1 Bakgrunn
Forslag til en Europaparlaments- og rådsforordning om Kreativt Europa, EUs program for kultursektoren og audiovisuell sektor (2021–2027), ble presentert av Europakommisjonen 30. mai 2018 ved dokument COM(2018) 366 final. EU oppnådde politisk enighet om programforordningen den 16. desember 2020 og proposisjonen baseres på dette omforente utkastet til programforordning. Det forventes imidlertid ingen endringer av betydning i utkastet før det blir vedtatt.
Europaparlaments- og rådsforordningen etablerer Kreativt Europa, EUs program for kultursektoren og audiovisuell sektor (2021–2027) og opphever forordning nr. (EU) 1295/2013. Forordningen fastsetter målene for programmet, budsjettet for perioden 2021–2027, former for finansiering og reglene for å gi slik finansiering. Det slås fast at det nye programmet skal ha samme varighet som EUs langtidsbudsjett 2021–2027.
Norge har deltatt i Kreativt Europa-programmet (2014–2020). Mål, innhold og struktur fra dette programmet videreføres i stor grad i det nye programmet, Kreativt Europa (2021–2027). Norge har deltatt i de foregående EU-programmene for utvikling av audiovisuell sektor, dvs. MEDIA 95 1991–1995, MEDIA II 1996–2000, MEDIA Pluss 2001–2006, MEDIA 2007 (2007–2013) og Media Mundus (2011–2013). Videre har Norge siden 1996 deltatt i pilotaktiviteter til EUs kulturprogrammer og i de ordinære programmene etter hvert som de er blitt vedtatt i EU, dvs. Kultur 2000-programmet (2000–2006), Kultur 2007 (2007–2013) og deretter i Kreativt Europa (2014–2020).
Ettersom norsk deltakelse i Kreativt Europa (2021–2027) innebærer økonomiske forpliktelser over flere år, er Stortingets samtykke til deltakelse i EØS-komiteens beslutning nødvendig i medhold av Grunnlovens § 26 andre ledd. For at Norge skal kunne delta i programmet fra oppstart, legges det opp til å innhente Stortingets samtykke før forordningen er endelig vedtatt i EU og før det er truffet beslutning i EØS-komiteen. Forordningen ventes vedtatt innen utgangen av april. EØS-komiteens beslutning ventes juni/juli 2021. Det ventes ingen vesentlige endringer i utkastet til forordning eller EØS-komitébeslutning. Dersom det likevel skulle bli vesentlige endringer, vil saken bli fremlagt for Stortinget på nytt.
Utkast til beslutning i EØS-komiteen i uoffisiell norsk oversettelse samt utkast til forordning, i uoffisiell norsk oversettelse, følger som trykte vedlegg til proposisjonen.
1.1 Nærmere om programmet Kreativt Europa 2021–2027
Kreativt Europa er EUs støtteprogram for alle kulturelle og kreative bransjer. Programmet er en del av EUs langtidsbudsjett 2021–2027 og kapittelet «Investering i mennesker». Her inngår også programmer på utdannings- og sosialområdene og programmer for rettigheter og verdier. Kreativt Europa skal i likhet med disse og andre programmer overordnet fremme felles europeisk identitet, samhørighet og samtidig mangfold, styrke politisk og sivilt engasjement og deltakelse og beskytte grunnleggende rettigheter og verdier.
Det nye programmet Kreativt Europa (2021–2027) har samme hovedmål som det foregående programmet og skal dermed (1) beskytte, utvikle og fremme kulturelt og språklig mangfold og europeisk kulturarv og (2) fremme konkurranseevne og økonomisk potensial i kultursektoren og audiovisuell sektor.
Også en stor del av programinnholdet videreføres. Gjennom åpne, europeiske utlysninger av midler skal deltakerne som før få støtte til et bredt spekter av små og store europeiske samarbeidsprosjekter, utvekslinger, plattformer og nettverk over landegrensene. I tillegg kommer nye prioriteringer og tiltak.
Programmet beholder den tredelte strukturen med to delprogrammer; KULTUR og MEDIA, samt en SEKTOROVERGRIPENDE overgripende del.
Nytt i delprogrammet KULTUR er spesifikk støtte til prosjekter i utvalgte kulturbransjer; særlig musikk, litteratur, arkitektur, kulturarv samt støtte til design, mote og bærekraftig kulturturisme. Det er nytt fokus på fremme av europeisk kultur internasjonalt og på støtte til likestilling på alle nivå i kultursektoren. En annen nyhet er støtte til individuell mobilitet over landegrensene for europeiske kunstnere, artister og kulturarbeidere.
