Del 3
Andre saker

5 Samfunnssikkerhet og beredskap

Nærings- og fiskeridepartementets ansvar for beredskap følger sektoransvaret. Innenfor fagansvaret skal departementet legge til rette slik at næringslivet kan levere de varer og tjenester samfunnet forventer også i kriser. I tillegg til fagansvaret har departementet et koordineringsansvar innenfor beredskap knyttet til matvareforsyning. Dette søkes ivaretatt gjennom et hensiktsmessig hjemmelsgrunnlag og godt samarbeid mellom myndigheter og næringsliv. Departementet har ansvar for å kunne møte alle typer kriser i egen sektor på en effektiv måte og bidra til å løse kriser som berører flere sektorer og viktige funksjoner i samfunnet. Arbeidet med samfunnssikkerhet, beredskap og intern sikkerhet videreføres og utvikles i 2016 med basis i relevante analyser og planleggingsforutsetninger.

Status og resultater

I arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap i 2014 har det vært viktig å legge vekt på systemer og funksjoner som er samfunnskritiske eller er viktige innsatsfaktorer i denne sammenheng. Ut fra de kriterier som foreligger gjelder dette særlig innenfor styringssystemer, matforsyning, lagring av og tilgang til viktig informasjon og satellittnavigasjon. Til grunn for arbeidet med utforming av mål og tilpasning av tiltak ligger bl.a. Nasjonalt risikobilde 2014 fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og rapport om samfunnskritisk infrastruktur og kritiske samfunnsfunksjoner (basisrapport 2012).

Det er de senere år særlig lagt vekt på god informasjonssikkerhet og objektsikkerhet. Med bakgrunn i sikkerhetsloven og forskrift om objektsikring, er det arbeidet med skadevurdering og sikring av skjermingsverdige objekter, som er utpekt og meldt til Nasjonal sikkerhetsmyndighet. Objekteier skal sørge for nødvendige sikringstiltak.

Departementets sektoransvar omfatter krav til og oppfølging av arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap i underlagte virksomheter. Departementet har lagt vekt på at etatene må ha gode krise- og beredskapsplaner basert på egne risiko- og sårbarhetsanalyser, og at det gjennomføres øvelser og vurderinger av sikkerhetstilstanden. Departementet har gjennomført temamøte med alle etater og har i tillegg hatt særskilt kontakt med etater som har skjermingsverdige objekter.

Lov om næringsberedskap som trådte i kraft 1. januar 2012 vektlegger styrket samarbeid mellom myndighetene og næringslivet for å sikre tilgang til varer og tjenester under kriser. Loven gir myndighetene hjemmel til å iverksette særskilte tiltak i en situasjon med forsyningssvikt, for å sikre befolkningens behov, militære behov eller internasjonale forpliktelser knyttet til varer og tjenester. Det har i 2014 vært arbeidet med å sluttføre tilpasning av forskrifter, avtaler og regelverk til denne loven. På noen områder hvor det er avdekket sårbarhet har departementet etablert særskilte samarbeidsordninger med næringsaktører eller forberedte tiltak for å avhjelpe en uforutsett og uønsket situasjon. Departementet har også etablert en kriseorganisasjon for sin interne håndtering av slike situasjoner.

Prioriteringer 2016

På sikkerhets- og beredskapsområdet vil Nærings- og fiskeridepartementet prioritere å:

• implementere verktøy for sikker kommunikasjon innen sektoren og bedre rutiner for respons på sikkerhetstruende hendelser

• utvikle det formelle samarbeidet med næringer av betydning for samfunnskritiske eller samfunnsviktige funksjoner

• fortsette arbeidet med god sikkerhet og krisehåndteringsevne i sektoren

6 Sektorovergripende klima- og miljøpolitikk

Oppgaver og mål

I dette kapittelet presenterer Nærings- og fiskeridepartementet arbeidet med å innpasse miljøpolitikken i eget ansvarsområde. Departementets overordnede mål er størst mulig samlet verdiskaping i norsk økonomi, innenfor bærekraftige rammer. Dette innebærer at bærekraftige rammer er et premiss for hele virksomheten til departementet.

Departementet arbeider for at norsk næringsliv kan utnytte mulighetene som ligger i at det blir lagt større vekt på klima- og miljømål i politikkutforming og markeder. En aktiv innovasjonspolitikk for å fremme utvikling og kommersialisering av mer miljøvennlige teknologier og tjenester er en viktig del av dette arbeidet.

Selv om Norge på flere områder ligger langt framme i miljøpolitikken, har også vår næringsvirksomhet og energiproduksjon miljøkonsekvenser som naturinngrep, påvirkning på naturmangfoldet, forsuring av luft og jord og bidrag til global temperaturøkning. En god nærings- og miljøpolitikk vil søke å begrense miljøkonsekvensene innenfor rammene av en bærekraftig utvikling hvor også hensynet til langsiktig verdiskaping ivaretas.

Riktigere prising av miljø- og klimakostnader gjør det dyrere for virksomheter å forurense, gir virksomhetene insentiv til å investere i miljøvennlig produksjon og bidrar til en bedre ressursbruk i samfunnet. Hvilke miljøpolitiske virkemidler som er mest hensiktsmessige, avhenger bl.a. av miljøskadens art, kostnadene og nytten av det enkelte tiltaket.

Ny teknologi er en nødvendig del av løsningen på miljø- og klimautfordringene. Næringslivet har en avgjørende rolle i å utvikle og ta i bruk ny miljøteknologi og mer miljøvennlige produkter. Utviklingen av miljøteknologi vil typisk springe ut av, og bygge videre på, kunnskap i eksisterende virksomheter og forskningsmiljøer. Den mest miljøvennlige teknologien er ikke nødvendigvis den mest samfunnsøkonomisk lønnsomme. For å oppnå et gitt nivå på miljøeffekt bør vi ta i bruk de rimeligste tiltakene. Teknologi som skal redusere miljøskadelige utslipp bør også utvikles med tanke på kommersialisering og spredning. Formålet med teknologiutvikling er ikke teknologien i seg selv, men de positive virkningene den får når teknologien tas i bruk.

Å løse utfordringen med å utvikle og ta i bruk mer miljøvennlig teknologi er hovedsakelig en oppgave for næringslivet. Myndighetenes oppgave er først og fremst å utforme riktige rammebetingelser som skaper insentiver og etterspørsel etter miljøteknologi.

Klimaendringer er et globalt fellesproblem. I fraværet av en ambisiøs global klimaavtale har flere land satset på nasjonale og regionale tiltak for å redusere klimagassutslippene. Dette kan føre til at bedrifter legger ned eller flytter til land med svakere klimaregulering. Regjeringen vil ta hensyn til konsekvensene som særnorske miljøkrav kan ha for konkurranseevnen til norske bedrifter.

Klima- og miljødepartementet la fram Meld. St. 13 (2014–2015) Ny utslippsforpliktelse for 2030 – en felles løsning med EU den 6. februar 2015. Norge vil påta seg en betinget forpliktelse om minst 40 pst. utslippsreduksjon i 2030 sammenlignet med 1990. Meldingen orienterer videre om at Norge vil gå i dialog med EU for å få til en felles avtale om å oppfylle klimaforpliktelsene.

Sjømatens betydning for verdiskaping i Norge og for global mat- og ernæringssikkerhet er en viktig innfallsvinkel i arbeidet med forvaltning av havmiljøet.

Sjømatnæringen er avhengig av et rent og rikt hav. For å sikre en bærekraftig høsting av de viltlevende marine ressursene er det nødvendig med en helhetlig og økosystembasert forvaltning. Miljøhensyn skal være et grunnleggende premiss for videre utvikling og vekst i havbruksnæringen.

Det er derfor viktig å utvikle en samordnet miljøpolitikk for det marine og maritime området og målbære politikken effektivt i internasjonale fora og prosesser som er viktige for utviklingen av norsk næringsliv.

En god og stabil miljøtilstand er en forutsetning for en god næringspolitikk, og en vellykket miljøforvaltning er et sentralt mål for departementet.

Tilstandsvurdering

Innovasjon Norge

Innovasjon Norge har de senere årene bidratt med betydelige midler til miljøprosjekter. De fleste miljørettede tiltakene som Innovasjon Norge har vært involvert i, er prosjekter der utvikling eller implementering av et miljøprodukt eller miljøtjeneste har stått sentralt. Innovasjon Norge bidrar med nettverksaktiviteter i flere prosjekter som har miljø som hovedinnretning, og selskapet har samarbeidet med flere bedriftsnettverk innenfor miljøteknologi.

Innovasjon Norge støtter innovative norske bedrifter innenfor sektorene fornybar energi og miljø slik at de kan bli mer konkurransedyktige. Innovasjon Norge har benyttet virkemidler innenfor nettverk, profilering, kompetanse, rådgiving og finansiering.

Norges forskningsråd

Miljøspørsmål og kunnskap om miljøproblemenes årsaker, virkninger og løsninger er sektorovergripende. Forskning på feltet er avhengig av faglig samarbeid på tvers av faggrenser og sektorer. Miljørelevant forskning er derfor utbredt i satsinger som har andre hovedformål. Norges forskningsråd følger opp miljørelevant forskning gjennom brukerstyrte prosjekter innenfor de fleste av sine programmer. Miljørettet forskning innenfor marin og maritim sektor inkluderer forskning både på miljøkonsekvenser av påvirkninger i marine økosystemer og hvordan virksomheter innenfor disse sektorene kan drives med mindre miljøkonsekvenser. En rekke av de andre brukerstyrte programmene bidrar også med miljørelevant forskning innenfor klima, energi og industri. I Forskningsrådets utvelgelse av prosjekter gjøres det en vurdering av prosjektenes miljømessige konsekvenser.

Forskningsrådets ressursinnsats til miljø/miljøteknologi med finansiering fra Nærings- og fiskeridepartementet skjer i hovedsak gjennom ENERGIX, BIA, MAROFF, Nærings-ph.d. og SFI-ordningen.

Fiskeri

Havressursloven stiller krav til at viltlevende marine ressurser skal forvaltes med en økosystembasert tilnærming som tar hensyn til både leveområder og biologisk mangfold. Der det er mangel på kunnskap skal føre-var-prinsippet legges til grunn, i tråd med internasjonale avtaler og retningslinjer.

Høsting av fiskeriressursene skal være bærekraftig og basert på best tilgjengelig kunnskap. Myndighetene vil med jevne mellomrom vurdere bestandene det blir høstet av, for å vurdere hva slags forvaltningstiltak som er nødvendig for å sikre en bærekraftig forvaltning. Riktig kvotefastsetting og andre reguleringstiltak er viktig for å hindre at det blir tatt ut for mye fisk.

Innsatsen mot ulovlig, urapportert og uregulert fiske (UUU-fiske) er særlig viktig. Nærings- og fiskeridepartementet arbeider bredt både nasjonalt og internasjonalt for å få slutt på fiskerikriminalitet. Det er etablert et samarbeid mellom ulike statlige etater i kampen mot lovbrudd i fiskerinæringen. Fiskeridirektoratet, Kystverket, Kystvakten, Skattedirektoratet, Toll- og avgiftsdirektoratet, Økokrim og Politidirektoratet deltar i samarbeidet.

Nærings- og fiskeridepartementet vil sikre et mest mulig miljøvennlig fiske, både for å unngå skade på bunnhabitat og for å redusere fiskefartøyenes energiforbruk. Det er derfor viktig å utvikle og ta i bruk fiskemetoder som reduserer utkast av fisk og gjør mindre skade på bunnhabitat. Opprydding av tapte garn er også et prioritert tiltak. Havressursloven pålegger som hovedregel sokning etter tapt redskap og har fastsatt en rapporteringsplikt.

Resultater 2014

Det er igangsatt et målrettet arbeid for de bestandene som har et særlig behov for nye forvaltningstiltak og/eller større kunnskap. Dette er bestander med risiko for overutnytting, men der det ikke er etablert effektive forvaltningstiltak som regulerer uttaket og reduserer risikoen. Enkelte bestander med særlig behov for oppfølging er prioritert. I 2014 har de prioriterte artene vært hai- og skatearter og havmusarter generelt, pigghå spesielt, hummer, kveite, leppefisker, raudåte, vanlig uer og snabeluer.

