5 Status og utvikling i reindriften

5.1 Totalregnskapet for reindrifts-næringen 2021 og budsjett for 2022

5.1.1 Innledning

Totalregnskapet for reindriftsnæringen utarbeides av Økonomisk utvalg for reindriften. Økonomisk utvalg er oppnevnt av Landbruks- og matdepartementet og Norske Reindriftsamers Landsforbund, og har som oppgave å legge fram et årlig totalregnskap for næringen. Totalregnskapet utgjør det økonomiske grunnlagsmaterialet for forhandlingene om reindriftsavtalen. Regnskapet gir en oversikt over verdiene som er skapt i næringen samlet sett ved utnyttelse av produksjonsfaktorene arbeid og kapital, og viser samlede inntekter, kostnader og resultat for hele reindriftsnæringen i Norge. Det legges også fram et budsjett for inneværende år.

5.1.2 Utvikling i resultatmålene

Tabell 5.1 viser et sammendrag av Totalregnskapet fra 2018–2021, med budsjett for 2022. Totalregnskapet viser en økning i resultatmålene fra 2020 til 2021. Vederlag til arbeid og egenkapital øker fra 115,4 mill. kroner i 2020 til 192,1 mill. kroner i 2021 (+76,7 mill. kroner). Vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk økes fra 124 054 kroner i 2020 til 202 344 kroner i 2021. Målt per siidaandel økes vederlag til arbeid og egenkapital fra 207 001 kroner i 2020 til 341 807 kroner i 2021.

Sum produksjonsbaserte inntekter økes fra 154,2 mill. kroner i 2020 til 205,7 mill. kroner i 2021 (+ 51,6 mill. kroner). Kjøttinntektene økes med 51,6 mill. kroner, og den totale livdyrverdien reduseres med 3,9 mill. kroner. Bonus er lavere enn i 2020.

Andre produksjonsbaserte inntekter øker med 6,2 mill. kroner fra 2020, og binæringsinntekter økes med 0,5 mill. kroner.

Statstilskudd reduseres fra 130,9 mill. kroner i 2020 til 108,1 mill. kroner i 2021 (-22,8 mill. kroner). Reduksjonen kan i stor grad knyttes til posten ekstraordinære tilskudd og ekstraordinært tilskudd til kriseberedskap. På bakgrunn av beitekrisen i 2020 var det store utbetalinger over denne tilskuddordningen dette året.

Erstatningene for tap av rein øker fra 98,1 mill. kroner i 2020 til 107,2 mill. kroner i 2021 (+9,1 mill. kroner), og erstatningene for arealinngrep øker fra 4,6 mill. kroner i 2020 til 7,0 mill. kroner i 2021 (+2,4 mill. kroner).

Totalt sett gir dette en økning i de samlede inntektene fra 387,8 mill. kroner i 2020 til 428,1 mill. kroner i 2021 (+40,3 mill. kroner).

Siidaandelenes kostnader reduseres fra 184,9 mill. kroner i 2020 til 176,3 mill. kroner i 2021 (-8,7 mill. kroner) og felleskostnadene reduseres fra 66,0 mill. kroner i 2020 til 37,1 mill. kroner i 2021 (-28,9 mill. kroner). Den store reduksjonen i felleskostnader skyldes blant annet at felleskostnadene var på et høyt nivå i 2020 på grunn av beitekrisen.

Reinlagenes kostnader økes fra 12,9 mill. kroner i 2020 til 13,9 mill. kroner i 2021 (+1,0 mill. kroner). I sum gir dette en reduksjon i de totale kostnadene fra 263,9 mill. kroner i 2020 til 227,2 mill. kroner i 2021 (-36,7 mill. kroner).

Renter på lånt kapital reduseres fra 8,5 mill. kroner i 2020 til 8,8 mill. kroner i 2021 (-0,3 mill. kroner).

Antall siidaandeler i samisk reindrift er på 540 i 2021 (+5). Antall årsverk i reinlagene er på 22 i 2021. Reinlagene rapporterer selv om antall årsverk.

5.1.3 Totalregnskapet for 2021 for reinbeiteområdene

Tabell 5.2 viser totalregnskapet for 2021 fordelt på reinbeiteområde. Tabellen viser at det er store forskjeller i resultatene mellom reinbeiteområdene. Vederlag for arbeid og egenkapital per årsverk varierer mellom 606 499 kroner i reinlagene og 104 015 kroner i Vest-Finnmark.

Totalregnskapet fordelt på sonene i Finnmark er vist i tabell 5.3. Tabellen viser at Kautokeino midt ligger lavest med et vederlag for arbeid og egenkapital per årsverk på 84 659 kroner, mens Polmak/Varanger ligger høyest med 376 900 kroner per årsverk.

