Prop. 138 S (2021–2022)

Samtykke til godkjennelse av EØS-komiteens beslutning nr. 145/2022 av 29. april 2022 om innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv (EU) 2019/879 om endring av direktiv 2014/59/EU med hensyn til kredittinstitusjoners og verdipapirforetaks tapsdeknings- og rekapitaliseringskapasitet og av direktiv 98/26/EF

Til innholdsfortegnelse

5 Økonomiske og administrative konsekvenser

Lovendringene som kreves for å gjennomføre rettsakten, ble utredet av en arbeidsgruppe ledet av Finanstilsynet. Arbeidsgruppen pekte på at et hovedmål med bankreguleringen er å redusere risikoen for kriser i det finansielle systemet og å redusere de negative konsekvensene av en krise dersom den likevel skulle oppstå. Nytten av bankregulering er derfor blant annet reduserte kostnader ved krise. Arbeidsgruppen viste videre til at den relativt høye kapitaldekningen i norske banker innebærer at behovet for tilpasning i bankene samlet sett må antas å være mindre i Norge enn i andre land, og at de eventuelle kostnadene ved bankpakken følgelig også vil være mindre enn i de fleste EU-land. Reglene om minstekrav til ansvarlig kapital og konvertibel gjeld er detaljerte og komplekse, og kan innebære noe økt ressursbruk for Finanstilsynet som krisehåndteringsmyndighet, men forutsettes isolert sett håndtert innenfor gjeldende budsjettrammer. I en oppbygningsfase kan et krav om en viss andel etterstilt gjeld som en del av minstekravet til ansvarlig kapital og konvertibel gjeld innebære noen merkostnader for enkelte banker.