Fiskeridirektoratet tok i 2014 opp om lag 1 000 tapte eller etterlatte garn fra havbunnen på strekningen Fedje–Varangerfjorden, med varierende mengde av fisk og skalldyr i garnene. I tillegg ble tre tråler og betydelige mengder av liner, tau, anker, blåser og trålvaier hentet opp. Prioritering av opprenskingsområder foretas på bakgrunn av tapsmeldinger fra fiskere og erfaring. Hovedmengden som tas opp leveres til gjenvinning.

Havbruk

Smittepress fra lakselus og genetisk påvirkning fra rømt oppdrettslaks er de to viktigste miljøutfordringene i norsk havbruksvirksomhet på kort sikt. Andre områder som har betydning for havbruksnæringens miljøbelastning er utslipp, produksjon/høsting av fôrråvarer og hvordan kystarealet til havbruksformål disponeres.

For å utnytte potensialet for sjømatproduksjon fra havbruk, er det avgjørende at driften tilpasses og at teknologiske løsninger utvikles fortløpende for å begrense de miljømessige konsekvensene av økt produksjonsvolum. Søknadene til de nye tillatelsene som ble tildelt i tildelingsrunden 2013 viser at det er betydelig vilje og evne til å utvikle drift og teknologi i havbruksnæringen for å håndtere lakselusproblemene. Bevilgningene til overvåking av rømt fisk i vassdrag ble økt i statsbudsjettet for 2014, og det samles inn og systematiseres data fra mer 140 vassdrag.

Havforskningsinstituttet har på oppdrag fra Fiskeridirektoratet, et koordinerende ansvar for overvåkingen, og samarbeider med flere institusjoner, bl.a. Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Universitetet i Bergen (UNI-Miljø). Nærings- og fiskeridepartementet samarbeider med Klima- og miljødepartementet om oppdatert regelverk for utslipp og overvåking av forurensning fra havbruksnæringen.

Resultater 2014

Rømming

Antall rømte laks i 2014 var 303 000 mot 198 000 i 2013. Enkelthendelser gjør store utslag i rømmingstallene. Ved utgangen av juni 2015 er det innrapportert 119 000 rømte laks.

Det rømte 14 000 oppdrettstorsk i 2014. Ved utgangen av juni 2015 er det ikke innrapportert rømt oppdrettet torsk.

Gjennomsnittlig innslag av rømt oppdrettslaks fra 2006 til 2014 viser en synkende trend. Innslaget av rømt oppdrettsfisk i høstundersøkelsen i 2014 er det laveste i perioden 2006–2014 (uveid gjennomsnitt 11,2 pst. og median 6,2 pst.). Undersøkelser i 140 vassdrag i 2014 viser at det er lav til moderat innblanding av rømt oppdrettslaks i 85 elver og høyt innslag i 30 elver. Grensen mellom høy og lav til moderat innblanding er satt til 10 pst. De resterende 25 elvene kunne ikke vurderes i forhold til grensen på 10 pst. på grunn av statistisk usikkerhet i materialet.

Lakselus

Grensene for lus per fisk i oppdrett er lave, og lakselus utgjør i dag ikke et helseproblem for oppdrettsfisken. I enkelte områder kan imidlertid lakselus utgjøre en trussel for sjøørret og utvandrende laksesmolt. Lakselus angriper bare laksefisk i sjø, ikke i elver eller ferskvann.

Data for 2015 viser at nivået av lakselus på oppdrettsfisken så langt har ligget lavere enn i 2014, men noe høyere enn i 2013. Figur 6.1 viser utvikling i gjennomsnittlig antall voksne hunnlus per fisk i oppdrett de siste seks årene. Den heltrukne linjen markerer tillatt nivå etter luseregelverket.

Kilde: Lusedata.no

Økende utskriving og forbruk av medikamenter mot lakselus har ført til nedsatt følsomhet og resistens mot de fleste legemidler (multiresistens) som brukes mot lakselus langs store deler av kysten. Fullt ut følsomme lakseluspopulasjoner finnes nå trolig bare i noen få områder, på Sørlandet og i de nordligste oppdrettsområdene. I Finnmark er det til forskjell fra i 2013 også vist tilfeller med nedsatt følsomhet. Mattilsynet har forsterket innsatsen mot uforsvarlig bruk av legemidler mot lakselus og legger nå ytterligere til rette for videre utvikling og bruk av ikke-medikamentelle metoder.

I november 2014 iverksatte Mattilsynet følgende tiltak rettet mot lakselus

• Helt eller delvis tilbaketrekking av lokalitetsgodkjenning der problemene er størst.

• Gjennomgang og oppfølging av virksomhetenes internkontrollsystem for lakselus og legemiddelbruk på konsernnivå.

• Økt tilsyn med legemiddelbruk.

Målet med tiltakene er for det første å redusere biomassen i, eller fjerne helt, lokaliteter som representer en stor smittefare. Det er også et mål å etablere en praksis som igjen sikrer forsvarlig drift og forsvarlig legemiddelbruk gjennom et velfungerende og levende internkontrollsystem. Mattilsynet har i forbindelse med tiltakene systematisk gått gjennom lakselustall fra alle oppdrettsanlegg i hele landet for de to siste årene.

Havbruksnæringen gjennomfører samordnet våravlusning, for å sikre lavest mulig lusebelastning på utvandrende villakssmolt. Laksleustallene i oppdrettsanleggene er derfor i utvandringsperioden svært lave. Samlede data fra 2014 viste at villaksen ble utsatt for lavt lusetrykk langs mesteparten av kysten under utvandringsperioden i 2014, med unntak av noen områder i Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal og Nord-Trøndelag, mens sjøørret ble utsatt for til dels betydelig lakseluspåvirkning mange steder langs kysten i 2014.

Foreløpige resultater fra overvåkingen på villfisk i 2015 viser at villaksen i flere områder på Vestlandet ble utsatt for moderat til høyt lusetrykk i utvandringsperioden.

Utslipp fra havbruksanleggene

Miljøovervåkingen av bunnen i nærområdene til havbruksanleggene viser at tilstanden er stabil med gode miljøforhold. Fra 2011 til 2014 har over 90 pst. av lokalitetene tilstandsklasse «god» eller «meget god». I 2014 er det en fortsatt nedgang i antall lokaliteter med uakseptabel tilstand, tilstandsklasse 4 «meget dårlig».

Tverrgående tema i fiskeri- og havbruksforvaltning

Kartlegging av marine naturtyper

Mareano-programmet har siden 2005 drevet systematisk kartlegging av havbunnen i norske havområder. Det er særlig områdene utenfor Nordland, Troms og Finnmark som har blitt kartlagt. I 2011 og 2012 ble områder utenfor Møre og Romsdal samt sentrale deler av Barentshavet inkludert. Eggakanten nord til Lofoten og havområdene utenfor Finnmark ble prioritert i 2014–2015 sammen med videreføringen av sentrale deler av Barentshavet. Til og med 2015 er det kartlagt totalt om lag 190 000 km².

Gjennom Nasjonalt program for kartlegging og overvåking av biologisk mangfold – hav og kyst har utvalgte naturtyper blitt kartlagt i kystområdene i flere fylker.

Programmene gir kunnskap som danner grunnlaget for god forvaltning.

Beskyttede områder

I beskyttede områder er utgangspunktet at de marine ressursene fortsatt skal kunne utnyttes og akvakultur drives dersom det ikke er i strid med verneformålet. Mer enn 50 pst. av norske hav- og kystområder har en eller annen form for beskyttende områdebaserte reguleringstiltak. For eksempel er det generelle forbud mot bunnslepte redskaper i store deler av kystområdene og på større dyp enn 1 000 meter, i tillegg er enkelte områder med kaldtvannskoraller gitt særskilt vern mot bunnslepte redskaper, og det er forbud mot etablering av lakseoppdrettsanlegg i nasjonale laksefjorder.

Fremmede arter

Havforskningsinstituttet kartlegger forekomst av fremmede arter gjennom programmer for hav- og kystovervåking. Å utrydde fremmede arter er ofte ikke mulig eller aktuelt ut fra et kost-nytte-perspektiv, men det er et mål å holde kontroll med utviklingen slik at de ikke ødelegger viktige habitat eller endrer økosystemfunksjoner i negativ retning. Akvakulturregelverket har et generelt forbud mot akvakultur med fremmede arter.

Dagens forvaltning av kongekrabbe er basert på St.meld. nr. 40 (2006–2007) Forvaltning av kongekrabbe. Øst for 26°Ø, der kongekrabben allerede er veletablert, forvaltes bestanden slik at det legges til rette for næringsaktivitet og sysselsetting. Samtidig er det et overordnet mål å avgrense ytterligere spredning av bestanden. Vest for 26°Ø er det fri fangst og utkastforbud. I Meld. St. 17 (2014–2015) Evaluering av forvaltningen av kongekrabbe ble forvaltningen av kongekrabbe evaluert, og det ble fastslått at det frie fisket og tilskuddsordningen med utrydningsfiske vest for 26° Ø har redusert tettheten av kongekrabbe utenfor det kvoteregulerte området, og dermed også spredningshastigheten videre vestover. Bestanden av kongekrabbe nådde sitt maksimum i 2008 og har etter den tid stabilisert seg på et lavere nivå. Det er lite som indikerer spredning av bestanden nordover og til havs. Dagens forvaltning av kongekrabben er således innenfor målsettingen om å avgrense ytterligere spredning av bestanden. Stillehavsøsters har vært etablert i Danmark en tid, og siden 2006 er det gjort en rekke funn langs den svenske vestkysten, på Skagerrak-kysten og nordover til Hordaland. Arten kan utkonkurrere den europeiske flatøstersen, og kan være bærer av parasittsykdommer som har alvorlig virkning på flatøsters.

Sykdom hos viltlevende akvatiske arter

Nærings- og fiskeridepartementet har ansvaret for sykdom hos villfisk og andre viltlevende akvatiske arter. Sykdommer som kan true en art blir prioritert. De mest aktuelle sykdommene er infeksjonen Gyrodactylus salaris hos atlantisk laks, krepsepest hos edelkreps, og parasittsykdommene bonamiose og marteiliose hos europeisk flatøsters.

Krepsepest kan føre til total utryddelse av edelkrepsbestanden i et vassdrag. Signalkreps, som er en fremmed art i Norge, kan være smittet uten å bli syk. Ulovlig utsetting av signalkreps eller flytting av båter og utstyr som har vært brukt i smittede vassdrag, gir økt risiko for smittespredning. I 2014 ble det påvist krepsepest på signalkreps i Haldenvassdraget. Sykdommen vil sannsynligvis utrydde edelkrepsen i Rødenessjøen og utgjør en spredningsrisiko for resten av vassdraget.

Infeksjon med Gyrodactylus salaris kan føre til at hele bestander av villaks i elver går tapt. Parasitten angriper ikke laks i sjø. Det er fram til i dag påvist Gyrodactylus salaris i 50 vassdrag i Norge. Per 1. mai 2015 er 19 vassdrag friskmeldt etter behandling. Ytterligere 20 vassdrag er behandlet og foreløpig ikke friskmeldt, mens ni vassdrag er infiserte. Ny smitte er påvist i Ranaelva i 2014. Alle oppdrettsanlegg er smittefrie.

Trygg sjømat

Rent hav er en forutsetning for trygg sjømat. Kunnskap om fremmedstoff i havet er nødvendig for å dokumentere at sjømaten er trygg. Langtransportert forurensning er hovedutfordringen, men også lokal forurensning påvirker marint miljø og mattrygghet. Forurensing i norske havområder overvåkes årlig. Innsatsen blir koordinert og integrert gjennom arbeidet med forvaltningsplan for norske havområder og en egen overvåkingsgruppe.

