Del 3
Omtale av særlige tema

4 Informasjonssaker

4.1 Godtgjøringsmodell for reservister

Forsvaret har anbefalt at innføring av ny forskriftsfestet godtgjøringsmodell for reservister i Forsvaret utsettes inntil videre, og at det arbeides videre med korrigeringer av forslaget som tidligere har vært ute på høring. Forslag til ny godtgjøringsmodell for reservister vil innebære større kostnader for Forsvaret sammenliknet med dagens modell, og det er nødvendig å gjøre en helhetlig vurdering av prioriteringer for å oppnå mest mulig forsvarsevne for tildelte midler.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget når nye vurderinger foreligger.

4.2 Regjeringens forsvarsmarkedstrategi

Ved behandlingen av Prop. 87 S (2023–2024) Forsvarsløftet – for Norges trygghet – Langtidsplanen for forsvarssektoren 2025–2036 ble det lagt til grunn at gjeldende forsvarsindustriell strategi (Meld. St. 17 (2020–2021) skal oppdateres og videreføres for å tilpasse den en varig endret sikkerhetssituasjon og et varig endret marked for forsvarsmateriell.

Regjeringen tar sikte på å lansere en videreutviklet forsvarsindustriell strategi høsten 2026 og vil komme tilbake til Stortinget om strategien på egnet måte.

4.3 Forebyggende sikkerhet

Formålet med lov om nasjonal sikkerhet (sikkerhetsloven) er å ivareta de nasjonale sikkerhetsinteressene og å forebygge, avdekke og motvirke sikkerhetstruende virksomhet. De nasjonale sikkerhetsinteressene beskyttes ved at departementene identifiserer grunnleggende nasjonale funksjoner (GNF) innenfor sine ansvarsområder. Virksomheter som har avgjørende betydning for GNF underlegges sikkerhetsloven, og nødvendige sikringstiltak for skjermingsverdige verdier gjennomføres.

GNF-prosessen er kontinuerlig og kan føre til endringer i identifiserte funksjoner og verdier, hvilke virksomheter som er av vesentlig eller avgjørende betydning, og i hvilken grad virksomheter er avengige av eksterne ressurser. Kravene for å oppnå et forsvarlig sikkerhetsnivå kan også endres.

Forsvarsdepartementet har identifisert følgende grunnleggende nasjonale funksjoner i egen sektor:

• GNF 1: Situasjonsforståelse – Evnen til etterretning, situasjonsforståelse og rettidig varsling.

• GNF 2: Innsats – Evnen til å håndtere episoder og sikkerhetspolitiske kriser og om nødvendig forsvare norsk eller alliert territorium.

• GNF 3: Kommando og kontroll – Evnen til kommando og kontroll over norske og allierte styrker.

• GNF 4: Beskyttelse – Evnen til beskyttelse av norske og allierte styrker, kritiske samfunnsfunksjoner og kritiske funksjoner for Forsvaret.

• GNF 5: Forsvarsdepartementets virksomhet, handlefrihet og beslutningsevne – Departementets rolle som faglig sekretariat for politisk ledelse, myndighetsutøvelse, styring og oppfølging av underliggende virksomheter, samt departementets beredskapsfunksjoner.

Forsvarsdepartementet har etablert en oversikt over virksomheter av vesentlig betydning og har fattet vedtak om underlegging av sikkerhetsloven for virksomheter av avgjørende betydning. Dette er et kontinuerlig arbeid.

Forsvarsdepartementet gjennomfører årlig revisjon av forsvarssektorens skjermingsverdige objekter og infrastruktur. Siden 2019 har revisjonen vært basert på nytt regelverk og identifiserte GNF. Et omfattende arbeid for grunnsikring av verdifulle objekter ble gjennomført gjennom SVO-programmet (Sikring av skjermingsverdige objekter).

Forsvaret opplyser at det fortsatt er utfordringer med måloppnåelse. Det pågår flere prosesser for å styrke sikkerhetstilstanden for Forsvarets skjermingsverdige objekter, særlig innen teknologiske tiltak. Strategisk elektronisk sikring skal gi bedre evne til deteksjon og verifisering. NATOs Infrastructure Assessment skal klassifisere og verne oppdragskritisk infrastruktur. Innen organisatoriske tiltak har Forsvaret etablert nye kurs i risikovurdering, noe som vil gi et betydelig kompetanseløft.

Deler av utfordringsbildet er knyttet til sikkerhetsstyring. Forsvaret er en stor og kompleks organisasjon med mange skjermingsverdige objekter. I kombinasjon med sikkerhetslovens funksjonelle krav innebærer dette at sikkerhetsstyringen må styrkes og videreutvikles. Det er også behov for en felles forståelse av den rettslige standarden «forsvarlig sikkerhetsnivå».

