Prop. 117 S (2019–2020)

Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2020

Til innholdsfortegnelse

1 Hovedinnholdet i proposisjonen

1.1 Rammer for finanspolitikken

Regjeringen Solberg består av Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti etter at Fremskrittspartiet gikk ut av regjering i januar. Regjeringens politikk baseres på Granavolden-plattformen. I forståelse med Stortinget legger regjeringen frem Revidert nasjonalbudsjett 2020 etter ordinær tidsplan. Regjeringen vil legge frem en ny proposisjon i slutten av mai om veien videre, herunder om overgangen fra akutte krisetiltak til mer vekstfremmende tiltak.

Verden er i en svært spesiell og vanskelig situasjon, som mangler sidestykke i moderne historie. Virusutbruddet er alvorlig for liv og helse. I Norge har vi innført de strengeste og mest inngripende tiltakene i fredstid, slik at spesialisthelsetjenesten skal være i stand til å hjelpe de som blir svært syke, både av koronaviruset og andre sykdommer og skader.

Verdiskapingen i norsk økonomi har falt kraftig som følge av koronapandemien og omfattende smitteverntiltak både her hjemme og i resten av verden. Store deler av norsk næringsliv er eller har vært rammet. Siden 12. mars har regjeringen i fem omganger, inkludert nå i revidert budsjett, fremmet økonomiske tiltak for å motvirke krisen. Virusutbruddet og de økonomiske tiltakene gir en historisk budsjettsvekkelse i 2020. Et stort samlet overskudd på statsbudsjettet og Statens pensjonsfond i høst er nå snudd til et underskudd.

Produksjonsfallet i norsk økonomi er det bratteste og dypeste vi har hatt i fredstid. Veien tilbake til hverdagen kommer til å bli lang, og den vil kreve mye av oss som samfunn. Men Norge har et bedre utgangspunkt for å lykkes enn de aller fleste andre land. Før krisen hadde vi høy sysselsetting, lav arbeidsledighet, høy produktivitet, robuste banker, handlingsrom i pengepolitikken og en velfungerende økonomi. Vi har også mer solide statsfinanser enn de fleste andre land. Målet er å unngå at tilbakeslaget blir for stort, slik at vi også fremover kan ha høy sysselsetting, lav arbeidsledighet, sunne offentlige finanser og et solid grunnlag for fortsatt gode velferdsordninger.

Det vises til Meld. St. 2 (2019–2020) Revidert nasjonalbudsjett 2020 for nærmere omtale av den økonomiske politikken og utsiktene for norsk økonomi. Skatte- og avgiftspolitikken er nærmere omtalt i Prop. 107 LS (2019–2020) Endringar i skatte-, avgifts- og tollovgivinga.

Det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet

Bruken av oljeinntekter over statsbudsjettet måles ved det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet. I beregningen korrigeres det blant annet for virkningene av økonomiske svingninger på skatter, avgifter, renter og dagpenger til arbeidsledige. Endringen i det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet som andel av trend-BNP for fastlandsøkonomien, ofte kalt budsjettimpulsen, er en enkel indikator for budsjettets virkning på aktiviteten i økonomien.

I Saldert budsjett 2020 utgjorde det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet 243,6 mrd. kroner. I regjeringens forslag til revisjon av 2020-budsjettet utgjør det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet 419,6 mrd. kroner. Det er 176 mrd. kroner høyere enn lagt til grunn i fjor høst. Det aller meste av budsjettsvekkelsen kan tilskrives virusutbruddet. Økningen i underskuddet skyldes særlig økte utgifter, men også lavere strukturelle skatte- og avgiftsinntekter, lavere utbytteinntekter og lavere inntekter fra salg av klimakvoter.

Med utsikter til god vekst i fastlandsøkonomien og fortsatt svak nedgang i arbeidsledigheten, ble det i fjor høst lagt opp til en nøytral finanspolitikk for 2020. Siden den gang er situasjonen endret betydelig som følge av koronavirusutbruddet og de strenge smitteverntiltakene som ble innført fra 12. mars i år. Budsjettimpulsen i 2020 anslås nå til 5,1 pst., mot -0,2 pst. i saldert budsjett.

