Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Prop. 1 S (2015–2016)

FOR BUDSJETTÅRET 2016 — Utgiftskapitler: 900–953, 2421, 2426, 2429, 2460 og 2540 Inntektskapitler: 3900–3961, 5325, 5326, 5329, 5460, 5574, 5613, 5625, 5629 og 5656

Til innholdsfortegnelse

Del 1
Innledende del

1 Konkurransekraft og verdiskaping

Næringslivet skaper verdier som ligger til grunn for vår felles velferd. Skal vi ruste Norge for framtiden, må vi legge til rette for at bedrifter kan lykkes. Bare slik kan vi trygge arbeidsplasser og finansiere velferdsordningene framover. Å styrke landets konkurransekraft er derfor et av regjeringens åtte satsingsområder.

Norge er et land med store muligheter. Vi har en åpen økonomi, en høyt utdannet befolkning og store naturressurser. Norsk næringsliv har gjennom mange år vist seg omstillingsdyktig og har greid å gjennomføre framtidsrettede og lønnsomme omstillinger.

Nå står norsk økonomi overfor betydelige utfordringer. Aktiviteten i petroleumsnæringen har i flere år trukket opp aktiviteten i Fastlands-Norge. Lavere etterspørselen fra norsk sokkel demper nå den økonomiske veksten. Nedgangen har blitt forsterket av det kraftige fallet i oljeprisen. De siste månedene har arbeidsledigheten i Norge økt, særlig i fylker med tilknytning til oljesektoren. Nedgang i petroleumsaktiviteten har også følger for andre næringer. Bl.a. har norske verft opplevd en betydelig reduksjon i ordrereserven, grunnet nedgang i ordreinngangen på offshoreskip.

Lavere produktivitetsvekst og en aldrende befolkning vil også kunne dempe den økonomiske veksten framover. Uro i internasjonale finansmarkeder og strukturelle utfordringer i flere europeiske land viser at det fremdeles er knyttet usikkerhet til den økonomiske utviklingen internasjonalt. Som et lite land med åpen økonomi påvirkes vi av disse forholdene.

Arbeidsledigheten i Norge er fremdeles relativt lav i internasjonal sammenheng, men det er en utfordring at mange nå mister jobben i de næringer og fylker som berøres sterkest av den lave oljeprisen. Arbeidsledighet medfører kostnader både for den enkelte og for samfunnet, og det er viktig å unngå vesentlig høyere arbeidsledighet. De som mister jobben bør komme raskt ut i arbeid igjen.

Regjeringen legger derfor fram et budsjett for arbeid, aktivitet og omstilling. Regjeringen vil styrke næringslivets konkurransekraft og bidra til økt sysselsetting, slik at den nødvendige omstillingen skjer så smidig som mulig. Regjeringen lanserer derfor en særskilt, ettårig tiltakspakke for økt sysselsetting i 2016. På Nærings- og fiskeridepartementets område styrker pakken ulike ordninger og tiltak under Innovasjon Norge, Norges forskningsråd og Havforskningsinstituttet.

Regjeringen fortsetter samtidig den langsiktige innsatsen for å støtte opp under omstillingsevnen og styrke den norske konkurransekraften. Regjeringen ønsker å legge til rette for økt verdiskaping og høyere produktivitet, og fortsetter arbeidet for gode rammebetingelser for næringslivet. Det innebærer bl.a. et forutsigbart skattesystem, god infrastruktur, en kompetent arbeidsstyrke og tilgang på nødvendig kapital.

Budsjettforslaget for 2016 bidrar til den langsiktige omstillingen ved en kraftig styrking av næringsrettet forskning, vekstfremmende skattelettelser og en stor satsing på utbygging og vedlikehold av vei og kollektivtrafikk. Sammen med relativt lav arbeidsledighet, høy sysselsetting og en kompetent arbeidsstyrke, gir dette Norge et godt utgangspunkt for å møte de omstillingene vi står overfor.

Boks 1.1 Satsingsområdet «Konkurransekraft for norske arbeidsplasser»

Regjeringen har delt arbeidet med en ny politisk kurs inn i åtte satsingsområder, der hvert satsingsområde har ett koordinerende departement. Et av satsingsområdene er «Konkurransekraft for norske arbeidsplasser». Satsingsområdet er en samling av tiltak som skal bidra til økt verdiskaping i næringslivet. Nærings- og fiskeridepartementet koordinerer arbeidet.

Konkurransekraft handler om hvor godt vi bruker ressursene våre, hvor tilpasningsdyktige og nyskapende vi er, og hva økonomien tåler av endringer over tid. Dette setter rammer for framtidig verdiskaping. Et lands konkurransekraft henger nært sammen med enkeltnæringers og enkeltbedrifters konkurranseposisjon og lønnsomhet, og deres evne til å tilpasse seg en verden i stadig endring. Konkurransekraft er dermed et uttrykk for hvor omstillingsdyktig og innovativ økonomien er.

Næringspolitikken favner bredt, og organisering av tiltak i satsingsområdet skal sikre at flere departementer og politikkområder også innrettes for å fremme verdiskaping og konkurransekraft. I satsingsområdet «Konkurransekraft for norske arbeidsplasser» inngår tiltak fra generell næringspolitikk, innovasjon, skatt, forenkling, arbeidsmarked, energi og enkeltnæringer som maritim næring, landbruk, skog, sjømat, mineralnæringen og reiseliv. Infrastrukturtiltak er også viktig for konkurransekraften, og dette temaet inngår i satsingsområdet «Regjeringen vil bygge landet». Også kunnskap og kompetanse er viktig for næringslivet. Disse temaene inngår i satsingsområdet «Kunnskap gir muligheter for alle».

For å bedre norsk konkurransekraft, prioriterer regjeringen næringsrettet forskning, vekstfremmende skatte- og avgiftslettelser til norske bedrifter og vanlige arbeidstakere, og raskere bygging av vei og bane.

Regjeringen har allerede gjennomført en rekke endringer som skal bidra til å styrke konkurransekraften og omstillingsevnen. Arbeidsmiljøloven og permitteringsregelverket har blitt myket opp. Antallet tiltaksplasser for arbeidsledige er økt. Det gjennomføres en skattereform hvor selskapsskattesatsen senkes, og det foreslås lettelser i formuesskatten. Arveavgiften er også fjernet. Videre har regjeringen styrket virkemidlene for forskning og innovasjon, bl.a. gjennom å styrke Skattefunnordningen, etablerertilskuddsordningen og Forskningsrådets næringsrettede program Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA). Rammene for Forskningsrådets program Forny 2020 er også økt, og det er bevilget midler til to nye landsdekkende såkornfond og til pre-såkornfond.

Det er også gjennomført en rekke forenklingstiltak som bidrar til at næringslivet kan bruke mindre ressurser på å oppfylle rapporteringskrav. Dette bidrar også til å styrke konkurransekraften. Rapportering av lønns- og ansettelsesforhold til offentlige etater er samlet i én melding. Kravet om originalbilag til reiseregninger er opphevet, og det er innført forenklinger i regelverket for offentlige anskaffelser.

Det ble våren 2015 arrangert fire innspillsmøter om konkurransekraft og omstilling. Møtene ga informasjon om tilstanden i norsk økonomi og nyttige innspill til hva regjeringen bør prioritere av tiltak for å lette omstillingen i næringslivet. Lokale og regionale representanter fra bedrifter og næringsliv, organisasjoner og virkemiddelapparatet deltok i møtene.

1.1 Oppgaver og mål

Nærings- og fiskeridepartementet har ansvar for viktige, generelle rammebetingelser for næringslivet. Dette gjelder regelverk for etablering og drift av næringsvirksomhet, næringsregistre, konkurransepolitikken, handelspolitikken, eierskapspolitikken og virkemidler for næringsrettet forskning og innovasjon. Videre har departementet et særlig ansvar for reguleringen av maritim næring, mineralnæringen, fiskerinæringen og havbruksnæringen. Rammebetingelsene for norsk næringsliv bestemmes i stadig større grad av internasjonale reguleringer og avtaler. Departementet legger derfor stor vekt på det internasjonale arbeidet.

Departementet har også en viktig oppgave i å bidra til at næringspolitiske hensyn blir ivaretatt på andre politikkområder, som finansmarkedet, skatt og avgift, utdanning og forskning, energi og miljø, samferdsel og andre infrastrukturtiltak.

Departementets hovedmål er «størst mulig samlet verdiskaping i norsk økonomi, innenfor bærekraftige rammer». Delmålene «effektiv bruk av samfunnets ressurser», «økt innovasjon og omstillingsevne» og «bedrifter som lykkes i internasjonale markeder» vil hver for seg og sammen bidra til styrket konkurransekraft og økt samlet verdiskaping.

Arbeidet med å sikre en bærekraftig utvikling er forankret i FN, som har vedtatt nye bærekraftsmål fra 2016. Innenfor næringsministerens ansvarsområde står bærekraftig industri- og teknologiutvikling sentralt, sammen med tilrettelegging for innovasjon, nye småbedrifter og bærekraftig turisme. Innenfor fiskeriministerens område er målene om bærekraftig forvaltning av hav og marine ressurser særlig viktige, sammen med arbeidet for matsikkerhet og ernæring.

Figur 1.1 Nærings- og fiskeridepartementets målstruktur

Figur 1.1 Nærings- og fiskeridepartementets målstruktur

Figur 1.1 oppsummerer Nærings- og fiskeridepartementets mål og de viktigste virkemidlene, slik disse er gruppert i programkategorier i budsjettet:

  • Programkategori 17.10 Forvaltning og rammebetingelser omfatter bevilgninger til drift av departementet og hovedtyngden av de underliggende forvaltningsorganer, tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk, internasjonale kontingenter og enkelte tilskudd.

  • Programkategori 17.20 Forskning og innovasjon omfatter bevilgninger til offentlige virkemidler for forskning og innovasjon i næringslivet, til nukleær virksomhet, romvirksomhet og til forvaltningsrettet marin forskning.

  • Programkategori 17.30 Markedsadgang og eksport omfatter bevilgninger til internasjonaliseringstiltak og eksportfinansiering og omtaler i tillegg departementets arbeid med handelsavtaler, bilaterale forhandlinger og fremme av norsk næringsliv i utlandet.

  • Programkategori 17.40 Statlig eierskap omfatter bevilgninger til forvaltning av statlig eierskap og utbyttet fra aksjer i selskaper under Nærings- og fiskeridepartementets forvaltning.

1.2 Utviklingen i norsk økonomi

I mange år løftet store inntekter fra olje- og gassvirksomheten etterspørselen etter varer og tjenester i norsk økonomi, jf. figur 1.2A. Lave renter og periodevis høy vekst hos Norges viktigste handelspartnere trakk i samme retning. Høye priser på olje og gass, samt lave priser på varer Norge importerer, bedret vårt bytteforhold overfor utlandet. Det var god lønnsomhet i norsk næringsliv og sterk vekst i reallønningene. Tilstrømmingen av arbeidskraft fra andre land var stor.

Det har lenge vært ventet at den fastlandsrettede etterspørselen fra petroleumssektoren ville gå ned. Det har vært produksjon på norsk sokkel i flere tiår, og produksjonen av olje og gass har trolig passert toppen. Samtidig har kostnadsveksten i sektoren vært høy. Nedgangen i petroleumsinvesteringene startet i 2013, og da oljeprisen falt kraftig i fjor høst, ble nedgangen forsterket. Selskapenes behov for å redusere sine kostnader økte, og etterspørselen fra norsk sokkel har falt mer enn tidligere ventet. Dette krever nye omstillinger, særlig i næringer som leverer varer og tjenester til norsk sokkel.

I takt med fallende oljepris og lavere norske renter har kronen svekket seg kraftig. Den norske kronen er nå om lag 20 pst. svakere enn gjennomsnittet for de siste fem årene. Det er en klar fordel for eksportbedrifter, leverandører til oljevirksomhet og for andre bedrifter som møter konkurranse fra utlandet på hjemmemarkedet. En svakere krone kompenserer delvis for vårt høye kostnadsnivå. Eksporten fra fastlandsøkonomien har økt i inneværende år.

Redusert aktivitet i oljebransjen har økt arbeidsledigheten i fylker hvor oljebransjen sysselsetter mange, særlig blant yrkesgrupper som ingeniører og industriarbeidere. I andre fylker har arbeidsledigheten falt. Mange av dem som har mistet jobben i oljenæringen, har høy og etterspurt kompetanse, og flere har fått arbeid i andre bransjer. Selv om ledigheten har steget den siste tiden, jf. figur 1.2B, er ledigheten i Norge fremdeles lav i internasjonal sammenheng og sysselsettingen fortsetter å øke.

Figur 1.2 Viktige økonomiske utviklingstrekk

Figur 1.2 Viktige økonomiske utviklingstrekk

Kilde: SSB og OECD.

Det er flere forhold som forventes å dempe den økonomiske veksten i Fastlands-Norge framover. Selv om utvinning av olje og gass fortsatt vil gi store inntekter for Norge i mange år, vil næringens bidrag til veksten i resten av økonomien trolig avta. Samtidig har veksten i produktivitet i Norge gått ned. Aldringen av befolkningen vil trekke veksten i arbeidsstyrken ned fremover, og det er stor usikkerhet knyttet til om arbeidsinnvandringen holder seg høy.

Veksten i fastlands-BNP anslås å ta seg opp framover, jf. omtale i Nasjonalbudsjettet 2016. Det må ses i sammenheng med at den økonomiske politikken virker. Dessuten ventes fallet i etterspørselen etter varer og tjenester fra petroleumsnæringen å bli mindre enn i inneværende år.