Nytt i delprogrammet MEDIA for audiovisuell sektor er mer vekt på samarbeid, utvekslinger og nettverk for å legge til rette for samproduksjoner og støtte til nettverk av europeiske filmfestivaler og kinoer. Det gis mer støtte til markedsføring av europeiske verk både i og utenfor Europa. En nyhet er støtte til tiltak som bidrar til økt likestilling i audiovisuell sektor.
I SEKTOROVERGRIPENDE programdel er lånegarantiordningen fra foregående programperiode tatt ut og innlemmet i et nytt program fra 2021 (Invest EU). Nyheter i denne programdelen er støtte til innovasjon gjennom ny teknologi i kulturelle og kreative næringer og støtte til nyhetsmedia for å fremme mediemangfold, kvalitetsjournalistikk og mediekunnskap.
Kreativt Europa skal støtte en rekke tiltak under hver av de tre hoveddelene av programmet i samsvar med prioriteringene i artikkel 4, 5 og 6 og beskrivelsene i vedlegg 1 i EUs omforente utkast til Europaparlaments- og rådsforordning om etablering av Kreativt Europa, EUs program for kultursektoren og audiovisuell sektor (2021–2027).
KULTUR-delen av programmet skal følge opp og støtte prioriteringene gitt i forordningen gjennom tiltakene og aktivitetene oppsummert i følgende oversikt. Nærmere detaljer fastsettes i årlige arbeidsprogram.
Horisontale tiltak
Europeiske tverrnasjonale samarbeidsprosjekter;
Europeiske nettverk av kulturelle og kreative organisasjoner fra ulike land;
Europeiske plattformer for å fremme programmering av europeisk kunst og kultur;
Mobilitet for kunstnere og kulturelle og kreative aktører over landegrenser samt transnasjonal sirkulasjon av kunstneriske og kulturelle verk;
Støtte til kulturelle og kreative organisasjoner for tilstedeværelse på internasjonalt nivå og støtte til kapasitetsbygging;
Politikkutvikling, samarbeid og gjennomføring på kulturfeltet, inkludert blant annet gjennom å frambringe data, utveksling av beste praksis, pilotprosjekter og insentivtiltak for å fremme likestilling.
Tiltak på utvalgte sektorer
Støtte til musikksektor, blant annet ved å bygge på og fortsette å støtte erfaringene og ekspertisen som er oppnådd i EUs initiativ for europeisk musikksektor;
Støtte til litteratursektoren og biblioteker, inkludert støtte til oversettelse;
Støtte til arkitektur- og kulturarv, inkludert støtte til EUs initiativ for europeisk byggekultur;
Støtte til andre sektorer; design, mote og bærekraftig kulturturisme.
Tiltak for å fremme europeisk kulturelt mangfold og kulturarv og for interkulturell dialog
Europeiske kulturhovedsteder;
Europeisk kulturarvsmerke;
EUs priser på kulturområdet;
Europeiske kulturminnedager;
Støtte til særlige europeiske kulturinstitusjoner og organisasjoner med bred geografisk dekning, som er inkluderende og som fremmer unge talenter.
MEDIA-delen av programmet skal følge opp og støtte prioriteringene gitt i forordningen gjennom tiltakene og aktivitetene oppsummert i følgende oversikt. Nærmere detaljer fastsettes i årlige arbeidsprogram.
