Prop. 131 L (2020–2021)

Midlertidige endringer i smittevernloven (forskriftshjemmel om isolering og begrensninger i bevegelsesfrihet for å forebygge eller motvirke overføring av SARS-CoV-2)

Til innholdsfortegnelse

6 Høringsinstansenes syn

Advokatforeningen mener at det fortsatt kan være nødvendig med hjemmelen som foreslås, men at hjemmelen er videre enn nødvendig. Lovteksten inneholder ikke noen begrensninger med hensyn til hva isolasjonen og de andre smitteverntiltakene kan bestå i, eller hvor lenge tiltakene kan vare.

Foreningen For Fritt Vaksinevalg mener at fullmaktene som allerede finnes i dagens smittevernlov gir tilstrekkelig hjemmelsgrunnlag for å håndtere smitteutbrudd på en god måte. De mener videre at det er en svakhet at det ikke kommer klart frem hvem som skal kunne ta avgjørelser om en person oppfyller kriteriene som smittebærer og hvilke saksbehandlingsregler som skal gjelde. ICJ Norge og Advokatforeningen etterlyser også klarere saksbehandlingsregler. ICJ Norge mener det er meget viktig at det fremgår tydelig av bestemmelsen hvem som kan gis kompetanse til å utføre de faglige vurderingene som gir grunnlag for å ilegge begrensninger i bevegelsesfrihet.

Helse Bergen HF,Oslo universitetssykehus HF, Akershus universitetssykehusHF, Finnmarksykehuset og Utlendingsdirektoratet støtter forslaget.

Akershus universitetssykehus HF påpeker at covid-19 er navnet på sykdom forårsaket av viruset SARS-CoV-2. Begrensningene som innføres er for å forebygge smitte med viruset SARS-CoV-2, ikke bare begrense bevegelsesfriheten til personer som viser tegn til sykdommen covid-19. Behovet for å presisere lovteksten begrunnes med at det nå er vist at smitten også kan spres fra friske bærere av viruset.

Statens helsetilsyn støtter forslaget, men viser til sitt høringssvar da bestemmelsen opprinnelig ble foreslått og mener fortsatt at det bør presiseres i forskriftshjemmelen at undersøkelser som erstatning for isolering eller begrensning i bevegelsesfriheten skal være frivillig.

Flere av høringsinstansene, herunder Stop Lockdown, ønsker ikke en forlengelse av den midlertidige loven. Dette fordi sykdommen ikke er så farlig som først antatt, det finnes flere typer behandling for sykdommen og tiltakene har en enorm negativ effekt på flere sider av samfunnet som må sees på som mye større en konsekvensene av hva viruset vil kunne forårsake på samfunnet. Befolkningen har også i løpet av pandemien vist at de har vært svært lojale mot regjeringens tiltak, og dersom situasjonen skulle forverres betraktelig vil befolkningen innrette seg deretter og være med på å begrense viruset. De mener også at tiltaket er et brudd på flere menneskerettigheter, blant annet forbudet mot frihetsberøvelse og respekt for familielivet.

Advokatforeningen og ICJ Norge er bekymret for rettssikkerheten ved ileggelse av plikter etter bestemmelsen. ICJ Norge mener at:

bestemmelsen bærer et visst preg av omgåelse av alminnelige og sentrale forvaltningsrettslige prinsipper som begrunnelser og klageadgang for den enkelte, noe som er særdeles uheldig for den enkeltes rettssikkerhet. Hjemmelen gir heller ingen bestemmelser for klageretten til de som rammes. For å ivareta rettssikkerheten til den enkelte burde hjemmelen plasseres i lovens kapittel 5. Alternativt bør det fremgå av hjemmelen at smittevernloven §§ 5-7 til 5-9 gjelder tilsvarende.

ICJ Norge viser til at både de med påvist covid-19, de som etter en faglig vurdering antas å ha covid-19, og de som har vært i nærkontakt med ovennevnte grupper kan pålegges begrensninger i bevegelsesfriheten. ICJ Norge mener at det at grupper med ulik risiko for å smitte andre ilegges de samme begrensningene i bevegelsesfriheten ikke er i tråd med de grunnleggende hensyn som fremgår av smittevernloven § 1-5.

