Prop. 130 L (2019–2020)

Midlertidige endringer i smittevernloven (hjemmel for forskrifter om isolering og begrensninger i bevegelsesfrihet mv.)

Til innholdsfortegnelse

5 Høringsnotatets forslag

Høringsnotatet inneholdt to forslag. Forslaget om tvungen isolering i tilpasset bolig fremmes ikke i denne proposisjon og dette forslaget omtales derfor ikke her.

Departementet foreslo i høringsnotatet en ny lovbestemmelse som kan gi hjemmel til forskrifter om plikt til isolering eller andre begrensninger i bevegelsesfriheten for personer som er bekreftet smittet eller mistenkt smittet, herunder personer som har hatt nærkontakt med bekreftet smittet person. Covid-19-forskriften angir i dag hvem som berøres og hvilke restriksjoner som ilegges gjennom isolering og smittekarantene.

Forslaget til lovbestemmelse i høringsnotatet bygget på legaldefinisjonen av smittet person i smittevernloven § 1-3 nr. 2. Departementet viste til at legaldefinisjonen, og dermed ordlyden i forslaget, omfatter både bekreftet smittede personer og personer som er antatt smittet, enten fordi de har vært i nærkontakt med en bekreftet smittet person eller har symptomer, men ennå ikke har blitt testet eller fått prøvesvar.

Isolering og smittekarantene er slik de er utformet i covid-19-forskriften generelle befolkningsrettede tiltak. Departementet foreslo at bestemmelsen derfor plasseres i smittevernloven kapittel 4.

Departementet foreslo at det i forskriften kunne gis nærmere bestemmelser om krav til undersøkelser i forbindelse med isolering eller smittekarantene. Det kan for eksempel være aktuelt å innføre testing som forutsetning for unntak fra smittekarantene. Undersøkelse og testing som erstatning for karantene vil kunne medføre lavere tiltaksbyrde for den enkelte og samfunnet.

Det fremgikk videre av høringsnotatet at forslaget til ny § 4-3 a var ment å gi hjemmel til reglene om smittekarantene i covid-19-forskriften §§ 8 til 10 og isolering av bekreftet smittede personer i § 11. Disse bestemmelsene er i dag hjemlet i den særlige fullmakten til Kongen i smittevernloven § 7-12 som er en hjemmel med midlertidig preg. Ny § 4-3 a ble foreslått å gjelde i 2 år.