Del 2
Nærmere om budsjettforslaget

3 Nærmere omtale av bevilgningsforslagene mv.

Programområde 04 Militært forsvar

Programkategori 04.10 Militært forsvar mv.

Kapitlene i budsjettet

For en del av budsjettpostene er det satt inn en tabell som viser en mer detaljert nedbrytning av endringene på posten fra 2026 til 2027. I tabellene fremgår pris- og lønnskompensasjon og tekniske endringer. Tekniske endringer er blant annet justeringer av en budsjettpost på grunn av flytting av oppgaver og organisatoriske endringer, omdisponeringer mellom budsjettkapitler/poster på forsvarsbudsjettet, utgiftsendringer som motsvares av tilsvarende inntektsendringer, og rammeoverføringer til og fra andre departementer. Deretter fremkommer satsingsforslag til oppfølging av langtidsplanen i 2027.

Utgifter under programkategori 04.10 fordelt på kapitler

Inntekter under programkategori 04.10 fordelt på kapitler

Kap. 1700 Forsvarsdepartementet

Budsjettkapitlet dekker bevilgning til drift av Forsvarsdepartementet. I tillegg dekker bevilgningen den særskilte kompensasjonsordningen for veteraner, tilskudd til frivillige organisasjoner, forskning og utvikling, Norges tilskudd til NATOs ulike driftsbudsjetter og norsk deltakelse i NATO innovasjonsfond. Se nærmere omtale av forslagene under postene.

Status i Forsvarsdepartementet

Forsvarsdepartementet utformer og iverksetter norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk. Departementet er ansvarlig for overordnet styring og kontroll av underlagte etaters virksomhet. Forsvarsdepartementet har ansvar for å legge frem politikk til Stortinget, utarbeide årlige budsjetter med konkrete forslag til drift og investeringer, samt følge opp Stortingets vedtak gjennom styring av underlagte etater.

Forsvarsdepartementet har en viktig rolle i å avklare rammer og forutsetninger for gjennomføringen av langtidsplanen for forsvarsektoren. Flere av de store politisk prioriterte satsingene i planen har forsvarspolitiske sider som krever ytterligere beslutninger før de går over i gjennomføring. I 2025 har anskaffelse av ubåter og langtrekkende presisjonsild, samt valg av strategisk partner for fregattanskaffelsen stått sentralt. Videre har Forsvarsdepartementet prioritert gjennomføring av styringsreformen i forsvarssektoren, som skal bidra til bedre helhetlig styring og tydeliggjøring av ansvarsfordeling i sektoren, som er nærmere omtalt i kap. 1. Andre prioriterte områder har vært utvikling av ny dronestrategi, tettere samarbeid mellom forsvarsindustrien og forsvarssektoren, og tettere koblinger mellom sivile FoU-aktører og sivilt virkemiddelapparat og sektoren gjennom FoU-løftet.

Forsvarsdepartementet har gjennom 2025 lagt ned betydelig innsats i å vedlikeholde og styrke posisjoner og samarbeidsflater med partnere og allierte. Allierte har økt sine forpliktelser til NATO, samarbeidet i Norden er styrket og Norge har inngått forpliktende forsvarsavtaler med blant annet Storbritannia og Tyskland. Videre har forberedelse av implementeringen av NATOs nye vertslandskonsept vært en hovedprioritering for sivil støtte til militær forsvarsevne i 2025. Også arbeid inn mot andre sektorer, industri, næringsliv, forskningspartnere og øvrige strategiske partnere har vært viktig i Forsvarsdepartementets arbeid med å skape premisser og legge til rette for norsk sikkerhet.

Forvaltningen av den militære støtten til Ukraina var høyt prioritert i 2025. Rammen for støtten til Ukraina var i 2025 på 85 mrd. kroner og gjorde Norge til største bidragsyter, målt som prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP) og pr. innbygger. Den militære støtten var på om lag 72,6 mrd. kroner, der tilskudd til internasjonale samarbeidsmekanismer og enkelttiltak og anskaffelser fra forsvarsindustrien utgjorde de største postene.

Hovedprioriteringer i 2027

Implementering av langtidsplanen for forsvarssektoren, fortløpende krise- og hendelseshåndtering, samt strategi- og politikkutvikling relatert til den alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen, vil være hovedprioriteringer for Forsvarsdepartementet i 2027. Norsk og internasjonal håndtering av Ukrainakonflikten vil fortsatt kreve betydelig ressursinnsats. Videre prioriterer departementet styringsreformen i sektoren.

Post 01 Driftsutgifter

Posten dekker Forsvarsdepartementets ordinære driftsutgifter som lønn og godtgjørelser, reiser i inn- og utland, representasjon, kompetanseoppbygging, utgifter til IKT og teknisk infrastruktur. I tillegg dekker posten blant annet utgifter til Forsvarsdepartementets internrevisjon og Forsvarets materielltilsyn, samt utgifter til Norges faste delegasjon til NATO, forsvarsattacheer og militærrådgivere ved norske utenriksstasjoner samt øvrige stillinger i utlandet.

Bevilgningen på posten foreslås økt med til sammen 81,0 mill. kroner. Av dette utgjør 26,0 mill. kroner pris- og lønnskompensasjon. Summen av tekniske endringer øker bevilgningen med 17,3 mill. kroner. I dette ligger det en reduksjon knyttet til ny finansieringsmodell for Forsvarsbygg omtalt under kap. 1710 (-17,0 mill. kroner), en økning for flytting av budsjettering av Forsvarsdepartementets prosjektstillinger fra kap. 1760, post 01 (33,0 mill. kroner), flytting av bevilgningen på post 43 til post 01 (7,0 mill. kroner), rammeoverføring av to stillinger fra Statsministerens kontor (3,2 mill. kroner), rammeoverføring av en stilling til Forsvaret (-2,0 mill. kroner), flytting av bevilgningen for drift av Forsvarssektorens miljødatabase til Forsvarets forskningsinstitutt (-5,3 mill. kroner) og rammeoverføring til Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet for fellestjenester i departementsfelleskapet (-1,0 mill. kroner).

I samsvar med reprioriteringen av langtidsplanen for forsvarssektoren (Prop. 68 S (2025–2026)) foreslås bevilgningen på posten økt med 37,7 mill. kroner. Formålet med midlene er å styrke departementets kapasitet og bemanning til å følge opp videre utvikling og gjennomføring av forsvarsløftet, med særlig vekt på planfunksjonen, styring og kontroll i gjennomføringen, samt dokumentasjon av resultater og gevinster. Økningen skal også benyttes til sikkerhetsmessige og tekniske oppgraderinger av ledelsesbygget i Glacisgaten 1. Dette for ivaretakelse av evnen til Forsvarsdepartementet og Forsvarets ledelse til å utøve sine grunnleggende nasjonale funksjoner. Videre er det også behov for å øke bevilgningen som følge av et generelt høyere kostnadsnivå for eksisterende attachetjenester.

Samlet foreslås det bevilget 956,7 mill. kroner på posten.

Forsvarsattacheer, forsvarsråder og militærrådgivere

Forsvarsattacheene og militærrådgiverne er Forsvarsdepartementets militære representanter, mens forsvarsrådene er Forsvarsdepartementets sivile representanter ved norske utenriksstasjoner. Representantene har ansvar for koordinering og oppfølging av forsvarssamarbeid, forsvarsmateriellsamarbeid samt oppfølging av sikkerhets- og forsvarspolitiske forhold i de land eller organisasjoner de er akkreditert og sideakkreditert til. Den norske NATO-delegasjonen ivaretar Norges interesser i NATO-hovedkvarterets stående komiteer og arbeidsprosesser.

Attacheordningen vurderes kontinuerlig, og personellets lokalisering endres etter behov. Behovet knyttes blant annet til sikkerhetspolitisk viktighet, forholdet til nære allierte og prioriterte samarbeidspartnere samt omfang av bilateralt forsvarsrelatert samarbeid. Norge har innenfor denne ordningen i dag representasjon ved 15 ambassader og ved fire organisasjoner (NATO, FN, OSSE og EU). I 2027 legges det opp til å videreføre den forsterkede tilstedeværelsen ved ambassaden i Kyiv.

Fra og med 1. januar 2027 vil Forsvarsdepartementet overta hovedansvaret for den administrative forvaltningen av attacheordningen. Dette ansvaret har tidligere vært delegert til Forsvarets personell- og vernepliktskontor (FPVS), mens midlene har vært bevilget på kap. 1700, post 01.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, overslagsbevilgning

Statens pensjonskasse forvalter den særskilte kompensasjonsordningen for personell som har pådratt seg psykiske belastningsskader i utenlandsoperasjoner mellom 1978 og 2010. Statens pensjonskasse utarbeider også prognoser for utbetalinger under ordningen. Prognosene gjelder for utbetalinger etter 35G- og 65G-ordningene samlet. Det er knyttet stor usikkerhet til utgiftene etter den særskilte kompensasjonsordningen. Anslagene i prognosene er usikre og sensitive for endringer i de underliggende driverne. Usikkerheten beror i stor grad på antall erstatningskrav som blir innvilget, ventetid for spesialisterklæringer og gjennomsnittlig utbetalingsbeløp.

Statens pensjonskasse forvalter også utbetalinger etter forsvarsloven § 55, som gjelder erstatning for skade pådratt i internasjonale operasjoner fra og med 2010. Disse sakene budsjetteres sammen med de eldre sakene på samme post. Det samme gjelder for krav om billighetserstatning etter forsvarstilsatteforskriften kapittel 10. Dette er også i samsvar med Meld. St. 15 (2019–2020) om å innføre «intopserstatning» som fellesbetegnelse på den særskilte kompensasjonsordningen, billighetserstatning etter forsvarstilsatteforskriften og erstatning etter forsvarsloven § 55.

Klager over vedtak om særskilt kompensasjon, billighetserstatning og krav om erstatning som følge av psykiske belastningsskader etter forsvarsloven § 55 behandles av en særskilt klagenemnd underlagt Forsvarsdepartementet. Statens sivilrettsforvaltning ivaretar sekretariatsfunksjonen for klagenemnda. Statens sivilrettsforvaltnings utgifter i forbindelse med drift av sekretariatet belastes denne posten.

FN har en egen erstatningsordning for veteraner skadet i FN-ledede operasjoner. Posten dekker også utgifter knyttet til forvaltning av et system for fremsendelse av erstatningskrav til FN på vegne av norske veteraner.

Bevilgningen på posten ble i nysalderingen av 2025-budsjettet, jf. Innst. 75 S (2025–2026) til Prop. 16 S (2025–2026), økt med om lag 40 mill. kroner grunnet økte prognoser for utbetalinger. Denne økningen foreslås videreført i 2027.

Det foreslås bevilget 214,6 mill. kroner på posten.

Post 43 Til disposisjon for Forsvarsdepartementet, kan overføres

Bevilgningen på posten har vært benyttet til dekning av uforutsette utgifter som trenger rask avklaring. Posten foreslås avviklet og bevilgningen på posten foreslås flyttet til Forsvarsdepartementets driftspost, kap. 1700, post 01, hvor formålet videreføres.

Post 52 Overføringer til statlige forvaltningsorganer

Forsvarsdepartementet har tre stillinger som forsvarsindustriråd i utlandet, én ved den norske EU-delegasjonen i Brussel, én ved den norske ambassaden i Washington, D.C. og én stilling i Australia, med kontor i Sydney.

Hensikten med forsvarsindustrirådstillingen i EU-kommisjonen er å styrke samarbeidet mellom norske myndigheter og industri på den ene siden, og EU og andre lands myndigheter og industri med tilstedeværelse i Brussel på den andre siden. Et særlig fokusområde er oppfølgingen av den norske deltakelsen i det europeiske forsvarsfondet (EDF). Utgiftene til stillingen fordeles likt med en tredjedel fra henholdsvis Forsvarsdepartementet, Forsvars- og sikkerhetsindustriens forening og Innovasjon Norge. Innovasjon Norge er arbeidsgiver.

Hensikten med forsvarsindustrirådstillingen i Washington, D.C., er å styrke samarbeidet mellom norske og amerikanske myndigheter og industri innenfor forsvarssektoren. Norge har store forsvarsleveranser til USA, og er en betydelig kjøper av amerikansk forsvarsmateriell. Utgiftene til stillingen fordeles likt med en tredjedel til henholdsvis Forsvarsdepartementet, Forsvars- og sikkerhetsindustriens forening, og Innovasjon Norge.

Forsvarsindustriråden i Australia skal følge opp forsvarsanskaffelser som Australia planlegger å gjennomføre. Dette kan gi betydelige kontrakter for norsk forsvarsindustri. Stillingen er opprettet som en prøveordning i fire år og skal ha kontor i Sydney. Utgiftene til stillingen fordeles likt mellom Forsvarsdepartementet og Innovasjon Norge som blir arbeidsgiver.

Samlet foreslås det bevilget 6,4 mill. kroner på posten.

Post 53 Risikokapital, NATO innovasjonsfond

NATO innovasjonsfond ble besluttet opprettet i 2022, og innen utgangen av 2025 hadde 24 av 32 NATO-land sluttet seg til fondet. Målsettingene for fondet er at allierte anskaffer teknologier som fondet har investert i, at det etableres økosystemer innrettet mot banebrytende teknologier som styrkes på tvers av alliansen og at fondet har kommersiell suksess. Fondet skal investere i oppstartsbedrifter innenfor brytningsteknologier som både retter seg mot kommersielle markeder, og med vesentlig potensial for militær anvendelse (såkalt flerbruksteknologi). Norsk deltakelse i fondet gir norske bedrifter muligheter for kapitaltilgang i tidlig fase, og har videre som formål å styrke sivilt-militært teknologisamarbeid.

Innovasjonsfondet er lansert med en total størrelse på om lag 1 mrd. euro over 15 år fra 2023. Norges andel av fondet er totalt 35,8 mill. euro (3,4 pst. eierandel i fondet). Oppfølgingen av fondet ivaretas av det statlige investeringsselskapet Investinor på vegne av Forsvarsdepartementet.

Videre vises det til omtale av forvaltningsutgifter under kap. 1700, post 71 og kapitalinnskudd på kap. 1700, post 90.

Samlet foreslås det bevilget 14,9 mill. kroner på posten.

Post 60 Overføring til kommuner og fylkeskommuner

Forsvarsdepartementet foreslår å tildele et enkeltstående tilskudd i 2027 til Troms fylkeskommune, for drift av Karriere Troms – Midt og Sør-Troms. Formålet med tilskuddet er å tilby sivil karriereveiledning til militært personell og førstegangstjenestegjørende som har sitt tjenestested i Nordland, Troms og Finnmark. Det fylkeskommunale karriereveiledningstilbudet er ikke dimensjonert til å ivareta militært personell i tillegg til den øvrige befolkningen. Tilskuddet skal bidra til at Troms fylkeskommune kan tilby karriereveiledning ved tjenestestedet, tilsvarende det den tjenestegjørende ville fått i sin hjemkommune.

Videre innebærer samarbeidsavtalen med Karriere Troms, Midt- og Sør-Troms drift av et eget opplegg knyttet til veteraners kompetanse, herunder skadde veteraners kompetanse. Dette er en oppfølging av et av tiltakene i regjeringens tiltaksplan for anerkjennelse, ivaretakelse og oppfølging av veteraner.

Samlet foreslås det bevilget 3,2 mill. kroner på posten.

Post 71 Overføringer til andre, kan overføres

Sikkerhetspolitiske tilskudd

Gjennom enkelte sikkerhetspolitiske tilskudd til amerikanske og europeiske tenketanker, tilrettelegges det for internasjonalt forskningssamarbeid og Forsvarsdepartementets tilgang til amerikansk og europeisk ekspertise, nettverk og fasiliteter. Dette med særlig vekt på norske sikkerhetsutfordringer og -interesser. Gitt endringer i det sikkerhetspolitiske landskapet tas det sikte på et gradvis økt samarbeid med europeiske institusjoner. Dette også i lys av regjeringens garderingsstrategi. Tildelingen for 2027 er samlet på om lag 5,0 mill. kroner, og videreføres fra 2026.

Forsvarsdepartementet har siden 2014 hatt et samarbeid med The Atlantic Council of the US (ACUS) og deres Scowcroft Center for Strategy and Security. Formål med tilskuddet er å øke amerikansk forståelse for viktige norske forhold og utfordringer, og er en betydningsfull arena for å synliggjøre norske posisjoner og vurderinger, med særlig fokus på nordområdene. Samarbeidet består i tilrettelegging av konferanser, møter, studiereiser, analyser og rapporter, samt tilgang til ACUS’ brede virksomhet og kontaktnettverk med fagpersonell fra både sivil og militær administrasjon. Tilskuddet på 350 000 USD videreføres.

Forsvarsdepartementet gir videre tilskudd til, henholdsvis Center for a New American Security (CNAS) med 45 000 USD, og Center for Strategic and International Studies (CSIS) med 378 500 kroner. Avtalen med CNAS tilrettelegger for europeisk-amerikansk forskerkontakt med fokus på Russland, der Norge inngår med ekspertise. Tilskudd fra Forsvarsdepartementet til CNAS er supplert med et tilsvarende beløp fra Utenriksdepartementet. Støtten til CSIS representerer et mangeårig norsk-amerikansk forskningssamarbeid om sentrale sikkerhetspolitiske spørsmål, og fungerer som en «inngangsport» for norsk-amerikansk faglig-akademisk kontakt. Dette inkluderer mulighet for forskeropphold ved CSIS for ulike norske forskningsinstitusjoner og omfatter blant annet forskerrelatert arbeid med fokus på nordområdene og Arktis. I tillegg er CSIS, som del av det bilaterale samarbeidet, en tilrettelegger for faglige seminarer og møter mellom norske og amerikanske myndigheter på ulike nivå.

Som del av å gradvis styrke samarbeidet med europeiske institusjoner, er det videre etablert et samarbeid med The Royal United Services Institute (RUSI) for tilrettelegging av konferanser, møter, analyser og rapporter med fokus på økt europeisk forsvarsevne og norsk-britisk forsvarssamarbeid. Tilskuddet for 2027 er på 500 000 kroner.

FN-relatert virksomhet

Forsvarsdepartementet avsetter årlig midler til arrangementer, tiltak og prosjekter som understøtter FNs reformprosess, saker som er av viktighet for Norge og andre formål som gir Norge synlighet i FN. Det ble i 2026 tildelt 3,6 mill. kroner til prosjekter som støtter opp under FNs reformprosess, og det tas sikte på å videreføre støtten på om lag samme nivå og med samme innretning for 2027. Forsvarsdepartementet har særlig prioritert støtte til videreutvikling av FNs fredsbevarende styrker, herunder tiltak for å bedre situasjonsforståelse, beskyttelsen av sivile og sikkerhet for personell, effektivisere FNs styrkegenereringsprosess, digital transformasjon og fremme utvikling og bruk av ny teknologi, samt ivaretakelse av kjønnsdimensjonen i utforming og gjennomføring av mandater, og fremme kvinners deltakelse i FN-operasjonene.

Støtte til opplærings- og treningstiltak

Forsvarsdepartementet avsetter årlig midler til opplærings- og treningstiltak i utlandet. Midlene kanaliseres primært gjennom ulike støttefond forvaltet av NATO. Tilskuddet på om lag 5,2 mill. kroner til opplærings- og treningstiltak foreslås videreført på om lag samme nivå som i saldert budsjett for 2026. I 2027 tas det sikte på å videreføre prioriteringen av NATOs kapasitetsbyggingsfond (DCB) og integritetsfond Building Integrity (BI).

Støtte til frivillige organisasjoner på forsvarsområdet

Forsvarsdepartementet tildeler tilskudd til frivillige organisasjoner med det formål å stimulere til at samfunnet bidrar til og støtter opp om Forsvarets mål og virksomhet, samt bidrar til økt kunnskap om, og forståelse for, norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk. Organisasjoner og virksomheter som bidrar til dette kan søke om midler fra denne tilskuddsordningen. Tilskuddsmottakere må være registrert i Frivillighetsregisteret. Øvrige bestemmelser for tildeling fremgår av forskrift om tilskudd til frivillig aktivitet på forsvars- og sikkerhetsområdet. For tilskuddsåret 2025 tildelte Forsvarsdepartementet om lag 74,8 mill. kroner i tilskuddsmidler til 22 frivillige organisasjoner over denne tilskuddsordningen. Forsvarsdepartementet vurderer at de tildelte midlene ble anvendt etter tilskuddsordningens formål og bidrar til å understøtte frivillig aktivitet for forsvarssektoren.

Det foreslås bevilget 80,7 mill. kroner til tilskuddsordningen i 2027.

Nasjonalt opplysningsbyrå i tilfelle krig og annen væpnet konflikt

I tråd med Genèvekonvensjonene III og IV av 12. august 1949, om henholdsvis behandling av krigsfanger og beskyttelse av sivile i krigstid, samt Tilleggsprotokoll I av 1977 til Genèvekonvensjonene, har statspartene en plikt til å etablere og drifte et nasjonalt opplysningsbyrå. Dette skal opprettes straks etter fiendtlighetenes åpning eller okkupasjon, og skal motta og videresende opplysninger om krigsfanger og beskyttede personer som befinner seg i statens makt. Norges Røde Kors påtok seg i 2007 dette ansvaret på vegne av Norge, etter avtale med Forsvarsdepartementet. Forsvarsdepartementet er i dialog med Røde Kors for å gjennomgå ordningen og tilpasse den til nye krav. Det årlige tilskuddet inkluderer utgifter til å delta på møter, trening og øvelser på dette området.

Tilskuddet til Nasjonalt opplysningsbyrå foreslås videreført på om lag samme nivå som i saldert budsjett for 2025 med 363 000 kroner.

Stiftelsen Akershus festning for kunst og kultur

Stiftelsen Akershus festning for kunst og kultur (SAKK), også kalt Karpedammen Scene, ble etablert av Forsvarsdepartementet i 1989. Stiftelsens formål er å styrke, organisere og koordinere kulturell virksomhet på Akershus festning, med de begrensninger festningen har som et verneverdig, historisk og militært område i sentrum av Oslo. Samarbeidet med andre kulturinstitusjoner står sentralt. Videre har stiftelsen en målsetting om å styrke kunnskapen om Norges historie og å åpne festningsområdet ytterligere for kunst- og kulturutfoldelse. Festningen er en viktig del av Oslo sentrum og skal holdes levende som byrom. Stiftelsen skal balansere forholdet mellom sivil kulturformidling på festningen og de særlige kravene som stilles for å ivareta Akershus festning som et kulturhistorisk, politisk og militært område.

Regjeringen foreslår å videreføre det enkeltstående tilskuddet til SAKK i 2027 med 4,0 mill. kroner.

Stiftelsen KNM Narvik

Stiftelsen KNM Narvik ble opprettet i 2005. Stiftelsen drifter museumsskipet KNM Narvik, og har utviklet Stiftelsen Marinens Veteranskip, som bygger opp en unik samling museumsskip fra Forsvaret og staten for øvrig. Stiftelsen har høy kompetanse på restaurering av fartøyer, og samarbeider blant annet med de nasjonale fartøyvernsentrene.

Ett av fartøyene som planlegges innlemmet i samlingen er KNM Skrei. Fartøyet er bygget i Mandal på 1960-tallet, og er det eneste gjenværende fartøyet i Norge av Tjeld-klassen (Nasty-klassen). Riksantikvaren anser at KNM Skrei har høy verneverdi, og anbefaler at fartøyet beholdes som et seilende veteranskip.

Regjeringen foreslår et ettårig enkeltstående tilskudd på 2,0 mill. kroner til Stiftelsen KNM Narvik som et bidrag til stiftelsens ivaretakelse av KNM Skrei.

Forvaltningsutgifter Investinor

Regjeringen foreslår å videreføre forvaltningsutgifter hos Investinor knyttet til ivaretakelse av forvaltningsansvaret for Norges deltakelse i NATO Innovasjonsfond på samme nivå som i saldert budsjett for 2026, med 1,8 mill. kroner. Det vises videre til den overordnede omtalen av innovasjonsfondet, samt omtale av risikokapital på kap. 1700, post 53 og omtale av kapitalinnskudd på kap. 1700, post 90.

Til sammen foreslås det bevilget 103,0 mill. kroner på posten.

Post 72 Tilskudd til Norges Forskningsråd, kan overføres

Regjeringen vil stimulere til nye samarbeidsformer og muliggjøre kunnskaps- og teknologiutvikling på tvers av sivil og militær side. Kontinuerlig utvikling av kunnskap og teknologi er nødvendig for å lykkes med Forsvarsløftet. Derfor lyser Forsvarsdepartementet ut flere FoU-midler på konkurransebaserte arenaer.

I 2025 etablerte Forsvarsdepartementet og Kunnskapsdepartementet en felles satsing som skal styrke forskningen på kvanteteknologi. I budsjettet for 2026 tildelte de samme to departementene midler til en større forskningssatsing på forsvarsevne, sikkerhet og beredskap som følger hovedprioriteringene i den nasjonale sikkerhetsstrategien. Regjeringen foreslår å videreføre satsingene og i tråd med langtidsplanen øke overføringen til Forskningsrådet med 17,2 mill. kroner i 2027.

Forskning på muliggjørende teknologier som er spesielt sentrale for forsvarssektoren, og samfunnssikkerhetsforskning videreføres. Støtte for norske bedrifters søknader til det europeiske forsvarsfondet (EDF) videreføres.

Samlet foreslås det bevilget 66,4 mill. kroner på posten og en tilsagnsfullmakt på 443 mill. kroner.

Post 73 Forskning og utvikling, kan overføres

Støtte til utvikling av norsk forsvarsteknologi

Ordningen med FoU-samarbeidsprosjekter mellom norsk industri og Forsvaret er et ledd i å videreutvikle norsk industris kompetanse til å understøtte Forsvarets materiellbehov, styrke norsk industris muligheter til å delta i internasjonalt materiellsamarbeid, og sørge for at norske bedrifter blir satt best mulig i stand til å levere materiell og tjenester til Forsvaret, når dette ansees hensiktsmessig.

Tildelinger fra ordningen er midlertidig utsatt. Utsettelsen gjelder søknader som har kommet inn til søknadsfristene fra og med august 2025. Forsvarsdepartementet arbeider med å evaluere og ferdigstille en forskrift for ordningen. Arbeidet planlegges sluttført i 2026. Før evaluering og ny forskrift er på plass vil det ikke lyses ut midler fra ordningen. Forsvarsdepartementet vil i løpet av høsten 2026 komme tilbake med informasjon om ny søknadsfrist. Tilskuddsordningen foreslås videreført på om lag samme nivå som i saldert budsjett 2026. Forsvarsdepartementet foreslår å videreføre tilsagnsfullmakten på kap. 1700, post 73, med 500 mill. kroner.

Støtte til sikkerhets- og forsvarspolitisk forskning

Forsvarsdepartementets tilskuddsordning til støtte for sikkerhets- og forsvarspolitisk FoU er forankret i egen forskrift, som trådte i kraft fra 1. november 2023. Formålet er å bidra til kunnskap og forståelse om Norges utenriks- og sikkerhetspolitiske omgivelser, utviklingen i Norges nærområder, norske og alliertes sikkerhetsinteresser, ulike trusler mot stat og samfunn, og nasjonale og internasjonale rettslige rammeverk med relevans for sikkerhets- og forsvarspolitikk. Ordningen skal også bidra til et offentlig ordskifte om sikkerhets- og forsvarspolitiske spørsmål i Norge.

Ordningen er søknadsbasert og består av støtte fordelt mellom flerårige programmer, flerårige enkeltprosjekter og PhD-stipendier, foruten kortere årsprosjekter. Ordningen foreslås videreført i 2027 på om lag samme nivå som for 2026 med en tildeling på 21,9 mill. kroner over post 73. I tillegg tilkommer tilskudd til sikkerhets- og forsvarspolitisk forskning ved instanser under Forsvarets høgskole, jf. omtale under kapittel 1720, post 01.

Samlet foreslås det bevilget 172,1 mill. kroner på posten.

Post 78 Norges tilskudd til NATOs og internasjonale driftsbudsjetter, kan overføres

Posten dekker et bredt spekter av internasjonalt ressurssamarbeid primært innenfor NATO og det europeiske samarbeidet. Midlene brukes primært til betaling av norsk andel i ulike samarbeidsprosjekter og drift av internasjonale samarbeidsorganisasjoner.

Tilskudd til NATOs driftsbudsjetter og internasjonale driftsbudsjetter

I bevilgningen på posten inngår blant annet norges bidrag til driftsbudsjettene i NATO, inkludert drift av kommandostrukturen og overvåkings- og kommunikasjonssystemer og NATO Communications and Information Agency (NCIA) og NATO Support and Procurement Agency (NSPA) med tilhørende programmer. Posten dekker også øving av NATO-styrker, pensjonsutbetalinger og den fellesfinansierte delen av NATO-ledede operasjoner. Videre dekker posten Forsvarsdepartementets utgifter forbundet med Norges tilknytning til materiellsamarbeidet innenfor rammen av det forsvarspolitiske samarbeidet i NATO, EU og nordisk forsvarssamarbeid (NORDEFCO). Under toppmøtet i Madrid 2022 vedtok man et økt ambisjonsnivå for NATO og en årlig økning av NATOs driftsbudsjett med 10 pst. årlig (pluss inflasjonsjustering) frem til 2030. Det planlegges å sette av om lag 482,0 mill. kroner til aktivitetene.

Flernasjonale programmer i NATO og andre organisasjoner

De viktigste flernasjonale programmene som Norge deltar i innenfor NATO og andre organisasjoner er luftbåren tidligvarsling og kontroll (NATO Airborne Early Warning and Control Force, NAEW&CF (AWACS)), NATO ISR Force (NISRF) (tidligere NATO AGS Force), Multirolle-tankfly (Multi-National Multi-Role Tanker Transport Fleet, (MMF/MRTT)) samt strategisk lufttransport (Strategic Airlift Capability (SAC)). Deltagelse i nye programmer eller større modernisering av systemer i drift bevilges over kap. 1760, post 45 og omtales der.

NAEW&C Force er et nøkkelelement i alliansens felles integrerte luftforsvar. I nærmere 40 år har den stående NATO-eide styrken med avanserte AWACS-overvåkingsfly og tilhørende støttesystemer gitt tilgang til nødvendig varslings- og kontrollkapasitet. Programmet består i dag av 16 medlemsland, herunder Norge. Overvåkningsflyene planlegges utfaset i 2035 etter mer enn 50 års tjeneste for alliansen. Anskaffelse av en erstatter for dagens fly er vurdert i NATO, og en avklaring om veien videre kan forventes i løpet av 2027.

NATO ISR Force opererer i dag fem Global Hawk droner for luftbåren bakkeovervåking. Styrken er et knutepunkt for NATOs innhenting, analyse og distribusjon av informasjon. Det skjer både ved bruk av dronene og ved å benytte seg av informasjon levert fra andre kilder. NATO vurderer behovet for å utvide sin evne til luftbåren overvåking med en maritim kapasitet og en fremskutt operasjonsbase i Nord-Europa. Norge er ett av flere mulige land for en slik base. En nærmere avklaring av veien videre kan forventes i løpet av 2027.

MMF er et samarbeid mellom ni land, inkludert Norge, og er viktig for å kunne dekke Forsvarets behov for luft-til-luft-tanking, men også transport av personell og last, i tillegg til strategisk medisinsk evakuering. Sverige og Danmarks inntreden i samarbeidet fra 2025 betyr en kapasitetsøkning i programmet fra ti til totalt tolv A-330 MRTT fly, samt en planlagt etablering av en fremskutt base i Danmark. Norges andel i programmet gir 100 flytimer, og det er undertegnet en intensjonsavtale mellom de nordiske deltakernasjonene som grunnlag for samarbeid for å dekke behovet for luft-til-luft-tanking i nord-regionen.

SAC-programmet er viktig for å dekke Forsvarets strategiske lufttransportbehov. Styrken består av tre C-17 transportfly lokalisert i Ungarn. Norge deltar som en av tolv medlemsnasjoner. For bidraget mottar Norge ca. 400 flytimer årlig.

Det foreslås å sette av 373,0 mill. kroner for å dekke deltagelsen i nevnte programmer.