Norske torpare understreker betydningen av dokumenterte, sporbare vurderinger av behov, forholdsmessighet og begrunnelse for tiltak. De mener at «det skal også foretas en løpende vurdering av effekt og fortsatt behov, og eventuelt opphevelse av tiltak. Disse forholdene må få en mer fremtredende plass i forskriften».

Barne- ungdoms- og familiedirektoratet støtter forslaget, og påpeker:

at barn og unge skal få dekket sine omsorgsbehov dersom de havner i smittekarantene eller isolasjon på grunn av sykdom. Foresatte eller andre omsorgspersoner må kunne ivareta barna selv om det innebærer risiko for smitte. Kommunehelsetjenesten bør ha oppmerksomhet rettet mot familier der de er bekymret for barn og ungdom som er i karantene eller isolasjon. For personer som er i innreisekarantene og ikke har oppholdssted i Norge, har disse blitt innkvartert på karantenehotell den siste tiden. Her må det tilrettelegges for eventuelle barn som innkvarteres sammen med sine omsorgspersoner, slik at de har mulighet for lek og aktivitet. For øvrig støttes Helse- og omsorgsdepartementets forslag.

Folkehelseinstituttet støtter forslaget og skriver:

Karantene og isolering er fortsatt helt sentrale smitteverntiltak mot epidemien. Det er vanskelig å anslå hva situasjonen i landet vil være i juli 2021 dersom store deler av befolkningen er vaksinert. Usikkerheten om leveranser og virkninger av vaksinene gjør at det kan være at epidemien varer utover høsten og inn i 2022. Når store deler av befolkningen er beskyttet gjennom vaksinasjon og de ubeskyttede har veldig lav risiko for alvorlig forløp, vil isolering og karantene framstå som stadig mer uforholdsmessige virkemidler. Da kan forskriftens bestemmelser om smittekarantene og isolering oppheves, og da kan også § 4-3 a oppheves.

Mental helse påpeker at forslaget bør utredes bedre med den kunnskapen om viruset vi nå har, samt at det vurderes opp mot de konsekvensene det har for sårbare grupper, som barn, unge og personer med psykiske helseutfordringer. Mental helse mener at slik lovteksten foreligger er det ikke noen begrensninger med hensyn til hva isolasjonen og de andre smitteverntiltakene kan bestå i, eller hvor lenge tiltakene kan vare. Særlig barn og unge må få dekket omsorgsbehov dersom de eller foresatte havner i smittekarantene eller isolasjon på grunn av sykdom. Personer med psykiske helseutfordringer må fortsatt få mulighet til å kunne få omsorg og behandling selv om de er i isolasjon eller karantene. Mental Helse mener loven må forlenges så lenge det er nødvendig, men mener ett år er noe langt særlig fordi vaksinasjonsarbeidet er godt i gang.

Bergen kommune anser det som svært uheldig om lovhjemmelen for isolering og karantene oppheves før pandemien er over, eller før den er under kontroll på annet vis. Bergen kommune skriver videre:

Under pandemien har de viktigste tiltakene vært å finne de smittede ved testing, og finne de mistenkt smittede ved smitteoppsporing, og så skille disse fra andre gjennom henholdsvis isolering og karantene for å forebygge videre smitte (TISK-strategien testing, isolering, smitteoppsporing og karantene). Testing, isolering, smitteoppsporing og karantene gjør det mulig å oppdage lokale utbrudd og sette i verk tiltak for å slå disse raskt ned. Slik målrettet innsats kan erstatte mange av tiltakene som rammer alle. De inngripende smitteverntiltakene har store negative konsekvenser både for den enkelte og for samfunnet. De er rettet inn mot alle og ikke bare dem som er påvist eller mistenkt smittet, og byrden er større jo lengre de varer.

Birdwatching Norway mener at en slik lovpålagt isolering av personer som er smittet eller antas å kunne være smittet av Covid-19, ikke er holdbart for et demokrati.