Bruken av oljeinntekter tilsvarer 4,2 pst. av kapitalen i Statens pensjonsfond utland ved inngangen til 2020, mot 2,6 pst. i saldert budsjett.

Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet

Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet i 2020 anslås nå til 479,6 mrd. kroner, mot 241,1 mrd. kroner i saldert budsjett. Dette underskuddet motsvares av en overføring fra Statens pensjonsfond utland, slik at statsbudsjettet er i balanse.

Økningen i det oljekorrigerte budsjettunderskuddet på 238,5 mrd. kroner sammenlignet med saldert budsjett, skyldes særlig at utgiftene øker med til sammen 174,2 mrd. kroner. Videre er anslaget for skatte- og avgiftsinntekter redusert med 73,1 mrd. kroner. Inntektene utenom skatter og avgifter anslås samlet sett å øke med 8,8 mrd. kroner.

I anslaget for det oljekorrigerte budsjettunderskuddet inngår nye anslag for rentene på statens innskudd i Norges Bank mv. og statsgjelden. For disse størrelsene og overføringen fra Statens pensjonsfond utland vil det eventuelt bli fremmet forslag om endrede bevilgninger i nysalderingen.

Det samlede overskuddet i statsbudsjettet og Statens pensjonsfond

Det samlede overskuddet i statsbudsjettet i 2020, inklusive oljeinntektene og renter og utbytter mv. i Statens pensjonsfond, ble i høst budsjettert til 255,2 mrd. kroner. Dette er nå snudd til et underskudd på 123,8 mrd. kroner, tilsvarende nesten 4 pst. av BNP for Fastlands-Norge. Selv inklusive oljeinntekter og fondsinntekter har vi nå et stort underskudd, som vi ikke har hatt siden starten på 1990-tallet, etter den norske bankkrisen. Det er summen av to forhold som bidrar – kraftig svekkelse av den oljekorrigerte budsjettbalansen og kraftig nedgang i kontantstrømmen fra oljevirksomheten dels som følge av lavere olje- og gasspriser og dels som følge av omfattende midlertidige skatteutsettelser for oljeselskapene.

Veksten i statsbudsjettets utgifter

Den reelle, underliggende veksten i statsbudsjettets utgifter fra 2019 til 2020 anslås til 12,1 pst., mot 0,8 pst. i saldert budsjett.

1.2 Endringer på statsbudsjettet siden saldert budsjett

Etter salderingen av 2020-budsjettet er det fremmet forslag om bevilgningsendringer utenom skatt mv. som samlet utgjør 120,6 mrd. kroner, jf. tabell 1.1. Det fremmes nå forslag som øker utgiftene med 30,3 mrd. kroner og øker inntektene med 3,6 mrd. kroner. Da er petroleumsvirksomheten, lånetransaksjoner og enkelte endringer som inngår i korreksjonene ved beregningen av det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet, holdt utenom. Medregnet oppdaterte anslag for strukturelle skatte- og avgiftsinntekter mv. øker det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet med 176 mrd. kroner fra saldert budsjett.

Tabell 1.1 Bevilgningsendringer1 fremmet og vedtatt etter salderingen av statsbudsjettet for 2020 og anslagsendringer som inngår i den strukturelle, oljekorrigerte budsjettbalansen

Mill. kroner

Endrede utgifter og inntekter utenom skatt mv. fremmet siden Saldert budsjett 20202

120 614

Økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet (Prop. 52 S, jf. Innst. 197 S)

1 225

Økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet (Prop. 57 S, jf. Innst. 200 S)

17 106

Økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet (Prop. 67 S, jf. Innst. 216 S)

45 611

Økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet (Prop. 73 S, jf. Innst. 233 S)

