Prop. 1 S (2015–2016)

FOR BUDSJETTÅRET 2016 — Utgiftskapitler: 1–2, 500–595, 2412, 2445, 2465 Inntektskapitler: 3500–3595, 5312, 5445–5446, 5615–5616

Til innholdsfortegnelse

1 Bakgrunnsmateriale for budsjettforslaget på programkategori 13.50 Distrikts- og regionalpolitikk

1.1 Omtale av tiltak innenfor den brede distriktspolitikken

Omtalen skal vise statlig innsats og tiltak over tid som er viktige for å nå regional- og distriktspolitiske mål. Utvalget av tiltak og ordninger er basert på en kartlegging av relevante statlige tiltak. Tiltakene er i hovedsak knyttet til det distriktspolitiske virkeområdet.

Mange landsdekkende ordninger er viktige for å nå de regional- og distriktspolitiske målene. Det gjelder eksempelvis veitiltak, høyere utdanning, forskning og utvikling, arbeidsmarkedstiltak og overføringer til kommunene. Disse er likevel ikke tatt med i oversikten, ettersom det er problematisk å skille ut regional- og distriktspolitiske deler fra helheten.

For 2016 foreslår Regjeringen at det bevilges i underkant av 1,8 mrd. kroner over programkategori 13.50 Distrikts- og regionalpolitikk. Dette må ses i sammenheng med omfanget av den brede distriktspolitikken, som for 2016 beløper seg til om lag 41,3 mrd. kroner. Det er en økning på 1,1 pst. sammenliknet med tilsvarende poster i saldert budsjett for 2015.

Figur 1.1 Utvikling i den brede distriktspolitikken 2003–2016

Figur 1.1 Utvikling i den brede distriktspolitikken 2003–2016

De omtalte tiltakene er delt i to kategorier:

  • Kategori A: Tiltak og ordninger som har distriktspolitiske mål som begrunnelse, eller som favoriserer distriktsområder utover kompensasjon for å oppnå likeverdige tilbud.

  • Kategori B: Tiltak og ordninger med bevilgninger på over 10 mill. kroner som skal utjevne og kompensere mellom geografiske områder eller som er særlig viktige for verdiskaping, sysselsetting eller bosetting i distriktsområder.

Av målrettede distriktspolitiske tiltak (kategori A) utgjør økonomisk politikk over 90 pst. av innsatsen, totalt 20,7 mrd. kroner. Provenytapet av den differensierte arbeidsgiveravgiften er det største enkelttiltaket med 14,8 mrd. kroner. Regjeringens forslag innebærer at den største prosentvise veksten i 2016 også vil komme innenfor økonomisk politikk.

Økonomisk politikk

Tabell 1.1 Differensiert arbeidsgiveravgift og kompenserende tiltak for økt arbeidsgiveravgift

(i 1 000 kr)

Tiltak/ordning

Dep.

Kat.

Kap./post

Regnskap 2014

Budsjett 2015

Forslag 2016

Differensiert arbeidsgiveravgift i privat sektor

FIN

A

inntektstap

8 010 000

8 300 000

8 570 000

Differensiert arbeidsgiveravgift i offentlig sektor

FIN

A

inntektstap

5 810 000

6 030 000

6 220 000

Kompensasjon i kommunesektoren der differensiert arbeidsgiveravgift ikke er gjeninnført1

KMD

A

571/64

395 106

0

0

572/64

70 535

0

0

Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift

SD

A

1320/34

76 494

333 000

339 900

SD

A

1350/34

8 784

20 500

31 000

SD

A

1360/34

0

58 000

49 300

Næringsrettede midler til regional utvikling, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift

KMD

A

551/61

505 447

360 700

205 302

1 Fra og med 2015 gis ikke kompensasjon som en særskilt tildeling, men inngår i basisrammen i skjønnstilskuddet til kommunene.

Næringspolitikk

Størstedelen av tabell 1.2 viser tilskuddsordninger til landbruket. Viktige tiltak rettet mot fiskerinæringen er også tatt med.

Landbruk er tradisjonelt en av de viktigste næringene i distriktene. I de årlige jordbruksoppgjørene blir det forhandlet om størrelsen på tilskuddene til landbruket. En del tilskudd innenfor landbruket har distriktspolitisk begrunnelse, for eksempel pristilskudd for melk og distrikts- og kvalitetstilskudd for frukt, bær, veksthusgrønnsaker og poteter. Disse tilskuddene går derfor inn under kategori A.

Tabell 1.2 Næringspolitikk

(i 1 000 kr)

Tiltak/ordning

Dep.

Kat.

Kap./post

Regnskap 2014

Budsjett 2015

Forslag 2016

Pristilskudd melk

LMD

A

1150/73

587 614

589 907

610 900

Distriktstilskudd for frukt, bær, grønnsaker og potet

LMD

A

1150/73

79 115

89 100

86 400

Pristilskudd kjøtt

LMD

A

1150/73

787 679

806 200

1 072 600

Distriktstilskudd egg

LMD

A

1150/73

7 847

8 100

5 425

Driftstilskudd melkeproduksjon og kjøttfeproduksjon

LMD

B

1150/74

1 372 906

1 353 300

1 312 600

Tilskudd til husdyr

LMD

B

1150/74

2 503 614

2 585 210

2 351 110

Tilskudd til norsk ull

LMD

B

1150/73

122 812

126 400

124 500

Tilskudd til avløsning for ferie/fritid

LMD

B

1150/78

1 176 592

1 188 919

1 177 719

Tilskudd til areal og kulturlandskap

LMD

B

1150/74

3 198 002

3 149 200

3 137 200

Frakttilskudd

LMD

B

1150/73

315 092

329 500

346 855

Fradrag i positiv næringsinntekt for jordbruk

FIN

B

inntektstap

935 000

955 000

995 000

Reindriftsavtalen

LMD

B

1151

108 452

111 500

113 000

Fradrag i positiv næringsinntekt for reindrift

FIN

B

inntektstap

9 000

10 000

9 000

Miljøtiltak

LMD

B

1150/50

175 722

213 000

193 000

Tilskudd til dyreavl m.m.

LMD

B

1150/77

85 926

84 900

86 500

Tilskudd til pelsdyrfôrlag

LMD

B

1150/77

23 200

17 800

0

Tilskudd til regionale miljøprogram

LMD

B

1150/74

430 875

436 500

428 500

Bygdeutvikling

LMD

B

1150/50

573 990

605 000

614 000

Avskriving av BU-støtte ved investeringsstøtte i det distriktspolitiske virkeområdet

FIN

A

inntektstap

95 000

95 000

95 000

Skogfondsordningen

FIN

B

inntektstap

105 000

105 000

105 000

Direkte utgiftsføring av skogsveiinvesteringer

FIN

B

inntektstap

25 000

25 000

25 000

Lav skogfaktor i formuesskatten

FIN

B

inntektstap

10 000

10 000

12 000

Rentestøtte

LMD

B

1150/50

58 127

62 300

60 000

Skogbruk og bioenergi

LMD

B

1150/50

227 373

274 000

281 000

Områderettet innsats

LMD

B

1150/50

10 376

0

0

Geologisk kartleggingsprogram i Nordland, Troms og Finnmark

NFD

B

905/01

25 000

20 000

17 5002

Oppgradering av Andøya Rakettskytefelt

NFD

B

922/72

6 000

0

0

Administrasjonsstøtte for distrikts- rettede såkornfond

NFD

B

2421/78

4 200

4 300

4 400

Føringstilskudd1

NFD

A

919/75

27 557

26 000

Garantilott1

NFD

B

919/75

3 136

3 200

Marint verdiskapingsprogram

NFD

B

2421/75

31 541

0

0

Særfradrag for fiskere

FIN

B

inntektstap

245 000

215 000

215 000

Avskriving av investeringsstøtte under KMD i det distriktspolitiske virkeområdet

FIN

A

inntektstap

50 000

50 000

50 000

1 Fordeling av bevilgning blir gjort av Nærings- og fiskeridepartementet etter at Stortinget har vedtatt bevilgning.

2 Anslag.

Infrastruktur

Tabell 1.3 viser flere tiltak som skal medvirke til å redusere ekstrakostnader som følger av avstandsulemper. I tillegg til tiltakene omtalt i tabellen er samferdselsbudsjettet generelt, særlig riksveibevilgningene, et vesentlig virkemiddel for å redusere distriktenes avstandsulemper.

Tabell 1.3 Infrastruktur

(i 1 000 kr)

Tiltak/ordning

Dep.

Kat.

Kap./post

Regnskap 2014

Budsjett 2015

Forslag 2016

Kjøp av innenlandske flyruter

SD

B

1310/70

647 418

708 928

766 400

Rentekompensasjon for transporttiltak i fylkene

SD

B

1320/61

225 000

221 500

192 500

Skredsikring fylkesveger

SD

B

1320/62

1 088 701

580 356

596 000

Kjøp av sjøtransporttjenester på strekningen Bergen–Kirkenes (sikrer daglig helårig transporttilbud)

SD

B

1330/70

735 539

756 090

731 500

Kjøp av post- og banktjenester

SD

B

1370/70

270 000

418 000

403 000

Tilskudd til bredbåndsutbygging

SD

B

1380/71

103 153

110 000

51 500

Fiskerihavner og farleier mv.

SD

B

1360/30

656 981

582 511

553 200

Tilskudd til fiskerihavneanlegg

SD

B

1360/60

72 059

63 963

20 500

Tilskudd til havnesamarbeid

SD

B

1360/71

0

10 000

10 300

Tilskudd til utjevning av overføringstariff

OED

B

1820/73

30 000

40 000

10 000

Flom- og skredforebygging

OED

B

1820/22

282 563

258 404

425 000

Tilskudd til flom- og skredforebygging

OED

B

1820/60

19 743

14 000

14 000

Tilskudd til flom- og skredforebygging

OED

B

1820/72

2 263

2 000

2 000

Velferd, oppvekst og miljø

For helse er det overordnede målet at helsetjenestetilbudet skal være likeverdig uavhengig av bosted, alder, kjønn og sosial status. Dette blir sikret gjennom midler til spesialisthelsetjenesten og gjennom inntektssystemet for kommunene.

Viktige tiltak er tilskudd som skal medvirke til å styrke stabiliteten og rekrutteringen til allmennlegetjenesten og andre helsetjenester i distriktene. I tillegg blir det gitt egne tilskudd til apotek i utkantkommuner for å sikre tilgang på medisiner.