Forsvarsdepartementet vurderer styrking av sikkerhetsstyringen i forsvarssektoren som det viktigste tiltaket for å tilfredsstille sikkerhetslovens krav, særlig langs aksen Forsvarsdepartementet–Forsvaret–leverandøretatene. Departementet besluttet derfor å ta tak i disse og andre utfordringer gjennom prosjektet Forsvarssektoren 2025 (F25) – Sikkerhet.

Første steg i F25 – Sikkerhet var et oppdrag til Forsvaret om å utarbeide en ny styringsmodell for sikkerhet. Forsvaret har levert på oppdraget, og den nye modellen som nå implementeres innebærer en betydelig styrking, særlig på militærstrategisk nivå. Modellen er av stor betydning for det videre sikkerhetsarbeidet i sektoren.

Sikkerhetsloven stiller krav til beskyttelse av informasjonssystemer som er av avgjørende betydning for GNF. Forsvarssektoren bruker mange systemer med varierende kompleksitet og utbredelse. Forsvaret og Forsvarsmateriell har utfordringer med å sikre systemene i tråd med lovpålagte krav. Departementets særskilte oppfølging har gitt resultater og vil fortsette så lenge det er nødvendig, men det vil ta tid før sikkerhetstilstanden er tilfredsstillende.

Sikkerhetstilstanden i IKT-porteføljen påvirkes av andre utfordringer på IKT-området. Den gjeldende IKT-strategien er utformet for å møte disse. Videre oppfølging av tiltaksområdene i strategien og funn fra Riksrevisjonens undersøkelse av Forsvarets informasjonssystemer for kommunikasjon og informasjonsutveksling i operasjoner er viktig også fra et sikkerhetsperspektiv.

Forsvarsdepartementet har utarbeidet et nytt konsept for sikkerhetsgodkjenning av skjermingsverdige informasjonssystemer. Konseptet innebærer prinsipielle avklaringer som adresserer utfordringer i dagens prosess og skal styrke IKT-sikkerheten i sektoren. Forsvaret rapporterer at det pågår en rekke tiltak innen IKT-sikkerhetsstyring. Konseptet er nå i implementeringsfasen.

4.4 Sikkerhetsklarering – Klareringsløftet

Stortinget, gjennom Kontroll- og konstitusjonskomiteen, har fulgt opp EOS-utvalgets kritikk av lang saksbehandlingstid i sikkerhetsklareringssaker og bedt regjeringen komme tilbake med konkrete tiltak for å redusere saksbehandlingstiden. Vedtaket er under oppfølging.

Regjeringen har besluttet å modernisere klareringsordningen gjennom Klareringsløftet. Løftet består av tre deler, hvor endringer i organisering er første steg mot en mer fremtidsrettet, sikker og effektiv klareringsvirksomhet. De to neste delene skal departementene og berørte virksomheter utikle videre innen digitalisering og regelverksutvikling.

Det nye Klaringsdirektoratet skal etter planen etableres 1. januar 2027, og blir underlagt Justis- og beredskapsdepartementet (JD). Ansvaret for klareringssaker i forsvarssektoren skal overføres fra Forsvarets Klareringsmyndighet (FKM) til en avdeling i det nye direktoratet. Regjeringen foreslår derfor en rammeoverføring fra kap. 1720, post 01 på 50,6 mill. kroner til JD nærmere omtalt i dette budsjettforslaget i kapittel 3. Det vises for øvrig til omtale av Klareringsdirektoratet i Prop. 1 S (2026–2027) for JD.

4.5 Forsvarets operative støttekommando

I innst. 440 S (2025–2026) besluttet Stortinget å slå sammen Forsvarets sanitet (FSAN) og Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) til en ny enhet for understøttelse fra 1. januar 2027. Nytt navn er Forsvarets operative støttekommando, forkortet FOSK, med engelsk navn Norwegian Defence Sustainment Command, forkortet NDSC.

5 Oppfølging av §§24 og 26a i likestillings- og diskrimineringslova – Aktivitets- og redegjørelsesplikta (ARP) for forsvarssektoren

I det følgjande gjer Forsvarsdepartementet greie for status for likestillingsarbeidet og arbeidet mot diskriminering i forsvarssektoren i medhald av likestillings- og diskrimineringsloven §§ 24 og 26a. Rapportane i dette kapittelet samanfattar verksemdene sine årsrapportar for 2025. Desse er offentleggjorde i sin heilskap på etatane sine nettsider. Forsvarsdepartementets rapport er offentleggjord på regjeringa.no.

