Prop. 134 L (2018–2019)

Endringer i finnmarksloven (endringer som følge av sammenslåingen av Troms og Finnmark fylker)

Til innholdsfortegnelse

5 Merknader til de enkelte bestemmelser i lovforslaget

Til § 1, § 22 første ledd, § 23 første ledd, § 25 andre ledd og § 29 andre ledd

Det foreslås å endre bestemmelsenes bruk av begrepet Finnmark fylke, til å vise til det geografiske området Finnmark. Forslaget innebærer at lovens ordning i hovedsak blir videreført når Troms og Finnmark fylke blir slått sammen. Lovens geografiske virkeområde vil forbli det samme.

Tittelen på loven endres tilsvarende. Lovens korttittel endres slik at den skrives med stor bokstav, i tråd med anbefalingene fra Språkrådet.

Til § 2

Det er tatt inn en presisering i første ledd om at Finnmark skal forstås som det området som utgjorde Finnmark fylke 1. juli 2006, da det meste av loven trådte i kraft, og Finnmarkseiendommen overtok Statskogs eiendommer i Finnmark. Dette er Alta, Berlevåg, Båtsfjord, Gamvik, Hasvik, Hammerfest, Kautokeino – Guovdageainnu, Karasjok – Kárášjoga, Kvalsund, Lebesby, Loppa, Måsøy, Nesseby – Unjárgga, Nordkapp, Porsanger – Porsáŋggu – Porsanki, Sør-Varanger, Tana – Deanu, Vadsø og Vardø kommuner.

Til § 7 andre ledd, § 7 sjette ledd, § 10 tredje ledd, § 10 sjette ledd, § 16 første ledd, § 16 femte ledd og § 31 andre ledd

I dagens lov er noen oppgaver og funksjoner knyttet opp til Finnmark fylkesting. Forslaget innebærer at en legger disse til det nye fylkestinget. Det innebærer for eksempel at det nye fylkestinget i visse situasjoner skal godkjenne styrevedtak i Finnmarkseiendommen om avhending av grunn, som beskrevet i § 10 sjette ledd. Endringene innebærer en endring i forhold til dagens situasjon.

Når det gjelder § 7 andre ledd, vil det innebære at hele det nye fylkestinget er med på å velge representantene til styret til Finnmarkseiendommen. Dette innebærer at også representanter fra tidligere Troms fylke vil være med på å bestemme hvem som skal sitte i Finnmarkseiendommens styre. Styremedlemmene må fortsatt være bosatt i Finnmark.

Forslaget innebærer også at det nye fylkestinget får oppgaven med å oppnevne et medlem til kontrollkomiteen, jf. § 16 første ledd. De to andre medlemmene oppnevnes av henholdsvis Sametinget og Kongen (Kommunal- og moderniseringsdepartementet iht. kgl. res. 8. april 2011 nr. 387). Videre vil det nye fylkestinget være mottaker av kontrollkomiteens rapport, jf. § 16 femte ledd.

Til § 15

Finnmarkseiendommens virksomhet har ikke som formål å gå med overskudd, men dersom dette skjer, kan styret beslutte å dele ut hele eller deler av overskuddet av virksomheten. Overskuddet kunne ifølge den tidligere bestemmelsen gå til fylkeskommunen, Sametinget eller til allmennyttige formål som kommer fylkets innbyggere til gode. Lovendringen innebærer at Troms og Finnmark fylkeskommune kan være mottaker av et eventuelt overskudd, dersom Finnmarkseiendommens styre beslutter det. Dersom fylkeskommunen er mottaker av overskudd, stilles det nå uttrykkelig krav om at midlene må komme det geografiske området Finnmarks innbyggere til gode. Det ligger til styret å bestemme om overskuddet skal deles ut, og hvem som skal motta midler.

Til § 18 andre ledd og § 46 første ledd

Forslaget innebærer at det nye fylkesmannsembetet vil bli klageorgan for avslag på krav om innsyn i Finnmarkseiendommens saksdokumenter, jf. § 18 andre ledd, og Finnmarkskommisjonens saksdokumenter, jf. § 46 første ledd. Det nye fylkesmannsembetet for Troms og Finnmark er allerede etablert, fra 1. januar 2019, og endringen bringer lovbestemmelsen i tråd med det.

Til forsiden