For kultur viser tabell 1.4 ordninger som i hovedsak er knyttet til tilbudet i distriktene og i landsdeler utenfor det sentrale Østlandet.

Generelle landsdekkende velferdsordninger, som arbeidsmarkedstiltak, er ikke tatt med i denne oversikten.

Tabell 1.4 Velferd, oppvekst og miljø

(i 1 000 kr)

Tiltak/ordning

Dep.

Kat.

Kap./post

Regnskap 2014

Budsjett 2015

Forslag 2016

Tilskudd til apotek1

HOD

B

751/70

3 426

3 500

Forsøk og utvikling i primærhelsetjenesten

HOD

B

762/70

8 000

6 300

6 300

Forsøks- og utviklingstiltak innen tannhelsetjenesten

HOD

B

770/70

48 000

70 000

90 000

Fraktrefusjonsordning for legemiddel1

HOD

B

751/70

18 643

18 000

Sykestuefinansiering, Finnmark

HOD

A

732/70

8 900

9 100

9 300

Landsdelsmusikere i Nord- Norge

KUD

A

323/60

19 959

20 338

Det nasjonale museums- nettverket

KUD

B

328/70

1 035 469

1 082 552

1 111 270

Rikskonsertene

KUD

B

323/01

165 425

163 696

164 115

Riksteatret

KUD

B

324/01

77 412

72 875

73 170

KUD

B

324/21

64 412

59 833

60 291

Musikk- og scenekunstformål: region-, landsdels- og knutepunktinstitusjoner

KUD

B

323/71

227 668

240 026

279 271

KUD

B

323/72

80 909

82 138

02

KUD

B

324/71

467 949

482 658

495 828

KUD

B

324/72

3 991

4 123

02

Billedkunst og museumsformål: knutepunktinstitusjoner

KUD

B

322/72

6 839

6 997

02

Regionale filmsentre og tilskudd til regionale filmtiltak for barn og unge

KUD

A

334/73

46 081

47 601

50 500

Erstatning for beitedyr tatt av rovvilt

KLD

B

1420/72

128 321

150 755

144 837

Tilskudd til rovvilttiltak

KLD

B

1420/73

64 327

68 077

70 051

Tilskudd til kalking og lokale fiskeformål

KLD

B

1427/22

189 505

249 740

233 943

Tilskudd til kalking og lokale fiskeformål

KLD

B

1427/70

27 152

22 600

23 255

Verdiskaping på kulturminneområdet

KLD

B

1429/77

7 750

7 964

0

Pilotordning skogplanting som klimatiltak

KLD

B

1420/37

0

15 000

15 000

Restaurering av myr

KLD

B

1420/38

0

3 000

13 000

Midler til nye studieplasser til desentralisert høyere utdanning

KD

B

260/50

0

0

2 484

Midler til fleksibel og desentralisert høyere utdanning

KD

B

280/50

25 500

26 200

25 400

KD

B

281/70

15 000

15 000

9 500

1 Beløpet for 2016 avklares i tildelingsbrev.

2 Bevilgningene til knutepunktordningen for festivalstøtte er foreslått overført til Norsk kulturfond fra 2016. Forslaget gir ingen reduksjon i den samlede festivalstøtten, men tilskuddene vil da ikke lenger være øremerket de enkelte festivalene. Tilskuddene til Festspillene i Bergen og Festspillene i Nord-Norge er foreslått opprettholdt som øremerkede tilskudd, men foreslås overført fra kap. 323, post 72 til post 71.

Spesielle tiltak for Finnmark og Nord-Troms

Tabell 1.5 viser en oversikt over viktige ordninger i tiltakssonen som kun gjelder for Finnmark og Nord-Troms. De viktigste ordningene er innenfor skatte- og avgiftspolitikken. Den mest omfattende ordningen i Finnmark og Nord-Troms er likevel fritaket for arbeidsgiveravgift, som kommer inn under den samlede summen for differensiert arbeidsgiveravgift i tabell 1.1.

Tabell 1.5 Særskilte tiltak for Finnmark og Nord-Troms

(i 1 000 kr)

Politikkområde

Tiltak/ordning

Dep.

Kat.

Kap./post

Regnskap 2014

Budsjett 2015

Forslag 2016

Økonomisk politikk

Lavere skatt på alminnelig inntekt

FIN

A

inntektstap

505 000

545 000

570 000

Særskilt fradrag i alminnelig inntekt

FIN

A

inntektstap

205 000

230 000

240 000

Lav sats og fritak for el-avgift i tiltakssonen

FIN

A

inntektstap

195 000

230 000

240 000

Lavere toppskatt for Finnmark og Nord-Troms

FIN

A

inntektstap

35 000

35 000

35 000

Fradrag i positiv næringsinntekt for skiferdrivere i Finnmark og Nord-Troms

FIN

A

inntektstap

1 000

1 000

1 000

Nærings- politikk

Omstillingstiltak i indre Finnmark

LMD

B

1142/71

5 560

9 834

9 519

Utdanning og forskning

Ettergivelse av utdanningslån

KD

A

2410/73

110 109

106 500

119 200

Oppvekst og omsorg

Særskilt tillegg til barnetrygden

BLD

A

845/70

19 400

0

0

Levekår, miljøvern og offentlige tjenester

Rettshjelpskontor i indre Finnmark

JD

A

470/72

1 400

0

0

Distribusjonstilskudd til aviser i Finnmark

KUD

A

335/77

1 983

2 048

2 087

På flere politikkområder er det etablert særordninger og prioritet i virkemiddelbruken for Nord-Norge i tillegg til ordningene for tiltakssonen. Tabell 1.6 viser fordelen av fritak for merverdiavgift på strøm, av småkommunetilskuddet, distriktstilskuddet og Nord-Norge-tilskuddet, samt av regionaltilskuddet i kommuneøkonomien. Postene under kap. 571 og kap. 572 er nærmere omtalt under programkategori 13.70.

Tabell 1.6 Fritak for merverdiavgift på strøm i Nord-Norge og rammetilskudd til kommunene

(i 1 000 kr)

Tiltak/ordning

Dep.

Kat.

Kap./post

Regnskap 2014

Budsjett 2015

Forslag 2016

0-sats for merverdiavgift ved forbruk av elektrisk kraft og energi fra andre fornybare energikilder i Nord-Norge

FIN

A

inntekts-tap

785 000

810 000

850 000

Rammetilskudd til kommunene, småkommunetilskuddet (tidligere regionaltilskudd)

KMD

A

571/63

946 140

963 501

963 501

Rammetilskudd til kommunene, distriktstilskudd Sør-Norge

KMD

A

571/61

378 317

396 917

408 811

Rammetilskudd til kommunene i Nord-Norge og Namdal

KMD

A

571/62

1 503 297

1 506 813

1 611 747

Rammetilskudd til fylkeskommunene i Nord-Norge

KMDA

572/62

599 430

622 092

642 399

1.2 Programmer og tiltak finansiert over programkategori 13.50 – rapportering for 2014

Under punkt 1.2–1.4 gis en oversikt over tiltak som er finansiert over programkategori 13.50 Distrikts- og regionalpolitikk.

Tiltak og programmer over kap. 551, post 60 Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling og post 61 Næringsrettede midler til regional utvikling, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift, finansieres og forvaltes i hovedsak av fylkeskommunene og Innovasjon Norge, og betegnes som regionale midler. Tiltak og programmer over kap. 552, post 62 Nasjonale tiltak for lokal samfunnsutvikling og post 72 Nasjonale tiltak for regional utvikling forvaltes av Innovasjon Norge, Siva, Forskningsrådet, Mentor AS og Kommunal- og moderniseringsdepartementet, og betegnes som nasjonale midler. Regionale og nasjonale midler presenteres hver for seg, og tiltakene listes så opp i alfabetisk rekkefølge.

Tiltakene beskrives kort ut fra finansiering, aktiviteter, nedslagsfelt (geografi) og resultater basert på rapporteringen for 2014 fra forvalterne, samt evalueringer. Kvinneandelen oppgis for enkelte tiltak. Under finansiering oppgis tilsagnsbeløp over programkategori 13.50. Ved samfinansiering med andre departementer oppgis i tillegg totalt tilsagnsbeløp. I omtalen av aktiviteter og resultater skilles det derimot ikke systematisk mellom midler fra departementet og fra andre kilder, da det er vanskelig å isolere resultatene ut fra finansieringskilde. Mer detaljert informasjon om ordningene finnes på nettsidene til Kommunal- og moderniseringsdepartementet og øvrige forvaltere.

Tiltak med en årlig tildeling på 1 mill. kroner eller mindre på kap. 552, post 72 er ikke omtalt i dette vedlegget.

Det er gjort endringer i målstrukturen for programkategori 13.50 i 2015 og 2016. I 2015 endret delmål 1.1 og delmål 1.2. rekkefølge. Ny rekkefølge er brukt gjennomgående i budsjettproposisjonen (se tabell 6.8), også for rapporteringen for 2014. For 2016 er delmål 1.4 lagt til. Det er ikke rapportert på dette målet for 2014.

1.3 Regionale midler: Tiltak finansiert over kap. 551, postene 60 og 61

Bredbånd, mobil og IKT-tiltak (fylkeskommunene)

Målet er å bedre den digitale infrastrukturen i områder der kommersielle aktører ikke finner det lønnsomt. Hovedvekten av midlene kom i 2014 fra et øremerket tilskudd fra daværende Kommunal- og regionaldepartementet til bredbåndsutbygging. De øremerkede midlene ble forvaltet av Norsk kommunikasjonsmyndighet (Nkom). Samferdselsdepartementet finansierer også tilskuddsordningen. For nærmere omtale, se Samferdselsdepartementets budsjettproposisjon.

Finansiering:

Det ble gitt 95,4 mill. kroner i tilsagn under delmål 2.2. Av dette var 57,8 mill. kroner forvaltet av Norsk kommunikasjonsmyndighet. Til sammen forvaltet Nkom 159,4 mill. kroner.

Aktiviteter:

Tilskuddene gikk til 35 prosjekter med utbygging av aksessnett, nedgraving av trekkrør for bredbånd og utbygging av nødvendig stamnett.

Nedslagsfelt:

Geografi: 99 pst. av midlene ble gitt innenfor det distriktspolitiske virkeområdet.

