Prop. 136 L (2016–2017)

Endringer i skipsarbeidsloven (rederiets garantiplikt)

Til innholdsfortegnelse

3 Rederiets garantiplikt for ytelser og krav knyttet til arbeidsforholdet

3.1 Høringsnotatets forslag til endringer

I høringsnotatet foreslo Nærings- og fiskeridepartementet å endre skipsarbeidsloven § 4-7 slik at rederiet skal sørge for at det blir stilt garanti for bestemte ytelser for arbeidstaker som er omfattet av norske trygdeordninger eller av EØS-avtalens trygdeforordning.

Videre foreslo departementet å endre skipsarbeidsloven § 4-7 slik at rederiet skal sørge for at dokumentasjon på yrkesskadeforsikring for arbeidstakere som er omfattet av yrkesskadeforsikringsloven er tilgjengelig om bord.

3.2 Høringsinstansenes syn

Forslaget til endringer i skipsarbeidsloven § 4-7 er hovedsakelig godt mottatt av de høringsinstanser som har avgitt uttalelser og det gis støtte til å endre bestemmelsen i tråd med MLC-endringene. Ettersom den nærmere gjennomføringen av konvensjonens bestemmelser vil skje i forskrift, gir flere uttrykk for at de vil komme nærmere tilbake med kommentarer når forskriftsendringene sendes på høring.

Fiskebåt viser til at MLC-konvensjonen ikke gjelder for fiskefartøy. Dette følger direkte av konvensjonen og er også lagt til grunn i forarbeidene til skipssikkerhetsloven. Fiskebåt legger derfor til grunn at fiskefartøy ikke skal omfattes av de nye kravene. Slik forslaget til nytt tredje og fjerde ledd er utformet vil imidlertid fiskefartøy bli omfattet. Fiskebåt ber derfor om at det inntas en presisering i § 4-7 om at bestemmelsen ikke får anvendelse for fiske- og fangstfartøy.

LO er positive til at departementet vil gjennomføre endringene i MLC 2006. Endringene representerer en viktig styrking av sjøfolks rettigheter.

Pelagisk forening mener at enkelte av situasjonene høringsforslaget skal avhjelpe er lite problematisk i norsk fiskeri. For eksempel er det langt fra vanlig at fiskere blir urettmessig forlatt av rederier. Reglene bør derfor utformes slik at rederier får minst mulig administrasjon og utgifter.

Sjømannsorganisasjonenes Fellessekretariat (Sjømannsorganisasjonene) viser til forslagets tredje ledd og anser dette for å være dekkende for utfyllende bestemmelser i forskrifter mht. økonomisk sikkerhet jf. MLC A2.5.2.

Om forslagets fjerde ledd uttaler Sjømannsorganisasjonene:

«Når det gjelder fullmaktsbestemmelsen i utkastet fjerde ledd om sikkerhetsstillelse ved død/invaliditet mv. så er det i høringsbrevet vist til at gjeldende lovgivning dekker MLC-kravene. Det er bl.a. vist til yrkesskadeforsikringsloven. Vi stiller imidlertid spørsmål ved om yrkesskadeforsikringsloven dekker situasjoner hvor arbeidsgiver er utenlandsk, jf. denne lovens virkeområde § 1. Det er som kjent en del sjøfolk på norske skip med utenlandsk arbeidsgiver.»

3.3 Departementets vurderinger av høringsinnspillene

Høringsinstansene er hovedsakelig enige i departementets lovforslag. Det har likevel kommet enkelte innvendinger til forslaget som tilsier at lovutkastet bør justeres.

Fiskebåt ber i sitt høringsinnspill om at det inntas en presisering i § 4-7 om at bestemmelsen ikke får anvendelse for fiske- og fangstfartøy.

Departementet viser til at MLC-konvensjonen ikke gjelder for arbeidstakere på fiskefartøy og det har heller ikke vært departementets hensikt at forslaget skal gjelde for arbeidstakere på fiskefartøy. Departementet påpeker at den nærmere gjennomføringen av konvensjonens bestemmelser vil skje i forskrift 18. februar 2005 nr. 145 om garanti for trygderettigheter for arbeidstakere på norske skip og ny forskrift om sikkerhetsstillelse for forlatte arbeidstakeres rettigheter på norske skip. Ingen av forskriftene kommer til anvendelse for arbeidstakere på fiskefartøy jf. forskriftenes virkeområdebestemmelser.

Departementet er likevel enig i at det bør presiseres i lovforslaget at bestemmelsen ikke får anvendelse for arbeidstakere på fiskefartøy. Etter departementets mening vil regelverket bli mer oversiktlig og lettere tilgjengelig dersom unntaket reguleres direkte i lovteksten. På denne bakgrunn vil departementet endre lovforslaget i tråd med høringssvaret fra Fiskebåt.

Sjømannsorganisasjonene viser til lovforslagets fjerde ledd om sikkerhetsstillelse ved død/invaliditet og stiller spørsmål ved om arbeidstakere på norske skip med utenlandsk arbeidsgiver er dekket av yrkesskadeforsikringsloven jf. denne lovens virkeområde § 1.

Det følger av yrkesskadeforsikringsloven § 1 at loven gjelder ved personskade påført arbeidstakere hos «arbeidsgivere i riket». I medhold av § 1 annet ledd er det ved forskrift 13. oktober 1989 nr. 1041 gitt nærmere regler om virkeområdet. Det følger av forskriften I (3) første og annet punktum:

«Yrkesskadeforsikringsloven kommer til anvendelse på arbeidstakere ansatt på skip, boreplattformer og andre flyttbare innretninger registrert i norsk ordinært skipsregister og norsk internasjonalt skipsregister. For arbeidstakere som er ansatt på skip, boreplattformer og andre flyttbare innretninger som er registrert i utenlandsk skipsregister, gjelder loven hvis arbeidstakeren er ansatt hos arbeidsgiver i riket.»

Departementets forståelse av forskriften I (3) er at første punktum og annet punktum må ses i sammenheng og at yrkesskadeforsikringsloven gjelder for arbeidstakere ansatt på skip i NOR og NIS selv om arbeidstaker er ansatt hos utenlandsk arbeidsgiver.

Departementet fastholder derfor vurderingene i høringsbrevet knyttet til MLC-endringene om økonomisk sikkerhet ved død eller langvarig uførhet, og viser for øvrig til proposisjonens pkt. 2.2.2 for en nærmere gjennomgang.