Multinasjonalt samarbeid knyttet til forskning, utvikling og innovasjon

Norsk deltakelse i det europeiske forsvarsfondet (EDF) er en del av regjeringens forsvarsindustrielle strategi. EDF er et flerårig EU-fond som skal stimulere til standardisering og felles utvikling av militære kapasiteter. EDF dekker både forskning og utvikling. Deltakelse gir tidligfasetilgang på felles kapabilitetsutvikling i EU og strategisk plassering av norsk industri i verdikjeden til den europeiske forsvarsindustribasen. Dette er viktig for å bidra til at EDF-prosjekter også er relevante for norske kapabilitetsbehov. Norges årlige bidrag til EDF er i overkant av 300,0 mill. kroner. Regjeringen foreslår en videreføring på om lag samme nivå som saldert budsjett 2026 for virkemiddelapparatet for EDF. EDFs femte årlige tildeling ble offentliggjort i april 2026, hvor 16 prosjekter med norsk deltakelse vant frem. Norske virksomheter er nå involvert i hele 83 prosjekter i EDF, med et samlet estimert budsjett på om lag 30,0 mrd. kroner.

Som en del av NATOs 2030-agenda for å øke innovasjonstakten i alliansen, vedtok de alliertes stats- og regjeringssjefer på NATO-toppmøtet i 2021 å opprette The Defence Innovation Accelerator for the North Atlantic (DIANA). Gjennom dette har Norge forpliktet seg til deltakelse i og finansieringen av DIANA. Den norske andelen i 2027 utgjør 13,0 mill. kroner.

Forsvarsdepartementet foreslår å øke tilsagnsfullmakten som er knyttet til EDF på kap. 1700, post 78 fra 200 mill. kroner til 300 mill. kroner. Det forventes en betydelig økning i behovet for virkemidler i EDF, med bakgrunn i utvikling av prosjekter med mer komplekse systemer og teknologisk modenhet.

Strategisk satsning på forsvarsindustri

For å bidra til lavere produksjonskostnader og reduserte ledetider for forsvarsmateriell har allierte land, inkludert Norge, forpliktet seg til å legge til rette for oppskalert produksjonskapasitet. Kapasiteten må økes ytterligere for at Norge og andre europeiske allierte skal kunne ta større ansvar for egen sikkerhet. I forsvarsforliket ble det satt av midler til en strategisk satsing for å styrke konkurranseevnen, øke produksjonskapasiteten og styrke verdikjedene til norsk forsvarsindustri. Midlene skal kunne anvendes for å muliggjøre norsk deltakelse i EUs forsvarsindustriprogrammer, etableringen av en tilskuddsordning for økt produksjonskapasitet og arbeidet med å eventuelt etablere en ny fabrikk for produksjon av avansert militært sprengstoff i Norge i samarbeid med Chemring Nobel.

Den strategiske satsningen innføres fra og med 2027 og anbefales med en total ramme på 515,5 mill. kroner.

Etablering av forskriftsfestet tilskuddsordning

Som varslet i revidert nasjonalbudsjett for 2026 foreslår regjeringen å etablere en forskriftsfestet tilskuddsordning for økt produksjonskapasitet av forsvarsmateriell. Ordningen er en av tre satsingsområder innenfor den strategiske satsingen på forsvarsindustri beskrevet ovenfor og er utarbeidet for å bidra til å utløse kapasitetsutvidelser og tiltak for å styrke verdikjeder som ikke ville blitt realisert uten et statlig økonomisk bidrag. Ordningen skal videre brukes for å realisere regjeringens ambisjon fra veikart for økt produksjonskapasitet i forsvarsindustrien og at norsk industri ikke skal utgjøre en flaskehals for viktige materiell-leveranser til Norge, Ukraina eller andre allierte land. Veikartet peker på prioriterte satsingsområder, som også vil prioriteres i tildelinger gjennom ordningen. De prioriterte områdene er luftvern, rakettmotorer, militære høyeksplosiver, nyvinnende teknologi som kan gi vesentlige operative fordeler og artilleriammunisjon og øvrig produksjon med en direkte militær nytteverdi. Ordningen skal fortrinnsvis brukes for å medfinansiere tiltak i Norge som også mottar støtte gjennom europeiske ordninger for økt produksjonskapasitet, eksempelvis EUs Program for europeisk forsvarsindustri (EDIP). Regjeringen legger opp til at forskriften, etter Stortingets vedtak vil tre i kraft fra og med 1. januar 2027 og foreslås etablert med en ramme på om lag 50 mill. kroner for 2027.

For å kunne medfinansiere prosjekter i de første utlysningene under EDIP, og før forskriftens ikrafttredelse, foreslår regjeringen å gi tilskudd til to prosjekter som bidrar til å henholdsvis øke videreforedlingskapasiteten for kjemiske krystaller hos virksomheten Chemring Nobel AS og for å øke produksjonskapasiteten og redusere ledetiden for rakettmotorer hos Nammo Raufoss AS. Tilskuddene vil gis med forbehold om at prosjektene mottar støtte fra EU. Den totale støtten til disse enkeltstående tilskuddene fordelt over 2027 og 2028 beløper seg til 654 mill. kroner.

Tilskuddsordningen, og de to enkeltstående tilskuddene ovenfor planlegges forvaltet av Forsvarsmateriell.

Totalt avsettes det 360,8 mill. kroner til etablering av forskriftsfestet tilskuddsordning og to enkeltstående tilskudd i 2027.

Enkeltstående tilskudd – Chemring Nobel AS

Regjeringen foreslår å tildele inntil 154,7 mill. kroner til Chemring Nobel AS. Tilskuddet skal bidra til raskere modning av prosjekt for å øke produksjon av militære eksplosiver gjennom etablering av nytt anlegg og for å kunne danne grunnlag for en eventuell investering medio 2027.

Tidligere ble posten benyttet til å medfinansiere Act in Support of Ammunition Production (ASAP)-prosjekter for utvidet produksjonskapasitet i Norge, og tidligere innvilgede tilskudd til forsvarsbedriftene Kongsberg Defence & Aerospace, Nammo AS og Chemring Nobel AS tilsagn til støtte for økt produksjonskapasitet. Disse tilskuddene er finansiert av Nansen-programmet og foreslås derfor overført til kapittel 1750, post 79

Til sammen foreslås det bevilget 1 892,8 mill. kroner på posten, og en tilsagnsfullmakt på 800 mill. kroner.

Post 90 Kapitalinnskudd, NATO innovasjonsfond

Staten har flere ordninger hvor næringslivet kan få tilgang på egenkapital, lån og garantier. Som følge av lavere avkastning enn forventet i de første rundene med såkornfond og direkteinvesteringer, har man de senere årene lagt til grunn en fordeling av nye bevilgninger med 65 pst. som lånetransaksjon og 35 pst. som ordinær utgift for denne typen virkemidler. NATO innovasjonsfond delfinansieres derfor som lånetransaksjon. Det vises videre til den overordnede omtalen av innovasjonsfondet på post 53 og forvaltningsutgifter på post 71. Siden innskuddet betales i euro foreslås bevilgningen økt med 0,6 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2026.

Samlet foreslås det bevilget 27,7 mill. kroner på posten.

Kap. 4700 Forsvarsdepartementet

Post 01 Driftsinntekter

Posten omfatter i hovedsak inntekter vedrørende viderefakturering av husleie og andre driftsutgifter. Bevilgningen på posten foreslås videreført på om lag samme nivå som i 2026.

Det foreslås bevilget 15,6 mill. kroner på posten.

Kap. 5645 Rygge 1 AS

Post 85 Utbytte

Det foreslås en bevilgning på 15 mill. kroner knyttet til forventet utbetaling av aksjeutbytte fra Rygge 1 AS i 2027.

Kap. 1710 Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg

Budsjettkapitlet dekker blant annet bevilgning til forvaltning, drift, vedlikehold, utskiftinger og utvikling av eiendommer, bygg og anlegg i forsvarssektoren, samt investeringer i renovering av eksisterende bygg og anlegg i tillegg til nybygg.

Forsvarsbygg skal gi råd om, fremskaffe, forvalte og avhende infrastruktur, herunder eiendom, bygg og anlegg i forsvarssektoren på en bærekraftig og effektiv måte. Infrastruktur er et viktig bidrag i understøttelsen av Forsvarets operative evne og legger til rette for at det er gode bo- og arbeidsforhold til vernepliktige og ansatte. Forsvarsbygg er en beredskapsorganisasjon og støtter aktivt nasjonale og allierte operasjoner i Norge. Forsvarsbygg støtter Forsvaret gjennom beredskapsplaner, operativt planverk og i forberedelse og gjennomføring av øvelser.

Forsvarsbygg forvalter en rekke vernede eiendommer av stor kultur- og militærhistorisk verdi, på vegne av samfunnet. I tillegg har Forsvarsbygg en sentral rolle i oppfølgingen av klima- og miljøstrategien for sektoren.

Status i Forsvarsbygg

Forsvarsbygg forvalter landets største offentlige eiendomsportefølje på totalt ca. 4,1 mill. kvadratmeter, fordelt på over 12 972 bygg, spredt over hele landet. Etaten har følgende brukermål: dekke forsvarssektorens behov for eiendom, bygg og anlegg i fred, krise og krig. I 2025 gjennomførte Forsvarsbygg drift og vedlikeholdstiltak for 1,7 mrd. kroner. Forsvarsbygg har prioritert vedlikeholdstiltak som støtter Forsvarets framtidige basestruktur som har stor betydning for forsvarssektorens operative evne og beredskap.

Forsvarsbygg har i 2025, i tett samarbeid med Forsvaret økt kvaliteten på boforholdene for 2 400 menige og befal. Etaten har videre i 2025 økt satsningen på mottakskapasitet av allierte styrker og understøttelse av kostnadseffektiv og bærekraftig infrastruktur for alliert øving og trening.

I 2025 hadde Forsvarsbygg 667 pågående investeringsprosjekter over hele landet av ulik størrelse i i ulike faser. Det ble gjennomført betydelige investeringer i infrastruktur på totalt 7,4 mrd. kroner. Produksjonstakten økte med 20 pst. fra foregående år, og 31 prosjekter ble ferdigstilt med en samlet sluttkostnad på 888,3 mill. kroner innenfor en samlet styringsramme på 920,6 mill. kroner. Viktige leveranser omfattet en ny radarstasjon, flerbrukshaller for Finnmarksbrigaden, et ferdigstilt trenings- og utdanningssenter på Rena samt nye mottakskapasiteter for allierte styrker flere steder i landet.

Arbeid med standardiserte bygningskategorier, helhetlige utbyggingsplaner og målrettet tidligfase har bidratt til raskere gjennomføring og bedre forutsigbarhet i prosjektene. Anskaffelse av plasthaller og modulbygg har gitt økt forutsigbarhet og redusert ressursbruk.

Forsvarsbygg avhender eiendommer som staten ikke lenger har behov for. Avhendingsprosessen omfatter også miljøopprydding og tilrettelegging for sivil bruk. I 2025 avhendet Forsvarsbygg 26 095 kvadratmeter eiendom.

Forsvarsbygg forvalter nærmere tusen kulturhistoriske eiendommer i og utenfor operative leire, hvor de 14 nasjonale festningsverkene utgjør rundt halvparten. Eiendommene representerer verdifull norsk kulturarv og forsvarshistorie, med mål om å forene vernehensyn med optimal bruksfunksjon. Langtidsplanen har en ambisjon om redusert vedlikeholdsetterslep på kulturminner av særlig nasjonal verdi.

Levende lokalsamfunn og et lønnsomt næringsliv som skaper lokale arbeidsplasser er avgjørende for beredskap. Forsvarsdepartementet har gitt Forsvarsbygg føringer om bruk av små og mellomstore bedrifter i anskaffelser. Forsvarsbygg har en balansert tilnærming til å legge til rette for både lokale entreprenører og de store landsomfattende virksomhetene. Det har resultert i at flere oppdrag har gått til lokale leverandører.

Se også omtale i del 1 under styring, økonomi og internkontroll i etatene.

Hovedprioriteringer 2027

Forsvarsbygg skal legge vekt på å vedlikeholde kritisk infrastruktur. Samtidig pågår det flere store investeringsprosjekter, som skal gjennomføres kostnadseffektivt.

Mens Forsvaret bygger kampkraft, må Forsvarsbygg sørge for at infrastrukturen er på plass og fungerer både i fred, krise og krig. Regjeringen foreslår å bevilge 506 mill. kroner til en satsing på vedlikehold og utbedring av kritisk infrastruktur. Tiltaket skal legge til rette for målrettet styrking av vedlikehold av kritiske kapabiliteter og kapasiteter i henhold til NATOs planer, bilaterale forsterkningsplaner og nasjonale planverk. Den planlagte personellopptrappingen, innfasing av nytt materiell og nye systemer i langtidsplanen gir behov for betydelige investeringer innenfor infrastruktur. Regjeringen foreslår derfor å øke bevilgningen til investeringer i infrastruktur med 1 590 mill. kroner i 2027.

Forsvarsbygg må tilpasse seg behovet for raskere prioritering, vedlikehold og renovering av eksisterende militær infrastruktur, slik at økt operativ evne på kort og mellomlang sikt i hovedsak realiseres gjennom tilgjengeliggjøring av eksisterende kapabiliteter fremfor nye investeringer.

Ny finansieringsmodell for driftsbudsjettet til Forsvarsbygg

Som omtalt i Prop. 1 S (2025–2026) ble det i 2023/2024 gjennomført en områdegjennomgang av eiendom, bygg og anlegg (EBA) i forsvarssektoren i samarbeid mellom Forsvarsdepartementet og Finansdepartementet. Gjennomgangen identifiserte flere positive forhold ved EBA-modellen i forsvarssektoren i dag, samtidig som den pekte på flere grunnleggende utfordringer blant annet når det gjaldt rollefordelingen mellom eier, bruker og forvaltning og dagens økonomimodell.

Forsvarsdepartementet har fulgt opp områdegjennomgangen som en del av sektorens reformprogram. Sentrale elementer i reformarbeidet er tydeligere mål i sektoren, mer helhetlig beslutningsgrunnlag basert på fakta, mindre fragmentering, tydeligere oppgavefordeling og ansvar samt økt styring og kontroll.

Som en del av oppfølgingen endres finansieringsmodellen for Forsvarsbygg med virkning fra og med 2027. Formålet med endringene er å gjøre finansieringen og budsjetteringen av Forsvarsbygg enklere, mer transparent, etterprøvbar, forutsigbar og fleksibel. Endringene innebærer en opprydning og synliggjøring av administrasjonskostnader og et tydeligere skille mellom administrasjon og andre driftsutgifter som midler til vedlikehold og verdibevaring. Endringene legger grunnlaget for tydeligere prioriteringer, bedre dokumentasjon og etterprøvbarhet.

Fakturering av husleie til forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling av infrastruktur opphører og går over til å bevilges direkte til Forsvarsbygg fra og med 2027. Gjennomstrømningskostnader som forsyning (strøm) og innleie av infrastruktur utenfor sektoren, samt tilleggs- og sikringstjenester og brukerdefinert utvikling, vil faktureres som i dag. Det vil bli satt av egne midler over posten til å dekke administrasjonskostnader.

En av begrunnelsene for innføringen av husleiemodellen var å skape insentiver til effektiv arealbruk. Effektiv areal- og ressursbruk vil også være avgjørende fremover. Ny modell vil i større grad enn i dag synliggjøre hvor mye som avsettes til vedlikehold og verdibevaring, og bedre legge til rette for at det inngår i en helhetlig prioritering innenfor et samlet forsvarsbudsjett. Større grad av rammefinansiering vil også gi Forsvarsbygg insentiver til å forvalte vedlikeholdsmidlene effektivt og holde kostnadene nede. Finansieringen av Forsvarsbygg blir også enklere og mer effektiv med færre kontantstrømmer og mindre administrasjons- og transaksjonskostnader.

Overgangen til ny finansieringsmodell er økonomisk nøytral for den enkelte virksomhet, og bevilgningen til utgifter som ikke lenger skal faktureres overføres fra virksomhetene i sektoren til Forsvarsbygg.

Post 01 Driftsutgifter, kan overføres

Posten omfatter Forsvarsbyggs utgifter knyttet til forvaltning, drift, vedlikehold, utskiftinger og utvikling av forsvarssektorens infrastruktur, inkludert bygninger og festningsmurer på festningene. Videre omfatter posten blant annet utgifter til miljøtiltak, beredskapsarbeid, tilrettelegging for allmenn verneplikt og oppdrag som gjennomføres for andre virksomheter.

Bevilgningen på posten foreslås økt med 1 461,0 mill. kroner, hvorav 288,5 mill. kroner er pris- og lønnskompensasjon og 666,6 mill. kroner er tekniske endringer.

De tekniske endringene består av en reduksjon i utgifter som motsvares av tilsvarende reduksjon i inntekter på kap. 4710, post 01 på til sammen 1 480,3 mill. kroner. En stor del av denne reduksjonen skyldes overgang til ny finansieringsmodell, der utgifter som ikke lenger skal faktureres virksomhetene i sektoren overføres til Forsvarsbygg på 2 347,5 mill. kroner, se nærmere omtale i innledningen til budsjettkapitlet.

Utgifter som dekkes av tilsvarende inntekter på kap. 4710, post 01 som gjelder fellesfinansierte NATO-prosjekter øker med 902,7 mill. kroner knyttet til pågående og nye prosjekter. I tillegg er det endringer i betaling for ulike tjenester av etater i sektoren til Forsvarsbygg, som samlet gir en netto reduksjon på 35,6 mill. kroner.

Prosjektet Sikker teknisk infrastruktur (STI) ferdigstilles i 2026 og bevilgningen reduseres med 124,7 mill. kroner. Bevilgningen reduseres med 7,4 mill. kroner som omdisponeres til kap. 1760, post 45 som følge av justert tildeling av klimamidler. Bevilgningen reduseres med 1,3 mill. kroner som omdisponeres til kap. 1720, post 01 som følge av korrigert overføring av midler til renholdstjenester.

Dekning av forvaltningsoppgaver for å understøtte amerikanske infrastrukturinvesteringer som en del av forsvarssamarbeidet mellom Norge og USA er overført til post. 47.

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen med 506 mill. kroner til en satsing på kritisk infrastruktur. Tiltaket skal legge til rette for målrettet styrking av vedlikehold av kritiske kapabiliteter og kapasiteter i henhold til NATOs planer, bilaterale forsterkningsplaner og nasjonale planverk. Midlene skal benyttes i tråd med Forsvarsbygg sin identifisering av kritiske objekter, vurdering av tilstand, sårbarheter og manglende robusthet, samt prioritering i tett dialog med Forsvaret. Satsingen skal redusere vedlikeholds- og verdibevaringsetterslep på den infrastrukturen som er avgjørende for alliert mottak og militære operasjoner. Forsvarsbygg skal videreutvikle systemer og arbeidsformer for løpende analyse porteføljestyring og prioritering slik at investeringer og verdibevaring over tid kan rettes mot de objektene med størst operativ effekt.

Økt bestillingsfullmakt

Bestillingsfullmakten omfatter flerårige forpliktelser for vedlikehold/prosjekter der det ikke foreligger en kostnadsramme fra Stortinget. Som følge av økt omfang av nye forpliktelser som forventes pådratt i 2027 foreslås bestillingsfullmakten økt med 400 mill. til 950 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak. Dette er en økning på 200 mill. kroner sammenlignet med revidert nasjonalbudsjett 2026.

Det foreslås bevilget 10 086,6 mill. kroner på posten.

Post 47 Nybygg og nyanlegg, kan overføres, kan nyttes under kap. 1760, post 45

Posten omfatter investeringer i infrastruktur, herunder eiendom, bygg og anlegg, som følger av prioriteringer i langtidsplanen, og å understøtte nytt materiell. Det prioriteres også å gjennomføre tiltak som er nødvendige for å ivareta arbeidsmiljø, helse, miljø og sikkerhet og andre tiltak for å oppfylle krav i lover og forskrifter, samt renovering av bygningsmassen.

Bevilgningen på posten foreslås økt med 1 717,0 mill. kroner, hvorav 214,6 mill. kroner er knyttet til priskompensasjon. Bevilgningen på posten foreslås redusert med 87,4 mill. kroner som følge av tekniske endringer, som gjelder reduserte salgsinntekter som motsvares av en tilsvarende reduksjon på kap. 1710, post 47, samt reduksjon av bevilgningen knyttet til nytt hovedbygg på Jan Mayen i henhold til planlagt fremdrift.

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen med 1 589,8 mill. kroner knyttet til investeringsprosjekter i infrastruktur. Dette er om lag en videreføring av bevilgningsnivået etter revidert nasjonalbudsjett 2026. For å oppnå satsingene i langtidsplanen knyttet til den planlagte personellopptrappingen, innfasing av nytt materiell og nye systemer er det behov for betydelige investeringer i infrastruktur. Investeringsprosjektene koordineres med satsingene i langtidsplanen knyttet til personellopptrapping og innfasing av nytt materiell og systemer. Det vises til nærmere omtale av de største pågående prosjektene som er godkjent av Stortinget nedenfor. I tillegg iverksetter Forsvaret, i tråd med fullmakt og myndighet, prosjekter med kostnadsramme under 1 000 mill. kroner (kategori 2-prosjekter) for realisering av strukturutviklingen og forsvarsløftet.

Det foreslås bevilget 7 777,8 mill. kroner på posten.

Pågående prosjekter – status og fremdrift

Evenes – fasiliteter for maritime patruljefly

Prosjektet for fasiliteter for P-8 maritime patruljefly ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 346 S (2018–2019) til Prop. 60 S (2018–2019). På bakgrunn av risiko for uønsket turbulens, var det nødvendig å flytte fasilitetene lenger sørover enn den opprinnelig planlagte lokaliseringen, og ved Stortingets behandling av Innst. 339 S (2019–2020) til Prop. 78 S (2019–2020) ble prosjektets kostnadsramme økt. Videre og på bakgrunn av stor økning i priser på materialer og arbeid, samt høye krav til sikkerhet, ble prosjektets kostnadsramme og omfang endret ved Stortingets behandling av Innst. 403 S (2022–2023) til Prop. 94 S (2022–2023).

Prosjektet omfatter etablering av hangar for de maritime patruljeflyene samt administrative fasiliteter, teknisk lager i tillegg til verksteds- og lagerfasiliteter for bakkeutstyr og redningsutstyr. Oppstillingsplasser utendørs, plattform for lasting av ammunisjon og utendørs spyleanlegg for flyene er også innenfor prosjektets omfang. Utomhusarbeider er ferdigstilt. Bygget var planlagt ferdigstilt før sommeren 2026. Noe resterende arbeider gjenstår, og forventet ferdigstillelse er som følge av dette fjerde kvartal 2026. Prosjektet planlegges avsluttet i 2027.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 4 032 mill. kroner, inkludert innredning, merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

Haakonsvern – ubåtrelaterte tiltak – kontinuerlig ubåtkapasitet

Prosjektet for ubåtrelaterte tiltak ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 425 S (2023–2024) til Prop. 59 S (2023–2024). Prosjektet omfatter tilrettelegging av infrastruktur som skal benyttes til opplæring, øving og trening av personell for de nye ubåtene, samt lassing og lossing av ammunisjon. Prosjektet skal også dekke tilpasning for samtidig drift av ubåt av eksisterende og ny ubåt-klasse for å sikre operativ tilgjengelighet.

Prosjektet er i en fase der deler er under bygging, mens størstedelen er under prosjektering. I 2027 vil det også pågå både prosjektering og bygging. Prosjektet planlegges ferdigstilt i 2030.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 379,0 mill. kroner, inkludert innredning, merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

Haakonsvern – vedlikeholdsfasilitet for nye ubåter med kaianlegg

Prosjektet for vedlikeholdsfasilitet for nye ubåter med tilhørende kaianlegg på Haakonsvern ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 346 S (2018–2019) til Prop. 60 S (2018–2019). Prosjektet omfatter etablering av et bygg med vedlikeholdshaller med tilhørende verksted og lager, administrasjonsbygg, kaianlegg og utomhusanlegg. Kaianlegget inkluderer skipsheis og kaihus for klargjøring av ubåtene før tokt. Utomhusanleggene omfatter infrastruktur og transportsystem for ubåtene.

Det omfattende, strategiske materiellsamarbeidet med Tyskland inkluderer bl.a. samarbeid om vedlikehold og levetidsforvaltning av de tyske 212CD ubåtene. Prosjektets kostnadsramme og omfang ble endret ved Stortingets behandling av Innst. 7 S (2025–2026) til Prop. 1 S (2025–2026).

Prosjektet er i hovedsak ferdig prosjektert, kai er under bygging, og bygningsmasse er under kontrahering. Kaien planlegges ferdigstilt i 2027. Prosjektet ferdigstilles i to trinn, første trinn i 2029 og andre trinn i 2031. Som en del av det tysk-norske samarbeidet legges det til grunn en kostnadsdeling for de totale investeringene i infrastruktur, inkludert den planlagte supplerende fasiliteten i Tyskland. Det pågår prosesser både med tyske myndigheter og med NATO gjennom NATOs investeringsprogram for sikkerhet om finansiering av en andel av prosjektkostnaden. Forsvarsdepartementet vil følge dette tett opp i det videre prosjektløpet.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 9 980 mill. kroner, inkludert innredning, merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

Hele landet – Tankanlegg – innfrielse av miljøkrav

Prosjektet for innfrielse av miljøkrav ved Forsvarets tankanlegg ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 7 S (2025–2026) til Prop. 1 S (2025–2026). Prosjektets hensikt er å gjennomføre nødvendige tiltak som innfrir myndighetskravet i forurensingsforskriften § 18-6 bokstav c, for å redusere fare for miljøskade fra Forsvarets tankanlegg ved lokasjoner som ikke tilfredsstiller kravet i dag. Prosjektet er viktig for å oppfylle myndighetskrav og opprettholde Forsvarets operative evne og evne til alliert mottak. Prosjektet fremmes for prefinansiering gjennom NATOs infrastrukturprogram (NSIP).

Prosjektet gjennomføres i perioden 2026–2030. Prosjektet er et komplisert rehabiliteringsprosjekt og tankanleggene må være i drift samtidig som prosjektet gjennomføres. Det er igangsatt prosjektering og det planlegges for konkurranseutlysning i løpet av 2027.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 1 233 mill. kroner, inkludert innredning, merverdiavgift og gjennomføringskostnader.

Værnes – fullføring av flytting av Luftforsvarets skolesenter fra Kjevik til Værnes

Prosjekt for fullføring av flytting av Luftforsvarets skolesenter fra Kjevik til Værnes ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 425 S (2023–2024) til Prop. 59 S (2023–2024). Hensikten med prosjektet er å effektivisere og gi ny innretting for flyteknisk utdanning og kompetanseutvikling i Luftforsvaret på Værnes og fremskaffe hensiktsmessig infrastruktur for virksomheten. I tillegg etableres 159 kvarter slik at det totale forlegningsbehovet som følger av flyttingen av Luftforsvarets skolesenter fra Kjevik til Værnes blir dekket.

Prosjektet er under gjennomføring. Byggene overleveres i etapper. Skolebygget ferdigstilles høsten 2026. Ett av de tre kvarterbyggene er ferdigstilt. De to resterende kvarterbyggene ferdigstilles og tas i bruk i løpet av 1. halvår 2027.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 1 069 mill. kroner, inkludert innredning, merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

Værnes – infrastruktur

Stortinget vedtok prosjektet for infrastruktur i Værnes garnison ved behandlingen av Innst. 420 S (2021–2022) til Prop. 75 S (2021–2022). Infrastrukturen i Værnes garnison ble etablert på 1950-tallet for å dekke behovene til tidligere Værnes flystasjon. Prosjektet skal modernisere og tilpasse eksisterende infrastruktur, samt etablere ny infrastruktur i samsvar med behov for utbygging, samt krav i lov og forskrift.

Prosjektet er inndelt i tre områder (entrepriser). Entreprisen tilknyttet område 3 ble igangsatt i 2024 og forventes ferdigstilt i løpet av 2026. Planlegging av entreprisene for område 1 og 2 er påbegynt, men er midlertidig stanset grunnet at kostnadsutviklingen i entreprise 3 har vært vesentlig høyere enn forutsatt. Behov for endringer i prosjektet er til vurdering i Forsvaret. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget ved behov for endring av prosjektets omfang og/eller kostnadsramme.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 348 mill. kroner, inkludert innredning, merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

Ørland – befalskvarter

Prosjektet for befalskvarter på Ørland ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 338 S (2024–2025) til Prop. 99 S (2024–2025). Hensikten med prosjektet er å erstatte kvarter på Ørland som er avstengt, samt fremskaffe flere befalskvarter for å opprettholde de operative leveransene ved flystasjonen. Totalt skal det etableres 250 befalskvarter gjennom dette prosjektet.

Prosjektet planlegges ferdigstilt innen utgangen av 2029.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 779 mill. kroner, inkludert innredning, merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

Nytt hovedbygg på Jan Mayen

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av revidert nasjonalbudsjett for 2024, jf. Innst. 447 S (2023–2024) til Prop. 104 S (2023-–2024). Eksisterende stasjon er i dårlig stand og sto i fare for å måtte stenges hvis det ikke ble iverksatt tiltak. Prosjektet omfatter nytt bygg for stasjonsdrift og forlegning, ny storgarasje og to nye naust, infrastrukturarbeider utomhus, rehabilitering av to sekundærbygg samt rivning av eksisterende stasjon.

Nytt hovedbygg skal sikre trygg norsk tilstedeværelse gjennom hele året og tilrettelegge for prioriterte aktiviteter. Fysisk bygging startet i august 2024, og prosjektet går i henhold til plan. Prosjektet planlegges ferdigstilt medio 2027. Rivning av eksisterende stasjon og returtransport av materiell og avfall planlegges utført i 2027.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 1 871 mill. kroner, inkludert innredning, merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

Avsluttede prosjekter

Porsangmoen – infrastruktur for materiell

Stortinget vedtok prosjekt for infrastruktur for materiell på Porsangmoen ved behandlingen av Innst. 420 S (2021–2022) til Prop. 75 S (2021–2022). Hensikten med prosjektet er å etablere garasjer og legge til rette for gjennomføring av opplæring og vedlikehold av materiellet til Kavaleribataljonen på Porsangmoen.

Prosjektet omfatter to flerbrukshaller som er varme garasjer med areal for undervisning, troppslager og lager for personlig bekledning og utrustning. I tillegg er det etablert et kontorbygg med rom for undervisning av soldatene, et returpunkt med miljøstasjon og vaskefasiliteter, samt en ny løftebukk i Porsanger tekniske verksted.

Prosjektet er overlevert i sin helhet og planlegges avsluttet innen utgangen av 2026 innenfor gjeldendeprisjusterte kostnadsramme på 447 mill. kroner, inkludert innredning, merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

Ørland – infrastruktur til luftvern

Prosjekt for infrastruktur til luftvern ved Ørland flystasjon ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 403 S (2022–2023) til Prop. 94 S (2022–2023). Prosjektet omfatter etablering av fasiliteter for Luftvernbataljonen ved flystasjonen. Prosjektet er relatert til planlagt styrking og økning av personell og materiell, samt endret modell for styrkeproduksjon. Prosjektet omfatter administrasjonsbygg med kontor- og undervisningsfasiliteter, samt fasiliteter for lagring av utstyr for to luftvernbatteri. I tillegg til ny bygningsmasse er det etablert to områder for å dekke behovet for å utføre prosedyre for «klar til strid».

Prosjektet er i avslutningsfasen og forventes overlevert innen utgangen av november 2026. Prosjektet planlegges avsluttet innen utgangen av 2027 innenfor gjeldende prisjusterte kostnadsramme på 528 mill. kroner, inkludert innredning, merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader

Ørland – støyreduserende tiltak utenfor baseområdet

Prosjektet for gjennomføring av tiltak for å redusere støykonsekvensene for bygningsmasse med støyømfintlig bruksformål utenfor baseområdet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 381 S (2016–2017) til Prop. 123 S (2016–2017). Prosjektet innebærer å tilby innløsning av bygninger med støyømfintlig bruksformål i rød støysone, og gjennomføring av støyreduserende tiltak på bygningsmasse med støyømfintlig bruksformål i gul støysone innen utgangen av 2019 i henhold til reguleringsplanens bestemmelser for Ørland flystasjon. I tillegg skal eventuell bygningsmasse som innløses i rød støysone avhendes, sikres eller rives.