Resultater:

Tilskuddene forventes å gi 10 800 husstander ny eller forbedret bredbåndsdekning. Dekningsrapporten for 2014 fra Nexia viser at om lag 4 000 husstander mangler et tilbud om minst 2 Mbit/s nedstrømskapasitet. Dette er en økning fra 2013, som primært skyldes et redusert tilbud om bredbånd over telefoninettet. Tilbudet om bredbånd med høyere kapasiteter fortsetter å vokse, men det er forskjell i tilgangen på høykapasitetsnett mellom tettbygde og spredtbygde strøk, henholdsvis 91 og 23 pst. dekning. Tilbudet om høykapasitetsnett har imidlertid vokst mer i spredtbygde strøk enn i tettsteder.

Distriktsrettede risikolån og garantier (Innovasjon Norge)

Målet med ordningen er å finansiere prosjekter der risikoen i utgangspunktet er stor, og hvor Innovasjon Norges medvirkning har betydning for om prosjektet kan gjennomføres. Samtidig skal det være realistiske muligheter for at prosjektet eller investeringen oppnår lønnsomhet i framtiden. Målgruppen er små og mellomstore bedrifter, normalt med inntil 100 ansatte. Risikolån kan benyttes til prosjekter og investeringer som er knyttet til blant annet nyetablering, nyskaping, omstilling og utvikling.

Finansiering:

Tapsfondsavsetninger ble kalkulert til 41,9 mill. kroner. Etter en totalvurdering av porteføljen ble det satt av 42,5 mill. kroner. Samlede bokførte tap på distriktsrettede risikolån og garantier i 2014 var 24,4 mill. kroner mot 64,3 mill. kroner i 2013. Tapene på risikolån utgjorde 2 pst. av porteføljen.

Aktiviteter:

I 2014 ble det gitt nye tilsagn på 277,2 mill. kroner i distriktsrettede risikolån og garantier. Totalt 102 lånetilsagn og 8 tilsagn til garantier. Målt i antall tilsagn er aktivitetsnivået stabilt. Ved utgangen av 2014 var løpende lån og tilsagn på til sammen 1 811 mill. kroner.

Nedslagsfelt:

Geografi: Alle tilsagn ble gitt til bedrifter innenfor det distriktspolitiske virkeområdet.

Prioriterte grupper: 26 pst. av prosjektene ble definert som kvinnerettet.

Totalt gikk 23 pst. av tilsagnsbeløpet på lån til gründere.

Resultater:

Menon evaluerte ordningene høsten 2013. Evalueringen konkluderer med at låneordningen retter seg mot et marked med betydelige former for markedssvikt, og det er påvist at det er behov for ordningen. Låneordningen fremstår som samfunnsøkonomisk lønnsom. Tall fra Innovasjon Norges mål- og resultatsystem viser at bedrifter som har fått tilsagn, har vesentlig høyere vekst i omsetning, produktivitet og verdiskaping enn tilsvarende bedrifter.

Distriktsutviklingstilskudd (Innovasjon Norge)

Målet er å stimulere bedrifter innenfor det distriktspolitiske virkeområdet til å gjennomføre prosjekter som ikke ville blitt realisert i samme grad uten offentlige lån og/eller tilskudd. Prosjektene skal styrke kompetanse, eksterne samarbeidsrelasjoner, organisering, produkt- og prosessutvikling eller markedsutvikling. Tilskuddene kan gis til ulike former for bedriftsutvikling (myke investeringer) og til finansiering av fysiske investeringer. Tilskuddene benyttes til prosjekter med verdiskapingspotensial og skal også bidra til å internasjonalisere næringslivet. Målgruppen er små og mellomstore bedrifter, normalt med inntil 100 ansatte. Støtte kan gis både til nyetableringer og til etablerte bedrifter.

Finansiering:

Det ble gitt totalt 382 mill. kroner i tilsagn under delmål 1.1 (231 mill. kroner), 1.2 (2 mill. kroner) og 1.3 (149 mill. kroner). Tilsagnene fordelte seg mellom investeringstilskudd (133,5 mill. kroner) og bedriftsutviklingstilskudd (248,5 mill. kroner).

Aktiviteter:

Det ble gitt totalt 893 tilsagn, fordelt på 676 bedriftsutviklingstilskudd og 217 investeringstilskudd.

Nedslagsfelt:

Geografi: 94 pst. av midlene ble gitt innenfor det distriktspolitiske virkeområdet.

Prioriterte grupper: 35 pst. av bedriftsutviklingstilskuddene og 33 pst. av investeringstilskuddene ble definert som kvinnerettet.

Resultater:

I Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelse (førundersøkelsen) fra 2015, som undersøkte tilskudd gitt i 2014, svarte 66 pst. av bedriftene at tilskuddet var svært viktig for å bedre konkurranseevnen. 94 pst. svarte at tiltaket/prosjektet de søkte finansiering til, ikke hadde blitt gjennomført uten tilskuddet fra Innovasjon Norge.

Distriktsrettet etablerertilskudd (Innovasjon Norge)

Målet er å stimulere til økt etableringsvirksomhet for å skape varige og lønnsomme arbeidsplasser. Etablerertilskudd kan gis til bedrifter som er under fem år gamle, som har en nyskapende forretningsidé og har potensial for vekst og verdiskaping. Målgruppen er bedriftsetablerere i alle deler av landet, men med særlig vekt på etablerere innenfor det distriktspolitiske virkeområdet. Nærings- og fiskeridepartementet finansierer også en landsdekkende ordning for etablerertilskudd, som i 2014 innvilget etablerertilskudd på totalt 146,6 mill. kroner. Fase en er markedsavklaring med mindre tilskudd slik at flere gründere får muligheten til å teste ut sine ideer. I fase to kan det innvilges et større tilskudd (inntil 800 000 kroner) til de som har testet og validert sin forretningside med positiv respons hos potensielle kunder.

Finansiering:

Det ble gitt 119 mill. kroner i tilsagn under delmål 1.1 (116 mill. kroner) og 1.3 (3 mill. kroner).

Aktiviteter:

Det ble gitt 466 tilsagn i 2014. Tilsagn blir også gitt til fellestiltak for grupper av etablerere, for eksempel i form av etablererveiledning og arrangementer.

Nedslagsfelt:

Geografi: 53 pst. av midlene gikk til etablerere i det distriktspolitiske virkeområdet.

Prioriterte grupper: 37 pst. av prosjektene ble definert som kvinnerettet.

Resultater:

Tall fra Innovasjon Norges mål- og resultatsystem viser at det distriktsrettede etablerertilskuddet gir god effekt på produktivitet og på verdiskaping, men ikke signifikante effekter på de andre indikatorene. I Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelse (førundersøkelsen) fra 2015, som undersøkte tilskudd gitt i 2014, svarte 75 pst. av bedriftene at tilskuddet var svært viktig for å bedre konkurranseevnen. 95 pst. svarte at tiltaket/prosjektet de søkte finansiering til, ikke hadde blitt gjennomført uten tilskuddet fra Innovasjon Norge. 82 pst. av bedriftene svarer at innsatsen har bidratt til økt markedskunnskap.

Interreg – EUs territorielle samarbeid (fylkeskommunene og Interregs programsekretariater)

Interreg er EUs program for å fremme økonomisk og sosial integrasjon og samarbeid over landegrensene gjennom internasjonalt, regionalt samarbeid.

Norges deltakelse i Interreg skal:

  • fremme en ønsket regional utvikling i Norge gjennom å samarbeide om grenseregionale utfordringer

  • fremme en balansert utvikling av det europeiske kontinent og våre nærområder

  • fremme en mer helhetlig, koordinert og aktiv norsk europapolitikk, og ivareta norske interesser i EUs regionalpolitikk

I perioden 2007–2013 har Norge deltatt i fire Interreg A-programmer langs grensen til Finland, Sverige og Danmark (Nord, Botnia–Atlantica, Sverige–Norge og Øresund–Kattegat–Skagerrak). De samme programmene er videreført i en ny Interreg periode (2014–2020). Oppstart av ny programperiode er ett år forsinket.

I tillegg deltar Norge i et grenseregionalt samarbeid med Russland innenfor rammen av EUs nabo- og partnerskapsinitiativ (ENPI).

Finansiering:

Det statlige bidraget for programperioden 2007–2013 har vært på omlag 71,3 mill. kroner årlig fra kap. 551, post 60. Ordningen bidrar til samtlige delmål.

Aktiviteter:

Antall prosjekter med norsk partner 2007–2013: 443 prosjekter i grenseregionale programmer, inkl. ENPI. Ny programperiode (2014–2020) startet ikke før i 2015, fordi det enkelte program ikke ble godkjent i EU-kommisjonen før desember 2014.

Nedslagsfelt:

Alle fylkene deltar i Interreg. Det er ikke egne nasjonale krav til å rapportere på det distriktspolitiske virkeområdet, da det er det enkelte program som fastsetter rapporteringskravene for alle deltakende land.

Resultater:

Alle programmene gjennomfører evalueringer, spesielt ved avslutning av en programperiode. Sluttevaluering for programperioden 2007–2013 vil først foreligge når prosjektene er avsluttet.

Kommunale og regionale næringsfond (kommuner og regionråd)

Målet er å utvikle og legge til rette for lokalt næringsliv. Næringsfondene er et virkemiddel med rom for å forme innsatsen i tråd med lokale utfordringer og behov. Fondsmidlene benyttes særlig til bedriftsrettet støtte, inkludert kompetanseutviklingstiltak, til entreprenører og små bedrifter. I tillegg gis det midler til tilretteleggende tiltak som stedsutviklings- og omdømmetiltak, næringsrettede infrastrukturtiltak, tiltak for å fremme utdanningstilbud og til tjenester i lokalmiljøet.

Finansiering og nedslagsfelt:

Det ble gitt 265 mill. kroner i tilsagn under alle delmål fra kommuner og regionråd. Fylkeskommunene fordelte totalt 329,2 mill. kroner fra kap. 551, postene 60 og 61.

Geografi: 95 pst. av midlene ble gitt innenfor det distriktspolitiske virkeområdet.

Aktiviteter:

Midlene har i hovedsak gått til direkte bedriftsstøtte (30 pst.), stedsutvikling (22 pst.), næringsrettet infrastruktur (15 pst.), profileringstiltak (9 pst.) og nettverkstiltak (7 pst.).