Det er likevel knyttet usikkerhet til det videre forløpet for norsk økonomi. Det har vært store bevegelser på kinesiske børser de siste månedene, og den kinesiske valutaen har svekket seg markert. En markert nedgang i Kina eller andre store fremvoksende økonomier vil kunne få store konsekvenser for global og norsk økonomi. Her hjemme er det usikkert om arbeidsledigheten vil fortsette å stige, og hvor sterkt det vil påvirke husholdningenes etterspørsel etter varer og tjenester. Det vil bl.a. avhenge av husholdningenes finansielle stilling og utviklingen i boligprisene. På den annen side kan veksten i norsk økonomi bli sterkere enn lagt til grunn, særlig hvis oljeprisen skulle ta seg mer eller raskere opp enn ventet. I euroområdet er den økonomiske veksten i ferd med å ta seg opp, og ledigheten går ned. Euroområdet er Norges største handelspartner, og en robust økonomisk utvikling i disse landene er viktig for den videre utviklingen i norsk økonomi.

Det må skje nødvendige omstillinger i næringslivet fremover. Mange som nå mister jobben må sysselsettes i andre sektorer. Jo mer mobil arbeidsstyrken er, jo enklere vil denne overgangen bli. Et fleksibelt arbeidsmarked vil kunne føre arbeidskraften dit hvor den er etterspurt.

1.3 Regjeringens tiltakspakke for økt sysselsetting

I statsbudsjettet for 2016 vil regjeringen prioritere tiltak som fremmer arbeid, aktivitet og omstilling. Det er en særlig utfordring at mange nå mister jobben i de næringer og fylker som berøres sterkest av den lave oljeprisen. For å lette omstillingen og bidra til at folk kommer raskere tilbake i arbeid, legger regjeringen fram en særskilt tiltakspakke for økt sysselsetting på i alt 4 mrd. kroner. Tiltakene i pakken vil være midlertidige og er innrettet slik at de lett skal kunne reverseres. Tiltakene skal fremme økt sysselsetting og omstilling på kort sikt, samtidig som de legger til rette for en langsiktig omstilling av norsk økonomi. For Nærings- og fiskeridepartementet omfatter den ettårige tiltakspakken følgende tiltak:

  • 100 mill. kroner til vedlikehold og oppgradering av forskningsfartøy ved Havforskningsinstituttet

  • 100 mill. kroner til etablerertilskudd, Innovasjon Norge

  • 100 mill. kroner til miljøteknologi, Innovasjon Norge

  • 50 mill. kroner til pre-såkornfond, Innovasjon Norge

  • 50 mill. kroner til bedriftsrettet forskning, programmet Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA) i Norges forskningsråd

  • 50 mill. kroner til forskningsbasert kommersialisering, programmet Forny 2020 i Norges forskningsråd.

Også ut over den særskilte pakken fremmer budsjettet for 2016 aktivitet og omstilling. Under følger en helhetlig omtale av de viktigste prioriteringene i budsjettforslaget under Nærings- og fiskeridepartementet.

1.4 Prioriteringer på næringsministerens område

Budsjettforslaget for 2016 på næringsministerens område viderefører og forsterker innsatsen for å fremme norsk konkurransekraft. Under regjeringen Solberg er tiltakene for økt innovasjon og omstilling betydelig styrket. I budsjettforslaget for 2016 legges det opp til en ytterligere økning. I tillegg til de ettårige tilskuddene i tiltakspakken for økt sysselsetting som er nevnt over, foreslår regjeringen ytterligere tiltak som skal bidra til flere gode gründere og vekstkraftige bedrifter. Gründertiltakene inkluderer bl.a. økte midler til etablerertilskudd, pre-såkornfond og kommersialisering. Samtidig foreslås en ytterligere bedring av rammebetingelsene for bedriftenes forskning, gjennom forbedringer i Skattefunnordningen og styrking av næringsrettede forskningsprogrammer gjennom Norges forskningsråd. Videre følger regjeringen opp sin maritime strategi, bl.a. gjennom forslag om endringer i tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk og økte midler til grønn skipsfart.

Regjeringen prioriterer videre å fornye IKT-systemene til Brønnøysundregistrene. Samtidig reduseres næringslivets gebyrer til Brønnøysundregistrene, som ledd i en generell gjennomgang av gebyr- og avgiftssatser.

Nærings- og fiskeridepartementet vil i 2016 fortsette arbeidet for å fremme norsk konkurransekraft gjennom forenklingsarbeid, konkurransepolitikk og arbeidet for økt markedsadgang og eksport. Boks 1.2 gir en oppsummering av de høyest prioriterte tiltakene i 2016 på næringsministerens område.

Boks 1.2 Prioriteringer på næringsministerens område i 2016

Størst mulig samlet verdiskaping i norsk økonomi, innenfor bærekraftige rammer

Økt innovasjon og omstillingsevne

Effektiv bruk av samfunnets ressurser

Bedrifter som lykkes i internasjonale markeder

  • – Fremme sysselsetting og omstilling på kort og lang sikt, bl.a. gjennom den ettårige tiltakspakken.

  • – Fremme flere gode gründere og vekstkraftige bedrifter, gjennom å følge opp regjeringens gründerplan.

  • – Fremme et «grønt skifte» i norsk næringsliv, bl.a gjennom økte midler til miljøteknologi.

  • – Fremme et mer kunnskapsintensivt næringsliv, bl.a. gjennom økte midler til næringsrettet forskning og arbeid med en bioøkonomistrategi.

  • – Fremme verdiskaping og grønn omstilling i maritim sektor, ved å følge opp regjeringens maritime strategi.

  • – Gjennomgå effekten av utvalgte bedriftsrettede virkemidler og følge opp gjennomgangen.

  • – Fremme en framtidsrettet reiselivspolitikk, bl.a. ved å legge fram en stortingsmelding om reiseliv.

  • – Fremme aktivitet og omstilling på Svalbard.

  • – Forenkle regelverk og redusere administrative kostnader for næringslivet, bl.a. gjennom å forbedre Altinn ytterligere og ferdigstille et forenklet regelverk om offentlige anskaffelser.

  • – Utvikle og forenkle selskaps- og registerlovgivningen.

  • – Forbedre og forenkle tjenestene og finansieringen til Brønnøysundregistrene og Justervesenet.

  • – Etablere nasjonalt register for offentlig støtte og følge opp EUs modernisering av støtteregelverket.

  • – Håndheve konkurranseloven effektivt og etablere uavhengig klagenemnd for konkurransesaker.

  • – Følge opp Meld. St. 27 Et mangfoldig og verdiskapende eierskap.

  • – Arbeide for nye frihandelsavtaler gjennom EFTA. Ferdigstille forhandlinger med Malaysia, Vietnam, Filippinene og Georgia.

  • – Arbeide for avtaler om fremme og beskyttelse av investeringer i utlandet (BITS).

  • – Bidra til en flerstatlig avtale om tjenester (TISA).

  • – Sikre at GIEKs rammer er tilpasset eksportørenes behov.

  • – Ivareta norske næringslivsinteresser i forbindelse med forhandlingene om et transatlantisk handels- og investeringspartnerskap mellom EU og USA (TTIP).

Økt innovasjon og omstillingsevne

Forskning og innovasjon

Norges velstand er basert på effektiv utnyttelse av naturressurser, kapital og arbeidskraft. Høy produktivitetsvekst har, sammen med utviklingen av petroleumssektoren, vært avgjørende for dagens levestandard i Norge og vil fortsatt være avgjørende for velstandsutviklingen i tiårene framover.1

Teknologiske framskritt i vid forstand er den viktigste drivkraften bak produktivitetsveksten. Økt produktivitet krever fornyelse og forbedring ved at virksomheter og entreprenører tar i bruk ny kunnskap, bruker eksisterende kunnskap på nye måter, utvikler nye produkter og løsninger og finner nye bruksområder. Innovasjon er en samlebetegnelse for vellykket fornyelse. Mens arbeidskraft og realkapital er begrensede innsatsfaktorer, er det knapt noen grense for hvor mye innovasjon kan bidra til produktivitetsvekst.

Uten innovasjon vil den økonomiske aktiviteten begrense seg til kjente metoder og produkter. I situasjoner der økonomien endrer seg raskt, er innovasjon nødvendig for å opprettholde og utvikle vår konkurranseevne og velstand. Innovasjon er derfor høyt prioritert av regjeringen. Regjeringens ambisjon er at Norge på lengre sikt skal bli ett av de mest innovative landene i Europa.

Regjeringen har allerede satt i verk en rekke tiltak for å legge til rette for innovasjon og omstilling i næringslivet. Under regjeringen Solberg har bevilgningene til næringsrettet forskning og innovasjon og støtte gjennom Skattefunnordningen økt med 1,5 mrd. kroner fra 2013 til 2015. Dette gir grunnlag for nye produkter og tjenester, som gir ny verdiskaping og vekst. Regjeringen har også foreslått å øke bevilgningene til Innovasjon Norge med ytterligere 100 mill. kroner i 2015, jf. Prop. 151 S (2014–2015). Midlene skal finansiere prosjekter på Sør- og Vestlandet, som er særlig sårbare for endringer i olje- og gassmarkedene. Bevilgningene er foreslått benyttet til kortsiktige gründer- og omstillingstiltak som skal fremme omstilling, flere gode gründere og lønnsomme nye virksomheter.

I budsjettet for 2016 legger regjeringen fram en ettårig tiltakspakke for økt sysselsetting på i alt 4 mrd. kroner, jf. omtale under kap. 1.3 og programkategori 17.20. Også ut over denne særskilte pakken, foreslår regjeringen tiltak og bevilgninger for å fremme økt aktivitet og omstilling. Tiltakene skal bidra til økt sysselsetting og omstilling på kort sikt, samtidig som de legger til rette for en langsiktig omstilling av norsk økonomi.

Regjeringen ønsker flere gode gründere og vekstkraftige bedrifter i norsk næringsliv og legger nå fram en gründerplan. I forbindelse med planen foreslår regjeringen å øke budsjettet med 400 mill. kroner til ulike gründertiltak, hvorav 200 mill. kroner inngår i den ettårige tiltakspakken. Tiltakene skal fremme entreprenørskap, innovasjon, omstilling og økt sysselsetting. Viktige elementer i planen er å styrke den landsdekkende etablerertilskuddsordningen og bedre tilgangen på kapital i tidlig fase ved å øke rammen til den nye ordningen for pre-såkornfond. Et annet element er å øke støtten til forskningsbasert kommersialisering gjennom programmet Forny 2020 i Norges forskningsråd. Satsingen skal bidra til at mer forskningsbasert kunnskap og teknologi når ut til markedet. Det foreslås videre å sette av 75 mill. kroner til andre gründertiltak. Disse er nærmere omtalt under programkategori 17.20.

Tabell 1.1 Tiltak for omstilling, sysselsetting og gründerskap

(i mill. kroner)

Gründertiltak

Total satsing

Herav ettårig tiltakspakke i 2016

Etablerertilskuddsordning

150

100

Pre-såkornordning

100

50

Forny 2020

75

50

Øvrige tiltak

75

0

Sum

400

200

De globale klima- og miljøutfordringene krever et grønt skifte, og omlegging til mer bærekraftig produksjon i næringslivet. Regjeringen foreslår å øke miljøteknologiordningen i Innovasjon Norge med til sammen 134,5 mill. kroner, hvorav 100 mill. kroner inngår i den ettårige tiltakspakken. Ordningen gir investeringstilskudd til pilot- og demonstrasjonsprosjekter, og skal over tid både fremme norsk industris konkurranseevne og bidra til å realisere regjeringens miljømål.

Regjeringen vil videre styrke de bedriftsrettede ordningene i Norges forskningsråd som bidrar til omstilling og økt verdiskaping. Programmet Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA) i Norges forskningsråd kan vise til meget gode resultater og ble styrket med 70 mill. kroner i 2015. Regjeringen foreslår å øke rammene for BIA med ytterligere 100 mill. kroner i 2016, hvorav 50 mill. kroner foreslås innenfor den ettårige tiltakspakken. Samtidig forbedres rammebetingelsene for bedriftenes forskning gjennom endringer i Skattefunnordningen.

Regjeringen vil følge opp arbeidet med å legge til rette for økt verdiskaping basert på mer effektiv produksjon og utnyttelse av bioressurser gjennom en nasjonal strategi for bioøkonomi.

Regjeringen videreutvikler virkemiddelapparatet for innovasjon. Målet er en bedre ressursbruk samlet sett og bedre effekt av de næringsrettede virkemidlene. Regjeringen har økt rammene til brede landsdekkende ordninger. Dette bidrar til at de beste prosjektene får støtte, uavhengig av geografisk tilhørighet og bransjetilknytning. Regjeringen la frem en proposisjon om endringer i lov om Innovasjon Norge 10. april. Endringene skal gi bedre rammer for forvaltningen av selskapet. Det blir gjennomført vurderinger av grenseflatene mellom Innovasjon Norge, Siva og Norges forskningsråd. Videre skal gjennomgangen også se hen til hvordan man kan sikre en best mulig måloppnåelse overfor norsk næringsliv i utlandet. Damvad har kartlagt de innovasjonspolitiske virkemidlene i Norge og sett på samspillet mellom ulike virkemiddelaktører. Statistisk sentralbyrå analyserer innovasjonseffekten av utvalgte innovasjonspolitiske virkemidler. Analysen skal være ferdig til 1. januar 2016 og vil gi et bedre beslutningsgrunnlag for å videreutvikle virkemidlene.