5.1 Forsvarsdepartementet og underliggande verksemder sitt likestillingsarbeid som offentleg styresmakt

Forsvarsdepartementet

Arbeidet med likestilling og mangfald i heile sektoren skal bidra til at støtta og tilliten befolkninga har til Forsvaret og resten av forsvarssektoren held fram på eit høgt nivå. Arbeidet bidrar til oppfyllinga av langtidsplanen for forsvarssektoren. Forsvarsdepartementet har etablert eit fagnettverk for arbeid med likestilling og mangfald i forsvarssektoren. Der kan etatane utveksle kunnskap og erfaring og på den måten styrkje arbeidet sitt. Som sektoransvarleg er mobbing og seksuell trakassering ei viktig sak for departementet. Tala frå undersøkinga i forsvarssektoren om mobbing og trakassering frå 2024, publisert i 2025, viser ein svak nedgang generelt i tala på mobbing og seksuell trakassering. Forsvarets og forsvarssektorens oppfølging av dette arbeidet står høgt på Forsvarsdepartementets dagsorden.

Forsvaret

Arbeidet med likestilling og mot diskriminering i Forsvarets styresmaktutøving er forankra i overordna styringsdokument, instruksar og planverk. Arbeidet er operasjonalisert i Forsvarets handlingsplan for auka likestilling og mangfald 2023–2026. Forsvaret forheld seg til NATOs doktrine og policy mot konfliktrelatert seksuell og kjønnsbasert vald og regjeringas Handlingsplan for kvinner, fred og tryggleik (2023–2030). Forsvaret har operasjonalisert dette arbeidet i 2024 i eigen handlingsplan for gender i militære operasjonar (2024–2027). Forsvaret arbeider med å identifisere risiko for diskriminering i regelverk, seleksjonsordningar, tenestevilkår, operasjonsplanlegging, kommunikasjon, utdanning og opplæring, samt praksis i møte med vernepliktige og andre grupper som omfattast av Forsvarets myndigheit.

Forsvarsbygg

Forsvarsbygg arbeidar med universell utforming i både ny og gamal eigedom. Forsvarsbygg arbeider for å motverka sosial dumping i leverandørkjeda. Arbeid for tilpassing av bygningsmasse for både kvinner og menn i verneplikta held fram.

Forsvarets forskingsinstitutt

Forsvarets forskingsinstitutt jobbar med likestilling og ikkje-diskriminering i arbeidet sitt og gjennom etiske retningslinjer og kjerneverdiar. Samfunnsoppdraget med forsking og forskingsbaserte råd som kjerne, er eit viktig bidrag til arbeidet med personell, likestilling og medborgarskap. Verksemda arbeider difor kontinuerleg med å forbetre forskingsformidlinga og gjere forskinga lettare tilgjengeleg, mellom anna ved å gjere digital formidling universelt utforma.

Forsvarsmateriell

Gjennom regelmessig opplæring av leiarar og medarbeidarar sikrar Forsvarsmateriell oppdatert kunnskap og kompetanse, for å sørgja for at alle avgjerder vert tekne på ein sakleg og ikkje-diskriminerande måte. Det er etablert ein varslingskanal som vert administrert av internrevisjonen. Det er og utvikla ein plan for året for mangfaldsaktivitetar for betre systematikk i arbeidet. Vernerundar, medarbeidarundersøkingar, medarbeidarsamtalar og leiarutvikling skal i framtida få ein tydelegare mangfalds- og likeverdsprofil.

Forsvarshistorisk museum

Forsvarshistorisk museum vart oppretta i 2025. Verksemda arbeider aktivt for å fremje likestilling og hindre diskriminering. I 2025 har verksemda hatt søkelys på at likestillingsperspektivet vert integrert i publikumsretta aktivitetar. Museet har arbeidd med å gjere museumstilbodet meir tilgjengeleg for alle brukargrupper, mellom anna gjennom universell utforming av utstillingar og digitale løysingar.

Statens graderte plattformtenester

Statens graderte plattformtenester vart oppretta i 2025. Arbeidet for likestilling og mot diskriminering inkluderer rekruttering, løns- og arbeidsvilkår, arbeidsmiljø, forfremjing og utviklingsmoglegheiter, tilrettelegging og balanse mellom arbeid og familieliv. Arbeidet skjer i samarbeid med representantane til dei tilsette og vernetenesta.

5.2 Forsvarsdepartementet og underliggande verksemder sitt likestillingsarbeid som arbeidsgivarar

Forsvarsektoren har som strategisk mål å vere ein arbeidsplass som rekrutterer, vel ut og legg til rette for å behalda dyktige medarbeidarar uavhengig av kjønn, etnisitet, religion, funksjonsnedsetjing, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, alder og andre vesentlege forhold ved ein person, eller kombinasjonar av desse.