Småkommuneprogrammet (fylkeskommunene)

Målet var å styrke kapasiteten og kompetansen i kommuner med særlig behov for dette. Meld. St. 13 (2012–2013) Ta heile Noreg i bruk pekte på at mange små distriktskommuner hadde for liten kompetanse og kapasitet til å drive godt og langsiktig plan- og utviklingsarbeid. Tiltaket startet opp i 2013 med 15 mill. kroner skjønnsmessig fordelt på fylkeskommunene og deltakerkommunene etter innspill fra fylkeskommunene. 41 kommuner ble valgt ut som deltakere. I 2014 ble skjønnstildelingen tatt bort slik at fylkeskommunene selv bestemmer nivået innenfor fylkeskommunenes rammer. Alle fylkeskommunene videreførte samarbeidet med kommunene i 2014. Nordland, Troms, Telemark, Buskerud og Østfold fylkeskommuner har valgt å prioritere Småkommuneprogrammet også i 2015.

Alle fylkeskommunene har arbeidet sammen med kommunene for å vurdere hvordan kapasiteten og kompetansen i kommunene til å drive utviklingsarbeid skal styrkes, og hvilke konkrete utfordringer og mål det skal arbeides med. Kompetansesenter for distriktsutvikling (Distriktssenteret) gjennomførte en spørreundersøkelse i mars 2015 om nytten av Småkommuneprogrammet blant deltakerkommunene. 25 av kommunene opplevde at programmet hadde bidratt til økt bevissthet om viktigheten av arbeidet med lokal samfunnsutvikling. Utviklingsledelse, utviklingskompetanse og utviklingsøkonomi oppleves i stor grad å ha blitt styrket. 17 av kommunene svarte at de i stor eller svært stor grad vil ha nytte av resultatene av arbeidet de neste 2–3 årene. Distriktssenteret vil også i 2015 tilby faglig oppfølging til de kommunene som fortsatt arbeider med disse problemstillingene.

Målgruppen er kommuner med mindre enn 2 000 innbyggere. Alle tilsagn ble gitt til kommuner innenfor det distriktspolitiske virkeområdet.

Verdiskaping og næringsutvikling i fjellområdene (Oppland fylkeskommune)

Fjellområdene har særegne utfordringer for næringsutvikling og verdiskaping. Det er derfor opprettet en satsing for fjellområdene for perioden 2013–2017. Målet med satsingen er å styrke grunnlaget for næringsutvikling og verdiskaping i fjellområdene gjennom kompetanse- og nettverksbygging, entreprenørskap og innovasjon i næringslivet. Midlene skal brukes til innsats på tvers av fylkeskommunene. Oppland fylkeskommune har det overordnede ansvaret for forvaltningen av midlene.

Finansiering og nedslagsfelt:

Det ble gitt tilsagn om 7,9 mill. kroner.

Geografi:

77 pst. av midlene ble gitt innenfor det distriktspolitiske virkeområdet. Østlandsforskning har definert 77 kommuner som fjellområdene. Alle tilsagn ble gitt til prosjekter med nedslagsfelt i fjellområdene.

Aktiviteter og resultater:

10 prosjekter fikk tilsagn i 2014. Som følge av verdiskapingsprogrammet ble forskningsnettverket Fjell-forsk-nett opprettet i 2014, med formål å lage en plattform med viktige tema for kunnskapsutvikling i fjellområdene. I programmet prioriteres større og regionalt rettede tiltak. Fjellmat var det overordnede temaet for prosjektene som fikk tilsagn i 2014. Prosjektene har samlet sett bidratt til fokus på verdiskaping og omsetning for fjellmatprodusenter, videreforedler og omsetningsledd. Gudbrandsdalsmat og Røros Mat viser blant annet til flere produsenter, større vareutvalg, flere salgssteder og større omsetning.

1.4 Nasjonale midler: Tiltak finansiert over kap. 552, postene 62 og 72

Barentssekretariatet (Kommunal- og moderniseringsdepartementet)

Barentssekretariatet er et interkommunalt selskap eid av de tre nordnorske fylkeskommunene. Barentssekretariatet arbeider for å styrke det folkelige og næringsrettede samarbeidet mellom Norge og Russland, blant annet gjennom prosjektstøtte til samarbeidsprosjekter på tvers av den norsk-russiske grensen. Prioriterte tema er folk-til-folk-samarbeid, urfolk, miljø, ungdom, kultur og idrett, samt kompetanse og næringssamarbeid basert på de betydelige naturressursene i området. Barentssekretariatet driver utstrakt informasjonsvirksomhet, og har en daglig nyhetstjeneste på engelsk og russisk, Barents Observer.

Barentssekretariatet er et viktig kompetansesenter for nordområdesatsingen for ulike norske og internasjonale myndigheter og institusjoner, både på regionalt og sentralt nivå. Utenriksdepartementet er statlig hovedfinansiør. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet og Kulturdepartementet bidrar også til finansieringen. Kommunal- og moderniseringsdepartementets finansiering på 2,5 mill. kroner er fra 2015 overført til Utenriksdepartementet.

Finansiering:

Det ble gitt 3 mill. kroner i tilsagn.

Totalt ble det gitt 42,5 mill. kroner i tilsagn fra departementene som finansierer tiltaket.

Aktiviteter:

Det er brukt 500 000 kroner til å finansiere en prosjektstilling for å videreføre erfaringene fra arbeidet i Den nordlige maritime korridor (NMC) og Stratmos, knyttet til transport, logistikk og næringssamarbeid. De øvrige midlene fra departementet er driftsmidler som bidrar til å sikre Barentssekretariatets rolle som grenseregional aktør og informasjonsformidler i Barentsregionen.

Bedriftsnettverk (Innovasjon Norge)

Bedriftsnettverkstjenesten skal stimulere små og mellomstore bedrifter i hele landet til å etablere kommersielle, strategiske samarbeid om konkrete forretningsmessige prosjekter med andre bedrifter. Tjenesten finansierer kostnader knyttet til tilrettelegging og ledelse, samlinger, nødvendige analyser og felles kompetansebygging. Tjenesten bidrar med kompetanse knyttet til valg av konsulent, rådgiving og verktøy for nettverksutvikling.

Målet med bedriftsnettverkene er å oppnå sterke og forpliktende samarbeidsrelasjoner for konkrete innovasjonsprosjekter. Programmet samfinansieres med Nærings- og fiskeridepartementet.

Finansiering:

Det ble gitt 13,4 mill. kroner i tilsagn under delmål 1.2. Totalt ble det gitt 23,1 mill. kroner i tilsagn fra departementene som finansierer ordningen.

Aktiviteter:

Totalporteføljen er på 40 aktive hovedprosjekter. I 2014 ble det iverksatt fire nye hovedprosjekter i distriktsområder.

Nedslagsfelt:

Geografi: 93 pst. av midlene ble gitt innenfor det distriktspolitiske virkeområdet. 15 av 27 hovedprosjekter ligger i virkeområdet.

Resultater:

En programevaluering (DAMVAD, 2014) og en egen spørreundersøkelse høsten 2014, tyder på at tjenesten treffer bedriftenes behov på en god måte og som er godt i samsvar med mål og formål. Det er stor interesse og økende etterspørsel i næringslivet etter finansiell og faglig støtte til bedriftsnettverk.

Bioraffineringsprogrammet (Innovasjon Norge)

Bioraffineringsprogrammet inngår i Innovasjon Norges bioøkonomisatsing som ble igangsatt i 2013. Målet med programmet er å bidra til å bygge opp en ny vekstnæring som også kan utvikle flere kompetansearbeidsplasser i distrikts-Norge, og øke produktiviteten/lønnsomheten i viktige distriktsnæringer.

Programmet retter seg mot gründere og etablerte bedrifter i hele landet. Innsatsen skal komme små og mellomstore bedrifter som utvikler ny teknologi til gode, og samtidig stimulere til innovasjon innenfor etablert industri. Programmet mottar også midler fra Nærings- og fiskeridepartementet og Landbruks- og matdepartementet.

Finansiering:

Det ble gitt 20,9 mill. kroner i tilsagn under delmål 1.1 og 1.3. Totalt ble det gitt 24,5 mill. kroner i tilsagn fra departementene som finansierer ordningen.

Aktiviteter:

Det ble gitt 9 tilsagn i 2014. Prosjektene ligger på høyt internasjonalt innovasjonsnivå.

Prosjektet Bioøkonomi Mobilisering hvor målet er bevisstgjøring og mobilisering i næringene ble opprettet.

Nedslagsfelt:

Geografi: 51 pst. av midlene ble gitt innenfor det distriktspolitiske virkeområdet.

Resultater:

Ordningen ble igangsatt i 2013. Det foreligger derfor bare data på aktivitet og innsats. Omfattende mobiliseringsarbeid bidro blant annet til at «bioøkonomi» er blitt et kjent begrep i media, næringslivet og ellers. Innovasjon Norge melder at erfaringene fra 2014 bekrefter at det næringsmessige potensialet er stort.

Designrådgiving (Innovasjon Norge)

Designrådgiving skal hjelpe bedrifter til å forstå hvordan de kan ta en tydelig strategisk posisjon, bygge en sterk merkevare og ta i bruk design for å utvikle konkurransefortrinn. Programmet hjelper bedriftene med å identifisere designbehov, utarbeide oppdragsbeskrivelse og finne egnet profesjonell designkompetanse til aktuelle prosjekter. Målgruppen er bedrifter som tidligere ikke har brukt profesjonelle designtjenester. Programmet mottar også midler fra Nærings- og fiskeridepartementet.

Finansiering og nedslagsfelt:

Det ble gitt 2,6 mill. kroner i tilsagn under delmål 1.1 og 1.3. Totalt ble det gitt 5,6 mill. kroner i tilsagn fra departementene som finansierer ordningen.

Geografi: 88 pst. av midlene ble gitt innenfor det distriktspolitiske virkeområdet.

Aktiviteter og resultater:

Årsrapporten for 2014 viser at det ble satt i gang 235 nye design- og rådgivingsoppdrag. Designprosjektene bidro til innovasjon på samtlige områder, men spesielt innen vare-, tjeneste og markedsinnovasjon. 63 pst. av prosjektene ligger på et nasjonalt eller internasjonalt innovasjonsnivå. Kun 6 pst. av prosjektene bidro ikke til innovasjon.

Forskningsløft i Nord (Forskningsrådet)

Forskningsløft i Nord (FiN) er en strategisk satsing på næringslivsrelevant kunnskapsinfrastruktur, og inngår i Regjeringens Nordområdesatsing. Målet er å styrke og videreutvikle kunnskapsmiljøer i Nord-Norge, gjennom langsiktig forskning i et nært samarbeid mellom gode forskningsmiljøer, utdanningsinstitusjoner og næringsliv innenfor reiseliv og arktisk teknologi. Programmet har pågått siden 2009, og er forlenget med tre nye år for perioden 2014–2016. Målgruppen er næringsliv og FoU-miljøer.