Maritim næring

Den maritime næringen er i dag blant Norges mest globale, innovative og framtidsrettede næringer. Dens sysselsetting, verdiskaping og ringvirkninger for andre næringer gjør næringen til en viktig drivkraft i norsk næringsliv. Samtidig ser vi at antall skip i Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS) har falt betydelig, og at en stadig mindre del av godstransporten langs kysten skjer med norskregistrerte skip. Offshoreflåten møter nå også utfordringer på grunn av fallet i oljeprisen. Videre har vi fortsatt et uutnyttet potensial i å gjøre skipsfarten grønnere og å stimulere til økt samhandling mellom de havbaserte næringene, maritim næring, sjømatnæringen og olje- og gassnæringen.

Regjeringen presenterte 29. mai en offensiv strategi for den maritime næringen, «Maritime muligheter – blå vekst for grønn fremtid». Regjeringens hovedmål for den maritime næringen er bærekraftig vekst og verdiskaping. Den maritime strategien presenterer regjeringens politikk for å realisere det maritime potensialet i de havbaserte næringene, og inneholder viktige grep for å styrke det norske flagget og konkurransekraften til både norske sjøfolk og maritime bedrifter. Strategien ble godt mottatt av den maritime næringen, som opererer i en tøff internasjonal konkurranse, og flere norske rederier har varslet at de vil flagge hjem skip. Det vil være positivt for norske arbeidsplasser og vil styrke Norge som skipsfartsnasjon.

Regjeringen vil legge til rette for at vi også i framtiden er en ledende sjøfartsnasjon med en stor norsk flåte. For å opprettholde og videreutvikle maritim næring er det viktig å sikre en betydelig og konkurransedyktig flåte og kompetanse under norsk flagg. Regjeringen vil videreføre rederiskatteordningen. For å bidra til flere norskregistrerte skip og samtidig sikre tilstrekkelig tilgang på norsk operativ maritim kompetanse vil regjeringen foreslå å styrke og lovfeste tilskuddordningen for sysselsetting av sjøfolk og å myke opp fartsområdebegrensningene for skip i Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS). Samlet forslag til bevilgning til tilskuddsordningen er 1 962 mill. kroner i 2016.

Miljøvennlig skipsfart er et prioritert innsatsområde i regjeringens klimapolitikk og et grønt skifte i den maritime næringen er viktig. Bruk av mer miljøvennlig drivstoff, ny teknologi og nye løsninger for operasjon av skip vil bidra til å redusere klima- og miljøutslipp. Et grønt skifte vil også styrke verdiskapingen og gi maritim næring et konkurransefortrinn. Regjeringen foreslår å styrke innovasjonslåneordningen i Innovasjon Norge med 28 mill. kroner, slik at det kan tas høyere risiko i prosjekt knyttet til miljøvennlige nybygg i nærskipsfarten. Det foreslås videre å sette av 12 mill. kroner til tilskudd til kondemnering av gamle skip.

Regjeringen vil sikre en effektiv og kundeorientert sjøfartsadministrasjon og konkurransedyktige skipsregistre. For at rederiene skal velge norsk flagg er det viktig at vi har en moderne sjøfartsadministrasjon som tilbyr gode løsninger, tilgjengelighet og service for den maritime næringen. Regjeringen vil også fortsette utviklingen av enkel elektronisk informasjonstilgang og elektroniske portalsider i Sjøfartsdirektoratet.

Regjeringen vil styrke tilgangen på godt kvalifisert personell til norsk maritim næring. Norge er et høykostland, men vi er konkurransedyktige innen kunnskapsbaserte produkter. Tilgangen på kompetanse er derfor avgjørende for å opprettholde og utvikle konkurranse- og verdiskapingsevnen i maritim næring. Regjeringen viderefører Stiftelsen Norsk Maritim Kompetanse. Over Kunnskapsdepartementets budsjett foreslås en økning på 20 mill. kroner til kvalitets- og kompetanseheving i maritim utdanning gjennom samarbeidsprosjektet Markom2020 og ytterligere 15 mill. kroner til utstyr i maritim utdanning.

Regjeringen vil stimulere til økt forskning, utvikling og innovasjon for å styrke verdiskapingen og konkurranseevnen i maritim næring. Forskning, utvikling og innovasjon er nødvendig for å utvikle den maritime næringens konkurransekraft og evne til omstilling. Regjeringen vil videreføre satsingen på maritim forskning og innovasjon i næringslivet gjennom de offentlige virkemidlene til Innovasjon Norge og Norges forskningsråd, og støtte arbeidet med en ny forsknings- og innovasjonsstrategi for maritim sektor (Maritim21).

Den maritime næringen er avhengig av internasjonale markeder og likeverdige rammebetingelser. Regjeringen vil arbeide for enhetlige globale rammebetingelser for næringen, åpne markeder, høye krav til sjøsikkerhet, miljø og sosiale standarder i internasjonale fora.

Regjeringen vil bidra til å utvikle en sterk norsk havklynge, gjennom å stimulere til økt samhandling mellom de havbaserte næringene. Norge har høy kompetanse og sterke fagmiljøer innenfor de havbaserte næringene. Imidlertid kan maritim næring, sjømatnæringen og olje- og gassnæringen vokse mer ved å lære av hverandre. Regjeringen vil i 2016 gjennomføre felles utlysninger for forskningsprogrammene Maroff, Petromaks og Havbruk i Norges forskningsråd, og arbeide videre med prosjektet Ocean Space Centre som kunnskapsnav for norsk havrelatert teknologi. Innovasjon Norge vil også gjennom sine virkemidler bidra til mer tverrsektorielt samarbeid mellom havnæringene.

Regjeringens nordområdesatsing skal legge til rette for maritim næringsvirksomhet og sikker sjøtransport. Regjeringen vil sikre en bærekraftig maritim verdiskaping i nordområdene hvor hensyn til økt aktivitet, sikkerhet og miljø ivaretas. Det pågår et omfattende arbeid i FNs sjøfartsorganisasjon IMO og regionalt i Arktisk Råd. Polarkoden, som er globale bindende regler for skip som opererer i polare farvann, vil tre i kraft 1. januar 2017. Regjeringen vil arbeide nasjonalt og internasjonalt for å sikre en effektiv implementering av regelverket.

Reiselivsnæringen

Reiselivsnæringen gir mange arbeidsplasser og bidrar til lokal utvikling både i byene og distriktene. Globalt er reiselivsnæringen en av de næringene som vokser raskest. Dette gir også vekstmuligheter for den norske reiselivsnæringen. Norges største konkurransefortrinn internasjonalt er fremdeles naturen og fjordene, men norske byer opplever en økende etterspørsel fra turister. Turistene vil også ta del i opplevelser og aktiviteter, og høre de gode historiene. De vil spise lokal mat og de vil oppleve den norske kulturen. Norge kan tilby flere unike natur- og kulturopplevelser, også i og i nærheten av byene. Her har vi gode konkurransefortrinn, men det krever at vi har en aktiv reiselivspolitikk i årene som kommer slik at vi kan ta del i den internasjonale veksten.

Regjeringen vil i 2016 legge fram en stortingsmelding om reiseliv. Forrige stortingsmelding om reiseliv ble lagt fram i 1999, og det er nå på tide med en grundig gjennomgang av reiselivspolitikken. I denne forbindelse er det nødvendig å vurdere grunnleggende problemstillinger knyttet til forvaltningen av viktige innsatsfaktorer for reiselivsnæringens virksomhet, framtidig utvikling av reiselivsnæringen og arbeids- og ansvarsdeling mellom offentlig og privat sektor på dette området. Stortingsmeldingen vil drøfte reiselivsnæringens rammebetingelser, samt utfordringer og muligheter.

Mineralnæringen

Mineralressurser er nødvendige for bygg, veier og infrastruktur og gir grunnlag for verdiskaping gjennom utvinning. Norge har betydelige mineralressurser, og i mange deler av Norge kan mineralnæringen føre til økt aktivitet og sysselsetting. Regjeringen vil legge til rette for vekst i mineralnæringen. Satsing på kartlegging av mineraler, en effektiv og god mineralforvaltning og mer effektive planprosesser er sentrale tiltak.

Gode geologiske oversiktsdata er en forutsetning for å kunne påvise utvinnbare mineralressurser. Slike data har også en rekke andre bruksområder og samles inn av Norges geologiske undersøkelse (NGU). I 2011 startet en geofysisk kartlegging av mineralressursene i Nord-Norge, opprinnelig planlagt som et fireårig program. Regjeringen foreslår å fortsette den geofysiske kartleggingen, men også å utvikle bedre kunnskap om dyp geologi og om hvilke mineralressurser som finnes lenger ned i fjellet. Satsingen vil legge til rette for økt leteaktivitet fra bedrifter og kan på lengre sikt gi økt verdiskaping og nye arbeidsplasser basert på mineralutvinning. Regjeringen foreslår å sette av 25 mill. kroner til videreføring av mineralkartleggingen i Sør- og Nord-Norge.

Regjeringen vil arbeide for en bedre, raskere og enklere behandling av plansaker. Statlige myndigheters adgang til å fremme innsigelser som virker hemmende på lokal handlefrihet skal begrenses og innsigelsene samordnes bedre i alle fylker.

Arbeidet med å utvikle en effektiv og god mineralforvaltning fortsetter i 2016, bl.a. gjennom IKT-tiltak og tiltak for å tilføre økt kompetanse og ressurser i Direktoratet for mineralforvaltning (DMF).

Aktivitet og omstilling på Svalbard

Ett av hovedmålene i svalbardpolitikken er å opprettholde norske samfunn på øygruppen. Selv om kulldriften har vært kjerneaktivitet og drivkraft i den lokale økonomien, har Longyearbyen fått et vesentlig mer variert næringsliv de siste 20 årene. Den største aktiviteten på Svalbard i dag er knyttet til bergverksvirksomhet, forskning, undervisning, romrelatert virksomhet, reiseliv og offentlig virksomhet. For å støtte opp om den videre utviklingen av Longyearbysamfunnet vil regjeringen legge til rette for aktivitet og omstilling innen eksisterende og nye næringer. Regjeringen har besluttet å lage en stortingsmelding om Svalbard.

Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS (SNSK) driver kullgruvevirksomhet gjennom det heleide datterselskapet Store Norske Spitsbergen Grubekompani AS (SNSG). Som følge av bl.a. markedsforhold, kom SNSG i en krevende økonomisk situasjon hvor videre drift ikke var mulig uten tilførsel av likviditet. Regjeringen foreslo med bakgrunn i dette våren 2015 å styrke likviditeten i SNSG med 500 mill. kroner gjennom lån og kjøp av eiendom fra SNSK-konsernet. Samtidig foreslo regjeringen å innløse minoritetsaksjonærene i SNSK for å øke statens fleksibilitet i den videre håndteringen av eierskapet i SNSK. Stortinget sluttet seg til regjeringens forslag i juni 2015. Det ble lagt til grunn at løsningen ville gjøre det mulig med minimumsdrift mot utgangen av 2016, men med betydelig risiko for at kapitalen går tapt i denne perioden. Markedsforholdene har de påfølgende månedene ytterligere forverret seg for SNSG, og prisforventningene for kull er nedjustert. Regjeringen vil følge situasjonen i SNSK tett framover, og vil sørge for å holde Stortinget orientert på en hensiktsmessig måte.

Kings Bay AS har ansvar for drift og utvikling av infrastrukturen i Ny-Ålesund. Statens mål med eierskapet i Kings Bay AS er å sørge for at Ny-Ålesund kan videreutvikles som et norsk senter for internasjonal arktisk naturvitenskapelig forskning på Svalbard.

Svalbard har også en sentral rolle innen norsk romvirksomhet. Svalbards geografiske plassering er ideell både for utforskning av atmosfæren og nedlesning av satellittdata. Dette er også årsaken til at EU har valgt å plassere sentral bakkeinfrastruktur for satellittnavigasjonsprogrammet Galileo og jordobservasjonsprogrammet Copernicus ved Svalbard Satellittstasjon (SvalSat). Norge deltar i begge de store romprogrammene i EU. Det bidrar til å sikre gode navigasjonstjenester i nordområdene og gir viktige data som støtter opp under arbeidet med bærekraftig ressursforvaltning, sikkerhet og beredskap og klima og miljø. Regjeringen foreslår å bevilge 271,3 mill. kroner til norsk deltakelse i EUs romprogrammer i 2016.

Regjeringen foreslår også å bevilge 15 mill. kroner til planlegging av ny havneinfrastruktur i Longyearbyen over Samferdselsdepartementets budsjett.

Effektiv bruk av samfunnets ressurser

Forenkle regelverk og redusere administrative kostnader for næringslivet

Regjeringen bygger sin politikk på målet om en mest mulig effektiv bruk av fellesskapets ressurser. Gründere, bedriftseiere og ansatte skal kunne bruke mer tid på verdiskaping og mindre tid på å fylle ut skjemaer. Denne regjeringen har et ambisiøst mål for forenklingsarbeidet: Næringslivets årlige administrative kostnader med å oppfylle lover og regler skal reduseres med 15 mrd. kroner innen utløpet av 2017 sett i forhold til kostnadsnivået i 2011.

Altinn har vært en viktig investering for forenklingsarbeidet, og har bidratt til at Norge ligger langt framme internasjonalt når det gjelder elektronisk rapportering. Næringslivet bruker i økende grad Altinn til innrapportering til det offentlige, og antall brukere som mener at Altinn er enkel og trygg å bruke øker. Bedriftene opplyser om at de årlig sparer tid som i sum tilsvarer mer enn én milliard kroner.