Endringer i den samlede livdyrverdien fremkommer i hovedsak som følge av endringer i reintall og flokksammensetning. Tabellene viser at disse endringene har stor betydning for resultatmålene i de fleste reinbeiteområdene.

Endringene fra 2020 til 2021 i totalregnskapets hovedposter er som følger:

Øst-Finnmark: Vederlag til arbeid og egenkapital økes med om lag 36,5 mill. kroner sammenlignet med 2020. De produksjonsbaserte inntektene økes med 28,7 mill. kroner.

Statstilskuddene reduseres med 7,9 mill. kroner. De totale erstatningene økes med rundt 4,0 mill. kroner. Totalt økes inntektene med 23,4 mill. kroner, og kostnadene reduseres med 13,2 mill. kroner. Antall siidaandeler er økt med 1 til 165.

Vest-Finnmark: Vederlag til arbeid og egenkapital økes med 22,9 mill. kroner sammenlignet med 2020. De produksjonsbaserte inntektene økes med 26,2 mill. kroner. Statstilskudd reduseres med 13,1 mill. kroner, og erstatninger økes med 5,3 mill. kroner. Samlet gjør dette at de totale inntektene økes med 12,2 mill. kroner. Kostnadene reduseres med om lag 5,6 mill. kroner. Antall siidaandeler økes med 2 til 213.

Troms: Vederlag til arbeid og egenkapital økes med 5,3 mill. kroner sammenlignet med 2020. De produksjonsbaserte inntektene økes med 2,4 mill. kroner. Statstilskudd og erstatninger økes med til sammen 1,4 mill. kroner. Kostnadene reduseres med 5,3 mill. kroner. Antall siidaandeler er uendret på 51.

Nordland: Vederlag til arbeid og egenkapital økes med 9,2 mill. kroner sammenlignet med 2020. De produksjonsbaserte inntektene reduseres med 6,5 mill. kroner. Statstilskudd reduseres med 4,4 mill. kroner, og erstatninger økes med 1,2 mill. kroner. Kostnadene reduseres med 15,5 mill. kroner. Antall siidaandeler økes med 2 til 42.

Nord-Trøndelag: Vederlag til arbeid og egenkapital reduseres med 5,3 mill. kroner sammenlignet med 2020. De produksjonsbaserte inntektene reduseres med 3,4 mill. kroner. Statstilskuddene økes med 0,7 mill. kroner sammenlignet med 2020, og erstatningene reduseres med 0,8 mill. kroner. Kostnadene øker med 1,8 mill. kroner. Antall siidaandeler er uendret på 39.

Sør-Trøndelag/Hedmark: Vederlag til arbeid og egenkapital økes med 5,8 mill. kroner sammenlignet med 2020. De produksjonsbaserte inntektene øker med 5,2 mill. kroner og erstatningene øker med 1,3 mill. Statstilskuddene øker med 0,3 mill. kroner. Kostnadene øker med 0,3 mill. kroner. Antall siidaandeler er uendret på 30.

Reinlag: Vederlaget til arbeid og egenkapital økes med 2,2 mill. kroner sammenlignet med 2020. De produksjonsbaserte inntektene økes med 1,8 mill. kroner. Statstilskudd økes med 1,3 mill. kroner og erstatninger reduseres med 0,2 mill. kroner. Kostnadene øker med 1,0 mill. kroner.

5.1.4 Siidaandelenes økonomi

Gjennomsnittlige nøkkeltall per siidaandel og per rein i de ulike reinbeiteområdene er presentert i tabell 5.4. Tabellen viser at det er store variasjoner mellom områdene. Eksempelvis varierer kjøttinntektene per siidaandel fra 741 933 kroner i Polmak/Varanger til 130 092 kroner i Nordland. Gjennomsnittlige kjøttinntekter per rein varierer mellom 1 293 kroner per rein i Polmak/Varanger og 391 kroner per rein i Nordland. Det er også betydelige variasjoner i gjennomsnittlig statstilskudd mellom reinbeiteområdene. Tilskudd per rein er i 2021 høyest i Troms med 715 kroner per rein og lavest i Karasjok med 343 kroner per rein. For 2021 er tilskudd per siidaandel høyest i Polmak/Varanger med 327 323 kroner og lavest i Karasjok med 116 029 kroner.

De totale kostnadene per siidaandel varierer også betydelig mellom områdene. Tilsvarende varierer de totale kostnadene per rein. Nordland og Troms har det høyeste kostnadsnivået sett per rein med henholdsvis 1 550 og 1 478 kroner per rein, mens Polmak/Varanger har de laveste kostnadene per rein med 638 kroner.

