Regjeringa vil kome tilbake til Stortinget om saka.

Ivaretaking av dei nasjonale kulturhistoriske verdiane på Kjeller

Vedtak nr. 1099, 2. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen legge frem en sak for Stortinget med en plan for hvordan staten kan bidra til at de nasjonale kulturhistoriske verdiene på Kjeller blir ivaretatt.»

Vedtaket vart gjort i samband med behandlinga av Innst. 543 S (2020–2021) til Dokument 8:241 S (2020–2021) Representantforslag om en permanent løsning for småflyaktiviteten i Oslo-området og luftfartøyvernsenter på Kjeller.

Stortinget vedtok ved Innst. 62 S (2016–2017) til Prop. 151 S (2015–2016) Kampkraft og berekraft. Langtidsplan for forsvarssektoren å legga ned Forsvarets leir på Kjeller. Leiren inneheld nasjonale kulturhistoriske verdiar som må handterast i samband med avhendinga. For å legga til rette for at dei kulturhistoriske verdiane vert tekne vare på, er Riksantikvaren involvert i planprosessen til Lillestrøm kommune. Forsvarsdepartementet vil koordinera arbeidet med utflytting og avhending av basen opp mot dette. Framdrifta i planprosessen til Lillestrøm kommune tyder på at planen som skal danna grunnlag for etterbruk av Kjeller, ikkje vert ferdig behandla før om lag 2029–2030. Regjeringa vil kome tilbake til Stortinget med oppfølging av vedtaket i samband med informasjon om avhendinga av leiren, når denne prosessen er avslutta.

2.5 Stortingssesjon 2019–2020

Evaluering av lov om Etterretningstenesta

Vedtak nr. 676, 11. juni 2020

«Stortinget ber regjeringen sørge for en uavhengig evaluering av den nye etterretningstjenesteloven fra full ikrafttredelse. Evalueringen skal være offentlig og foreligge senest fire år etter at loven er satt i kraft. Evalueringen skal gjelde lovens virke og mulighet for kontroll av dens bestemmelser, inkludert ressurssituasjonen, kompetanse og virkemidler hos EOS-utvalget og domstolene.»

Vedtaket vart gjort i samband med behandlinga av Innst. 357 L (2019–2020) til Prop. 80 L (2019–2020) Lov om Etterretningstjenesten (etterretningstjenesteloven) og Lovvedtak 134 (2019–2020).

Vedtaket vert følgt opp av Forsvarsdepartementet. Ei uavhengig evaluering av etterretningstenestelova si virke i tråd med oppmodningsvedtaket blei overlevert og offentleggjort september 2026. Evalueringa har særleg utgreia lovas bestemmelser om system for tilrettelagt innhenting og om tenesta si utøving av desse lar seg kontrollere i trå med intensjonen til lovgivar. Rapporten er på høyring innen utgangen av desember 2026. Forsvarsdepartementet vil basert på evalueringa vurdere behov for endringar i etterretningstenestelova. Regjeringa vil kome tilbake til saka.

2.6 Stortingssesjon 2016–2017

Lovheimel for å ivareta rettane for fangar

Vedtak nr. 576, 18. april 2017:

«Stortinget ber regjeringen utrede en egen lovhjemmel for å sikre at fanger som holdes av norske styrker i forbindelse med væpnet konflikt får ivaretatt sine rettigheter, samt hvordan rettighetene til personer som holdes fanget av norske soldater kan ivaretas i våre internasjonale operasjoner.»

Vedtaket vart gjort i samband med behandlinga av Innst. 248 S (2016–2017) om Redegjørelse av utenriksministeren og forsvarsministeren om Afghanistan, inkludert rapporten fra det regjeringsoppnevnte utvalget som har evaluert og trukket lærdommer av Norges sivile og militære innsats i Afghanistan for perioden 2001–2014.

Vedtaket vart følgt opp av Forsvarsdepartementet i Prop. 16 S (2025–2026). Etter ei grundig utgreiing fann departementet at det ikkje var føremålstenleg å vedta nasjonale reglar for behandling av fangar under norsk kontroll i væpna konflikt. Komiteen tok dette til orientering i Innst. 75 (2025–2026).

Forsvarsdepartementet vurderer på dette grunnlaget at vedtaket er følgt opp.