Prosjektet har vært inndelt i seks delprosjekter, hvorav fem er ferdigstilt. Det gjenstående delprosjektet omhandler flytting og rivning av 44 vernede bygg. 23 av byggene har blitt flyttet til kommunal tomt, og resterende bygg har blitt revet. Delprosjektet er i fase for sluttføring. Prosjektet planlegges avsluttet innen utgangen av 2026 innenfor gjeldende prisjusterte kostnadsramme på 2 017 mill. kroner, inkludert innredning, merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

Andre saker

NATO luftoperasjonssenter i Norge (CAOC BD)

På NATOs forsvarsministermøte i februar 2025 ble det vedtatt at det skal opprettes et tredje luft-operasjonssenter, og det norske tilbudet om å etablere dette i Norge ble akseptert. På forsvarsministermøtet i februar 2026 sluttet NATOs medlemsland seg til at operasjonssenteret skal lokaliseres ved Forsvarets base Bodø. CAOC BD innfridde fastsatte krav til partially mission capable (PMC) ved åpning 10. oktober 2025.

Etableringen av CAOC Bodø skal bidra til å styrke NATOs evne til å overvåke, avskrekke og om nødvendig forsvare alliert luftrom. CAOC Norge slutter seg til eksisterende NATO-CAOC-er i Uedem, Tyskland, og Torrejón, Spania, og tilbyr et integrert, redundant kommandonettverk for allierte luftoperasjoner. Sammen planlegger, leder og koordinerer CAOC-ene aktivitetene til NATOs luftstyrker. Etableringen består av flere innsatsfaktorer som personell, drift, IKT og infrastruktur.

Stortinget vedtok i behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for 2025, jf. Innst. 540 S (2024–2025) til Prop. 146 S (2024–2025) en ekstraordinær tilleggsbevilgning på 438 mill. kroner slik at etableringen av det midlertidige luftoperasjonssenteret ikke går på bekostning av det planlagte aktivitetsnivået i Forsvaret i 2025 eller andre satsninger i langtidsplanen for forsvarssektoren.

Prosjektet vil gjennomføres i henhold til NATOs prosedyrer for investeringer og finansieringsprogrammer. Norge er i dialog med NATO knyttet til NATOs behov og krav til luftoperasjonssenteret. NATO vil finansiere tiltaket, mens Forsvaret finansierer kostnadene som følge av nasjonale behov ved luftoperasjonssenteret. Dette innebærer at prosjektet ikke vil bli gjenstand for stortingsbehandling. Den vedtatte tidslinjen for etableringen av CAOC BD er svært ambisiøs. Prosjektet er ennå under utredning, men det er igangsatt noen forberedende arbeider for å møte NATOs operative krav for 2027. Kostnadene for disse arbeidene blir refundert av NATO. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med informasjon når endelig omfang med tilhørende kostnadsestimater er utredet.

Kjellerbyen

Regjeringen har gjennom Prop. 1 S (2021–2022) informert Stortinget om at det legges opp til en gradvis avvikling av virksomheten på Kjeller frem mot 2026. I Prop. 1 S (2025–2026) informerte regjeringen Stortinget om at endret fremdrift i Lillestrøm kommunes planprosess medfører at reguleringsplanen som skal danne grunnlaget for etterbruken av Kjeller base først ferdigbehandles i kommunen i 2029/2030. Først når kommunedelplanen er endelig vedtatt i Lillestrøm kommune, kan Forsvarsbygg starte opp arbeidet med fradeling og salg av fradelte tomter i tråd med Stortingets vedtak. Forsvaret vil derfor kunne utnytte ledig kapasitet på Kjeller til virksomhet av midlertidig karakter frem til endelig vedtak i kommunens reguleringsarbeid foreligger. Dette i nært samarbeid og i god dialog med Lillestrøm kommune. Gitt kommunens tidsplan for videre planprosess, vurderes ikke forsvarssektoren på det nåværende å være til hinder for kommunens arbeid. Til tross for forskjøvet fremdriftsplan fortsetter etatene planprosessen med utflytting fra Kjeller leir i en hensiktsmessig form.

Endret bestillingsfullmakt

Bestillingsfullmakten omfatter flerårige forpliktelser for prosjekter der det ikke foreligger en kostnadsramme fra Stortinget. Det foreslås en bestillingsfullmakt på 5 000 mill. kroner i 2027. Dette er en reduksjon på 1 500 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2026. Estimatene bygger på gjeldende produksjonsplan og at planlagt fremdrift opprettholdes.

Kap. 4710 Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg

Post 01 Driftsinntekter

Posten omfatter Forsvarsbyggs inntekter knyttet til blant annet forvaltning, drift, vedlikehold, utskiftinger og utvikling av forsvarssektorens infrastruktur samt oppdrag som gjennomføres for andre virksomheter, med tilsvarende utgifter på kap. 1710, post 01.

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 1 211,7 mill. kroner. Endringen er knyttet til en rekke økninger og reduksjoner på posten. Bevilgningen øker med 902,7 mill. kroner som følge av økte anslåtte inntekter knyttet til refusjon av utgifter til fellesfinansierte NATO-prosjekter. I tillegg kommer økte inntekter fra eksterne oppdragsgivere og prisjustering. Bevilgningen på posten foreslås redusert med 2 347,5 mill. kroner knyttet til reduserte inntekter fra leie av eiendom, bygg og anlegg internt i sektoren, jf. omtale av omlegging av finansieringsordningen til Forsvarsbygg under kap. 1710.

Det foreslås bevilget 6 250,1 mill. kroner på posten.

Post 47 Salg av eiendom

Posten omfatter netto inntekter fra salg av fast eiendom. Forsvarsbygg avhender eiendommer som sektoren ikke lenger har behov for. Avhendingen omfatter alt fra salg til miljøopprydding og tilrettelegging for sivil bruk. Avhendingen reduserer forsvarssektorens fremtidige driftsutgifter.

Bevilgningen på posten foreslås økt med 369 000 kroner knyttet til prisjustering.

Det foreslås bevilget 10,6 mill. kroner på posten.

Kap. 1716 Forsvarets forskningsinstitutt

Budsjettkapitlet dekker bevilgning til tilskudd til Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI). Tilskuddet er grunnfinansiering som tar utgangspunkt i instituttets egenart og formål. Grunnfinansieringen skal bidra til instituttets langsiktige kunnskapsutvikling slik at Forsvarets forskningsinstitutt har god kompetanse og leverer forskningstjenester av høy internasjonal kvalitet. Grunnfinansieringen er en forutsetning for instituttets egenutvikling og for å kunne levere på kundefinansierte oppdrag på høyere teknologisk modenhetsnivå. Tilskuddet inkluderer også midler til hav- og miljøkartlegging, forsvarssektorens miljødatabase, tverrfaglig forskning på personell og kompetanse i forsvarssektoren og til analyselaboratorium for CBRN-midler og eksplosiver (identifikasjon av prøver med en potensiell kombinasjon av kjemiske, biologiske og radiologiske stoffer og eksplosiver). I tillegg vil en andel av tilskuddet gå til å understøtte FoU-prioriteringene i langtidsplanen for forsvarssektoren.

Forsvarets forskningsinstitutt er et forvaltningsorgan med særskilte fullmakter. Instituttet hadde ved utgangen av 2025 i alt 903 ansatte som utgjorde 858 årsverk. Styret er instituttets øverste organ og er ansvarlig for instituttets virksomhet overfor Forsvarsdepartementet. Formålet med Forsvarets forskningsinstitutt er å drive forskning, utvikling og innovasjon som styrker forsvarsevne i fred, krise og krig, og gi uavhengige faglige råd. Dette skal gjøres ved hovedsakelig å være et teknologisk og naturvitenskapelig institutt som har kompetanse til å sette den teknologiske utviklingen inn i en sikkerhets- og forsvarspolitisk kontekst. Forskning og utvikling (FoU) er sektorens mest langsiktige virkemiddel, og Forsvarets forskningsinstitutts virksomhet skal understøtte forsvarssektorens grunnleggende kunnskapsbehov og prioriteringer som er satt for utviklingen av forsvarsevnen. Forsvarssektoren er avhengig av å tilpasse seg en verden i rask utvikling, og dette stiller større krav til sektorens evne til å se fremover, være fleksibel og raskt tilpasse seg nye utfordringer.

Status for Forsvarets forskningsinstitutt

Forsvarets forskningsinstitutt hadde i 2025 følgende som brukermål: Tilgjengelig og relevant forskning, utvikling og innovasjon av høy kvalitet som kan tas i bruk i forsvarssektoren i fred, krise og krig.

Forsvarets forskningsinstitutt omsatte i 2025 for 2 170 mill. kroner og av dette var grunnfinansiering på 352,7 mill. kroner. Instituttets øvrige inntekter er i hovedsak knyttet til aktørers kjøp av forskning og utvikling fra Forsvarets forskningsinstitutt gjennom prosjekter og oppdrag. I 2025 har det vært aktivitet i 190 forskningsprosjekter og 277 oppdrag. Instituttet leverer forskning, utvikling og innovasjon til hele forsvarssektoren, og utfører oppdrag etter kapasitet også for andre totalforsvars- og beredskapsaktører utenfor forsvarssektoren.

Forsvarets forskningsinstitutt er aktive i internasjonalt FoU-samarbeid, både når det gjelder forvaltning av internasjonale forskningssamarbeid, og som representant for norske forsvarspolitiske interesser. Dette skjer i rammen av NATO og EU, særlig gjennom det europeiske forsvarsfondet (EDF). EDF-deltakelsen gjør at norsk forsvarsforskning kan bidra til kostnadseffektive og relevante operative løsninger, med bidrag fra både akademia, instituttsektor og industri.

Som en viktig FoU-leverandør til sektoren har Forsvarets forskningsinstitutt et spesielt ansvar for å stimulere til synergieffekter og utveksling av kompetanse mellom sivile og militære, nasjonale og internasjonale forskningsmiljøer og industri. Forsvarets forskningsinstitutt skal bidra til at sektoren kan nyttiggjøre forskning og resultater fra andre forskningsmiljøer og relevant industri. Samarbeidet mellom Forsvaret, Forsvarets forskningsinstitutt og industrien er avgjørende for måloppnåelse og for at Forsvarets behov skal dekkes, men krever et bevisst forhold til og svært gode rutiner for vurdering av habilitet.

Hovedsatsingene i langtidsplanen, med strukturelle og kompetansemessige endringer for å øke effektene av forskning og utvikling, vil ha implikasjoner for Forsvarets forskningsinstitutt som virksomhet fremover.

I samsvar med etablerte prosedyrer for innrapportering av nettobudsjetterte virksomheters kontantbeholdning er det utarbeidet tre standardtabeller med nøkkeltall og kommentarer til Forsvarets forskningsinstitutts regnskapstall for 2023, 2024 og 2025, og budsjettall for 2026, jf. vedlegg 3 til denne proposisjonen.

Hovedprioriteringer i 2027

Hovedprioriteringer er å fortsette arbeidet med forskning, utvikling og innovasjon som styrker forsvarsevne i fred, krise og krig, innenfor rammen av et teknologisk og naturvitenskapelig institutt som har kompetanse til å sette den teknologiske utviklingen inn i en sikkerhets- og forsvarspolitisk kontekst og med forsvarssektoren som hovedbruker.

Post 51 Tilskudd til Forsvarets Forskningsinstitutt

Bevilgningen på posten foreslås økt med 14,5 mill. kroner for å styrke Forsvarets forskningsinstitutts virksomhetskapital. Som nettobudsjettert virksomhet er Forsvarets forskningsinstitutt avhengig av en virksomhetskapital som kan trekkes på ved behov for å dekke forsvarlig drift.

Kap. 1720 Forsvaret

Budsjettkapitlet dekker bevilgningen til drift av Forsvaret, unntatt Etterretningstjenesten, Redningshelikoptertjenesten og militær støtte til Ukraina.

Forsvaret er statens fremste maktmiddel for å ivareta Norges sikkerhet i tråd med sikkerhets- og forsvarspolitiske mål. Forsvarets oppgaver er Stortingets og regjeringens overordnede oppdrag til Forsvaret som beskrevet i kapittel 1.1.

Status i Forsvaret

Det er fastsatt fire hovedmål for Forsvaret i 2026, som danner utgangspunkt for styring, rapportering og vurdering av måloppnåelse for Forsvaret.

Hovedmålene for Forsvaret er:

• Forebygge og avskrekke konflikt

• Nasjonal beredskap og evne til kollektivt forsvar

• Styrkestrukturens utholdenhet

• Militær støtte til Ukraina

De tre første målene er grunnlag for Forsvarets vurderinger av operativ evne. Statusen på hovedmålene gir et overordnet bilde av utviklingen av Forsvaret.

Hovedmål 1 – Forebygge og avskrekke konflikt

Forsvaret har et høyt nivå av operasjoner nasjonalt og internasjonalt. Høy operativ aktivitet og tilstedeværelse i prioriterte områder de siste årene har gitt god situasjonsforståelse. Høyt operasjonstempo over tid medfører imidlertid også slitasje på enkelte områder. Behov for vedlikehold og utskifting av utstyr og materiell utfordrer fortsatt tidvis Forsvarets operative evne.

Forsvaret følger russisk aktivitet og deltar i allierte øvelser og operasjoner, for å sikre handlingsrom og nasjonal innflytelse på militære operasjoner i våre nærområder, spesielt innenfor luft og det maritime domenet. Alliert tilstedeværelse i norske nærområder er vedvarende høy. Det allierte samvirket styrkes gjennom gjennomføringen av fellesoperative øvelser som Cold Response 26. Gjennomføring av større øvelser gjør det mulig å teste planverk på strategisk, operasjonelt og taktisk nivå samt utvikle alliert evne til operativt samvirke. I tillegg bidrar disse øvelsene til å demonstrere alliert besluttsomhet og samhold og i stort øke den nasjonale og kollektive forsvarsevnen. Det gir imidlertid også stor belastning på strukturen som helhet, og medfører utfordringer knyttet til beredskap og utholdenhet.

Parallelt yter Forsvaret også målrettet militær støtte til Ukraina. Erfaringene derfra brukes systematisk til å heve egen operative evne.

Modernisering og teknologisk utvikling øker også Forsvarets operative evne. Innfasing av antidronesystemer på Ørland, Evenes og Rygge er eksempler på dette. Etableringen av Forsvarets senter for data og kunstig intelligens understreker potensialet som ligger i dette området på sikt. Samlet sett vurderes status på målet om å forebygge og avskrekke konflikt som tilfredsstillende.

Hovedmål 2 – Nasjonal beredskap og evne til kollektivt forsvar

Det er spesielt utfordringer med tilgjengeligheten på hovedmateriell, reservedeler og personell med kritisk kompetanse. Trening og øving styrker beredskapsevnen til Forsvaret, men sliter samtidig på aldrende materiell og tærer på lagre.

I en krise, konflikt eller krig er Norge avhengig av støtte fra allierte. Dette medfører også at Norge må være i stand til å ta imot og understøtte allierte styrker. Det vurderes at evnen og beredskapen til å understøtte alliert mottak og operativt planverk må styrkes ytterligere for å imøtekomme nye krav og forventninger fra NATO og nære allierte.

Donasjoner til Ukraina har påvirket den nasjonale beredskapen når det kommer til materiell og utstyr negativt. Samtidig gir bidragene til Ukraina betydelig erfaring som også styrker den nasjonale beredskapen. Eksempelvis operasjonaliseres erfaringene i operasjonskonseptet for standardiserte fartøy, videreutviklingen av kommando- og kontrollsystemer og etableringen av droneelementer i Forsvaret.

Den nasjonale beredskapen er styrket over år gjennom det militær-sivile samarbeidet. Implementeringen av felles rapporteringssystem for sivile og militære aktører, og totaltberedskapsøvelser som beredskapsøvelse Istind, har bidratt til dette.

Samlet vurderes evnen til nasjonal beredskap og evnen til kollektivt forsvar som mindre tilfredsstillende.

Hovedmål 3 – Styrkestrukturens utholdenhet

Det er fortsatt betydelige utfordringer og operative svakheter, herunder mangler på ammunisjon, forsyninger, lagerkapasitet og personell med rett kompetanse.

Regjeringen har derfor over tid prioritert oppbygging av beredskapslagre for å understøtte reaksjonsevne og utholdenhet. Det er gjennomført omfattende tiltak i Forsvaret for å tette gap i lagerbeholdninger. Blant annet er det gjennomført betydelige anskaffelser av reservedeler til F-35 kampfly og P-8 maritime patruljefly. Styrkesjefene er videre gitt et mer helhetlig ansvar for forvaltning og vedlikehold av eget materiell, gjennom etableringen av Luftforsvarets forsyningskommando og integreringen av Sjøforsvarets forsyningskommando i 2025.

Styrkestrukturens evne til utholdenhet er også avhengig av at strukturen fylles med tilstrekkelig personell med riktig kompetanse. Utdanningsproduksjonen har økt betraktelig de siste årene.

Samlet er utholdenheten bedret de senere årene, og med grepene som nå gjøres forventes ytterliggere økt måloppnåelse. På kort sikt påvirkes imidlertid Forsvarets utholdenhet av donasjonene til Ukraina og lange leveringstider. Styrkestrukturens utholdenhet vurderes fortsatt som ikke tilfredsstillende. Langtidsplanen legger derfor til grunn at oppbyggingen skal fortsette i årene framover.

Hovedmål 4 – Støtte til Ukraina

Norge var i 2025 den største bidragsyteren til Ukraina, målt som andel av brutto nasjonalprodukt og pr. innbygger. Det er ukrainske behov som er styrende for den militære støtten, og Ukraina har lagt særskilt vekt på behovet for luftvern, artilleri og artilleriammunisjon samt droner. Ukraina ønsker samtidig at produksjonskapasiteten i ukrainsk industri utnyttes i størst mulig grad. Videre er det prioritert tiltak i det maritime domenet ettersom maritim sikkerhet er et kapabilitetsområde der Norge har mye å bidra med. Sammen med Storbritannia leder Norge den maritime kapabilitetskoalisjonen.

Hovedprioriteringer i 2027

Vurderingen av måloppnåelsen til Forsvaret, forutsetningene bak langtidsplanen for forsvarssektoren og den sikkerhetspolitiske situasjonen fremover danner grunnlaget for hovedprioriteringene på kap. 1720 for 2027.

I en dynamisk sikkerhetssituasjon er evnen til å forebygge og avskrekke konflikt gjennom daglige operasjoner nasjonalt og internasjonalt helt sentralt. Med en betydelig tilstedeværelse i våre egne nordområder, vil Forsvaret understøtte operativ aktivitet for situasjonsforståelse, suverenitetshevdelse og avskrekking i vårt ansvarsområde, herunder i samvirke med, og ved å legge til rette for, allierte operasjoner. Forsvaret prioriterer betydelige ressurser til Sjøforsvaret og Luftforsvaret gjennom daglige operasjoner og vaktoppdrag. Trenings- og øvingsaktiviteten opprettholdes samtidig i Hæren og Heimevernet.

Budsjettforslaget for 2027 prioriterer oppbygging av beredskap. Beredskapsnivået bedres i henhold til de kravene som er satt gjennom blant annet økt lagerbeholdning av materiell. For å øke lagerbeholdninger i et marked med stor etterspørsel etter militært materiell må midlene for innkjøp være tilstrekkelig, men også forbruk av materiell må tilpasses ledetider for leveransene.

Regjeringen vil prioritere tiltak som gir langsiktig positiv effekt på styrkestrukturens utholdenhet. Styrkestrukturen videreutvikles, med blant annet oppbygning av flere bataljoner og styrking av understøttende kapabiliteter. Dette gjøres både gjennom oppbemanning og trening av nye strukturer, men også anskaffelser av materiell og utrustning. Selv om Forsvarets utholdenhet prioriteres, kan det derimot ikke forventes en vesentlig forbedret måloppnåelse på hovedmålet i 2027, hovedsakelig på grunn av lange ledertider på materiell og utstyr. På lengre sikt er måloppnåelsen imidlertid forventet å øke.

Norge vil fortsette å støtte Ukraina i tråd med Nansen-programmet, og i samråd med ukrainerne selv og NATO. Det vises til øvrig omtale av støtte til Ukraina under kapittel 1750.

Selv om prioriteringene samlet sett vurderes å øke måloppnåelsen for Forsvaret, er det visse risikomomenter som følges særlig nøye i 2027. Utviklingen i den sikkerhetspolitiske situasjonen relatert til Russland vil kunne kreve mer operativ aktivitet fra Forsvaret. Det vil i så fall utfordre Forsvarets prioriteringer og handlingsrom. Utvikling i valutakurser og energipriser er blant andre forhold som har betydning for driftssituasjonen i Forsvaret. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget dersom utviklingen tilsier at det blir behov for å gjøre omprioriteringer i forsvarsbudsjettet for å opprettholde Forsvarets måloppnåelse.

Post 01 Driftsutgifter

Posten dekker bevilgningen til drift av Forsvaret. Det inkluderer å fylle organisasjonen med de rammer, strukturer, kapasitet, bemanning og kompetanse som skal til for å løse Forsvarets oppgaver i tråd med det fastsatte ambisjonsnivået. Oppgavene løses i stor grad innenfor den organisatoriske oppdelingen i driftsenheter med ansvar innenfor de ulike delene av forsvarsporteføljen. Se nærmere omtale av Forsvarets driftsenheter i boks 3.1.

Bevilgningen på posten foreslås økt med 4 976,7 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2026.

Nærmere om tekniske endringer og omdisponeringer

Det foreslås en rekke tekniske endringer på posten. De største er omtalt nedenfor.

Det vises til omtale av ny finansieringsmodell for Forsvarsbygg under kap. 1710. Finansieringsmodellen innebærer at Forsvaret ikke lenger vil faktureres for leie av infrastruktur. På denne bakgrunn foreslås det at bevilgningen på kap. 1720, post 01 reduseres med 2 225,1 mill. kroner mot tilsvarende økning på kap. 1710, post 01.

Høyesterett avgjorde 2. april 2025 at fartøy- og landbasert vakttillegg for to ansatte i Kystvakten skulle regnes som pensjonsgivende variable tillegg i Statens pensjonskasse (SPK). På bakgrunn av dommen er det besluttet at hovedandelen av Forsvarets variable tillegg skal være pensjonsgivende, og at dette vil ha tilbakevirkende kraft fra 1. januar 2020. Behandlingen av sakene vil ta tid. Det foreslås satt av om lag 1 700 mill. kroner for å håndtere Forsvarets utgifter til etterrapportert pensjon i 2027. I langtidsplanen har disse midlene vært teknisk plassert på kap. 1760, post 45 i påvente av nødvendige avklaringer. Det foreslås nå at midlene bevilges på kap. 1720, post 01. Det understrekes at det er knyttet usikkerhet til omfanget og når sakene vil være ferdig behandlet.

Det er anslått økte inntekter på 230,1 mill. kroner, hovedsakelig knyttet til økt salg av drivstoff og økt salg av tjenester og lisenser, over kap. 4720, post 01, jf. omtale under posten. Det foreslås at kap. 1720, post 01 økes med tilvarende beløp.

Det har vært gjennomført to organisasjonsendringer som følge av sektorreform F24 mellom Forsvarsmateriell og Forsvaret. 1. juni 2025 overførte Forsvarsmateriell 150 årsverk til Forsvaret i forbindelse med sektorreform F24 materiell og vedlikehold (M&V). I tillegg ble det overført 60 årsverk til Forsvaret ved Cyberforsvaret fra 1. september 2025. Endringene var ikke klare til å hensyntas i budsjettet for 2026, men ble innarbeidet i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2026. Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen på posten med 290,7 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon på kap. 1760, post 01.

Det foreslås å omdisponere 116,2 mill. kroner fra kap. 1760, post 45 til kap. 1720, post 01 til prosjektledelse av materiellinvesteringer. Investeringsprosjekter finansieres over kap. 1760, post 45, men det er Forsvaret som er prosjekteier.

Det nye Klaringsdirektoratet skal etter planen etableres 1. januar 2027, og blir underlagt Justis- og beredskapsdepartementet. Ansvaret for klareringssaker i forsvarssektoren skal overføres fra Forsvarets Klareringsmyndighet (FKM) til en avdeling i det nye direktoratet. Regjeringen foreslår derfor en rammeoverføring fra kap. 1720, post 01 på 52,0 mill. kroner til Justis- og beredskapsdepartementet. Det vises for øvrig til omtale av Klareringsdirektoratet i Prop. 1 S (2026–2027) for Justis- og beredskapsdepartementet.

Det foreslås å flytte budsjetteringen av pensjonsutgifter til Redningshelikoptertjenesten til kap. 1791, post 01. På denne bakgrunn foreslås bevilgningen på kap. 1720, post 01 redusert med 13,5 mill. kroner.

Opptrapping i tråd med LTP

Forsvarets driftsrammer har de siste årene blitt betydelig økt. I tråd med langtidsplanen for forsvarssektoren vil regjeringen fortsette opptrappingen. Regjeringen foreslår en styrking av Forsvarets driftsramme med om lag 2,7 mrd. kroner i 2027. Bevilgningen vil gi rom for å opprettholde et høyt aktivitetsnivå, forbedre beredskapen, bygge opp styrkestrukturen og legge til rette for overganger fra gammelt til nytt materiell. I tillegg er det avsatt 639,2 mill. kroner på posten til de fremtidige konsekvensene av beslutningen om at en rekke variable tillegg i Forsvaret skal være pensjonsgivende.

Satsingsforslaget gir rom for opptrapping på en rekke områder, i hovedsak på følgende områder:

• Personellopptrapping og organisering

• Utrustning, materiell, reservedeler

• Aktivitet:

• Operativ virksomhet som vaktoppdrag og nasjonale operasjoner

• Trening og øving

• Allierte operasjoner og internasjonal virksomhet

Nedenfor følger en mer utdypende beskrivelse av hva bevilgningsforslaget gir rom for i Forsvarets avdelinger, samt en nærmere omtale av personellopptrapping og aktivitet i Forsvaret totalt sett.

Opptrapping fordelt på Forsvarets avdelinger

Tabell 3.7 viser hvordan forslaget om økt bevilgning fordeler seg i 2027 på ulike avdelinger under Forsvaret eksklusiv Etterretningstjenesten og drift av Redningshelikoptertjenesten. Forsvarets gjennomføring av støtte til Ukraina inngår heller ikke i tabellen, men fremkommer under kapittel 1750.

Det understrekes at det ligger innenfor Forsvarssjefens fullmakter å gjøre endringer i fordelingen mellom driftsenhetene, så fremt det ikke bryter med Stortingets vedtak og føringer gitt av Forsvarsdepartementet. Forutsetningene kan endre seg raskt, og en effektiv gjennomføring av planen stiller derfor krav til fleksibilitet og handlingsrom. Det vil derfor gjøres nødvendige justeringer og prioriteringer underveis i året.

Økningen i bevilgningsforslaget for 2027 er forventet å bidra til økt måloppnåelse. Nedenfor følger en nærmere beskrivelse av hvilke hovedprioriteringer som gjøres for å oppnå dette i den enkelte driftsenhet. Når det gjelder reduksjonen til norske styrker i utlandet er hoveddelen knyttet til avsluttede operasjoner.

Hæren

Hæren skal i 2027 og i perioden frem mot 2033 realisere en betydelig strukturutvikling gjennom videreutvikling av nye enheter. Dette omfatter Finnmarksbrigaden med tilhørende kampluftvernbatteri, artilleribataljon og sambandskompani, samt den fjerde mekaniserte infanteribataljonen i Brigade Nord. Videre skal Porsanger bataljon og logistikkbataljonen ferdigstilles frem mot 2033. Videre skal transportbataljonen og RSOM-tung (Reception, Staging and Onward Movement) ingeniørbataljon etableres for å tette kritiske hull i eksisterende struktur. Hærens droneprogram skal videreutvikles fram mot 2036, og vil gjennom sine leveranser til strukturen styrke Hærens evne til å benytte ubemannede systemer til både overvåking og som effektor. Hæren skal videre etablere og videreutvikle evnen til å lede divisjonsoperasjoner, slik at NATOs prioriterte kapabilitetsmål til Norge møtes. Gjennom denne veksten, kombinert med en markant økning i stridsvogn- og rakettartillerikapasitet, styrker Hæren den nasjonale beredskapen og evnen til kollektivt forsvar. Ved å opprettholde systemtrening og kompetanse fra divisjons- til brigade- og bataljonsnivå, sikrer Hæren at styrkene er i stand til å forebygge og avskrekke konflikt i et stadig mer krevende sikkerhetspolitisk landskap. Forslaget innebærer en oppbygging av Brigade Sør i tråd med Stortingets behandling av Prop. 68 S (2025–2026), jf. Innst. 440 S (2025–2026).

For å øke styrkestrukturens utholdenhet skal Hæren i planperioden etablere et eget drivstoffkompani og utvide kapasiteten for drivstofflagring, samtidig som det gjennomføres en kraftig opptrapping av rekruttutdanning og fagutdanning. Parallelt med dette skal Hæren videreføre sin støtte til Ukraina gjennom Operasjon Ellisiv, hvor det leveres tidsriktig trening og donasjoner basert på ukrainske behov. Som en del av en bredere modernisering skal Hæren øke bruken av simulatorer i utdanning og trening, noe som gir positive utslag for miljøet og reduserer kostnader til drivstoff og ammunisjon.

Sjøforsvaret

I 2027 starter leveransen av nye Seahawk-helikoptre til Kystvakten. Reduksjonen på Kystvakten i tabell 3.7 skyldes i hovedsak at innleie av helikoptre til kystvaktfartøy trappes ned fra 2027. Sjøforsvaret skal frem mot 2029 styrke den operative evnen gjennom realisering av flåteplanen, med særlig fokus på anskaffelse av nye fregatter, standardiserte fartøy og ubåter. Samtidig etableres et senter for taktisk etterretning og analysestøtte, samt modulære systemer for overvåking av havbunn og vannvolum. Gjennom økt situasjonsforståelse og styrket tilstedeværelse skal disse tiltakene bidra til å forebygge og avskrekke konflikt, samtidig som den nasjonale beredskapen og det kollektive forsvaret styrkes. Denne omfattende fornyelsen av flåten representerer en betydelig modernisering av den sjømilitære evnen, som er nødvendig for å møte endrede trusselbilder og oppfylle politiske ambisjoner i langtidsplanen.

Sjøforsvaret viderefører bruken av Alta-/Oksøy-klassen minesveipere og minejaktfartøyer for å opprettholde kapasitet for tiltak mot miner i overgangen til nye systemer, parallelt med at mineleggingskapabiliteten reetableres. Det planlegges en kapasitetsøkning i Kystjegerkommandoen og en helhetlig utvikling av basene for å understøtte den nye strukturen, kombinert med en forsert oppbygging av besetninger til ubåtene. Dette vil øke styrkestrukturens utholdenhet og sikre at Sjøforsvaret er i stand til å opprettholde nasjonal beredskap og kollektivt forsvar i en krevende sikkerhetspolitisk situasjon.

Luftforsvaret

Forsvaret forventer å oppnå full operativ evne for F-35 kampfly i 2027. Luftforsvaret skal i perioden 2027–2030 opprettholde og videreutvikle den operative kjernekapasiteten, med særlig vekt på P-8, F-35, MH-60R helikoptre og funksjonen til CAOC. Forsvaret er videre forberedt på å stille bidrag til NATO Air Policing og Integrated Air and Missile Defence. Gjennomføringen av disse aktivitetene er nødvendig for å sikre nasjonal beredskap og kollektivt forsvar, samtidig som det bidrar til å forebygge og avskrekke konflikt gjennom opprettholdelse av operativ evne. I 2027 skal det etableres NASAMS-simulatorer på Ørland og Evenes for å styrke luftvernet. Gjennom implementering av nye simulatorer og IKT-verktøy sikres en kontinuerlig modernisering av våpensystemene, noe som hever den operative effekten og beslutningsstøtten i luftdomenet.