Forsvarsdepartementet

Blant dei 396 tilsette i Forsvarsdepartementet er 13 prosent militære og 87 prosent sivile. 44 prosent er kvinner og 56 prosent menn. Kjønnsforskjellane deltid og stillingsnivå har i større grad jamna seg ut samanlikna med tidlegare år. Det er ingen signifikant skilnad i løn mellom menn og kvinner. Det gjeld i alle stillingsnivå. Forsvarsdepartementet legg til rette for fleksibilitet med utgangspunkt i livssituasjonen og behov, mellom anna når det gjeld parkering nær lokala til Forsvarsdepartementet og tilpassa arbeidsplass og arbeidsverktøy. Medarbeidarundersøkinga inkluderer mellom anna mobbing og seksuell trakassering.

Forsvaret

Likestilling og ikkje-diskriminering er integrert i Forsvarets prinsipp for arbeidsgjevarutøving og inngår i relevante interne styringsdokument, personalpolitiske rammer og krav til leiing og oppfølging i linja. Handlingsplanen omfattar alle diskrimineringsgrunnlag, og arbeidet omhandlar arbeidsmiljø, leiing, kompetanseutvikling og verksemdsstyring. HMS-forhold og arbeidsgjevaransvar har fokus. Forsvaret vidareutviklar ein felles metodikk for risikovurderingar i samarbeid med Likestilt arbeidsliv. Forsvarets leiing prioriterer kultur- og profesjonsarbeid, med tydelegare normer og forventningar, og styrkt leiarstøtte. Det finst praktiske verktøy for dialog, tidleg innsats og lokal oppfølging. Dette blir sett i samanheng med arbeid mot trakassering, seksuell trakassering og kjønnsbasert vald, og arbeidsmiljø generelt. Tala frå undersøkinga av mobbing og seksuell trakassering i 2024, lagde fram i 2025, viser ein svak nedgang.

Når det gjeld kvinnedel, gjerast det meir systematisk talanalyse enn tidlegare. Det er positiv utvikling totalt set for delen kvinner i ulike stillingskategoriar. Det har vore ein auke blant militært tilsette kvinner dei siste tre åra, men ein liten nedgang blant sivilt tilsette kvinner i 2025. Kvinnedelen som fullførte førstegongstenesta auka frå 29 pst. i 2019 til i overkant av 36 prosent i 2022. Dei siste åra fall delen gradvis og var i 2025 på 27,9 prosent.

Årets kartlegging av løn viser eit samla lønsgap i Forsvaret på rundt 3 prosent, der kvinner i gjennomsnitt har lågare grunnløn enn menn.

Forsvarsbygg

Forsvarsbygg jobbar ut frå ei målsetjing om mangfald ved all rekruttering. I 2024 overtok Forsvarsbygg ansvaret for reinhald i forsvarssektoren. Dermed har kvinnedelen auka frå 28 prosent i 2023 til 40 prosent i 2025. Delen deltidstilsette auka også som ei følgje av dette. Integrering av reinhaldsverksemda er eit satsingsområde. Eit partssamansett utval for likestilling og mangfald har arbeidd med balansen mellom arbeid og privatliv. Forsvarsbygg har eit varslingssystem og kartlegg årleg førekomst av mobbing og trakassering. Tilsette er pålagde å gjennomføra e-læringskurs om mobbing og trakassering. Kvinners løn utgjer 90 prosent av løna til menn. Det er store forskjellar mellom dei ulike stillingskodane der kvinner oftare er representerte i stillingar med lågare løn. Ulikskapen kan påverke lønsfordelinga.

Forsvarets forskingsinstitutt

Kjønnsfordelinga blant tilsette totalt er på 28,9 prosent kvinner og 71,1 prosent menn. Blant administrativt tilsette er det ein jamnare balanse. Den vitskaplege verksemda er teknologitung, og etaten rekrutterer i hovudsak frå fagområde som har flest mannlege studentar. Det finst ein handlingsplan for likestilling, mangfald og inkluderande arbeid for perioden 2024–2026. Kvinners løn utgjer 94,9 prosent av løna til menn. Det er størst kjønnsforskjellar i løn i enkelte leiarfunksjonar og minst kjønnsforskjellar blant tilsette med utdanning på lågare nivå. Blant administrative leiarar har kvinner høgare løn enn menn.

Forsvarsmateriell

I Forsvarsmateriell var 30,9 prosent av dei tilsette kvinner, og 69,1 prosent av dei tilsette menn i 2025. Det er betre balanse enn i 2024, da 27,5 prosent var kvinner. Det er tilsett ein mangfaldsrådgjevar for å styrkje mangfaldsarbeidet for oppfølging av handlingsplanen for likestilling, mangfald og inkluderande arbeid for 2023–2025. I løpet av 2025 var det fokus på leiarutvikling, med to samlingar for leiarar med personalansvar. På avdelingsleiarnivå har kvinner 93,2 prosent av løna til menn, og kvinnelege spesialrådgivarar og seniorrådgivarar har 90,2 prosent av løna til menn på same nivå. Lønsskilnaden mellom menn og kvinner på toppleiarnivå er ikkje oppgitt på grunn av for få personar.

