2 Bakgrunnen for forslaget
2.1 Nærmere om behovet for en ny bestemmelse som regulerer betalingsløsning for lading av elektrisk drevet kjøretøy
2.1.1 Innledning
Flere aktører tilbyr i dag og bygger ut ladepunkter for lading av elbil mot betaling i Norge. Betalingsløsningene varierer imidlertid mellom aktørene. De fleste ladeoperatørene benytter mobilapplikasjoner, QR-kode med lenke til app/nettside, Vipps, SMS-betaling eller RFID-brikker koblet mot bruker i ladetjeneste/app eller direkte tilkobling med elbilen. Det er kun et fåtall av ladestasjonene som benytter kortbetaling. Ifølge Transportøkonomisk institutt må elbilbrukerne forholde seg til omkring 20 ulike aktører, 20–30 apper og 13 betalingssystemer for å få tilgang til all ladeinfrastruktur i Norge.
Muligheten for enkel betaling ved lading av elektriske kjøretøy er en viktig faktor for at brukerne av elbiler skal oppnå samme mobilitet som for dagens brukere av biler med konvensjonell motor. For disse er tilgang til drivstoff sjelden en barriere for bruken, ettersom markedet er preget av konkurranse, med et omfattende nett av energistasjoner over hele landet.
Gjennom tilgang til betaling med vanlige betalingskort på offentlig tilgjengelig ladepunkter vil brukere av elektrisk kjøretøy bli gitt en reell økt tilgang til flere ladepunkter, siden brukerne ikke i samme grad vil være bundet til å bruke bestemte operatører av ladepunkter, slik tilfelle er for enkelte apper. Elbiler får dermed en høyere verdi for brukerne fordi betaling med bankkort vil gi tilgang til et omfattende nettverk av offentlig tilgjengelige ladepunkter og vil også kunne bidra til at flere bilister i fremtiden anskaffer et elektrisk kjøretøy.
2.1.2 Nærmere om lovforslaget
Nåværende § 2 om betaling for å lade et elektrisk drevet kjøretøy på et ladepunkt som er tilgjengelig for allmennheten, skal sikre at alle kunder behandles likt og at prisen skal være rimelig, objektiv og ikke-diskriminerende. Videre at brukere av elektriske kjøretøy skal gis adgang til å lade uten å måtte inngå en forhåndsavtale med den driftsansvarlige.
Nåværende § 3 har både bestemmelser om at departementet kan gi forskrift om tekniske spesifikasjoner til anlegg for overføring av alternativt drivstoff til kjøretøy og om krav til informasjon på anlegg for alternativt drivstoff, på kjøretøy og hos bilforhandlere.
Samferdselsdepartementet foreslår at § 2 i lov om infrastruktur for alternativt drivstoff endres til å omfatte enkelte materielle forhold og at forskriftskompetansen i § 3 også omfatter hjemmel til å gi regler om betalingsløsninger.
Departementet foreslår derfor at overskriften i § 2 endres fra «Betaling for lading av elektrisk drevne kjøretøy» til «Avtaler om lading» og at nåværende § 3 første ledd flyttes til annet ledd i ny § 2 og at det presiseres at det skal være mulig å lade uten å måtte inngå en forhåndsavtale med operatøren. Etter disse endringene får ny § 2 følgende ordlyd:
«Prisen for å lade et elektrisk drevet kjøretøy på et ladepunkt som er tilgjengelig for allmennheten, skal være objektiv og ikke-diskriminerende.
Offentlig tilgjengelige ladepunkter skal gi brukere av elektriske kjøretøy adgang til å lade uten å måtte inngå en forhåndsavtale med operatøren. Operatøren er den som er driftsansvarlig for ladepunktet.»
Nåværende § 3 gir departementet hjemmel til å gi regler om tekniske krav og informasjon til brukere. Hjemmel til å gi forskrift om betalingsløsninger ved lading av elektrisk drevet kjøretøy foreslås som nytt første ledd bokstav a i ny § 3, mens siste del i nåværende § 3 første ledd om informasjon til brukere foreslås som ny bokstav b i ny § 3. Etter disse endringene får ny § 3 følgende ordlyd:
Forskrift om betalingsløsninger og tekniske krav mv.
Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om
a. betalingsløsninger ved lading av elektrisk drevet kjøretøy
b. krav til informasjon på energistasjoner, på ladepunkt, på kjøretøy og hos bilforhandlere.
Hovedformålet med lovforslaget er altså å etablere en forskriftshjemmel for å kunne regulere betalingsløsning ved betaling for lading av elbil, De øvrige foreslåtte endringene i §§ 2 og 3 er i hovedsak redaksjonelle for å klargjøre enkelte forhold i nåværende lov.
I tillegg til de forslåtte endringene i §§ 2 og 3 foreslår departementet også en språklig endring i §§ 1 og 6 ved at fyllestasjon endres til energistasjon.
2.1.3 Nærmere om betalingsløsning – betaling med bankkort
Ved at det innføres krav om at det skal være mulig å betale med bankkort på en betalingsterminal vil brukere av elektriske kjøretøy enkelt kunne betale ved alle offentlig tilgjengelige ladepunkter, uten at det er nødvendig å inngå en forhåndsavtale med operatøren av ladepunktet, eller med en leverandør av ladetjenester.
Alle offentlig tilgjengelige ladepunkter skal godta betalingsinstrumenter som brukes i stor grad, og spesielt elektroniske betalinger via terminaler og enheter som brukes til betalingstjenester. Muligheten for å betale med bankkort uten å inngå forhåndsavtale skal alltid være tilgjengelig for forbrukere, selv når kontraktsbasert betalinger tilbys på ladepunktet.
En betalingskortleser eller en betalingsterminal vil typisk være en kortleser som kan lese vanlige norske bankkort eller internasjonale betalingskort med eller uten kontaktløs funksjon. Betalingsterminalen må være en fysisk enhet og kan f.eks. ikke være en internettbasert løsning hvor bruker betaler for lading ved å sende kortinformasjon via digitale portaler på Internett som f.eks. Vipps.
Et bankkort er et betalingsinstrument. Det finnes imidlertid også andre former for betalingsinstrumenter. Det kan for eksempel være en mobiltelefon eller en smartklokke, hvor betalinger kan gjøres.
Betaling for lading av elbil skal kunne gjøres på betalingsterminal. Dermed vil det ikke være tilstrekkelig hvis operatøren av ladepunktet, f.eks. tilbyr kun betaling via MobilePay, Apple Pay, andre former for Wallets, som Google Wallet, eller andre nye smarte løsninger som Vipps. Operatøren vil imidlertid på frivillig basis kunne tilby betaling via slike løsninger, men det vil ikke frita operatøren fra forpliktelsen til å godta betaling via betalingsterminaler.
Lovforslaget avgrenses til kun å gjelde den tekniske løsningen for betaling for lading av elektrisk drevet kjøretøy. Dette innebære at betaling med kontanter for lading av elbil ikke tas opp her da dette omtales generelt i et høringsnotat fra Justis- og beredskapsdep. «Styrking av forbrukeres rett til å betale med kontanter – endringer i finansavtalelovens regler om betalingsoppgjør»
2.2 Departementets lovforslag
Utkast til endring av lov om infrastruktur for alternativt drivstoff ble sendt på offentlig høring 6. februar 2023 med frist for uttalelse 17. mars 2023. Forslaget om endring av loven ble sendt på høring sammen med forslag til ny forskrift om betalingsløsning for betaling ved lading av eklektisk drevet kjøretøy. Det nærmere innholdet om forhold knyttet til betalingsløsningen vil følge av forskriften. Høringsnotat ble lagt ut på regjeringen.no og sendt til følgende høringsinstanser:
Finansdepartementet
Justis og beredskapsdepartementet
Kommunal- og distriktsdepartementet
Klima- og miljødepartementet
Nærings- og fiskeridepartementet
Olje- og energidepartementet
Utenriksdepartementet
Enova SF
Forbrukerrådet
Forbrukertilsynet
Konkurransetilsynet
Norges vassdrags- og energidirektorat
NVE-Reguleringsmyndigheten
Statens vegvesen