Regjeringen vil fortsette å forbedre Altinn. I 2016 tar regjeringen sikte på å tilby flere digitale tjenester via Altinn og gjøre disse tilgjengelige på ulike digitale plattformer, som nettbrett og smarttelefon og gjennom direkte integrasjon med næringslivets egne IKT-systemer. Med tjenesten elektronisk stiftelse av foretak vil Norge bli den første nasjonen som tilbyr digitale tjenester fra et foretaks etablering til eventuelle avvikling.

Nærings- og fiskeridepartementet har organisert et forenklingsprosjekt som samarbeider med hele forvaltningen for å identifisere tiltak og sikre at tempoet i arbeidet holdes oppe. Regjeringen har siden den tiltrådte gjennomført 36 forenklingstiltak. Blant disse er:

  • Innføring av «A-ordningen» som forenkler arbeidsgivers rapportering til det offentlige. Med A-ordningen er rapportering av lønns- og ansettelsesforhold til offentlige etater samlet i én melding. Besparelsene er estimert til om lag 560 mill. kroner årlig.

  • Forenklinger i regelverket for offentlige anskaffelser.

  • Opprydding i diettsatsene for innenlandske reiser.

  • Forenklinger i plandelen i plan- og bygningsloven

  • Flere digitaliserte statlige skjema

  • Elektronisk faktura i kommunene er innført

  • Kravet om originalbilag til reiseregninger og utleggsoppstillinger er opphevet

  • Enklere regler for oppmelding av sykmeldte

  • Forenkling av reglene om registrering av sameiere i tingsrettslige sameier i Enhetsregisteret

Regjeringen etablerer høsten 2015 et uavhengig regelråd, som skal vurdere nye forslag til regelverk. Regelrådet skal vurdere om konsekvensene for næringslivet av nye regler er tilstrekkelig kartlagt, og om reglene er utformet slik at de når sitt mål til en relativt lav administrativ kostnad for næringslivet. Regelrådet er nærmere omtalt under kap. 915.

Utvikle selskaps- og registerlovgivningen

Selskapslovgivningen har stor betydning for etablering og drift av næringsvirksomhet. Regjeringen har som mål i arbeidet med selskapslovgivningen å opprettholde og utvikle et enkelt, forutsigbart og klart juridisk rammeverk, som fremmer verdiskaping i norske bedrifter. Regjeringen ønsker i arbeidet å prioritere behovene til de minste bedriftene. I denne forbindelse skal bl.a. deler av aksjeloven gjennomgås og rammevilkårene for enkeltpersonforetak vurderes. Det er viktig at selskapslovgivningen tilpasses til den teknologiske utviklingen og at det sikres en god sammenheng og konsistens mellom selskapslovgivningen og annet regelverk.

Forbedre og forenkle tjenestene og finansieringen til Justervesenet og Brønnøysundregistrene

Brønnøysundregistrene og Justervesenet har sentrale oppgaver med å gi norske bedrifter gode rammevilkår for å drive sin virksomhet. Etatene må kontinuerlig forbedres og utvikles for å kunne tilby tjenester med høy kvalitet. Registrene som forvaltes av Brønnøysundregistrene sikrer rettsvern, sikkerhet og tilgjengelighet av oppdaterte opplysninger om bedriftene som forbrukere og næringsliv handler med.

Brønnøysundregistrenes saksbehandlingssystemer er basert på en plattform som er over 20 år gammel. De gamle systemene er uhensiktsmessige og det er en økende fare for driftsstans. Regjeringen mener arbeidet med å utvikle et nytt saksbehandlingssystem nå må komme i gang. Et nytt saksbehandlingssystem er prosjektert og kvalitetssikret i henhold til Finansdepartementets kvalitetssikringsregime. Prosjektet har en godkjent kostnadsramme på 1 181 mill. kroner, og en styringsramme på 1 044 mill. kroner. Regjeringen foreslår å bevilge 205 mill. kroner til prosjektet i 2016.

De fleste aktivitetene i Brønnøysundregistrene finansieres gjennom gebyrer fra brukerne som mottar tjenestene. En gjennomgang av gebyrene viser at de i dag finansierer mer enn de anslåtte kostnadene for å tilby tjenestene. Regjeringen foreslår derfor å redusere gebyrene til Brønnøysundregistrene i 2016. Det foreslås også å gi kostnadsfri avgivelse av informasjon på nett, øke tilgangen til åpne data i maskinlesbare formater og redusere satsene for gebyrer for elektroniske registreringer i Foretaks- og Løsøreregisteret.

Næringslivet er den største brukergruppen av registertjenestene, og reduksjon av satsene innebærer en betydelig kostnadsbesparelse for mange bedrifter. For 2016 anslås reduksjonen i gebyrsatsene å redusere kostnadene for næringslivet med 78 mill. kroner.

Pålitelige målinger har stor betydning for å sikre like konkurransevilkår i markedet. Finansieringen av Justervesenet må sikre at de kan drive effektivt og treffsikkert tilsyn. For noen områder har risikobasert tilsyn, stikkprøver og informasjonskampanjer betydelig bedre effekt enn dagens tilsyn med periodiske kontroller. Den nåværende gebyrstrukturen gjør en omlegging av tilsynsvirksomheten vanskelig. Regjeringen foreslår derfor at flere av tilsynsområdene i 2016 går fra å være gebyrfinansiert til å bli finansiert gjennom sektoravgifter, og at de samlede brukerfinanserte inntektene økes med om lag 14,5 mill. kroner. Samtidig foreslås det å innføre et oppfølgingsgebyr som skal gi insentiver til å følge regelverket. Omlegging til sektoravgift fører til at brukere som innretter virksomheten etter regelverket, vil kunne få reduserte tilsynsutgifter.

Konkurransepolitikk

Konkurransepolitikken er et sentralt virkemiddel for å fremme effektiv ressursbruk. Konkurranse fremmer innovasjon og vekst, bidrar til å gi kundene et bedre tilbud av varer og tjenester med bedre kvalitet og lavere priser og gjør at norske bedrifter blir mer konkurransedyktige i internasjonale markeder. Velfungerende markeder blir best sikret gjennom en streng konkurranselov og et effektivt tilsyn fra konkurransemyndighetene.

Nærings- og fiskeridepartementet har det samlede ansvaret for de sektorovergripende virkemidlene i konkurransepolitikken gitt ved konkurranseregelverket, regelverk om offentlige anskaffelser og regelverk om offentlig støtte. Å forebygge og avdekke konkurransekriminalitet, som ulovlig prissamarbeid, anbudssamarbeid og markedsdeling, vil være en høyt prioritert oppgave for Konkurransetilsynet i 2016.

Regjeringen vil styrke Konkurransetilsynet som selvstendig myndighetsorgan gjennom å etablere en uavhengig klagenemnd for konkurransesaker i andre halvdel av 2016.

En viktig prioritering for departementets arbeid med konkurransepolitikken i 2016 er å få gjennomført et nytt og enklere regelverk om offentlige anskaffelser. Forslagene i NOU 2014: 4 Enklere regler – bedre anskaffelser danner grunnlaget for et enklere nasjonalt anskaffelsesregelverk.

Det er viktig med en effektiv håndhevelse av anskaffelsesregelverket. Etter at Klagenemnda for offentlige anskaffelser i 2012 mistet myndigheten til å ilegge overtredelsesgebyr for ulovlige direkte anskaffelser, er håndhevelsen av slike brudd svekket. Departementet har hatt på høring forslag til hvordan håndhevelsen kan styrkes og vil følge opp dette gjennom en lovproposisjon til Stortinget.

Regjeringen vil etablere et nasjonalt register for offentlig støtte som skal følge opp EUs modernisering av støtteregelverket innen 1. juli 2016. Etableringen vil bli nærmere omtalt i revidert nasjonalbudsjett for 2016.

Statlig eierskap

Konkurransekraft og verdiskaping avhenger av at det etableres, videreutvikles og drives lønnsomme virksomheter, og at ulønnsomme omstilles eller avvikles. Velutviklede og kompetente eiermiljøer er et viktig bidrag til dette. Små og store investorer får gjennom sitt eierskap ta direkte del i den verdiskapingen som finner sted i Norge. Regjeringen vil bidra til å styrke det private eierskapet i norske bedrifter og foreslår at gjeldende fullmakter til å kunne redusere statens eierskap i selskaper videreføres i 2016. Norge vil uansett i overskuelig framtid ha et betydelig statlig eierskap. Det er derfor avgjørende at den statlige eierskapsutøvelsen videreutvikles og ytterligere profesjonaliseres, for at fellesskapets verdier til enhver tid forvaltes på best mulig måte. Regjeringen skal føre en ansvarlig statlig eierskapspolitikk som gir rom for både eiermangfold og verdiskaping. Regjeringen er åpen for strategiske initiativer og transaksjoner som kan bidra til verdiutvikling i selskaper med statlig eierandel. Forutsetningen er at tiltakene kan gjennomføres innenfor en ramme som ivaretar statens mål med eierskapet. Det skal også være attraktivt for utenlandske investorer å investere i Norge.

Bedrifter som lykkes i internasjonale markeder

Norge er en liten og åpen økonomi som har store gevinster av handel med utlandet. Norsk næringsliv omfatter et høyt antall eksportrettede bedrifter som skaper store verdier. Internasjonal handel gir mulighet for spesialisering og utnyttelse av komparative fortrinn. I tillegg bidrar handel med andre land til press på konkurransen innenlands og dermed til innovasjoner og bedre utnyttelse av ressursene. Regjeringen arbeider for en friere handel som legger til rette for at norske bedrifter skal lykkes i internasjonale markeder.

Regjeringen legger vekt på at Norge skal ha konkurransedyktige finansieringsordninger for norsk eksport. GIEKs garantirammer videreføres for å bidra til forutsigbar finansiering for norsk eksportrettet næringsliv og for å fremme verdiskaping og sysselsetting i Norge. For å sikre at GIEKs rammer er tilpasset eksportørenes behov, følges utviklingen i rammeutnyttelsen.

Regjeringen har besluttet at Norge skal delta i forhandlingene om en ny internasjonal avtale om offentlig eksportfinansiering som også inkluderer ikke-OECD-land som Kina og Brasil. Departementet vil fortsette arbeidet på dette feltet. Arbeidet er viktig for Norge og norsk næringsliv, da det har direkte innvirkning på betingelsene for offentlige eksportkreditter, både fra Norge og fra våre viktigste konkurrentland.

Departementet vil arbeide for at Norge gjennom EFTA inngår nye frihandelsavtaler. Frihandelsavtaler med India og Malaysia vil være av særlig stor betydning for Norge, og disse forhandlingsprosessene har derfor høy prioritet. Forhandlinger med Filippinene, Vietnam og Georgia har kommet langt, mens påbegynte forhandlinger med Indonesia er i stillstand etter det siste parlamentsvalget. EFTA arbeider for reforhandling av avtalene med Chile, Canada, Mexico og Tyrkia. Videre arbeides det med å legge til rette for fremtidige forhandlinger med viktige partnere som Mercosur (bestående av Argentina, Brasil, Paraguay, Uruguay og Venezuela) og ASEAN (bestående av Brunei, Filippinene, Indonesia, Kambodsja, Laos, Malaysia, Myanmar, Singapore, Thailand og Vietnam). Det er også ønske fra EFTA om å styrke handelsforbindelsene med Australia og land i Afrika. Departementet vil prioritere å følge opp arbeidet med en flerstatlig tjenesteavtale (TISA) og videreføre arbeidet med å ivareta norske næringslivsinteresser i forbindelse med forhandlingene mellom EU og USA om et transatlantisk handels- og investeringspartnerskap (TTIP). Dersom det blir reelle forhandlinger i WTO om kjernespørsmål som toll på industrivarer, landbruk og tjenester, vil det være en prioritert oppgave for Nærings- og fiskeridepartementet å delta i disse for å ivareta interessene til norsk næringsliv.

Regjeringen vil øke bruken av bilaterale investeringsavtaler der dette er hensiktsmessig. En ny norsk modellavtale for investeringsavtaler har nylig vært på alminnelig høring, og departementet vil gjennomgå høringssvarene før en ev. ny modellavtale foreslås.

1.5 Prioriteringer på fiskeriministerens område

Norge er en havnasjon. Havområdene våre er om lag sju ganger større enn fastlandet og kystlinjen med viker og fjorder er lengre enn jordens omkrets rundt ekvator. Regjeringen vil bidra til at også framtidige generasjoner kan leve av å høste av de betydelige sjømatressursene vi har langs kysten vår. Nærings- og fiskeridepartementet legger stor vekt på internasjonalt samarbeid og avtaler for å fremme en bærekraftig beskatning av ressursene i havet.

Sjømatnæringen bidrar med mat til en voksende verdensbefolkning. Det er et stort potensial for å øke dette bidraget gjennom videre vekst i havbruksnæringen. Regjeringen vil legge til rette for forutsigbar og miljømessig bærekraftig vekst. En vekst som tar hensyn til miljøutfordringene i havbruksnæringen, vil styrke norsk konkurransekraft over tid og skape trygge arbeidsplasser langs hele kysten.

Deler av sjømatindustrien har hatt svak lønnsomhet i flere tiår. Det er derfor behov for omstilling og gjennomgang av rammevilkårene for næringen. Nærheten til markedet for fersk sjømat og kunnskap fra landbasert foredling av fisk er fortrinn som gjør at det er betydelige muligheter for økt konkurransekraft og verdiskaping i næringen.

Fiskeriministeren prioriterer tiltak som fremmer konkurransekraft og bærekraft i norsk sjømatnæring. Budsjettforslaget for 2016 bygger videre på den marine forskningssatsingen under regjeringen Solberg og innebærer forslag om økte bevilgninger til marin forskning og overvåking. Satsingen følger opp marin masterplan for forskning som ble lagt fram 1. september 2015.