NIFES (Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning) har kartlagt nivå av fremmedstoff for flere viktige kommersielle villfiskarter gjennom basisundersøkelser. Kunnskapen gir vitenskapelig grunnlag for arbeid med risikovurderinger og tilpasning av regelverk på sjømatområdet. Å sikre kunnskap gjennom å videreføre basisundersøkelser og årlige oppfølgingsprøver er høyt prioritert.

Norge har en gunstig situasjon sammenlignet med andre land når det gjelder smittestoff og fremmedstoff i sjømat. Funnene i norsk sjømat ligger med få unntak lavere enn grenseverdiene som er fastsatt i internasjonalt regelverk for handel med mat. Unntakene gjelder innholdet av dioksin og dioksinlignende PCB i torskelever fra kystnære farvann og blåkveite i to mindre områder utenfor Nordland, dessuten kvikksølv i brosmefilet fra Hardangerfjorden og kadmium i taskekrabbe fra Saltenfjorden og nordover.

Innholdet av miljøgifter i fisk varierer mye mellom arter og mellom enkeltfisk. Forvaltningen har god dokumentasjon på innhold av miljøgifter i oppdrettsfisk og i de aller viktigste kommersielle artene som høstes. Det er begrensede kunnskaper om de resterende arter i havrommet og artene i kystsonen. Vi vet også for lite om miljøvirkninger av nye gifter i marint miljø og virkningen av kombinasjon av flere stoffer. Det er mangelfull kunnskap om hvordan totalbelastningen av stoffer som f.eks. plast, tungmetaller, radioisotoper, organiske miljøgifter og oljekomponenter påvirker økosystemer.

De fleste miljøgiftene i oppdrettsfisken kommer gjennom fôret. Innholdet av miljøgifter i fôret er regulert ved grenseverdier både på fôrråvarer og ferdig fôr. Nye fôringredienser kan endre fremmedstoffinnholdet og påvirke næringsopptaket fra fôr. Utfordringer knyttet til nye fôrråvarer er et prioritert forskningsområde.

Forvaltningen trenger også kunnskap om hvordan belastning av næringssalter og fremmedstoff fra et oppdrettsanlegg påvirker miljøet og artene rundt.

Vannforvaltning

Nærings- og fiskeridepartementet, Fiskeridirektoratet, Havforskningsinstituttet, Mattilsynet, Norges geologiske undersøkelse og Direktoratet for mineralforvaltning deltar i arbeidet med å følge opp vannforskriften. En del av arbeidet er å oppdatere regionale forvaltningsplaner og tiltaksprogram. Målet er å sikre miljøtilstanden i alle vannforekomster i Norge, langs kysten og ut til én nautisk mil utenfor grunnlinjen.

Klima og utslipp

Klimatilpasning

Marint miljø, fiskeri og havbruk blir påvirket av klimaendringene. Fiskeri- og havbruksforvaltningen må tilpasse seg nye betingelser. Både i programmer finansiert av Norges forskningsråd og ved Havforskningsinstituttet er det en omfattende forskningsinnsats for å få mer kunnskap om rollen havet har i klimasystemet og konsekvenser av klimaendringer for marine økosystem og ressurser. Forskningen viser at en rekke ulike klimafaktorer vil påvirke marine organismer.

Utslippsreduksjoner

Klimaendringene har forsterket behovet for reduserte utslipp av klimagasser og partikler, mer energieffektive fiskefartøy og fangstmetoder. Dagens redskapsregler kan imidlertid være til hinder for bruk av energieffektive fangstmetoder. Det pågår derfor et arbeid for å vurdere om redskapsreglene kan gjøres mer fleksible. For å høste erfaringer gis det i enkelte fiskerier dispensasjoner for at kvoter fiskes med annet redskap enn det som ellers er tillatt. Dette kan være god miljøpolitikk, og kan i visse tilfeller også gi muligheter for bedre lønnsomhet i flåten. I 2013 ble det publisert et omfattende materiale om hvordan havoppvarmingen siden 1980-tallet har påvirket utbredelse og produktivitet i fiskebestandene. En stor del av dette materialet er også referert i FNs klimapanels delrapport II som ble offentliggjort 31. mars 2014. For eksempel har nordøstarktisk torsk i Barentshavet en rekordhøy gytebestand og med en rekordhøy nordlig fordeling, noe som delvis kan tilskrives klimaendringer og delvis en vellykket forvaltning i samarbeid med Russland.

Det er et omfattende arbeid å undersøke virkningene av havforsuring på nøkkelartene i næringskjeden. Eksempler på slike arter er raudåte, krill, hummer, makrell, sild, torsk, flere typer planteplankton, kamskjell og dypvannskoraller. De første resultatene fra disse forsøkene kom i 2012 og 2013 og viser at noen organismer som hummer og kamskjell blir negativt påvirket, mens det ennå ikke er blitt observert negative følger for arter som krill og raudåte.

Bedre utnyttelse av marine ressurser

Hindre utkast, matsvinn, utnytte restråstoff

Utkast av fisk er sløsing med mat. Arbeidet for å forhindre utkast av fisk har lenge stått høyt på den nasjonale dagsorden. Norge var en av pådriverne for å få vedtatt internasjonale retningslinjer for å regulere bifangst og redusere utkast. FAOs fiskerikomité vedtok slike retningslinjer i 2011. Norge har i mange år påpekt at utkast av fisk i EU-farvann på våre felles ressurser ikke er forenlig med bærekraftig forvaltning. Norge har innført en ilandføringsplikt. Det er derfor positivt at EU nå har besluttet å gradvis innføre et lignende system med regler om landingspåbud.

Høy fiskekvalitet gjennom hele verdikjeden helt ut til forbruker er avgjørende for å forebygge matsvinn. Nærings- og fiskeridepartementet støtter næringens arbeid med kvalitet og matsvinn, bl.a. gjennom opplæring og informasjon.

Restråstoff fra sjømatnæringen er en ressurs. Det meste av restråstoffet fra havbruk og pelagiske fiskerier utnyttes per i dag, mens det for hvitfisk er mulighet for økt utnyttelse. Nærings- og fiskeridepartementet støtter forskning og utvikling som kan øke lønnsomheten i bruken av restråstoff, da dette vil øke utnyttelsesgraden. Dette omfatter også mer avansert utnyttelse av råstoffet, hvor bioteknologi er et sentralt verktøy. Denne type prosjekter støttes i hovedsak gjennom Forskningsrådet, Innovasjon Norge og MABIT.

Påvirkning fra petroleumsvirksomhet

Konsekvensene av forurensning fra oljeindustri er et prioritert forskningsfelt, både når det gjelder akutte utslipp og virkninger av utslipp fra boring av brønner og kontinuerlig store utslipp av produsert vann. Petroleumsindustrien opplyser at det i 2012 ble sluppet ut 130,9 mill. kubikkmeter produsert vann på norsk sokkel. Produsert vann inneholder flere oppløste kjemiske komponenter fra reservoarene, som kan ha en virkning på det marine miljøet.

Norges forskningsråds rapport fra 2012 om langtidsvirkninger av utslipp til sjø fra petroleumsvirksomhet konkluderer med at risiko for langsiktig miljøskade av utslippene er moderat, men de understreker at det er usikkert hvilken innvirkning utslippene har på enkeltindivid i nærområdene. Rapporten sier videre at vi mangler kunnskap om virkninger på populasjoner og marine samfunn over større områder. Forskning på miljøpåvirkning og langsiktig overvåking av forurensningssituasjonen er derfor viktig. I tillegg til slik overvåking bidrar Havforskningsinstituttet med miljøovervåking etter akutte utslipp, både nært kysten og på sokkelen. Mattrygghet vil bli inkludert i økende grad i tiden framover.

Støy fra seismiske undersøkelser i forbindelse med leting etter olje og gass under havbunnen skremmer fisken og gir opphav til interessekonflikter mellom sektorene. Erfaring tilsier at samarbeid og god dialog reduserer konfliktnivået.

Påvirkning fra mineralnæringen

Regjeringen har som mål å legge til rette for vekst i mineralnæringen. Sjødeponering av avgang fra gruvedrift og bruk av kjemikalier kan noen steder skape konflikter mellom hensynet til verdiskaping fra mineralutvinningen og andre hensyn, som for eksempel hensynet til truede arter eller andre næringer som sjømatnæringen. Det er derfor viktig med helhetlige avveininger av fordelene og ulempene ved mineralprosjekter. Regjeringen mener det er viktig å utnytte gode mineralforekomster og legge til rette for nye, langsiktige arbeidsplasser og verdiskaping innenfor mineralnæringen. Det stilles strenge krav til miljømessig forsvarlig mineralutvinning i Norge. En forutsetning for bruk av sjødeponi er at det stilles strenge krav til miljøovervåking. Konsekvenser for sjømattrygghet skal også vurderes. Regjeringen godkjente 17. april 2015 reguleringsplanen for Engebøfjellet i Naustdal og Askvoll kommuner. Engebøprosjektet er det største planlagte mineralprosjektet i Norge og kan totalt gi 300 langsiktige arbeidsplasser i Sunnfjordregionen.

Mineralnæringen – gruveopprydding

Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF) er statens fagetat for forvaltning og utnyttelse av mineralressurser. Dette omfatter også oppfølging av eventuell forurensning etter tidligere gruvedrift. Ett av etatens hovedmål er å redusere miljømessige konsekvenser av tidligere mineraluttak. DMF arbeider med tiltak for å begrense forurensningen etter tidligere gruvedrift på Løkken, i Folldal og i Sulitjelma.

Miljødirektoratet har fastsatt en handlingsplan for forurensningstiltak i gruveområder med antatt størst forurensningsrisiko. DMF har siden 1989 gjennomført tiltak i disse områdene, og tungmetallavrenningen av kobber og sink er blitt vesentlig redusert i perioden. DMF vurderer i samarbeid med Miljødirektoratet ytterligere tiltak i disse og andre områder hvor det har vært mineralutvinning.

Løkken

Miljødirektoratet har gitt Nærings- og fiskeridepartementet pålegg om å iverksette forurensningsbegrensende tiltak ved Løkken Gruver. Arbeidet med å utrede alternative forurensningsbegrensende tiltak har pågått i mange år. DMF har vurdert og sammenlignet alternative rensetekniske løsninger som kan oppfylle miljøkravene i pålegget fra Miljødirektoratet. Miljødirektoratet ga i mai 2014 tilslutning til tiltaksplan for Løkken. DMF har ansvar for gjennomføring av tiltaksplanen. I 2014 er det utført supplerende kartlegging for å øke kunnskapen om de ulike delområdene før tiltakene detaljprosjekteres og gjennomføres. I 2015 er det gjennomført undersøkelser for å få kunnskap om grunnvannets rolle for spredning av forurensingen. Det er etablert kanal for rensing vann tatt fra Fagerlivatnet og det er gjort forarbeid i forbindelse med rehabilitering av pumpestasjon ved Wallenberg.

Folldal

Nærings- og fiskeridepartementet er pålagt å gjennomføre tiltak for å redusere forurensningen fra gruveområdet i Folldal. Målingene viser at metallavrenningen fortsatt ligger over kravet fra forurensningsmyndighetene. I 2014 har DMF arbeidet med en helhetlig tiltaksplan for Folldal. Arbeidet har bestått av forberedende og kartleggende undersøkelser i flere parallelle delprosjekter. DMF vil oversende forslag til tiltaksplan for Folldal til Nærings- og fiskeridepartementet i desember 2015.

Sulitjelma

I Sulitjelma er utslippene av kobber til innsjøen Langvatnet fortsatt høyere enn kravene fra Miljødirektoratet. Etter pålegg fra Miljødirektoratet har DMF i 2014 fortsatt arbeidet med overvåkingen av vannkvaliteten som også inkluderte biologiske undersøkelser. Hovedprioritet for arbeidet har vært å kartlegge kilder og disse kildenes betydning for metalltransporten ut i Langvatnet. I tillegg er også kontrollmålingsprogrammet for Sulitjelma revidert. Resultatene fra dette arbeidet legges til grunn i det videre tiltaksplanarbeidet. DMF skal etter planen oversende forslag til tiltaksplan i Sulitjelma til Nærings- og fiskeridepartementet i desember 2015.