Forsvarshistorisk museum

I 2025 har Forsvarshistorisk museum hatt mykje fokus på rekruttering. 48 prosent av dei tilsette er kvinner og 52 prosent menn. Det er små variasjonar i dei ulike stillingskategoriane. Verksemda har gjennomført eit grundig og partssamansett arbeid med likestilling og førebygging av diskriminering. Ein mangfaldsplan er utvikla, med felles forståing av ønskt organisasjonskultur og konkrete tiltak. Kvinners løn utgjer 96 prosent av løna til menn. Det er små variasjonar mellom kjønna i dei ulike stillingskategoriane.

Statens graderte plattformtenestar

I 2025 har det vore fokus på å byggje organisasjonen. Arbeidet med likestilling og mangfald er integrert i dette arbeidet. 27 prosent av dei tilsette er kvinner og 73 prosent menn. Kvinner har i gjennomsnitt 91,4 prosent av løna til menn. Forskjellen må sjåast i samanheng med stillingssamansetninga i verksemda. Ein høg del av tilsette i tekniske stillingar er menn. Denne kategorien har høgare grunnløn enn administrative funksjonar, der kvinnedelen er høgare. Etaten arbeider systematisk for å forebygge og redusere eventuelle lønsskilnader. Verksemda vil i 2026 lage handlingsplan for likestilling og mangfald.

6 Oppfølging av FNs berekraftsmål

Forsvarssektoren har ein ambisjon om å løyse oppgåvene sine i tråd med FNs berekraftsmål. Nedanfor følgjer eit utdrag av sektoren sine bidrag til relevante mål og tilhøyrande delmål1.

Fred, rettferd og tryggleik

Mål 16 Fred, rettferd og velfungerande institusjonar (delmål 16.1, 16.2, 16a)

Eit internasjonalt samfunn som evnar å forhindra eller motverka aggresjon over tid, er uttrykk for ein internasjonal tryggingsorden som er berekraftig. Satsing på eit sterkt nasjonalt forsvar, eit truverdig kollektivt forsvar i NATO, bilateralt forsvarssamarbeid med allierte og framleis omfattande militær stønad til Ukrainas forsvarskamp er tiltak som vert gjort for å bidra til ein berekraftig tryggingsorden i Europa og internasjonalt. Føresetnaden for ein rettferdig internasjonal rettsorden er ein berekraftig tryggleiksorden som gjennom truverdig militær styrke kan garantera og oppretthalda internasjonale rettsprinsipp. Berekraft i denne samanhengen betyr at militære eller andre maktmiddel over tid er tilgjengelege for å skremma frå – og å forsvara eit legitimt internasjonalt samfunn mot den typen aggresjon som Russland i dag gjer seg skuldig i. Å hindra krig og å bevara fred er heile føremålet med norsk tryggleiks- og forsvarspolitikk, og følgeleg eit grunnleggande bidrag til berekraftsmål 16 om Fred og rettferd.

Alle etatane vidarefører verdi- og kulturarbeidet sitt, medrekna å operasjonalisera sektoren sitt verdigrunnlag. Forsvaret satsar på heilskapleg utvikling av Forsvarets profesjon og kultur. Dette bidrar til å ta vare på leiarkraft, og eit arbeidsmiljø og ein kultur prega av samhald, tillit, trivsel og motstandskraft med nulltoleranse for mobbing og seksuell trakassering. Alle etatane arbeider for å motverka risiko for korrupsjon, medrekna å redusera høva for inhabilitet og innsidehandel i sektoren.

Samarbeid i sektoren og med styresmakter, industri og NATO

Mål 17 Samarbeid for å nå måla

Samarbeid og erfaringsutveksling er viktig for å dela informasjon og beste praksis for ei samkøyrd utvikling blant allierte, yta stønad til allierte i arbeida deira og for å få inspirasjon til eige klima- og miljøarbeid. Forsvarssektoren samarbeider derfor med styresmakter, industri, NATO, EU, og andre partnarar for å forstå handlingsrommet og moglegheita som ligg under FNs berekraftsmål og det grøne skiftet. Forsvarsektoren deltok i eit forum for berekraft saman med industrien.

Utdanning

Mål 4 Sikra inkluderande, rettferdig og god utdanning og fremja høve for livslang læring for alle (delmål 4.4 og 4.5)

Forsvaret er Noregs største lærebedrift. Sjølv om utdanning og opplæring i forsvarssektoren først og fremst vert gitt for å tilføra Forsvaret den kompetansen som er naudsynt for at Forsvaret skal kunna utføra samfunnsoppdraget sitt, kjem denne kompetanseoppbygginga samfunnet generelt til gode.

