Prop. 163 L (2015–2016)

Lov om fornøyelsesinnretninger (tivoliloven)

Til innholdsfortegnelse

8 Gebyr

8.1 Gjeldende rett

Tivoliloven § 8 gir hjemmel for å kreve at eier betaler gebyr for kostnadene ved søknadsbehandling og kontroll til vedkommende myndighet. Det presiseres her også at pålegg om gebyr er tvangsgrunnlag.

Tilsynet med fornøyelsesinnretninger gebyrfinansieres i dag gjennom et årsgebyr for hver innretning, etter hvilken type anlegg det er tale om. I tillegg betales det for ny årlig sikkerhetsmessig godkjenning og for eventuelle ekstra tilsyn.

8.2 Høringsforslaget

Departementet foreslo i høringsforslaget å videreføre gebyrhjemmelen og at gebyr skulle være tvangsgrunnlag for utlegg.

Departementet foreslo videre en presisering om at de totale gebyrene skal settes slik at de samlet sett ikke overstiger tilsynsmyndighetens kostnader med saksbehandlingen og tilsynet.

8.3 Høringsinstansenes merknader

Justis- og beredskapsdepartementet hadde enkelte lovtekniske kommentarer til forslag til § 23.

Tusenfryd mener at forutsetningene for et selvfinansierende tilsyn er endret, dersom Statens jernbanetilsyn går over til et mer «systembasert» tilsyn. Tusenfryd etterlyser en redegjørelse og begrunnelse for hvorfor tilsynet fremover også vil være i en slik særstilling at den bør være selvfinansierende, spesielt dersom tilsynets metodikk endres. Dersom man likevel konkluderer med at tilsynet i fremtiden skal være selvfinansierende, mener Tusenfryd at det er åpenbart at man ved en dreining av tilsynsmetodikk må kunne forvente kostnadseffektivisering hos tilsynet, som vil kunne senke gebyrsatsene fremover.

8.4 Departementets vurderinger

Departementet viser til at etter det gjeldende regelverk har Statens jernbanetilsyn som målsetting å føre stedlig tilsyn med hver enkelt innretning eller anlegg en gang i året. Det er i forslag til ny tivolilov åpnet for at tilsynsmyndigheten kan gå over til en mer risikobasert tilsynsmetodikk. Det vil innebære at noen anlegg og innretninger fortsatt kan få stedlig tilsyn hvert år, mens andre kan få stedlig tilsyn sjeldnere. Noen kan også få stedlig tilsyn mer enn en gang i året. I tillegg til at intervallene mellom de stedlige tilsynene kan variere, kan også tilsynsformen variere, slik at tilsyn også kan gjennomføres i andre former enn kun stedlige tilsyn. For eksempel kan tilsyn gjennomføres i form av tilsynsmøter eller møte med virksomhetens ledelse eller eiere. Det er også aktuelt med andre tilsynsformer. Den nye tilsynsmetodikken vil ha som mål at den tilsynsform som er mest effektiv og hensiktsmessig skal velges for det enkelte tilsyn. Ved stedlig tilsyn vil fokus skifte fra tilsyn med hver enkelt innretning eller anlegg til virksomhetens sikkerhetsstyringssystem. I praksis betyr dette økt bruk av stikkprøver av et representativt utvalg av like innretninger hos virksomheten, fremfor gjennomgang av hver enkel innretning. Det har hittil vært praksis at så å si alle tilsyn har vært gjennomført av kun én inspektør. Den nye tilsynsmetodikken åpner også for at man i større grad kan reise ut sammen, og derved sikre lik praksis og kalibrering internt.

Innføring av risikobasert tilsyn vil få innvirkning på gebyrstrukturen. Prinsippet om at gebyrene skal dekke kostnadene ved tilsynsvirksomheten vil imidlertid bli videreført. Gebyrstrukturen vil bli utformet i henhold til Finansdepartementets retningslinjer for gebyr. Forslag til ny gebyrstruktur vil bli sendt på høring høsten 2016.

Departementet finner det nødvendig å foreslå et nytt fjerde ledd, der det presiseres at departementet kan fastsette en generell avgift som skal dekke tilsynskostnadene til tilsynsmyndigheten, dersom det ikke anses hensiktsmessig å pålegge den enkelte gebyrer direkte. Forslaget må sees i sammenheng med behovet med å finne en formålstjenlig dekning av tilsynskostnadene i et mer risikobasert tilsynssystem. Forslaget bygger på tilsvarende bestemmelse i måleenhetsloven § 31, som regulerer Justervesenets gebyr og avgifter.

Til forsiden