Noen sentrale kriterier for måloppnåelse er:

  • Langsiktig, temarelevant forskning på internasjonalt nivå som skal vises gjennom for eksempel prosjekttilknyttede doktorgrader, vitenskapelige publikasjoner (med referee), framlegg på anerkjente internasjonale konferanser og andre former for vitenskapelig merittering.

  • Igangsetting og gjennomføring av doktorgradsutdanning og forskerutdanning slik at det utdannes nytt personell innenfor prosjektets fagområde.

  • Samarbeid om forskning med nærings- og samfunnsliv. Det skal etableres samarbeid mellom relevante utdannings- og forskningsmiljøer i Nord-Norge og ellers i landet, langvarig/solid samarbeid mellom utdannings- og forskningsinstitusjonene og relevante næringslivsaktører i Nord-Norge og varige samarbeidsrelasjoner med internasjonale forskningsmiljøer.

Finansiering:

Det ble gitt 34,4 mill. kroner i tilsagn under delmål 2.1.

Aktiviteter:

Det gjennomføres nå følgende prosjekter: Opplevelser i nord, jordobservasjon, sensorteknologi, avfallshåndtering og kaldt klima-teknologi. I 2014 ble det sjette prosjektet opprettet; Teknologioverføring, teknologibasert entreprenørskap og innovasjon i Nord-Norge.

Nedslagsfelt:

Geografi: Alle midlene ble gitt innenfor det distriktspolitiske virkeområdet.

Prioriterte grupper: 42 pst. av doktorgradsstipendiatene og 30 pst. av postdoktorstipendiatene i programmet var kvinner.

Resultater:

Det er utviklet utdanningstilbud, blant annet kurs for etter- og videreutdanning rettet mot næringslivet. Programmet har gitt omfattende aktivitet i de involverte fagmiljøene, både når det gjelder forskningsproduksjon og publiseringsmengde.

Aktivitetene i Forskningsløft i Nord har stimulert til mer aktivitet også utenfor programmet, herunder flere supplerende prosjekter og søknader til andre forskningsprogrammer. Forskerutdanning og rekruttering er et vesentlig suksesskriterium for satsingen. 42 doktorgrads- og postdoktorstipendiater er finansiert gjennom programmet. Programmet har nådd sine mål når det gjelder produksjon av stipendiater.

FRAM – Kompetanseprogrammet (Innovasjon Norge)

FRAM er et tilbud til små og mellomstore bedrifter med mål om å styrke deltakerbedriftenes langsiktige konkurransekraft, lønnsomhet og fornyingsevne.

Programmet tilbyr tre ulike tjenester; strategi- og ledelsesutvikling, innovasjon og internasjonalisering, som kan kombineres etter bedriftenes behov. Tjenestene leveres hovedsakelig via Innovasjon Norges distriktskontorer. Programmet mottar også midler fra Nærings- og fiskeridepartementet og fylkeskommunene.

Finansiering:

Det ble gitt 1,8 mill. kroner i tilsagn under delmål 1.3. Totalt ble det gitt om lag 25 mill. kroner i tilsagn fra departementene og fylkeskommunene.

Aktiviteter:

I 2014 deltok 500 bedrifter med til sammen over 1 000 deltakere. 21 prosjekter med til sammen 200 bedrifter avsluttet sin FRAM-prosess i 2014.

Nedslagsfelt:

Geografi: Av bedriftene som avsluttet FRAM i 2014, var 62 pst. lokalisert i det distriktspolitiske virkeområdet.

Prioriterte grupper: Andelen kvinnelige deltakere var om lag 40 pst.

Resultater:

FRAM ble evaluert våren 2014 av DAMVAD. Bedriftene som har deltatt er svært fornøyde og oppgir betydelig kunnskapsheving. Det er imidlertid vanskelig å spore en konkret økonomisk effekt i regnskapene til bedriftene. Til tross for dette mener 81 pst. av bedriftene at programmet samlet sett har gitt positiv effekt, og 80 pst. ville deltatt igjen om de fikk mulighet.

Informasjonstjeneste for gründere, gründertelefon og oppdaterte nettsider for gründere (Innovasjon Norge)

Innovasjon Norge har utviklet en nettbasert interaktiv tjeneste til etablerere i hele landet. Gründertelefonen og nettsidene for gründere skal gjøre det lettere å finne relevant informasjon, og etablerere skal få raskere svar på spørsmål. Nettsidene tar også for seg prosessveiledning, immaterielle rettigheter, forretningsutvikling, forretningsmodellering, nettverk og arrangementer, samt praktiske elementer som å registrere selskap, merverdiavgift, valg av organisasjonsform etc. Tjenesten omfatter både Innovasjon Norges egne ordninger og annen nyttig informasjon for en gründer både før, under og etter etablering av ny virksomhet. Nettsidene er utviklet i tett samarbeid med Altinn. Gründertelefonen og nettsidene for gründere ble lansert november 2013. Telefontjenesten mottok mot slutten av 2014 om lag 500 samtaler per måned. Innovasjon Norge vurderer at mange positive tilbakemeldinger så langt, tyder på at det tilbys relevant veiledning og konkrete råd, herunder rask henvisning til aktører/personer i og utenfor Innovasjon Norge.

I 2014 ble det brukt 4,4 mill. kroner til arbeidet med tjenesten under delmål 1.3. Fra 2015 finansieres tjenesten av Nærings- og fiskeridepartementet.

Inkubasjon (Siva)

Satsingens hovedmål er økt nasjonal verdiskaping gjennom effektivt å identifisere, videreutvikle og kommersialisere gode ideer til nye vekstbedrifter, og gi ny vekst i etablerte virksomheter.

Programmet gir nyoppstartede kunnskapsbedrifter tilbud om faglig rådgiving, kompetansenettverk og lokaler med en husleie som er tilpasset bedriftens økonomiske evne. Målgruppen er sterke innovasjonsmiljøer og næringsaktører som har inkubasjon som en vesentlig aktivitet. Dette omfatter forskningsparker, kunnskapsparker, inkubatorer, større industribedrifter og andre næringsaktører.

Det er utviklet et felles mål- og resultatstyringssystem for Siva for departementene som legger oppdrag til selskapet. Det er valgt ut fem styringsparametre knyttet til delmålet for innovasjonsvirksomheten: 1) omsetningsvekst i bedriftene som er knyttet til innovasjonsselskapene, 2) nettverksaktivitet i innovasjonsselskapene, 3) innovasjonsselskapenes attraktivitet, 4) koblinger mot eksterne kompetansemiljøer og 5) mobilisering av privat kapital.

Nærings- og fiskeridepartementet og Landbruks- og matdepartementet finansierer deler av programmet.

Finansiering:

Det ble gitt 26,1 mill. kroner i tilsagn under delmål 1.2. Totalt ble det gitt 55,9 mill. kroner i tilsagn fra departementene som finansierer programmet.

Aktiviteter:

Ved utgangen av 2014 var 37 vertsmiljø tatt inn i programmet. I 2014 ble 429 nye bedrifter tatt opp i inkubatorene, mens det var 1 059 bedrifter totalt i inkubatorene. Til sammen 711 bedrifter mottok inkubatorstøtte. I 2014 har inkubasjonssatsingen lagt vekt på å identifisere hvilke elementer som spiller sammen og som må være på plass for å utvikle sterke innovasjonsmiljø. Profesjonalisering av inkubatorene har også i 2014 stått sentralt, blant annet gjennomføring av utviklingssamtaler med alle inkubatormiljøene. Enkelte av miljøene har fått et særskilt ansvar for å utvikle nye metoder, verktøy og prosesser for inkubasjon.

Nedslagsfelt:

Geografi: 67 pst. av midlene ble gitt innenfor det distriktspolitiske virkeområdet.

Prioriterte grupper: 27 pst. av nye bedrifter eller prosjekter hadde en kvinne i ledende stilling.

Resultater:

Bedriftene i inkubatorene har i 2013 hatt en samlet verdiskaping på om lag 296 mill. kroner (basert på tall fra Brønnøysundregistrene).

Interreg – EUs territorielle samarbeid (Kommunal- og moderniseringsdepartementet)

Interreg er EUs program for å fremme økonomisk og sosial integrasjon og samarbeid over landegrensene gjennom internasjonalt, regionalt samarbeid.

Norges deltakelse i Interreg skal:

  • fremme en ønsket regional utvikling i Norge gjennom å samarbeide om grenseregionale utfordringer

  • fremme en balansert utvikling av det europeiske kontinent og våre nærområder

  • fremme en mer helhetlig, koordinert og aktiv norsk europapolitikk, og ivareta norske interesser i EUs regionalpolitikk

I programperioden 2014–2020 deltar Norge i tre transnasjonale programmer (Østersjøen, Nordsjøen og Nordlig Periferi og Arktis) og fire interregionale programmer (ESPON, Interact, Interreg IVC og URBACT II). Oppstart av ny programperiode er ett år forsinket.

Finansiering:

Det årlige bidraget fra staten for programperioden 2007–2013 fra kap. 552, post 72: 26,3 mill. kroner til transnasjonale programmer og om lag 6 mill. kroner til interregionale programmer.

Aktiviteter:

Antall prosjekter med norsk partner 2007–2013:

- 112 prosjekter og 29 forprosjekter i de transnasjonale programmene

- 35 prosjekter i interregionale programmer

Andre aktiviteter i 2014 er blant annet gjennomføring av en større oppstartskonferanse for ny programperiode.

Nedslagsfelt:

Alle fylkene deltar i Interreg. Det er ikke egne nasjonale krav til å rapportere på det distriktspolitiske virkeområdet, da det er det enkelte program som fastsetter rapporteringskravene for alle deltakende land.

Resultater:

Alle programmene gjennomfører evalueringer, spesielt ved avslutning av en programperiode. Sluttevaluering for programperioden 2007–2013 vil først foreligge når prosjektene er avsluttet.

Kompetanseutvikling i regionale næringsmiljøer (Innovasjon Norge)

Tiltaket ble utviklet og startet opp i 2013. Målet er å bidra til å styrke tilgangen til kompetent arbeidskraft i regionale næringsmiljøer i hele landet. Blant annet skal høyskoler og andre kunnskapsinstitusjoner få hjelp til å levere kompetent arbeidskraft til næringsmiljøer med et definert og felles behov for forsterket kompetansegrunnlag.