56 672

+

Utgiftsforslag som fremmes i denne proposisjonen

30 315

GIEK – tapsavsetning utestående garantier

10 000

Covid-19 – dagpenger – oppdatert tiltakseffekt og utvidet periode

6 255

Covid-19 – økte basisbevilgninger til de regionale helseforetakene

5 500

Covid-19 – tilskuddsramme til Avinor AS

4 270

Covid-19 – tapsavsetning ny garantiordning for re-forsikring av kredittforsikring

1 620

Covid-19 – rammetilskudd til fylkeskommuner – kollektivtransport

1 500

Kommunenes andel av vederlag fra havbrukstillatelser

1 021

Covid-19 – tapsavsetning låneordning for pakkereisearrangører

1 000

Økte investeringsutgifter på jernbanen

826

Mva.-kompensasjon til kommuner og fylkeskommuner

730

Covid-19 – drift i Arbeids- og velferdsetaten

700

Byggeprosjekter utenfor husleieordningen

690

Covid-19 – kompensasjonsordninger for arrangører på kultur-, frivillighets- og idrettsfeltet

620

Covid-19 – utdanningsløft (studieplasser, stipendiatstillinger mv.)

500

Covid-19 – tiltak til sårbare og utsatte barn og unge

402

Covid-19 – økt mediestøtte pga. reduserte annonseinntekter

300

EUs rammeprogram for forskning og innovasjon

288

Økt basistilskudd og grunntilskudd til fastleger

267

Covid-19 – Helsedirektoratet, FHI og Statens legemiddelverk

266

Covid-19 – kjøp av riksveiferjetjenester

200

Nettoføringsordningen for statlig betalt mva.

200

Covid-19 – kompensasjonsordning for arbeidsgivere i tiltakssone V og på Svalbard

167

Covid-19 – tilskudd til digital undervisning og digitale læremidler i kommunene

140

Covid-19 – økt risikokapital til Nysnø klimainvesteringer

105

Covid-19 – praksiskompensasjon til fastleger

80

Covid-19 – økt geologisk kartlegging av havbunnsmineraler

70

Covid-19 – folkehøyskoler – kompensasjon for bortfall av elevbetaling

65

Covid-19 – smittevern overfor særlige utsatte grupper

50

Covid-19 – tiltak for å opprettholde aktivitet i skogbruket

50

Covid-19 – grunnopplæringen – reduserte utgifter til eksamen

-100

NRK – redusert merverdiavgiftssats

-200

Kontantstøtte og barnetrygd

-219

Kjøp av persontransport med tog – usikkerhetsavsetning

-230

Tilskudd til bygging av studentboliger

-271

Planlegging av Ringeriksbanen – omdisponering til investeringer på jernbanen

-278

Mva.-kompensasjon til private og ideelle virksomheter

-780

EØS-finansieringsordningene

-1 100

Anslagsendringer i folketrygden ekskl. dagpenger mv.

-3 743

Andre forslag på utgiftssiden

-645

Inntektsforslag som fremmes i denne proposisjonen

3 639

Inntekter fra salg av havbrukstillatelser

5 121

Utbytte fra selskaper under Nærings- og fiskeridepartementets forvaltning

200

Covid-19 – inntekter fra ny garantiordning for re-forsikring av kredittforsikring

195

Reduserte utbytter fra Avinor og Vy

-393

Redusert utbytte fra Kommunalbanken

-510

Salg av klimakvoter

-1 128

Andre forslag på inntektssiden

154

Anslag strukturelle skatte- og avgiftsinntekter fra Fastlands-Norge mv.3

-28 725

=

Endring i det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet

176 014

1 Petroleumsvirksomheten, lånetransaksjoner og endringer som inngår i korreksjonene ved beregningen av den strukturelle budsjettbalansen, er da holdt utenom.

2 Medregnet økte utgifter til dagpenger på til sammen 14,3 mrd. kroner, jf. Prop. 52 S og Prop. 67 S.

3 Medregnet virkningen av skatte- og avgiftsendringer lagt frem siden Saldert budsjett 2020 og forslag til skatte- og avgiftsendringer ifb. RNB 2020, jf. omtale i kapittel 2 og Prop. 107 LS (2019–2020).