Utvikling av ulike typer audiovisuelle verk i regi av europeiske uavhengige produksjonsselskaper, i en rekke formater for ulike typer publikum, inkludert barn og unge;
Produksjon av innovativt TV-innhold og TV-innhold av høy kvalitet i regi av europeiske uavhengige produksjonsselskaper, som henvender seg til ulike typer publikum;
Markedsføring av europeiske verk over landegrenser for økt synlighet og bedre tilgang for et større publikum;
Internasjonalt salg og sirkulasjon av ikke-nasjonale europeiske verk på alle plattformer;
Støtte til flerspråklig tilgang via teksting til TV-programmer med kulturinnhold på nett;
Støtte til nettverksaktiviteter for fagpersoner, utveksling mellom virksomheter i audiovisuell sektor for å fremme talenter og for utvikling og distribusjon av europeiske og internasjonale samproduksjoner;
Støtte og promotere europeiske aktører og verk på bransjemesser og markeder i og utenfor Europa;
Tiltak for større synlighet av europeisk film for et bredt europeisk publikum over landegrenser, særlig unge, og for promotering av europeiske filmpriser;
Tiltak for publikumsutvikling og engasjement, inkludert filmopplæring, særlig for et ungt publikum;
Opplæring og veiledning for å styrke fagpersoner for bedre tilpasning til nye kreative prosesser, markedsutvikling og nye teknologier som påvirker hele verdikjeden;
Europeisk VOD operatørnettverk (Video on Demand) som viser en betydelig andel ikke-nasjonale europeiske verk;
Europeiske filmfestivaler og europeiske nettverk for filmfestivaler, som viser en betydelig andel ikke-nasjonale europeiske verk samtidig som identitet og unik profil bevares;
Europeisk kinooperatørnettverk med bred geografisk dekning, som viser en betydelig andel ikke-nasjonale europeiske verk og som fremmer den rollen som europeiske kinoer har i sirkulasjonen av europeiske verk;
Tiltak for å bidra til en mer kjønnsbalansert deltakelse i audiovisuell sektor, inkludert studier, veiledning, opplæring og nettverksaktiviteter;
Politikkdialog, innovative politiske tiltak og utveksling av beste praksis, inkludert gjennom analytiske aktiviteter og levering av pålitelige data;
Transnasjonal utveksling av erfaringer og kunnskap, aktiviteter som gir gjensidig læring og nettverk mellom audiovisuell sektor og beslutningstakere.
SEKTOROVERGRIPENDE del av programmet skal følge opp og støtte prioriteringene gitt i forordningen gjennom tiltakene og aktivitetene oppsummert i følgende oversikt. Nærmere detaljer fastsettes i årlige arbeidsprogram.
Politisk samarbeid
Politikkutvikling, transnasjonal utveksling av erfaringer og kunnskap, gjensidig læring og bevisstgjørende aktiviteter, nettverk og regelmessig sektorovergripende dialog mellom kulturelle og kreative organisasjoner og beslutningstakere;
Analytiske sektorovergripende aktiviteter;
Tiltak med sikte på å fremme transnasjonalt politisk samarbeid og politikkutvikling om sosial inkludering gjennom kultur;
Tiltak for å forbedre kunnskapen om programmet og temaene det dekker, fremme kontakt til borgerne og overføring av resultater utover nasjonalt nivå.
Kreativt innovasjonslaboratorium
Oppmuntre til nyskaping mellom ulike kulturelle og kreative sektorer, for eksempel gjennom eksperimentelle tilnærminger og bruk av innovative teknologier;
Fremme innovative sektorovergripende tilnærminger og verktøy, som om mulig skal omfatte flerspråklige og sosiale dimensjoner for å lette tilgang, distribusjon, markedsføring og inntektsgenerering for kultur og kreativitet, inkludert kulturarv.
Kreativt Europa-kontorer i deltakerstatene
Fremme programmet på nasjonalt nivå, gi relevant informasjon om ulike typer økonomisk støtte fra EU og hjelpe de kulturelle og kreative aktørene med å søke under programmet, blant annet ved å informere dem om kravene og prosedyrene knyttet til de forskjellige programutlysningene og ved å dele god praksis;
Støtte potensielle deltakere i søknadsprosesser og gi veiledning for nykommere i programmet, stimulere samarbeid over landegrensene og utveksling av beste praksis mellom fagpersoner, institusjoner, plattformer og nettverk innen og på tvers av politikkområdene og sektorene som dekkes av programmet;
Støtte Europakommisjonen i å sikre korrekt kommunikasjon og formidling av resultatene av programmet til innbyggerne og til deltakerne.
Tverrgående aktiviteter som støtter nyhetsmediesektoren
Adressere de strukturelle og teknologiske endringene mediesektoren står overfor ved å fremme et uavhengig og pluralistisk mediemiljø, herunder støtte til uavhengig overvåking av risikofaktorer og utfordringer for mediepluralisme og -frihet, og ved å støtte aktiviteter som kan øke bevissthet om temaet;
Støtte høye medieproduksjonsstandarder ved å fremme samarbeid, digitale ferdigheter, samarbeidsjournalistikk over landegrenser og kvalitetsinnhold og bidra til profesjonell etikk innen journalistikk;
Fremme mediekompetanse med sikte på kritisk forståelse og bruk av media og støtte kunnskapsdeling og utveksling om politikk og praksis for mediekompetanse.
Spesifikke tiltak for å bidra til en mer balansert kjønnsdeltakelse i nyhetsmediesektoren.
