2 Bakgrunnen for forslagene i proposisjonen
2.1 Endringsdirektiv (EU) 2017/828 og aksjonærrettighetsdirektivet 2007/36/EF
2.1.1 Innledning
Endringsdirektiv (EU) 2017/828 endrer direktiv 2007/36/EF om utøvelse av visse aksjeeierrettigheter i selskaper med aksjer som er tatt opp til handel på et regulert marked (aksjonærrettighetsdirektivet).
Det overordnede formålet med endringsdirektivet er å oppfordre til aksjeeiernes langsiktige engasjement i selskapene. I endringsdirektivet er større åpenhet et av midlene som benyttes for å gi aksjeeierne og forvaltere insitamenter til å engasjere seg i selskapenes langsiktige forretningsforhold.
Endringsdirektivet inneholder regler som skal sørge for åpenhet om hvordan institusjonelle investorer og kapitalforvaltere benytter rettighetene som følger med aksjene. I fortalen vises det til erfaringer fra finanskrisen, der aksjeeierne og generalforsamlinger i flere tilfeller ga støtte til selskapsledere som tok urimelig store sjanser for å oppnå økt gevinst på kort sikt. Institusjonelle investorer og kapitalforvaltere er ofte sentrale aksjeeiere i noterte selskaper, og spiller derfor en viktig rolle for både ledelsen av selskapet, selskapets valg av strategi og selskapets langsiktige resultater. I fortalen hevdes det at når institusjonelle investorer og kapitalforvaltere ikke engasjerer seg i selskaper som de eier aksjer i, driver kapitalmarkedene selskapene til å fokusere på kortsiktige resultater. Ifølge fortalen kan dette antas å utgjøre en risiko for selskapenes langsiktige finansielle og ikke-finansielle resultater.
Åpenhet om investeringsstrategier til institusjonelle investorer og kapitalforvalterne kan bidra til å øke investorenes bevissthet og optimalisere investeringsbeslutningene. Samtidig vil åpenhet lette dialogen mellom selskapet og aksjeeierne, oppmuntre til å øke aksjeeiernes engasjement, og styrke deres ansvar overfor andre interessenter og sivilsamfunnet.
Åpenhet om selskapets lederlønnspolitikk er sentralt for å bidra til at aksjeeierne har reell innflytelse over lønnspolitikken i selskapet. Ett av formålene med direktivet er å skape en lønnskultur som fremmer selskapets langsiktige interesser, ved å gi aksjeeierne anledning til å påvirke rammene for lønn og annen godtgjørelse.
Transaksjoner med nærstående parter kan påvirke selskapet og dets aksjeeiere ved at en nærstående part kan tilegne seg verdier som tilhører selskapet. For å sørge for økt engasjement og innflytelse hos aksjeeierne i selskapet, bør aksjeeierne gis anledning til å ta stilling til avtalens innhold.
2.1.2 Aksjonærrettighetsdirektivet
Aksjonærrettighetsdirektivet ble gjennomført i norsk rett 3. august 2009.1 Direktivet førte til mindre endringer i aksjeloven, allmennaksjeloven og verdipapirhandelloven.
Formålet med direktivet er å legge forholdene best mulig til rette for at aksjeeierne i noterte selskaper kan være representert på generalforsamling og avgi sin stemme, og å sørge for at aksjeeierne kan utøve reell innflytelse på generalforsamling.
Artikkel 1 angir direktivets formål og virkeområde. Direktivet omfatter bare selskaper med aksjer som er tatt opp til handel på regulert marked i EØS. Ved gjennomføringen av direktivet i norsk rett ble reglene gjort gjeldende for alle allmennaksjeselskaper, både noterte og unoterte selskaper.
Artikkel 2 inneholder definisjoner.
Artikkel 3 presiserer at direktivet er et minimumsdirektiv. Det vil si at medlemsstatene kan pålegge selskapene ytterligere forpliktelser for å fremme aksjeeiernes rettigheter som er omhandlet i direktivet.