Kilde: Finansdepartementet

Regjeringen foreslår å bevilge 10 mrd. kroner for å ta høyde for eventuelle tap under GIEKs alminnelige garantiordning, i tråd med forventninger om utvikling i porteføljen. GIEK har vesentlig eksponering mot oljeservicenæringen, der enkelte markedssegmenter har betydelig overkapasitet. Porteføljen påvirkes også i stor grad av koronakrisen, svingninger i valutakurs og fall i oljepris.

Økte utgifter til allerede vedtatte utvidelser av dagpengeordningen og nye forslag i denne proposisjonen anslås til 6,3 mrd. kroner. Økningen skyldes i stor grad at det legges til grunn flere mottakere av dagpenger enn i tidligere anslag, derfor øker også kostnaden av tiltakene.

Regjeringen foreslår å øke basisbevilgningene til de regionale helseforetakene med 5,5 mrd. kroner. Helseforetakene får også redusert arbeidsgiveravgift med om lag 0,5 mrd. kroner. Dette gir de regionale helseforetakene et økt handlingsrom på totalt 6 mrd. kroner.

Avinor AS har hatt betydelig inntektstap i andre kvartal 2020, og utviklingen videre er usikker. Regjeringen foreslår derfor å bevilge 4 270 mill. kroner for å ta høyde for tilskudd til selskapet for å avhjelpe situasjonen.

Regjeringen foreslår en ny garantiordning i GIEK for re-forsikring av kredittforsikring som utstedes av private tilbydere. Mange bedrifter er avhengige av kredittforsikring for å få solgt sine varer. Ordningen skal bidra til å opprettholde tilbudet om kredittforsikring i en periode der markedet opplever større usikkerhet og økt risiko for tap. Forslaget innebærer at staten kan dekke inntil 20 mrd. kroner av kredittforsikringsselskapenes tap i 2020. Det foreslås en bevilgning på 1 620 mill. kroner for å ta høyde for erstatningsutbetalinger. Det budsjetteres også med inntekter på 195 mill. kroner.

Kollektivselskapene opplever en betydelig nedgang i antall passasjerer som følge av virusutbruddet. Regjeringen foreslår å bevilge 1,5 mrd. kroner over rammetilskuddet til fylkeskommunene for å kompensere for bortfall av billettinntekter for kollektivtransporten.

Regjeringen foreslår at kommuner og fylkeskommuner med havbruksvirksomhet tilføres 1 mrd. kroner fra årets kapasitetsjustering i oppdrettsnæringen gjennom Havbruksfondet. I tillegg kommer 21,4 mill. kroner i forventede utbetalinger fra grønne oppdrettstillatelser.

Regjeringen vil opprette en låneordning for pakkereisearrangører forvaltet av Innovasjon Norge. Ordningen skal legge til rette for tilbakebetaling av lovpålagte refusjoner til forbrukerne og for at konkurser blant pakkereisearrangører unngås. Lånerammen foreslås satt til 2 mrd. kroner, med en tapsavsetning på 1 mrd. kroner.

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til jernbaneinvesteringer med 826 mill. kroner som følge av at utgiftene øker i flere igangsatte jernbaneprosjekter. Bevilgningen til jernbaneplanlegging foreslås redusert med 278 mill. kroner som delvis inndekning for dette.

Merverdiavgiftskompensasjonen til kommuner og fylkeskommuner øker som følge av høyere utgifter i kommunesektoren enn lagt til grunn i saldert budsjett.

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til Arbeids- og velferdsetaten med 700 mill. kroner for å håndtere merbelastningen i møte med virusutbruddet. Dette kommer i tillegg til de 200 mill. kroner som tidligere er bevilget.

Regjeringen foreslår 690 mill. kroner til byggeprosjekter utenfor husleieordningen.

Regjeringen foreslår å forlenge kompensasjonsordningene for arrangører på kultur-, frivillighets- og idrettsfeltet til 15. juni. Ordningen for frivillighets- og idrettsformål foreslås også utvidet til å dekke flere typer inntektstap. Bevilgningen til formålet foreslås økt med 620 mill. kroner.

