5 Merknader til de enkelte lovbestemmelsene

Til § 1

Formålet med nytt kapittel 1 er å avhjelpe negative konsekvenser av utbrudd av covid-19 for deltagere i introduksjonsprogram og opplæring i norsk og samfunnskunnskap, jf. første ledd.

Det følger av andre ledd at kapittel 1 gjelder kommuner, fylkeskommuner og deltagere i introduksjonsprogram og opplæring i norsk og samfunnskunnskap etter introduksjonsloven med forskrifter.

Nåværende § 1 er flyttet til § 5 i nytt kapittel 2, sammen med de øvrige gjeldende bestemmelsene i midlertidig lov om tilpasninger i introduksjonsloven som følge av utbrudd av covid-19.

Til § 2

Bestemmelsen regulerer utvidet og forsterket introduksjonsprogram.

Det følger av bestemmelsens første ledd at deltagere som startet i introduksjonsprogrammet før 1. januar 2019, og som fortsatt deltar i programmet når det nye kapitlet trer i kraft, har rett til å få utvidet programmet med inntil seks måneder dersom den enkelte har behov for slik utvidelse for å komme i jobb eller utdanning. Det er kommunen som vurderer om den enkelte har behov. Vurderingen tar utgangspunkt i hvilket tilbud den enkelte har fått under utbruddet av covid-19 og hvor begrenset dette har vært. Videre bør kvaliteten i opplæringen og de tiltakene som faktisk er gjennomført vurderes med tanke på om det har gitt tilstrekkelig læringsutbytte. Det bør også vurderes hvor nært arbeid eller utdanning den enkelte er. Se mer om vurderingen i punkt 3.2.

Etter andre ledd første punktum har deltagere som startet i introduksjonsprogrammet etter 1. januar 2019 og som fortsatt deltar i programmet når det nye kapitlet trer i kraft, eller som starter i programmet etter at det nye kapitlet trer i kraft, rett til å få revidert sin individuelle plan og få fastsatt et sluttmål for deltagelsen i introduksjonsprogrammet. Revisjon av den individuelle planen er ikke nødvendig dersom planen allerede inneholder fastsatte mål som fortsatt er relevante. Dersom revisjon er nødvendig gjøres det på samme måte som ved vurdering av planen etter introduksjonsloven § 6 femte ledd. Sluttmålet for deltagelsen skal reflektere hva deltageren skal oppnå innenfor programtiden, for eksempel oppnådd formell kompetanse eller overgang til jobb i en konkret bransje. Ved fastsettelse av det konkrete målet, skal kommunen blant annet se hen til deltagerens utdanningsbakgrunn, alder, interesser og motivasjon. Dersom deltageren etter revisjon av den individuelle planen, får sluttmål om fullført videregående opplæring, kan programmet vare inntil tre år, jf. andre ledd andre punktum. Programmet kan videre forlenges med inntil ett år dersom det er grunn til å forvente at deltageren vil fullføre videregående opplæring med en forlengelse. Programmet for disse deltagerne kan dermed vare i inntil fire år til sammen. Bestemmelsen innebærer et unntak fra introduksjonsloven § 5, der tre år er maksimal varighet av introduksjonsprogrammet. Det er kommunen som vurderer varigheten av programmet og behovet for forlengelse.

Videre har deltagere nevnt i første og andre ledd rett til å få vurdert behovet for og eventuelt gjennomført karriereveiledning, jf. tredje ledd. Dette gjelder alle deltagere i målgruppen for utvidet og forsterket program. Kommunen vurderer behovet for karriereveiledning, blant annet ut fra forhold ved deltageren og forhold ved arbeidsmarkedet. Deltagere med et klart karrieremål, som er bevisst på potensielle utfordringer som følge av utbruddet av covid-19, har trolig ikke behov for karriereveiledning, mens deltagere som er usikre på hva de ønsker å arbeide med, eller har siktet seg inn mot en bransje som opplever utfordringer, kan ha behov. Deltagere som allerede har gjennomført en form for karriereveiledning i kommunen har trolig ikke behov for ny veiledning, med mindre utbruddet har konsekvenser for planen som er lagt. Se punkt 3.4 om vurderingen. Fylkeskommunen har ansvar for å gjennomføre karriereveiledningen for de som har behov for den, jf. § 4.