Kreativt Europa-desk i Norge
Statene som deltar i programmet skal etablere en Kreativt Europa-desk. Deskens oppgaver i det nye programmet er i hovedsak en videreføring av oppgavene for desken i foregående programperiode 2014–2020. De to enhetene i henholdsvis Norsk filminstitutt og Norsk kulturråd vil i samarbeid fortsatt utgjøre Kreativt Europa-desken i Norge også i perioden 2021–2027. Europakommisjonen skal inngå avtale med desken, og vil forholde seg til bare én kontraktspart. Norsk kulturråd vil bli utnevnt som koordinator for Kreativt Europa-desken og hovedkontraktspart for Europakommisjonen.
Kreativt Europa-programkomité
Det vil bli opprettet en egen komité for programmet med representasjon fra deltakerstatene. Komitéen skal vedta det årlige arbeidsprogrammet for Kreativt Europa og bistå Europakommisjonen i gjennomføring av og kontroll med programmet. Komiteen kan møte i spesifikke konfigurasjoner for å håndtere konkrete spørsmål knyttet til de tre programdelene. Norge vil delta i komiteen med samme rettigheter og plikter som medlemsstatene, med unntak av stemmerett.
Budsjett for Kreativt Europa 2021–2027
Forordningen fastsetter budsjettet for Kreativt Europa for perioden 2021–2027 til 1 842 000 000 euro (i løpende priser). Løpende priser vil si verditall målt i priser som gjelder for den samme periode som transaksjonene registreres. Etter enighet om EUs langtidsbudsjett 2021–2027 i desember 2020 er budsjettet økt med en tilleggsbevilgning på 600 000 000 euro (i 2018-priser). For å fremme den internasjonale dimensjonen i programmet, kan ytterligere midler gjøres tilgjengelige fra EUs eksterne finansieringsinstrumenter.
Det totale programbudsjettet i 2021-priser for syvårsperioden er estimert til 2 379 274 000 euro, dvs. opp mot 25 milliarder kroner etter valutakurs per 5. januar på 10,4713.
Videre fastsetter forordningen at minst 33 pst. av budsjettet skal gå til KULTUR-delen av programmet, minst 58 pst. til MEDIA-delen og opp til 9 pst. til SEKTOROVERGRIPENDE programdel.
1.2 Konstitusjonelle forhold
Norsk deltakelse i EU-programmet Kreativt Europa innebærer økonomiske forpliktelser over flere år. Deltakelse forutsetter derfor Stortingets samtykke til deltakelse i EØS-komiteens beslutning, jf. Grunnloven § 26 andre ledd. For å hindre at Norge forsinker iverksettingen av beslutningen og sikre at EØS/EFTA-statene kan delta i programmet så tidlig som mulig, fremmer regjeringen forslag om at Stortinget gir sitt samtykke til deltakelse før forordningen er endelig vedtatt i EU og før beslutningen er truffet i EØS-komiteen. Det vil dermed ikke være nødvendig for Norge å ta forbehold om konstitusjonelle prosedyrer ved vedtak i EØS-komiteen.
Det forventes ikke at det vil bli gjort endringer i utkastet til forordning eller til EØS-komiteens beslutning. Forordningen ventes vedtatt i EU innen utgangen av april. EØS-komiteens beslutning ventes i juni/juli 2021. Dersom den endelige forordningen eller beslutningen blir vesentlig annerledes enn utkastene som er lagt frem i proposisjonen, vil saken bli lagt frem for Stortinget på nytt.
1.3 Beslutningen i EØS-komiteen
Utkastet til EØS-komiteens beslutning om deltakelse i EUs kultur- og medieprogram Kreativt Europa (2021–2027) inneholder en innledning og tre artikler.
I innledningen blir det vist til artikkel 86 og 98 i EØS-avtalen som gjør det mulig for EØS-komiteen å endre vedleggene til avtalen gjennom avgjørelse i EØS-komiteen. Det blir videre vist til at betingelsene for EØS/EFTA-statenes deltakelse i programmet er nedfelt i EØS-avtalen og da særlig avtalens artikkel 81. EØS-komiteens beslutning vil innebære en endring i EØS-avtalens protokoll 31.
Artikkel 1 i beslutningsutkastet slår fast at Europaparlaments- og rådsforordning om etableringen av Kreativt Europa (2021–2027) innlemmes i EØS-avtalens protokoll 31 artikkel 9 nr. 4.
Artikkel 2 slår fast at beslutningen skal tre i kraft dagen etter at alle meddelelser etter artikkel 103 nr. 1 i EØS-avtalen er inngitt. Den får anvendelse fra 1. januar 2021.
