2 Bakgrunnen for proposisjonen

2.1 Regionreformen

Fra 1. januar 2020 har vi elleve fylker i Norge; ti fylkeskommuner samt Oslo kommune med fylkeskommunale oppgaver. Mens ni fylker i dag har under 200 000 innbyggere, vil minste fylke i innbyggertall fra 2020 øke fra 76 000 til 240 000 innbyggere.

Når fylkeskommunene nå blir større, skal de også få flere virkemidler til å utvikle fylkene i tråd med regionale behov og muligheter. Det skal overføres oppgaver og virkemidler innenfor områder der fylkeskommunene allerede har ansvar og kompetanse.

Fylkeskommunene skal få nye oppgaver blant annet innen kompetanse og integrering, folkehelse, klima og miljø, næringsutvikling og landbruk, forskning, samferdsel, planlegging og kultur. Dette er viktige områder for utviklingen av samfunnet i det enkelte fylket og oppgaver som fylkeskommunene har gode forutsetninger for å løse.

2.2 Finnmarksloven

Proposisjonen fremmes av Kommunal- og moderniseringsdepartementet, som ansvarlig for forvaltningen av finnmarkslovens bestemmelser om Finnmarkseiendommen. Proposisjonen fremmes i samråd med Justis- og beredskapsdepartementet som har ansvaret for finnmarksloven som sådan.

Lovens formål er å legge til rette for at grunn og naturressurser i Finnmark fylke forvaltes på en balansert og økologisk bærekraftig måte til beste for innbyggerne i fylket og særlig som grunnlag for samisk kultur, reindrift, utmarksbruk, næringsutøvelse og samfunnsliv.

2.3 Høringen

Kommunal- og moderniseringsdepartementet sendte 4. desember 2018 på høring et forslag om endringer i finnmarksloven. Saken ble sendt til følgende høringsinstanser med høringsfrist 4. mars 2019:

• Departementene

• Sametinget

• Finnmark fylkeskommune

• Troms fylkeskommune

• Fylkesmannen i Finnmark

• Fylkesmannen i Troms

• Alta kommune

• Balsfjord kommune

• Bardu kommune

• Berg kommune

• Berlevåg kommune

• Båtsfjord kommune

• Dyrøy kommune

• Gamvik kommune

• Gratangen kommune

• Hammerfest kommune

• Harstad kommune

• Hasvik kommune

• Ibestad kommune

• Karasjok kommune

• Karlsøy kommune

• Kautokeino kommune

• Kvæfjord kommune

• Kvænangen kommune

• Kåfjord kommune

• Lavangen kommune

• Lebesby kommune

• Lenvik kommune

• Loppa kommune

• Lyngen kommune

• Målselv kommune

• Måsøy kommune

• Nesseby kommune

• Nordkapp kommune

• Nordreisa kommune

• Porsanger kommune

• Salangen kommune

• Skjervøy kommune

• Skånland kommune

• Storfjord kommune

• Sørreisa kommune

• Sør-Varanger kommune

• Tana kommune

• Torsken kommune

• Tranøy kommune

• Tromsø kommune

• Vadsø kommune

• Vardø kommune

• Finnmark bonde- og småbrukarlag

• Finnmark bondelag

• Finnmarkseiendommen

• Fiskarlaget nord

• Landsorganisasjonen i Norge

• Norges jeger- og fiskerforbund Finnmark

• Norges jeger- og fiskerforbund Troms

• Norske reindriftssamers landsforbund

• Norske samers riksforbund

• Næringslivets hovedorganisasjon

• Troms bonde- og småbrukarlag

• Troms bondelag

• UiT Norges arktiske universitet

Disse har hatt merknader til høringsnotatet:

• Sametinget

• Finnmark fylkeskommune

• Troms fylkeskommune

• Tana kommune

• Karasjok kommune

• Kautokeino kommune

• Porsanger kommune

• Vadsø kommune

• Etnisk og demokratisk likeverd (EDL)

• Finnmarkseiendommen/Finnmárkkuopmodat

• For Finnmark

• Norske Kveners Forbund – Ruijan Kveeniliitto

• Norske Samers Riksforbund

• Steinar N. Christensen

• Stig Harby

• Øst-Finnmark regionråd

2.4 Konsultasjoner

Når departementet vurderer endringer i finnmarksloven, har departementet plikt til å konsultere Sametinget. Det er, slik departementet vurderer det, gjennomført konsultasjoner i tråd med avtale om prosedyrer for konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget. Departementet har valgt å involvere Finnmark fylkeskommune på tilsvarende måte som Sametinget. Det ble gjennomført to konsultasjonsmøter med både Sametinget og Finnmark fylkeskommune, hvor det siste møtet ble gjennomført som felles møte. Det har vært utvekslet dokumenter mellom konsultasjonspartene. Det ble ikke oppnådd enighet om lovforslaget.