Likestilling, mangfald og inkludering

Forsvarssektoren skal vera likestilt, mangfaldig og inkluderande. Dette inneber mellom anna at forsvarssektoren jobbar aktivt, målretta og planmessig for å skapa meir likestilling og mangfald, og hindra diskriminering på tvers av alle diskrimineringsgrunnlag. For meir utfyllande rapportering på tiltak i forsvarssektoren som er med på å oppfylla desse måla, vert det vist til kapittel 5.

Mål 5 Likestilling mellom kjønna (delmål 5.1, 5.2, 5.5)

Alle etatane arbeider systematisk med likestilling og mangfald gjennom eigne handlingsplanar. I tillegg vert det jobba aktivt mot mobbing og trakassering (MOST) og utviklinga på dette området følges nøye mellom anna med eigne undersøkingar. Forsvaret utvikla ein eigen handlingsplan for kjønn i militære operasjonar i 2024. Forsvaret rapporterer årleg på handlingsplanane for likestilling og mangfald og kjønn i militære operasjonar til Forsvarsdepartementet.

Mål 10 Mindre ulikskap (delmål 10.2)

Likestillingsarbeidet i sektoren har tradisjonelt vore forbunde med kjønnslikestilling, og det er derfor størst medvit og kunnskap om tilstanden for kjønnslikestilling. Det er eit mål å inkludera fleire diskrimineringsgrunnlag i arbeidet med likestilling. I Forsvarets handlingsplan for likestilling og mangfald er det fleire tiltak som skal betra mangfaldet i organisasjonen, mellom anna ved å innhenta kunnskap om status på minoritetsrepresentasjon.

Klima og miljø

Forsvarssektoren arbeider systematisk og heilskapleg for å redusera klimagassutslepp og energibruk, auka lokal energiproduksjon, minimera miljøpåverknad, og ta vare på natur- og kulturverdiar. Vidare skal sektoren vera best mogeleg tilpassa eit endra klima og lågutsleppssamfunnet.

Mål 6 Reint vatn og gode sanitærforhold (delmål 6.3)

Sektoren arbeider kontinuerleg for å redusera utslepp og bruk av kjemikaliar som utgjer ein trussel mot helse og miljø. Til dømes jobbar ein med å skifta ut farlege stoff. Forsvarsbygg dokumenterer og overvaker vasskvaliteten i bekkar, elvar, innsjøar og sjøområde på areala Forsvaret brukar. Forsvarsbygg har det siste året fortsett med opprydding og restaurering av fleire skyte- og øvingsfelt og andre eigedomar i sektoren. Miljøovervaking er ein viktig del av arbeidet.

Opprydding av fluorstoff (PFAS) frå brannskum ved flystasjonane til sektoren er framleis høgt prioritert, og Forsvarsbygg gjer omfattande kartlegging, overvaking og tiltak. I 2025 vart det gjort tiltak mellom anna på Kjeller og Rygge. Tiltak inkluderer fjerning, deponering og dekking av forureina masse, og vassreinseanlegg. Tiltaka har gitt gode resultat.

Mål 7 Ren energi til alle (delmål 7.2, 7.3, 7.a)

Arbeid med å redusera energibruken i sektoren sine bygningar har gått over fleire år, og vil fortsetja framover. I 2025 var energiforbruket om lag 610 gigawattimar (GWh), som betyr ei energiinnsparing på 17 GWh eller 2,8 prosent samanlikna med referanseåret 2020.

Det vert jobba med å auka produksjonen og lagring av fornybar energi lokalt. Det vert installert solstraum på nybygg og i investeringsprosjekt. Forsvarsbygg planlegg å etablere ein solenergipark ved Sessvollmoen i 2026 med tilhøyrande batterilagring.

Mål 13 Stoppe klimaendringane (delmål 13.1, 13.2)

Dei direkte klimagassutsleppa frå forsvarssektoren er i stor grad knytte til forbruk av drivstoff frå fartøy, fly og køyretøy. Det vert forventa ein auke i forsvarssektoren sine klimagassutslepp framover som følge av styrking av Forsvarets kapasitet i tråd med langtidsplanen for forsvarssektoren. Styrkinga medfører auka bruk av materiell og høgare aktivitetsnivå. Samstundes går det fram av langtidsplanen at sektoren skal trappa opp klima- og miljøtiltaka for å redusera klimagassutslepp og negative konsekvensar for miljøet så mykje som mogeleg.

Forsvarssektoren har gjennomført fleire tiltak som reduserer påverknaden på klima. Forsvaret bruker ulike simulatorar for fly, fartøy og køyretøy til øving og trening. Miljøbelastinga kan reduserast ved at delar av øvinga kan gjennomførast utan slitasje på naturen, og utan bruk av drivstoff og ammunisjon. Til dømes er omtrent 40 prosent av F-35-pilotane si flytid i simulator.