Søve

Nærings- og fiskeridepartementet fikk i mars 2014 pålegg av Statens strålevern om å gjennomføre opprydding av radioaktive masser etter gruvevirksomheten ved Søve. Oppryddingen skal gjennomføres i tråd med foreliggende tiltaksplan. Nærings- og fiskeridepartementet tar sikte på å gjennomføre oppryddingen så snart det lar seg gjøre.

Miljøtiltak Raufoss

Miljøtiltakene som med statlig støtte er gjennomført i Raufoss Industripark siden 2004, har ført til en betydelig forbedring av miljøkvaliteten i parken. Overvåking viser at vannkvaliteten i Hunnselva er forbedret de siste årene, og at miljøpåvirkningen fra industriparken er betydelig redusert. Oppryddingsprosjektet på Raufoss har oppfylt alle tidligere gitte pålegg fra Miljødirektoratet og miljømålene som er satt. Prosjektet er nå gått over i en overvåkingsfase. I oktober 2012 kom Miljødirektoratet med nye pålegg overfor Raufoss Næringspark ANS hovedsakelig knyttet til miljøovervåking og rapportering. Fortsatt vil det være behov for overvåking av Hunnselva og oppfølging og videre drift av enkelte tiltak i industriparken der det pumpes opp og renses forurenset vann. Det kan også komme ytterligere miljøforpliktelser knyttet til historisk relatert forurensning.

Maritim næring

MAROFF-programmet og Skattefunn-ordningen bidrar til å realisere regjeringens maritime satsing for fremme av miljøvennlig verdiskaping. Miljø er ett av de hovedprioriterte områdene i MAROFF-programmet. I 2014 ble det satt av totalt 85 mill. kroner til miljøprosjekter gjennom disse ordningene.

Miljøteknologiordningen i Innovasjon Norge skal bidra til å kommersialisere forskningsprosjekter innen miljøteknologi ved å gi investeringstilskudd til pilot- og demonstrasjonsprosjekter i alle typer bedrifter. Prosjekter i maritim sektor har fått tilsagn om støtte på 78,3 mill. kroner de første fem årene som Miljøteknologiordningen har vært i drift. Om lag 70 pst. av tildelingen har gått til klimarelevante prosjekter.

Romfart

Satellittovervåking spiller en stor og økende rolle innenfor klima- og miljøpolitikk. Satellitter gjør det mulig på en kostnadseffektiv måte å gjøre observasjoner over store områder, samtidig som det enkelt kan gjøres sammenliknbare målinger over tid. Dette har verdi for forståelsen av langsiktige og komplekse endringsprosesser, men også for mer operativ overvåking og myndighetsutøvelse. Det gjøres i dag satellittmålinger av de fleste forhold som påvirker verdens klima. Satellittovervåking har også stor betydning for overvåking av bl.a. langtransportert forurensning, oljesøl, ulovlig fiske, avskoging og forørkning. Norge deltar i den europeiske romorganisasjonen ESAs arbeid med å utvikle nye satellitter for klima- og miljøforskning.

Norge har også et mangeårig samarbeid med Canada om radarsatellitter. Bilder fra disse satellittene er i dag et uunnværlig verktøy for overvåking av oljesøl og ulovlig fiske i havområdene der Norge har forvaltningsansvar. Kongsberg Satellite Services er en ledende internasjonal leverandør av satellittbasert oljesølsovervåkning.

Handelspolitikk

Sammen med de øvrige EFTA-statene (Island, Liechtenstein og Sveits) har Norge utarbeidet bestemmelser om handel og bærekraftig utvikling som legges fram i alle frihandelsavtaleforhandlinger. Kapitlet om bærekraftig utvikling inneholder bestemmelser knyttet til miljø og arbeidstakerrettigheter. I forhandlinger med land hvor avskoging er en problemstilling foreslår EFTA bestemmelser om bærekraftig skogforvaltning. Ved reforhandling av tidligere inngåtte EFTA frihandelsavtaler har Norge som mål å få inn et kapittel om bærekraftig utvikling.

Den OECD-tilknyttede eksportfinansieringsavtalen regulerer betingelsene for GIEK og Eksportkreditt Norge AS sine garantier og lån, f.eks. minstenivå for renter og maksimale løpetider. I avtalen legges det til rette for grønn energi ved at eksportkontrakter som faller innenfor virkeområdet til klimasektoravtalen, kan tilbys gunstigere finansieringsvilkår (hovedsakelig lengre nedbetalingstider) enn øvrige eksportkontrakter. OECD har også egne retningslinjer for vurdering og håndtering av risiko for negativ miljøpåvirkning i offentlige eksportlån og -garantier. Eksportkreditt Norge AS og GIEK følger disse retningslinjene, og aktsomhetsvurderinger knyttet til miljøpåvirkning utgjør en integrert del av virksomhetenes utlåns- og garantivirksomhet. Nærings- og fiskeridepartementet deltar i OECDs eksportfinansieringsgrupper og deltar blant annet i arbeidet med utvikling av retningslinjene på miljøområdet.

GIEK og Eksportkreditt Norge AS bidro til finansieringen av flere eksportkontrakter innenfor fornybar energi i 2014. Per 31. desember 2014 hadde for eksempel GIEK 5,2 mrd. kroner i utestående garantier og tilbud til prosjekter innenfor fornybar energi. Det vises for øvrig til omtale av Regjeringens oppfølging av Stortingets anmodningsvedtak nr. 61 (2014–2015) i Prop. 119 S (2014–2015) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2015, om iverksatte tiltak som kan bidra til økte investeringer i fornybar energi.

Prioriteringer 2016

Forskning og innovasjon

Nærings- og fiskeridepartementet vil bidra til å utvikle og ta i bruk miljøteknologi og mer miljøvennlige varer og tjenester. Målgruppen for miljøteknologiordningen i Innovasjon Norge er bedrifter i hele landet som skal igangsette pilot- og demonstrasjonsprosjekter innenfor miljøteknologi. Det kan gis tilskudd til prosjekter som sikter mot kommersialisering av ny miljøteknologi, inkludert investeringsstøtte til pilot- og demonstrasjonsanlegg.

Fiskeri og havbruk

I kampen mot ulovlig, uregulert og uregistrert fiske prioriteres målrettet kontroll og samarbeid på tvers av faglige linjer og myndigheter både nasjonalt og internasjonalt.

Fiskeriaktivitetens påvirkning på bunnen og det ytre miljø for øvrig skal reduseres mest mulig, bl.a. gjennom utvikling av mer skånsomme metoder innen alle de viktigste fiskeriteknologiene.

Tap av potensielt råstoff skal reduseres gjennom å redusere utkast av fisk og økt utnyttelse av restråstoffet.

Havbruksnæringens potensial for økt sjømatproduksjon skal utnyttes innenfor bærekraftige rammer. Det legges derfor vekt på tiltak som bidrar til å løse utfordringene med lakselus, både gjennom forvaltningstiltak og stimulering til utvikling og implementering av nye teknologiske løsninger og driftskonsepter.

Implementeringen av miljøindikatoren for lakselus slik den er beskrevet i stortingsmeldingen for vekst i lakse- og ørretnæringen vil være viktig i 2016. Det samme vil implementeringen av forskriften for pålagt utfisking av rømt oppdrettsfisk ut fra prinsippet om at forurenser betaler.

Sjømat

For å dokumentere at sjømaten er trygg overvåkes innholdet av fremmedstoffer i sjømat (inkludert oppdrettsfisk) fra norske kyst- og havområde, gjennom omfattende basisundersøkelser, årlige oppfølgingsprøver og stikkprøvebasert overvåking.

De fleste miljøgiftene i oppdrettsfisken kommer gjennom fôret. Innholdet av miljøgifter i fôret er regulert ved grenseverdier både på fôrråvarer og ferdig fôr. Nye fôringredienser kan endre fremmedstoffinnholdet og påvirke næringsopptaket fra fôr. Utfordringer knyttet til nye fôrråvarer er derfor et prioritert forskningsområde.

Maritime næringer

Et grønt skifte innen norsk maritim næring er viktig for norsk klima- og miljøpolitikk, og kan styrke verdiskapingen i norsk maritim næring og gi konkurransefortrinn.

Regjeringen la i mai 2015 fram sin maritime strategi som tydeliggjør regjeringens satsing på den maritime næringen. Miljø er et av åtte prioriterte satsingsområder. Regjeringen vil stimulere til grønn vekst for norsk maritim næring og økt bruk av miljøteknologiske løsninger, samt mer miljøvennlig drivstoff for skip. Regjeringen har i 11 tiltak konkretisert hvordan målet skal nås. Regjeringen vil bl.a. videreføre og videreutvikle virkemidler som understøtter FoU, pilotering og kommersialisering av løsninger for en mer miljøvennlig skipsfart. Regjeringen vil i tillegg legge opp til å forhandle med næringsorganisasjonene om en ny avtale som grunnlag for videre fritak for NO_x-avgift etter 2017 og legge til rette for at Sjøfartsdirektoratet styrker sin kompetanse på nye klimavennlige løsninger for skipsfarten.

Olje- og energidepartementet og Enova har inngått en tilleggsavtale om forvaltningen av midlene i Energifondet, hvor Enovas mandat er utvidet til å omfatte energi- og klimatiltak i transportsektoren. Maritime prosjekter er prioritert under Enovas satsing på transportsektoren.

Skipsfarten har i de senere år blitt underlagt et strengere internasjonalt regime med regler som begrenser utslipp til luft og vann. Internasjonalt har innstramming av miljøregelverket kombinert med endringer i markedsbetingelser gjort miljøinvesteringer mer attraktive. Det er også en økende erkjennelse av at energieffektive og miljøvennlige skip vil klare seg bedre i framtidens konkurranse. Arbeidet med å videreutvikle et klima- og miljøvennlig internasjonalt regelverk i FNs sjøfartsorganisasjon IMO vil være et prioritert område.

Mineralnæringen

Direktoratet for mineralforvaltning (DMF) skal arbeide for at Norges mineralressurser forvaltes og utnyttes til det beste for samfunnet. Dette omfatter også å sørge for forsvarlig og bærekraftig forvaltning av mineralressurser og redusere miljømessige konsekvenser av tidligere mineraluttak.

Nærings- og fiskeridepartementet prioriterer å få utarbeidet helhetlige tiltaksplaner for opprydding etter gruvevirksomhet i Folldal og i Sulitjelma. Forslag til tiltaksplan for forurensningssituasjonen i Folldal og Sulitjelma skal etter planen oversendes Nærings- og fiskeridepartementet i desember 2015. Videre skal arbeide med gjennomføring av konkrete tiltak på Løkken og opprydding på Søve prioriteres.

7 Likestilling

I dette kapitlet omtales status, virkemidler og tilstandsrapportering for likestilling på Nærings- og fiskeridepartementets ansvarsområde.

Likestilling i norsk næringsliv

I dag er to av tre kvinner sysselsatte, og kvinner er i flertall innenfor høyere utdanning. Det er likevel store kjønnsforskjeller i utdannings- og yrkesvalg som innebærer at kvinner utgjør en uutnyttet ressurs blant ledere, styrerepresentanter, entreprenører og eiere i næringslivet. Dette er også bakgrunnen for at kvinner utgjør en definert målgruppe.

Virkemidler for likestilling på Nærings- og fiskeridepartementets område

De næringsrettede virkemiddelaktørene Innovasjon Norge, Siva SF og Norges forskningsråd er gitt et særskilt ansvar for å tilrettelegge og styrke kvinners deltakelse og posisjon i næringslivet. Aktørene skal bl.a. bidra til å få flere kvinner inn i lederstillinger, bli styremedlemmer, satse på egne bedrifter eller en næringsrettet forskerkarriere. Andre virkemidler innenfor Nærings- og fiskeridepartementets ansvarsområde har også betydning i likestillingssammenheng. Det gjelder bl.a. tilskudd til organisasjonen Ungt Entreprenørskap.