Sametinget har i konsultasjonene fremholdt som sitt utgangspunkt at Sametinget ikke ønsker at Troms og Finnmark fylker skal slås sammen. Sammenslåingen svekker etter Sametingets syn Finnmarkseiendommens mulighet for å drive en god og helhetlig ressurs- og arealforvaltning, og fører til negative konsekvenser for innbyggerne i Finnmark. Etter Sametingets vurdering vil en kunne bøte på de negative konsekvensene ved å gi Sametinget og den nye fylkeskommunen frihet til selv å velge hvordan de skal oppnevne styremedlemmer, altså at lovens krav om forholdsvalg og valg i plenum bør falle bort. Som begrunnelse viser Sametinget til prinsippet om samenes rett til selvbestemmelse i interne anliggender, for Sametingets del, og for den nye fylkeskommunens del til prinsippet om kommunalt og fylkeskommunalt selvstyre.

Finnmark fylkeskommune støttet ikke Sametingets forslag, for fylkestingets oppnevning av styremedlemmer. Fylkeskommunen ga imidlertid støtte til at Sametingets styremedlemmer burde kunne oppnevnes i henhold til Sametingets forslag.

Finnmark fylkeskommune har i konsultasjonene motsatt seg departementets forslag om at det nye fylkestinget skal velge styremedlemmer, varamedlemmer og kontrollkomite for Finnmarkseiendommen, og få overført øvrige oppgaver som i dag er lagt til Finnmark fylkesting. Finnmark fylkeskommune vurderer det slik at det nye fylkestinget ikke vil være representativt for innbyggerne i Finnmark, og mener at det er i strid med Finnmarkslovens intensjon å legge oppgavene til Troms og Finnmark fylkesting, slik departementet foreslår. Finnmark fylkeskommune viser til at det nye fylkestinget vil hovedsakelig være valgt av en befolkning fra Troms, som ikke omfattes av grunneierstatusen og rettighetene i Finnmarksloven.

Fylkeskommunen har lansert andre alternativer for valg til vervene i Finnmarkseiendommen, og for de andre oppgavene som i dag ligger til Finnmark fylkeskommune. Prinsipalt foreslår Finnmark fylkeskommune et eget valgorgan eller representantskap, valgt av kommunene i Finnmark etter nærmere regler. Subsidiært foreslår fylket at styremedlemmene skal velges og de øvrige oppgavene utføres av «Finnmarksbenken» i det nye fylkestinget for Troms og Finnmark, altså av de medlemmene i det nye fylkestinget som har bostedsadresse i Finnmark.

Sametinget støttet ikke fylkeskommunens forslag om særskilt valgorgan eller representantskap, men ga støtte til en nærmere utredning av muligheten for at «Finnmarksbenken» kunne være et organ som ivaretar oppgavene som i dag løses av Finnmark fylkesting.

Sametinget og Finnmark fylkeskommune mente begge at departementets høringsgrunnlag ikke i tilfredsstillende grad hadde utredet konsekvenser og aktuelle alternativ, og at høringsgrunnlaget derfor ikke ga muligheter til reelle konsultasjoner for å finne løsninger som ivaretok flere interesser. Sametinget og Finnmark fylkeskommune fant heller ikke at departementet ga noen begrunnelse for hvorfor foreslåtte alternative framgangsmåter for styreoppnevning ikke kunne vurderes. Sametinget og Finnmark fylkeskommunene holdt fram at siden de ikke hadde kjennskap til departementets vurderinger, var det ikke mulig til å konsultere reelt, og at det dermed ikke var mulig å oppnå enighet i saken.

Sametinget ønsket at det i proposisjonen skulle varsles at det skal foretas en grundig vurdering med sikte på mulige endringer av finnmarkslovens bestemmelser knyttet til styreoppnevning med videre til Finnmarkseiendommen. Finnmark fylkeskommune mente det på tilsvarende måte burde gjøres en grundig vurdering av forslagene fylkeskommunen hadde spilt inn. Sametinget og Finnmark fylkeskommune ba om departementets tilbakemelding på dette. Departementet fant ikke å kunne gå inn på forslagene, da de går ut over det som er nødvendig som følge av fylkessammenslåingen. Departementet viste for øvrig til at Sametinget har anledning til å ta opp sitt forslag på selvstendig grunnlag i den ordinære dialogen med departementet.

For departementets vurderinger av de nevnte forslagene, se pkt. 3.3.2, nedenfor.