Samtlige kommuner
Samtlige fylkeskommuner
Bellona
Bilimportørens landsforening
CircleK
Drivkraft Norge
Elton Mobility
Fortum
Grønt Landtransportprogram
Hovedorganisasjonen Virke
Ionity
Jamp
Møller Bil
Naturvernforbundet
NHO Logistikk og Transport
Norges Automobil-Forbund
Norges Bilbransjeforbund
Norges Lastebileierforbund
Norges Taxiforbund
Norges trafikkskoleforbund
Norsk elbilforening
Norsk elektroteknisk komite
Nye Veier AS
Opplysningsrådet for veitrafikken
Recharge
Ruter AS
SINTEF
Standard Norge
Tesla
Uno X Norge
Vattenfall
Xioapeng
Zero Emission Resource Organisation
2.3 Høringsuttalelser
Ved høringsfristens utløp kom det inn uttalelse fra
Forbrukerrådet
Forbrukertilsynet
Konkurransetilsynet
Norges vassdrags- og energidirektorat
Regelrådet
Statens vegvesen
Oslo kommune, Byrådsavdeling for miljø og samferdsel
Trøndelag fylkeskommune
Drivkraft Norge
Fornybar Norge
Grønt landtransportprogram
Kople
Norges automobilforbund
Norges lastebileierforbund
Norges taxiforbund
Norges trafikkskoleforbund
Norsk elbilforening
Nye Veier AS
Recharge
ST1
VISA Europe
2.4 Oversikt over gjeldende rett
2.4.1 Lov om infrastruktur for alternativt drivstoff
Det er i dag ingen regulering i lov om infrastruktur for alternativt drivstoff som pålegger operatører av offentlig tilgjengelige ladepunkter hvordan betalingsoppgjør for lading av elbil skal gjennomføres.
Nåværende § 2 har følgende ordlyd
«Betaling for å lade et elektrisk drevet kjøretøy på et ladepunkt som er tilgjengelig for allmennheten, skal være rimelig, objektiv og ikke-diskriminerende. Slike ladepunkter skal gi brukere av elektriske kjøretøy adgang til å lade uten å måtte inngå en avtale med den driftsansvarlige.»
Denne bestemmelsen sikrer at prisen som betales for å lade et elektrisk kjøretøy på objektivt grunnlag er lik for alle kunder. Det vi si at kunder som inngår en særskilt avtale med operatøren kan gis en lavere pris enn den generelle prisen, så lenge alle som ønsker det, kan inngå en slik avtale.
2.4.2 Lov om finansavtaler og finansoppdrag (finansavtaleloven)
Bestemmelsene om betalingsoppgjør finnes i § 2-1 i finansavtaleloven (lov 18. desember 2020 nr. 146), som trådte i kraft 1. januar 2023. Denne loven anses ikke å være aktuell som hjemmelsgrunnlag for forskrift om betalingsløsning for lading av elektrisk drevne kjøretøy.
2.4.3 Betalingstjenestedirektivet
Europaparlaments- og Rådsdirektiv (EU) 2015/2366 om betalingstjenester i det indre marked om endring av direktiv 2002/65/EF, 2013/36/EU og 2009/110/EF og oppheving av direktiv 2007/64/EF (PSD 2) ble gjennomført i norsk rett ved endringer i en rekke forskrifter. Dette betyr at fra 1. januar 2021 er det et krav om at sterk kundeautentisering (SKA) må benyttes når kort skal brukes som betalingsmiddel på netthandel.
De nye reglene gjelder både for de som utsteder betalingskort og for nettbutikker og brukersteder som tar imot kortbetaling. For kunden betyr dette at kjøp på nett og i apper må bekreftes med Bank ID eller tilsvarende. For beløp under en nærmere fastsatt grense er det ikke nødvendig med identifisering med sterk kundeautentisering.
En betalingstjeneste betyr i denne sammenheng en tjeneste som tilbys forbrukere og virksomheter til blant annet å gjennomføre alle typer betalinger, både over nett og i butikk. Betaling for lading av elbil ved bruk av bankkort på et offentlig tilgjengelig ladepunkt vil dermed være omfattet.
Men kunden kan betale med chip og PIN-kode eller kontaktløs betaling – såkalt tæpping – uten å taste PIN kode. Med jevne mellomrom kan kunden bli bedt om å bruke PIN kode for å verifisere riktig eier av kortet.
For den videre regulering av betalingsløsning vises til departementets vurderinger i kap. 2.5.2.