Tabell 5.4 viser store forskjeller i vederlag for arbeid og egenkapital mellom områdene. I 2021 varierer vederlaget mellom 889 538 kroner per siidaandel i Sør-Trøndelag/Hedmark og 212 875 kroner per siidaandel i Vest-Finnmark.

Mange reindriftsfamilier henter betydelige deler av sin inntekt utenfor reindriftsnæringen. Det er i all hovedsak kvinner som står for denne inntekten. Gjennomsnittlig inntekt utenfor reindriften per siidaandel varierer i 2021 mellom 190 000 kroner i Nord- Trøndelag og 425 000 kroner i Polmak/ Varanger.

Tabell 5.5 viser at vederlag for arbeid og egenkapital per siidaandel i 2021 økte i alle reinbeiteområder med unntak av Nord-Trøndelag. Polmak/Varanger har den største økningen.

5.2 Slakteuttak

Slakteuttaket i kalenderåret 2022 var på 59 097 rein. Det var en nedgang på 11 pst. fra 2021, da slakteuttaket var på 66 264 rein.

Innrapporterte data fra slakteriene for 2022 gir en gjennomsnittlig slaktevekt på henholdsvis 23,7 kg (22,1 kg i 2021) for alle slaktedyr. I 2022 var andelen kalv av alle slaktedyr 82 pst. (82 pst. i 2021).

Vinterslakt i 2023 er per uke 12 på 10 214 rein. Det er tilnærmet samme nivå som på samme tidspunkt i 2022.

5.3 Produktivitet

Produktivitet uttrykkes i ulike sammenhenger som slakt per livdyr i vårflokk (slakteproduktivitet) eller som slakt per livdyr i vårflokk korrigert for reintallsendringer (totalproduktivitet). Dersom reintallet et år ikke endrer seg, vil de to produktivitetsberegningene gi samme resultat.

Totalproduktivitet og slakteproduktivitet relatert til reintall kan fortelle mye om hvordan tilpasningen mellom rein og beite er i et område. Eksempelvis vil en høy totalproduksjon per livrein i vårflokk ofte innebære god kalvetilgang, lave tap og gode slaktevekter, mens en lav totalproduksjon per livrein gir signaler om lav kalvetilgang, høye tap og/eller lave slaktevekter.

Totalproduktivitet per livrein er et mål for hvor effektiv en reinflokk er til å produsere reinkjøtt. Når en snakker om produktivitet, er maksimal varig avkastning et sentralt begrep. Med maksimal varig avkastning menes den tilpasning mellom reintall, beitegrunnlag og driftsform som gir den høyeste stabile avkastningen over tid, uten å forringe beitegrunnlaget.

Tabell 5.6 viser produktivitet per livrein for de siste fem årene, beregnet både på grunnlag av slakteproduksjon og totalproduksjon. Beregningen for det siste driftsåret (2021/2022) bygger på reintall som bare delvis er korrigert og må derfor betraktes som et foreløpig anslag. Tabellen viser at det er betydelige forskjeller i produktivitet mellom områder og mellom driftsår. Det er også store variasjoner i produktivitet i de enkelte områdene.

5.4 Prisutvikling

Basert på innrapporterte priser høsten 2022 har Økonomisk utvalg anslått en gjennomsnittspris til produsent på 102,83 kr per kg i 2022, det vil si en økning på 12 pst. fra 2021 (2021: 91,71 kr per kg). Prisen til produsent på reinkjøtt har over tid økt langt mer enn prisen på andre kjøttslag. Til sammenligning var 12-måneders endring (november 2021 – november 2022) i konsumprisindeksen på 6,5 pst, mens 12-måneders endring i KPI for matvarer var på 12,7. Figur 5.2 viser prisutvikling fra 2013 til 2021, og en prognose for 2022.

Forstørr bilde

¹ Slakteuttak i 2023 per uke 12

Kilde: Totalregnskapet for reindriftsnæringen/Animalia

Forstørr bilde

Kilde: Totalregnskapet for reindriftsnæringen. Regnskap 2021 og budsjett 2022

Fram til og med Reindriftsavtalen 2001/2002 var det definert en målpris for reinkjøtt. Importvernet for reinkjøtt var koblet til reindriftsavtalens målprissystem. Målprisen var styrende for en eventuell administrativ tollnedsettelse, og størrelsen på tollsatsene ved slik nedsettelse. Etter ønske fra næringen, ble avtalepartene under forhandlingene om Reindriftsavtalen 2002/2003 enige om å oppheve målprisen på reinkjøtt. Etter dette har det vært fri prisdannelse på reinkjøtt innenfor den beskyttelse importvernet har gitt. Siden 2003 er det heller ikke gitt anledning til import av reinkjøtt til redusert toll.