Artikkel 4 krever likebehandling av aksjeeierne innenfor hver aksjeklasse. Selskapet skal sikre likebehandling av alle aksjeeiere som er i samme situasjon hva gjelder deltakelse i og utøvelse av stemmerett på generalforsamlingen.
Artikkel 5 nr. 1 til 3 inneholder regler om innkallingen til generalforsamling, blant annet krav til innkallingsfrist på 21 dager som kun gjelder for noterte selskaper. Artikkel 5 nr. 4 krever at selskapene skal ha en hjemmeside med informasjon om generalforsamlingen som er tilgjengelig for aksjeeierne.
Artikkel 6 regulerer aksjeeiernes rett å tilføye punkter til dagsordenen på generalforsamlingen og til å fremlegge forslag til beslutninger.
Artikkel 7 setter grenser for hva slags krav og begrensninger som kan knyttes til utøvelsen av stemmeretten, og har regler om at utøvelsen av stemmeretten skal knyttes til aksjeinnehavet på en bestemt registreringsdato forut for generalforsamlingen.
Artikkel 8 åpner for at selskapene kan gi aksjeeierne adgang til å delta og stemme på generalforsamlingen ved bruk av elektroniske hjelpemidler.
Artikkel 9 gjelder aksjeeiernes rett til å stille spørsmål på generalforsamlingen.
Artikkel 10 regulerer aksjeeiernes rett til å utnevne en fullmektig til å delta og stemme på generalforsamlingen, mens artikkel 11 regulerer formaliteter i den forbindelse.
Artikkel 12 åpner for at selskapene kan gi aksjeeierne anledning til å avgi stemme per brev før generalforsamlingen.
Artikkel 13 regulerer utøvelsen av stemmeretten i medlemsstater der en som forvalter aksjene, anses som aksjeeier i selskapet etter nasjonal rett.
Artikkel 14 krever at resultatet av stemmegivningen på generalforsamlingen publiseres på selskapets nettside.
2.1.3 Endringsdirektivets virkeområde og Norges handlingsrom
Aksjonærrettighetsdirektivet og endringsdirektivet er minimumsdirektiver. Medlemsstatene kan derfor pålegge selskapene som er omfattet av direktivet strengere plikter i den hensikt å fremme aksjeeiernes rettigheter.
Direktivet gjelder for selskaper med aksjer tatt opp til handel på regulert marked som ligger i eller har virksomhet i EU, institusjonelle eiere av aksjer i slike selskaper og tjenesteytere som tilbyr tjenester knyttet til forvaltning av noterte aksjer.
Det følger av endringsdirektivets fortale punkt 13 at direktivet ikke berører den nasjonale lovgivningen om verdipapirbeholdninger og eiendomsrett til verdipapirer og ordninger til bevarelse av verdipapirers integritet. I samme avsnitt står det at endringsdirektivet heller ikke påvirker de rettmessige eierne eller andre personer som ikke er aksjeeiere etter nasjonal rett.
Norsk lovgivning oppfyller allerede enkelte av endringsdirektivets regler. Allmennaksjeloven har regler som skal gi aksjeeierne mulighet til å engasjere seg i både eierstyring og selskapsledelse. Det er blant annet krav om føring av aksjeeierregister som skal være åpent for enhver, jf. §§ 4-4 og 4-5, og krav til at styret utarbeider en erklæring om fastsettelse av lederlønninger som er tilgjengelig for aksjeeierne, jf. § 6-16 a.
2.1.4 Innholdet i endringsdirektivet
Gjennom å innføre nye bestemmelser i endringsdirektivet, ønsker EU å legge til rette for at aksjeeierne kan utøve aksjeeierrettigheter og oppfordre til en langsiktig forpliktelse fra aksjeeierne. Endringsdirektivet inneholder endringer og tilføyelser til aksjonærrettighetsdirektivet artikkel 1 (virkeområde) og artikkel 2 (definisjoner). I tillegg er det nye kapitler og artikler om:
Identifikasjon av aksjeeiere, videreformidling av opplysninger, regler for rådgivende stedfortredere og tilrettelegging for utøvelse av aksjeeierrettigheter (nytt kapittel 1a og ny artikkel 3a til 3k).