Luftforsvaret skal styrke flystasjonene for å oppnå en bedret evne til å lede, drifte og beskytte luftoperasjoner samt ivareta vertslandstøtte. Parallelt skal det gjennomføres en betydelig oppbygging av personell og støtteenheter. Dette inkluderer økt bemanning innenfor baseforsvar, F-35-vedlikehold og alliert mottak, for å understøtte styrkestrukturens utholdenhet. Gjennom økte bevilgninger til etterretningsledelse og fagutdanning skal kompetansegrunnlaget styrkes, mens investeringer i IKT-infrastruktur bidrar til å gjennomføre den digitale transformasjonen i luftdomenet. Disse tiltakene sørger for at Luftforsvaret kan respondere på endringer i sikkerhetssituasjonen og opprettholde nødvendig situasjonsforståelse.

Heimevernet (HV)

HV skal i 2027 og i perioden frem mot 2030 gjennomføre en rekke kapasitetsøkninger for å styrke Forsvarets operative evne. For å styrke den organisatoriske strukturen og nasjonal beredskap og evne til kollektivt forsvar, etableres HV-07 stab og HV-16 innsatsstyrke Tromsø, samtidig som distriktsstabene styrkes. I forslaget er det lagt til grunn en etablering av HV-07 i tråd med Stortingets behandling av Prop. 68 S (2025–2026), jf. Innst. 440 S (2025–2026). Samvirket med totalforsvaret skal videreutvikles gjennom kommunale og interkommunale beredskapsråd. For å sikre styrkestrukturens utholdenhet skal grunnleggende utdanningskapasitet for vernepliktige opprettholdes ved Heimevernets våpenskole.

Forsvarets spesialstyrker (FS)

FS planlegger i 2027 å videreutvikle og drifte den fjerde Special Operations Task Group (SOTG) med full bemanning. Videre planlegger FS innfasing av tre nye fartøy av typen Norwegian Combat Craft Medium som forventes operativ i 2027 og 2028. Det vil også arbeides med å ferdigstille infrastruktur gjennom eiendom, bygg- og anleggsprosjekter i Ramsund for å understøtte fjerde SOTG. Effekten av disse tiltakene er en økt maritim innsettingskapasitet og styrket operativ evne, noe som bidrar direkte til nasjonal beredskap og kollektivt forsvar. I 2024 ble det skilt ut et investeringsprosjekt med 50 nye forlegningskvarter fra det helhetlige utviklingsprosjektet for Ramsund. Kvarterene skulle ferdigstilles innen utgangen av 2026, men er forsinket og forventes ferdig våren 2027. Den fjerde SOTG sitt behov for overnatting vil i overgangen bli ivaretatt av annen overnattingskapasitet i Ramsund, og forsinkelsen får ingen konsekvenser for etableringen av avdelingen.

Cyberforsvaret (CYFOR)

CYFOR skal i 2027 videreutvikle Forsvarets senter for data og kunstig intelligens og implementere avansert datafusjon for å oppnå operativ effekt på tvers av domener, noe som vil understøtte målsetningen om et datadrevet forsvar. Gjennom etablering av en ny sikker plattform, forbedring av Forsvarets kommunikasjonsinfrastruktur (FKI) og ferdigstillelse av det første datasenteret for redundans i 2027, skal dataflyten fra sensorer til beslutningstakere sikres for å styrke nasjonal beredskap og kollektivt forsvar. For å motstå elektroniske mottiltak skal landbasert kommunikasjon på taktisk nivå diversifiseres. Samtidig skal Cyberforsvaret implementere Arctic Satellite Broadband Mission, og et militært 5G-nett videreutvikles for å øke nasjonal beredskap og evnen til kollektivt forsvar. Modernisering av ERP-systemer og digitalisering av tjenester for mannskaper og reservister skal gjennomføres for å oppnå en mer effektiv og moderne forvaltning.

Forsvarets operative hovedkvarter (FOH)

FOH skal i 2027 prioritere situasjonsforståelse og overvåkning av russisk aktivitet i nordområdene for å sikre evne til rettidig respons og dermed forebygge og avskrekke konflikt. Gjennom koordinering med NATOs kommandostruktur og gjennomføring av Vigilance-aktiviteter, samt store LIVEX-øvelser som Joint Viking 2027, Strike Warrior 2027 og Swift Response 2027, skal FOH øke interoperabiliteten og styrke nasjonal beredskap og kollektivt forsvar. Gjennom koordinering av strategiske målsetninger via Multinational Strategy and Operations Group (MSOG), gjennomføring av Joint Expeditionary Force-aktiviteter og operasjonalisering av den britisk-norske strategiske forsvarsavtalen «Lunna House», sikres tettere alliert samvirke og evne til kollektivt forsvar. Implementering av NATOs nye vertlandsstøttekonsept knyttet til minimum operational requirements (MOR) og videreutvikling av Joint Guard skal forbedre mottaks- og understøttelsesevnen for å styrke nasjonal beredskap og kollektivt forsvar. Videre skal FOH utvikle kapabiliteter for offensiv evne mot nektelsessystemer for å styrke den operative evnen og forebygge og avskrekke konflikt. Digitalisering av fellesoperative prosesser og utvikling av kommando og kontroll skal effektivisere beslutningsstøtten og modernisere den operative ledelsen. For å sikre kontinuerlig støtte til Ukraina skal FOH opprettholde nødvendige ressurser og prioriteringer som direkte bidrar til støtte til Ukraina.

Forsvarets operative støttekommando (FOSK)

FOSK opprettes fra 1. januar 2027 og inneholder tidligere Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) og Forsvarets sanitet (FSAN). Sammenslåingen skal bidra til å effektivisere organiseringen til én driftsenhet for understøttelse. FOSK skal i 2027 gjennomføre en omfattende digitalisering som vil bidra til å effektivisere prosesser, forbedre sporbarheten og styrke nasjonal beredskap. For å tilrettelegge for rask og sikker strategisk transport skal FOSK i samarbeid med Bane NOR sette nye spesialtilpassede jernbanevogner i drift, et tiltak som direkte bidrar til nasjonal beredskap og kollektivt forsvar. Evnen til alliert mottak og fremføring skal styrkes gjennom tilførsel av materiell til Mottaks- og transportbataljonen og Vertslandsstøttebataljonen, samt utnyttelsen av drivstoffanlegget Namsen. FOSK vil også understøtte utviklingen av Rygge som kampflybase, for å forebygge og avskrekke konflikt. For å øke styrkestrukturens utholdenhet skal det etableres en rekondisjoneringsenhet på Nordkisa for vedlikehold av Nordic Combat Uniform, samtidig som det implementeres midlertidige lagerløsninger i form av flyttbare moduler og sivilt innleie for å sikre nødvendig forsyningsberedskap. Avdelingen vil også arbeide for å støtte Ukraina med opprettholdelse av verkstedskapasitet og leveransekjeder for donert materiell.

I den kommende planperioden skal det realiseres en rekke operative kapasitetsløft. Gjennom videreføring av støtte til Operasjon Ellisiv, Operasjon Renovator og medisinsk evakuering, sikres målrettet militær støtte til Ukraina. Tidligere FSAN som nå blir en del av FOSK utøver rollen som strategisk rådgiver innenfor helseberedskap i totalforsvaret. Gjennom tett samhandling med sanitetssjefer i NATO og Norden skal det regionale samarbeidet styrkes og bidra til økt beredskap og evne til å understøtte operasjoner. Tjenesteleveransene omstilles, der faste tannhelsetjenester i bynære strøk reduseres til fordel for akutte tjenester og områder med større behov.

Når det gjelder anskaffelser har Forsvarsdepartementet gitt Forsvaret føringer om bruk av små og mellomstore bedrifter i anskaffelser, med særlig fokus på lokale og regionale leverandører.

Forsvarets personell- og vernepliktssenter (FPVS)

FPVS skal styrke nasjonal beredskap og evnen til kollektivt forsvar ved å gjennomføre en systematisk kvalitetssikring av Forsvarets styrkestruktur for å tette kritiske gap. For å sikre effektiv støtte til Ukraina, skal senteret opprettholde rekrutteringsgrunnlaget for ukrainsktalende tolker til treningsoppdrag og yte nødvendig understøttelse til Operasjon Ellisiv.

Forsvarets fellestjenester (FFT)

FFT skal i 2027 fortsette militær støtte til Ukraina innenfor rammen av Operasjon Ellisiv gjennom bidrag fra Forsvarets sikkerhetsavdeling, Forsvarets avdeling for strategisk kommunikasjon, Forsvarets økonomisenter og Forsvarets tros- og livssynskorps. Forsvarets sikkerhetsavdeling skal også gjennomføre en samordning med en felles sivil klareringsmyndighet. Videre skal evnen til å utøve strategisk kommunikasjon styrkes. Ved å yte seremoniell og musikalsk støtte til avdelinger i Norge og utlandet, skal FFT bidra til at verdifulle historiske kulturverdier bevares. Leveranse av tros- og livssynstjenester med særlig fokus på ivaretakelse og støtte til vernepliktige i sårbare livssituasjoner skal bidra til personellmessig beredskap.

Forsvarets høgskole (FHS)

FHS skal i de kommende årene bidra til å styrke produksjonen gjennom en målrettet økning i antall studenter på grunnleggende offisersutdanning og tilsetning av flere lærekrefter og fagpersonell. Dette bidrar til at styrkestrukturen møter operative krav og øker styrkestrukturens utholdenhet, nasjonal beredskap og evne til kollektivt forsvar. Gjennom programmet Ellisiv skal FHS levere utdanning, forskning, formidling og erfaringsutveksling til Ukraina innenfor fem definerte programområder. For å bidra til Forsvarets operative evne skal høgskolen understøtte langsiktig kapabilitetsutvikling gjennom forskning, utvikling og innovasjon innenfor anvendt teknologi og multidomeneoperasjoner. Videre skal FHS implementere digitalisering og automatisering av interne prosesser for å oppnå økt produktivitet og effektivitet i både drift og kompetanseproduksjon.

Nærmere om personellopptrapping og utdanningsproduksjon

Den foreslåtte bevilgningsøkningen knytter seg i betydelig grad til personellopptrappingen i tråd med langtidsplanen for forsvarssektoren. Med bakgrunn i en realistisk plan for å rekruttere, bygge opp kompetanse og fylle strukturen har Forsvaret konkretisert fordelingen av personellopptrappingen.

Dette er en videre opptrapping fra 2026, der det planlegges for en økning på 600 fast ansatte, 750 reservister og 700 vernepliktige.

Forsvarets høyskole og styrkeprodusentenes våpenskoler er allerede på måltall for 2029 når det gjelder utdanningsproduksjon. Grunnet store kull tidlig i planperioden og flerårseffekten av å øke kvoter ved utdanningene, forseres økningen i bemanning i forhold til utgangspunktet i langtidsplanen for Forsvaret. Utdanningskvotene opprettholdes i 2027 på samme nivå som i 2026. Det prioriteres infrastrukturtiltak innenfor eiendom, bygg og anlegg for å opprettholde de store kullene og unngå dyre midlertidige tiltak.

Nærmere om aktivitet i Forsvaret

Samlet vurderes det at budsjettforslaget vil legge til rette for at Forsvaret kan opprettholde et høyt aktivitetsnivå i 2027.

En stor andel av Forsvarets drift er direkte eller indirekte knyttet til aktivitet av ulik art. Det er krevende å gi en komplett oversikt over all aktivitet i Forsvaret. Det er videre effektene av aktiviteten, ikke aktiviteten i seg selv som er det regjeringen først og fremst ønsker å styre Forsvaret på. Samtidig er det viktig at regjeringen og Stortinget har et overordnet bilde av aktiviteten Forsvaret planlegger for når budsjettrammene og forutsetningen for året legges.

Forsvaret skal i de kommende årene opprettholde operativ evne samt realisere flere store investeringsprosjekter og oppbemanning av strukturen i tråd med langtidsplanen for forsvarssektoren. Forsvaret skal samtidig prioritere beredskapsbygging og øke strukturens utholdenhet. I tillegg forventes det vedvarende høy alliert aktivitet i norske nærområder i perioden, og at Forsvaret opprettholder et høyt aktivitetsnivå sammen med allierte i alle domener. Byrdefordeling med allierte gjennom understøttelse av allierte operasjoner i norske nærområder og internasjonal innsats/-operasjoner sammen med nære allierte er viktig for å forbli en relevant og ettertraktet alliert partner.

Daglige operasjoner trekker på de samme ressursene Forsvaret har tilgjengelig for å bygge beredskapsklare styrker. Forsvaret vil dermed ha stor samtidighet mellom økt operasjonsvolum, beredskapsbygging og kraftfull strukturutvikling i alle domener i perioden. Dette krever en tydelig og bevisst prioritering av innsats på tvers av disse tre målsetningene, innenfor akseptert risiko for operativ evne. Aktiviteten vil innrettes slik at tilstrekkelig evne til kontinuerlig situasjonsforståelse, myndighetsutøvelse og evne til rettidig respons opprettholdes.

Til eksempel viderefører Sjøforsvaret aktivitetsnivået fra 2026 for å sikre kontinuerlig situasjonsforståelse og gjennomføring av nasjonale operasjoner. Dette innebærer blant annet planlagte bidrag til NATOs stående styrker gjennom deltakelse med fregatter og KNM Maud i Standing NATO Maritime Group 1, samt mineryddere i Standing NATO Mine Countermeasures Group 1. Gjennom denne innsatsen bidrar Sjøforsvaret direkte til å forebygge og avskrekke konflikt, samtidig som det styrker den nasjonale beredskapen og det kollektive forsvaret i et krevende sikkerhetspolitisk landskap.

Videre opprettholder Forsvaret en troverdig og effektiv støtte til Ukrainas forsvarskamp – en målsetning av stor sikkerhetspolitisk betydning for Norge og NATO. Dette bidrar til å styrke ukrainsk forsvarsevne samtidig som nasjonal forsvarsevne videreutvikles. Støtten til Ukraina bidrar til et høyt aktivitetsnivå, og Forsvaret anslår at arbeidet involverer om lag 10 pst. av Forsvarets personell. For eksempel medfører Hærens betydelige bidrag til operasjon Legio og Heimevernets støtte til utdanningsoppdrag høy aktivitet. Om lag 200 personer fra Hærens hurtige reaksjonsstyrke og støtteavdelinger bemanner drift og treningsoppdraget i Camp Jomsborg. Om lag 1 600 personer har bidratt i Heimevernets utdanningsoppdrag siden 2022. Erfaringene Forsvarets personell får fra utdanning av ukrainere, inkludert erfaring med styrkeoppbygging i stort volum, tas med videre og gir effekt også i vår nasjonale struktur.

Droneprogram

Utover de fordelt midlene på driftenheter foreslås det i tråd med Stortingets behandling av Prop. 68 S (2025–2026), jf. Innst. 440 S (2025–2026), å bevilge 100,0 mill. kroner i 2027 for å igangsette arbeidet med et droneprogram. Programmet skal styrke dronekapasiteten og bidra til synergier i arbeidet med droner, autonomi og elektronisk krigføring og skal koordinere tiltak for oppfølging av dronestrategien. Programmet vil i planperioden frem til 2036 summere seg til om lag 2,9 mrd. kroner. Foreslått bevilgningsøkningen er pr. nå lagt på kap. 1720, post 01, men det vil vurderes omdisponeringer til andre kapitler og poster i kommende budsjettrunder.

Sikkerhets- og forsvarspolitisk forskning

Samlede tilskudd for søknadsbasert FoU-støtte til sikkerhets- og forsvarspolitisk forskning for 2027 er foreslått på om lag samme nivå som i 2026. Dette inkluder både tilskuddsbeløp over kapittel 1700, post 73 til institusjoner utenfor forsvarssektoren, og tilskudd over kapittel 1720, post 01 til instanser under Forsvarets høgskole. For 2027 foreslås en tildeling på om lag 10,2 mill. kroner til sikkerhets- og forsvarspolitisk forskning ved instanser under Forsvarets høgskole, over kap. 1720, post 01.

Datadrevet forsvar og kunstig intelligens

Forsvaret skal bidra til en satsing på et datadrevet forsvar, og utnytte potensialet i de store datamengdene som produseres til å videreutvikle forsvarsevnen og anvende kunstig intelligens, jf. Strategi for kunstig intelligens for forsvarssektoren. Satsingen skal sees i sammenheng med midler som lyses ut gjennom Forskningsrådet til tilsvarende formål. Støtten for 2027 er foreslått på om lag samme nivå som i 2026.

Økt bestillingsfullmakt

Basert på behovet for langsiktige forpliktelser foreslås det å øke bestillingsfullmakten på kap. 1720, post 01 med 992 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak. Den største delen av behovet er knyttet til Cyberforsvaret, hovedsakelig som følge av ansvaret for å håndtere betalingsplan for Artic Satellite Broadband Mission (ASBM). Dette utgjør 890 mill. kroner av økningen. Videre er 250 mill. kroner av behovet i Forsvarets personell- og vernepliktssenter, i hovedsak relatert til endringsavtale med testsett for radar og Electronic support Measures (ESM) til NATO FORACS. I tillegg er det økt behov på 95 mill. kroner i Heimevernet og 50 mill. kroner i Forsvaret spesialstyrker. I Forsvarets logistikkorganisasjon reduseres behovet i 2027 med 300 mill. kroner.

Post 71 Overføringer til andre, kan overføres

Støtte til veteranorganisasjoner og veteranprosjekter

Forsvaret forvalter en tilskuddsordning for veteranorganisasjoner og veteranprosjekter på vegne av Forsvarsdepartementet. Midler tildeles frivillige organisasjoner basert på søknad om drifts- og prosjektstøtte, og etter formål og bestemmelser i forskrift om tilskudd til frivillig aktivitet på forsvars- og sikkerhetsområdet. Formålet med tilskuddsordningen er å stimulere til økt aktivitet for og ivaretakelse av de som har tjenestegjort for Forsvaret i internasjonale operasjoner, eller til aktivitet som fremmer kunnskap om og engasjement for denne gruppen. Et av tiltakene i regjeringens tiltaksplan for anerkjennelse, ivaretakelse og oppfølging av veteraner er en revisjon av forskriften, blant annet for å styrke aktiviteter for veteranfamiliene, og for å åpne for at også veteraner fra internasjonal innsats som Heimevernets trening av ukrainske soldater og instruktører også kan omfattes. Forskriftsrevisjonen trådte i kraft 1. august 2026.

I 2026 ble det tildelt om lag 51,2 mill. kroner til 23 tilskuddsmottakere som oppfylte tilskuddsordningens formål.

Tilskuddsordningen foreslås nominelt videreført med 53,2 mill. kroner i 2027.

Støtte til Stiftelsen Veteranhjelp

Stiftelsen Veteranhjelp er etablert av Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner for å kunne gi øyeblikkelig hjelp til veteraner og nærmeste familie som befinner seg i en vanskelig økonomisk situasjon. I 2026 ble stiftelsen tildelt 25 000 kroner i tilskudd av Forsvarsdepartementet. Formålet med tilskuddet er å støtte drift av stiftelsen og deres arbeid for å hjelpe veteraner og deres nærmeste familie som befinner seg i en vanskelig økonomisk situasjon.

Tildelingen til stiftelsen foreslås videreført om lag samme nivå som i saldert budsjett for 2026.

Støtte til veteranforskning

Regjeringen vil videreføre styrkingen av forskning på veteranfeltet og legge til rette for å utvikle et tverrfaglig miljø for veteranforskning gjennom en tilskuddsordning for forskning på veteranfeltet. Forvaltning av ordningen på vegne av Forsvarsdepartementet er delegert til Forsvaret. Ordningen har som formål å styrke forskningen om veteraner ved å støtte doktorgradsprosjekter som fremmer og bidrar til ny kunnskap om veteraner fra internasjonale operasjoner.

Bevilgningen til tilskuddsordningen foreslås videreført på om lag samme nivå som i saldert budsjett for 2026.

Kap. 4720 Forsvaret

Post 01 Driftsinntekter

Bevilgningen på posten foreslås økt med 263,7 mill. kroner. Endringen er i hovedsak knyttet til økt salg av drivstoff til allierte og økt salg av tjenester og lisenser til øvrige etater i sektoren, samt priskompensasjon.

Det foreslås bevilget 988,0 mill. kroner på posten.

Kap. 1730 Forsvarshistorisk museum

Budsjettkapitlet dekker bevilgning til drift av Forsvarshistorisk museum og en tilskuddsordning forvaltet av etaten.

Forsvarshistorisk museum ble etablert som etat under Forsvarsdepartementet 1. januar 2025. Samfunnsoppdraget til Forsvarshistorisk museum er å formidle Norges forsvars-, militær-, krigs- og etterkrigshistorie og den militære kulturarv og tradisjon. Forsvarshistorisk museum skal bygge opp under forsvarsvilje og bidra til kunnskap i befolkningen om forsvarshistorien gjennom en opplyst debatt omkring krig og konflikt, fred og demokrati. Forsvarshistorisk museum består av sju museer, formidlingsvirksomheten på Akershus slott og en rekke museumsmagasiner. Etaten forvalter på vegne av Forsvarsdepartementet store og viktige gjenstandssamlinger knyttet til Norges forsvars- og militærhistorie, fra den vanlige soldats hverdag til banebrytende teknologiske og taktiske fremskritt.

Forsvarshistorisk museum forvalter en tilskuddsordning for formidling av historie og minne på forsvars- og sikkerhetsområdet.

Status i Forsvarshistorisk museum

Forsvarshistorisk museum hadde i 2025 følgende brukermål: Statens bevaringsverdige militær- og forsvarshistoriske samlinger er forsvarlig ivaretatt og tatt i bruk i forskningsbasert og profesjonell formidling til et bredt publikum. Forsvarshistorisk museum har i 2025 prioritert tiltak for å redusere risiko for skader og bremse nedbryting av gjenstandene. Det er prosjektert et midlertidig magasin på Trandum på 3 000 kvadratmeter i samarbeid med Forsvarsbygg, som anslås innflyttingsklart sommeren 2026 til en beregnet kostnad på om lag 11,0 mill. kroner. Videre pågår det en konseptvalgutredning for et nytt permanent sentralmagasin på anslagsvis 17 000 kvadratmeter. Det er iverksatt tilstandsregistreringer og oppryddingstiltak ved flere museer, og det er gjennomført kontroll av over 7 000 gjenstander fordelt på 314 utlån. Innenfor forskningsfeltet har Forsvarshistorisk museum deltatt i det internasjonale Interreg-prosjektet REMARCO for kartlegging av militære vrakrester i havet.

Formidlingsaktiviteten har i 2025 omfattet et samlet besøkstall på 425 000 ved etatens museer og visningssteder, noe som utgjør en økning på 18 prosent fra foregående år. Den digitale formidlingen har blant annet bestått av utviklingen av podcastserien «Alt var bedre før» med elleve egenproduserte episoder, samt en målrettet satsing på sosiale medier som har generert 11 millioner visninger.

I sitt første driftsår har virksomheten prioritert organisatorisk etablering, herunder implementering av en ny organisasjonsmodell bygget rundt fokusområdene forvaltning, formidling, forskning og fornyelse, samt samordning av felles økonomi-, HR- og IKT-systemer.

Under kap. 1730, post 71 har etaten forvaltet en tilskuddsramme på i underkant av 2,6 mill. kroner til historie- og minnekulturprosjekter relatert til andre verdenskrig samt faglitteratur. Forsvarshistorisk museum mottok totalt 89 søknader med et samlet søknadsbeløp på 13,9 mill. kroner, og innvilget 63 søknader der totalt 2,3 mill. kroner ble fordelt på 61 mottakere, i tillegg til 300 000 kroner tildelt støtteordningen under Norges Hjemmefrontmuseum. For budsjettåret 2026 ga Stortinget nye føringer for tilskuddsordningen for tilskudd til historie- og minnekulturprosjekter knyttet til andre verdenskrig. Begrensningen om at tilskudd skulle gis relatert kun til andre verdenskrig skulle fjernes. Som følge av dette er forskriften for tilskuddsordningen blitt revidert i 2026. To tilskuddordninger er i tillegg slått sammen til én. Dette forenkler og gir en mer helhetlig forvaltning.

Hovedprioriteringer 2027

Hovedprioriteringer i 2027 vil være å fortsette arbeidet med å bevare, videreutvikle og tilgjengeliggjøre samlingene, utøve forskningsaktivitet og videreutvikle formidlingsvirksomheten. Forsvarshistorisk museum skal fortsette arbeidet med å øke egeninntjeningen.

Post 01 Driftsutgifter

Posten omfatter Forsvarshistorisk museums oppgaver innenfor gjenstandsforvaltning, forskning og formidling og ulike drift- og administrative kostnader.

Bevilgningen på posten foreslås økt med 12,8 mill. kroner, hvorav 6,6 mill. kroner knytter seg til lønns- og priskompensasjon og en reduksjon på 17,4 mill. kroner knyttet til tekniske endringer. De tekniske endringene består av en økt egenfinansiering på 5,6 mill. kroner og en reduksjon på 23,0 mill. kroner som følge av ny finansieringsmodell for Forsvarsbygg nærmere omtalt under kap. 1710. Finansieringsmodellen innebærer at Forsvarshistorisk museums ikke lenger vil faktureres for leie av infrastruktur.

Bevilgningen foreslås økt med 16,6 mill. kroner for å utvikle Oscarsborg festningsmuseum. Satsingsmidlene skal gå til tilrettelegging og oppgradering av hovedfortet, universell utforming, teknisk infrastruktur, konsept- og utstillingsutvikling, konservering, produksjon og installasjon av utstillinger. Bevilgningen foreslås videre økt med 7,0 mill. kroner for å gjennomføre en samarbeidsutstilling om Ukraina med Krigsmuseet i Kyiv.

Samlet foreslås det bevilget 212,6 mill. kroner på posten

Post 21 Spesielle driftsutgifter – gaver og donasjoner, kan overføres

Forsvarshistorisk museum kan motta gaver og donasjoner, jf. romertallsvedtak XIV. Posten omfatter utgifter knyttet til bruk av gaver og donasjoner, med en bevilgning på 10,0 mill. kroner, mot en tilsvarende inntekt på kap. 4730, post 02. Fullmakten og budsjettposten er en videreføring av revidert nasjonalbudsjett for 2026. Det foreslår at posten gis stikkordet «kan overføres» da det er usikkerhet knyttet til om det vil være mulig å bruke hele gavebeløpet det året gaven mottas.

Post 71 Overføringer til andre, kan overføres

Posten omfatter en tilskuddsordning som Forsvarshistorisk museum forvalter.

Det foreslås en bevilging på posten på 5,9 mill. kroner, hvilket innebærer en videreføring fra saldert budsjett 2026, i tillegg til priskompensasjon.

Tilskudd til historieformidling på forsvars- og sikkerhetsområdet

Det gis støtte til prosjekter som bidrar til kunnskap om og formidling av forsvarshistorie. Tilskuddsordningens formål og bestemmelser for tildeling fremgår av forskrift om tilskudd til frivillig aktivitet og historieformidling på forsvars- og sikkerhetsområdet. Forskriften ble endret i 2026, i tråd med Stortingets føringer. Tilskuddsordningen har fått endret navn, og prosjekter som ikke omhandler andre verdenskrig er også blitt søknadsberettiget. Videre omfatter tilskuddsordningen det som i 2026 var en separat tilskuddsordning kalt støtte til faglitteratur om norsk okkupasjonshistorie. Dermed er to tilskuddsordninger under kapittel 1730 post 71 slått sammen til én.

Kap. 4730 Forsvarshistorisk museum

Post 01 Driftsinntekter

Posten dekker inntekter fra billettsalg, salg fra museumsbutikker og annen forretningsmessigvirksomhet ved museene under Forsvarshistorisk museum. Det er tilsvarende utgifter under kap. 1730, post 01.

Det foreslås en bevilging på 20,6 mill. kroner.

Post 02 Gaver og donasjoner, inntekter

I forbindelse med Stortingets behandling av revidert nasjonalbudsjett for 2026 ble det gitt fullmakt og etablert budsjettpost for at Forsvarshistorisk museum skal kunne motta gaver og donasjoner. Fullmakten foreslås videreført i 2027, jf. forslag til romertallsvedtak XIV. Gaver er ofte knyttet til spesifikk formidlingsvirksomhet eller konkrete gjenstander. Mottak av gaver gir tilsvarende utgiftsside under utgiftskapitlet kap. 1730, post 21. Det foreslås en bevilgning på posten på 10,0 mill. kroner.

Det er utarbeidet retningslinjer for mottak av pengegaver til Forsvarshistorisk museum. Museet er forpliktet av regelverket for økonomistyring i staten og av det museumsetiske regelverket til International Council of Museums (ICOM). Retningslinjene for mottak av pengegaver for Forsvarshistorisk museum bygger videre på disse dokumentene. Retningslinjene er innarbeidet i instruksen til Forsvarshistorisk museum, og skal bidra til at virksomheten beholder sin faglige uavhengighet og integritet. Det skal utvises varsomhet ved mottak av pengegaver med betydelige økonomiske interesser i forsvarssektoren, og det skal gjøres habilitetsvurderinger ved mottak av pengegaver. Videre skal ethvert samarbeid med eksterne aktører være åpent og transparent, og Forsvarshistorisk museum skal i årsrapporten synliggjøre oversikt over mottatte pengegaver, inkludert giver, beløp og formål.

Kap. 1735 Etterretningstjenesten

Budsjettkapitlet dekker bevilgning til Etterretningstjenesten.

Etterretningstjenesten er Norges utenlandsetterretningstjeneste. Norsk utenlandsetterretning er et sikkerhetspolitisk virkemiddel som skal bidra til å beskytte Norges suverenitet, territorielle integritet, demokratiske styreform og andre nasjonale sikkerhetsinteresser. Etterretningstjenestens hovedoppdrag er å varsle om ytre trusler mot Norge og nasjonale sikkerhetsinteresser, støtte Forsvaret, allierte og partnere, samt understøtte politiske beslutningsprosesser med informasjon av betydning for norsk utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitikk.

Etterretningstjenesten vil i 2027 ha fokus på den sikkerhetspolitiske situasjonen i Norges nærområder og forhold som påvirker nasjonal sikkerhet.

I tråd med langtidsplanen foreslås det å videreføre og ytterligere forsterke den pågående moderniseringen og videreutviklingen av Etterretningstjenesten, både gjennom å fornye eksisterende evner og gjennom utvikling av nye evner. Etterretningstjenesten må kunne møte Forsvarets og norske myndigheters behov i en alvorlig sikkerhetspolitisk situasjon. Norge skal være fremst blant allierte på overvåking og situasjonsforståelse i våre nærområder. Etterretning er et strategisk virkemiddel og Norges bidrag er også viktig for våre allierte.

Etterretningstjenesten skal ha god og kontinuerlig evne til å forstå trusselbildet i Norges interesseområder og til varsling. Evnen til situasjonsforståelse skal styrkes blant annet gjennom å utnytte det potensial som det ytre rom gir gjennom utvikling og anskaffelse av satellitter for overvåking. Videreutviklingen skal bidra til et bedre og mer oppdatert situasjonsbilde fra havbunnen til verdensrommet og i alle operasjonsdomener (land, sjø, luft, rom og cyber).

Etterretningstjenesten er en del av Forsvaret og har et helhetlig ansvar i Forsvaret for cyberoperasjoner, romdomenet, etterretning samt militær geografi, meteorologi og oseanografi. Etterretningstjenesten skal understøtte utviklingen av et etterretningsdrevet forsvar med økt evne til målbekjempning, herunder videreutvikle etterretningsutdanningen for økt etterretningskompetanse i Forsvaret.

Etterretningstjenestens rolle i det nasjonale sikkerhetssamvirket er å bidra med vurderinger av trusselbildet mot Norge fra utlandet. Etterretningstjenesten samarbeider med og støtter en lang rekke etater med relevans for totalforsvaret.

Ved Stortingets behandling av Innst. 357 L (2019–2020) til Prop. 80 L (2019–2020) og lovvedtak 134 (2019–2020) 11. juni 2020, ba Stortinget regjeringen sørge for en uavhengig evaluering av den nye etterretningstjenesteloven fra full ikrafttredelse, jf. anmodningsvedtak nr. 676. Oppfølging av anmodningsvedtak er omtalt i kapittel 2.