Som følge av virusutbruddet mener regjeringen det er behov for forsterket innsats på kompetanse. Regjeringen foreslår derfor 500 mill. kroner til blant annet 4 000 nye studieplasser og 250 rekrutteringsstillinger ved universiteter og høyskoler, samt 1 000 nye studieplasser ved fagskolene. I tillegg foreslås 170 mill. kroner til forsterket innsats i grunnskolen, 140 mill. kroner til digitale læremidler og digitaliseringstiltak i skolen og 65 mill. kroner til folkehøyskolene. Det foreslås også å redusere bevilgningen til gjennomføring av eksamen med 100 mill. kroner som følge av avlyst eksamen.

Regjeringen foreslår over 400 mill. kroner til tiltak for å bedre situasjonen for sårbare barn og unge i forbindelse med virusutbruddet. Tiltakene inkluderer blant annet økt oppfølging av barn med lav progresjon i grunnopplæringen, økt tilgjengelighet i helsestasjons- og skolehelsetjeneste, aktivitetstiltak for barn og unge med store behov og tilskudd til ferie- og fritidsaktiviteter for utsatte og sårbare barn og familiene deres.

Regjeringen foreslår 300 mill. kroner til en midlertidig ordning som kompenserer for en andel av medienes omsetningsfall fra 1. mars til 15. juni.

Som følge av økt kontingent og svakere kronekurs enn lagt til grunn i Saldert budsjett 2020, foreslås det å øke bevilgningen til EUs rammeprogram for forskning og innovasjon med 288 mill. kroner.

Det foreslås 266 mill. kroner til Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet og Statens legemiddelverk for merutgifter knyttet til håndteringen av virusutbruddet.

Regjeringen foreslår å øke og endre indre innretningen på basistilskuddet til fastleger fra 1. mai 2020. I tillegg foreslås innført et toårig grunntilskudd for fastleger som ufrivillig har under 500 pasienter på listen. Samlet foreslås bevilgningen økt med 267 mill. kroner.

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til kjøp av riksveiferjetjenester med 200 mill. kroner for å kunne kompensere for inntektstap i samband som opplever en betydelig reduksjon i inntekter som følge av virusutbruddet.

Det foreslås å redusere bevilgningen til tilskudd til bygging av studentboliger med 271 mill. kroner, fordi flere prosjekter enn tidligere budsjettert fikk utbetalt tilskudd i 2019, i stedet for i 2020.

På bakgrunn av regnskapstall og forventet utvikling foreslås bevilgningen til nettoføringsordningen for statlig betalt mva. økt.

Som oppfølging av anmodningsvedtak nr. 423 foreslår regjeringen å etablere en kompensasjonsordning for arbeidsgivere i tiltakssone V og på Svalbard. Det vises til nærmere omtale i Prop. 107 LS (2019–2020).

Regjeringen foreslår å tilføre Nysnø Klimainvesteringer AS 300 mill. kroner i egenkapital. Forslaget skal bedre kapitaltilgangen for vekstbedrifter som bidrar til reduserte klimagassutslipp.

Det foreslås 80 mill. kroner til praksiskompensasjon til fastleger som ikke har forsikring for sykefravær i arbeidsgiverperioden hvis legen under legearbeid er blitt smittet av koronavirus eller som følge av risiko for ha fått smitte må ut av jobb og i karantene.

Det foreslås 70 mill. kroner til geologisk kartlegging og kunnskapsutvikling om havbunnsmineraler.

Det foreslås en midlertidig tilskuddsordning på 50 mill. kroner som skal bidra til å opprettholde aktivitet i skogbruket.

Regjeringen foreslås 50 mill. kroner til særlige utsatte grupper under pandemien, herunder rusavhengige, ROP-pasienter og hjemløse.

Bevilgningen til NRK foreslås redusert med 200,4 mill. kroner som følge av at den lave merverdiavgiftssatsen er redusert til 6 pst. fra 1. april til 31. oktober.