Innovasjon Norge

I 2014 bidro Innovasjon Norge med 2,1 mrd. kroner til kvinnerettede prosjekter og bedrifter gjennom sine virkemidler. Det utgjorde om lag 32 pst. av Innovasjon Norges samlede bevilgninger.

Selskapets integrerte satsing Kvinner i næringslivet omfatter tiltak for mobilisering av kvinner i næringslivet gjennom Innovasjon Norges generelle tjenestetilbud. Gjennom dialogen med kundene utfordres bedrifter og gründere på betydningen av bedre kjønnsmessig balanse, og i enkelte saker stiller Innovasjon Norge krav om økt kvinneandel i ledelse og i styrer. Det rettes spesiell oppmerksomhet mot tjenester og sektorer med lav kvinneandel.

I regjeringens gründerplan Gode ideer – fremtidens arbeidsplasser foreslås det å opprette et program, Vekst, under Innovasjon Norge som skal være et spisset mobiliseringstiltak for å fremme lovende gründere med flerkulturell bakgrunn, lovende kvinnelige gründere og andre grupper som er underrepresentert blant norske gründere.

Det er få kvinner i Norge som velger å bli gründere. Mange kvinner arbeider innenfor helse- og omsorgstjenester, og har betydelig kompetanse. Denne kompetansen kan være et godt utgangspunkt for entreprenørskap og næringsutvikling. En styrking av gründerrettede tiltak som treffer sektoren kan dermed bidra både til nødvendig fornyelse og omstilling, og til flere kvinnelige gründere. Regjeringen vil styrke bevilgninger til forsknings- og utviklingskontrakter i Innovasjon Norge til prosjekter i helse-, pleie- og omsorgstjenesten.

Siva SF

2013 var siste året med en øremerket bevilgning til programmet Kvinnovasjon (kvinner og entreprenørskap), som ble finansiert over budsjettet til daværende Kommunal- og regionaldepartementet. I perioden 2006–2013 har Siva benyttet totalt 65 mill. kroner til denne satsingen. For 2014 la Kommunal- og moderniseringsdepartementet til grunn at eventuelle tiltak rettet mot kvinner skulle inngå i ordinær programvirksomhet. Det ble derfor ikke satt av egne midler til Kvinnovasjon for 2014. Siva rapporterer om andel målbedrifter med kvinner i ledende stillinger i sine innovasjonsprogrammer. I inkubasjonsprogrammet har denne andelen økt fra 20 pst. av bedriftene som var i programmet ved utgangen av 2013 til 24 pst. av bedriftene som var i programmet ved utgangen av 2014. Det fremgår også at det var flest kvinnelige ledere som gründer og færrest som styreleder. I næringshageprogrammet var tilsvarende andel 26 pst. av målbedriftene ved utgangen av 2013 og nesten 30 pst. ved utgangen av 2014.

Norges forskningsråd

Forskningsrådet har vedtatt en policy for kjønnsbalanse og kjønnsperspektiver i forskning og innovasjon for perioden 2013–2017. Det er satt et mål om minst 40 pst. kvinneandel blant prosjektledere i nye prosjekter innen utgangen av 2017. Det ble gitt støtte til 17 nye Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) i 2014, hvorav seks sentre ledes av kvinner. Programmet for kjønnsbalanse i faglige toppstillinger og forskningsledelse (BALANSE) lyste ut nye 30 mill. kroner i 2014. Forskningsrådet deltar aktivt i nasjonale og internasjonale nettverk for å styrke kjønnsdimensjonen i forskning.

Ungt Entreprenørskap

Ungt entreprenørskap er en organisasjon som gjennom skoler og utdanningsinstitusjoner kan gi barn og unge et entreprenørskapstilbud. To av programmene til Ungt entreprenørskap, KAN-programmet og Jenter og ledelse, er spesielt rettet mot jenter og har et tredelt mål:

• motivere og engasjere jenter til i større grad å ta lederroller og styreverv i arbeidslivet

• få flere jenter til å bli gründere

• bidra til å styrke likestillingen i arbeids- og næringslivet

I regjeringens gründerplan Gode ideer – fremtidens arbeidsplasser foreslås en styrking av Ungt Entreprenørskap for å gi flere unge kvinner erfaring med entreprenørskap og nettverksbygging gjennom programmet.

Likestilling og mangfold i eierskapskapsforvaltningen

Nærings- og fiskeridepartementet forvalter statens eierinteresser i 28 selskaper, hvorav sju allmennaksjeselskaper, 13 heleide aksjeselskaper, to statsforetak, ett særlovselskap, fire deleide aksjeselskaper og ett aktiebolag (registrert i Sverige).

I henhold til statens prinsipper for god eierstyring skal styresammensetningen være kjennetegnet av kompetanse, kapasitet og mangfold ut fra det enkelte selskapets egenart. Dette vektlegges når departementet foreslår og velger personer i selskapenes styrer.

Med utgangspunkt i de grunnleggende kompetansebehovene vil departementet bidra til at det enkelte styre representerer et relevant mangfold, bl.a. når det gjelder geografisk tilhørighet, alder, kulturell og erfaringsmessig bakgrunn.

Departementet vil tilstrebe mest mulig lik representasjon mellom kjønnene ved styreutvelgelse. Regjeringen har ambisjon om å øke andelen kvinnelige styreledere.

Ulik kompetanse og erfaring kan bidra positivt til et selskaps utvikling. Dette kan styrke selskapets nyskapingsevne og gjøre selskapet bedre rustet til å møte utfordringer og dermed bidra til en mer lønnsom utvikling. Selskaper bør derfor være bevisst verdien av mangfold i organisasjonen. Det er en sentral lederoppgave at likestilling og mangfold er solid forankret i selskapenes personalpolitikk. Gjennom Meld. St. 27 (2013–2014) Et mangfoldig og verdiskapende eierskap kommuniserer staten som eier forventninger om at selskapene ivaretar mangfold og likestilling.

Det forventes av styrene at personalpolitikken preges av inkludering og mangfold og at selskaper med statlig eierandel har etablert strategier og gjennomfører tiltak for å fremme mangfold og likestilling i virksomheten.

Det er fortsatt få kvinner i ledende posisjoner i norske selskaper, samtidig som andelen kvinner som tar høyere utdanning i Norge utgjør mer enn halvparten. Rekruttering av kvinner til lederstillinger er en oppgave for selskapenes styre og administrasjon. For selskapene vil det være viktig å legge strategier for hvordan den beste kompetansen kan benyttes, inklusiv hvordan det kan legges til rette for å få flere kvinnelige toppledere. Nærings- og fiskeridepartementet tar opp temaet mangfold og likestilling som del av eierdialogen. Bl.a. avholdt departementet i august 2015 et møte med styreledere i statlig eide selskaper hvor det ble redegjort for statens forventninger til selskapenes arbeid med mangfold og likestilling, og hvor det ble utvekslet erfaringer på hvordan styrene og selskapene arbeider på dette området.

Likestilling og mangfold i Nærings- og fiskeridepartementet

Likestillingsloven § 1 a, diskrimineringsloven § 3 a og diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 3 pålegger statlige virksomheter en aktivitetsplikt. Aktivitetsplikten innebærer at statlige virksomheter skal arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling og hindre diskriminering. I tillegg skal virksomhetene redegjøre for iverksatte og planlagte tiltak. Aktivitets- og redegjørelsesplikten gjelder kjønn, nedsatt funksjonsevne, etnisitet, religion m.v.

Rapportering for Nærings- og fiskeridepartementet 2014

Nærings- og fiskeridepartementet ble etablert 1. januar 2014 og det er derfor ingen sammenlignbare tall fra tidligere år. Tabellen nedenfor viser kjønnsbalanse og status for likelønn for ulike stillingsgrupper.

Departementet er opptatt av å ha en rimelig kjønnsbalanse. I dag er 56 pst. av departementets ansatte kvinner. Innenfor stillingsgruppene avdelingsdirektør og underdirektør er det omtrent samme antall kvinner og menn. Det er betydelig flere kvinnelige rådgivere og førstekonsulenter enn menn. Innenfor fagdirektører og seniorrådgivere er det et knapt flertall av kvinner. Det er bare menn som har stillingstittel som prosjektleder og spesialrådgiver. I stillingsgruppen ekspedisjonssjef er det overvekt av menn.

For hele departementet utgjorde kvinners lønn 96,5 pst. av menns lønn. Kvinner hadde i gjennomsnitt nokså lik lønn som menn i de fleste kategoriene, men ligger noe under i stillingskategorier som fagdirektør og seniorrådgiver, og noe over i stillingsgrupper som førstekonsulent og rådgiver. Innenfor kategoriene avdelingsdirektører og ekspedisjonssjefer var gjennomsnittslønnen blant kvinner henholdsvis 98 og 99 pst. av menns lønn.

Tabellen viser at hoveddelen av de ansatte jobbet fast i heltidsstillinger. Det er flest kvinner som arbeidet deltid og noe overvekt av kvinner som jobbet midlertidig. Det er flest kvinner i foreldrepermisjon og med legemeldt sykefravær.

Lønns- og arbeidsvilkår

I 2014 var gjennomsnittslønnen for kvinnene 96,5 pst. av gjennomsnittslønnen for menn. Dette skyldes bl.a. at kvinner er overrepresentert i stillingsgrupper der det ikke kreves høyere utdanning. I tillegg kommer ansiennitet og markedsforhold, som kan bidra til lønnsforskjeller innen samme stillingskode.

I forbindelse med de lokale lønnsforhandlingene ble det utarbeidet oversikter over lønn på alle nivå, fordelt på kvinner og menn, som del av underlagsmaterialet for å klarlegge eventuelle forskjeller.

Det tast sikte på mest mulig jevn fordeling av kjønn ved tilsetting i lederposisjoner og det tilstrebes mest mulig jevn kjønnsfordeling på stillingskoder og lønn ut fra kvalifikasjoner, oppgaver og ansvar.

Rekruttering

Nærings- og fiskeridepartementet har annonsert ledige stillinger i departementenes fellesannonse hvor det framgår at den statlige arbeidsstyrken i størst mulig grad skal gjenspeile mangfoldet i samfunnet. Alle kvalifiserte kandidater blir oppfordret til å søke jobb i staten. Flere kvinner enn menn ble tilsatt i 2014.

Til topplederstillinger sørges det for at aktuelle kvalifiserte kvinner finnes blant søkerne. For øvrig følges statens prosedyrekrav for rekruttering til disse stillingene.

Departementet har som mål å ha minst 40 pst. kvinner i lederposisjoner. I 2014 var 48 pst. av alle ledere med personalansvar kvinner.

Nærings- og fiskeridepartementet har en likestillingstillitsvalgt i Innstillingsrådet som uttaler seg om tilsettinger i departementet.

Det er laget rutiner for å vurdere om kvalifiserte søkere til en stilling som oppgir å ha nedsatt funksjonsevne, blir innkalt til intervju. Departementet deltok for tredje gang i Fornyings- og administrasjonsdepartementets traineeprogram for personer med høyere utdanning og nedsatt funksjonsevne for 2013–2014. Denne ordningen gjennomføres annethvert år og departementet vil også delta for 2015–2016.

Nærings- og fiskeridepartementet er en IA-virksomhet. Departementet har iverksatt tiltak som ergonomisk utforming av arbeidsplassen, fleksible ordninger som hjemmekontor og trening i arbeidstiden, samt universell utforming av lokalene. Departementet har også planlagt å tilby en IA-plass i samarbeid med NAV.

Departementet har utarbeidet rutiner som sørger for at det blir innkalt minst én søker med minoritetsbakgrunn til intervju for hver stilling som utlyses, under forutsetning av at søkeren er kvalifisert for stillingen. I departementets elektroniske rekrutteringssystem er det lagt til rette for at søkere kan opplyse om de har minoritetsbakgrunn.

Vern mot trakassering

Nærings- og fiskeridepartementet har nulltoleranse mot trakassering og mobbing på arbeidsplassen. Medarbeiderundersøkelser, medarbeidersamtaler og oppfølgingssamtaler gjennomføres jevnlig. Nærings- og fiskeridepartementet har utarbeidet egne varslingsrutiner.