Midlene skal brukes på kompetanseutvikling i fagskole, høyere utdanning og/eller videreutdanningstilbud som er praksisnære, næringsrettede og tilpasset kompetansebehovet i næringslivet. Det forutsettes medfinansiering fra næringsliv og andre relevante regionale aktører.

Finansiering:

Det ble gitt 18,8 mill. kroner i tilsagn under delmål 1.1 og 1.3.

Aktiviteter:

Syv prosjekter ble igangsatt i 2014, og det er gitt tilsagn til ytterligere elleve prosjekter. Programmet følgeevalueres, med levering av midtveisrapport august 2015 og sluttrapport 2016. Det vil gi grunnlag for resultatvurdering.

Kontordager og kurs for næringsrådgivere i kommunene (Innovasjon Norge)

Målet er å styrke kommunene som næringspolitiske aktører ved å bidra til at kommunene blir mer bevisste, kompetente, samspillende og effektive i sitt næringsutviklingsarbeid. Tiltaket retter seg mot kommunenes førstelinjetjenester for næringsrådgiving. Kommuner som ikke har et stort fagmiljø innen næringsutvikling og entreprenørskap prioriteres.

Innovasjon Norge tilbyr kurs for førstelinjetjenester i kommunene der hovedtema er veilederrolle og forretningsplanlegging. Det tilbys også kontordager og møteplasser ute i kommunene. Både kommunalt ansatte og ansatte i utviklingsselskap kan delta. Midlene brukes over hele landet, men med størst vekt på distriktsfylker.

I 2014 er det utviklet og utprøvd en workshop med fokus på innvandreres potensiale som gründere. Det er også laget en «veilederguide» som gir informasjon om etablering generelt og særlige forhold rundt innvandrergründere. Det ble gitt 7,1 mill. kroner i tilsagn.

Kvinner i næringslivet (Innovasjon Norge)

Det overordnede målet er økt verdiskaping og innovasjon gjennom å styrke kvinners deltakelse og posisjon i næringslivet – som gründere, i ledelse og i styrer. Ordningen omfatter tiltak for mobilisering av kvinner i næringslivet gjennom Innovasjon Norges eksisterende tjenestetilbud (integrert satsing). Programmet finansierer også noen særskilte ordninger rettet mot kvinner. Målgruppen er kvinner som har potensial til å starte opp og utvikle vekstbedrifter, eller som ønsker å utvikle seg til/som ledere eller styremedlemmer. Det rettes spesiell oppmerksomhet mot tjenester og sektorer med lav kvinneandel. Programmet mottar også midler fra Nærings- og fiskeridepartementet.

Finansiering:

Det ble gitt 1,9 mill. kroner i tilsagn under delmål 1.3. Totalt ble det brukt 8,3 mill. kroner på tiltaket.

Aktiviteter:

Størstedelen av midlene er benyttet til profilering og mobilisering for entreprenørskap blant kvinner. I 2014 ble i tillegg følgende programmer og aktiviteter gjennomført: Arrangementet «Årets gründerkvinne», Ledermentorprogrammet, Female Future i regi av NHO, KAN-programmet i regi av Ungt Entreprenørskap og «Flere kvinner i toppledelse» i regi av Norsk Institutt for Styremedlemmer.

Nedslagsfelt:

Geografi: For Ledermentor var 60 pst. av deltakerne lokalisert i det distriktspolitiske virkeområdet.

Resultater:

Innovasjon Norge jobber for at andelen av virkemidler som når fram til kvinner skal øke. Innovasjon Norge ga tilsagn om ca. 2,1 mrd. kroner til kvinnerettede prosjekter i 2014, en andel på 32 pst. Dette er en sterk oppgang fra 19 pst. i 2007, men en nedgang fra 2013 da andelen var 35 pst.

Lokal samfunnsutvikling i kommunene (Kommunal- og moderniseringsdepartementet)

Målet med Lokal samfunnsutvikling i kommunene (LUK) var å gjøre kommunene bedre til å planlegge, mobilisere, samarbeide og gjennomføre arbeid for å utvikle mer attraktive lokalsamfunn. Dette skulle skje gjennom et tettere samarbeid både mellom fylkeskommuner og kommuner og mellom kommuner. Fylkeskommunenes rolle som samordner, aktiv rådgiver og støttespiller overfor kommuner med utviklingsbehov skulle styrkes. Satsingen startet i 2010 og varte ut 2014. Telemarksforsking og Arbeidsforskningsinstituttet har følgeevaluert LUK, og resultater er løpende blitt integrert i arbeidet. Telemarksforsking har også utført en sluttevaluering av LUK.

Finansiering:

Det ble gitt tilsagn om 25,4 mill. kroner under alle delmål unntatt 1.1. 40 pst. av midlene ble brukt under delmål 3.2.

Aktiviteter:

Fylkeskommunene styrker kommunenes utviklingskompetanse gjennom kurs og videreutdanning. Dette skjer i samarbeid med høyskoler, universiteter og andre aktører. Mange fylkeskommuner og kommuner utvikler kommuneplanens samfunnsdel og arealdel som viktige utviklingsverktøy for å utvikle attraktive regioner og kommuner.

Nedslagsfelt:

Geografi: 73 pst. av midlene ble gitt innenfor det distriktspolitiske virkeområdet.

Resultater:

Programmet ble evaluert i 2015 (Telemarksforsking). Se omtale under programkategori 13.50.

Mentortjenesten for gründere (Innovasjon Norge)

Mentortjenesten for gründere startet i 2010. Kartlegginger av gründeres behov viser at mangel på nettverks- og næringslivserfaring er en gjennomgående utfordring. Gjennom tjenesten får gründere dekket kostnadene for en erfaren mentor fra næringslivet, og blir gitt muligheter til å møte andre gründere i samme situasjon. Mentortjenesten er et tilbud til gründere med gode forretningsideer i bedriftsutviklings- eller markedsintroduksjonsfasen, med ambisjoner om vekst utover det lokale markedet. Tjenesten inkluderer en-til-en-samtaler med en mentor over en periode på 3–12 måneder og regionale nettverkssamlinger der gründere og ressurspersoner møtes for erfaringsutveksling. Ordningen er landsdekkende.

Finansiering:

Det ble gitt 14 mill. kroner i tilsagn under delmål 1.3.

Aktiviteter:

I 2014 fikk 213 gründere tilbud om å være med i mentorordningen fra departementets ramme. Ytterligere 65 deltok i tjenesten finansiert fra andre kilder (Kultursatsingen, Etablerertilskudd og Miljøteknologiordningen).

Nedslagsfelt:

Geografi: 67 pst. av midlene ble gitt innenfor det distriktspolitiske virkeområdet.

Prioriterte grupper: 50 pst. av midlene ble definert som kvinnerettet.

Resultater:

Tjenesten ble evaluert av Oxford research i 2014. Evalueringen tyder på at mentortjenesten for gründere bidrar godt til å skape flere gode gründere. Addisjonaliteten er høy, og utbytte av rådgivingen oppgis å være høy. Halvparten av mentorene har et profesjonelt forhold til gründerne etter at oppdraget er avsluttet, hvor kun 19 pst. får betalt for innsatsen. Overordnet måloppnåelse kan forbedres ytterligere gjennom analyse og forbedringstiltak for nettverkssamlingene.

Merkur-programmet (Mentor AS)

Merkur-programmet er et kompetanseutviklingsprogram for de minste dagligvarebutikkene i distriktene. Målet er å sikre innbyggerne i distriktene tilgang til en nærliggende dagligvarebutikk med god kvalitet. Programmet arbeider for at dagligvarebutikkene kan få tilleggstjenester som øker lønnsomheten i butikken, og som gir innbyggerne i lokalsamfunnet bedre tjenester. Programmet skal også bidra til å øke forståelsen i lokalsamfunnet for dagligvarebutikkens rolle og betydning. Butikkdriverne som deltar i programmet deltar på kurs for å styrke den butikkfaglige kompetansen, øke antall tjenester i butikken og fokusere sterkere på lokal samfunnsutvikling. Kompetansetiltakene består blant annet av seminarer, besøk av Merkur-konsulenter i butikken og kundeundersøkelser. Merkur samarbeider blant annet med Posten Norge AS og Norsk Tipping for å legge til rette for tilleggstjenester. Programmet jobber også med kommunale myndigheter for å utvikle et bedre samarbeid mellom dagligvarebutikkene og lokalsamfunnet. Midlene går i hovedsak til kurs og konferanser, samt oppfølging og utvikling av dagligvarebutikker i distriktene.

Finansiering:

Det ble gitt 9,5 mill. kroner i tilsagn under delmål 3.1.

Aktiviteter og resultater:

Totalt 70 butikker deltar i hovedprogrammene. Mange distriktsbutikker benytter seg av de andre tilbudene Merkur-programmet tilbyr, som f.eks. veiledning fra konsulentapparatet, omstillingsarbeid i butikkene, deltakelse på regionale konferanser, søking til investeringsstøtteordningene med mer.

Det utarbeides løpende statistikk over lønnsomhetsutvikling og omsetningsutvikling for butikker som er med i Merkur-programmet sammenliknet med distriktsbutikker og i dagligvarehandelen generelt. Statistikken viser at Merkur-butikkene har en bedre utvikling enn andre dagligvarebutikker i distriktene. Evalueringen av Merkur-programmet (Møreforsking, 2014) viser at butikker som deltar i programmet har bedre omsetningsutvikling enn andre utkantbutikker. Den butikkfaglige kompetansen og driften er styrket. Det er en sterk sammenheng mellom utvikling av flere tilleggstjenester og butikkenes omsetningsvekst

Merkur: Investerings- og utviklingsstøtte til utkantbutikker, og investeringsstøtte til drivstoffanlegg (Mentor AS)

Målet med investerings- og utviklingsstøtte til utkantbutikker er å sikre innbyggerne i distriktene tilgang til en nærliggende dagligvarebutikk med god kvalitet. Investeringsstøtten er en økonomisk støtte direkte til butikkene, som går til rene investeringer i butikkene, mens utviklingsstøtten i hovedsak går til markedsaktiviteter, mobiliseringstiltak, kompetansetiltak med mer. Tilskuddsordningene styrker og bygger opp om utkantbutikken og tjenestetilgjengeligheten. Butikkene må oppfylle særlige kriterier knyttet til avstand, kundegrunnlag og omsetning for å kunne motta støtte.