Aksjeeiernes innflytelse over godtgjørelsen til ledelsen (ny artikkel 9a og 9b).
Gjennomsiktighet og godkjennelse av transaksjoner med nærstående parter (ny artikkel 9c).
Gjennomføringsrettsakter og sanksjoner (nytt kapittel IIa).
Direktivets virkeområde (artikkel 1)
Direktivets virkeområde utvides til å inneholde regler om identifikasjon av aksjeeiere, videreformidling av opplysninger, utøvelse av rettighetene til aksjeeierne, åpenhet om institusjonelle investorer, kapitalforvaltere og andre rådgivere, ledelsens lønn og godtgjørelse, samt transaksjoner med nærstående parter.
Endringsdirektivet gjelder bare for selskaper med aksjer som er tatt opp til handel på regulert marked i EØS.
Definisjoner (artikkel 2)
I endringsdirektivet er det tatt inn flere definisjoner i artikkel 2. De omfatter begrepene:
mellommann
institusjonell investor
kapitalforvaltere
rådgiver
nærstående part
medlem av ledelsen
opplysninger om aksjeeieres identitet
Selskapers rett til kunnskap om aksjeeiere (artikkel 3a)
Selskaper som er omfattet av direktivet, skal ha rett til å kjenne sine aksjeeiere. Selskapene har etter direktivet rett til å etterspørre aksjeeiernes identitet, også der eier er representert ved mellommenn, eksempelvis en bank. Bestemmelsen åpner for at medlemsstatene kan fastsette at selskaper bare kan be om identifikasjon av aksjeeiere som besitter mer enn en viss prosentandel av aksjene eller stemmerettighetene. Andelen kan ikke overstige 0,5 prosent.
Videreformidling av informasjon (artikkel 3b)
Direktivet artikkel 3b pålegger mellommenn å videreformidle opplysninger fra selskapene til aksjeeierne eller til fullmektig for aksjeeieren. Dette gjelder opplysninger som selskaper er forpliktet til å gi aksjeeieren for å sette aksjeeieren i stand til å utøve sine aksjeeierrettigheter, og som er rettet til alle aksjeeiere med aksjer i den gjeldende aksjeklassen. Selskapet skal videreformidle denne informasjonen til mellommenn, eller vise til hvor på selskapets nettside mellommenn kan finne opplysningene.
Enklere utøvelse av aksjeeierrettigheter (artikkel 3c)
Mellommenn skal gjøre det enklere å utøve aksjeeierrettigheter, som deltakelse og stemmeavgivelse på generalforsamlinger. Dette skal enten skje ved at mellommannen legger til rette for at aksjeeieren selv eller ved en fullmektig kan utøve rettighetene, eller at mellommannen utøver aksjeeierrettighetene på vegne av aksjeeieren. Når stemmeavgivelsen på generalforsamlingen foregår elektronisk, skal selskapene sende elektronisk bekreftelse på at stemmen er mottatt og registrert til den som har avgitt stemmen.
Likebehandling, proporsjonalitet og gjennomsiktighet i forbindelse med omkostninger (artikkel 3d)
Mellommenn skal offentliggjøre eventuelle gebyrer de krever for tjenester de yter til aksjeeiere. Gebyrene skal være ikke-diskriminerende og stå i forhold til de faktiske kostnadene ved å levere tjenesten. Ulike gebyrer ved nasjonal og grenseoverskridende utøvelse av aksjeeierrettigheter tillates bare dersom de er tilstrekkelig begrunnet og avspeiler faktisk ulikhet i kostnadene knyttet til tjenestene.