Utviklingsmuligheter

Den faglige og personlige kompetansen blant de ansatte skal være best mulig tilpasset departementets mål og oppgaver. Medarbeiderne i departementet, uavhengig av kjønn, har mange muligheter for faglig og personlig utvikling gjennom arbeidsoppgaver, deltakelse på konferanser, kurs, seminarer, stipendordning osv.

Departementet har etablert «medarbeidergjennomgang» i de ulike ledergruppene som skal sikre at alle medarbeidere blir sett på tvers av organisasjonen, og skal gjøre lederne bedre til å veilede ved å få med seg et utviklingsråd inn i medarbeidersamtalene. Den årlige medarbeidersamtalen og oppfølgingssamtalen gir muligheter til å drøfte individuelle kompetansehevende tiltak.

Nærings- og fiskeridepartementets etater

Tabellen nedenfor gir en tilstandsrapport om kjønn for de største etatene under Nærings- og fiskeridepartementet. For en nærmere beskrivelse av hver enkel etat og ytterligere seks mindre etater vises til de underliggende etaters årsrapporter.

For sju av etatene har menn i gjennomsnitt noe høyere lønn enn kvinner, mens det ikke er slike lønnsforskjeller i Justervesenet. Årsakene til lønnsforskjellene er sammensatte, men en viktig faktor er at en betydelig andel kvinner er tilsatt i stillinger med lavere lønnsnivå. I tillegg kommer ansiennitet og markedsforhold. Alle etatene har som mål å utjevne lønnsforskjellene mellom kvinner og menn.

Når det gjelder deltid, midlertidig ansettelse, foreldrepermisjon og legemeldt sykefravær er det ingen av de sju etatene som peker seg spesielt ut. Patentstyret har en noe høyere andel kvinner som jobber deltid. Dette skyldes i stor grad midlertidig reduksjon i arbeidstid grunnet omsorgsoppgaver. Legemeldt sykefravær i Patentstyret har gått ned.

8 Oppfølging av anmodningsvedtak fra Stortinget

Stortinget har vedtatt følgende som følges opp av Nærings- og fiskeridepartementet og som ikke er særskilt omtalt andre steder i proposisjonen.

Vedtak nr. 496 (2013–2014), 16. juni 2014

«Stortinget ber regjeringen etablere en offentlig løsning med informasjon om eiere av aksjeselskaper som sikrer større åpenhet, med etablering i løpet av 2015.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 261 L (2013–2014), Prop. 94 LS (2013–2014) Endringar i skatte-, avgifts- og tollovgivinga.

I Meld. St. 4 (2014–2015) Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2013–2014 ble det varslet at Nærings- og fiskeridepartementet har startet arbeidet med å etablere en offentlig løsning med informasjon om eiere av aksjeselskaper som sikrer større åpenhet, og at arbeidet skjer i samråd med Finansdepartementet. Som et ledd i arbeidet har Brønnøysundregistrene utredet en løsning som åpner for etablering av elektronisk aksjeeierbok i Altinn. I Prop. 119 S (2014–2015) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2015 framgår det at regjeringen mener at også andre alternativer bør utredes nærmere, og det ble varslet at regjeringen derfor vil utarbeide et høringsnotat med alternative løsninger. Det fremgår videre at en løsning som skal følge opp Stortingets anmodningsvedtak bør utarbeides slik at den på sikt også kan tilpasses det arbeidet som skjer i hvitvaskingslovutvalget. Dette gjør at arbeidet med å etablere en løsning som følger opp Stortingets anmodningsvedtak nr. 496 vil bli noe forsinket.

Regjeringen tar sikte på at høringsnotatet med alternative løsninger sendes til alminnelig høring i løpet av 2015. Etablering av en løsning som sikrer økt åpenhet om eiere av aksjeselskaper vil derfor først kunne skje i 2016. Stortinget vil bli orientert om videre oppfølging av anmodningsvedtaket på egnet måte.

Vedtak nr. 551 (2013–2014), 19. juni 2014

«Stortinget ber regjeringen om å foreta en gjennomgang av enkeltpersonforetaks rammevilkår som skattemessige betingelser, sosiale rettigheter, forenklingstiltak, tilgang på kapital og det offentlige virkemiddelapparatets innretning og innsats, med sikte på å senere fremme konkrete forslag til forbedringer.»

Regjeringen vil vurdere de skattemessige betingelsene for ulike virksomhetsformer nærmere i skattemeldingen som kommer som oppfølging av Skatteutvalgets rapport, jf. NOU 2014: 13 Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi.

Enkeltpersonforetakere omfattes av mange av de sosiale rammevilkårene, unntatt ordningen med feriepenger og ferieloven, arbeidsmiljøloven, ordningen for arbeidsledighet og dagpenger, lønnsgarantiordningen og permitteringsordninger. Næringsdrivende i enkeltpersonforetak har også noe lavere dekkingsgrad av sykepengegrunnlaget enn lønnstakere. Dette må ses i sammenheng med at trygdeavgiftene (inklusiv arbeidsgiveravgift) er høyere for lønnstakere.

Regjeringen har gjennomført 28 forenklingstiltak, hvorav ni store og 19 mindre tiltak. Blant disse er: opphevelse av kravet til originalbilag til reiseregninger, A-ordningen, redusert oppbevaringsplikt for regnskapsmateriell, innføring av elektronisk skattekort og innføring av et elektronisk kontaktregister i Altinn. Kravene i regelverket er ofte de samme for små og store bedrifter selv om småbedriftene har færre administrative ressurser til å følge opp. Det er derfor de minste bedriftene som, relativt sett, bruker flest ressurser på administrasjon, og som tilsvarende har størst nytte av forenklingsarbeidet for næringslivet. Det samme gjelder de effektene som en opprettelse av et regelråd vil gi. Et forenklingstiltak som antas å ha effekt for enkeltpersonforetak er innføring av EUs konsoliderte regnskapsdirektiv. Direktivet har egne forenklede regnskapsregler for såkalte mikroforetak.

Enkeltpersonforetak kan på lik linje med andre organisasjonsformer benytte seg av Innovasjon Norges ordninger og kompetanse- og rådgivningstjenester. Men blant ordningene er det i praksis etablerertilskuddsordningen som er mest aktuell. På et visst punkt retter denne seg, på lik linje med andre ordninger under Innovasjon Norge, i hovedsak mot bedrifter med vekstambisjoner og vekstpotensial. Enkeltpersonforetak uten ambisjoner om å endre selskapsform på sikt, er derfor ikke i primærmålgruppen. Informasjonen som er innhentet i forbindelse med vedtak nr. 551 vil bli brukt som vurderingsgrunnlag til vedtak nr. 552, se nedenfor.

Vedtak nr. 552 (2013–2014), 19. juni 2014

«Stortinget ber regjeringen vurdere om det bør utvikles et regelverk som etablerer småbedriften som egen juridisk enhet, og i tilfelle hvordan det kan gjøres. I tillegg bes det om at rammebetingelser som er spesielt tilpasset små bedrifter, defineres. Stortinget ber om at det i vurderingen særlig tas hensyn til de små bedriftenes behov for enkle regler som ikke medfører unødvendige administrative byrder, og til likebehandling når det gjelder sosiale rettigheter, skatter og avgifter.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 244 S (2013–2014), jf. Dokument 8:52 S (2013–2014)

I Prop. 1 S (2014–2015) for Nærings- og fiskeridepartementet og Meld. St. 4 (2014–2015) Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2013–2014 ble det varslet at Nærings- og fiskeridepartementet har startet arbeidet med en vurdering av om det bør utvikles et regelverk som etablerer småbedriften som en egen juridisk enhet. Som ledd i arbeidet gjennomgår departementet selskapslovgivningen som grunnlag for en vurdering av om disse ivaretar behovene til små foretak på en hensiktsmessig måte. Generelt gjelder selskapslovgivningen uavhengig av foretakets størrelse (ansatte, omsetning mv.) og lovene har gjennomgående få bestemmelser som er forskjellige for store og små foretak. Lovene åpner for at det i vedtektene/selskapsavtalen fastsettes unntak fra lovens normalordning på flere områder. Slik sett kan eierne/foretaket tilpasse bestemmelsene til egne behov. Det er noen få unntak/særregler som skiller mellom større og mindre bedrifter. Dette gjelder blant annet regler om bedriftsforsamling, antall styremedlemmer, daglig leder, mulighetene for forenklet saksbehandling og fravalg av revisjon m.v. I løpet av 2016 skal Nærings- og fiskeridepartementet foreta en evaluering av forenklingene i aksjelovgivningen som trådte i kraft 1. juli 2013. Også forslag til andre endringer i aksjelovgivningen vil bli vurdert i forbindelse med en slik evaluering. Stortinget vil bli orientert om videre oppfølging av anmodningsvedtaket på egnet måte.

Vedtak nr. 35 (2014–2015), 25. november 2014

«Stortinget ber regjeringen vurdere hvilke forutsetninger som må være til stede for at forskningsfartøyene i arktiske farvann i fremtiden samsvarer med de uttalte målsettingene for norsk havforskning, fiskeriforvaltning, klimaovervåking og arktisk forskning.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 41 S (2014–2015), jf. Dokument 3:13 S (2013–2014) Riksrevisjonens undersøkelse om utnyttelse av infrastruktur til forskning i norske områder i Arktis.

I oktober 2012 ble det tatt en beslutning om å igangsette prosessen med anskaffelse av nytt isgående fartøy, jf. Prop S 1 (2012–2013) for Fiskeri- og kystdepartementet. Fartøyet er nå under bygging og vil etter planen bli ferdigstilt medio 2017. Det nye fartøyet vil utgjøre den viktigste forutsetningen for å kunne nå uttalte målsettinger innenfor norsk havforskning, klimaovervåking og arktisk forskning.

I tillegg ble det høsten 2014 satt i gang en utredning for å kartlegge Havforskningsinstituttets framtidige behov for datainnhentingsinfrastruktur. Behovene er knyttet til fiskerier, havbruk og miljø – både til havs og langs kysten. Utredningen ble avsluttet i september 2015 og viser ulike alternativer for innretning på framtidig infrastruktur for marin datainnhenting.

Som en del av regjeringens omstillingstiltak foreslås det å øke bevilgningen på kap. 926 Forskningsfartøy med 100 mill. kroner til nødvendig oppgradering og vedlikehold av de marine forskningsfartøyene.

Vedtak nr. 52 (2014–2015), 1. desember 2014

«Stortinget ber regjeringen utforme tiltak som kan bedre de ideelle tjenesteleverandørenes rammebetingelser i anbudskonkurranser.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 2 S Tillegg 1 (2014–2015), jf. Meld. St. 1 Nasjonalbudsjettet 2015, Prop. 1 S (2014–2015) for Nærings- og fiskeridepartementet og Prop. 1 S Tillegg 1–3 (2014–2015).

Regjeringen har satt i verk flere tiltak for å bedre de ideelle tjenesteleverandørenes rammebetingelser. Regjeringen har underskrevet en revidert og styrket samarbeidsavtale med ideelle leverandører av helse- og sosialtjenester. Den største endringen i avtalen er at KS er tiltrådt som part. Det er viktig å involvere KS i dialogen med de ideelle organisasjonene fordi en stor del av de ideelle tjenesteleverandørenes kontrakter er med kommunene. Videre har regjeringen, som et supplement til samarbeidsavtalen og i dialog med de ideelle organisasjonene, utarbeidet en tiltaksplan for å bedre rammevilkårene for ideelle leverandører av helse- og sosialtjenester. I planen skisserer regjeringen flere tiltak som kan bidra til å bedre vilkårene for ideelle tjenesteleverandører. Som del av tiltaksplanen har regjeringen også nedsatt et ekspertutvalg som skal utrede det faglige grunnlaget for en eventuell statlig dekning av de ideelle organisasjonenes historiske pensjonskostnader. Utvalget skal legge fram sin utredning innen 30. juni 2016.

