Prop. 108 S (2022–2023)

Endringer i statsbudsjettet 2023 under Landbruks- og matdepartementet (Reindriftsavtalen 2023/2024)

Til innholdsfortegnelse

2 Grunnlaget for forhandlingene om Reindriftsavtalen 2023/2024

2.1 Hovedavtalen for reindriften

Reindriftsavtaleforhandlingene gjennomføres etter bestemmelsene i Hovedavtalen for reindriften. Hovedavtalen ble inngått mellom staten ved Landbruksdepartementet og Norske Reindriftsamers Landsforbund 26. februar 1993. I henhold til § 2 i Hovedavtalen skal Landbruks- og matdepartementet og Norske Reindriftsamers Landsforbund føre forhandlinger om en løpende reindriftsavtale med tiltak som tar sikte på en utvikling av reindriftsnæringen i samsvar med de til enhver tid vedtatte mål og retningslinjer for reindriftspolitikken.

Partene fører forhandlinger om reindriftsavtalen hvert år. Perioden for de årlige avtalene løper fra 1. juli til 30. juni. Forhandlingene skal ta utgangspunkt i en felles forståelse av næringens økonomiske situasjon. Som grunnlag for dette, utarbeider Økonomisk utvalg et totalregnskap for reindriftsnæringen. Hovedavtalen har åpnet for at partene kan kreve forhandlinger også om andre forhold utenom de økonomiske virkemidlene. Dette er faglige, sosiale, organisasjonsmessige og andre spørsmål av betydning for utvikling av næringen mot de mål som er fastsatt for reindriftspolitikken. Denne åpningen innebærer ikke at reindriftsnæringen, representert ved Norske Reindriftsamers Landsforbund, kan fremme ethvert faglig krav i forbindelse med reindriftsavtaleforhandlingene. Imidlertid kan Norske Reindriftsamers Landsforbund løfte frem problemstillinger gjennom forhandlingene, og Landbruks- og matdepartementet kan bidra til at Norske Reindriftsamers Landsforbund får tatt opp saken med rette fagdepartement.

I henhold til hovedavtalen skal forhandlingene være sluttført innen 1. mars.

Ved brudd i forhandlingene fremmer staten, i henhold til Hovedavtalen, på eget grunnlag overfor Stortinget forslag om tiltak og økonomiske rammer som skal gjelde for kommende avtaleperiode.

2.2 Grunnlaget for reindriftspolitikken

Reindriftspolitikken bygger på Stortingets behandling av Meld. St. 32 (2016–2017) Reindrift – Lang tradisjon – unike muligheter. Stortinget behandler i tillegg reindriftspolitikken to ganger i året; ved den årlige reindriftsavtaleproposisjonen og ved behandlingen av statsbudsjettet.

2.2.1 Hurdalsplattformen

I Hurdalsplattformen slår regjeringen fast at reindriften er viktig for å bevare samisk kultur, samfunnsliv og språk. Næringen utnytter viktige utmarksressurser og har potensial for økt verdiskaping. Det gjelder særlig økt videreforedling av reinkjøtt og formidling av reindriftssamisk kultur og levesett.

Det framgår videre at regjeringen vil:

  • Fremdeles anerkjenne reindriften som en viktig kulturnæring som er familiebasert og bygger på et unikt levesett.

  • Utvikle reindriften med et tredelt mål om økologisk, økonomisk og kulturell bærekraft.

  • Gjennomføre en helhetlig revidering av reindriftsloven.

  • Tilrettelegge for økt verdiskaping av kjøtt og biprodukter og økt satsing på kulturformidling og turisme basert på reindrift.

2.3 Sametingets innspill

Sametinget er observatør på statens side, og kommer hvert år med et innspill til forhandlingene som er behandlet av Sametingets plenum. Sametingsråd med ansvar for reindrift presenterte innspillet i et møte med landbruks- og matministeren 13. desember 2022.

I sitt innspill viste Sametinget til at reindriftsavtalen må ha oppmerksomhet på den vanskelige økonomiske og driftsmessige situasjonen reindriften er i. I tillegg må den legge vekt på sosiale forhold i næringen. Sametinget mener de økonomiske rammene må følge lønns- og prisutvikling, og foreslo at det innføres et flatt tilskudd til alle siidaandeler.

Sametinget foreslo innføring av et permanent tilskudd til slakt av simler, samtidig som kalveslaktetilskuddet videreføres. Videre ba Sametinget om at det ble gitt kompensasjon for økte utgifter som følge av beitekrisen i 2022.

Sametinget ba om at avtalepartene arbeider for at Landbruksdirektoratet tilføres ressurser til digitale saksbehandlingssystemer.

Sametinget ba også om at det må legges til rette for forskning på reindriftens arealer, og at det utarbeides et kart som viser inngrep i reindriftsområdene.

Sametinget foreslo et tilskudd til overføring av tradisjonell kunnskap i reindriften.

Sametinget fremmet i tillegg forslag som ligger utenfor rammen av reindriftsavtalen.

Til forsiden