Målet med investeringsstøtte til drivstoffanlegg er å styrke drivstofftilgangen i distriktene gjennom å etablere, ruste opp eller opprettholde drivstoffanlegg i tilknytning til dagligvarebutikker. Ordningen er en søknadsbasert tilskuddsordning som forvaltes av Mentor AS.

Fra 2015 dekkes administrasjonskostnader over kap. 500, post 21.

Finansiering:

Det ble gitt 38,5 mill. kroner i tilsagn under delmål 3.1.

Aktiviteter:

I 2014 fikk 200 butikker investeringstilskudd til kjøl og frys, nye dataløsninger eller til bygningsmessige investeringer. Disse fikk til sammen 31,2 mill. kroner fordelt på de 200 butikkene. 1,7 mill. kroner i utviklingstilskudd ble fordelt på 49 butikker. Gjennomsnittlig støttebeløp til butikkene er 142 000 kroner. Det ble gitt støtte til 23 drivstoffanlegg. Disse fikk til sammen 5,1 mill. kroner.

Nedslagsfelt:

Geografi: 88 pst. av midlene ble gitt innenfor det distriktspolitiske virkeområdet.

Resultater:

Evalueringen av Merkur-programmet viser at Merkur-butikkene har gjennomgående bedre omsetningsutvikling enn andre distriktsbutikker.

Norwegian Innovation Clusters (Innovasjon Norge)

Klyngeprogrammet Norwegian Innovation Clusters skal forsterke innovasjons- og fornyelsesevnen i regionale innovasjonsmiljøer gjennom økt samspill og samarbeid innenfor næringslivet, og mellom næringsliv, kunnskapsmiljøer og offentlige utviklingsaktører. I 2014 ble Arena, Norwegian Centres of Expertise (NCE) og Global Centres of Expertise (GCE), en del av det nye klyngeprogrammet Norwegian Innovation Clusters. Programmet viderefører i hovedsak tilbudene fra de gamle programmene. Programmet har tre nivåer:

  • Arena omfatter klynger med nyetablerte og/eller umodne samarbeidsinitiativ.

  • Norwegian Centres of Expertise (NCE) omfatter klynger med en etablert organisasjon med velutviklede tjenester, partnere og oppnådde resultater fra samarbeidsprosjekter.

  • Global Centres of Expertise (GCE) skal bidra til økt verdiskaping og forsterket attraktivitet og posisjon innenfor globale verdikjeder gjennom strategiske samarbeidsprosjekter.

Programmet forvaltes av Innovasjon Norge i samarbeid med Siva og Forskningsrådet. Programmet samfinansieres med Nærings- og fiskeridepartementet og er landsdekkende. Finansieringen fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet skal dekke aktiviteter som utløser verdiskapingspotensialet i det distriktspolitiske virkeområdet.

Finansiering:

Det ble gitt 58,5 mill. kroner i tilsagn under delmål 1.2. Totalt ble det gitt 142,3 mill. kroner i tilsagn fra departementene som finansierer ordningen til programmets kunder.

Nedslagsfelt:

Geografi: Om lag 28 pst. av midlene ble gitt innenfor det distriktspolitiske virkeområdet.

Aktiviteter og resultater:

Rapporteringen for 2014 er for første gang basert på mål- og resultatdata. Effektanalysen viser at bedriftene i klyngene har høyere omsetningsvekst, særlig de første tre årene, enn gjennomsnittet for alle bedrifter som har mottatt støtte fra Innovasjon Norge.

Resultatanalysen viser at bedriftene i klyngene, 225 i NCE og GCE, 231 i Arena, til sammen har etablert 6 342 nye samarbeidsrelasjoner med andre bedrifter og kunnskapsmiljøer i 2014. Det er et snitt på 14 per bedrift.

Klyngene har til sammen satt i gang:

  • 658 innovasjonsprosjekter, hvor 2 av 3 er med FoU-partnere.

  • 261 internasjonale forretningsutviklingsprosjekter.

  • 120 prosjekter for å videreutvikle utdanningstilbud i samarbeid med utdanningsinstitusjoner.

  • 308 prosjekter for å styrke det øvrige kompetanseutviklingstilbudet.

Næringshageprogrammet (Siva)

Næringshageprogrammet skal bidra til økt verdiskaping gjennom å legge til rette for utvikling av attraktive bedrifter og kunnskapsarbeidsplasser i hele landet, men fortrinnsvis i distriktene. Næringshageprogrammet skal være et virkemiddel for fylkeskommunen og bidra til at fylkeskommunens rolle som regional utviklingsaktør styrkes. Dette gjøres gjennom å tilby infrastruktur og utviklingsmiljøer til personer med høy kompetanse.

Gjennom samlokalisering av små foretak i et profesjonelt, faglig og sosialt miljø skal næringshagene bidra til vekst for alle bedriftene i næringshagen. Hver næringshage har et utviklingsselskap som tar seg av fellesoppgaver for bedriftene, blant annet profilering, nettverksbygging og tiltak for kompetanseheving.

Målgruppen for programmet er kunnskapsbaserte bedrifter i distriktene. Programperioden er 2011–2021.

Det er utviklet et felles mål- og resultatstyringssystem for Siva som benyttes av de departementene som legger oppdrag til selskapet. Det er valgt ut fem styringsparametre knyttet til delmålet for innovasjonsvirksomheten: 1) omsetningsvekst i bedriftene som er knyttet til innovasjonsselskapene, 2) nettverksaktivitet i innovasjonsselskapene, 3) innovasjonsselskapenes attraktivitet, 4) koblinger mot eksterne kompetansemiljøer og 5) mobilisering av privat kapital.

Finansiering:

Det ble gitt 30,6 mill. kroner i tilsagn under delmål 1.2.

Aktiviteter:

I 2014 deltok 46 næringshager.

Nedslagsfelt:

Geografi: 36 av 46 næringshager ligger innenfor det distriktspolitiske virkeområdet. 89 pst. av midlene ble gitt innenfor det distriktspolitiske virkeområdet.

Prioriterte grupper: 36 pst. av bedriftene som deltok i programmet i 2014 hadde kvinner i ledende stillinger.

Resultater:

I 2014 var det 1 987 bedrifter som hadde tilknytning til næringshagene. Av disse var det 1 406 som hadde inngått egen utviklingsavtale med en næringshage. Siva har i 2014 hatt et tett samarbeid med fylkeskommunene for å utvikle næringshagemiljøene. Målbedriftene som var med i næringshagene i 2014 hadde i 2013 en samlet verdiskaping på 7,39 mrd. kroner.

Pilotprosjekt for etablerertilskudd (Innovasjon Norge)

Pilotprosjektet ble startet i 2014. Målet er å øke antall oppstartsbedrifter som lykkes med vekst og verdiskaping. Pilotprosjektet gjennomføres for å få mer kunnskap om egnede virkemidler for å bidra til økt vekst blant gründere og for å utløse mer privat kapital. Prosjektet skal se på om man ved å få utløst mer privat kapital fra forretningsengler med kompetanse på utvikling av tidligfasebedrifter, kan øke antall nyoppstartede bedrifter som vokser.

Pilotprosjektet for etablerertilskudd kobler bedrifter som er i markedsintroduksjon og tidlig vekstfase sammen med forretningsengler, og gjennomføres i Troms. Målgruppen er bedrifter med stort vekstpotensial, basert på markedstesting av produkt og forretningsmodell. Forutsetning for å motta etablerertilskudd fase 2 er at bedriften tilhører et innovasjons-/gründermiljø i privat eller offentlig regi, og framskaffer privat investorkapital på minimum 20 pst. av tilskuddsbeløpet.

I 2014 ble det gitt tilsagn om 4,4 mill. kroner til bedrifter.

Pilotprosjekt for kompetansetilbud for forretningsengler og potensielle forretningsengler i distriktene (Innovasjon Norge)

Innovasjon Norge utvikler og tester et kompetansetilbud for forretningsengler og potensielle forretningsengler i de tre nordligste fylkene. Pilotprosjektet ble startet i 2014. Målet er å øke antall oppstartsbedrifter som lykkes med vekst og verdiskaping. Piloten gjennomføres for å få mer kunnskap om egnede virkemidler for å bidra til økt vekst blant gründere og for å utløse mer privat kapital. Prosjektet skal se på om et kompetanseprogram for forretningsengler kan bidra til å tilføre oppstartsbedrifter mer kompetente investorer og mer kapital.

I 2014 ble det gitt tilsagn om 900 000 kroner til et forprosjekt.

Ungt Entreprenørskap (Kommunal- og moderniseringsdepartementet)

Målet er å styrke kvaliteten på, og omfanget av, entreprenørskapsopplæring i utdanningen. Gjennom entreprenørskapsopplæring til elever og studenter på alle utdanningstrinn ønsker Ungt Entreprenørskap å gi barn og ungdom forståelse for betydningen av verdiskaping og nyskaping i næringslivet. Ungt Entreprenørskap utvikler nettverk, materiell, metoder og støtteapparat for et systematisk og varig samarbeid mellom lokalt arbeids- og næringsliv og utdanningsinstitusjoner i lokalmiljøet. Organisasjonens mål er å utvikle kreativiteten, skapergleden og troen på seg selv hos barn og ungdom. Målgruppen er elever og studenter.

Ungt Entreprenørskap mottar også midler fra Nærings- og fiskeridepartementet, Klima- og miljødepartementet, Kunnskapsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet og Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Fra 2015 er midlene fra departementet overført til Nærings- og fiskeridepartementet.

Finansiering og nedslagsfelt:

Det ble gitt 14 mill. kroner i tilsagn under delmål 1.3. Dette inkluderer 1 mill. kroner til en ekstrainnsats i Nord-Norge. Totalt ble det gitt 58,5 mill. kroner i tilsagn fra departementene som finansierer tiltaket.

Geografi: Fylkesorganisasjonene brukte om lag 47 pst. av midlene i det distriktspolitiske virke- området (dette inkluderer midler fra andre departement).

Prioriterte grupper: Alle tilsagn ble definert som rettet mot unge. Det var 50 pst. unge kvinner i snitt på alle programmene. Ungt Entreprenørskap tilbyr også egne program rettet mot unge kvinner.

Aktiviteter og resultater:

Ungt Entreprenørskaps viktigste og mest ressurskrevende aktiviteter i 2014 var de tre bedriftsprogrammene: Elevbedrift (grunnskolen), ungdomsbedrift (videregående skole) og studentbedrift (høyere utdanning).