Tredjelands mellommann (artikkel 3e)
Artikkel 3e gjelder også for mellommenn som ikke har vedtektsfestet hjemsted eller hovedkontor i EØS, når de leverer tjenester som er omhandlet i artikkel 1 nr. 5. Det vil si tjenester som ytes til aksjeeiere eller andre mellommenn tilknyttet aksjer i selskaper som er notert og har vedtektsmessige hjemsted i en medlemsstat.
Institusjonelle investorer og kapitalforvaltere (artikkel 3g til 3i)
Institusjonelle investorer og kapitalforvaltere skal utarbeide og offentliggjøre en strategi som beskriver hvordan de integrerer aktivt aksjeeierskap i sin investeringsstrategi. Strategien skal beskrive hvordan institusjonelle investorer og kapitalforvaltere overvåker relevante investeringsobjekter, strategi for utøvelse av stemmerettigheter og andre aksjeeierrettigheter, finansielle og ikke-finansielle resultater, risiko, kapitalstruktur, sosial og miljømessig påvirkning og god selskapsledelse. Den skal også omfatte hvordan de fører dialog med selskaper hvor de investerer, hvordan de utøver stemmerettigheter og andre rettigheter knyttet til aksjer, samarbeider med andre aksjeeiere, hvordan de kommuniserer med relevante interessenter i selskaper hvor det investeres og hvordan de håndterer faktiske og potensielle interessekonflikter i forbindelse med deres aktive eierskap.
Institusjonelle investorer og kapitalforvaltere skal hvert år offentliggjøre hvordan deres strategi for aktivt eierskap er gjennomført, herunder en generell beskrivelse av stemmeavgivelsen, og en redegjørelse om de vesentligste avstemninger og deres bruk av rådgivere. De skal også offentliggjøre hvordan de har stemt på generalforsamlinger i selskaper hvor de besitter aksjer. Offentliggjøringen kan utelate avstemninger som er ubetydelige, enten på grunn av emnet for avstemningen eller størrelsen på kapitalandelen i det aktuelle selskapet.
Dersom disse pliktene ikke overholdes, skal investorene og kapitalforvalterne utarbeide en forklaring på hvorfor så er tilfelle.
Rådgivende stedfortreder (artikkel 3j)
Foretak som på forretningsmessig basis tilbyr tjenester knyttet til råd om utøvelse av aksjeeierrettigheter på generalforsamlingen (såkalte «proxy advisors»), skal offentliggjøre nærmere angitte opplysninger om rådgivningsvirksomheten. De skal blant annet opplyse om hvilken adferdskodeks de følger, eller gi en forklaring på hvorfor de ikke følger eller delvis avviker fra en slik kodeks. Videre skal foretaket opplyse om metodene som benyttes og interne retningslinjer for god forretningsskikk, eller redegjøre for hvorfor de ikke har slike retningslinjer. Informasjonen skal være gratis tilgjengelig på nettsiden til den rådgivende stedfortrederen, og oppdateres minst én gang i året. Reglene gjelder også for rådgivende stedfortredere som utøver sin virksomhet gjennom et forretningssted i EU, selv om de ikke har vedtektsfestet hjemsted eller hovedkontor i EU.
Aksjeeiernes innflytelse over godtgjørelsen til ledelsen (artikkel 9a og 9b)
Selskaper som omfattes av direktivet skal utarbeide og offentliggjøre en lønnspolitikk om lønn og vederlag til ledelsen. Aksjeeierne har rett til å stemme over politikken på generalforsamlingen. Formålet er å skape åpenhet om lønnspolitikken og den faktiske lønnen til selskapets ledelse, samt å skape bedre forbindelse mellom ledelsens lønn og resultat. Aksjeeierne skal på den måten kunne utøve innflytelse på lønnsnivået i selskapet, slik at denne best samsvarer med selskapets langsiktige interesse. Bestemmelsen gir ingen føringer om lønnsnivået. Selskapene skal også utarbeide og offentliggjøre en lønnsrapport.
