2 Bemerkninger til de enkelte artiklene

Artikkel I inneholder bestemmelser om endring av definisjonen av kompetent myndighet i artikkel 3 i gjeldende avtale. Bestemmelsen angir hvilken myndighet som har fullmakt til å handle på vegne av partene ved gjennomføringen av skatteavtalen. Endringen har ingen materiell betydning og er en ren oppdatering basert på endringer i forvaltningsstrukturen i landene. For Norge er fortsatt finansministeren den primære kompetente myndighet.

Artikkel II inneholder endringer i reglene om gjensidige avtaler i artikkel 25 i gjeldende avtale. Her introduseres voldgift som en tvisteløsningsmekanisme for spørsmål som ellers ikke blir løst innenfor ordningen med gjensidige avtaler. Bestemmelsen får anvendelse dersom de kompetente myndigheter innen 3 år fra det tidspunkt saken er blitt forelagt kompetente myndighet, ikke har løst hele eller deler av saken gjennom en gjensidig avtale.

Spørsmål som allerede er blitt avgjort av en domstol eller et administrativt tvisteløsningsorgan kan ikke fremmes for voldgift. Uløste spørsmål kan heller ikke fremmes for voldgiftsavgjørelse i saker der de kompetente myndighetene i begge land er enige om at den aktuelle saken ikke egner seg for beslutning gjennom voldgift. Det samme gjelder der saken involverer misbruk av avtalen og nasjonale anti-misbruksbestemmelser, herunder omgåelsesbestemmelser, i et av landene kommer til anvendelse.

Voldgiftsavgjørelsen skal legges til grunn med mindre en person som er direkte berørt av saken ikke godtar den gjensidige avtalen som gjennomfører voldgiftsavgjørelsen, eller dersom de kompetente myndighetene i avtalestatene er enige om en annen løsning innen 6 måneder etter at voldgiftsavgjørelsen ble meddelt dem.

Bestemmelsen inneholder også regler om frigivelse av ellers taushetsbelagte opplysninger til voldgiftsrådet i forbindelse med voldgiftsbehandlingen, samt regler om taushetsplikt for medlemmer av voldgiftsrådet.

Artikkel III inneholder en bestemmelse om at bestelandsvilkårsklausulen i protokollen av 31. august 2009 skal slettes.

I artikkel IV er det inntatt bestemmelser om endring av artikkel 26 om utveksling av opplysninger i gjeldende avtale. Den nye bestemmelsen medfører at anvendelsesområdet er utvidet til å omfatte alle skatter uavhengig av avtalens øvrige saklige anvendelsesområde. Endringen er en oppdatering i tråd med OECDs anbefalinger for informasjonsutveksling.

Etter artikkel V skal partenes tolkning av artikkel 26 som uttrykt gjennom to brevvekslinger, ikke lenger gjelde. Istedenfor er det tatt inn en bestemmelse i artikkel VI om forståelsen av ny artikkel 26, jfr. artikkel V i protokollen. Den er kommet inn etter anmodning fra Sveits og er ikke nødvendig for norske formål. Bestemmelsen slår fast at utveksling av opplysninger og forståelsen av artikkel 26 skal følge de samme prinsipper som er kommet til uttrykk i kommentarene til OECDs mønsteravtale. Artikkel VI er ikke ment å begrense utvekslingen av opplysninger og presiserer, i samsvar med OECD-kommentaren, at henvisningen til at partene skal utveksle «overskuelig relevante» opplysninger, skal forstås i videst mulig forstand samtidig som at rene «fisketurer» ikke er tillatt.

De internrettslige regler som gjelder i den anmodede stat med hensyn til skattyters rettigheter, skal fortsatt komme til anvendelse ved en anmodning om opplysninger fra utenlandske myndigheter. Etter sveitsisk intern rett har skattyter blant annet rett til å bli varslet når en utenlandsk myndighet ber om opplysninger om vedkommende. Etter nærmere angitte vilkår kan denne retten til å bli varslet fravikes dersom den anmodende staten ber om dette.

Artikkel VII inneholder bestemmelser om ikrafttredelse av protokollen. Etter punkt 1 skal partene underrette hverandre gjennom diplomatiske kanaler om at de internrettslige prosedyrer for å sette avtalen i kraft er gjennomført. Protokollen trer i kraft på datoen for den siste av disse underretningene og skal deretter ha virkning fra den datoen.

Punkt 2 a) inneholder en midlertidig overgangsregel som presiserer virkningstidspunktet for voldgiftssaker. Etter bestemmelsen i punkt 2 bokstav a) skal voldgiftsbestemmelsen som inntatt i artikkel II i protokollen, bare gis anvendelse for saker som angår inntektsår som begynner på eller etter 1. januar i det år som følger etter at avtalen trer i kraft. Bestemmelsen medfører at spørsmål om fastsettelse av skatt for inntektsår forut for avtalens ikrafttredelse, herunder saker som allerede er under behandling av de kompetente myndighetene, ikke kan henvises til voldgift for avgjørelse.

Bestemmelsen i punkt 2 bokstav b) medfører at utvidelsen av anvendelsesområde for bestemmelsen om utveksling av opplysninger, inntatt i artikkel IV, V og VI i protokollen, bare skal gjelde for inntektsår som begynner på eller etter 1. januar i det år som følger etter at protokollen trer i kraft. Bestemmelsene om utveksling av opplysninger i gjeldende avtale – slik den lyder etter endringen av protokoll undertegnet 31. august 2009 – skal gjelde for inntektsår som begynner på eller etter 1. januar 2011 og frem til den nye bestemmelsen trer i kraft. Bestemmelsen i artikkel 26 slik den gjaldt etter endringen av protokoll undertegnet 12. april 2005 skal fortsette å gjelde for inntektsårene 2006 til 2010.