Status og fremdrift i prosjekt 0011 Tilrettelagt innhenting er omtalt under kap. 1760, post 45.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen på posten foreslås økt med 527,2 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2026. Økningen knytter seg til å styrke kapasitet til situasjonsforståelse og innhenting i henhold til langtidsplanen med 398,7 mill. kroner. Øvrige endringer er av teknisk art.

Det foreslås bevilget 5 365,8 mill. kroner på posten.

Kap. 1740 Statens graderte plattformtjenester

Budsjettkapitlet dekker bevilgning til drift av Statens graderte plattformtjenester og utgifter til IKT-investeringer, inkludert inntekter vedrørende brukerbetaling for tilkobling til Nasjonal BEGRENSET plattform (NBP) (tidligere Nasjonalt BEGRENSET nett) og Nasjonal HEMMELIG plattform (NHP) (tidligere Nasjonalt HEMMELIG nett).

Status i Statens graderte plattformtjenester

Statens graderte plattformtjenester har siden sin opprettelse i 2025 hatt følgende brukermål: Virksomheter underlagt sikkerhetsloven har til enhver tid tilgang på best mulige graderte samhandlingstjenester for å ivareta nasjonale interesser i fred, krise og krig.

Statens graderte plattformtjenester er et forvaltningsorgan underlagt Forsvarsdepartementet. Formålet til Statens graderte plattformtjenester er å tilby og videreutvikle nasjonale fellestjenester for best mulig gradert digital samhandling for virksomheter underlagt sikkerhetsloven, for å ivareta nasjonale sikkerhetsinteresser. Statens graderte plattformtjenester har ansvar for å levere IKT-plattformer, -tjenester og -utstyr for gradert samhandling, herunder digital kommunikasjon og informasjonsbehandling, i fred, krise og krig. Etaten kan ved behov og på oppdrag utvikle andre nasjonale graderte løsninger for å øke totalforsvarets beredskapsevne og digitale sikkerhetsnivå.

Med den sikkerhetspolitiske utviklingen samt kompleksiteten og sårbarheten i samfunnet, øker behovet for sikker og effektiv kommunikasjon av gradert informasjon i totalforsvaret og virksomheter underlagt sikkerhetsloven. I en krisesituasjon vil leveranser av graderte IKT-tjenester være avgjørende for å understøtte kritiske samfunnsfunksjoner og ivareta nasjonale sikkerhetsinteresser. Statens graderte plattformtjenester bidrar til bedre informasjonsflyt og raskere prosesser i og mellom statsforvaltningen, forsvarssektoren og totalforsvaret for øvrig. Dette gir muligheter for informasjonsdeling og kommunikasjon gjennom skrift, tale og video for virksomheter underlagt sikkerhetsloven samt for aktørene innenfor myndighetsutøvelse, samfunnssikkerhet, beredskap og forsvar som skal ivareta kritiske samfunnsfunksjoner gjennom hele krisespekteret. Statens gradert plattformtjenester er derfor en sentral del av totalforsvaret.

Etaten har mange brukere som også benytter andre tjenester fra offentlig sektor, herunder tjenester fra Departementenes digitaliseringsorganisasjon. For brukerne er det helheten i de digitale tjenestene de benytter som er avgjørende for samhandling og dermed for nasjonal sikkerhet. Det er avgjørende at etaten samarbeider med relevante tjenesteleverandører om å gi brukerne et så sømløst tilbud som mulig, innenfor sikkerhetslovens rammer og begrensninger

I Statens graderte plattformtjenesters første driftsår 2025, erfarte etaten en tydelig økning i etterspørselen etter sine tjenester, på tvers av sektorer. Utviklingen drives av et sammensatt bilde, der den sikkerhetspolitiske situasjonen, økte krav til nasjonal beredskap og et styrket totalforsvar stiller nye forventninger til sikker informasjonsdeling. Dette har også synligjort et behov for løsninger som er tilpasset ulike aktørers varierende modenhet, kapasitet og rolle i beredskapskjeden. Brukerveksten har hatt en jevn økning over tid.

I 2025 har Statens graderte plattformtjenester jobbet målrettet med å sikre god dekningsgrad i sin målgruppe, og oppnådd tilfredsstillende resultater. Det er samtidig sørget for at tjenestene som leveres er forutsigbare, tilgjengelige og pålitelige. Det er videre gjennomført omfattende utviklingsaktiviteter på etatens produkter, med målrettet analysearbeid for å øke innsiktet om etatens målgruppe og deres behov. Dette har lagt grunnlag for videre samarbeid med enkelte kunder for å utvikle nye løsninger. Året har utover dette også vært preget av etatsetablering og implementering av nye arbeidsmetoder, som har dannet et godt grunnlag for kontinuerlig utvikling av etaten.

Hovedprioriteringer i 2027

Hovedprioriteringer i 2027 for Statens graderte plattformtjenester vil være å fortsette arbeidet med utvikling og utrulling av løsninger for sikker håndtering og utveksling av informasjon for virksomheter underlagt sikkerhetsloven. Regjeringen foreslår i tråd med dette å bevilge 97,4 mill. kroner for å styrke driften og utvidelse av Statens graderte plattformtjenesters leveranser, herunder etablere operasjonssenter, sikre forvaltning og utvikling av Sikret Offentlig Nett, utvikle totalforsvarets samhandlingsløsning og gjennomføre konseptvalgutredning for robust nasjonal kommunikasjonsinfrastruktur. Dette er tiltak som skal bidra til, og sikre samhandling i totalforsvaret i hele krisespennet.

Post 01 Driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under kap. 1740, post 45

Posten dekker bevilgning til drift av Statens graderte plattformtjenester. Driftsutgiftene til etaten

består av utgifter til administrasjon, fellesutgifter for tjenesteleveransene, samt utgifter som viderefaktureres brukerne av tjenestene. Deler av posten dekkes av inntekten fra kostnaden til tjenestemottakerne.

For 2027 foreslås bevilgningen på posten økt med 150,4 mill. kroner, hvorav 24,2 mill. kroner knytter seg til pris- og lønnskompensasjon og 28,8 mill. kroner til tekniske endringer. De tekniske endringene består av økte utgifter for vekst i tjenesteleveranse og brukere på 29,8 mill. kroner som motsvares av en tilsvarende økning i inntekter på kap. 4740, post 01, samt en reduksjon på 1,0 mill. kroner som følge av ny finansieringsmodell for Forsvarsbygg nærmere omtalt under kap. 1710. Finansieringsmodellen innebærer at Statens graderte plattformtjenester ikke lenger vil faktureres for leie av infrastruktur.

Regjeringen foreslår en økning av bevilgningen på 97,4 mill. kroner for å styrke Statens graderte plattformtjenesters evner til å ivareta forutsigbarhet og tilgjengelighet av sine tjenester ved å etablere et operasjonssenter som skal fungere som navet for sikkerhets- og driftsovervåking av alle etatens tjenester. Et operasjonssenter gir et bedre grunnlag for å oppdage avvik tidlig og prioritere tiltak raskt. Senteret skal styrke Statens graderte plattformtjenesters sin samlede operasjonelle evne ved å gi bedre kontinuitet i overvåkingen, mer strukturert oppfølging og bedre koordinering mellom drift og sikkerhet. Regjeringen foreslår også en økning for å kunne sikre forsvarlig forvaltning og utvikling av Sikret Offentlig Nett, som er et sikret høyhastighetsnett for kommunikasjon mellom offentlige virksomheter. Regjeringen foreslår dessuten en økning for å finansiere utvikling av totalforsvarets samhandlingsløsning, som skal muliggjøre kommunikasjon mellom totalforsvaraktører, og konseptvalgutredning for robust nasjonal kommunikasjonsinfrastruktur. Videre vil den foreslåtte bevilgningsøkningen til Statens graderte plattformtjenesters dekke driftsutgifter for å kunne håndtere økt brukermasse. Det forventes at volumet i Statens graderte plattformtjenesters leveranser og tjenestemottakere vil øke det kommende året basert på stigende etterspørsel.

Til sammen foreslås det bevilget 853,2 mill. kroner på posten.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Posten dekker utgifter til IKT-investeringer som skal dekke kjøp av datautstyr for å kunne levere gode, stabile tjenester til Forsvarssektoren, totalforsvaret, samt øvrige virksomheter underlagt sikkerhetsloven.

Bevilgningen på posten foreslås økt med 5,6 mill. kroner som følge av priskompensasjon.

Til sammen foreslås det bevilget 160,9 mill. kroner på posten.

Kap. 4740 Statens graderte plattformtjenester

Post 01 Driftsinntekter

Posten omfatter inntekter vedrørende brukerbetaling, primært for tilkobling til Nasjonal BEGRENSET plattform, Nasjonal HEMMELIG plattform og øvrige brukerfinansierte tjenester. Brukerfinansieringen består i stort av installasjon av utstyr hos nye kunder, så vel som fast årlig serviceavgift til eksisterende kunder.

Bevilgningen på posten foreslås økt med 38,8 mill. kroner, hvorav 9,0 mill. kroner er priskompenssjon. Den øvrige økningen knytter seg til skalering av tjenesteleveranse til økt brukermasse, samt salg av nye klienter etter utskiftning av utgående klienter og inntekter for Totalforsvarets samhandlingsløsning.

Til sammen foreslås det bevilget 289,8 mill. kroner på posten.

Kap. 1750 Militær støtte til Ukraina

Nansen-programmet og den militære støtten til Ukraina

Helt siden den russiske fullskalainvasjonen av Ukraina 24. februar 2022 har den norske forsvarssektoren ytt støtte til Ukraina. Siden 2023 har den militære støtten til Ukraina vært en del av det norske Nansen-programmet for Ukraina. Sivil støtte til Ukraina gjennom Nansen-programmet håndteres av Utenriksdepartementet, og den sivile støtten i 2027 er omtalt i Utenriksdepartementets budsjettproposisjon.

Nansen-programmet er rammeverket for Norges sivile og militære støtte til Ukraina. Nansen-programmet ble vedtatt av Stortinget 14. mars 2023, ved behandling av Innst. 218 S (2022–2023) til Prop. 44 S (2022–2023). Utgangspunktet for programmet er en politisk avtale som samtlige parlamentariske ledere på Stortinget sluttet seg til våren 2023. Bakgrunnen for og innretningen av Nansen-programmet er utdypet i Meld. St. 8 (2023–2024), jf. Innst. 255 S (2023–2024). Nansen-programmet, som opprinnelig ble etablert for perioden 2023–2027, ble i saldert budsjett 2025 forlenget med tre år til 2030. I 2025 vedtok Stortinget gjennom sin behandling av Innst. 227 S (2024–2025) til Prop. 107 S (2024–2026) en ekstraordinær økning av rammen for militær støtte i 2025 på 50 mrd. kroner.

Regjeringens overordnede målsetting med den militære støtten til Ukraina er å bidra til en løsning på krigen på ukrainske premisser. På lengre sikt, og innenfor rammene av den tiårige sikkerhetsavtalen mellom Ukraina og Norge, er målsettingen å bidra til å videreutvikle den ukrainske forsvarsstrukturen til en NATO-kompatibel struktur. Forsvarssektoren skal også bidra til langsiktig institusjonsbygging i Ukraina for å understøtte at den ukrainske forsvarsstrukturen utvikles til å bli kompatibel med NATO, men også for å styrke integritetsbygging og godt styresett.

Ukrainas behov og prioriteringer er førende for Norges støtte til Ukraina. Regjeringen innretter den norske militære støtten til Ukraina mot områder hvor Norge har særlige fortrinn, slik som kompetanse i forsvarssektoren eller i norsk industri. Det legges også vekt på å gi støtte på områder som kan bidra til læring for videreutviklingen av Forsvaret, gjennomføringen av langtidsplanen og norsk forsvarsindustri. Regjeringen prioriterer derfor tiltak innenfor det maritime domenet, luftvern, droner og autonomi, og forsvarsindustrielt samarbeid. Norge leder også arbeidet med trening og utrustning av en skalerbar ukrainsk styrke på størrelse med en brigade, i samarbeid med de andre nordiske og baltiske landene og Polen. I tillegg er det innenfor rammen av Nansen-programmet etablert en modell for norsk samarbeid med ukrainske myndigheter om forsvarsindustri, som innbefatter at Norge finansierer kjøp fra ukrainsk industri og norsk-ukrainske industrisamarbeid.

I saldert budsjett 2025 var rammen for den militære støtten til Ukraina 22,5 mrd. kroner. Denne rammen ble økt med 50 mrd. kroner til 72,5 mrd. kroner gjennom Stortingets behandling av Innst. 227 S (2024–2025) til Prop. 107 S (2024–2025).

Norges bidrag har i hovedsak fulgt fire hovedinnsatslinjer. Disse er luftvern, droner og autonomi, maritim sikkerhet og tiltak til støtte for landkrigen.

Luftvern er svært viktig for Ukraina, og i 2025 støttet Norge slike tiltak med om lag 25,8 mrd. kroner. Midlene har i hovedsak blitt kanalisert til samarbeidsprosjekter om donasjoner av kritisk luftvernmateriell med nære allierte. Dette inkluderer blant annet samarbeidsavtaler med Tyskland om leveranse av to Patriot luftvernsystemer og et stort antall missiler, samt vedlikehold og reparasjon av Patriot-systemer. Dette er en kostnadseffektiv måte å opprettholde Ukrainas luftvern på, ettersom reparasjon og vedlikehold er langt rimeligere enn donasjon av nye systemer. Norge var i 2025 den største bidragsyteren til det amerikanske PURL-initiativet, som sikrer Ukraina leveranser av kritisk utstyr fra USA, finansiert av europeiske allierte og Canada. Luftvern er en viktig del dette initiativet.

Om lag 12,8 mrd. kroner ble forpliktet til droner og autonomi i 2025. De norske midlene har bidratt til anskaffelser og direktekjøp fra ukrainsk, norsk, og internasjonal industri. Droner er høyt prioritert av Ukraina, og bidrar både i kampene ved frontlinje og til å beskytte kritisk infrastruktur. Ytterligere om lag 9,6 mrd. kroner ble benyttet til tilskudd for innkjøp av artilleriammunisjon i samarbeid med andre land, inkludert donasjoner gjennom det tsjekkiske ammunisjonsinitiativet. Gjennom disse tilskuddene har Norge bidratt til leveranser av et stort antall artillerigranater, som er svært viktig for Ukrainas forsvarskamp.

Norge har siden 2023 ledet den maritime kapabilitetskoalisjonen sammen med Storbritannia, og Norge støttet tiltak innenfor det maritime domenet med om lag 4,7 mrd. kroner i 2025. Dette er et område der Norge har særskilt kompetanse. Svartehavet er strategisk viktig for forsvaret av Ukraina og ukrainsk økonomi, og norske bidrag i det maritime er således strategisk viktig. I tillegg ble om lag 8,6 mrd. kroner benyttet til det nordisk-baltiske brigadeprosjektet, der de nordiske-baltiske landene og Polen har gått sammen om å utruste og trene en skalerbar ukrainsk styrke. Det ukrainske behovet for trening og regenerering av avdelinger og mannskaper er betydelig, og brigadeprosjektet er et viktig bidrag til dette.

Et viktig nytt element i den norske støtten i 2025 var anskaffelser av materiell fra ukrainsk industri for understøttelse av ukrainsk industri. Gjennom dette arbeidet styrkes Ukrainas egen industribase. Det arbeides også systematisk med å skape samarbeider for teknologioverføring som kan øke ukrainsk kapasitet men også læring og erfaringsinnhenting for Norge. Det har vært viktig å etablere en solid metodikk og rammeverk for anskaffelser fra ukrainsk industri, blant annet for å sikre nødvendige kontrollmekanismer. Dette har ført til at enkelte utbetalinger har tatt lenger tid enn forventet, og en andel av bevilgningene ble forskjøvet til 2026. Ettersom det bilaterale forholde til Ukraina utvikler seg og ukrainske behov endres, ser vi at det i stadig økende grad er interesse for – og nødvendig med – samarbeid med Ukraina innenfor forsvarsindustri. Både for å ta frem felles løsninger på akutte utfordringer og for å styrkes den forsvarsindustrielle basen i Norge, Ukraina og Europa.

I perioden 2022–2024 har donasjoner av materiell fra forsvarssektoren utgjort en vesentlig del av den norske militære støtten til Ukraina. Inkludert planlagte donasjoner i 2025 er det donert materiell til samlet verdi av om lag 18,2 mrd. kroner fra forsvarssektoren i perioden 2022–2025. Donert overskuddsmateriell til en verdi av 2,1 mrd. kroner skal ikke gjenanskaffes. Med planlagte utbetalinger i 2025 har regjeringen så langt gjennomført utbetalinger for om lag 4,0 mrd. kroner for gjenanskaffelse av donert materiell.

Som hovedregel skal materiellet som doneres gjenanskaffes. Når det doneres materiell som er i bruk i forsvarssektoren er det vurdert at konsekvensene av donasjonen for Forsvarets operative evne og gjennomføringen av langtidsplan er akseptable dersom det donerte materiellet er gjenanskaffet innen en viss tid. Det er risiko for at gjenanskaffelser tar lengre tid enn det som ble lagt til grunn på tidspunktet da donasjonen ble besluttet. Dette kan for eksempel skyldes mangel på deler eller andre innsatsfaktorer eller høy etterspørsel etter det samme materiellet i markedet. Samtidig vil slike donasjoner også i enkelttilfeller bidra til forsering av strukturutviklingen i Forsvaret, siden gjenanskaffelsene vil få på plass nytt og mer enhetlig materiell på et tidligere tidspunkt enn planlagt i langtidsplanen.

Om budsjettforslaget

I 2027 foreslår regjeringen at rammen for sivil og militær støtte videreføres på 85 mrd. kroner, hvorav 70 mrd. kroner til militær støtte. Dette øker den samlede rammen for Nansen-programmet til 359,5 mrd. kroner i perioden 2023–2030. For å begrense påvirkningen på norsk økonomi vil regjeringen videreføre innretningen av den ekstraordinære økningen på 50 mrd. kroner, slik at denne også i 2027 skal gå uavkortet til internasjonale initiativ og kjøp fra ukrainsk industri. Regjeringen forventer med dette at påvirkningen på norsk økonomi vil være tilsvarende som i 2026. Regjeringen vil innrette bruken av midlene fleksibelt slik at Norge skal kunne støtte endrede ukrainske behov utover i året eller som følge av endringer i den situasjonen. Dette innebærer også at regjeringen vil bevare et handlingsrom til å støtte nye og viktige initiativer i samarbeid med allierte og partnere etter hvert som de avtegner seg.

Regjeringen planlegger med en fordeling av midlene fordelt på de fire hovedinnsatslinjene for Norges militære støtte. Det legges opp til at om lag 35 pst. anvendes til tiltak for droner og autonomi, 25 pst. går til luftvern og F-16 understøttelse, 24 pst. går til tiltak i landkrigen og trening og opplæring av ukrainsk personell, 14 pst. går til Norges innsats for maritim sikkerhet for Ukraina og 3 pst. anvendes til øvrige innsatsområder. Situasjonen i Ukraina er dynamisk og ukrainske behov vil endre seg i løpet av 2027. Fordelingen av midlene vil kunne endre seg i løpet av 2027, som følge av støtte til nye initiativer og endringer i planlagte tiltak.

Av rammen på 70 mrd. kroner er det er foreslått å bevilge 481,4 mill. kroner til å håndtere ordinær prisutvikling i flerårige anskaffelsesløp for gjenanskaffelse av donert materiell fra forsvarsektoren på kap. 1760, post 45. I tråd med innretningen av Nansen-programmet skal verdien av donert materiell regnes inn som bidrag under programmet. Bevilgningen er derfor også redusert med 917,2 mill. kroner for planlagte donasjoner av luftvernmateriell fra forsvarssektoren i 2027 og overskuddsmateriell gjennom året. Regjeringen foreslår fra 2027 å opprette et eget inntektskapittel for den militære støtten i Nansen-programmet, med 50,0 mill. kroner på kap. 4750, post 21. Det legges opp til en tilsvarende utgiftsøkning på kap. 1750, post 21 for å håndtere utgifter knyttet til inntektskravet. Totalt utgjør dette at foreslått bevilgning på kap. 1750 er 68,7 mrd. kroner.

Hovedprioriteringer i 2027

Norges innsats for 2027 videreføres i tråd med regjeringens innretning av den militære støtten til Ukraina i 2026, men vil påvirkes av utviklingen på bakken og i sikkerhetspolitiske omgivelser, ukrainske behov og prioriteringer, det internasjonale samarbeidet og ulike initiativer. Den militære støtten gis som donasjoner fra forsvarssektoren, tilskudd til internasjonale mekanismer og fond, anskaffelser fra industrien og gjennom trening og opplæring. I rammen av det strategiske partnerskapet og avtalen om forsvars- og sikkerhetssamarbeid («Drone Deal») mellom Ukraina og Norge legges økt vekt på industrisamarbeid, erfaringsutveksling og likeverdighet mellom partene. Regjeringen vil i 2027 legge til rette for samarbeid og teknologioverføring som kan øke ukrainsk kapasitet, men også læring og erfaringsinnhenting for Norge.

Norge leder, sammen med Storbritannia, koalisjonen for Ukraina som skal styrke Ukraina i det maritime domenet. Den maritime koalisjonen understøtter det ukrainske sjøforsvaret på flere områder. Norge bidrar særlig innenfor maritim flotilje, elveoperasjoner og autonomi. Norge har særegne kompetansemiljøer, industri og militær erfaring som gjør at Norge kan bidra betydelig i innovasjons- og utviklingsprosjekter i koalisjonen. Samtidig gir arbeidet gode muligheter til å høste erfaring og læring til videreutviklingen av Forsvaret. Dette arbeidet videreføres i 2027.

Russiske angrep gjennom luften er den største trusselen mot Ukrainas befolkning, byer og infrastruktur. Luftvern utgjør den viktigste delen av Ukrainas forsvar mot slike angrep, sammen med elektronisk krigføring, droner som jakter på angrepsdroner og andre luftkapasiteter. Regjeringen vil i 2027 videreutvikle Norges støtte til luftverntiltak for Ukraina, i samarbeid med allierte og partnere. Det vil legges vekt på tiltak som kan understøtte Ukrainas behov for avskjæringstiltak på kort sikt og tiltak for å bidra til økt tilgjengelighet for viktige luftvernkapasiteter på noe lengre sikt. Blant annet kan tilskudd til internasjonale initiativer, samarbeid med allierte og partnere og tiltak for utvikling av kapasiteter og økt produksjonskapasitet i samarbeid med norsk og ukrainsk industri være aktuelle tiltak. Ukraina har sommeren 2026 tatt initiativ til etableringen av en flernasjonal koalisjon for utvikling av anti-ballistisk luftvern. Norge deltar i koalisjonen.

Den teknologiske utviklingen i krigen i Ukraina er blitt definerende for moderne krigføring. Droner og autonomi har gjort seg sterkt gjeldende som del utviklingen. Regjeringen vil i 2027 videreføre satsingen på droner gjennom innovasjon, anskaffelser fra industrien, og samarbeid med ukrainsk industri, basert på ukrainske behov. Satsingen understøttes av norsk nisjeteknologi og kompetanse.

Krigen i Ukraina forblir først og fremst en landstrid. Regjeringen tar i 2027 sikte på å bidra til å øke Ukrainas egen evne til å produsere artilleriammunisjon, men vil også bidra til anskaffelse av artilleriammunisjon gjennom internasjonale initiativer. Gjennom trening og opplæring i Norge og i tredjeland og donasjoner av materiell bidrar Norge til Ukrainas styrkeproduksjon. Regjeringen foreslår å videreføre trening og opplæring i 2027 med tilsvarende ambisjonsnivå som i 2026. Norge har ledelsen i et initiativ som inkluderer de nordiske og baltiske landene samt Polen og andre allierte som skal trene og utruste ukrainske landstyrker. Denne satsingen vil fortsette i 2027.

Samtidig må Norge bidra til å styrke produksjonskapasiteten i Europa, både for å kunne støtte Ukraina, og for NATO og Norges del. Regjeringen vil derfor prioritere å gjennomføre tiltakene i veikartet for økt produksjonskapasitet i forsvarsindustrien og arbeide for norsk deltagelse i europeiske fellesinitiativer for forsvarsindustri.

Særskilt omtale av risiko i gjennomføringen av den militære støtten til Ukraina

Nansen-programmet for Ukraina er historisk. Partiene på Stortinget inngikk i forrige periode en politisk avtale om å gi langsiktig støtte til et land i krig. Den økonomiske størrelsen på programmet, fleksibiliteten i gjennomføringen samt kombinasjonen av militær og sivil, herunder humanitær, støtte gjør programmet unikt.

Risiko i gjennomføringen av den militære støtten og håndtering av risiko er beskrevet i Prop. 44 S (2022–2023) Endringer i statsbudsjettet 2023 under Utenriksdepartementet og Forsvarsdepartementet (nytt Nansen-program for Ukraina og ettårig ekstrabevilgning til utviklingsland som er særlig rammet av krigens ringvirkninger), Meld. St. 8 (2023–2024) Nansen-programmet for Ukraina og Prop. 107 S (2024–2025) Endringer i statsbudsjettet 2025 under Utenriksdepartementet og Forsvarsdepartementet (økt militær støtte til Ukraina). Den særskilte risikoen som følger med Ukraina-støtten og tiltakene i Nansen-programmet innebærer en større risikoaksept enn ved andre statlige tiltak som forvaltes i en normalsituasjon.

Regjeringen vurderte imidlertid våren 2023, som nå, at Norge løper en enda større risiko ved ikke å støtte Ukraina i landets forsvarskamp mot Russlands aggresjon. Ukraina kjemper for sitt eget land, men også for Europas sikkerhet og et verdenssamfunn bygget på folkerett og demokratiske verdier. Landet er avhengig av at støtten kommer raskt frem og at den er tilpasset Ukrainas behov. God styring og kontroll med hvordan midlene brukes er likevel avgjørende.

Forsvarsdepartementets internrevisjon har gitt rådgivning og gjennomført revisjon av arbeidet med militær støtte gjennom Nansen-programmet med vektlegging på internkontroll og risikostyring. Riksrevisjonen har også gjennomført en revisjon av forvaltningen av tilskudd til militær støtte gjennom Nansen-programmet. Dette legger til rette for å forbedre departementets kapasitet og kompetanse til å iverksette og videreutvikle systemer for kontroll og risikostyring av den militære støtten. Departementet har i 2025 bygd opp systemer og kompetanse for internkontroll og risikostyring av Nansen-midlene. I 2026 er arbeidet gitt ytterligere ressurser og det er utarbeidet retningslinjer for den militære støtten til Ukraina som inkluderer anti-korrupsjonstiltak. Forsvarsdepartementet følger opp underliggende etaters risikovurderinger og tiltak i deres arbeid med den militære støtten til Ukraina som del av den ordinære etatsstyringen.

Det er flere områder som er identifisert med betydelig risiko for å bidra til at støtten ikke kommer frem. Spesielt er korrupsjonsrisikoen og risikoen for økonomiske tap som følge av behov for forskuddsbetalinger til bedrifter som opererer i et land i krig, områder regjeringen har fokus på. I Prop. 44 S (2022–2023) og Meld. St. 8 (2023–2024) er det lagt til grunn at Norge i hovedsak ikke gir midler direkte til Ukraina. Ukraina er et land i krig og det er utfordringer med korrupsjon i landet. Dette er regjeringen oppmerksom på.

For å bidra til å redusere korrupsjonsrisikoen har Norge bidratt med flere tiltak i Ukraina. Arbeidet med korrupsjonsbekjempelse er også et viktig bidrag i krigen mot Russland gjennom mer effektiv ressursutnyttelse og bedret tillit. Ukraina har gjennomført vesentlige reformer mot korrupsjon og økonomisk kriminalitet, særlig i årene etter 2014. Gjennom Centre for Integrity in the Defence Sector (CIDS) har Forsvarsdepartementetsiden 2015 bistått ukrainske forsvarsmyndigheter med å redusere korrupsjonsrisiko gjennom reformer i sektoren. Reformer dreier seg om forbedring av det generelle rammeverket for styringen av sektoren, spesielt innenfor personalforvaltning og anskaffelser. Til tross for krigen, med stort bruk av hemmelighold og høyt tempo i omsetting av midler, har Ukraina bedret sin vurdering hos Transparency International de siste årene.

Gjennom Nansen-programmet støtter Norge reformarbeid og kapasitetsbygging i offentlig og privat sektor og hos sivile samfunnsaktører i Ukraina. Støtten gis blant annet gjennom NATO, Verdensbanken, Europarådet, Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD), FNs kontor for narkotika og kriminalitet (UNODC) og Forsvarsdepartementets CIDS. Norske leverandører som ønsker å etablere seg i eller selge til Ukraina får også tilgang på rådgivning fra CIDS, for å redusere risikoen for korrupsjon.

Høsten 2024 underskrev Norge og Ukraina en avtale om materiellsamarbeid, som slår fast nødvendigheten av eksportkontroll, anti-korrupsjonsarbeid, beskyttelse av intellektuelle rettigheter, transport, logistikk og trening. Krigens krav har drevet ukrainske selskaper til å utvikle og produsere forsvarsteknologi raskt og kostnadseffektivt, og de leverer til en vesentlig lavere pris enn hos mange tradisjonelle leverandører. Den aktuelle situasjonen i Ukraina, samt de institusjonelle utfordringene landet står overfor, innebærer likevel en høyere forvaltningsrisiko.

I forbindelse med at regjeringen høsten 2024 åpnet for tiltak til støtte for ukrainsk forsvarsindustri og økt produksjonskapasitet i Ukraina, i tråd med signalene fra Stortinget, ble korrupsjonsrisikoen nøye vurdert. Høsten 2024 la regjeringen til rette for at Nammo kunne lisensiere produksjonen av deres NM28 artillerigranat til et ukrainsk selskap. Dette har vært en svært vellykket og tiltrengt kapasitet for Ukraina. Stortinget er i brev av 15. november 2024 informert om at slike tiltak, med anskaffelser fra og støtte til ukrainsk forsvarsindustri, innebærer større risiko enn andre tiltak for militær støtte gjennom Nansen-programmet. Forsvarsdepartementet har derfor lagt særskilt vekt på kontroll og sporbarhet forbundet med slike tiltak.

Det er også økonomisk risiko knyttet til forskuddsbetaling i gjennomføringen av den militære støtten til Ukraina, eksempelvis gjennom tap som følge av kamphandlinger. Forsvarsdepartementet har i 2026 fått fullmakt fra Stortinget til utvidet bruk av forskuddsbetalinger, der dette er økonomisk forsvarlig og nødvendig av forretningsmessige årsaker. Bakgrunnen er i stor grad ukrainske produsenters behov for å betale forskudd til sine underleverandører og få alternative finansieringskilder i Ukraina. Forsvarsmateriell har, ved anskaffelser fra ukrainsk forsvarsindustri, fullmakter fra departementet til å utbetale forskudd som utgangspunkt opp til 500,0 mill. kroner per leverandør og uten garantistillelse. Forsvarsmateriell kan anmode departementet om ytterligere handlingsrom i særlige tilfeller. Gjennom den norske modellen og Forsvarsmateriell sin etablerte praksis for gjennomføring av anskaffelser fra norsk og ukrainsk industri søker regjeringen å redusere risikoen forbundet med anskaffelser til et akseptabelt nivå. Dette inkluderer bruk av leverandører som også ukrainske myndigheter og våre allierte har kontrakter med, styrket kontroll av leverandører, hyppig oppfølging og mottakskontroll. Tempoet i den nasjonale og internasjonale støtten er høyt og preget av nybrottsarbeid, behov for tillit mellom allierte og betydelige pengestrømmer.