2.5 Høringsforslaget
Departementet foreslo i høringsnotatet å endre lov om infrastruktur for alternativt drivstoff.
Etter departementets vurdering er § 2 i lov om infrastruktur for alternativt drivstoff slik den nå lyder ikke egnet til å regulere betalingsløsninger for lading av elbil. Dessuten inneholder ikke § 2 en forskriftshjemmel som er nødvendig for en nærmere presisering av reglene for betaling med enheter som aktiveres ved en betalingsterminal.
Bestemmelsen ble foreslått endret slik at departementet gis kompetanse til ved forskrift å gi nærmere regler om betalingsløsninger ved lading av elbil. Forskriften vil omfatte nye ladepunkt med effektuttak fra og med 50 kW og høyere. Departementet foreslo også at nåværende siste del av § 3, «om krav til informasjon på anlegg for alternativt drivstoff, på kjøretøy og hos bilforhandlere» legges til nytt § 2 bokstav b. Departementet foreslo også å endre nåværende § 2 første ledd første punktum slik at det fremgår at det er prisen som betales, som skal rimelig, objektiv og ikke-diskriminerende, og ikke betalingen. Betaling kan gi assosiasjoner til hvordan betalingsoppgjør skal foretas, men her er det prisen som belastes kunden ved lading av elbil som reguleres.
Følgende endring ble forslått i lov om infrastruktur for alternativt drivstoff
§ 2. Forskrift om betalingsløsning og brukerinformasjon
Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om
a. betalingsløsninger ved lading av elektrisk drevne kjøretøy,
b. krav til informasjon på energistasjoner, på ladepunkt, på kjøretøy og hos bilforhandlere
Prisen som betales for å lade et elektrisk drevet kjøretøy på et ladepunkt som er tilgjengelig for allmennheten, skal være rimelig, objektiv og ikke-diskriminerende.
Begrunnelsen for å foreslå denne endringen er å samle forhold som gjelder pris og betaling i en bestemmelse, og at § 3 derved kun vil gjelde for tekniske forhold, se nærmere omtale av § 3 i kap. 2.5.2. Dette betyr ingen materiell endring.
Departementet foreslo også en språklig endring ved at den driftsansvarlige, endres til operatøren og den samme betegnelsen benyttes også i ny § 2 fjerde ledd. Her går det frem at operatør av ladepunkt kan inngå avtaler av lengre varighet med kunder om levering av ladetjenester, jf. avtaleloven 4de kapitel. Operatøren er den som er driftsansvarlig for ladepunktet. Begrunnelsen for denne bestemmelsen er å unngå ev. uklarheter om mulighet for kunder til å inngå avtale med operatøren.
Departementet foreslo at siste del i § 3 første ledd, om krav til informasjon på anlegg for alternativt drivstoff, på kjøretøy og hos bilforhandler, legges til nytt § 2 bokstav b, mens gjenstående del av første ledd beholdes. Også tittelen på bestemmelsen ble foreslått endret til forskrift om tekniske krav, mens brukerinformasjon legges til § 2 b.
Departementet foreslo også en språklig endring som ikke har materiell betydning ved at begrepet fyllestasjon endres i §§ 1 og 6 til energistasjon. Dette er i tråd med bransjens egen terminologi, for det som tidligere ble omtalt som bensinstasjon.
2.5.1 Høringsinstansens syn
Følgende høringsinstanser støttet forslaget: Norges lastebileierforbund, Forbrukertilsynet, Trøndelag fylkeskommune, Grønt landtransportprogram, Norges taxiforbund, Norges trafikkskoleforbund, VISA Europe, ZERO, Oslo kommune – Byrådsavdeling for miljø og samferdsel, mens følgende ikke hadde merknader: Norges vassdrags- og energidirektorat og Nye Veier AS. Ingen høringsinstanser var imot lovforslaget.
Konkurransetilsynet er positiv til de foreslåtte endringene av lovens § 2, som etter tilsynets vurdering vil bidra til å tydeliggjøre dagens regulering av lademarkedet.