Vesentlige transaksjoner mellom selskaper og nærstående parter (artikkel 9c)
I selskaper som omfattes av direktivet, skal vesentlige transaksjoner mellom selskapet og dets nærstående parter godkjennes av selskapets øverste organ, styret eller tilsynsorgan innen transaksjonen gjennomføres. Selskapet skal offentliggjøre en melding om transaksjonen. Formålet med disse reglene er å sikre kontroll med og transparens om slike transaksjoner.
2.1.5 Gjennomføring av endringsdirektivet i Danmark og Sverige
Etter at departementets forslag ble sendt på offentlig høring 31. januar 2019, er det både i Danmark og i Sverige lagt frem lovforslag om gjennomføring av endringsdirektivet. Det danske lovforslaget, Lovforslag nr. L 157 Forslag til Lov om ændring av selskabsloven, lov om kapitalmarkeder, lov om finansiel virksomhed og forskellige andre love (Gennemførelse af ændringer i aktionærrettighedsdirektivet om tilskyndelse til langsigtet aktivt ejerskab) ble fremlagt 6. februar 2019. I Sverige ble Regeringens proposition 2018/19:56 Nya EU-regler om aktieägares rättigheter lagt frem 7. mars 2019.
Departementet har sett hen til de svenske og danske lovforslagene i utarbeidelsen av denne proposisjonen.
2.2 Høringsnotat av 31. januar 2019
Nærings- og fiskeridepartementet sendte 31. januar 2019 på offentlig høring høringsnotatet Om forslag til gjennomføring av direktiv (EU) 2017/828 i norsk rett og endringer i aksjeloven og allmennaksjeloven § 8-10. Forslag til endringer i aksjeloven, allmennaksjeloven, verdipapirhandelloven mv. Høringsfristen var 14. mars 2019.
Høringsnotatet ble sendt til følgende høringsinstanser:
Departementene
Brønnøysundregistrene
Finanstilsynet
Skattedirektoratet
Skatteetaten
Regelrådet
Økokrim
Handelshøyskolen BI
Norges Handelshøyskole
Universitetet i Bergen
Universitetet i Oslo
Universitetet i Tromsø
AksjeNorge
Aksjonærforeningen
Bedriftsforbundet
Den Norske Advokatforening
Den norske Revisorforening
Finans Norge
Hovedorganisasjonen Virke
Landsorganisasjonen i Norge
Næringslivets hovedorganisasjon
Oslo Børs ASA
Regnskap Norge
Verdipapirfondenes Forening
Verdipapirforetakenes Forbund
Verdipapirsentralen ASA
Advokatfirmaet BAHR AS
Advokatfirmaet CLP DA
Advokatfirmaet Føyen Torkildsen AS
Advokatfirmaet Grette AS
Advokatfirmaet Haavind AS
Advokatfirmaet PricewaterhouseCoopers AS
Advokatfirmaet SANDS DA
Advokatfirmaet Schjødt AS
Advokatfirmaet Selmer AS
Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig AS
Advokatfirmaet Thommessen AS
Advokatfirmaet Wiersholm AS
Arntzen de Besche Advokatfirma AS
Deloitte Advokatfirma AS
Ernst & Young AS
Garmann, Mitchell & Co Advokatfirma DA
Kluge Advokatfirma AS
KPMG Law Advokatfirma AS
Kvale Advokatfirma DA
Wikborg Rein Advokatfirma AS
BN Bank ASA
Danske Bank NUF
DNB Bank ASA
Handelsbanken NUF
Landkreditt Bank AS
Nordea Bank Norge ASA
Pareto Bank ASA
SpareBank 1
Sparebanken Sør
Følgende instanser har kommet med realitetsmerknader:
Justis- og beredskapsdepartementet
Brønnøysundregistrene
Finanstilsynet
Regelrådet
Skattedirektoratet
Økokrim
Den Norske Advokatforening
Den norske Revisorforening
Finans Norge
Landsorganisasjonen i Norge
Næringslivets Hovedorganisasjon
Regnskap Norge
Tax Justice Network – Norge
Verdipapirfondenes forening
Advokatfirmaet BAHR AS
Advokatfirmaet PricewaterhouseCoopers AS
Garmann, Mitchell & Co Advokatfirma DA
KPMG Law Advokatfirma AS
Oslo Børs ASA
Verdipapirsentralen ASA
Wikborg Rein Advokatfirma AS
Følgende instanser har uttalt at de ikke har merknader til utredningen eller at de ikke ønsker å avgi svar på høringen:
Finansdepartementet
Helse- og omsorgsdepartementet
Samferdselsdepartementet
Utenriksdepartementet
Skattedirektoratet
Hovedsynspunkter i sentrale høringsuttalelser gjengis i denne proposisjonen. Høringsuttalelsene er tilgjengelige i sin helhet på departementets nettside.