Bevilgningen til kjøp av persontransport med tog foreslås redusert med 230 mill. kroner på grunn av mindre usikkerhet om utbetalinger til togselskapene. Blant annet er krav om kompensasjon for infrastrukturproblemer blitt lavere enn forventet.

Det pågående virusutbruddet ventes å gi redusert investeringsnivå blant private og ideelle virksomheter. Det innebærer lavere merverdiavgiftskompensasjon til virksomhetene.

Det forventes lavere utbetalinger under EØS-finansieringsordningene, hovedsakelig som følge av forsinkelser i oppstart av programmer og godkjenning av styrings- og kontrollsystemer i enkelte land.

Utgiftene til folketrygden ekskl. dagpenger mv. anslås nå 3,7 mrd. kroner lavere enn vedtatt budsjett. Sammenlignet med Saldert budsjett 2020 øker utgiftene med 18,9 mrd. kroner. Av dette utgjør bevilgningsendringer så langt i år 22,5 mrd. kroner, mens lavere anslag for lønnsvekst og folketrygdens grunnbeløp reduserer anslagene med i overkant av 7,4 mrd. kroner.

Inntekter fra salg av økt produksjonskapasitet i oppdrettsnæringen anslås å bli i størrelsesorden 5,1 mrd. kroner.

Summen av utbytter fra selskaper som forvaltes av Nærings- og fiskeridepartementet øker noe. Anslag for de børsnoterte selskapene er basert på offentlig tilgjengelig informasjon om hvilke utbytter selskapene planlegger utbetalt i 2020. Anslagene er usikre som følge av koronakrisen.

Regjeringen legger ikke opp til utbytte fra Kommunalbanken, Avinor og Vy i 2020, og foreslår derfor at disse inntektsbevilgningene settes ned til null.

Inntektene fra salg av klimakvoter foreslås redusert som følge av oppdaterte anslag for kvotepris og valutakurs.

1.3 Statsbudsjettets stilling

Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet var 241,1 mrd. kroner i Saldert budsjett 2020. Nå anslås underskuddet til 479,6 mrd. kroner. Da inngår de samlede endringene i budsjettet så langt i år, nye anslag for skatter og avgifter og renter på statens gjeld og kontantbeholdning mv., og forslag om endrede bevilgninger i denne proposisjonen.

Statsbudsjettets stilling fremgår av tabell 1.2 og 1.3.

Tabell 1.2 Statsbudsjettets og Statens pensjonsfonds inntekter og utgifter utenom lånetransaksjoner

Mill. kroner

Regnskap 2019

Saldert budsjett 2020

RNB 2020

A

Statsbudsjettets inntekter i alt

1 407 407

1 446 478

1 235 004

A.1

Inntekter fra petroleumsvirksomhet

283 245

272 951

125 801

A.2

Inntekter utenom petroleumsvirksomhet

1 124 162

1 173 527

1 109 203

B

Statsbudsjettets utgifter i alt

1 378 115

1 442 611

1 616 831

B.1

Utgifter til petroleumsvirksomhet

26 331

28 000

28 000

B.2

Utgifter utenom petroleumsvirksomhet

1 351 785

1 414 611

1 588 831

=

Overskudd i statsbudsjettet før overføring til Statens pensjonsfond utland (A-B)

29 292

3 867

-381 827

Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomhet (A.1-B.1), overføres til Statens pensjonsfond utland

256 915

244 951

97 801

=

Statsbudsjettets oljekorrigerte overskudd (A.2-B.2)

-227 623

-241 084

-479 628

+

Overført fra Statens pensjonsfond utland

228 564

241 084

479 628

=

Statsbudsjettets overskudd

941

0

0

+

Netto avsatt i Statens pensjonsfond utland1

28 350

3 867

-381 827

+

Rente- og utbytteinntekter mv. i Statens pensjonsfond

247 454

251 300

258 000

=

Samlet overskudd i statsbudsjettet og Statens pensjonsfond

276 746

255 167

-123 827

1 I tillegg kommer netto finanstransaksjoner knyttet til petroleumsvirksomheten på 9,1 mrd. kroner, som overføres til Statens pensjonsfond utland, jf. tabell 1.3.