Gitt omfanget, tempoet og tilgangen på informasjon er det krevende å avdekke alle forhold rundt prosjektene som Norge deltar i. Dersom midlene ikke anvendes etter formålet kan det få konsekvenser for omdømmet til den norske støtten og måloppnåelsen for tildelte midler. Samtidig understreker regjeringen signalverdien ved at Norge, også i samarbeid med andre allierte, støtter Ukraina direkte og gjør anskaffelser fra ukrainsk industri. Norges deltakelse bidrar til å utnytte potensialet som ligger i den ukrainske forsvarsindustrien gjennom direkte bidrag til utvalgte tiltak. Tempo i gjennomføringen av den militære støtten er avgjørende for Ukrainas forsvarskamp. Tiltak for å redusere risikoen for korrupsjon og økonomisk tap av midler er viktig, men må kontinuerlig vektes mot behovet for tidsriktig og effektiv støtte. Derfor er dette et område regjeringen er veldig opptatt av å følge opp.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under kap. 1750, post 79

Posten dekker utgifter i forsvarssektoren i forbindelse med gjennomføringen av den militære støtten til Ukraina. I tillegg dekker posten utgifter til anskaffelse, utvikling og produksjon av materiell og teknologi for donasjon til Ukraina.

Regjeringens forslag om fordeling på kap. 1750, post 21 og post 79, baserer seg på erfaringstall fra 2025 og 2026, samt fordeling på ovennevnte hovedprioriteringer. Situasjonen er dynamisk, og regjeringen vil forplikte midlene frem mot og i 2027, til konkrete tiltak for støtte til Ukraina i tråd med innretningen i Nansen-programmet.

Det foreslås bevilget 40 050,0 mill. kroner på posten.

Post 79 Tilskudd til militær støtte for Ukraina, kan overføres, kan nyttes under kap. 1750, post 21

Posten dekker tilskudd til militær støtte for Ukraina, inkludert tilskudd som bidrar til økt produksjonskapasitet til nytte for Ukraina, Norge og øvrige allierte. Tilskuddene omfatter tilskudd til nasjonale samarbeidspartnere, bilaterale avtaler og internasjonale finansieringsmekanismer. Fra 2024 omfatter den militære støtten i Nansen-programmet også støtte til ukrainske virksomheter og myndigheter.

Tilskudd til internasjonale finanseringsmekanismer og bilaterale avtaler er helt sentralt for å skaffe til veie materiell til Ukraina i samarbeid med allierte og partnere. Siden 2023 har størstedelen av tilskuddene gått til nære allierte som Storbritannia, Tyskland, USA, Danmark og NATO og EU. Tilskuddene har finansiert svært viktige leveranser av blant annet luftvern, droner og artilleriammunisjon til Ukraina. Regjeringen forventer at slike tilskudd vil være et svært viktig virkemiddel også i 2027.

EDIP/ASAP/EDIRPA-kontingent

Norge deltar i tre programmer med formål å øke produksjonskapasiteten og stimulere til økt grad av felles anskaffelser i Europa. Programmene er «Act in Support of Ammuntion Production (ASAP), European Defence Industry Reinforcement through common Procurement Act (EDIRPA) og etterfølgerprogrammet European Defence Industry Programme (EDIP). Deltakelse i EDIP er med forbehold om Stortingets samtykke. Formålene med alle tre programmer er å støtte europeisk og ukrainsk forsvarsindustri for å sette industrien i stand til å levere på økt europeisk og ukrainsk etterspørsel etter forsvarsmateriell. EØS/EFTA-statenes finansielle bidrag til programmene bestemmes i henhold til EØS-avtalens artikkel 82 nr. 1 bokstav a. Norges andel av totalbudsjettet vil i tråd med vanlig praksis for EU-programmer tilsvare Norges BNP-andel, for tiden 2,4 pst.

Innenfor posten foreslås det også en rekke tiltak for styrket produksjonskapasitet i Norge. Innenfor Nansen-programmet foreslås det disponert 72,0 mill. kroner til medfinansiering av Act in Support of Ammunition Production (ASAP)-prosjekter for utvidet produksjonskapasitet i Norge.

I 2025 mottok forsvarsbedriftene Kongsberg Defence & Aerospace, Nammo AS og Chemring Nobel AS tilsagn til støtte for økt produksjonskapasitet. Bedriftene er utvalgt fordi de produserer henholdsvis luftvern, rakettmotorer og artilleriammunisjon og avansert militært sprengstoff. Dette er definert som prioriterte satsingsområder i regjeringens veikart for økt produksjonskapasitet og det er snakk om produkter for Ukrainas forsvarskamp der norsk industri er blant få leverandører i vesten.

Det foreslås å utbetale totalt 150,0 mill. kroner i 2027 knyttet til ferdigstillelse av de tre aktuelle prosjektene som det er blitt gitt enkeltstående tilskudd til.

Det foreslås bevilget 28 601,4 mill. kroner på posten.

Kap. 4750 Militær støtte til Ukraina

Post 01 Driftsinntekter

Regjeringen foreslår fra 2027 å opprette et eget inntektskapittel for den militære støtten i Nansen-programmet. Forsvarssektoren har i 2025 og 2026 mottatt sporadiske inntekter fra partnerland og andre samarbeidspartnere som refusjon for utgifter forsvarssektoren gjennom Nansen-programmet har hatt for tiltak gjennomført, som en del av Norges deltakelse i internasjonale samarbeid for Ukraina. Slike sporadiske inntekter forventes også i 2027. Det kan samtidig bli aktuelt at Norge i større grad får inntekter fra partnerland for aktiviteter Norge leder, som for eksempel aktiviteten ved treningsoppdraget Camp Jomsborg i Polen.

For å opprettholde rammen for den militære støtten på tilsvarende nivå legger regjeringen opp til en utgiftsøkning tilsvarende inntektsnivået.

Det foreslås bevilget 50,0 mill. kroner på posten.

Kap. 1760 Forsvarsmateriell og større anskaffelser og vedlikehold

Forsvarsmateriell utruster Forsvaret med materiell, IKT og tjenester, støtter opp under Forsvarets materielldrift og avhender forsvarssektorens utrangerte materiell på en bærekraftig og effektiv måte. Etaten gir råd og bistand til hele forsvarssektoren om materiellanskaffelser og videreutvikling av materiell og er den sentrale utviklingspartneren innenfor materiell for Forsvaret. Forsvarsmateriell planlegger og gjennomfører materiell- og IKT-investeringer og prosjekter, inkludert NATO-investeringer, i forsvarssektoren i tråd med oppdrag, gjeldende retningslinjer og planene i sektoren. Forsvarsmateriell skal ivareta rollen som materiellsikkerhetsmyndighet og designansvarlig, samt følge opp internasjonalt materiellsamarbeid.

Status i Forsvarsmateriell

Forsvarsmateriell hadde følgende to brukermål i 2025: Materiell og tjenester som møter Forsvarets behov i fred, krise og krig og Trygge langsiktig forsyningssikkerhet og beredskap gjennom industri- og materiellsamarbeid. Forsvarsmateriell er Norges største offentlige investeringsaktør og omsatte i 2025 for om lag 32,5 mrd. kroner. Forsvarsmateriell overførte materiell for mer enn 14,0 mrd. kroner til Forsvaret i 2025. Dette omfatter blant annet F-35 kampfly og missiler, artilleriskyts og en rekke IKT- og kommunikasjonssystemer. I 2025 har Forsvarsmateriell bidratt i forberedelser for blant annet fornyelse av flåtestrukturen til Sjøforsvaret og anskaffelse av nye fregatter, standardiserte fartøy, ytterligere to nye ubåter, langtrekkende presisjonsild og nye helikoptre til Hæren og spesialstyrkene. Aktivitetsnivået i Forsvarsmateriell var høyt i 2025, både knyttet til gjennomføring av ny langtidsplan for forsvarssektoren og støtten til Ukraina. Støtten Forsvarsmateriell har gitt til Ukraina gjennom 2025 har vært helt sentral for Norges helhetlige bidrag til Ukraina. Forsvarsmateriells rolle i å støtte Ukraina er primært gjennom å anskaffe og donere materiell. Som følge av økningen i rammen for Nansen-programmet i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2025 økte tildelingen til Forsvarsmateriell kraftig. Det ble tatt frem og levert mye materiell til Ukraina, inkludert mer enn 80 000 droner.

Forsvarsmateriell har i 2025 i all hovedsak sikret materiell og tjenester som møter Forsvarets og Ukrainas behov. På enkelte områder har det oppstått forsinkelser eller manglende leveranser som følge av prioritering, manglende kapasitet eller leverandørutfordringer. Forsvarsmateriell arbeider med å forbedre portefølje- og ressursstyringen samt tett leverandøroppfølging for å redusere forsinkelser. Forsvarsmateriell fikk i 2025 og 2026 økt mengde oppdrag knyttet til støtte til Ukraina, og dette skjer samtidig som økningen i midler og aktivitet knyttet til gjennomføringen av langtidsplanen. Dette er oppgaver som belaster de samme miljøene i Forsvarsmateriell og som utfordrer kapasiteten i etaten.

Gjennom reformprogrammet i forsvarssektoren F25 fikk Forsvaret et helhetlig ansvar for drift og vedlikehold av eget materiell i 2025, mens Forsvarsmateriell vil ivareta materiellsikkerhetsmyndighet og designansvar for Forsvarets materiellportefølje. Forsvarsmateriell fikk overført ansvar for driftsanskaffelser som tidligere lå i Forsvaret høsten 2024, og fikk overført mer enn 1 000 rammeavtaler. Forsvarsmateriell har per våren 2026 om lag 1 300 aktive rammeavtaler med samlet økonomisk ramme på om lag 350,0 mrd. kroner. I 2025 økte Forsvarsmateriell den totale avtaleproduksjonen sammenlignet med nivået i 2024. Det er imidlertid et stort etterslep på inngåelse av rammeavtaler, og det er mange av Forsvarets behov som ikke er dekkes av rammeavtaler. Det tar tid å redusere etterslepet og selv med pågående arbeid og tiltak vil det ta flere år før antallet rammeavtaler dekker behovet. Det innebærer at det fortsatt er risiko innenfor porteføljen av rammeavtaler. Se også omtale i kapittel 1 under styring, økonomi og internkontroll i etatene.

Forsvarsmateriell bidrar til å utvikle norsk forsvarsindustri. Forsvarsmateriells samlede utbetalinger til norske leverandører i 2025 var på om lag 7,5 mrd. kroner til totalt 295 norske leverandører. Det ble i 2025 fremforhandlet fem nye avtaler med utenlandske leverandører med en samlet forpliktelse på om lag 3,2 mrd. kroner. Ved årsslutt er det 55 løpende industrisamarbeidsavtaler med samlet forpliktelse på 60,5 mrd. kroner. Det betyr at utenlandske leverandører av forsvarsmateriell til Norge er forpliktet til å finne norske industribedrifter og forskningsinstitutter som de etablerer samarbeid med, og som avstedkommer aktivitet hos den norske partner som kan godskrives forpliktelsen. Aktiviteter i norsk industri som følge av industrisamarbeidsavtalene ble i 2025 godskrevet for 12,8 mrd. kroner. Forsvarsmateriell bidrar til at små og mellomstore bedrifter kan utnytte muligheten som ligger i Forsvarsmateriells portefølje gjennom blant annet innkjøp, industrisamarbeid, kompetansebygging og informasjonsdeling. Andelen anskaffelser fra små og mellomstore bedrifter var på til sammen 69 pst., og disse mottok 23 pst. av Forsvarsmateriells utbetalinger.

I 2025 har Forsvarsmateriell i samarbeid med de andre etatene i sektoren, utarbeidet en felles bærekraftsstrategi. Strategien omfatter alle de tre bærekraftsdimensjonene: klima og miljø, økonomi og sosiale forhold.

Hovedprioriteringer i 2027

Effektiv gjennomføring av anskaffelser for en god gjennomføring av vedtatt langtidsplan i sektoren, vil være en hovedprioritet i 2027, herunder arbeide med å innhente etterslep knyttet til driftsanskaffelser. Støtte til Ukraina er også en hovedprioritet.

I årene fremover har Forsvarsmateriell en betydelig oppdragsvekst i vente, og etaten vil i 2027 arbeide med å styrke sin gjennomføringsevne gjennom organisasjonsutvikling, innovasjon og mer effektive arbeidsformer. I tillegg er det behov for økt bemanning. Regjeringen foreslår å styrke Forsvarsmateriells driftsbudsjett som skal bidra til økt fremskaffelsesevne til materiellinvesteringer, samt driftsanskaffelser, digitalisering mv. Markedssituasjonen i forsvarsindustrien forventes å forbli krevende, og god markedsforståelse og tett oppfølging av leverandørmarkedet er et fokus for Forsvarsmateriell.

Post 01 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 1760, post 45

Posten omfatter i hovedsak Forsvarsmateriells driftsutgifter ved gjennomføring av materiellinvesterings- og driftsanskaffelser til bruk i Forsvaret, og inkluderer inngåelse og oppfølging av forsvarssektorens rammeavtaler for kjøp av varer og tjenester. Videre dekker posten Forsvarsmateriells utgifter til avhending av materiell som Forsvaret har utrangert, og utgifter Forsvarsmateriell har som materiellsikkerhetsmyndighet og designansvarlig for Forsvarets materiellportefølje. Posten inkluderer også midler til Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM).

Bevilgningen på posten foreslås økt med 25,2 mill. kroner, hvorav 85,7 mill. kroner er pris- og lønnskompensasjon.

Det foreslås en reduksjon av bevilgningen på 315,4 mill. kroner som gjelder tekniske endringer. Som følge av endringer av roller, ansvar og myndighet (sektorreform F24) reduseres bevilgningen med 290,7 mill. kroner mot en tilsvarende økning på kap. 1720, post 01. Bevilgningen reduseres med 34,8 mill. kroner som følge av ny finansieringsmodell for Forsvarsbygg omtalt under kapittel 1710. Bevilgningen øker med 10,0 mill. kroner som følge av at Forsvarsmateriell har overtatt forvaltning av systemeierskap missilfamilien, mot en tilsvarende reduksjon på kap. 1716, post 51. Bevilgningen øker med 8,0 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon til FoU og FoU-relaterte investeringer for NSM på kap. 1760, post 45. Bevilgningen øker med 4,5 mill. kroner til justering av kampflyanskaffelsen. Bevilgningen reduseres med 12,4 mill. kroner som følge av justering av klimamidler i sektoren.

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 255,0 mill. kroner for å styrke anskaffelsesevnen til Forsvarsmateriell innen både materiellinvesteringer og driftsanskaffelser. Langtidsplanen for forsvarssektoren gir økte investeringsbehov. Styrkingen skal også bidra til å ta igjen et stort etterslep på rammeavtaler for driftsanskaffelser.

Det foreslås bevilget 2 928,9 mill. kroner på posten.

Post 44 Fellesfinansierte investeringer NATO, nasjonalfinansiert andel, kan overføres

Posten dekker nasjonale følgeutgifter knyttet til gjennomføring av NATOs investeringsprogram for sikkerhet. Dette inkluderer blant annet merverdiavgift (mva.). som ikke inngår i nettoordningen for mva. i henhold til unntakene, grunnervervelse som er nødvendig for gjennomføring av et NATO-prosjekt, nasjonal andel ved kostnadsdeling med NATO og kostnader knyttet til eventuell kapasitetsutvidelse av nasjonal infrastruktur som eksempelvis nettstrøm, fiber og vannforsyning.

Forhåndsfinansierte NATO-prosjekter refunderes over tid under kap. 4760, post 48. Bevilgningen foreslås økt med 278,9 mill. kroner, som omdisponeres fra kap. 1760, post 45, som først og fremst skal dekke nye nasjonale følgekostnader knyttet til godkjente programmer og planlagte prosjekter som forventes godkjent av NATO nært i tid, jf. kap. 1760, post 48. De nasjonale følgekostnadene består i stor grad av mva. knyttet til bygg- og anleggsprosjekter. Det foreslås å øke posten med priskompensasjon på 11,4 mill. kroner.

Det foreslås bevilget 606,4 mill. kroner på posten.

Økt bestillingsfullmakt

Som følge av økning i NATOs investeringsprogram for sikkerhet foreslås bestillingsfullmakten økt med 410 mill. kroner til 850 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak. Dette er en videreføring av nivå på fullmakten som ble vedtatt ifm. Stortingets behandling av revidert nasjonalbudsjett for 2026.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under kap. 1710, post 47

Posten omfatter utgifter til materiellanskaffelser til forsvarssektoren og flernasjonale investeringsprogrammer i NATO. Posten omfatter også utgifter til forsknings- og utviklingsaktiviteter (FoU) og innovasjon. Midlene kan også nyttes til tiltak for å redusere driftsutgifter, øke produktiviteten eller forbedre kvaliteten på leveranser innenfor vedtatt struktur og ambisjonsnivå.

For å redusere effekten av forsvarsbudsjettets eksponering mot valutasvingninger i forbindelse med anskaffelser av forsvarsmateriell, er det lagt til grunn at materiellprosjekter med en kostnadsramme over 1,0 mrd. kroner, og som er eksponert for utenlandsk valuta, gis en årlig valutajustering. Hensikten med å foreta årlige valutajusteringer av store investeringsprosjekter er å bevare kjøpekraften til forsvarssektoren ved valutakursendringer og øke forutsigbarheten for at målene om økt forsvarsevne i langtidsplanen blir nådd. Basert på endringer i valutakurser og utbetalinger gjennom året, vil regjeringen foreslå eventuelle justeringer i revidert nasjonalbudsjett og i nysalderingen i 2027.

Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) har en egen FoU-portefølje på denne posten. NSMs FoU-aktiviteter skal rettes mot utvikling av sikkerhetstiltak for å bedre sikkerhetstilstanden i samfunnet. FoU-aktivitetene vil i hovedsak være rettet mot økt kompetanse om forebyggende sikkerhet, utvikling av forebyggende IKT-sikkerhetstiltak, hendelseshåndtering og objektsikkerhet.

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 552,7 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2026. Bevilgningen øker med 1 140,6 mill. kroner knyttet til priskompensasjon. Tekniske endringer reduserer bevilgningen med 1 416,5 mill. kroner og består blant annet av omdisponeringer til andre kapitler og poster under Forsvarsdepartementet, økt bevilgning knyttet til gjenanskaffelse av donert materiell (2 121,1 mill. kroner), og redusert valutakompensasjon som følge av styrket kronekurs (-1 521,9 mill. kroner). Det omdisponeres 1 700,0 mill. kroner fra denne posten til kap. 1720, post 01 til avsetning til tilbakebetaling av pensjon, se nærmer omtale under kap. 1720, post. 01. Bevilgningen på posten øker med 350,0 mill. kroner grunnet økt inntekt på kap. 4760, post 45. Det overføres 170,3 mill. kroner til Justis- og beredskapsdepartementet til Redningshelikoptertjenesten. Videre overføres det 35,0 mill. kroner til Justis- og beredskapsdepartementets budsjett til investeringer i tekniske løsninger for å styrke Nasjonal sikkerhetsmyndighets evner til å løse samfunnsoppdraget. Det overføres 7,0 mill. kroner til Kunnskapsdepartementets budsjett, som er drifts- og investeringsmidler til system for data og utvikling i Forskningsrådet.

Bevilgningen på kap. 1760, post 45 reduseres med 187,0 mill. kroner som følge av gevinstrealisering av effektiviseringskrav. Se nærmere omtale av effektiviseringskravet til forsvarssektoren i kap. 1.4.

Gjennom Innst. 440 S (2025–2026) til Prop. 68 S (2025–2026) reduseres den totale rammen som sektoren anvender på forsking- og utvikling (FoU) for å finansiere høyere prioriterte områder. For 2027 utgjør denne reduksjonen 380,4 mill. kroner. Midlene til formålet er avsatt på kap. 1760, post 45 som reduseres tilsvarende.

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen med 103,6 mill. kroner til investeringer i materiell. Stortinget har både gjennom inneværende langtidsplan og tidligere langtidsplaner besluttet en modernisering av Forsvaret gjennom anskaffelse av strategiske kapasiteter, som nye ubåter, nye kampfly og nye maritime patruljefly. I tillegg er det prioritert en rekke anskaffelser i alle forsvarsgrener samt fellesprosjekter som treffer både forsvarsgrenene og felleskapasitetene. Langtidsplanen beskriver en investeringsramme som skal øke betydelig i perioden for å finansiere anskaffelse av nye kapasiteter og oppgradering av eksisterende kapasiteter. For 2027 innebærer dette økte utbetalinger til prosjektering og anskaffelser på kap. 1760, post 45

Videreutvikling av Andøya Spaceport

Sivil og militær virksomhet er avhengige av satellitter, samtidig som satellitter er sårbare for både tilsiktede og utilsiktede trusler. Å kunne skyte opp satellitter på kort varsel er derfor viktig for å ivareta kritiske samfunnsfunksjoner, herunder nasjonal og alliert forsvarsevne. Andøya Spaceport er et av få initiativer på europeisk jord som på kort sikt kan forbedre europeisk egenevne til å skyte opp satellitter. Romhavnen kan derfor bli et viktig bidrag til alliert tilgang til verdensrommet.

For å realisere potensialet i Andøya Spaceport er det nødvendig å både oppskalere og justere finansieringsmodellen av romhavnen, slik at staten bygger og forvalter infrastrukturen. Andøya Space blir en romhavnoperatør med ansvar for kontroll av oppskyting og avtaler med oppskytingsselskapet. Andøya Space skal betale leie i henhold til avtalte vilkår.

Bygging av oppskytingsrampe nummer to og nødvendig, tilhørende infrastruktur og sikringstiltak iverksettes i 2027 med mål om fullføring i 2028. Forvaltningsmodell for den nye oppskytingsrampen og tilhørende infrastruktur er under avklaring, tilknyttet justert finansieringsmodell for romhavnen. Det legges opp til at Forsvaret overtar ansvaret for områdesikringen tilknyttet romhavnen.

Det foreslås en bevilgning på til sammen 323,3 mill. kroner i 2027, fordelt med 223,5 under Forsvarsdepartements budsjett på kap. 1760, post 45, og 99,5 mill. kroner under næringsministerens budsjett gjennom omdisponeringer fra kap. 922, postene 51 og 76. Den samlede kostnaden for tiltak knyttet til ny oppskytingsrampe ved Andøya Spaceport forventes å være 646,0 mill. kroner (styringsramme P50) fordelt på 2027 og 2028.

Samlet foreslås det bevilget 33 742,4 mill. kroner på posten.

Pågående prosjekter – status og fremdrift

0011 Tilrettelagt innhenting

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 7 S (2020–2021) til Prop. 1 S (2020–2021) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2020–2021).

Prosjektet er opprettet for å anskaffe et system for tilrettelagt innhenting. Systemet vil gi Etterretningstjenesten mulighet til å innhente elektronisk kommunikasjon som passerer Norges grenser, innenfor de begrensninger og forutsetninger som etterretningstjenesteloven setter.

Anskaffelsen av et system for tilrettelagt innhenting utføres av Etterretningstjenesten, og er planlagt sluttført innen 2026. Systemets planlagte kapasitet er vurdert som tilfredsstillende for dagens situasjon. Utvikling i trusselbildet mv. kan medføre behov for å øke kapasiteten i fremtiden.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 1 365 mill. kroner inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

1081 Super Sonic Strike Missile

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 133 S (2023–2024) til Prop. 17 S (2023–2024). Prosjekt 1081 Super Sonic Strike Missile (3SM) skal utvikle et nytt sjømålsmissil som skal være operativt tilgjengelig innen 2035. Missilet vil bidra til å sikre norsk suverenitet og territoriell integritet ved å styrke Forsvarets troverdige avskrekkingskapasitet og forbedre evnen til å bekjempe mål på lange avstander. Utviklingsprosjektet vil bli gjennomført i samarbeid med Tyskland. Prosjektet er en del av et maritimt materiellsamarbeid som ble etablert i 2017, som blant annet inkluderer felles anskaffelse av nye ubåter og eksisterende Naval Strike Missiles (NSM). Det er en ambisjon at 3SM, i tillegg til å dekke operative behov i Norge og Tyskland, også utvikles for å være et attraktivt missil for NATO-land og andre nære allierte.

Stortinget vedtok i 2023 igangsettelse av den innledende designfasen, som dette prosjektet omfatter. Den innledende designfasen skal demonstrere at leverandøren er i stand til å utvikle missilsystemet med relevant ytelse innenfor forventet økonomisk ramme. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med en anbefaling for videre utviklingsfaser ved slutten av den innledende designfasen. Fremtidig anskaffelse av det fullt utviklede missilsystemet vil bli gjennomført som et eget prosjekt.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 1 250 mill. kroner inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

1092 Oppgradering av kamp- og støttevogner til Hæren (Oppgradering av CV90)

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 360 S (2019–2020) til Prop. 127 S (2019–2020) og omfatter levering av 20 CV90 kamp- og støttevogner til styrking av Hæren. Hæren hadde 20 CV90-chassis tilgjengelig, og disse er nå bygd om for å dekke deler av Hærens økte behov.

Alle 20 kjøretøy er levert. Ved Stortingets behandling av Innst. 7 S (2022–2023) til Prop. 1 S (2022–2023) ble kostnadsrammen for prosjektet økt for å muliggjøre en anskaffelse av bombekastersystemer og fjernstyrte våpenstasjoner til kjøretøyene. Våpenstasjoner planlegges levert innen 2026. Bombekasterutrustningen planlegges realisert gjennom et nytt prosjekt med formål om å anskaffe ytterligere CV90 kamp- og støttevogner.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme 1 332 mill. kroner inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

1095 Landbasert langtrekkende presisjonsild

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 86 S (2025–2026) til Prop. 29 S (2025–2026). Prosjektet skal anskaffe et system for landbasert, langtrekkende presisjonsild til Forsvaret, med evne til å bekjempe mål på avstander inntil 500 km. Kapasiteten vil styrke Hærens kampkraft og bidra til økt reaksjonsevne og utholdenhet. Erfaringer fra krigen i Ukraina har tydeliggjort betydningen av langtrekkende presisjonsild og evne til å påvirke en motstander i dybden. Prosjektet legger til rette for samvirke med allierte styrker og bidrar til økt operativ effekt i landdomenet. Det er inngått kontrakt med en sør-koreansk leverandør med planlagte leveranser i 2028–2031.

Prosjektets kostnadsramme er 20 280 mill. kroner, inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

1103 Utvidet mellomløsning Ula-klassen (Videreføring av Ula-klassen ubåter frem til nye ubåter er levert)

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 7 S (2022–2023) til Prop. 1 S (2022–2023). Hensikten med prosjekt 1103 Utvidet mellomløsning Ula-klassen, er å videreføre teknisk tilgjengelige ubåter frem til ny ubåtklasse er fullt operativ, planlagt i 2035, slik at målet om kontinuerlig ubåtkapasitet ivaretas. Dette er en prioritert aktivitet for å kunne opprettholde en strategisk ubåtkapasitet i overgangen mellom gammel og ny struktur.

Norge mottar første nye ubåt av 212 CD-klassen i 2029. Prosjektet har til hensikt å holde ULA-klassen ubåtene operative til frem til 2035. Dette for å unngå et kapasitetsgap og opprettholde kontinuerlig ubåtkapasitet i vekslingsfeltet til nye ubåter er innfaset, noe som er avgjørende for Norges evne til å avskrekke og påvirke andres bruk av militære virkemidler i en konflikt i Norge og norske interesseområder.

Prosjektet er et oppdateringsprosjekt og etterfølger prosjektene 6344 Kapasitetsmessig videreutvikling av Ula-klassen, 6345 Videre oppdatering av Ula-klassen og 6370 Mellomløsning Ula-klassen. Prosjektet bygger videre på resultatene oppnådd i disse prosjektene, og omfatter ytterligere oppdateringer og utskifting av ukurante deler og anskaffelse av flere reservedeler til systemene om bord på ubåtene.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 5 334 mill. kroner, inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

1116 Kamp- og støttevogner til Hæren

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 440 S (2025–2026) til Prop. 68 S (2025–2026). Hensikten med prosjektet er å tilføre brigade Nord og Finnmarksbrigaden nye kampvogner gjennom et samarbeidsprosjekt med fire andre nasjoner. I tillegg skal prosjektet bygge om et antall eksisterende CV90-vogner til vogner med andre funksjoner, samt anskaffe 120 mm bombekastersystemer. Noen av leveransene er re-anskaffelse av erstatningsmateriell etter tidligere donasjon til Ukraina. Prosjektet anskaffer nødvendig logistikk og beredskapsbeholdning av deler. Anskaffelsene gjennomføres i hovedsak som en direkteanskaffelse fra BAE Systems Hägglunds AB. Infrastruktur anskaffes gjennom andre prosjekter.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 20 399 mill. kroner, inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader. Valutakurs for beregning av rammen er pr. 16.12.2024.

1129 Maritim helikopterkapasitet (Anskaffelse av Seahawk til støtte av Kystvakten)

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 403 S (2022–2023) til Prop. 94 S (2022–2023). Prosjektet er opprettet for å anskaffe maritim helikopterkapasitet til støtte av Kystvakten. Forsvarsmateriell har inngått avtale med amerikanske myndigheter gjennom Foreign Military Sales avtaleverket for leveranse av seks MH-60R Seahawk med utrustning for å utføre alle helikopteroppdrag til Kystvakten. Gjeldende plan estimerer leveranse av helikoptre i løpet av 2027, hvor overføring av hovedmateriell til Forsvaret ivaretas fortløpende. Prosjektet forventer siste materialleveranse i 2030 og planlegges terminert samme år.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 14 444 mill. kroner, inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

1132 Program Mime – leveransebølge 2

Som del av satsingen på IKT for bedret samhandling i Forsvarets operasjoner, besluttet gjennom Stortingets behandling av Innst. 62 S (2016–2017) til Prop. 151 S (2015–2016) og Innst. 87 (2020–2021) til Prop. 14 S (2020–2021), skal kampnære IKT-systemer i land-, luft- og sjødomenet moderniseres. Dette skal sikre relevant og tidsriktig evne til kommando- og kontroll, situasjonsforståelse og informasjonsdeling mellom enheter i Forsvarets operative struktur, med allierte og med totalforsvaret.

Leveransebølge 2 er i hovedsak ferdig og gjenstående aktiviteter er overført til leveransebølge 3. Det vil ikke bli gjort videre rapportering på leveransebølge 2 til Stortinget.

Leveransebølgens prisjusterte kostnadsramme er 3 662 mill. kroner, inkludert merverdiavgift, gjennomføringskostnader og usikkerhetsavsetning.

1133 Program MIME – leveransebølge 3

Som en del av satsingen på IKT for bedret samhandling i Forsvarets operasjoner, besluttet gjennom Stortingets behandling av Innst. 62 S (2016–2017) til Prop. 151 S (2015–2016) og Innst. 87 (2020–2021) til Prop. 14 S (2020–2021), skal kampnære IKT-systemer i land-, luft- og sjødomenet moderniseres. Stortinget godkjente gjennom Prop. 99 S (2024–2025) program Mimes leveransebølge 3 (2025-27). Dette skal sikre relevant og tidsriktig evne til kommando- og kontroll, situasjonsforståelse og informasjonsdeling mellom enheter i Forsvarets operative struktur, med allierte og med totalforsvaret.

Forsvarets program Mime er etablert for å realisere kampnære IKT-systemer til Forsvaret gjennom flerårige leveransebølger som blir gjennomført suksessivt frem mot 2030.

Leveransebølge 3 skal bidra til styrket evne til å utnytte nasjonale og allierte kapabiliteter gjennom modernisert kommunikasjonsinfrastruktur og forbedret samhandling. Flere av aktivitetene i leveransebølge 3 er videreføringer av aktiviteter i leveransebølge 2. Prioriterte operative effekter i leveransebølge 3 realiseres innenfor kommando og kontroll, målbekjempelse, etterretning, styrkebeskyttelse og samvirke i rammen av totalforsvaret. Leveransebølge 3 gjennomføres som et treårig tiltak i årene 2025–2027. Leveransbølge 3 fremskaffer robuste kommunikasjonsløsninger herunder serieleveranse av ny taktisk radio samt øke tilgangen til satellittbasert kommunikasjon og moderne trådløse mobilnettverk (5G) i Forsvarets avdelinger.

Kostnadsrammen for leveransebølge 3 er 6 524 mill. kroner medregnet merverdiavgift, gjennomføringskostnader og usikkerhetsavsetning.

1146 Gjenanskaffelse av donerte hovedkomponenter til NASAMS

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 133 S (2023–2024) til Prop. 17 S (2023–2024). Prosjektet skal gjenanskaffe fire ildledningssentraler og åtte utskytningsenheter som følge av donasjoner.