Boks 1.3 Prioriteringer på fiskeriministerens område i 2016

Størst mulig samlet verdiskaping i norsk økonomi, innenfor bærekraftige rammer

Økt innovasjon og omstillingsevne

Effektiv bruk av samfunnets ressurser

Bedrifter som lykkes i internasjonale markeder

  • – Implementere tiltakene som foreslås i havbruksmeldingen.

  • – Styrke næringsrettet marin forskning.

  • – Følge opp masterplanen for marin forskning.

  • – Følge opp sjømatindustriutvalgets rapport med vekt på forenkling, effektivisering og økt verdiskaping.

  • – Utvikle kvotesystemet og de årlige fiskerireguleringene.

  • – Styrke forvaltningsrettet marin forskning.

  • – Mer effektiv førstehåndsomsetning av villfisk.

  • – Tiltak for forbedret produktkvalitet i hvitfisksektoren.

  • – Legge til rette for mer effektive og brukervennlige tjenester i Fiskeridirektoratet.

  • – Styrke Norges rolle som pådriver og normsetter i internasjonale fora for global matforsyning og fiskeri- og havbrukspolitikk.

  • – Bekjempe ulovlig, urapportert og uregulert (UUU) fiske og fiskerikriminalitet.

  • – Forbedre adgangen til viktige markeder for norske sjømatprodukter, med særlig vekt på EU-markedet og Sørøst-Asia.

  • – Håndtere og forebygge veterinære handelshindre.

  • – Bidra til utviklingen av globalt fangstsertifikat innenfor rammen av FNs matvareorganisasjon.

Havbruk

Havbruksnæringen har hatt stor vekst de siste tiårene, og er en av våre viktigste kystnæringer. Den norske havbruksnæringen skal beholde sin stilling som internasjonalt ledende produsent og eksportør av oppdrettslaks, samtidig som hensynet til miljø og fiskehelse blir ivaretatt.

Stortinget har gitt sin tilslutning til hovedtrekkene i regjeringens politikk for en forutsigbar og miljømessig bærekraftig vekst i norsk lakse- og ørretoppdrett, jf. Innst. 361 S (2014–2015) og Meld. St. 16 (2014–2015). Regjeringen vil på denne bakgrunn innføre en handlingsregel for kapasitetsjustering i norsk lakse- og ørretoppdrett basert på produksjonsområder og miljøindikatorer. Systemet gir næringen forutsigbarhet ved at den vet hvilke kriterier som må være oppfylt for å kunne få vokse. Næringen vet også hvor ofte vekst skal vurderes og hva som skjer når miljøeffekten er akseptabel, moderat eller uakseptabel. Dette gir havbruksnæringen incentiver til å holde sitt miljømessige fotavtrykk innenfor akseptable rammer. Ordningen vil gi næringen stor innflytelse på hvordan den skal utvikle seg.

Regjeringen tar sikte på at første kapasitetsjustering etter det nye systemet skal skje sent i 2016 eller tidlig i 2017. Fram mot dette må kysten deles inn i produksjonsområder, og det må foretas en vurdering av lakselussituasjonen i de enkelte produksjonsområdene. Samtidig må regelverket tilpasses det nye systemet. Regjeringen vil involvere lokale og regionale myndigheter og andre relevante interesser i dette arbeidet. Det er etterlyst større åpenhet om hvordan modellen for å vurdere lakselusas virkninger på villfisk skal utformes. Nærings- og fiskeridepartementet har derfor bedt Mattilsynet opprette et dialogforum der interesserte parter inviteres til å delta.

En viktig faktor for langsiktig utvikling i havbruksnæringen er tilgang på egnet areal til sjømatproduksjon, og videre at arealet som avsettes til dette formålet utnyttes på en best mulig måte. Å utvikle arealstrukturen i havbruksnæringen er et langsiktig arbeid, som krever både ny kunnskap og samordning med kommunal og regional arealplanlegging. Ambisjonen er å ha en havbruksnæring med en effektiv og robust arealstruktur som best mulig balanserer hensynet til produksjonsvolum, miljø og sykdom. Arbeidet må sees i sammenheng med etableringen av produksjonsområder.

Det skal lønne seg for kommunene å legge til rette for havbruk. Regjeringen vil derfor la store deler av vederlaget for tildeling av nye tillatelser tilfalle berørte kommuner. Stortinget har i forbindelse med behandlingen av Meld. St. 16 (2014–2015) Forutsigbar og miljømessig bærekraftig vekst i norsk lakse- og ørretoppdrett bedt regjeringen om å opprette et havbruksfond der 80 pst. av vederlaget for nye laksekonsesjoner og økt kapasitet på eksisterende laksekonsesjoner skal innbetales og komme kommunene til gode. Regjeringen legger til grunn at nye prinsipper og fond skal gjelde for alle nye utlysninger av vekst etter 1. januar 2016 i tråd med Stortingets forutsetninger, jf. omtale i kap. 8 Oppfølging av anmodningsvedtak fra Stortinget.

Regjeringen vil legge til rette for innovasjon og at nye teknologiske løsninger tas i bruk, for å unytte potensialet for økt produksjon i havbruksnæringen. Teknologiutvikling kan både bidra til økt økonomisk lønnsomhet og til å løse miljøutfordringer. Nærings- og fiskeridepartementet har hatt på høring forslag til et nytt regelverk som skal fremme utvikling av ny teknologi innenfor lakse- og ørretoppdrett. Forslaget går ut på å innføre egne utviklingstillatelser som tildeles løpende og med en varighet på inntil 15 år. Det blir gitt mulighet for å konvertere tillatelsen til en vanlig kommersiell tillatelse etter en viss tid, men da mot et vederlag. Departementet vil vurdere innspillene som er kommet i høringsrunden og på bakgrunn av disse gjennomføre nødvendige endringer i regelverket i løpet av høsten. Det legges videre opp til at søknader kan behandles av Fiskeridirektoratet så snart regelverket er på plass.

Fiskeri

Havets ressurser og miljø er fundamentet for marin verdiskaping. Vitenskapelige råd og gode forvaltningsprinsipper er grunnlaget for at vi skal kunne realisere et høyt langtidsutbytte av bestandene i havet. Det må også holdes god kontroll med høstingen av bestandene.

Gjennom internasjonalt samarbeid, både globalt, regionalt og bilateralt, arbeider Norge for at forvaltningen av marine ressurser skal skje i tråd med anerkjente prinsipper, som bl.a. bærekraftig bruk, føre-var-prinsippet og økosystembasert forvaltning.

Regjeringen arbeider kontinuerlig med å forenkle regelverket i fiskerinæringen, og 1. juli 2015 trådte endringer i deltakerloven i kraft, noe som innebærer at søknadsprosesser for fisketillatelser er blitt betydelig enklere og mindre ressurskrevende, både for næring og forvaltning.

Nærings- og fiskeridepartementet vil fortsette arbeidet med å utvikle et mer fleksibelt kvote- og tillatelsessystem tilpasset næringens behov. Fiskekvoter svinger med de biologiske rammene, og regjeringen søker stabilitet i ressursfordelingen innenfor de biologiske rammene, for å gi mest mulig forutsigbarhet for næringsaktørene. Regjeringen har oppnevnt et utvalg som skal komme med forslag til hvordan kvotesystemet for fiskeflåten bør være i framtiden. Det skal også vurdere spørsmålet om ressursrente. Utvalget skal levere sin innstilling i form av en NOU høsten 2016.

Nærings- og fiskeridepartementet skal arbeide for at norske posisjoner knyttet til marin ressurs- og miljøforvaltning får gjennomslag. Departementet vil arbeide for avtaler om felles forvaltning av fiskebestander som sikrer bærekraftig høsting og forvaltning av fiskeriene.

Bekjempelse av ulovlig, urapportert og uregulert fiske (UUU-fiske) og fiskerikriminalitet er en hovedprioritet for Nærings- og fiskeridepartementet. Det er fastsatt en ny landings- og sluttseddelforskrift, hvor det er lagt spesielt vekt på å styrke to områder som er vesentlige for å sikre en korrekt oversikt over ressursuttaket; vekter/veiing og utvidet journalføringsplikt. I tillegg er det bestemt å innføre forhåndsmelding ved landing av fisk for fartøy under 15 meter. Denne forhåndsmeldingen blir utført ved bruk av en smarttelefon og en applikasjonsløsning som Fiskeridirektoratet har utarbeidet spesielt til dette formålet.

Sjømatindustri

Norsk sjømatindustri har et svært godt utgangspunkt med tilgang på ferskt råstoff og et stort marked, bl.a. i Europa. Helseeffekten av å spise sjømat dokumenteres stadig bedre og den globale etterspørselen etter sjømat er økende.

Sjømatindustrien konkurrerer imidlertid i krevende globale markeder. Lav lønnsomhet over tid har svekket konkurranseevnen og gjort det vanskelig for industrien å investere i FoU, teknologi og produktutvikling. Dette gjør industrien sårbar for markedsendringer og det er et stort behov for omstilling. Sjømatindustriutvalget leverte sin rapport 16. desember 2014. NOU 2014: 16 Sjømatindustrien ble sendt på offentlig høring og det kom inn 77 høringssvar.

Regjeringen vil forbedre næringens rammevilkår, og vil høsten 2015 legge fram en stortingsmelding som følger opp Sjømatindustriutvalgets rapport. I den forbindelse vil tiltak som fører til forenkling, effektivisering og økt verdiskaping av villfisk være sentralt.

Regjeringen vil prioritere tiltak som øker kvaliteten og tilgangen på ferskt råstoff gjennom hele året. Bl.a. vil regjeringen følge opp strategien for levendelagring av fisk, som ble lansert i juni 2014. Levendelagring innebærer at fisk fangstes skånsomt og lagres levende i et merdanlegg inntil den slaktes og selges. Strategien har som mål å bidra til høyere priser og økt verdiskaping i torskesektoren. Det skal skje ved å jevne ut tilbudet av fersk torsk, ved at kvaliteten på råstoffet bedres og ved å utvikle teknologi og kunnskap. Regjeringen har forenklet regelverket for aktører som driver med levendelagring og videreført kvotebonusen.

Videre krever økt verdiskaping kontinuerlig innovasjon og koordinering gjennom hele verdikjeden, fra fisker og oppdretter og helt fram til forbruker. Det må bl.a. arbeides med å utvikle nye produkter og teknologi, samt flere nye markeder som er mer betalingsdyktige.

Regjeringen har iverksatt en ordning med kvalitetstilsyn i regi av fiskesalgslagene fra 1. januar 2015. I første omgang er dette en prøveordning for hvitfisksektoren i Nordland, Troms og Finnmark, som er Norges Råfisklag sitt distrikt. Prøveordningen vil videreføres i 2016.

Fiskeri- og havbruksforvaltning

Regjeringen legger vekt på at næringslivets dialog med forvaltningen gjøres så enkel som mulig. Fiskeridirektoratet gjennomfører i 2015 og 2016 en omfattende oppgradering av sine IKT-løsninger, og arbeider mot en heldigital forvaltning og for å gjøre direktoratets data bedre tilgjengelig for eksterne brukere. Oppgraderingen vil gi en enklere og mer brukervennlig dialog mellom Fiskeridirektoratet og næringsaktørene.

Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) gjennomførte høsten 2014 en evaluering av Fiskeridirektoratet. Evalueringen konkluderte med at Fiskeridirektoratet i all hovedsak leverer gode resultater, men at det burde gjøres noen organisatoriske grep for å etablere større og mer slagkraftige enheter og frigjøre mer ressurser til tilsyn og forvaltning.

Departementet har med basis i rapporten fra Difi og et forslag fra fiskeridirektøren besluttet å endre organiseringen i direktoratets regionkontorer. I sine vurderinger har departementet lagt vekt på å sikre gode fagmiljøer, samtidig som det har vært viktig å ivareta distriktspolitiske hensyn. Det er videre lagt vekt på å fremme en rasjonell og fleksibel bruk av direktoratets ressurser, for å kunne styrke havbruksforvaltningen uten at det går på bekostning av fiskeriforvaltningen.

Den nye organiseringen av Fiskeridirektoratet innebærer at antall regioner reduseres fra sju til fem. Det vises til nærmere omtale under kap. 917. Omorganiseringen vil legge til rette for økt spesialisering. Det vil bidra til bedre kvalitet i saksbehandlingen og større grad av likebehandling, som vil styrke rettssikkerheten for den enkelte næringsaktør. Endringene møter særlig behovet i tilsyns- og kontrollarbeidet, som utvikles i en slik retning at det er behov for stadig mer spesialisert kompetanse.

Forskning og innovasjon

For Norge som sjømatnasjon er det viktig å være kunnskapsledende på områder som har strategisk betydning for videre utvikling og vekst i norsk sjømatnæring. Nærings- og fiskeridepartementet legger vekt på at utforming av politikk og forvaltning skjer på et forskningsbasert grunnlag.

Forvaltningsrettet marin forskning skal bidra til at utviklingen av de marine næringene skjer på en bærekraftig måte og at vi har god kunnskap om norsk sjømat. Den marine forvaltningsrettede forskningen omfatter bl.a. forskning som grunnlag for bærekraftig ressursforvaltning, bærekraftig havbruk, trygg og sunn sjømat og klima og miljø.

Næringsrettet marin forskning skal fremme framtidig næringsaktivitet og verdiskaping gjennom å utvikle kunnskapsgrunnlag som styrker lønnsomheten og konkurranseevnen. Næringsrettet marin forskning omfatter bl.a. teknologiforskning og næringsrettet havbruks- og sjømatforskning.