Kilde: Finansdepartementet

Samlet overskudd på statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond består av statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten fratrukket overføringen til statsbudsjettet for å dekke det oljekorrigerte budsjettunderskuddet, samt rente- og utbytteinntekter mv. i Statens pensjonsfond utland og Statens pensjonsfond Norge.

Netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten i 2020 forventes å bli 97,8 mrd. kroner, som er 147,2 mrd. kroner lavere enn i Saldert budsjett 2020. Av reduksjonen skyldes 100,1 mrd. kroner lavere anslag for skatte- og avgiftsinntekter, hvorav 29,5 mrd. kroner er knyttet til den midlertidige endringen i skattesystemet for petroleumsvirksomheten. Videre er anslaget for netto inntekter fra SDØE redusert med 42,4 mrd. kroner, mens anslaget for utbytte fra Equinor er redusert med knapt 4,7 mrd. kroner. Fratrukket overføringen til statsbudsjettet for å dekke det oljekorrigerte budsjettunderskuddet, innebærer dette en negativ nettoavsetning til Statens pensjonsfond utland på 381,8 mrd. kroner. Samlede rente- og utbytteinntekter mv. i Statens pensjonsfond anslås å utgjøre 258 mrd. kroner i 2020, hvorav 249 mrd. kroner fra utenlandsdelen av fondet. Det samlede underskuddet på statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond anslås dermed til 123,8 mrd. kroner i 2020, mens det i saldert ble budsjettert med et samlet overskudd på 255,2 mrd. kroner.

En endelig fastsettelse av tilbakeføringen til statsbudsjettet fra Statens pensjonsfond utland vil bli foreslått i forbindelse med nysalderingen.

Staten lånefinansierer ikke utgifter til drift, investeringer eller overføringer til private, kommuner og fylkeskommuner. Det oljekorrigerte underskuddet, hvor disse utgiftene inngår, finansieres av en overføring fra Statens pensjonsfond utland. Statsbudsjettet gjøres dermed opp i balanse før lånetransaksjoner.

Statsbudsjettets lånetransaksjoner omfatter blant annet utlån til husholdninger og næringsliv, salg og kjøp av aksjer og innskudd i foretak og fond. Investeringer i selskaper regnes som lånetransaksjoner dersom forventet avkastning minst tilsvarer avkastningen på alternative plasseringer. Med avkastning på alternative plasseringer menes finansiell avkastning som svarer til risikoen ved plasseringen. Lånetransaksjoner inngår verken i det oljekorrigerte, eller det strukturelle oljekorrigerte budsjettunderskuddet.

Tabell 1.3 Statsbudsjettets lånetransaksjoner og finansieringsbehov

Mill. kroner

Regnskap 2019

Saldert budsjett 2020

RNB 2020

Lånetransaksjoner utenom petroleumsvirksomhet

Utlån, aksjetegning mv.

123 152

125 049

187 228

– Tilbakebetalinger

115 117

114 936

112 755

– Statsbudsjettets overskudd

941

0

0

= Netto finansieringsbehov

7 094

10 113

74 474

+ Gjeldsavdrag

64 101

0

0

= Statsbudsjettets brutto finansieringsbehov

71 195

10 113

74 474

Lånetransaksjoner knyttet til petroleumsvirksomhet

Salg av aksjer i Equinor ASA mv.

0

0

9 100

– Utlån, aksjetegning mv.

0

0

0

= Netto finanstransaksjoner knyttet til petroleumsvirksomheten, overføres til Statens pensjonsfond utland

0

0

9 100

Kilde: Finansdepartementet

Statsbudsjettets brutto finansieringsbehov for 2020 anslås nå til 74,5 mrd. kroner, jf. tabell 1.3. Endringene fra saldert budsjett gjelder blant annet kapitalinnskudd i Statens obligasjonsfond, økte utlån under Statens lånekasse og Husbanken og lån til likviditetsbehov i GIEK.