Ved Stortingets behandling av Innst. 243 S (2023–2024) til Prop. 48 S (2023–2024) ble prosjektets omfang utvidet med fire ildledningssentraler og ti utskytningsenheter. Total har prosjektet et omfang på åtte ildledningssentraler og 18 utskytningsenheter til NASAMS inkludert kommunikasjonsutstyr, kjøretøy og støttemateriell. Leveransene i prosjektet er forventet fra januar 2026.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 6 467 mill. kroner, inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

1171 NASAMS-komponenter med lang ledetid

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 425 S (2023–2024) til Prop. 59 S (2023–2024). Prosjektet er rammestyrt, og skal anskaffe komponenter med lang ledetid som inngår i NASAMS utskytningsenheter og på den måten sikre fremtidig tilgang på moderne utskytningsenheter så hurtig som mulig. Alle kontrakter er inngått. Prosjektet hører tett sammen med P1146 Gjenanskaffelse av donerte hovedkomponenter til NASAMS og P7621 Bakkebasert luftvern.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 1 033 mill. kroner, inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

1195 Anskaffelse av våpen til bruk mot fiendtlig luftvern

Prosjektet ble vedtatt ved behandlingen av Innst. 440 S (2025–2026) til Prop. 68 S (2025–2026). Formålet med prosjekt 1195 Anskaffelse av våpen til bruk mot fiendtlig luftvern er å styrke F-35 kampflys evne til å angripe motstanderens luftvern.

Prosjektets pris- og valutajusterte kostnadsramme er 3 719 mill. kroner, inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

2047 Videreføring av MPA- og ISR-kapasitet (P-8A)

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 127 S (2016–2017) til Prop. 27 S (2016–2017). Prosjektet skal anskaffe fem nye maritime patruljefly av typen P-8A Poseidon knyttet til utfasingen av P-3 Orion og DA-20 Jet Falcon. Kapasiteten maritime patruljefly ble besluttet videreført ved Stortingets behandling av Innst. 62 S (2016–2017) til Prop. 151 S (2015–2016). Forsvarsmateriell inngikk avtale med amerikanske myndigheter om anskaffelse av fly gjennom Foreign Military Sales-avtaleverket i mars 2017. Alle fem flyene er nå levert av Boeing i henhold til avtalt leveranseplan. Det første flyet ble levert og overtatt av Forsvarsmateriell i slutten av november 2021. Femte og siste fly ble overtatt i slutten av juni 2022. P-8A Poseidon overtok for P-3 Orion sommeren 2023. De siste to flyene er i USA for gjennomføring av nasjonale tilpasninger.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 13 751 mill. kroner, inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader. I tillegg vil en del av utgiftene bli belastet kap. 1735 Etterretningstjenesten.

2078 Sensorer for militær luftromsovervåking

Prosjektet ble opprinnelig vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 346 S (2018–2019) til Prop. 60 S (2018–2019) og omfangsendringen ble godkjent ved Stortingets behandling av Innst. 7 S (2023–2024) til Prop. 1 S (2023–2024). Prosjektet skal anskaffe elleve nye sensorer for overvåking av norsk og nærliggende luftrom. Prosjektet skal også anskaffe nødvendig infrastruktur der hvor sensorene plasseres, samt tre regionale vedlikeholdssentre. Det er inngått kontrakt for leveranse av elleve radarer.

Prosjektets pris- og valutajusterte kostnadsramme er 15 922 mill. kroner, inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

2513 Logistikk- og støttefartøy

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 370 (2008–2009) til St.prp. nr. 70 (2008–2009). Prosjektet omfatter anskaffelse av et nytt logistikk- og støttefartøy til understøttelse av Forsvarets maritime kapasiteter. Dette har allerede gitt betydelig økt operativ tilgjengelighet og evne til tilstedeværelse over tid. Fartøyet kan også understøtte andre avdelinger i Forsvaret og samfunnet for øvrig i beredskapssammenheng. Fartøyet inngår som en viktig plattform i et moderne og alliansetilpasset forsvar.

Byggingen av det nye logistikk- og støttefartøyet, KNM Maud, ble ferdigstilt høsten 2018, og fartøyet er overlevert til Sjøforsvaret. Etter overlevering har det blitt gjennomført en rekke garantiarbeider og utbedringer, men det gjenstår fremdeles flere forhold for å få fartøyet fullt operativt. Prosjektet var planlagt terminert mot slutten av 2024, men opprettholdes inntil videre for å utbedre avvik og restanser som i hovedsak stammer fra bygging av fartøyet.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 3 035 mill. kroner, inkludert merverdiavgift og usikkerhetsavsetning.

2559 Landbasert transportstøtte (kjøp av nye lastebiler og oppgradering av eksisterende lastebiler)

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 359 S (2017–2018) til Prop. 66 S (2017–2018). Forsvaret anskaffet om lag 2 000 Scania lastevogner i flere varianter i perioden 1987–1996, og vognene nærmer seg slutten på sin tekniske levetid. Gjennom prosjektet anskaffes det nye lastevogner som erstatning for Scania-lastevognene. Innenfor sine fullmakter har Forsvarsdepartementet tidligere godkjent anskaffelser av de 125 høyest prioriterte lastevognene i ulike varianter. Disse lastevognvariantene anskaffes gjennom avrop på en felles norsk-svensk rammeavtale inngått med det tyske selskapet Rheinmetal M.A.N. Military Vehicles. Det er så langt mottatt og overført 109 vogner fra leverandøren til Forsvaret. Resterende vogner er under overføring til Forsvaret.

Den samme rammeavtalen ligger også til grunn ved anskaffelsene i prosjekt 2559. Prosjektet skal anskaffe 340 nye lastevogner i ulike versjoner. De første 56 kjøretøyene er levert fra leverandøren og ble overført til Forsvaret i 2022. Gjennom Stortingets behandling av Innst. 403 S (2022–2023) til Prop. 94 S (2022–2023), ble prosjektets kostnadsramme økt for å muliggjøre gjenanskaffelse av lastevogner som er donert til Ukraina. Videre ble prosjektets kostnadsramme økt gjennom behandlingen av Innst. 7 S (2024–2025), jf. Prop. 1 S (2024–2025), for å muliggjøre en anskaffelse av ytterligere 100 lastevogner.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 3 580 mill. kroner inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

2591 Kommandoplassmateriell (containere, strømforsyning, telt mv.)

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 7 S (2022–2023) til Prop. 1 S (2022–2023). Kommandoplassmateriell i ulike versjoner brukes i alle militære avdelinger, og er avgjørende for evnen til å utøve effektiv kommando og kontroll over underlagte avdelinger. Store deler av Forsvarets eksisterende kommandoplassmateriell for taktisk nivå ble anskaffet på 1980-, 1990- og begynnelsen av 2000-tallet. Materiellet er i begrenset grad tilpasset dagens operative behov og krav, og ble anskaffet i en tid da IKT-materiell ennå ikke var tatt i omfattende bruk og hvor kravene til levering av strøm var lavere enn i dag.

Prosjektet skal levere kommandoplassmateriell for bruk i alle forsvarsgrener i forbindelse med ledelse og gjennomføring av operasjoner, inkludert støttesystemer for å operere kommandoplassene som strømforsyning, varme/kjøling, telt, kamuflasje, IKT-nettverk mv.

Prosjektet består også av en eiendoms-, bygge- og anleggsdel som skal etablere fasiliteter for lagring av materiellet i de periodene materiellet ikke er i bruk. Ny bygningsmasse skal etableres ved et antall lokasjoner i Trøndelag og Nord-Norge.

Anskaffelsen planlegges gjennomført innen 2030.

Prosjektets totale kostnadsramme for materiell- og infrastrukturanskaffelsen er 817 mill. kroner inkludert usikkerhetsavsetning, gjennomføringskostnader og merverdiavgift.

2595 Komplettering av moderne håndvåpen

Prosjektet omfatter anskaffelser av et lett håndvåpen til alt personell i Forsvaret. Våpnene skal erstatte eldre våpentyper som i dag brukes i Forsvaret. En standardisering rundt én våpentype bidrar til økt operativ effekt og fordeler hva gjelder utdanning og logistikk.

Det er tidligere inngått en kontrakt med en tysk produsent for leveranser av håndvåpen. Kontrakten inneholder opsjoner for tilleggsanskaffelser med avtalte priser og leveransetider, noe som gir redusert risiko for prosjektgjennomføringen. Det gjenstår anskaffelser før hele styrkestrukturen har samme bevæpning.

Gjennom Stortingets behandling av Innst. 425 S (2023–2024) til Prop. 59 S (2023–2024) ble prosjektets kostnadsramme økt for å muliggjøre utløsing av opsjonene i kontrakten med leverandøren. Leveransene planlegges i tiden 2026–2027. Prosjektet planlegges terminert i 2029.

Prosjektets pris- og valutajusterte kostnadsramme er 1 069 mill. kroner, inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

4018 Hånd- og avdelingsvåpen

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 359 S (2017–2018) til Prop. 66 S (2017–2018). Forsvaret startet en moderniseringsprosess for hånd- og avdelingsvåpen i 2007. Prosjektet omfatter anskaffelse av avdelingsvåpen, og er i hovedsak en erstatning av dagens våpensystemer. Det anskaffes nye mitraljøser, maskingevær og et enhetlig øvingssystem til rekylfri kanon. Leveransene vil bidra til å gi Forsvaret økt operativ evne og beskyttelse for personellet i operasjoner. Leveranse avsluttes i 2027.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 806 mill. kroner, inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

4019 Bekledning og beskyttelse (uniformer og beskyttelsesvester)

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 7 S (2013–2014) til Prop. 1 S (2013–2014). Formålet med prosjektet er å erstatte og videreutvikle beklednings- og beskyttelsesmateriell til militært personell i hele Forsvaret. Prosjektet skal legge til rette for at personellet har utstyr som gir tilstrekkelig stridsutholdenhet, stridseffektivitet, overlevelsesevne, mobilitet og beskyttelse mot ytre påvirkninger og trusler fra miljøet under alle operative forhold. Videre skal materiellet gi økt beskyttelse ved forbedret kamuflasje, og det skal gi personellet forbedret beskyttelse av syn og hørsel.

Prosjektet har levert initialbeholdning til et nytt komplett uniformssystem («Nordic Combat Uniform») som anskaffes gjennom et samarbeid mellom Norge, Sverige, Danmark og Finland. Uniformssystemet leveres med en ny og oppdatert norsk kamuflasje for nordiske forhold. Anskaffelser ut over initialbeholdningene gjennomføres over Forsvarets driftsbudsjett i takt med utfasingen av eldre uniformsmodeller. Utrullingen av det nye uniformssystemet i Forsvaret startet i januar 2025.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 1 057 mill. kroner, inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

5007 Artillerilokaliseringsradar

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 339 S (2019–2020) til Prop. 78 S (2019–2020). Hæren har i omkring 60 år hatt en kapasitet til å varsle om og lokalisere fiendtlige bombekastere, rør- og rakettartilleri og andre trusler avfyrt fra improviserte utskytingsinnretninger. De eksisterende artillerilokaliseringsradarene ble tatt i bruk i Hæren på slutten av 1990-tallet, og har nådd sin teknologiske levealder. Videre er det av hensyn til mannskapenes sikkerhet nødvendig å integrere en ny radar på et pansret kjøretøy.

Et nytt artillerisystem ble levert til Hæren i 2020. Artillerilokaliseringsradarene skal integreres med artillerisystemet. Radarene gir Hæren kapasitet til å lokalisere utskytningsstedet for fiendtlige våpensystemer hurtig og nøyaktig.

Ved Stortingets behandling av Innst. 420 S (2021–2022) til Prop. 75 S (2021–2022) ble prosjektets omfang økt til å anskaffe åtte artillerilokaliseringsradarer med tilhørende pansrede kjøretøy, logistikk og materiell for utdanning. Levering er planlagt fullført innen 2027. Anskaffelsen gjennomføres i samarbeid med Nederland.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 2 725 mill. kroner, inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

5045 Broleggerpanservogn

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 359 S (2017–2018) til Prop. 66 S (2017–2018). Gjennom Stortingets behandling av Innst. 50 S (2017–2018) til Prop. 2 S (2017–2018), ble det besluttet at Hæren også i fremtiden skal ha en moderne stridsvognkapasitet som et viktig element i den mekaniserte strukturen. En mekanisert struktur er avhengig av en rekke støttekjøretøy for gjennomføringen av operasjonene, herunder broleggerpanservogner. Slike vogner nyttes til å legge midlertidige broer over vassdrag og fordypninger.

Gjennom Stortingets behandling av Innst. 403 S (2022–2023) til Prop. 94 S (2022–2023) ble prosjektets kostnadsramme økt for å muliggjøre en tilleggsanskaffelse av ytterligere to broleggerpanservogner til Hæren. Prosjektet skal totalt tilføre Hæren åtte broleggerpanservogner på moderniserte Leopard 2-chassis, samt nødvendig materiell for logistikk og utdanning. De eksisterende broene av typen Leguan, som blir benyttet på dagens Leopard 1-vogner, vil bli videreført da de tidligere er levetidsforlenget. Alle vogner planlegges levert innen utgangen av 2028.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 1 547 mill. kroner, inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

5049 Ingeniørpanservogn

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 359 S (2017–2018) til Prop. 66 S (2017–2018). Gjennom Stortingets behandling av Innst. 50 S (2017–2018) til Prop. 2 S (2017–2018), ble det besluttet at Hæren også i fremtiden skal ha en moderne stridsvognkapasitet som et viktig element i den mekaniserte strukturen. En mekanisert struktur er avhengig av en rekke støttekjøretøy for gjennomføringen av operasjonene, herunder ingeniørpanservogner. En slik vogn kan blant annet nyttes som gravemaskin, bulldoser og for minerydding.

Prosjektets opprinnelige formål var å tilføre Hæren seks ingeniørpanservogner på moderniserte Leopard 2-chassis, samt nødvendig materiell for logistikk og utdanning. Disse vognene er levert. Ytterligere elleve ingeniørpanservogner er under leveranse, hvorav seks er gjenanskaffelser etter donasjon. Disse leveransene er planlagt fullført innen 2028.

Gjennom Stortingets behandling av Innst. 440 S (2025–2026) til Prop. 68 S (2025–2026) ble prosjektets kostnadsramme økt for å gjenanskaffe tre ingeniørpanservogner som ble donert til Ukraina i 2025. Leveransen av disse vognene planlegges fullført innen 2030.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 4 024 mill. kroner, inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

5067 Ildledelse av luftleverte kapabiliteter

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 425 S (2023–2024) til Prop. 59 S (2023–2024). Forsvaret har gjennom mange år hatt en egen kapasitet til å lede ild fra egne og allierte fly. En slik kapasitet er viktig for blant annet å kunne gi bakkestyrker tilstrekkelig flystøtte og for å kunne beskyte mål i luft-til-overflate-rollen.

Materiellet som benyttes for å utøve flystøttefaget nærmer seg slutten av sin tekniske og operative levetid og må erstattes. Det skal derfor anskaffes et antall materiellsett som vil sikre at Forsvaret kan videreføre og samtidig styrke sin evne til å lede ild fra egne og allierte fly, inkludert raketter og missiler, eller indirekte fra sjø- og landbaserte langtrekkende presisjonsvåpen. Sekundært kan det samme materiellet også brukes til å lede ild som leveres fra for eksempel rør- eller rakettartilleri.

Norsk industri vil få en sentral rolle i prosjektet hva gjelder integrasjon av enkeltkomponenter i systemet, herunder programvare som brukes for å sammenstille, kontrollere og formatere måldatainformasjon før denne sendes i lesbar og forståelig form til fly eller det våpen som skal benyttes. Levering planlegges innen 2030.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 779 mill. kroner, inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

5230 Artilleriammunisjon 155 mm

Prosjektet ble godkjent ved Stortingets behandling av Innst. 403 S (2022–2023) til Prop. 94 S (2022–2023), og omfatter anskaffelse av 155 mm artilleriammunisjon med en rekkevidde på minimum 40 km. Ammunisjonen skal benyttes i Hærens K9 artilleriskyts.

Regjeringen har forsert anskaffelsen av artilleriammunisjon for å bygge opp beholdningene av beredskapsammunisjon og for å gi leverandøren forutsigbarhet for å gjøre ytterligere investeringer i produksjonskapasitet. Prosjektet omfatter også gjenanskaffelser av ammunisjon som er donert til Ukraina.

Det skal anskaffes komplette artilleriskudd som omfatter drivladninger, tennpatroner og brannrør i tillegg til granatene. Anskaffelsen gjennomføres i hovedsak fra Nammo. Deler av anskaffelsen gjøres gjennom kjøp fra amerikanske myndigheter.

En kontrakt med Nammo ble signert sommeren 2023 for artillerigranater. Prosjektet planlegger med sluttføring av leveransene til Forsvaret under denne kontrakten innen 2029.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 5 743 mill. kroner, inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

5430 Bergepanservogn

Prosjektet ble godkjent for gjennomføring av Forsvarsdepartementet som et kategori 2-prosjekt i 2013 med formål om å anskaffe seks bergepanservogner på moderniserte Leopard 2-chassis med tilhørende materiell for logistikk og utdanning. Disse vognene er levert.

Gjennom Stortingets behandling av Innst. 50 S (2017–2018) til Prop. 2 S (2017–2018), ble det besluttet at Hæren også i fremtiden skal ha en moderne stridsvognkapasitet som et viktig element i den mekaniserte strukturen. En mekanisert struktur er avhengig av en rekke støttekjøretøy for gjennomføringen av operasjonene, herunder bergepanservogner. En slik vogn kan blant annet nyttes for å berge fastkjørte og havarerte tunge kjøretøy.

Gjennom Stortingets behandling av Innst. 403 S (2022–2023) til Prop. 94 S (2022–2023), ble prosjektets kostnadsramme økt for å muliggjøre en tilleggsanskaffelse av tre nye bergepanservogner, hvorav én vogn er gjenanskaffelse etter donasjon til Ukraina. Alle bergepanservognene planlegges levert innen 2026.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 1 639 mill. kroner, inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

5436 Kampvogner til Hæren (Stormpanservogner)

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 387 S (2011–2012) til Prop. 93 S (2011–2012). Prosjektet omfatter oppgradering og ombygging av 103 eksisterende stormpanservogner av typen CV90 i kombinasjon med nyanskaffelse av vogner. Vognene vil tilføre Hæren økt kapasitet og kampkraft, og prosjektet er viktig for den fortsatte modernisering og videreutvikling av Hæren.

Prosjektet har levert 144 CV90-vogner i ulike versjoner: stormpanservogner, stridsledelsesvogner, stormingeniørvogner, oppklaringsvogner, multirollevogner (bombekaster og transport) og vogner for utdanningsformål. Det er videre anskaffet blant annet fjernstyrte våpenstasjoner, kommunikasjonssystemer og ubemannede stridstekniske luftfarkoster.

Alle vogner er mottatt og overlevert Hæren. Det gjenstår enkelte leveranser av observasjonsutrustning til oppklaringspanservognene. Dette planlegges levert innen 2026. Prosjektet planlegges terminert i 2027.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 14 423 mill. kroner, inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

5447 Artillerisystem 155 mm (skyts og ammunisjonskjøretøy)

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 83 S (2017–2018) til Prop. 12 S (2017–2018). Prosjektet skal anskaffe 24 artilleriskyts med tilhørende ammunisjonskjøretøy, ammunisjon og materiell for utdanning og logistikk. Leveranser av artillerisystemene startet ultimo 2019 og ble fullført i 2020. Det nye systemet erstatter artillerisystem av typen M109G som ble anskaffet på slutten av 1960-tallet. Det nye systemet vil ha evne til å levere ildstøtte på avstander over 40 km på en effektiv og sikker måte.

Ved Stortingets behandling av Innst. 420 S (2021–2022) til Prop. 75 S (2021–2022) ble det vedtatt å tilføre ytterligere skyts og ammunisjonskjøretøy til Hæren. Tilleggsanskaffelsen gjøres ved utløsing av en opsjon som ligger i den tidligere inngåtte kontrakten. Leveransene er planlagt fullført innen 2026.

Ved Stortingets behandling av Innst. 338 S (2024–2025), jf. Prop. 99 S (2024–2025), ble det besluttet å anskaffe ytterligere artilleriskyts til Hæren i Finnmark.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 11 804 mill. kroner, inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

5475 Elektroniske mottiltak

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 7 S (2017–2018) til Prop. 1 S (2017–2018). Formålet med prosjektet er å reanskaffe kapasiteten for å utføre elektroniske mottiltak (EMT), ofte benevnt jammesystem. Det planlegges anskaffet et mindre antall systemer som skal monteres dels på pansrede kampstøttekjøretøyer av typen M113 og dels på hjulkjøretøyer av en kommersielt tilgjengelig type. Alle systemene skal benyttes i Hæren.

Hæren har benyttet systemer for elektronisk krigføring i lang tid. Noen av systemene er fornyet gjennom mindre anskaffelser tidligere, men det gjenstår å fornye kapasiteten til å gjennomføre elektroniske mottiltak. EMT-systemer benyttes blant annet for å forstyrre en motstanders kommunikasjon, bryte motstanderens kommandokjede og forstyrre presisjonsvåpen som er avhengige av elektronisk kommunikasjon.

Gjennom Stortingets behandling av Innst. 403 S (2022–2023) til Prop. 94 S (2022–2023), ble prosjektets kostnadsramme økt for å muliggjøre en tilleggsanskaffelse av EMT-systemer. Alle leveranser i opprinnelig omfang planlegges fullført innen 2027.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 1 521 mill. kroner, inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

6023 Videreføring av NSM (Hovedoverhaling av eksisterende beholdning og anskaffelse av flere Naval Strike Missile)

Naval Strike Missile (NSM) er et langtrekkende presisjonsvåpen og utgjør Forsvarets hovedvåpen for overflatekrigføring. Missilet ble tatt i bruk i Sjøforsvaret mellom 2012 og 2017, og vil i lang tid være sentral for Forsvarets evne til å levere presis og langtrekkende ildkraft i det maritime domenet. Missilsystemet er designet for en systemlevetid på om lag 20 år forutsatt et hovedvedlikehold etter ti år.

Prosjektet består av to elementer. Det ene omfatter hovedvedlikehold av den eksisterende missilbeholdningen, planlagt gjennomført i perioden 2021–2029, for å sikre videre operativ drift av missilene på Nansen-klassen fregattene. Stortinget vedtok dette prosjektet gjennom behandling av Innst. 7 S (2020–2021) til Prop. 1 S (2020–2021). Det andre elementet omhandler en suppleringsanskaffelse av NSM som følge av Stortingets tilslutning til å videreføre Skjold-klasse korvetter frem mot 2030, jf. Stortingets behandling av Innst. 87 S (2020–2021) til Prop. 14 S (2020–2021). Den totale beholdningen av NSM i Sjøforsvaret er i dag begrenset. Da NSM er hovedvåpensystemet på Skjold-klasse korvettene, anses en suppleringsanskaffelse som nødvendig for å opprettholde den maritime kampkraften og den operative evnen til disse overflatefartøyene. Stortinget vedtok suppleringsanskaffelsen av NSM til Skjold-klassen korvetter som en omfangsendring av prosjektet gjennom behandling av Innst. 496 S (2020–2021) til Prop. 123 S (2020–2021).

Gjennom et bilateralt samarbeid støtter Norge Storbritannia med å utstyre deres fartøy med NSM fra norsk beholdning og anskaffer samtidig nye NSM til egen beholdning. Dette er en gjensidig nyttig avtale for begge parter.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 2 683 mill. kroner, inkludert merverdiavgift, gjennomføringskostnader og usikkerhetsavsetting.

6086 AEGIS COTS Baseline Update (Oppgradering av kampledelsessystem fregatt)

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 7 S (2013–2014) til Prop. 1 S (2013–2014). Formålet med prosjektet er å opprettholde ytelsen til Fridtjof Nansen-klassens våpensystemer ved at delsystemer eller komponenter, hvor ukurans vil kunne påvirke teknisk tilgjengelighet, skiftes ut. På denne måten sikres det at våpensystemet opprettholder sin operative og teknologiske relevans. Prosjektet skal oppdatere programvare og prosessorkraft, samt gjenanskaffe komponenter til fartøyets sensor, våpen og kampledelsessystem.

Stortinget vedtok ved behandlingen av Innst. 337 S (2014–2015) til Prop. 113 S (2014–2015) at prosjektets omfang skulle økes til å omfatte restaktiviteter fra prosjekt 6088 Nye fregatter. Prosjektet omfatter aktiviteter knyttet til klargjøring for helikopter, kommunikasjonssystemer, styre- og fremdriftssystem, radarsystem, sensorsystem og elektrisk anlegg.

Alle aktivitetene er igangsatt. For å oppnå mest mulig operativ tilgjengelighet for fregattene gjennomføres leveransene i hovedsak i forbindelse med hovedvedlikehold. Leveransene forventes dermed ferdigstilt innen 2026.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er på 1 791 mill. kroner, inkludert merverdiavgift og usikkerhetsavsetning.

6096 Levetidsforlengelse fregatt

Stortinget vedtok gjennom behandlingen av Stortingets behandling av Innst. 7 S (2025–2026) til Prop. 1 S (2025–2026) å levetidsforlenge fregattene i Fridtjof Nansen-klassen (FN-klassen) for å understøtte operative leveranser i resterende levetid og frem til nye fregatter er anskaffet, med fokus på antiubåtoperasjoner. Utgangspunktet for prosjektet er behov for oppdateringer som tilrettelegger for fortsatt drift. Det omfatter ikke funksjonsøkende tiltak utover hva som eventuelt vil måtte komme gjennom teknologiske forbedringer der gammelt materiell må erstattes med nytt. Beslutninger relatert til Forsvarets struktur som følger av langtidsplan for forsvarssektoren setter prosjektet i en ramme hvor det skal understøtte overgangen til nye fregatter med maritime helikoptre.

Oppstart av oppgradering av første fartøy startet sommeren 2026. Oppgradering av øvrige fartøyer gjennomføres fortløpende frem mot ferdigstillelse av siste fartøy, så langt planlagt til 2030 tilpasset innføring av nye fregatter.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 11 709 mill. kroner inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader. I gjennomføringen av prosjekt 6096 vil kategori 2 prosjektet 1220 Deloppdrag levetidsforlengelse av KNM Roald Amundsen termineres. Restomfang i prosjekt 1220 videreføres og innlemmes i prosjekt 6096. Kostnadsrammen dekker begge prosjektene.

6192 Oppgradering av luftvernmissil til FN klasse fregatter

Stortinget vedtok gjennom behandlingen av Innst. 234 S (2013–2014) til Prop. 84 S (2013–2014) å oppdatere luftvernmissilene (ESSM) på fregattene. Prosjektet ble endret med økt omfang gjennom behandlingen av Innst. 7 S (2024–2025) til Prop. 1 S (2024–2025). Oppdateringen og videreutviklingen av ESSM gjennomføres i et NATO-samarbeidsprosjekt, NATO Sea-Sparrow Project, som Norge er en del av. Prosjektet består i hovedsak av tre tiltak: 1) Utviklingen av ett nytt missil (ESSM Block 2), 2) Anskaffelse av nye missiler, og 3) Tilpasning av fregattenes våpensystem til de nye missilene, samt levetidsforlengelse av eksisterende missiler av typen ESSM Block 1. Utvikling av missilet ble ferdigstilt i desember 2021. Anskaffelse og innfasingen av missilene er i gang og gjennomføres i perioden 2024–2031.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 4 337 mill. kroner inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

6345 Videre oppdatering av Ula-klasse ubåter (oppgradering av sensor- og våpensystemer)

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Budsjett-innst. S. nr. 7 (2008–2009) til St.prp. nr. 1 (2008–2009), og omfatter oppdatering og oppgradering av sensor- og våpensystemer på Ula-klasse ubåter. Prosjektet skal forbedre sikkerheten under dykking, navigasjonssikkerheten og sikkerheten om bord generelt, slik at nasjonale og internasjonale regelverk og sentrale NATO-krav oppfylles. Prosjektet ble startet opp i 2010 og er forlenget i tre år til 2025. Forlengelsen skyldes justering av pågående kontrakter som følge av høyt aktivitetsnivå og lavere tilgjengelighet på fartøyer for prosjektet. Det vises også til omtale under prosjekt 6370 Mellomløsning Ula-klasse ubåter og nytt prosjekt 1103 Utvidet mellomløsning Ula-klassen.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 2 108 mill. kroner, inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

6346 Nye ubåter

Prosjektet for fire nye ubåter ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 381 S (2016–2017) til Prop. 123 S (2016–2017). Ved Stortingets behandling av Innst. 426 S (2023–2024) til Prop. 87 S (2023–2024) ble det besluttet å anskaffe ytterligere to norske ubåter. Regjeringen fulgte opp vedtaket gjennom Prop. 29 S (2025–2026), der Stortinget vedtok den nye kostnadsrammen for prosjektet i behandlingen av Innst. 86 S (2025–2026) til Prop. 29 S (2025–2026).

Prosjektet omfatter anskaffelse av seks nye ubåter. Norge og Tyskland har inngått et omfattende strategisk maritimt materiellsamarbeid, som omfatter nye ubåter, missiler, marine-til-marine-samarbeid, forsknings- og utviklingssamarbeid samt industrisamarbeid. Tyskland økte i 2024 sin bestilling fra to til seks ubåter, og det anskaffes nå totalt 12 identiske ubåter. Dette er en betydelig maritim satsing i begge land og et viktig bidrag for å øke kapasiteten til NATO i undervannsdomenet.

Kontrakten for de fire første norske ubåtene ble signert i juli 2021 og de to siste ble signert i januar 2026. Leverandøren TKMS vil levere de norske ubåtene fra 2029.

Produksjonen er i gang og samordnet for å oppnå stordriftsfordeler og synergier, og for at ubåtene skal ha identisk konfigurasjon. Ubåtsamarbeidet med Tyskland omfatter også utdanning, trening, vedlikehold, levetidsunderstøttelse, reservedeler, oppdateringer og oppgraderinger.

Det strategiske samarbeidet med Tyskland bidrar til å åpne opp det tyske markedet for en rekke norske forsvarsbedrifter, gjennom en industrisamarbeidsavtale som ble inngått samtidig med den første ubåtkontrakten. Samarbeidet er positivt for høyteknologisk kompetanseutvikling i Norge, og for eksportpotensialet til norskutviklede produkter. Som en del av forsvarsmateriellsamarbeidet med Tyskland videreutvikler Norge missiler og missilteknologi, heriblant neste generasjons sjømålsmissil gjennom fellesprosjektet Super Sonic Strike Missile (3SM), og samarbeider om kampledelsessystemet til de nye ubåtene, kalt ORCCA.

Canada kunngjorde 6. juni i år at 212CD-klassen er valgt som foretrukket løsning i deres anskaffelse av inntil 12 nye ubåter. Det kanadiske valget innebærer, gitt fremtidige myndighetsforhandlinger og en eventuell avtaleinngåelse med leverandøren, at Canada blir en del av ubåtsamarbiedet, og det blir et tettere strategisk samarbeid med Canada, både innenfor forsvarssektoren og andre sektorer. Det kan bli enkelte endringer i leveranserekkefølgen for de norske ubåtene som følger av samarbeidet. I tilbudet til Canada er det lagt til grunn en løsning der en allerede kontrahert norsk ubåt leveres tidlig til Canada og Norge mottar et fartøy på et senere tidspunkt. Forsvaret har vurdert at en slik løsning vil ha begrenset operativ konsekvens for Sjøforsvaret, ettersom det etter planen vil være oppnådd en tilstrekkelig kritisk masse av ny ubåtstruktur på det aktuelle tidspunktet. Endelige detaljer er ikke fastsatt og vil avhenge av videre myndighetforhandlinger mellom Canada, Tyskland og Norge før avtaler signeres.