Den marine forskningen ble styrket med 55 mill. kroner i 2015. Budsjettforslaget for 2016 innebærer at de samlede bevilgningene til marin forskning og forskningsinfrastruktur over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett øker med ytterligere 169,5 mill. kroner. Satsingen følger opp marin masterplan for forskning som ble lagt fram 1. september 2015, og skal gi mer kunnskap som grunnlag for bærekraftig vekst i sjømatnæringen. Prioriterte områder er ressursforskning og vedlikehold og oppgradering av de marine forskningsfartøyene. Havbruksforskningen styrkes for å bedre kunnskapsgrunnlaget for oppfølging av stortingsmeldingen om forutsigbar bærekraftig vekst i norsk laks- og ørretoppdrett. Andre prioriterte områder er forskning rettet mot sjømatindustri og teknologi og forskning rettet mot utvikling av nye marine næringer.

Av budsjettøkningen er 100 mill. kroner en del av regjeringens ettårige tiltakspakke for økt sysselsetting. Midlene skal gå til vedlikehold og oppgradering av de marine forskningsfartøyene. 47,5 mill. kroner av økningen er en følge av økt sats og provenyøkning fra fiskeriforskningsavgiften, og skal benyttes til å styrke kunnskapsgrunnlaget for fiskeriforvaltningen.

Markedsadgang og eksport

Norge eksporterer om lag 95 pst. av all fisken som tas opp av havet. Godt over halvparten av sjømaten går til EU. Nærings- og fiskeridepartementet legger derfor stor vekt på arbeidet for å forbedre markedsadgangen til EU for norske sjømatprodukter. Arbeidet med frihandelsavtaler er også svært viktig. Departementet legger særlig vekt på arbeidet rettet mot nye markeder med vekstpotensial, som i Sørøst-Asia.

Norsk sjømat skal være trygg og av god kvalitet slik at den blir foretrukket i det globale markedet. De siste årene har det blitt økte krav til dokumentasjon på at produktene som eksporteres er trygge. For Norge som stor eksportør av sjømat er det avgjørende å kunne dokumentere krav til fiskehelse, mattrygghet og kvalitet gjennom hele produksjonskjeden. Mattilsynet har en viktig rolle i arbeidet med å legge til rette for markedstilgang for norsk sjømat og ha kontakt med aktuelle styresmakter i andre land for å skape gjensidig kunnskap og tillit med matforvaltningen i disse landene.

Regjeringen arbeider for å forbedre internasjonal markedsadgang for norske sjømatprodukter og for å redusere handelshindre for sjømat som ikke er legitime ut fra WTO-avtalene.

EU innførte i 2010 krav til fangstsertifikater for importert villfanget fisk. I kjølvannet av dette vurderer også andre viktige importland å stille liknende krav. For å unngå framvekst av ulike fangstsertifikatregimer, har Norge arbeidet for å få etablert en felles, global standard for fangstsertifikater gjennom Verdens matvareorganisasjon (FAO). En slik standard vil gi markedet trygghet for at sjømaten er bærekraftig forvaltet og samtidig gi eksportørene et forutsigbart og enhetlig regime. Norge vil fortsatt bidra til utviklingen av et globalt fangstsertifikat innenfor rammen av FAO.

2 Hovedtrekkene i budsjettforslaget

2.1 Hovedtrekk

Departementets utgifter fordelt på programkategorier og lånetransaksjoner

mill. kr

Betegnelse

Saldert budsjett 2015

Forslag 2016

Pst. endr. 15/16

Programområde 17 Nærings- og fiskeriformål

17.10 Forvaltning og rammebetingelser

4 677,7

4 924,4

5,3

17.20 Forskning og innovasjon

6 905,1

7 389,9

7,0

17.30 Markedsadgang og eksport

120,4

113,2

-6,0

17.40 Statlig eierskap

42,8

44,3

3,6

33.40 Arbeidsliv

90,0

85,0

-5,6

Lånetransaksjoner

61 520,0

57 950,0

-5,8

Sum nærings- og fiskeriformål

73 355,9

70 506,7

-3,9

Sum før lånetransaksjoner

11 835,9

12 556,7

6,1

En betydelig del av utgiftsbevilgningene på Nærings- og fiskeridepartementets budsjett omfatter lån til Innovasjon Norge og Siva SF og lån som forvaltes av Eksportkreditt Norge AS på vegne av staten. I noen tilfeller gis det også bevilgninger til andre former for formuesplasseringer som aksje- og egenkapitalinnskudd på departementets budsjett. Slike bevilgninger gis på poster i postgruppe 90–99, se tabell fordelt på postgrupper nedenfor. Disse 90-postene er til dels av teknisk karakter, og de kan ikke benyttes til andre formål.

Ordinære utgiftsbevilgninger dekker drift av statlige virksomheter, tilskuddsordninger og lignende og budsjetteres i postgruppene 01–89. Det er disse bevilgningene som utgjør den «reelle» utgiftsrammen for departementet. De siste årene har summen av de ordinære utgiftene, dvs. sum før lånetransaksjoner, jf. tabellen over, utgjort om lag 16 pst. av departementets totale utgiftsramme.

Budsjettframlegget for 2016 innebærer forslag om 70 506,7 mill. kroner til nærings- og fiskeriformål. Det er en nedgang på 3,9 pst. sammenlignet med saldert budsjett 2015. Nedgangen skyldes en reduksjon i forslaget til lånetransaksjoner på 5,8 pst.

Forslaget til ordinære utgiftsbevilgninger på Nærings- og fiskeridepartementets budsjett utgjør 12 556,7 mill. kroner, som er 17,8 pst. av det totale utgiftsbudsjettet. Budsjettframlegget for 2016 innebærer en økning i disse bevilgningene på ca. 720 mill. kroner (6,1 pst.) i forhold til saldert budsjett 2015. Av dette utgjør midler fra regjeringens særskilte tiltakspakke for økt sysselsetting 450 mill. kroner, jf. omtalen i kap. 1.3.

Nedenfor følger oversikt over den ordinære utgiftsrammen fordelt på hovedområder.

Figur 2.1 Fordeling av Nærings- og fiskeridepartements ordinære foreslåtte utgiftsramme i 2016

Figur 2.1 Fordeling av Nærings- og fiskeridepartements ordinære foreslåtte utgiftsramme i 2016

Figur 2.1 viser budsjettforslagets fordeling av det ordinære utgiftsbudsjettet til Nærings- og fiskeridepartementet i 2016 på noen hovedområder. Driften av departementet og de underliggende etatene med direktoratsfunksjoner utgjør til sammen 20 pst. av budsjettet og omfatter utgifter til Justervesenet, Norsk akkreditering, Brønnøysundregistrene, Direktoratet for mineralforvaltning, Sjøfartsdirektoratet, Konkurransetilsynet, Regelrådet, Fiskeridirektoratet, Patentstyret og Klagenemnda for industrielle rettigheter.

Kategorien forvaltningsrettede forskningsinstitusjoner omfatter de underliggende etatene Norges geologiske undersøkelse, Havforskningsinstituttet (inkludert forskningsfartøy) og NIFES. I tillegg er tilskudd til Veterinærinstituttet, som formelt er underlagt Landbruks- og matdepartementet, inkludert her.

Tilskudd til forskning og innovasjon utgjør til sammen 38 pst. av utgiftsrammen. Forskningskategorien inkluderer departementets tildeling til Norges forskningsråd og tilskuddet til forskningsinstituttet Nofima AS. Kategorien Innovasjon og gründerskap inneholder tilskudd til Innovasjon Norge, Siva SF, Norsk design- og arkitektursenter og Ungt Entreprenørskap.

Romvirksomhet har også en sterk forsknings- og innovasjonskomponent og inkluderer utgifter til norsk deltakelse i internasjonalt romsamarbeid og driften av Norsk Romsenter.

Tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk utgjør 16 pst. av budsjettforslaget, mens øvrige tilskuddsordninger utgjør 5 pst. De største utgiftene i den siste gruppen gjelder tilskudd til fiskeriformål, internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer, Kings Bay AS og Eksportkreditt Norge AS.

2.2 Oversikt over forslag til utgiftsbevilgninger

Utgifter fordelt på kapitler

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2014

Saldert budsjett 2015

Forslag 2016

Pst. endr. 15/16

Forvaltning og rammebetingelser

900

Nærings- og fiskeridepartementet

471 910

525 207

566 637

7,9

902

Justervesenet

123 738

120 078

124 700

3,8

903

Norsk akkreditering

44 282

38 260

41 150

7,6

904

Brønnøysundregistrene

647 292

490 261

738 200

50,6

905

Norges geologiske undersøkelse

271 474

247 740

245 400

-0,9

906

Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard

44 226

49 872

92 550

85,6

909

Tiltak for sysselsetting av sjøfolk

1 696 507

1 802 000

1 962 000

8,9

910

Sjøfartsdirektoratet

393 785

351 927

378 700

7,6

911

Konkurransetilsynet

104 378

101 603

104 770

3,1

915

Regelrådet

7 000

10 200

45,7

917

Fiskeridirektoratet

392 253

365 111

427 250

17,0

919

Diverse fiskeriformål

202 005

578 600

232 800

-59,8

Sum kategori 17.10 4 391 850 4 677 659 4 924 357 5,3

Forskning og innovasjon

920

Norges forskningsråd

1 889 642

2 055 913

2 261 750

10,0

922

Romvirksomhet

1 054 461

857 142

939 600

9,6

924

Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer

49 865

47 450

48 800

2,8

925

Havforskningsinstituttet

758 527

712 940

826 600

15,9

926

Forskningsfartøy

255 446

563 591

463 800

-17,7

927

NIFES

143 963

165 435

156 900

-5,2

928

Annen marin forskning og utvikling

289 495

301 768

156 300

-48,2

930

Norsk design- og arkitektursenter

75 200

73 900

71 700

-3,0

935

Patentstyret

233 157

233 600

0,2

936

Klagenemnda for industrielle rettigheter

5 894

7 110

20,6

2421

Innovasjon Norge

46 992 913

43 188 998

45 073 600

4,4

2426

Siva SF

124 800

218 945

100 100

-54,3

Sum kategori 17.20 51 634 312 48 425 133 50 339 860 4,0

Markedsadgang og eksport

940

Internasjonaliseringstiltak

13 287

5 000

-62,4

2429

Eksportkreditt Norge AS

25 234 859

20 107 095

15 108 200

-24,9

Sum kategori 17.30 25 234 859 20 120 382 15 113 200 -24,9

Statlig eierskap

950

Forvaltning av statlig eierskap

5 095 979

23 774

23 600

-0,7

953

Kings Bay AS

19 000

19 000

20 700

8,9

Sum kategori 17.40

5 114 979

42 774

44 300

3,6

Sum programområde 17 86 376 000 73 265 948 70 421 717 -3,9

Arbeidsliv

2540

Stønad under arbeidsledighet til fiskere og fangstmenn

90 000

90 000

85 000

-5,6

Sum kategori 33.40

90 000

90 000

85 000

-5,6

Sum programområde 33

90 000

90 000

85 000

-5,6

Sum utgifter

86 466 000

73 355 948

70 506 717

-3,9

Utgifter fordelt på postgrupper

(i 1 000 kr)

Post-gr.

Betegnelse

Regnskap 2014

Saldert budsjett 2015

Forslag 2016

Pst. endr. 15/16

01–29

Driftsutgifter

3 723 926

3 648 637

3 796 260

4,0

30–49

Investeringer

50 329

391 100

495 250

26,6

50–59

Overføringer til andre statsregnskaper

2 626 390

2 648 458

2 908 250

9,8

60–69

Overføringer til kommuneforvaltningen

149 842

540 000

180 000

-66,7

70–89

Overføringer til andre

4 608 355

4 607 753

5 176 957

12,4

90–99

Lånetransaksjoner

75 307 158

61 520 000

57 950 000

-5,8

Sum under departementet

86 466 000

73 355 948

70 506 717

-3,9

Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform

Som i næringslivet vil det også i offentlig forvaltning være et potensial for å bli mer effektiv. Regjeringen har derfor innført en avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform og forutsetter at alle statlige virksomheter gjennomfører tiltak for å bli mer effektive. Reformen gir insentiver til mer effektiv statlig drift og skaper handlingsrom for prioriteringer i statsbudsjettet. Deler av gevinsten fra mindre byråkrati og mer effektiv bruk av pengene overføres til fellesskapet i de årlige budsjettene. Den årlige overføringen settes til 0,5 pst. av alle driftsutgifter som bevilges over statsbudsjettet. For 2016 utgjør det om lag 31,2 mill. kroner over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett.