Siden 2013 har prisen på reinsdyrkjøtt økt betydelig. Dette skyldes bl.a. følgende forhold:

• Økt konkurranse og profesjonalisering av reinkjøttbransjen.

• Økt bevissthet fra reineier knyttet til kvalitet.

• Aktivt og strategisk arbeid fra Markedsutvalget for å gjenskape tilliten til norsk reinsdyrkjøtt i markedet.

• Ingen import av reinsdyrkjøtt med redusert toll.

5.5 Markedssituasjonen

Markedet for reinsdyrkjøtt har gjennom flere år vært i en positiv utvikling.

Etter Markedsutvalgets vurderinger har prisøkningen i butikk vært mer moderat enn utviklingen i produsentpriser. Markedsutvalget har i sitt innspill uttrykt bekymring for økonomien i bedriftene. Den stadig økende prisen gjør at bedriftene tjener mindre enn før, og markedsutvalget frykter at dette på sikt kan påvirke konkurransesituasjonen i reinkjøttmarkedet som igjen vil kunne påvirke prisen til reineier.

Markedsutvalget viser til at foredlingsbedriftene per desember 2022 melder om økende etterspørsel fra HoReCa-markedet på biff og filet. Fra dagligvaremarkedet opplever man synkende etterspørsel. Etter Markedsutvalgets vurdering begrenser dagligvarehandelen sitt sortiment på bakgrunn av forventingen om lavere kjøpekraft.

Beitekrisen i 2020 førte til et redusert slakteuttak i driftsåret 2020/2021. Dette bidro til å redusere lagerbeholdning av reinkjøtt. I november 2022 var lageret av reinkjøtt på 263 tonn mot 321 tonn året før. Lagerbeholdningen er redusert, men Markedsutvalget mener likevel reelt lager kan være høyere fordi mengden kjøtt ute hos handelen kan være større.

5.6 Tilpasning av reintallet til beitegrunnlaget

Et reintall som er tilpasset beitegrunnlaget er avgjørende for å nå målet om en bærekraftig reindrift. Etter at gjeldende reindriftslov ble iverksatt er det gjennomført reduksjonsprosesser i Finnmark. Siidaandelene har i all hovedsak fulgt opp gitte reduksjonsvedtak.

I forbindelse med reintallsprosessen var det fem distrikter som fikk fastsatt midlertidige reintall, da det var stor usikkerhet om reintallene som ble satt var bærekraftige over tid. Slaktevektene de siste årene viste at reintallet i fire av disse fem distriktene var for høye, og reintallet i disse fire distriktene måtte reduseres ytterligere. Reindriftsstyret fattet derfor vedtak om nye lavere reintall for disse distriktene høsten 2020. Dette medfører at samlet fastsatt øvre reintall i Vest-Finnmark er redusert fra 78 150 til 75 400.

Øvre reintall fastsettes for den enkelte siida. Det er derfor ikke fastsatt et øvre reintall per reinbeiteområde eller for hele landet. Figur 5.3 viser utviklingen i reintallet fra driftsåret 2012/2013 til 2021/2022. Figuren viser også øvre reintall sammenlagt for hele det samiske reinbeiteområdet.

Forstørr bilde

Kilde: Landbruksdirektoratet, Ressursregnskapet for reindriften

Innrapportert totalt reintall per 31. mars 2022 er på 217 809. Dette omfatter også reindrift utenfor det samiske reinbeiteområdet. Utviklingen i reintallet for hele landet framgår av figur 5.4

Forstørr bilde

Kilde: Landbruksdirektoratet, Ressursregnskapet for reindriften

Det totale reintallet har økt fra 2021. Dette skyldes i hovedsak at reintallet i Vest-Finnmark og Øst-Finnmark har økt. I Øst-Finnmark var reintallet i 2021/2022 på 73 125 rein, og øvre fastsatte reintall er 70 650. I Vest-Finnmark var reintallet i 2021/2022 på 78 491 rein, og øvre fastsatte reintall på 75 400. I de øvrige reinbeiteområdene ligger reintallet under det fastsatte øvre reintallet.

Det er flere distrikter som per i dag er i reduksjonsprosesser. Prosessene har ulike frister, men enkelte av distriktene har frist ut inneværende driftsår til å komme ned til fastsatt reintall.

Et reintall som er tilpasset beitegrunnlaget vil også fremover ha stor oppmerksomhet og er en prioritert oppgave for reindriftsmyndighetene.