Vedtak nr. 61 (2014–2015), 1. desember 2014

«Stortinget ber regjeringen å utrede om GIEK og Eksportkreditt Norges mandater kan utvikles for å fremme økte investeringer i fornybar energi, innenfor virksomhetens formål. Utredningen bør blant annet se på hvordan selskapene også kan dekke kommersiell risiko knyttet til investeringer i fornybar energi, i tillegg til andre risikoavlastende og investeringsfremmende tiltak.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 2 S Tillegg 1 (2014–2015, jf. Meld. St. 1 Nasjonalbudsjettet 2015, Prop. 1 S (2014–2015) for Nærings- og fiskeridepartementet og Prop. 1 S Tillegg 1–3 (2014–2015) Endring av Prop. 1 S (2014–2015) om statsbudsjettet 2015 (Saldering).

Prop. 119 S (2014–2015) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet for 2015 gir en redegjørelse for hvordan anmodningsvedtaket blir fulgt opp.

Vedtak nr. 246 (2014–2015), 11. desember 2014

«Stortinget ber regjeringen utforme tiltak som kan bedre de ideelle tjenesteleverandørenes rammebetingelser i anbudskonkurranser.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 8 S (2014–2015), jf. Prop. 1 S (2014–2015) for Nærings- og fiskeridepartementet.

Se omtale av vedtak nr. 52 ovenfor.

Vedtak nr. 407 (2014–2015), 5. februar 2015

«Stortinget ber om at regjeringen, dersom staten som eier skulle forelegges og delta i en beslutning om en endring i Kongsberg Gruppen ASAs struktur (salg av deler av selskapet eller lignende), tar med i sine vurderinger hensynet til å ivareta forsvarsmessig kompetanse og virksomhet med tanke på nasjonal sikkerhet.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 140 S (2014–2015), jf. Meld. St. 27 (2013–2014) Et mangfoldig og verdiskapende eierskap.

Dersom en eventuell sak skulle være av en karakter som tilsier foreleggelse for Stortinget, vil nevnte vurderinger inkluderes i regjeringens framlegg.

Vedtak nr. 471 (2014–2015), 24. mars 2015

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til tiltak for å sikre strengere regulering av import av produkter fra hai for å stanse import av ulovlige haiprodukter til Norge.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 204 S (2014–2015), jf. Dokument 8:39 S (2014–2015).

Norge intensiverer innsatsen i relevante internasjonale fora, så som CITES, FN og i regionale fiskeriorganisasjoner (RFMO'er) for å motarbeide haifinning og å fremme forsvarlig forvaltning og bærekraftig utnyttelse av hai. Her foregår det et viktig samarbeid mellom FAO og CITES for å analysere haifiskerier og handelsdata i internasjonal handel for å kunne identifisere de viktigste fiskeriene etter hai og skater.

Nærings- og fiskeridepartementet ser samtidig nærmere på hvorvidt Norge på en god måte kan gjøre noe med importbetingelsene for haiprodukter. Det er i denne sammenheng behov for å kartlegge fakta og konsekvenser av ulike former for krav. I dette arbeidet har Nærings- og fiskeridepartementet bl.a. trukket inn Havforskningsinstituttet for informasjon om bestandssituasjonen for relevante haibestander, særlig i Stillehavet, Utenriksdepartementet for å se nærmere på importrestriksjoner i forhold til våre WTO forpliktelser, Klima- og miljødepartementet for å se på hvordan Norge kan intensivere innsatsen innenfor rammen av CITES, samt Finansdepartementet og Tollvesenet for å se nærmere på de administrative og økonomiske konsekvenser av å håndheve og verifisere et strengere regelverk.

Nærings- og fiskeridepartement vil evaluere uttalelsene fra de berørte departementer og institusjoner i løpet av høsten med sikte på en vurdering av mulige tiltak utover det som gjelder for import av hai i dag. Stortinget vil orienteres om status i dette arbeidet før utgangen av 2015.

Vedtak nr. 489 (2014–2015), 7. april 2015

«Stortinget ber regjeringen på egnet måte komme tilbake til Stortinget med en vurdering av hvordan stimulere til økt bruk av lavutslippsteknologi i nærskipsfartsflåten.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 213 S (2014–2015), jf. Dokument 8:40 S (2014–2015) og Dokument 8:41 S (2014–2015).

Regjeringen har i maritim strategi framhevet viktigheten av tydelige og forutsigbare miljøkrav, samt et helhetlig og godt virkemiddelapparat fra forskning til marked. Nærskipsfartsflåten kan benytte seg av virkemiddelapparatet, herunder ordninger under Enova, Innovasjon Norge og Norges Forskningsråd. Miljøavgiftene er viktige for en klima- og miljøvennlig sjøtransport. Regjeringen vil sørge for et gebyr- og avgiftsregime som styrker en miljøvennlig nærskipsfart.

Fra 2015 er losberedskapsavgiften miljødifferensiert. I budsjettet for 2016 foreslår regjeringen å redusere avgiftene under Kystverket med om lag 90 mill. kroner påløpt og 86 mill. kroner bokført. Dette vil legge til rette for at mer gods transporteres til sjøs, noe som kan gi lavere utslipp enn tilsvarende transport av gods på veg. Kuttet tas i losberedskapsavgiften og innrettes slik at nærskipsfartens rammebetingelser styrkes, fordi nærskipsfarten er det segmentet som har størst konkurranseflater mot veg.

Vedtak nr. 490 (2014–2015), 7. april 2015

«Stortinget ber regjeringen vurdere innføring av en midlertidig vrakpantordning for skip i forbindelse med statsbudsjettet for 2016.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 213 S (2014–2015), jf. Dokument 8:40 S (2014–2015) og Dokument 8:41 S (2014–2015). Regjeringen foreslår å styrke innovasjonslåneordningen under Innovasjon Norge med 28 mill. kroner for å gi lån til prosjekter knyttet til miljøvennlige nybygg av skip i nærskipsfarten. I tillegg foreslår regjeringen at det etableres en ordning med et tilskudd for kondemnering av skip på 12 mill. kroner gjennom Innovasjon Norge. Tilskuddsordningen vil måtte notifiseres til ESA.

Vedtak nr. 491 (2014–2015), 7. april 2015

«Stortinget ber regjeringen vurdere tiltak for å bringe nærskipsfartens rammebetingelser til europeisk nivå, herunder spørsmålet om avskrivningssatser for skip, og komme tilbake til Stortinget med dette på egnet måte.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 213 S (2014–2015), jf. Dokument 8:40 S (2014–2015) og Dokument 8:41 S (2014–2015).

Regjeringen vil vurdere systemet for skattemessige avskrivninger i stortingsmeldingen om oppfølgingen av Skatteutvalget. Utgangspunktet bør imidlertid være at avskrivningssatsene skal følge driftsmidlenes økonomiske verdifall.

Regjeringen styrker NOR-registerets konkurransekraft, bl.a. ved å oppheve grensen for maksimal utbetaling i tilskuddsordningen for NOR-skip i kystfart og samtidig åpne for en avgrenset oppmyking i fartsområde for NIS-skip som driver frakt mellom norske og europeiske havner.

Vedtak nr. 586 (2014–2015), 4. juni 2015

«Stortinget ber regjeringen legge fram en stortingsmelding om industriens rammevilkår.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 266 S (2014–2015), jf. Dokument 8:28 S (2014–2015).

Regjeringen tar sikte på å følge opp Stortingets anmodning om å legge frem en temabasert stortingsmelding om industrien i løpet av denne stortingsperioden. Med bakgrunn i de temaer som angis i Innst. 266 (2014–2015) har Nærings- og fiskeridepartementet startet arbeidet med å vurdere hvilke spørsmål som en stortingsmelding om industrien bør gå nærmere inn på.

Vedtak nr. 678 (2014–2015), 15. juni 2015

«Stortinget ber regjeringen på egnet måte legge frem for Stortinget det endelige forslaget til produksjonsområder.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 361 S (2014–2015), jf. Meld. St. 16 (2014–2015).

Havforskningsinstituttet er, i samråd med Fiskeridirektoratet og Mattilsynet, bedt om å utarbeide et konkret forslag til produksjonsområder. Også kompetansemiljøer som ikke er underlagt Nærings- og fiskeridirektoratet planlegges involvert i arbeidet. Regjeringen vil på egnet måte komme tilbake til Stortinget.

Vedtak nr. 679 (2014–2015), 15. juni 2015

«Stortinget ber regjeringen utrede en utslippsmodell der hver enkelt aktørs tillatte miljøbelastning er definert.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 361 S (2014–2015), jf. Meld. St. 16 (2014–2015).

Nærings- og fiskeridepartementet har bedt Havforskningsinstituttet, i samråd med Veterinærinstituttet, Fiskeridirektoratet og Mattilsynet, utrede en utslippsmodell der den enkelte lokalitet får en definert utslippskvote av lakseluslarver.

Regjeringen vil orientere Stortinget på en egnet måte om resultatet av utredningen.

Vedtak nr. 680 (2014–2015), 15. juni 2015

«Stortinget ber regjeringen legge frem en handlingsplan mot resistens.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 361 S (2014–2015), jf. Meld. St. 16 (2014–2015).

Nærings- og fiskeridepartementet har gitt Mattilsynet, i samråd med Havforskningsinstituttet, Veterinærinstituttet, Fiskeridirektoratet og Statens legemiddelverk i oppgave å utarbeide et forslag til en handlingsplan mot legemiddelresistens hos lakselus.

Regjeringen tar sikte på å fremlegge handlingsplanen høsten 2016.

Vedtak nr. 681 (2014–2015), 15. juni 2015

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en strategi mot rømming som tar utgangspunkt i en nullvisjon.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 361 S (2014–2015), jf. Meld. St. 16 (2014–2015).

Nærings- og fiskeridepartementet har bedt Fiskeridirektoratet utarbeide forslag til en strategi mot rømming. Regjeringen tar sikte på å framlegge strategien høsten 2016.

Vedtak nr. 682 (2014–2015), 15. juni 2015

«Stortinget ber regjeringen, i forbindelse med statsbudsjettet for 2016, legge frem forslag om et havbruksfond som skal fordele kommunenes og fylkeskommunenes inntekter fra vederlagene fra nye konsesjoner og vekst på eksisterende, samt legge fram en vurdering av de mest tjenlige fordelingsnøklene for å sikre en rimelig fordeling av inntektene til alle kommuner og fylkeskommuner med oppdrettsvirksomhet.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 361 S (2014–2015), jf. Meld. St. 16 (2014–2015).

Regjeringen vil følge opp Stortingets vedtak, og legger til grunn at nye prinsipper og fond skal gjelde for alle nye utlysninger av vekst etter 1. januar 2016 i tråd med Stortingets forutsetninger. En ryddig og god utredning og forankring av denne saken krever imidlertid mer tid enn fram til budsjettet for 2016 legges fram. Det skal utarbeides fordelingsnøkler for fordeling av midler mellom kommuner og mellom kommuner og fylkeskommuner, foreslås modell for frekvens og størrelse på utbetalingene samt vurderes hvordan fondet skal administreres. Regjeringen vil derfor komme tilbake med et konkret forslag til oppfølging av anmodningsvedtaket på egnet måte, senest i forbindelse med revidert budsjett 2016.

Vedtak nr. 791 (2014–2015), 19. juni 2015

«Stortinget ber regjeringen utrede behovet for, og eventuelt hvordan, det offentlige kan stimulere til etablering og videreutvikling av næringsnære sentre/anlegg for testing, simulering og visualisering.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 360 S (2014–2015), jf. Prop. 119 S (2014–2015)

Regjeringen vil senest i statsbudsjettet for 2017 legge fram sin vurdering av behovet for og eventuelt hvordan det offentlige kan stimulere etablering og videreutvikling av næringsnære sentre/anlegg for testing, simulering og visualisering.