2.3 Oversikt over forslag til inntektsbevilgninger

Inntekter fordelt på kapitler

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2014

Saldert budsjett 2015

Forslag 2016

Pst. endr. 15/16

Ordinære inntekter

3900

Nærings- og fiskeridepartementet

11 420

330

267

-19,1

3901

Patentstyret

78 176

3902

Justervesenet

82 681

86 666

53 920

-37,8

3903

Norsk akkreditering

39 034

33 867

35 500

4,8

3904

Brønnøysundregistrene

712 051

642 162

566 050

-11,9

3905

Norges geologiske undersøkelse

80 195

74 926

76 714

2,4

3906

Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard

5 331

799

821

2,8

3910

Sjøfartsdirektoratet

226 287

218 595

249 550

14,2

3911

Konkurransetilsynet

30 953

2 098

1 500

-28,5

3914

Klagenemnda for industrielle rettigheter

945

3917

Fiskeridirektoratet

942 293

1 102 975

383 505

-65,2

3925

Havforskningsinstituttet

421 325

335 403

325 500

-3,0

3926

Forskningsfartøy

76 576

78 823

80 700

2,4

3927

NIFES

61 572

83 913

68 914

-17,9

3928

Annen marin forskning og utvikling

4 284

4 300

-100,0

3935

Patentstyret

54 947

74 800

36,1

3936

Klagenemnda for industrielle rettigheter

499

700

40,3

3950

Forvaltning av statlig eierskap

11 722 037

25 000

25 000

0,0

3961

Selskaper under Nærings- og fiskeridepartementets forvaltning

11 112

11 100

11 100

0,0

5325

Innovasjon Norge

45 180 543

41 050 000

42 577 000

3,7

5326

Siva SF

76 846

172 000

57 000

-66,9

5329

Eksportkreditt Norge AS

15 374 503

11 960 000

10 230 000

-14,5

5460

Garantiinstituttet for eksportkreditt

13 300

9 500

15 600

64,2

5574

Sektoravgifter under Nærings- og fiskeridepartementet

317 353

341 205

436 305

27,9

Sum ordinære inntekter 75 468 817 56 289 108 55 270 446 -1,8

Renter og utbytte m.v.

5613

Renter fra Siva SF

23 066

27 500

17 900

-34,9

5625

Renter og utbytte fra Innovasjon Norge

483 029

305 500

206 500

-32,4

5629

Renter fra eksportkredittordningen

1 158 541

1 640 000

1 600 000

-2,4

5650

Renter på lån fra Nærings- og fiskeridepartementet

5 861

800

-100,0

5656

Aksjer i selskaper under Nærings- og fiskeridepartementets forvaltning

12 245 357

15 120 200

11 519 400

-23,8

Sum renter og utbytte m.v.

13 915 854

17 094 000

13 343 800

-21,9

Sum inntekter

89 384 671

73 383 108

68 614 246

-6,5

2.4 Fordeling av ministrenes konstitusjonelle ansvar

Næringsministerens ansvar

Tabell 2.1 Budsjettkapitler og -poster næringsministeren er ansvarlig for

Kap. 900/3900

Nærings- og fiskeridepartementet, postene 01, 30, 71, 72, 73, 74, 80 og 81

Kap. 902/3902

Justervesenet

Kap. 903/3903

Norsk akkreditering

Kap. 904/3904

Brønnøysundregistrene

Kap. 905/3905

Norges geologiske undersøkelse

Kap. 906/3906

Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard

Kap. 909

Tiltak for sysselsetting av sjøfolk

Kap. 910/3910

Sjøfartsdirektoratet

Kap. 911/3911

Konkurransetilsynet

Kap. 915

Regelrådet

Kap. 922

Romvirksomhet

Kap. 924

Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer

Kap. 930

Norsk design- og arkitektursenter

Kap. 935 og 3935

Patentstyret

Kap. 936 og 3936

Klagenemnda for industrielle rettigheter

Kap. 940

Internasjonaliseringstiltak

Kap. 950 og 3950

Forvaltning av statlig eierskap

Kap. 953

Kings Bay AS

Kap. 3961

Selskaper under Nærings- og fiskeridepartementets forvaltning

Kap. 5656

Aksjer i selskaper under Nærings- og fiskeridepartementets forvaltning

Kap. 2421

Innovasjon Norge, postene 70, 71, 72, 74, 76, 77, 78 og 90

Kap. 5325

Innovasjon Norge, postene 50, 70, 90 og 91

Kap. 5625

Renter og utbytte fra Innovasjon Norge

Kap. 2426 /5326

Siva SF

Kap. 5613

Renter fra Siva SF

Kap. 2429/5329

Eksportkreditt Norge AS

Kap. 5629

Renter fra eksportkredittordningen

Kap. 2460/5460

Garantiinstituttet for eksportkreditt

Kap. 5574

Sektoravgifter under Nærings- og fiskeridepartementet, post 71 (Avgifter immaterielle rettigheter) og post 75 (Tilsynsavgift Justervesenet)

Fiskeriministerens ansvar

Tabell 2.2 Budsjettkapitler og -poster fiskeriministeren er ansvarlig for

Kap. 900

Nærings- og fiskeridepartementet, postene 77 og 78

Kap. 917/3917

Fiskeridirektoratet

Kap. 919

Diverse fiskeriformål

Kap. 925/3925

Havforskningsinstituttet

Kap. 926/3926

Forskningsfartøy

Kap. 927/3927

NIFES

Kap. 928

Annen marin forskning og utvikling

Kap. 2540

Stønad under arbeidsledighet til fiskere og fangstmenn

Kap. 5574

Sektoravgifter under Nærings- og fiskeridepartementet, postene 72–74

Delt ansvar

Tabell 2.3 Budsjettposter statsrådene deler ansvaret for

Kap. 900

Nærings- og fiskeridepartementet, post 21 Spesielle driftsutgifter

Kap. 900

Nærings- og fiskeridepartementet, post 70 Tilskudd til internasjonale organisasjoner

Kap. 900

Nærings- og fiskeridepartementet, post 75 Tilskudd til særskilte prosjekter

Kap. 900

Nærings- og fiskeridepartementet, post 76 Tilskudd til Standard Norge

Kap. 920

Norges forskningsråd, post 50 Tilskudd

Kap. 2421

Innovasjon Norge, post 50 Innovasjon – prosjekter, fond

Fordelingen av bevilgningene mellom statsrådene tilsvarer fordelingen på statsrådenes ansvarsområder for prosjekter og programmer som finansieres av bevilgningene.

2.5 Oversikt over tilsagns- og bestillingsfullmakter

(i 1 000 kr)

Kap./post

Betegnelse

Fullmakt 2015

Forslag til bestillingsfullmakt 2016

Forslag til tilsagnsfullmakt 2016

Anslått termin for utbetaling/ dekning

900/21

Nærings- og fiskeridepartementet, spesielle driftsutgifter

7 500

7 500

2017

904/22

Brønnøysundregistrene, forvaltning av Altinn-løsningen

50 000

50 000

2017

920

Norges forskningsråd, tilskudd til forskning

100 000

50 000

2017

2421/72

Innovasjon Norge, forsknings- og utviklingskontrakter

100 000

100 000

2017–18

Det har gjennom flere år vært gitt en fullmakt under kap. 900 Nærings- og handels-/fiskeridepartementet, post 21 Spesielle driftsutgifter, til å foreta bestillinger eller inngå forpliktelser til særskilte utredninger o.l. for inntil 7,5 mill. kroner ut over gitt bevilgning. Det foreslås å videreføre ordningen for 2016, jf. forslag til vedtak VII, 1.

Altinn-løsningen som forvaltes av Brønnøysundregistrene, vedlikeholdes og videreutvikles gjennom tre årlige oppdateringer. Det meste av innholdet i en ny Altinn-versjon bestilles ni måneder i forkant av produksjonssetting. Det betyr at bestillinger som foretas etter utløpet av første kvartal i et år, vil binde opp budsjettmidler for etterfølgende år. Det foreslås derfor en bestillingsfullmakt på inntil 50 mill. kroner ut over gitt bevilgning, jf. forslag til vedtak VII, 2.

Tilsagnsfullmakten knyttet til Norges forskningsråd gjelder Halden-prosjektet for 2017 og foreslås satt til 50 mill. kroner for 2016, jf. omtale under kap. 920 og forslag til vedtak VI, 1.

Tilsagnsfullmakten knyttet til Forsknings- og utviklingskontrakter i regi av Innovasjon Norge foreslås videreført med samme beløp som for 2015, jf. omtale under kap. 2421, post 72 og forslag til vedtak VI, 1.

I tillegg foreslås fullmakten knyttet til norsk deltakelse i frivillige programmer i Den europeiske romorganisasjonen ESA videreført. Den innebærer at departementet gis fullmakt til å gi tilsagn om tilskudd på inntil 72,64 mill. euro utover gitt bevilgning til frivillige ESA-programmer, men slik at samlet ramme for gamle og nye tilsagn ikke overstiger 107,87 mill. euro, jf. nærmere omtale under kap. 922, post 71 og forslag til vedtak VI, 2.

2.6 Oversikt over garanti- og garantiliknende ordninger

Garantiordninger

(i 1 000 kr/1 000 euro)

Betegnelse

Utbetalt (tap) i 2014

Samlet garantiansvar per 31.12.2014

Fullmakt for nye garantitilsagn for 2015

Forslag til nye garantitilsagn for 2016

Totalramme for nytt og gammelt garantiansvar i 2016

Innovasjon Norge:

Realinvesteringer og driftskreditt

2 977

25 132

40 000

40 000

105 000

Garantiordning for førstehåndsomsetning av fisk

0 225 000

0

Garanti-instituttet for eksportkreditt (GIEK):

Den alminnelige ordning inkl. Gammel alminnelig ordning

61 715

126 693 105

1

1

145 000 0001

Garantier ved eksport til og investeringer i utviklingsland

427

422 886

2

2

3 150 0002

SUS/Baltikum-ordningen

0

829

0

0

829

Byggelånsgarantier til skipsbyggingsindustrien

0

2 014 337

3

3

5 000 0003

Garantiordning for langsiktige kraftavtaler til kraftintensiv industri

0

4

4

20 000 0004

Øvrige garantier:

Den europeiske bank for gjenoppbygging og utvikling (EBRD), garantikapital

0

Euro 296 920

0

0

Euro 296 920

1 Samlet ramme for nye og gamle garantier og tilsagn på inntil 145 mrd. kroner.

2 Samlet ramme for nye og gamle garantier og tilsagn på inntil 3,15 mrd. kroner, men likevel slik at rammen ikke overstiger sju ganger det til enhver tid innestående beløp på ordningens grunnfond.

3 Samlet ramme for nye og gamle garantier og tilsagn på inntil 5 mrd. kroner.

4 Samlet ramme for nye og gamle garantier og tilsagn på inntil 20 mrd. kroner.

Nærmere om de enkelte garantiene

Innovasjon Norge

Landsdekkende garantiordning for realinvesteringer og driftskreditt

Det foreslås en ramme for nye garantier til realinvesteringer og driftskapital på 40 mill. kroner for 2016. En totalramme på 105 mill. kroner vil være tilstrekkelig til å dekke gammelt ansvar fra tidligere år og nye tilsagn for 2016, jf. nærmere omtale av ordningen under kap. 2421, post 50 og forslag til vedtak VIII, 1.

Garantiordning for førstehåndsomsetning av fisk

Garantiavtalen mellom Innovasjon Norge og Norges Råfisklag ble avviklet i 2015. Tapsfondet knyttet til ordningen blir tilbakeført til statskassen.

Garantiinstituttet for eksportkreditt (GIEK)

GIEK har fire hovedordninger: Alminnelig garantiordning, U-landsordningen, Byggelånsgarantiordningen og Kraftgarantiordningen. Hver ordning har et klart definert formål med egne kriterier og en øvre ramme for totalbeløp av alle utstedte garantier og tilsagn om nye garantier under ordningen.

Det vises til nærmere omtale av GIEKs garantiordninger og forslag til rammer under kap. 2460 og forslag til vedtak VIII, 2, 3, 4 og 5.

Andre garantier

Garanti til Den europeiske bank for gjenoppbygging og utvikling (EBRD)

Avtalen om å opprette Den europeiske bank for gjenoppbygging og utvikling (EBRD) ble undertegnet 29. mai 1990. Banken eies av 64 land og to institusjoner, Den europeiske investeringsbanken og EU-kommisjonen. Bankens hovedkontor ligger i London, men EBRD har også regionkontorer i samtlige av landene banken opererer i. EBRD har et permanent styre i London med 23 styremedlemmer fra medlemslandene. Norge, Finland og Latvia deler en styreplass.

EBRDs hovedformål er å fremskynde overgangen til åpne markedsorienterte økonomier og fremme utviklingen av en konkurransedyktig privat sektor i de sentral- og østeuropeiske landene, de tidligere sovjetrepublikkene, Mongolia, Tyrkia, Marokko, Tunis og Jordan. Det anvendes midler fra et spesialfond til prosjekter i Egypt med sikte på at landet skal bli et operasjonsland. I operasjonslandene blir prosjekter finansiert med EBRDs ordinære midler. EBRD kan gi lån, foreta egenkapitalinvesteringer, gjennomføre samfinansiering med andre finansinstitusjoner eller gi garantier til prosjekter/bedrifter i land som har forpliktet seg til og anvender prinsippene om flerpartidemokrati, pluralisme og markedsøkonomi. Banken er mest engasjert i landene som er kommet kortest i endringsprosessen, og særlig i små- og mellomstore bedrifter, oppbygging av lokale finansinstitusjoner og egenkapitalinnskudd i bedrifter og institusjoner. Miljøsiden av prosjektene og energieffektivitet og -trygghet har sterk fokus.

Norges andel av EBRDs grunnkapital på 30 mrd. euro utgjør 1,26 pst., dvs. 378 mill. euro. Av beløpet er 81,08 mill. euro innbetalt, mens resterende 296,92 mill. euro er garantikapital. Det foretas ikke tapsavsetninger i tilknytning til garantikapital i multilaterale finansinstitusjoner ut over innbetalt kapital.