Utsleppsfri byggjeplass vert prøvd ut på Terningmoen og Linderud leir. Utsleppsfrie maskiner har vorte brukt begge stader. På Linderud vart det i tillegg brukt utvalde materialar som reduserte klimapåverknaden. Det er etablert infrastruktur for lading av nullutsleppskøyretøy fleire stader.

Forsvarsbygg bruker miljøoppfølgingsplanar i eigedomsprosjekt. Desse set krav til miljøleiing, byggjeplass og uteområde, energi, gjenvinning og avfall, helse- og miljøfarlege stoff, materialkrav og utslepp til vann, jord og luft. Mellom anna har Forsvarsbygg i ei rekkje byggeprosjekt brukt utvalde materiale for å redusere klimapåverknaden.

Luftforsvaret har gjennomført eit testprogram der F-35 skal kunne operera på drivstoff som består av 40 prosent berekraftige flydrivstoff (Sustainable Aviation Fuel). Testprogrammet handlar både om reduserte utslepp av klimagassar, teknologiutvikling og beredskap.

Eigedom, bygg og anlegg i forsvarssektoren vert tilpassa til eit endra klima ved arealplanlegging og bygging og drift. Analysar av miljørisiko og miljøovervaking av tilstand er ein del av arbeidet som er pålagt gjennom løyve. Omsynssone i reguleringsplanar tar vare på viktige naturverdiar og tilhøve knytt til naturrisiko på areala til sektoren. Det vert gjennomført eit omfattande preventivt vedlikehald i sektoren for å både forhindre og redusere effektar av hendingar relatert til klima og ver. Klimatilpassing har sidan 2024 vore eit eige tema ved kartleggingar av natur.

Forsvarsbygg har gjort miljørisikoanalysar fleire stader, for eksempel på tankanlegg, kaianlegg og på fleire av skyte- og øvingsfelta. Forsvarsbygg har så laga handlingsplanar med tiltak som gir lågare miljørisiko. Leirplanar i sektoren er under utvikling, der klimatilpassing i aukande grad vert sett i samanheng med drifta av skyte- og øvingsfelt, ved nyetableringar og oppgradering av eigedom, bygg og anlegg. Dette vil bidra til å redusera risiko for flaum, skred og overvatn i leir. Klima er vurdert og teken omsyn til i 38 prosent av leirplanane som er utvikla sidan 2023.

Forsvarets forskingsinstitutt (FFI) utviklar kunnskap om korleis forsvarsektoren vert påverka av klimaendringar, -tiltak og -tilpassing. Instituttet arrangerer årleg ein eigen klima- og tryggleikskonferanse. Tema i 2025 var om ei verd i endring og korleis klimaendringar påverkar nasjonal og internasjonal tryggleik, med særleg vekt på nordområda.

Mål 14 Livet i havet (delmål 14.1, 14.2, 14.4)

Ved øving og bruk av skyte- og øvingsfelt i sjø vert miljøverdiar tatt omsyn til gjennom til dømes tidsavgrensingar i sårbare periodar for dyreliv, restriksjonar knytt til ferdsel og avstandskrav til ulike område med miljøverdiar.

Fleire av Forsvarets fartøy inngår i søk- og redning, fiskeri- og miljøoppsyn, kontroll av utanlandske fartøy, beredskap og oljevern. Fartøyklassa Jan Mayen har ein forbetra funksjonalitet for oljevern og miljøberedskap. I 2025 er det gjennomført ei rekkje strandryddeaksjonar i regi av forsvarssektoren for å bidra til betre lokalmiljø.

Mål 15 Livet på land (delmål 15.4, 15.5 og 15.8)

Forsvarssektoren jobbar heilskapleg for å bevara og auka naturmangfald på areal som sektoren eig eller forvaltar. Forsvarsbygg har gjennomført ei rekkje skjøtsels- og restaureringstiltak for trua natur. Dette inkluderer slått for å restaurera enger, planter til fordel for pollinerande insekt, og å fjerna framande artar. Om lag 1000 fuglekasser er sette opp i 2025 og 2026. I 2025 er naturverdiar kartlagt fleire stader for å kunna ta best mogeleg omsyn til natur i komande utbyggingsplanar. Forsvarsbygg ser på høve for å bruke grå areal til byggeprosjekt, og mange av prosjekta rapporterte om eit nøytralt eller eit positivt arealrekneskap i 2025. Viktige naturverdiar i forsvarssektoren sine areal vert varetatt gjennom utvikling av reguleringsplanar, der det vert etablert omsynssoner med avgrensingar i bruk. På Andøya vart ein ferdig med restaureringa av Skarsteindalen skyte- og øvingsfelt. I 2025 vart det bygga eit 8 meter høgt flaggermustårn i Vatneleiren i Sandnes kommune for å ta vare på Noregs største kjende koloni av dvergflaggermus.