Prosjektets pris- og valutajusterte kostnadsramme er 104 559 mill. kroner, inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

6359 Fremtidig maritim minemottiltakskapabilitet

Prosjektet ble godkjent ved Stortingets behandling av Innst. 7 S (2023–2024) til Prop. 1 S (2023–2024), og endret ved Stortingets behandling av Innst. 338 S (2024–2025) til Prop. 99 S (2024–2025). Maritim minemottiltakskapabilitet gir Forsvaret evne til å oppdage og uskadeliggjøre miner og sprenglegemer i havet. En relevant minemottiltakskapabilitet er viktig for å kunne manøvrere egne maritime styrker, og ikke minst for mottak av allierte forsterkninger som fremføres med sjøtransport til Norge.

Prosjektet innebærer en overgang fra dagens konsept med minerydder- og minejaktfartøy til et konsept hvor fremtidige minerydderoperasjoner skal gjennomføres med ubemannede farkoster fra bemannede moderfartøyer utenfor minefarlig område eller fra land. Det skal anskaffes fem grunnpakker for å kunne gjennomføre tre samtidige operasjoner, og samtidig ha evne til å bidra i internasjonale operasjoner samt gjennomføre trening og utdanning.

Prosjektets kostnadsramme er 9 277 mill. kroner inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

Det gjennomføres i tillegg to tiltak innenfor infrastruktur på Haakonsvern og Ramsund. Planlagt samlet kostnadsramme for disse er 356 mill. kroner inkludert merverdiavgift.

6370 Mellomløsning Ula-klasse ubåter (Utskiftning av ukurante deler på ubåtene samt anskaffelse av flere reservedeler)

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 337 S (2014–2015) til Prop. 113 S (2014–2015), og omfatter oppdateringer og utskifting av ukurante deler og anskaffelse av flere reservedeler til systemene om bord på fire Ula-klasse ubåter. Dette gjøres for å kunne holde ubåtene teknisk tilgjengelige frem til ny ubåtkapasitet innføres. Mellomløsningen bidrar til at Norge opprettholder en kontinuerlig ubåtkapasitet, og legger til rette for innføring av en ny kapasitet.

Ula-klassen var i utgangspunktet planlagt redusert fra seks til fire fartøyer fra 2022 for å sikre operative ubåter frem mot planlagte leveranser av nye ubåter fra 2029. Med bakgrunn i kontraktfestet leveringsplan for de nye ubåtene er det nødvendig å forlenge levetiden til et begrenset antall Ula-klasse ubåter ytterligere. Det vises også til omtale under prosjekt 6345 Videre oppdatering av Ula-klasse ubåter og nytt prosjekt 1103 Utvidet mellomløsning Ula-klassen.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 761 mill. kroner, inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

6380 Kystjegerkommandoen oppgradering

Prosjektet ble godkjent ved Stortingets behandling av Innst. 425 S (2023–2024) jf. Prop. 59 S (2023–2024), og endret ved Stortingets behandling av Innst. 338 S (2024–2025) til Prop. 99 S (2024–2025). Prosjektet skal anskaffe nødvendig materiell og eiendom, bygg og anlegg slik at Kystjegerkommandoen kan utvikle seg i samsvar med Stortingets vedtatte ambisjon. Det anskaffes fem fartøyer som erstatning for dagens seks stridsbåt 90, ubemannede luftbårne systemer av ulik størrelse, samt anskaffelse av bordingsbåter. Videre inneholder prosjektet investeringer i en rekke andre materiellsystemer til avdelingen – for eksempel sensorer, kommando og kontrollmateriell, kjøretøyer, mv. Prosjektet inkluderer nødvendige investeringer i infrastruktur både på Trondenes i Harstad og på Ramsund Orlogsstasjon. Den foreslåtte løsningen vil gi økt situasjonsbevissthet på kysten, gode evner til å innhente måldata for langtrekkende våpen og sikre nødvendig bordingskapasitet til Marinen.

Prosjektets totale kostnadsramme for anskaffelse av materiell- og eiendom, bygg og anlegg er 3 165 mill. kroner inkludert usikkerhetsavsetning, gjennomføringskostnader og merverdiavgift.

6615 Nye kystvaktfartøyer

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 7 S (2013–2014) til Prop. 1 S (2013–2014) og endret ved Stortingets behandling av Innst. 359 S (2017–2018) til Prop. 66 S (2017–2018). Formålet med prosjektet har vært å anskaffe tre helikopterbærende kystvaktfartøyer med godkjent isforsterket skrog. Fartøyenes operasjonsområde skal i hovedsak være i de nordlige havområdene. Skroget på fartøyene må derfor ha en viss lengde og utforming for å oppnå god stabilitet, og fartøyene må ha evne til å operere under isforhold. Første fartøy ble levert våren 2023, andre fartøy ble levert høsten 2023, og tredje fartøy ble levert sommeren 2024. Det gjenstår noe arbeid for ferdigstillelse av systemer om bord på fartøyene.

Prosjektets pris- og valutajusterte kostnadsramme er 9 332 mill. kroner, inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

6624 Levetidsforlenging Indre kystvakt (IKV)

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 403 S (2022–2023) til Prop. 94 S (2022–2023). Indre Kystvakt består i dag av fem fartøy i Nornen-klassen, bygget for et sivilt rederi i perioden 2005–2007 og innleid til Forsvaret og Kystvakten. Forsvaret kjøpte fartøyene fra rederiet i 2012. Fartøyene opererer i indre farvann langs hele norskekysten, og er et viktig bidrag i norsk myndighetsutøvelse på havet. De er både kontaktpunkt og utøvende ledd for en lang rekke offentlige etater med ansvar for ulike saker i dette farvannet.

Det er nå identifisert behov for å gjennomføre en midtlivsoppdatering for å opprettholde fartøyenes operative evne ut levetiden. Dette inkluderer å bedre driftssikkerhet, utbedre teknisk ukurans, oppfylle gjeldende krav til HMS og gjennomføre tekniske oppdateringer av flere skipssystemer.

En sentral del av den relativt saktegående Nornen-klassens operasjonskonsept er å benytte hurtiggående patruljebåter. Fartøyene har disse om bord for å øke aksjonsradius og øke antall oppdrag som kan løses samtidig. De benyttes også til styrkebeskyttelse av allierte militære fartøy på besøk i Norge. Disse patruljebåtene er vurdert av Forsvaret å ha nådd sin forventede levetid og anbefales erstattet med en ny tilsvarende patruljebåt med relevant design og ytelse. Prosjektets hensikt er å sikre at de fem fartøyene i Nornen-klassen kan videreføres for å sikre en kontinuerlig kystvaktkapasitet i indre farvann. Det er planlagt utbetalinger fra prosjektet fra 2025 frem til om lag 2030.

Første del av prosjektet er anskaffelse nye hurtiggående patruljebåter, og disse ble levert i 2025 og 2026. Oppgraderingen av de fem fartøyene i Nornen-klassen sees nå i sammenheng med plan for innfasing av nye standardiserte fartøy for å sikre kontinuerlig kapasitet.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 714 mill. kroner inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

7602 F-35 programmet – anskaffelse

Stortinget godkjente ved behandlingen av Innst. 388 S (2011–2012), jf. Prop. 73 S (2011–2012), anskaffelsen av inntil 52 F-35 kampfly. Ved behandlingen av Innst. 489 S (2012–2013), jf. Prop. 136 S (2012–2013) våren 2013, sluttet Stortinget seg til anskaffelsen av de første seks flyene i hovedanskaffelsen og en leveranseplan som innebar at det ble anskaffet seks fly hvert år fra og med 2017 til og med 2024, totalt 48 fly. I tillegg kom fire fly til utdanningsformål, totalt 52 F-35 kampfly. Anskaffelsen omfatter også utviklingen av Joint Strike Missile (JSM) og flyammunisjonen APEX (Armor Piercing Explosive).

Forsvaret har mottatt alle 52 F-35 kampfly, hvorav seks fly er stasjonert i USA til utdanningsformål. Arbeidet med oppbyggingen av Luftforsvaret fortsetter. Arbeidet inkluderer anskaffelsen av materiell, herunder anskaffelse av våpen, samt gjennomføring av tiltak innenfor personell og infrastruktur.

Siden godkjenningen av prosjektet har det vært en betydelig endring i trusselbildet og sikkerhetspolitisk har det skjedd en dreining mer i retning av nasjonalt forsvar. I lys av dette er definisjonen av full operativ evne justert. Full operativ evne ansees oppnådd når F-35 våpensystemet kan utføre hele bredden av planlagte oppdrag.

Ut over de direkte utgiftene til anskaffelsen påløper det programrelaterte utgifter til deltakelse i produksjonsavtalen for F-35, som i 2027 vil beløpe seg til om lag 188 mill. kroner.

F-35-prosjektet beregner årlig den forventede levetidskostnaden tilhørende investeringen. Levetidskostnadene beskriver kampflyenes totale kostnader fra og med 2012 og ut levetiden i 2054. De største usikkerhetsfaktorene i levetiden er fremtidig valutakurs, drivstoffpriser, faktisk realprisvekst, anskaffelse av våpen og eventuelle endringer i operasjonsmønsteret. Korrigert for valuta har de beregnede levetidskostnadene for kampflyanskaffelsen gått litt ned siden forrige stortingsproposisjon og er nå estimert til totalt 443,6 mrd. kroner.

Prosjektets pris- og valutajusterte kostnadsramme er 113 628 mill. kroner, inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

7621 Bakkebasert luftvern

Ambisjonen i ny langtidsplan for forsvarssektoren er å modernisere og styrke de fire eksisterende NASAMS-batteriene og å anskaffe og implementere ytterligere fire batterier. Gjenanskaffelsene i prosjekt 1146 Gjenanskaffelse av donerte hovedkomponenter til NASAMS innebærer en fremskyndet modernisering av de to første av fire eksisterende NASAMS-batterier. P7621 anskaffer materiell i form av utskytningsenheter og ildledningssentraler til batteri til de to siste av dagens fire eksiterende batteri. I tillegg anskaffes det kommunikasjonsutstyr, kjøretøy og støttemateriell. Materiellet som anskaffes i P7621 er identisk med det som anskaffes i P1146. Kontrakt ble inngått i desember 2024.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 6 025 mill. kroner, inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

7628 Kampluftvern til Hæren

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 337 S (2014–2015) til Prop. 113 S (2014–2015). Prosjekt Kampluftvern til Hæren er opprettet for å etablere en evne til å forsvare Hærens manøveravdelinger mot luftangrep. Kapasiteten ble besluttet etablert ved Stortingets behandling av Innst. 388 S (2011–2012) til Prop. 73 S (2011–2012). Prosjektet skal etablere et kampluftvernbatteri til Hæren, og vil blant annet benytte eksisterende og allerede innarbeidede løsninger i Forsvaret. Kampluftvernbatteriet vil bestå av ulike enheter for ildledning, kortholdsluftvern, luftvern med middels lang rekkevidde og nødvendige stabsfunksjoner for ledelse og logistikk. NASAMS luftvern med middels rekkevidde, som ble overlevert fra Luftforsvaret til Hæren i 2019, er tatt i bruk. Kontrakt på mobilt kortholdsluftvern ble inngått i oktober 2019 og er under innfasing. Avdelingen er under oppbygging og det er gjennomført skarpskyting med IRIS-T missiler. Ved Stortinget behandling av Innst. 133 S (2023–2024) til Prop. 17 S (2023–2024) ble prosjektets omfang justert med omvæpning av kampluftvernvognene fra å skyte IRIS-T missiler til AIM-9X missiler.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 2 305 mill. kroner, inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

7720 F-35 oppgraderinger

Prosjektet ble vedtatt ved behandlingen av Innst. S 496 (2020–2021) til Prop. 123 S (2020–2021). Formålet med prosjekt 7720 F-35 oppgraderinger er å opprettholde en kampflykapasitet som bidrar til nasjonal sikkerhet gjennom utvikling og implementering av felles kapabiliteter som opprettholder den operative ytelsen på våre F-35 kampfly mot forventet trusselbilde i 2030.

Avgjørelsen om innkjøp av F-35 ble fattet i et levetidsperspektiv, og Norge er gjennom partnerskapsavtalen Joint Strike Fighter Memorandum of Understanding (JSF PSFD MOU) forpliktet til å bidra i den kontinuerlige videreutviklingen av F-35 våpensystem. Innenfor prosjektets rammer planlegges det nå med en oppgradering av flyets motor og kjølesystem og det vil på et senere tidspunkt fremmes en egen oppdatering av prosjektet til Stortinget. En slik oppdatering vil også endre tidspunkt for ferdigstillelse, omfang og rammer.

Prosjektets pris- og valutajusterte kostnadsramme er 7 628 mill. kroner, inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

7806 Nye transportfly – anskaffelse

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 287 (2006–2007) til St.prp. nr. 78 (2006–2007). Prosjektet omfatter anskaffelse av fire nye transportfly av typen C-130J. Forsvaret inngikk avtale med amerikanske myndigheter gjennom Foreign Military Sales-avtaleverket. Første fly ble levert i november 2008, andre fly i juni 2009 og de to siste sommeren 2010.

I mars 2012 styrtet et C-130J transportfly i Sverige og fem offiserer omkom. Ved behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for 2012, jf. Innst. 375 S (2011–2012) til Prop. 111 S (2011–2012), vedtok Stortinget en tilleggsfinansiering på 720 mill. kroner for å erstatte det havarerte flyet. Forsvaret fikk rask tilgang til et nytt fly som opprinnelig skulle leveres til det amerikanske luftforsvaret. Erstatningsflyet ankom Norge allerede høsten 2012.

Prosjektet var opprinnelig planlagt avsluttet i 2013, men ble videreført for å kunne ivareta nødvendige ombygginger av erstatningsflyet til norsk konfigurasjon, samt ferdigstillelse av SATCOM-installering og leveranse av nye redningsflåter og driftsstabiliserende tiltak for å oppnå sikker drift. Prosjektet var planlagt avsluttet i 2025.

Prosjektet forlenges til 2028 for å ivareta de økonomiske forpliktelsene i videreføringen av Norges medlemskap i det flernasjonale samarbeidet C-130J Joint User Group. Prosjektet er planlagt terminert i 2029.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme, inkludert tilleggsbevilgningen er 7 595 mill. kroner, inkludert merverdiavgift og usikkerhetsavsetning.

7821 Erstatning missiler til bakkebasert luftvern

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 133 S (2023–2024) til Prop. 17 S (2023–2024). Prosjektet anskaffer en miks av missiler til det bakkebaserte luftvernet som skal kunne beskytte kampflybase Ørland, base Evenes, kritisk infrastruktur og allierte mottaksområder, samt Hærens styrker mot trusler ført frem gjennom luften.

Prosjektet ivaretar tre forhold: (1) Erstatte dagens AIM-120B AMRAAM med nye og moderne missiler, (2) ivareta ambisjonen om økt volum og miks av missiler med ulik rekkevidde til bakkebasert luftvern og (3) gjennanskaffe missiler som følge av donasjon til Ukraina.

Til NASAMS anskaffes missilet AIM-120C AMRAAM med medium rekkevidde og missilet AMRAAM Extended Range med lengre rekkevidde. Kortholdsmissilet AIM-9X anskaffes til NASAMS og NOMAD.

Prosjektet har signert avtaler på alle planlagte missiltyper og venter på leveranser i flere omganger fremover, som blir overlevert til brukerne i Luftforsvaret og Hæren fortløpende. Siste leveranse forventes 2032, etterfulgt av terminering i 2033.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 11 264 mill. kroner, inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

8051 Oppgradering VLF (Very Low Frequency)-stasjon Novik

Prosjektet ble opprinnelig vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 496 S (2020–2021) til Prop. 123 S (2020–2021) og omfangsendring ble godkjent ved behandling av Innst. 403 S (2022–2023) til Prop. 94 S (2022–2023). VLF-stasjon Novik har vært i kontinuerlig drift i over 50 år, uten større tekniske oppdateringer. Dette er en radiostasjon som bruker veldig lav frekvens for å kommunisere med neddykkede ubåter. Stasjonen er en viktig bidragsyter til Norges og NATOs ubåtoperasjoner i nord. NATO betaler for bruk av VLF-tjenestene på Novik gjennom et årlig tilskudd som bidrar til drift og vedlikehold av stasjonen. Prosjektet skal anskaffe en ny senderstasjon og oppdatere aldrende infrastruktur, for å sikre en fortsatt stabil og driftssikker VLF-tjeneste.

Det operative behovet for VLF-kapasitet er fremdeles til stede, og er ytterligere aktualisert med økt aktivitet i og interesse for nordområdene. Behovet for en VLF-sender er forsterket av det pågående prosjektet for nye ubåter. Uten en tilgjengelig VLF-kapasitet vil kommando og kontroll over ubåtene bli redusert, og det blir vanskeligere for ubåtene å operere skjult, som vil påvirke evnen til å utføre ubåtoperasjoner negativt.

Det vil bli stilt krav om industrisamarbeid før det inngås avtale med leverandøren.

Prosjektet planlegges ferdigstilt i 2027. Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 1 632 mill. kroner, inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

8164 Modernisering av kryptoløsninger

Prosjektet ble opprinnelig vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 346 S (2018–2019) til Prop. 60 S (2018–2019) og oppdatert ved behandling av Innst. 403 S (2022–2023) til Prop. 94 S (2022–2023). Prosjektet omfatter anskaffelse av et høygradert kryptosystem til forsvarssektoren.

I et moderne forsvar utveksles store mengder gradert informasjon mellom ulike systemer, og slik informasjon må beskyttes. Utviklingen tilsier at et moderne nettverksbasert forsvar vil være mer og mer avhengig av kryptomekanismer. Det er ikke lenger mulig å forutsette at en har kontroll på alle aktører i et nettverk. Det er da avgjørende at kilden til informasjonen er troverdig og at integriteten er ivaretatt. Prosjektets hensikt er å modernisere kryptoløsningene, slik at fremtidige krav til kapasitet, beskyttelse, interoperabilitet, mobilitet og drift imøtekommes. Løsningene skal ivareta konfidensialitet, integritet og autentisitet1 for informasjonsutveksling mellom stasjonære, deployerbare og mobile enheter på alle graderingsnivåer. Systemene som tas frem vil være relevante for Forsvaret, totalforsvaret og mulig å eksportere til allierte land.

Det er viktig for Norge å ha nasjonal kontroll og nasjonal kompetanse innenfor kryptologi og kryptoteknologi, og det stilles derfor krav til norske leverandører. Det er inngått kontrakt med en norsk industripartner, da høygradert krypto er spesielt sensitivt. Prosjektet vil ha initial leveranse av strategiske IP-kryptoenheter i 2027.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 2 818 mill. kroner, inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader. Leveransen er planlagt gjennomført i perioden 2026–2031.

9360 Stridsvognkapasitet til Hæren (nye stridsvogner)

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 7 S (2021–2022) til Prop. 1 S (2021–2022). Formålet med prosjektet er å anskaffe moderne stridsvogner med evne til å bekjempe en fiendes landbaserte, mobile plattformer. Prosjektet omfatter også integrert logistikkstøtte, utdanningsmateriell og del- og støttesystemer.

Det er inngått en kontrakt med en tysk leverandør for leveranse av 54 stridsvogner i perioden 2026–2028. For anskaffelsen er det inngått avtaler om industrisamarbeid tilsvarende verdien av anskaffelseskontrakten.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 24 253 mill. kroner, inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader. Kostnadsrammen er basert på valutakurs pr. 1. juni 2021 og kan bli gjenstand for justering ved endring i valutakursene.

Forskning og utvikling

Langtidsplanen omfatter et forskningsløft (FoU-løftet) for å øke det langsiktige kunnskapstilfanget til sektoren og utvikle nasjonal evne innenfor banebrytende teknologier. Forsvarets innovasjonsevne hviler på tilgjengelig kunnskap og teknologi. Derfor er forskning og kunnskapsutvikling en forutsetning for Norges evne til å løse eksisterende og nye utfordringer – ikke bare for utviklingen av Forsvaret, men også som grunnlag for styrket innovasjon i et konkurransedyktig norsk forsvarsmarked.

Gjennom Innst. 440 S (2025–2026) til Prop. 68 S (2025–2026) reduseres den totale rammen som sektoren anvender på forsking- og utvikling (FoU) for å finansiere høyere prioriterte områder For 2027 utgjør denne reduksjonen 380,4 mill. kroner. Midlene til formålet er avsatt på kap. 1760, post 45 som reduseres tilsvarende. Nødvendig finansiering av FoU-løftet må i årene som kommer i større grad hentes gjennom reprioritering innenfor den totale rammen forsvarssektoren anvender til FoU. Regjeringen har også som mål å utløse mer private investeringer i forskning.

FoU-løftets ambisjoner og prioriteringer i langtidsplanen opprettholdes. FoU-prioriteringene består av tematiske satsinger og skal bidra til at 1) Norge skal kunne lede og delta i multidomeneoperasjoner og være fremst blant allierte på situasjonsforståelse i nord, og 2) Norge skal utvikle fremtidige operative evner gjennom teknologisk fornyelse.

Hovedgrepet i FoU-løftet er strukturelle tiltak. Regjeringen tydeliggjør roller, ansvar og myndighet innenfor FoU og innovasjon internt i sektoren og i koblingene mellom sektoren og eksterne aktører. Finansieringsstrømmer gjennomgås og dette skal stimulere til nye samarbeidsformer og muliggjøre kunnskaps- og teknologiutvikling på tvers av sivil og militær side. Strukturelle tiltak er nødvendig for å øke innovasjonstakten og evnen til mer helhetlig og strategisk styring av FoU-aktivitetene – både internt i forsvarssektoren, nasjonalt og internasjonalt.

Regjeringen legger vekt på å få mer effekt ut av FoU-ressursene. Arbeid med å bringe forskningsfronten inn i Forsvarets utdanninger skal videreføres, og tilgangen til fagpersoner på doktorgradsnivå som kan sikkerhetsklareres skal økes. Videre skal arbeid med bedre å tilgjengeliggjøre forskningsbasert kunnskap videreføres, inkludert vektlegging av datafangst, formidling og innsikt i hvordan forsvarssektoren anvender FoU-midlene og hvordan disse kan sees i sammenheng med relevante aktiviteter på sivil side.

Derfor er Forsvarets forskningsinstitutt og Forskningsrådet gitt nye oppgaver for å etablere og drifte et system for FoU-data og innsikt som kan forventes å bidra til bedre ressursutnyttelse og strategisk styring av den samlede forskningsinnsatsen på tvers av åpen, skjermet og gradert forskning – av relevans for forsvar, sikkerhet og beredskap. Det foreslås at tilskuddet til Norges forskningsråd for etablering og drift av system for FoU-data og innsikt på 7 mill. kroner i 2027 rammeoverføres til Kunnskapsdepartementets kap. 285, post 21. Det vises til nærmere omtale i Kunnskapsdepartementets Prop. 1 S (2026–2027). I tillegg gis Forsvarets forskningsinstitutt i oppdrag å investere i og drifte et digitalt bibliotek for forsvarssektoren hos Forsvarets forskningsinstitutt.

Regjeringen tar også grep for å gi FoU-løftet et implementeringstempo som tar høyde for modning og kapasitetsbygging hos aktører som skal fylle nye funksjoner og oppgaver i og utenfor forsvarssektoren. Derfor håndteres reduksjonen i FoU-rammen i 2027 ved å gi ikke-igangsatte satsinger og tiltak mer planleggingstid og et implementeringstempo som gir nødvendig kvalitet i beslutningene.

Forsvarets forskingsinstitutt skal etablere en teknologi- og kunnskapsintensiv satsing i Tromsø, med tilleggslokasjon på Andøya. Faglig profil for satsingen vil være situasjonsforståelse og sensorteknologi i arktiske strøk. Satsingen er tenkt å bygge videre på de allerede etablerte initiativene for innovasjon og FoU flere steder i regionen, og må sees i sammenheng med at Nord-Norge er Forsvarets strategisk viktigste operasjonsområde. Ambisjonen er at satsingen vil legge til rette for sivil-militært og tverrfaglig kunnskaps- og teknologisamarbeid, og også kan bidra til å forsterke små miljøer og enkeltforskere ved relevante institusjoner i Nord-Norge.

Det foreslås satt av om lag 245 mill. kroner til FoU-løftet innenfor den foreslåtte bevilgningen på posten. Dette er planlagt fordelt på FoU-prioriteringer og strukturelle tiltak.

Bestillingsfullmakt knyttet til forsvarsmateriell og større investeringer

Bestillingsfullmakten på posten omfatter forpliktelser for fremtidige budsjettår for prosjekter der det ikke er krav om kostnadsramme fastsatt av Stortinget. Bestillingsfullmakten for 2027 foreslås økt med 8 700 mill. kroner til 28 700 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2026. Bestillingsfullmakten for 2026 ble økt til 28 700 mill. kroner ifm. Stortingets behandling av revidert nasjonalbudsjett for 2026, og fullmakten videreføres dermed på samme nivå i 2027.

Post 48 Fellesfinansierte investeringer NATO, fellesfinansiert andel, kan overføres

Posten dekker utgifter til NATOs investeringsprogram for sikkerhet for Norges autoriserte prosjekter. Norge forskutterer forbruk basert på kvartalsvise prognoser, som deretter refunderes fra NATO.

Utgiftene refunderes fra NATO under post 4760 post 48.

Det foreslås å øke bevilgningen med 1 300,0 mill. kr. med tilsvarende inntektsøkning på kap. 4760 post 48. Økningen er knyttet til NATOs godkjenning av nye prosjekter og program i regi av NATO. I tillegg ventes det godkjenning av del 2 av disse planene.

Det foreslås bevilget 1 950,0 mill. kroner på posten.

Økt bestillingsfullmakt

Som følge av økning i NATOs investeringsprogram for sikkerhet foreslås bestillingsfullmakten økt med 920 mill. kroner til totalt 2 200 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak. Dette er en videreføring av nivå på fullmakten som ble vedtatt ifm. Stortingets behandling av revidert nasjonalbudsjett 2026.

Post 75 Fellesfinansierte investeringer, Norges tilskudd til NATOs investeringsprogram for sikkerhet, kan overføres, kan nyttes under kap. 1760, post 44

Posten dekker Norges prosentvise andel av NATOs utgifter knyttet til NATOs investeringsprogram for sikkerhet (NSIP). Utbetaling fra posten avhenger av den totale fremdriften i NSIP-porteføljen i NATO, og kan i liten grad påvirkes av Norge. Det totale omfanget av fellesfinansierte investeringer betyr mye for Norge og NATO-landenes helhetlige sikkerhet.

Bevilgningen på posten foreslås økt med 16,7 mill. kroner knyttet til prisjustering.

Det foreslås bevilget 467,3 mill. kroner på posten for å dekke Norges anslåtte prosentvise andel av NATOs investeringsprosjekter.

Kap. 4760 Forsvarsmateriell og større anskaffelser og vedlikehold

Post 01 Driftsinntekter

Posten omfatter inntekter fra salg av utrangert utstyr av mindre omfang, blant annet auksjonssalg, samt blant annet innbetaling av royalty. Bevilgningen på posten foreslås redusert med 7,5 mill. kroner mot en tilsvarende økning på kap. 4720, post 01. Som følge av at deler av driften av redningshelikoptre overføres fra Forsvarsmateriell til Forsvaret vil inntektene fra Justis- og beredskapsdepartementet tilfalle Forsvaret, jf. omtale på kap. 4720, post 01. Videre foreslås bevilgningen på posten økt med priskompensasjon som utgjør 1,4 mill. kroner.

Det foreslås bevilget 31,5 mill. kroner på posten.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

Posten omfatter i hovedsak inntekter fra salg av utstyr og materiell. Hovedregelen er at inntekter ved salg av større materiell kan benyttes med inntil 75 pst. til overskridelse av bevilgningen under kap. 1760, post 45 og tilhørende merverdiavgift under kap. 1633, post 01. Netto overskudd fra salget av F-16 vil tilfalle statskassen. Bevilgningen på posten foreslås redusert med 3 974,8 mill. kroner fordi det ikke er større prosjekter som antas å generere betydelige inntekter i 2027. Bevilgningen på posten foreslås økt med 350,0 mill. kroner knyttet til royaltyinntekter fra Kongsberg Defence & Aerospace (KDA). Kap. 1760, post 45. foreslås økt tilsvarende.

Det foreslås bevilget 350,0 mill. kroner på posten.

Post 48 Fellesfinansierte investeringer, inntekter

Posten omfatter refusjoner fra NATO knyttet til NATOs investeringsprogram for sikkerhet i Norge. Inntekten følger av fremdrift og forbruk for autoriserte prosjekter, samt ferdigstillelse og godkjenning av refusjoner knyttet til pre-finansierte NSIP-prosjekter i Norge. Posten balanseres mot fellesfinansierte investeringer, fellesfinansiert andel, og et eventuelt netto overskudd tilfaller forsvarssektoren. Det foreslås å øke bevilgningen med 1 300,0 mill. kroner med tilsvarende utgiftsøkning på kap. 1760, post 48. Økningen er knyttet til NATOs godkjenning av nye prosjekter og program i regi av NATO.

Det foreslås bevilget 1 950,0 mill. kroner på posten.

Kap. 1791 Redningshelikoptertjenesten

Budsjettkapitlet dekker forsvarssektorens driftsutgifter for leveranser av redningshelikoptertjenester til Justis- og beredskapsdepartementet. Justis- og beredskapsdepartementet er fag- og budsjettansvarlig departement for redningshelikoptertjenesten. Forsvarsdepartementet med underliggende etater har system- og operatøransvaret.

Redningshelikoptertjenesten er organisert under Luftforsvaret som en selvstendig luftving. Redningshelikoptertjenesten består av en test og evalueringsenhet (OT&E), samt 330 skvadron. I tråd med definerte samfunns- og effektmål skal 330 skvadron utføre søk- og redningsoppdrag så hurtig og sikkert som mulig. OT&E har i oppgave å etablere operative prosedyrer, samt gi initial trening til operativt og teknisk personell.

Redningshelikoptertjenesten drives fra sju baser, hvor Tromsø foreløpig opereres med sivil innleie. Alle de nye redningshelikoptrene «SAR Queen» er nå i drift og opererer fra alle basene til redningshelikoptertjenesten. De nye helikoptrene har langt bedre rekkevidde, større fart, ny teknologi og har bedre evne til å operere i dårlig vær, og gir Norge økt beredskap.

I tillegg til tilstedevakt for ivaretakelse av redningstjeneste inngår helikoptrene i statens luftambulansetjeneste. De inngår også i den nasjonale beredskapen for å støtte innsetting av militære og sivile kapasiteter i forbindelse med krisehåndtering i norske områder på land og til havs.

Forsvarsdepartementet har for Sea King hatt ansvaret for gjennomføringen av vedlikeholdsprogrammet alene. For SAR Queen er deler av vedlikeholdet styrt av anskaffelseskontraktens avtale om vedlikehold og etterforsyning av komponenter av leverandøren Leonardo Helicopters. Med bakgrunn i dette er driftsavtale mellom Justis- og beredskapsdepartementet og Forsvarsdepartementet oppdatert. En revidering av driftsavtalen er under arbeid.

Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 49,9 mill. kroner til pris- og lønnskompenasjon, med tilsvarende økning i inntekter på kap. 4791, post 01.

Det foreslås en teknisk overføring av pensjonsutgifter fra kap. 1720, post 01 på 13,5 mill. kroner, samt en reduksjon av bevilgningen på 33,2 mill. kroner som følge av ny finansieringsmodell for Forsvarsbygg, jf. omtale av dette under kap. 1710.

For å kunne opprettholde beredskapsnivået til redningshelikoptertjenesten foreslås det å øke bevilgningen på posten med 170,3 mill. kroner, mot tilsvarende økning i inntekter på kap. 4791, post 01.

Samlet foreslås det bevilget 809,1 mill. kroner på posten. Det vises også til omtale under Justis- og beredskapsdepartementets kap. 454, post 01.

Kap. 4791 Redningshelikoptertjenesten

Post 01 Driftsinntekter

Forsvarets inntekter på kapittelet er den del av utgiftene som belastes tjenestemottakerne herunder Justis- og beredskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet. Bevilgningen på posten foreslås økt med 220,2 mill. kroner. Utgiftssiden økes tilsvarende, jf. omtale på kap. 1791, post 01.

Samlet foreslås det bevilget 702,6 mill. kroner på posten.

Kap. 4799 Militære bøter

Post 86 Militære bøter

Inntektene gjelder militære bøter.