Andre garantiliknende ordninger

(i 1 000 kr/1 000 euro)

Betegnelse

Utbetalt i 2014

Samlet ansvar per 31.12.2014

Forslag til ramme for 2016

Totalramme i 2016

Institutt for energiteknikk og Statsbygg, fullmakt om dekning av forsikringsansvar ved atomuhell

0

0

euro 80 000

euro 80 000

Beredskapsordning for varekrigsforsikring

0

0

2 000 000

2 000 000

Statlig miljøansvar på Raufoss

5 998

18 711

124 000

Eksportfinans ASA, porteføljegaranti

750 000

750 000

Institutt for energiteknikk (IFE) og Statsbygg, fullmakt om dekning av forsikringsansvar ved atomuhell

IFEs erstatningsansvar for atomulykker og tilhørende garanti er ved kongelig resolusjon fastsatt til 80 mill. euro, med praktisk virkning fra det tidspunkt endringsprotokollen av 12. februar 2004 til Pariskonvensjonen trer i kraft for Norge. Dette vil skje når protokollen er ratifisert av Norge og et tilstrekkelig antall av de andre kontraherende statene. Så langt er det fortsatt bare to land som har ratifisert protokollen. Ansvaret omfatter IFEs atomanlegg på Kjeller og i Halden, Statsbyggs anlegg KLDRA Himdalen, midlertidig lagring av atomavfall på IFEs eiendom på Kjeller i påvente av overføring til Himdalen og all transport av radioaktivt materiale mellom IFEs og Statsbyggs atomanlegg. Ansvaret foreslås satt til 80 mill. euro. Inntil endringene trer i kraft for Norge, vil det nåværende ansvarsbeløpet på 60 mill. spesielle trekkrettigheter (ut fra dagens valutakurser ca. 75 mill. euro) gjelde. Det vises til omtale under kap. 920 og forslag til vedtak IX, 1.

Beredskapsordning for varekrigsforsikring

Lov om statlig varekrigsforsikring som en beredskapsordning trådte i kraft 1. januar 2004. Ordningen er nærmere omtalt under kap. 900 Nærings- og fiskeridepartementet, post 72 Tilskudd til beredskapsordninger. Iverksettelse av ordningen med hjemmel i loven medfører risiko for at staten kan pådra seg erstatningsutbetalinger ut over det som blir dekket gjennom premieinnbetalinger. Ordningen med at Stortinget gir samtykke til å inngå avtaler om forsikringsansvar under beredskapsordningen for varekrigsforsikring innenfor en totalramme for nytt og gammelt ansvar på 2 000 mill. kroner foreslås videreført i 2016, jf. forslag til vedtak IX, 2.

Statlig miljøansvar på Raufoss

Det er gitt en garanti på inntil 124 mill. kroner for miljø- og forurensningsansvar i Mjøsa og på Raufoss-området som følge av virksomheten til tidligere A/S Raufoss Ammunisjonsfabrikker, senere Raufoss ASA. Bakgrunn for og omtale av aktivitet knyttet til ansvaret er nærmere omtalt under kap. 900 Nærings- og fiskeridepartementet, post 71 Miljøtiltak Raufoss. For 2015 er det gitt en særskilt bevilgning på 1,2 mill. kroner til å dekke pålegg fra Miljødirektoratet. Det foreslås en ny bevilgning på 1,2 mill. kroner for 2016. Utbetalingene i de enkelte år føres som innfrielse av refusjonsansvar og reduserer samtidig resterende fullmaktsramme for ordningen. Per 1. september 2015 var det utbetalt til sammen ca. 111 mill. kroner siden ordningen ble operativ. Det foreslås å videreføre fullmakten til å overskride bevilgningen innenfor gitt garantiramme på 124 mill. kroner, jf. forslag til vedtak IV, 1.

Eksportfinans ASA, porteføljegaranti

På bakgrunn av uro i de internasjonale kapitalmarkedene inngikk Eksportfinans ASA i 2008 en avtale med selskapets største private aksjonærer (DnB NOR Bank ASA, Nordea Bank AB og Danske Bank A/S) som innebar at selskapet på nærmere angitte vilkår sikres mot verdifall i en definert portefølje av verdipapirer etter 29. februar 2008 innenfor en totalramme på 5 mrd. kroner. De øvrige aksjonærene ble i etterkant invitert til å delta i avtalen på proratarisk basis.

Avtalen skjermer selskapets resultater mot ytterligere regnskapsmessige tap knyttet til verdifall i verdipapirporteføljen og bidrar dermed til å beskytte egenkapitalen i selskapet. Gjennom behandlingen av St.prp. nr. 62 og Innst. S. nr. 308 (2007–2008) Eierskapssaker vedrørende Eksportfinans ASA m.v., ga Stortinget daværende Nærings- og handelsdepartementet fullmakt til å tiltre porteføljegarantiavtalen, og statens andel av garantirammen ble begrenset til 750 mill. kroner, tilsvarende statens eierandel på 15 pst. i selskapet.

Ifølge garantiavtalen er den enkelte garantist forpliktet til hvert år fra og med 2011 å foreta utbetaling til Eksportfinans ASA av et beløp som tilsvarer garantistens andel av eventuelt verdifall på likviditetsporteføljen per utgangen av februar. På den annen side skal Eksportfinans ASA foreta utbetaling til garantistene dersom det inntreffer verdistigning på porteføljen. Eksportfinans innbetalte 35,2 mill. til departementet i mars 2015. I statsbudsjettet for 2016 foreslås det at departementets fullmakt videreføres innenfor gitt garantiramme på 750 mill. kroner. Det vises også til omtale i programkategori 17.40 Statlig eierskap, og forslag til vedtak V, 1.

2.7 Bruk av stikkordet «kan overføres»

På grunnlag av forslag i Gul bok for 1995 sluttet Stortinget seg til en endring av bevilgningsreglementet slik at stikkordet «kan overføres» i visse tilfeller også kan knyttes til andre poster enn bygg- og anleggs- og materiellbevilgninger når dette anses påkrevd for å oppnå best mulig resultat av vedkommende bevilgning.

Under Nærings- og fiskeridepartementet foreslås stikkordet knyttet til enkelte poster utenom postgruppen 30–49. Disse er oppført i tabellen nedenfor. Bruk av stikkordet begrunnes ut fra følgende to forhold:

  • Bevilgningen gjelder bygg- og anleggs- og materiellbevilgninger.

  • Utbetaling av tilsagn om tilskudd gitt i 2016 må helt eller delvis kunne foretas i 2017 eller senere budsjetterminer for å sikre at alle vilkår i tilsagnene er oppfylt før midlene utbetales.

Under Nærings- og fiskeridepartementet blir stikkordet foreslått knyttet til disse postene utenom postgruppe 30–49

(i 1 000 kr)

Kap.

Post

Betegnelse

Overført til 2015

Forslag 2016

900

21

Spesielle driftsutgifter

68 508

56 550

900

75

Tilskudd til særskilte prosjekter

31 891

15 000

900

77

Tilskudd til sjømattiltak

20 350

6 000

904

21

Spesielle driftsutgifter

20 000

904

22

Forvaltning av Altinn-løsningen

37 880

235 700

917

22

Fiskeriforskning og -overvåking

57 000

919

71

Tilskudd til velferdsstasjoner

2 100

919

74

Erstatninger

75

2 100

919

75

Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene

26 540

26 200

919

76

Tilskudd til fiskeriforskning

18 600

919

79

Tilskudd til informasjon om ressursforvaltning

1 304

800

922

72

Nasjonale følgemidler

24 900

922

74

Nasjonal infrastruktur og tekniske aktiviteter

39 200

925

21

Spesielle driftsutgifter

316 800

925

22

Fiskeriforskning og -overvåking

117 100

926

21

Spesielle driftsutgifter

80 600

927

21

Spesielle driftsutgifter

7 317

65 000

927

22

Fiskeriforskning og -overvåking

5 800

928

21

Spesielle driftsutgifter

22 680

940

21

Spesielle driftsutgifter

11 480

5 000

2421

71

Innovative næringsmiljøer

102 963

96 500

2421

72

Forsknings- og utviklingskontrakter

423 864

296 100

2421

74

Reiseliv, profilering og kompetanse

517 900

2421

76

Miljøteknologi

433 700

464 500

3 Anmodningsvedtak

Under listes anmodningsvedtak Stortinget har fattet på Nærings- og fiskeridepartementet område. Der ikke annet er angitt, blir departementets oppfølging av saken omtalt i proposisjonens del III, kapittel 8.

Vedtak nr. 496 (2013–2014), 16. juni 2014

«Stortinget ber regjeringen etablere en offentlig løsning med informasjon om eiere av aksjeselskaper som sikrer større åpenhet, med etablering i løpet av 2015.»

Vedtak nr. 551 (2013–2014), 19. juni 2014

«Stortinget ber regjeringen om å foreta en gjennomgang av enkeltpersonforetaks rammevilkår som skattemessige betingelser, sosiale rettigheter, forenklingstiltak, tilgang på kapital og det offentlige virkemiddelapparatets innretning og innsats, med sikte på å senere fremme konkrete forslag til forbedringer.»

Vedtak nr. 552 (2013–2014), 19. juni 2014

«Stortinget ber regjeringen vurdere om det bør utvikles et regelverk som etablerer småbedriften som egen juridisk enhet, og i tilfelle hvordan det kan gjøres. I tillegg bes det om at rammebetingelser som er spesielt tilpasset små bedrifter, defineres. Stortinget ber om at det i vurderingen særlig tas hensyn til de små bedriftenes behov for enkle regler som ikke medfører unødvendige administrative byrder, og til likebehandling når det gjelder sosiale rettigheter, skatter og avgifter.»

Vedtak nr. 35 (2014–2015), 25. november 2014

«Stortinget ber regjeringen vurdere hvilke forutsetninger som må være til stede for at forskningsfartøyene i arktiske farvann i fremtiden samsvarer med de uttalte målsettingene for norsk havforskning, fiskeriforvaltning, klimaovervåking og arktisk forskning.»

Vedtak nr. 52/246 (2014–2015), 1. desember/11. desember 2014

«Stortinget ber regjeringen utforme tiltak som kan bedre de ideelle tjenesteleverandørenes rammebetingelser i anbudskonkurranser.»

Vedtak nr. 61 (2014–2015), 1. desember 2014

«Stortinget ber regjeringen å utrede om GIEK og Eksportkreditt Norges mandater kan utvikles for å fremme økte investeringer i fornybar energi, innenfor virksomhetens formål. Utredningen bør blant annet se på hvordan selskapene også kan dekke kommersiell risiko knyttet til investeringer i fornybar energi, i tillegg til andre risikoavlastende og investeringsfremmende tiltak.»

Prop. 119 S (2014–2015) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet for 2015 gir en redegjørelse for hvordan anmodningsvedtaket blir fulgt opp.

Vedtak nr. 407 (2014–2015), 5. februar 2015

«Stortinget ber om at regjeringen, dersom staten som eier skulle forelegges og delta i en beslutning om en endring i Kongsberg Gruppen ASAs struktur (salg av deler av selskapet eller lignende), tar med i sine vurderinger hensynet til å ivareta forsvarsmessig kompetanse og virksomhet med tanke på nasjonal sikkerhet.»

Vedtak nr. 471 (2014–2015), 24. mars 2015

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til tiltak for å sikre strengere regulering av import av produkter fra hai for å stanse import av ulovlige haiprodukter til Norge.»

Vedtak nr. 489 (2014–2015), 7. april 2015

«Stortinget ber regjeringen på egnet måte komme tilbake til Stortinget med en vurdering av hvordan stimulere til økt bruk av lavutslippsteknologi i nærskipsfartsflåten.»

Vedtak nr. 490 (2014–2015), 7. april 2015

«Stortinget ber regjeringen vurdere innføring av en midlertidig vrakpantordning for skip i forbindelse med statsbudsjettet for 2016.»

Vedtak nr. 491 (2014–2015), 7. april 2015

«Stortinget ber regjeringen vurdere tiltak for å bringe nærskipsfartens rammebetingelser til europeisk nivå, herunder spørsmålet om avskrivningssatser for skip, og komme tilbake til Stortinget med dette på egnet måte.»

Vedtak nr. 586 (2014–2015), 4. juni 2015

«Stortinget ber regjeringen legge fram en stortingsmelding om industriens rammevilkår.»

Vedtak nr. 678 (2014–2015), 15. juni 2015

«Stortinget ber regjeringen på egnet måte legge frem for Stortinget det endelige forslaget til produksjonsområder.»

Vedtak nr. 679 (2014–2015), 15. juni 2015

«Stortinget ber regjeringen utrede en utslippsmodell der hver enkelt aktørs tillatte miljøbelastning er definert.»

Vedtak nr. 680 (2014–2015), 15. juni 2015

«Stortinget ber regjeringen legge frem en handlingsplan mot resistens.»

Vedtak nr. 681 (2014–2015), 15. juni 2015

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en strategi mot rømming som tar utgangspunkt i en nullvisjon.»

Vedtak nr. 682 (2014–2015), 15. juni 2015

«Stortinget ber regjeringen, i forbindelse med statsbudsjettet for 2016, legge frem forslag om et havbruksfond som skal fordele kommunenes og fylkeskommunenes inntekter fra vederlagene fra nye konsesjoner og vekst på eksisterende, samt legge frem en vurdering av de mest tjenlige fordelingsnøklene for å sikre en rimelig fordeling av inntektene til alle kommuner og fylkeskommuner med oppdrettsvirksomhet.»

Vedtak nr. 791 (2014–2015), 19. juni 2015

«Stortinget ber regjeringen utrede behovet for, og eventuelt hvordan, det offentlige kan stimulere til etablering og videreutvikling av næringsnære sentre/anlegg for testing, simulering og visualisering.»

Fotnoter

1.

NOU 2015: 1: Produktivitet – grunnlag for vekst og velferd.

Til dokumentets forside