Det ble også arrangert NM for ungdomsbedrifter og studentbedrifter. Totalt hadde Ungt Entreprenørskap 234 677 elev- og studentaktiviteter i 2014. Dette er en økning på om lag 11,5 pst. fra 2013. Ungt Entreprenørskap var til stede i flere kommuner (365) og flere skoler (1 517) enn tidligere.

Utviklingsprogrammet for byregioner (Kommunal- og moderniseringsdepartementet)

Utviklingsprogrammet for byregioner skal bidra til å styrke vekstkraften for byregionene som er med i programmet, og til å øke kunnskapen om samspillet mellom by og omland. Programmet ble startet opp våren 2014 og skal vare til 2017.

33 byregioner med til sammen 187 kommuner deltok i fase 1 av programmet. Basert på søknader fikk 37 byregioner med til sammen over 220 kommuner sommeren 2015 tilsagn om å delta i fase 2 av programmet. I denne fasen av programmet skal deltakerne konkretisere strategier og tiltak for å fremme vekst i byregionen. Som en del av dette arbeidet skal byregionene også delta i et nasjonalt nettverk under ledelse av Distriktssenteret.

Finansiering og nedslagsfelt:

Det ble gitt 25,7 mill. kroner i tilsagn under delmål 2.1.

Geografi: 61 pst. av midlene ble gitt innenfor det distriktspolitiske virkeområdet.

Aktiviteter og resultater:

Alle byregionene som var med i fase 1 utarbeidet i løpet av 2014–2015 en samfunnsanalyse, med vurderinger av utviklingstrekk og utfordringer knyttet til utvikling og vekst i byregionene. Disse analysene dannet grunnlag for valg av strategier og søknad om deltakelse i fase 2 i programmet.

Virkemidler for regional FoU og innovasjon (Forskningsrådet)

Virkemidler for regional FoU og innovasjon (VRI) er Forskningsrådets hovedsatsing på forskning og innovasjon i norske regioner. VRI bidrar til økt innovasjon og verdiskaping i regionalt næringsliv ved å stimulere til økt samhandling mellom FoU-institusjoner, bedrifter og regionale myndigheter.

VRI har en rolle som komplementær ordning til regionale forskningsfond for å ivareta samspill- og mobiliseringsaktiviteter, mobilitet mellom næringsliv og akademia, og for å styrke kunnskapsgrunnlaget for regional innovasjon og utvikling.

Forskningsrådets regionale representanter har en viktig rolle i VRI, og departementets tilskudd til regionale representanter er lagt inn i bevilgningen til VRI. Ordningen samfinansieres med Kunnskapsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet.

Finansiering:

Det ble gitt 43 mill. kroner i tilsagn under delmål 1.2. Totalt ble det gitt 52,6 mill. kroner i tilsagn fra departementene som finansierer tiltaket. De regionale VRI-satsingene mottar i tillegg midler fra kap. 551, postene 60 og 61.

Aktiviteter:

1 063 enkeltbedrifter og 57 bedriftsnettverk er involvert i VRI. Det er 15 regionale VRI-satsinger med 15 samhandlingsprosjekter samt 6 innovasjonsfaglige forskningsprosjekter. I tillegg er det tverrgående aktiviteter som læringsarenaer og forskerskolen NORSI (Norwegian Research School in Innovation). I VRI deltar 22 høyskoler, samtlige universiteter samt alle FOKUS- instituttene.

Nedslagsfelt:

Geografi: 48 pst. av involverte enkeltbedrifter var lokalisert innenfor det distriktspolitiske virkeområdet. 63 pst. av midlene ble gitt innenfor det distriktspolitiske virkeområdet.

Prioriterte grupper: Kvinneandelen i samhandlingsprosjektene og forskerprosjektene var 43 pst.

Resultater:

Det ble igangsatt 111 nye bedriftsprosjekter, som innebærer konkret samarbeid mellom forskningsmiljøer og bedrifter. Det ble publisert 146 populærvitenskapelige artikler og tre artikler i vitenskapelige artikkelsamlinger (antologier).

1.5 Bruk av regional- og distriktspolitiske midler i 2014

Tabell 1.7 Bruk av midler i 2014 fordelt på mål, post, sentralitet og forvalter

(mill. kroner)

Post

Sentralitet

Aktør

Kap. 551.60

Kap. 551.61

Kap. 552.62

Kap. 552.72

Storbyregioner

Mellom- store by-regioner

Småbyregioner

Små-senter-regioner

Spredtbygde områder

Ufordelt

FK/KoR

NMVA

KMD

Annen*

Andel innenfor DPV

Totalt

Hovedmål 1 Verdiskaping

897,5

159,1

3,2

268,9

131,2

271,8

385,1

290,2

206,2

44,3

452,8

861,4

14,6

79 %

1 328,7

Delmål 1.1 Etablerte bedrifter

416,4

65,2

40,0

48,5

100,2

168,0

112,8

83,7

8,5

58,8

462,8

85 %

521,6

Delmål 1.2 Næringsmiljø

207,9

61,0

2,8

172,6

56,6

96,7

119,0

95,2

66,7

10,1

269,7

174,0

0,6

73 %

444,3

Delmål 1.3 Entreprenørskap

273,2

32,9

0,4

56,3

26,1

75,0

98,1

82,2

55,8

25,7

124,4

224,5

14,0

81 %

362,9

Hovedmål 2 Rammebetingelser

107,3

274,8

5,3

60,6

8,6

139,4

138,0

85,2

76,2

0,6

320,0

34,3

26,3

67,4

95 %

448,0

Delmål 2.1 Kompetanse

47,7

66,0

3,9

60,6

6,4

45,5

49,1

34,7

42,0

0,6

108,0

34,3

26,3

9,6

90 %

178,2

Delmål 2.2 Infrastruktur

59,5

208,8

1,4

2,2

93,9

88,9

50,5

34,2

212,0

57,8

99 %

269,8

Hovedmål 3 Attraktivitet

203,2

149,1

12,8

57,4

16,3

78,1

89,1

157,0

71,6

10,4

343,1

57,4

22,0

91 %

422,5

Delmål 3.1 Tjenester

22,4

2,0

2,5

47,4

3,9

10,8

17,4

16,7

16,6

9,0

26,9

47,4

78 %

74,4

Delmål 3.2 Stedsutvikling og profilering

180,8

147,1

10,2

10,0

12,5

67,4

71,8

140,2

55,0

1,4

316,1

10,0

22,0

94 %

348,1

Andre tiltak

100,2

13,2

4,2

83,1

2,5

6,5

19,5

8,9

20,6

132,6

65,1

97,5

38,1

31 %

200,7

Totalt

1 308,2

596,2

25,4

470,1

158,6

495,8

631,8

551,3

374,5

187,9

1 180,9

993,2

136,4

89,4

80 %

2 399,9

Prosentandel av totalbeløp

55 %

25 %

1 %

20 %

7 %

21 %

26 %

23 %

16 %

8 %

49 %

41 %

6 %

4 %

Forkortelser: FK=fylkeskommuner, KoR=kommuner og regionråd, NVMA=nasjonale virkemiddelaktører (Innovasjon Norge, Siva, Forskningsrådet), DPV=distriktspolitisk virkeområde

*Aktør under annen er i all hovedsak Nasjonal kommunikasjonsmyndighets forvaltning av midler over 551.61 innenfor deres tilskuddsordning for utbygging av bredbånd.

1.6 Fordeling av kap. 551, postene 60 og 61 2013–2015

Tabell 1.8 og 1.9 viser fordelingen av bevilgningen mellom fylkeskommunene i årene 2013–2015 for kap. 551, post 60 Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling og kap. 551, post 61 Næringsrettede midler til regional utvikling, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift. Tabellene inkluderer eventuelle tilleggsbevilgninger.

Tabell 1.8 Fordeling av kap. 551, post 60 mellom fylkeskommuner

(i 1 000)

2013

2014

2015

Østfold

24 550

22 009

22 014

Akershus

17 440

15 440

15 440

Oslo

11 500

9 500

9 500

Hedmark

80 220

66 624

67 546

Oppland1

84 250

75 346

77 049

Buskerud

34 930

29 213

28 756

Vestfold

11 500

9 500

9 500

Telemark

60 420

45 949

47 060

Aust-Agder

34 040

26 325

26 648

Vest-Agder

35 750

29 857

29 380

Rogaland

34 660

22 557

22 059

Hordaland

72 720

60 732

56 784

Sogn og Fjordane

96 540

74 434

73 695

Møre og Romsdal

125 960

86 776

84 436

Sør-Trøndelag

84 620

60 945

56 574

Nord-Trøndelag

108 880

80 412

79 410

Nordland

253 760

187 568

189 280

Troms

172 770

121 218

116 380

Finnmark

128 440

89 402

85 088

Innovasjon Norge2

53 000

52 500

48 000

Totalt

1 525 950

1 166 306

1 144 599

1 I 2013, 2014 og 2015 inkluderer beløpet til Oppland fylkeskommune 10 mill. kroner til forvaltningen av Verdiskaping og næringsutvikling i fjellområdene.

2 Gjennomføringskostnader ved ordninger i regi av Innovasjon Norge overføres direkte fra departementet. Dette inkluderte i 2013 2 mill. kroner i forbindelse med omlegging til nye arbeidsformer ved distriktskontorene.

Tabell 1.9 Fordeling av kap. 551, post 61 mellom fylkeskommunene

(i 1 000 kroner)

2013

2014

2015

Kompensasjon

Restbeløp

Kompensasjon

Kompensasjon

Østfold

330

Hedmark

10 980

5 140

10 500

Oppland

5 500

5 140

5 900

1 700

Buskerud

2 610

1 990

2 400

1 100

Telemark

3 410

4 440

3 900

Aust-Agder

1 740

1 810

2 200

300

Vest-Agder

3 820

2 160

3 600

3 400

Rogaland

24 490

1 940

22 300

15 000

Hordaland

52 300

5 270

45 400

28 700

Sogn og Fjordane

44 180

6 340

43 000

41 200

Møre og Romsdal

88 380

8 930

78 200

61 900

Sør-Trøndelag

12 710

5 660

15 400

10 500

Nord-Trøndelag

1 250

7 070

1 100

700

Nordland

88 010

19 520

86 400

73 000

Troms

121 480

12 460

127 200

111 200

Finnmark

8 640

Totalt

460 860

96 840

447 500

348 700

I 2014 ble restbeløpet på 57,8 mill. kroner overført til Norsk kommunikasjonsmyndighet.

Til forsiden