Statens faktiske lånebehov og forslag om lånefullmakter kan avvike fra finansieringsbehovet som fremgår av tabell 1.3. Ved forslag om opptak av statlige lån og lånefullmakter korrigeres det for enkelte lånetransaksjoner som inngår i finansieringsbehovet, men ikke har likviditetseffekt. Dette gjelder blant annet opprettelse av og endringer i fond som er avsatt for fremtidige tilskudd. Samtidig påvirker enkelte poster på statsbudsjettet ikke likviditeten i pengemarkedet direkte, selv om de påvirker balansen på statsbudsjettet og størrelsen på statens kontantbeholdning. Det gjelder blant annet renter og overføringer fra Norges Bank.

Equinor gjennomførte tilbakekjøp av egne aksjer i markedet fra september 2019 til tidlig februar 2020. I henhold til avtalen mellom Equinor og staten ved Olje- og energidepartementet vil den norske staten delta i tilbakekjøp av et proporsjonalt antall aksjer slik at statens prosentvise eierandel i selskapet forblir 67 pst. Når kapitalnedsettelsen trer i kraft i juli 2020, er det anslått at staten vil få utbetalt om lag 9,1 mrd. kroner. Inntektene blir overført til Statens pensjonsfond utland.

1.4 Anmodningsvedtak

Tabell 1.4 Oversikt over omtale av anmodningsvedtak

Sesjon

Vedtak nr.

Stikkord

Omtalt side

2015–2016

627

Prevensjon for kvinner i LAR

83, 89, 91

2017–2018

182

Velferdstjenesteutvalget – delutredninger

112

2017–2018

511

Velferdstjenesteutvalget – delutredninger

112

2017–2018

595

Velferdstjenesteutvalget – delutredninger

112

2017–2018

806

Bemannings og pedagognorm i barnehagen

32

2018–2019

35

Nasjonal alkoholstrategi

92

2018–2019

36

Samfunnsøkonomiske kostnader ved alkohol

92

2018–2019

84

Utjevning av nettleie for forbrukere

149

2019–2020

294

Evaluering av systemet for nye metoder

79

2019–2020

396

Kompensasjon i forbindelse med virusutbruddet

132

2019–2020

400

Forlengelse av tidsavgrensede ytelser

71

2019–2020

406

Selvstendig næringsdrivende og rett til sosialhjelp

76

2019–2020

415

Krisepakke for Svalbard ifb. koronaviruset

48

2019–2020

416

Midler til sykehusene ifb. koronapandemien

80

2019–2020

417

Midler til Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet ifb. pandemien

84

2019–2020

418

Kritiske tjenester i kommunene for sårbare barn og unge

97

2019–2020

420

Overføre omsorgspenger, samfunnskritiske funksjoner

77

2019–2020

421

Bostøtte – håndtering av midlertidig inntektsøkning som følge av tiltak ifb. virusutbruddet

58

2019–2020

422

Midlertidig nedsettelse av arbeidsgiveravgift ifb. virusutbruddet

129, 131, 150

2019–2020

423

Kompensasjon for områder med nullsats

129

2019–2020

445

Midlertidig ordning med startavskrivning for saldogruppe d

130, 131

2019–2020

451

Opsjonsbeskatning for oppstartselskaper

130, 131

2019–2020

452

Ytterligere forbedringer inntektssikringsordninger

77

2019–2020

454

Bostøtte – midlertidig økning i inntektsgrenser ifb. virusutbruddet

58

2019–2020

457

Kombinere dagpenger med utdanning og opplæring

78

2019–2020

460

«Flyt» i opplæringsløpet for lærlinger og at nye lærekontrakter blir tegnet

31

2019–2020

469

Grønn skipsfart

104, 111, 122

2019–2020

489

Reisegarantifondet

103

2019–2020

494

Økonomisk kompensasjon til virksomheter med økonomisk drift som ikke har «erverv til formål«

36, 79, 81, 83, 122

2019–2020

495

Kompensasjon til private og ideelle aktører som yter velferdstjenester

81, 83

2019–2020

496

Kompensasjon til medier

38

Til forsiden