Forsvaret sine miljøoffiserar og kompetansemiljø i etatane legg ned ein omfattande innsats for å redusera skader på miljøet under øvingar.

Produksjon, innovasjon og forbruk

Forsvarssektoren stiller krav som reduserer klima- og miljøpåverknad og varetar sosiale forhold.

Mål 8 Fremme varig, inkluderande og berekraftig økonomisk vekst, full sysselsetjing og sømmeleg arbeid for alle (delmål 8.3)

Forsvarssektoren er ein stor samfunnsaktør, med ei verksemd som møter mange menneske og lokalsamfunn over heile Noreg. Gjennom nærværa til forsvarssektoren oppstår også økonomiske effektar for mange lokalsamfunn, både direkte og indirekte. Etatane vurderer grunnleggande krav til menneskerettar, sømmelege arbeidsforhold og anti-korrupsjon i leverandørkjeda. Ein gjer stadlege kontrollar for å sjå til at leverandørane til dømes varetar arbeidsforhold.

Mål 11 Berekraftige byar og lokalsamfunn (delmål 11.4)

Forsvarssektoren er ein betydeleg forvaltar av norsk kulturarv og kulturmiljø, og produserer eit mangfald av kulturopplevingar. Forsvarssektoren sine 14 nasjonale festningsverk og fleire grensefestningar er attraktive arenaer for historie- og kulturformidling, reiseliv og rekreasjon. Forsvarsbygg jobbar kontinuerleg med tilpassing og oppgradering slik at kulturminneverdiar og god funksjonalitet vert tatt vare på. I 2025 har ein mellom anna utført vedlikehalds- og istandsettingsprosjekt på festningane Oscarsborg, Fredrikstad, Kristiansten, Fredriksvern, Karljohansvern og Akershus.

Mål 12 Ansvarleg forbruk og produksjon (delmål 12.4, 12.5, 12.6, 12.7)

Etatane i sektoren har oppdatert malar som vert brukt i framskaffingar, gjennomført kompetansehevande tiltak, samt utvikla eit sett med generelle og kategorispesifikke klima- og miljøkrav. Klima og miljø er nytta som kriterium for tildelingar i ei rekkje framskaffingar. Forsvarsmateriell har utvikla og publisert malar for berekraft i såkalla «Request for information» og marknadsdialog. Det er vidare etablert ressursar for opplæring slik som kurs, verktøy og ein eksempelbank for klima- og miljøkrav. Arbeidet omfattar også utviklinga av eit standard kontraktsvedlegg for forbod mot og reduksjon av miljøfarlege stoff. I tillegg vert det brukt fleire krav knytte til emballasje, levetid, høve for reparasjonar og meir robuste varar.

Materiell vert vurdert for sal eller donasjon før ein ser på andre løysingar. Forsvarsmateriell har rammeavtale med renovatør for opphogging av materiell og oppdeling slik at materialar kan gå tilbake til ressurskretsløpet. I 2025 er brukarvennleg informasjon om riktig vask og reparasjon av uniformer gjord tilgjengeleg i ulike garnisonar.

Forsvarssektoren har sidan 1998 hatt ein eigen miljødatabase, og Forsvarets forskingsinstitutt gir årleg ut «Forsvarssektorens miljø- og klimarekneskap». Rapportane gir oversikt over resultat og utvikling for sentrale miljøaspekt over tid, som næringsavfall, energi, drivstoff, ammunisjon og kjemikaliar. I tillegg vert forsvarsektoren sine direkte og indirekte utslepp av klimagassar presentert i eit klimarekneskap. Rekneskapen for 2025 er gitt ut i FFI-rapport 26/0262.

7 Heileigde føretak under Forsvarsdepartementet

Rygge 1 AS

Selskapet eig infrastruktur (testcelle) på Rygge flystasjon. Denne vert nytta til testing av motordelar til F135-motoren som vert brukt i F-35 kampflya. Testcella er ein viktig del av motordepot for vedlikehald av F135. Testcella er leigd ut til Kongsberg Aviation Maintenance Services AS, KAMS (tidlegare AIM Norway AS), som er ansvarleg for motordepotet. Rygge 1 AS var tidlegare eit dotterselskap av KAMS. Staten overtok eigarskapet gjennom ei utdeling av samtlege aksjar i Rygge 1 AS som tingsutbyte i 2019 før sal av aksjane i KAMS til Kongsberg Defence & Aerospace AS. Staten eig 100 prosent av selskapet. Det er ingen tilsette i selskapet. Statens mål som eigar i Rygge 1 AS er å bidra til drift av motordepot i Norge. Testcella vart ferdigstilt og sett i drift våren 2022.