9 Lederes ansettelsesvilkår i heleide statlige foretak under Nærings- og fiskeridepartementet

I henhold til rundskriv fra Finansdepartementet skal det gis en samlet framstilling av ansettelsesvilkårene til lederne i heleide statlige foretak i fagproposisjonene. For Nærings- og fiskeridepartementet omfatter oversikten følgende selskaper:

Ambita AS

Administrerende direktør Stig W. Seljeseth mottok kr 1 607 568 i fastlønn for 2014. Annen godtgjørelse utgjorde kr 352 366 og pensjon utgjorde kr 66 558. Det utbetales en pensjonskompensasjonsordning som utgjør 30 pst. av all lønn over 12 G og som utbetales månedlig. Administrerende direktør er berettiget til etterlønn ved oppsigelse fra selskapets side som tilsvarer seks måneders fastlønn.

Argentum Fondsinvesteringer AS

Administrerende direktør Joachim Høegh-Krohn mottok kr 3 698 000 i fastlønn og kr 2 002 000 i variabel lønn for 2014. Annen godtgjørelse utgjorde kr 216 000. Administrerende direktør har en innskuddsbasert pensjonsordning og avtale om innskudd til livrente som totalt er kostnadsført med kr 402 000 i 2014.

Eksportkreditt Norge AS

Administrerende direktør Jarle Roth mottok kr 2 672 000 i fastlønn for 2014. Annen godtgjørelse utgjorde kr 175 000. Pensjonskostnaden til administrerende direktør utgjorde kr 561 000 i 2014.

Electronic Chart Centre AS

Administrerende direktør Robert Sandvik mottok kr 1 094 789 i fastlønn for 2014. Annen godtgjørelse utgjorde kr 9 900, mens pensjonskostnaden utgjorde kr 17 491. Administrerende direktør har pensjonsordning gjennom Statens Pensjonskasse og har ingen etterlønn ved opphør av ansettelsesforholdet.

Entra Holding AS

Klaus-Anders Nysteen mottok kr 3 015 000 i fastlønn, kr 500 000 i bonus og kr 133 000 i annen godtgjørelse for 2014. Beregnet pensjonskostnad utgjorde kr 767 000. Administrerende direktør har en tilleggspensjon dekket over driften som utgjør 30 pst. av årslønn utover 12 G. Nysteen fratrådte sin stilling i februar 2015.

Flytoget AS

Administrerende direktør Linda Bernander Silseth mottok kr 2 060 000 i fastlønn, kr 565 000 i variabel lønn og kr 150 000 i annen godtgjørelse i 2014. Pensjonskostnaden utgjorde kr 148 000.

Administrerende direktør har avtale om gjensidig oppsigelsestid i seks måneder. Dersom selskapet sier opp ansettelsesforholdet, gis i tillegg 12 måneders etterlønn. Etterlønn samordnes fullt ut med andre arbeidsinntekter.

Administrerende direktør inngår i selskapets kollektive pensjonsordning. Denne gir en pensjonsytelse på 66 pst. av sluttlønn (inntil 12 G), forutsatt full opptjening i selskapet ved fylte 67 år. Bonus er fastsatt til maksimalt tre måneders lønn.

GIEK Kredittforsikring AS

Administrerende direktør Erica Blakstad mottok kr 1 599 000 i fastlønn, kr 59 000 i variabel lønn og kr 6 000 i annen godtgjørelse i 2014. Pensjonskostnaden for året utgjorde kr 192 000.

Innovasjon Norge

Administrerende direktør Anita Krohn Traaseth tiltrådte 19. september 2014 og mottok kr 779 000 i fastlønn for 2014. Annen godtgjørelse utgjorde kr 50 000. Administrerende direktør er omfattet av selskapets avtale om pensjonsordning i Statens pensjonskasse.

Investinor AS

Administrerende direktør Geir Ove Kjesbu mottok kr 2 216 000 i fastlønn, kr 102 000 i variabel lønn og kr 88 000 i annen godtgjørelse i 2014. Pensjonskostnaden for året utgjorde totalt kr 683 000, fordelt med kr 116 000 i innskudd til kollektiv pensjonsordning, og kr 567 000 som kostnadsført avsetning til tilleggspensjon.

Tilleggspensjonen sikrer administrerende direktør pensjonsutbetaling fra fylte 65 år, med avkortning mot andre opptjente rettigheter. Summen av mottatt pensjonsutbetalinger skal utgjøre 60 pst. av sluttlønn forutsatt full opptjening. Sluttlønn er definert som årlig kontantlønn eksklusiv bonuser og annen variabel avlønning.

Dersom selskapet bringer ansettelsesforholdet til opphør, er administrerende direktør berettiget til å motta etterlønn i en periode på ett år etter en oppsigelsestid på seks måneder. Etterlønn avregnes mot annen inntekt i perioden.

Kings Bay AS og Bjørnøen AS

Ole Øiseth er administrerende direktør for begge selskapene. Han mottok kr 932 000 i fastlønn for 2014. Annen godtgjørelse utgjorde kr 70 000. Selskapet har avtale om innskuddspensjon for samtlige ansatte i henhold til minimumskrav i lov om obligatorisk tjenestepensjon.

Mesta AS

Administrerende direktør Harald Rafdal mottok kr 2 856 000 i fastlønn for 2014. Annen godtgjørelse utgjorde kr 507 303, og pensjonskostnaden utgjorde kr 1 078 356.

I tillegg til fastlønn har administrerende direktør en transportgodtgjørelse og resultatlønnsavtale. Administrerende direktør har videre avtale om seks måneders lønn i oppsigelsestiden og 12 måneders etterlønn. Administrerende direktør har en innskuddsbasert pensjonsordning som for inntil 12 G er lik som de øvrige ansatte i selskapet. Utover 12 G ytes et innskudd tilsvarende 30 pst. av fastlønnen. Administrerende direktør har avtalefestet rett til å fratre ved fylte 65 år.

Norge sjømatråd AS

Administrerende direktør Terje E. Martinussen mottok kr 1 839 765 i fastlønn for 2014. Annen godtgjørelse utgjorde kr 14 042. Pensjonskostnader utgjorde kr 54 000. Ved utløpet av åremålsperioden (august 2016), har administrerende direktør rett til å ta ut ett års studiepermisjon (i utlandet), hvor lønn og andre godtgjørelser han oppebærer på det tidspunktet opprettholdes. Selskapet dekker reise-, studie- og oppholdskostnader etter nærmere avtale.

Siva SF

Administrerende direktør Erik Haugane mottok kr 1 846 000 i fastlønn for 2014. Annen godtgjørelse utgjorde kr 18 000. Pensjonskostnaden utgjorde kr 875 000.

Space Norway AS

Administrerende direktør Jostein Rønneberg har en årslønn på kr 1 300 000 og en fast bilgodtgjørelse på kr 60 000 i året. Space Norway er tilknyttet Storebrand med ordning for innskuddspensjon, personforsikring og gruppeliv. Administrerende direktør har samme betingelser som øvrige ansatte, med en innbetalt pensjonspremie på kr 74 628 i 2014. Administrerende direktør har ingen avtale om etterlønn.

Statkraft SF

Konsernsjef Christian Rynning-Tønnesen mottok kr 4 676 509 i fastlønn for 2014. Annen godtgjørelse utgjorde kr 161 521. Pensjonskostnaden var kr 2 377 971.

Konsernsjefen har en pensjonsalder på 67 år med en pensjonsytelse på 66 pst. av årslønnen forutsatt full opptjeningstid på 30 år.

Konsernsjefen har avtale om stillingsendring etter fylte 62 år. Avtalen innebærer at det på ethvert tidspunkt etter fylte 62 år foreligger en gjensidig rett for vedkommende eller selskapet til å be om, eller bli bedt om, å fratre konsernsjefstillingen uten nærmere begrunnelse. Gjør en av partene denne retten gjeldende, skal vedkommende tilbys en annen stilling med en lønn på 75 pst. av konsernsjeflønnen – og en arbeidstid på inntil 50 pst. fram til avtalt pensjonsalder. Lederlønnspolitikken er i dag endret, og ordningen er lukket for nye ansatte.

Gjensidig oppsigelsestid for konsernsjef er avtalt til seks måneder. Ved mer enn to års ansettelsestid er arbeidsgivers oppsigelsestid seks måneder. Det er avtalt en særskilt etterlønn ved oppsigelse fra arbeidsgiver med kortere frist enn ovennevnte.

I avtalen fraskriver konsernsjefen seg rettighetene i arbeidsmiljølovens bestemmelser om oppsigelsesvern. Dersom arbeidsgiver benytter denne oppsigelsesadgangen, har konsernsjefen rett til et sluttvederlag på inntil 12 månedslønner utover avtalt oppsigelsestid. Sluttvederlaget skal reduseres etter fastsatte regler dersom vedkommende har annen inntekt innenfor utbetalingsperioden. Avtalen er inngått i henhold til retningslinjer for ansettelsesvilkår for ledere i heleide statlige foretak og selskaper av 28. juni 2004. Lederlønnspolitikken er i dag endret og ordningen er lukket for nye ansatte.

Store Norske Spitsbergen Kulkompani A/S

Administrerende direktør Per Åsmund Andersson mottok kr 1 934 000 i fastlønn for 2014. Annen godtgjørelse utgjorde kr 115 000. Pensjonskostnaden til administrerende direktør utgjorde kr 242 000.

Administrerende direktør inngår i samme ordinære alderspensjonsordning (67 år) og førtidspensjonsordning (60 år) som øvrige ansatte. Det foreligger ikke sluttvederlagsordning eller bonusordning for administrerende direktør.

10 Standardiserte nøkkeltall for forvaltningsorganganer med særskilte fullmakter – Norsk Romsenter

Innledning

Det er i tilknytning til budsjettproposisjonen for 2016 utarbeidet tre standardtabeller med følgende nøkkeltall for Norsk Romsenter:

Tabell 10.1 Utgifter og inntekter etter art: Formålet med tabellen er å vise virksomhetenes brutto utgifter og inntekter basert på kontantprinsippet og artsinndelt etter samme prinsipper som gjelder for de bruttobudsjetterte virksomhetene. Tall for årene 2012–14 og 2015 er basert på henholdsvis virksomhetens regnskaper og interne budsjett.

Tabell 10.2 Inntekter etter inntektskilde: De fleste nettobudsjetterte virksomheter har flere inntektskilder, og formålet med tabellen er å gi en oversikt over de ulike inntektskildene. Tall for årene 2012–14 og 2015 er basert på henholdsvis virksomhetens regnskaper og interne budsjett.

Tabell 10.3 Virksomhetenes kontantbeholdning per 31. desember med spesifikasjon av de formål kontantbeholdningene skal benyttes til: Formålet med tabellen er å vise de totale overføringer til neste budsjettår og sammensetningen av overføringene.

Tabeller med kommentarer (alle beløp i 1 000 kroner)

Kommentarer til tabell 10.2

• Bidrag fra private er betaling fra Kongsberg Satellite Services AS (KSAT) i forbindelse med datarettigheter til Radarsat-programmet. Beløpet trekkes fra den statlige bevilgningen til programmet.

• Tilskudd fra internasjonale organisasjoner er overføring fra den europeiske romorganisasjonen ESA, som bidrag til EASP-programmet på Andøya Space Center AS. Beløpet knytter seg til Frankrikes, Tysklands og Sveits’ del av programmet.

• Andre inntekter og tidsavgrensninger er inntekter fra avtaler Norsk Romsenter har med NASA og ESA om å levere tjenester til NPP-programmet og Hinode-progammet, og kommunikasjonstjenester til NASA og NOAA via fibersambandet til Svalbard. Disse inntektene motsvares av nærmest identiske utgiftsposter. Eventuelle forskjeller skyldes valutaeffekt.

Kommentarer til tabell 10.3

• Større påbegynte, flerårige investeringsprosjekter finansiert av grunnbevilgningen fra fagdepartementet dreier seg om valutaeffekt som justeres i påfølgende budsjettår.

• Konkrete påbegynte, ikke fullførte prosjekter finansiert av grunnbevilgningen fra fagdepartementet er prosjekter som finansieres over nasjonale følgeprogrammer som ennå ikke er utbetalt.

• Andre avsetninger til vedtatte, ikke igangsatte formål er midler til med finansiering av følgeprogrammer fra andre organisasjoner, hvor midlene ikke er satt i ansvar.