Nåværende § 2 flyttes til § 6.

Til § 3

Bestemmelsen regulerer utvidet norskopplæring.

Deltagere som har rett og plikt til å delta i opplæring i norsk og samfunnskunnskap etter introduksjonsloven § 17 første ledd og som avslutter opplæringen etter det nye kapitlet har trådt i kraft og før 31. desember 2020, har rett til utvidet opplæring i norsk i inntil seks måneder. Det er kommunen som vurderer hvor lang utvidelse som skal gis.

Vurderingen gjøres på samme måte som ved vurderingen av ytterligere opplæring etter introduksjonsloven § 18. Etter gjeldende rett skal kommunen tilby opplæring opp til nivå B2 hvis dette nivået kan nås innenfor de pliktfestede 600 timene, og opp til nivå B1 hvis dette nivået kan nås innen den totale rammen på 3000 timer. Se punkt 3.5 om dette.

Nåværende § 3 flyttes til ny § 7.

Til § 4

Bestemmelsen regulerer kommunens og fylkeskommunens ansvar.

Første ledd regulerer kommunens ansvar etter lovens kapittel 1. Det er kommunen som sørger for utvidet og forsterket introduksjonsprogram etter § 2 første og andre ledd og for å vurdere behovet for karriereveiledning etter § 2 tredje ledd, jf. første punktum. Etter annet punktum skal utvidet opplæring i norsk etter § 3 gis av kommunen eller av andre som kommunen godkjenner. Dersom kommunen benytter en privat tilbyder av norskopplæring til å oppfylle sin plikt etter introduksjonsloven, kan den samme tilbyderen gi utvidet norskopplæring etter § 3. Videre fremgår det at kommunens plikt til å registrere personopplysninger om tiltakene etter kapittel 1 i den midlertidige loven, jf. introduksjonsloven § 25 a annet ledd, gjelder så langt slik registrering er teknisk mulig. Det er først og fremst registrering i Nasjonalt introduksjonsregister som er aktuelt. Kommunen kan for eksempel registrere utvidet programtid for deltagere som ikke har fått forlenget introduksjonsprogrammet etter introduksjonsloven § 5.

Etter andre ledd er det fylkeskommunen som sørger for karriereveiledning etter bestemmelsene i § 2 tredje ledd. Ansvaret for karriereveiledning er dermed delt mellom kommunen og fylkeskommunen, der kommunen vurderer deltagernes behov, mens fylkeskommunene gjennomfører selve veiledningen.

Det presiseres i tredje ledd at avgjørelser om utvidet og forsterket introduksjonsprogram etter § 2 og utvidet norskopplæring etter § 3 regnes som enkeltvedtak.

Nåværende § 4 flyttes til ny § 8.

Til § 5

Bestemmelsen endres fra å angi formål og virkeområde for hele loven, til å angi formål og virkeområde for kapittel 2 ettersom loven nå får flere kapitler.

Nåværende § 5 flyttes til ny § 9.

Til § 10

Bestemmelsen er ny, og plasseres i et nytt kapittel 3 som regulerer ikrafttredelse, opphevelse og overgangsregler. Det følger av første ledd at nytt kapittel 1 gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Departementet tar sikte på at kapittel 1 skal tre i kraft 1. august 2020. Bestemmelsene i kapittel 1 åpner for tiltak som for enkelte deltagere kan vare i flere år, og det foreslås derfor at kapittel 1 oppheves fra den tid Kongen bestemmer.

Andre ledd inneholder ikrafttredelsen og opphevelsestidspunktet for den opprinnelige loven som nå blir kapittel 2, og svarer til nåværende § 6.

Tredje ledd presiserer hvem som inngår i målgruppen for bestemmelsene som reguleres i nytt kapittel 1. Det fremgår at § 2 gjelder for dem som fortsatt deltar i introduksjonsprogram når kapittel 1 trer i kraft. § 2 andre og tredje ledd gjelder også for dem som starter i program etter at kapittel 1 har trådt i kraft. Videre gjelder § 3 for dem som avslutter opplæringen i norsk og samfunnskunnskap etter at kapittel 1 har trådt i kraft.

Etter fjerde ledd kan Kongen gi ytterligere overgangsbestemmelser. Slike bestemmelser gis dersom det er behov for det.