Konkurransetilsynet uttaler at det er uklart hvorvidt ordlydsendringer fra «betaling» til «pris» er ment å innebære en realitetsendring. Konkurransetilsynet viser til at endringer av lovens ordlyd fra «Betaling» til «Prisen som betales», isolert sett kan gi inntrykk av at det ikke lenger vil være mulig å prisdiskriminere i lademarkedet. Slik prisdiskriminering kan for eksempel være å ta ulik pris basert på hvilket betalingsinstrument en kunde benytter. Det ville i så tilfelle bety en endring som gir vesentlig strengere regulering av lademarkedet enn i de fleste andre markeder. Basert på uttalelsene i Prop. 77 LS (2019–2020) side 12, hvor hensikten med dagens regulering beskrives, legger imidlertid tilsynet til grunn at ordlydsendringen kun innebærer en tydeliggjøring av dagens krav, og derfor ingen materiell endring. Slik tilsynet forstår høringen vil det altså fortsatt være mulig for aktørene å prisdiskriminere mellom ulike betalingsløsninger, men at prisen for å lade skal være lik for alle kunder.
Videre er Konkurransetilsynet positiv til den foreslåtte endringen av lovens § 3, ved at forhold som gjelder betaling, pris og brukerinformasjon samles i nytt § 2 bokstav b.
Høringsuttalelsene har først og fremst uttalt seg om spørsmål som vil bli regulert i forskriften, og de gjengis derfor ikke i proposisjonen. Flere høringsinstanser har gitt uttrykk for at de er tvilende til om krav om kortbetaling vil gjøre det enklere for kundene å lade en elbil og at aktørene vil påføres merkostnader. Andre uttaler at de er positive til krav om kortbetalingsterminaler ved nye ladestasjoner, men at fristen 1. juli 2023 for å sette opp betalingsterminal, vil føre til utilsiktede, negative konsekvenser.
2.5.2 Departementets vurdering
Nåværende § 2 om betaling for å lade et elektrisk drevet kjøretøy på et ladepunkt som er tilgjengelig for allmennheten, skal sikre at alle kunder behandles likt og at prisen skal være rimelig, objektiv og ikke-diskriminerende. Videre at brukere av elektriske kjøretøy skal gis adgang til å lade uten å måtte inngå en forhåndsavtale med den driftsansvarlige. Bestemmelsen har ikke regler om hvordan selve betalingsoppgjøret skal foretas.
Samferdselsdepartementet foreslår at § 2 i lov om infrastruktur for alternativt drivstoff endres til å omfatte enkelte materielle forhold og at forskriftshjemlene både for å kunne gi regler om betalingsløsninger, informasjon til brukere og tekniske spesifikasjoner samles i ny § 3. Det er kun hjemmelen for betalingsløsninger som er ny, de to øvrige er redaksjonelle endringer av hensyn til lovens struktur.
Ved at departementet gis kompetanse til å gi nærmere regler om betalingsløsning ved lading av elektrisk drevet kjøretøy gir loven også fleksibilitet til å regulere ev. nye betalingsløsninger. Som følge av den teknologiske utviklingen kan aktuelle betalingsløsninger endres over tid og departementet foreslår derfor en generell formulering og at de nærmere reglene går frem av forskriften. Hovedformålet med lovforslaget er altså å etablere en forskriftshjemmel for å kunne regulere betalingsløsning ved betaling for lading av elbil.
Departementets foreslåtte endring fra «betaling», til «pris for betaling», er at betaling kan gi assosiasjoner til hvordan betalingsoppgjør skal foretas, men her er det prisen som belastes kunden ved lading av elbil som reguleres. Ordlydsendringen innebærer derved kun en tydeliggjøring av dagens krav, slik som Konkurransetilsynet har forstått endringen. Muligheten for å regulere hvordan selve betalingsoppgjøret skal foretas, dvs. betalingsløsningen, foreslås tatt inn i ny § 3.
Departementet har også kommet til at forslag til nytt fjerde ledd i § 2 om at operatør av ladepunkt kan inngå avtale av lengre varighet med kunder om levering av ladetjenester, allerede følger av retten til avtalefrihet, og derfor tas ut. Men at definisjonen av operatør beholdes, men legges til annet ledd i ny § 2.
Departementet har merket seg at flere av høringsinstansene også har merknader knyttet til forslag til forskrift. Dette vil bli vurderts nærmere i arbeidet med forskriften.