2.3 Høringsnotat av 2. februar 2016
Nærings- og fiskeridepartementet sendte 2. februar 2016 på offentlig høring høringsnotatet Om forslag til forenklinger i aksjeloven og allmennaksjeloven. Forslag til endringer i aksjeloven §§ 8-7 og 8-10 og allmennaksjeloven §§ 8-7 og 8-10. Høringsfristen var 5. april 2016. Høringsnotatet ble sendt til følgende høringsinstanser:
Departementene
Brønnøysundregistrene
Finanstilsynet
Skatteetaten
Handelshøyskolen BI
Norges Handelshøyskole
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
Universitetet i Bergen
Universitetet i Oslo
Universitetet i Tromsø
Bedriftsforbundet
Den norske Revisorforening
Finans Norge
Hovedorganisasjonen Virke
Landsorganisasjonen i Norge
Næringslivets Hovedorganisasjon
Regnskap Norge
Advokatfirmaet BAHR AS
Advokatfirmaet CLP DA
Advokatfirmaet Føyen Torkildsen AS
Advokatfirmaet Grette DA
Advokatfirmaet Haavind AS
Advokatfirmaet PricewaterhouseCoopers AS
Advokatfirmaet Schjødt AS
Advokatfirmaet Selmer DA
Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig AS
Advokatfirmaet Thommessen AS
Advokatfirmaet Wiersholm AS
Advokatfirmaet Østgård DA
Deloitte AS
Ernst & Young AS
Garmann, Mitchell & Co Advokatfirma DA
Kluge Advokatfirma AS
KPMG AS
Tenden Advokatfirma ANS
Wikborg Rein Advokatfirma AS
BN Bank ASA
Danske Bank NUF
DNB Bank ASA
Handelsbanken NUF
Landkreditt Bank AS
Nordea Bank Norge ASA
Pareto Bank ASA
SpareBank 1
Sparebanken Sør
Følgende instanser har kommet med realitetsmerknader:
Justis- og beredskapsdepartementet
Finanstilsynet
Skattedirektoratet
Handelshøyskolen BI
Landsorganisasjonen i Norge
Næringslivets Hovedorganisasjon
Samvirkesenteret
Universitetet i Oslo
Advokatfirmaet BAHR AS
Advokatfirmaet PricewaterhouseCoopers AS
Advokatfirmaet Schjødt AS
Advokatfirmaet Steenstrup Stordrange DA
Advokatfirmaet Thommessen AS
Ernst & Young AS
Garmann, Mitchell & Co Advokatfirma DA
Wikborg Rein Advokatfirma AS
Følgende instanser har uttalt at de ikke har merknader til utredningen eller at de ikke ønsker å avgi svar på høringen:
Arbeids- og sosialdepartementet
Finansdepartementet
Forsvarsdepartementet
Helse- og omsorgsdepartementet
Klima- og miljødepartementet
Kunnskapsdepartementet
Utenriksdepartementet
Brønnøysundregistrene
Høringsinnspillene er tilgjengelig i sin helhet på regjeringens nettside.
Fotnoter
Ikraftsetting av lov 19. juni 2009 nr. 77 om endringer i aksjeloven og allmennaksjeloven mv. (gjennomføring av aksjonærrettighetsdirektivet i norsk rett mv.)