Artikkel 3 slår fast at beslutningen skal kunngjøres i EØS-avdelingen av og i EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende.
1.4 Administrative og økonomiske konsekvenser
EØS-komiteens beslutning om deltakelse i programmet vil innebære en forpliktelse for Norge til å bidra til finansiering av programmet.
Etter EUs budsjettenighet i desember 2020 er det totale programbudsjettet for Kreativt Europa for hele perioden 2021–2027 fastsatt til totalt 2 379 274 000 euro (i 2021-priser), dvs. totalt opp mot 25 milliarder kroner etter valutakurs per 5. januar på 10,4713.
Total programkontingent over syv år for EØS/EFTA-statene er med dette beregnet (i 2021-priser) til 64 240 000 euro. Norges andel av dette er beregnet til 59 720 000 euro, dvs. totalt 625 346 000 kroner. EØS/EFTA-statenes finansielle bidrag bestemmes av proporsjonalitetsfaktoren definert i EØS-avtalen.
Den årlige kontingenten vil svinge med valutakurs og EUs årlige budsjettvedtak. Kreativt Europa-programmets planlagte budsjettprofil viser at kontingenten vil være klart høyest de første to årene (2021 og 2022) med henholdsvis om lag 118,6 og 118,9 millioner kroner per år. Over de siste fem årene i programperioden, 2023–2027, går programkontingenten ned og vil i disse årene være anslagsvis og gjennomsnittlig 77,5 millioner kroner per år.
Økningen i programkontingent medfører økt utgiftsbehov i 2021 utover det som var varslet i Prop. 1 S (2020–2021) Kulturdepartementet. Regjeringen fremmer som følge av dette forslag i denne proposisjonen om økt bevilgning til dekning av disse merutgiftene, jf. omtale av bevilgningsforslag under pkt. 2 nedenfor og forslag til vedtak II.
EØS-komiteens beslutning medfører ikke endringer i norske lover eller forskrifter.
1.5 Vurdering og tilråding
Formålet med Kreativt Europa, EUs program for kultursektoren og audiovisuell sektor, er todelt; fremme kulturelt og språklig mangfold og kulturarv og fremme økonomisk konkurranseevne i sektoren. Deltakelse i Kreativt Europa gir norske aktører innen TV, film, kunst og kultur muligheter til å samarbeide internasjonalt og til å nå ut til et større publikum og marked. Programdeltakelsen gir etter hvert store verdier og økonomiske gevinster til norsk kultursektor og audiovisuell sektor.
EU har økt budsjettet for Kreativt Europa i ny programperiode, 2021–2027. Kultursamarbeid er fundamentalt for det europeiske prosjektet. Kulturelle og kreative næringer har stor betydning for økonomi og jobbskaping, og programmet skal støtte opp om det digitale indre marked og bidra til å styrke konkurranseevnen i sektoren etter pandemien. Kreativt Europa inngår i en bredere satsning fra EU for å motvirke antidemokratiske strømninger og nye programtiltak skal motvirke desinformasjon og styrke redaksjonelle nyhetsmedier og innholdsmangfold.
Midtveisevalueringen av norsk deltakelse i Kreativt Europa i programperioden 2014–2020 (Menon Economics, april 2018) viste at programdeltakelse gir store verdier utover prosjektfinansiering.
De norske aktørene vurderer programmet som et svært viktig virkemiddel, særlig på grunn av mulighetene for samarbeid med et stort mangfold av partnere i de rundt 40 statene som nå deltar i programmet. I tillegg til EUs medlemsstater, samt Island og Norge, deltar statene på Vest-Balkan og etter hvert mange nye deltakerstater; Georgia, Moldova, Ukraina, Tunisia og Armenia. Det rapporteres at deltakelse i Kreativt Europa med programmets krav til forpliktende samhandling med andre europeiske aktører gir:
kunnskap og læring og internasjonal kompetanse;
faglig og kunstnerisk inspirasjon og utvikling;
økt kulturelt og språklig mangfold;
finansiering til store prosjekter som ellers ikke ville blitt gjennomført;
nye og større personlige, institusjonelle og faglige nettverk;
åpne dører til andre og nye finansieringskilder;
muligheter for å nå ut til et større publikum og marked;
muligheter for nye aktiviteter og mer inntjening;
bidrag til bærekraftige og konkurransedyktige kultursektorer i Norge;
resultater ved deltakelse i søknadsprosesser selv om søknaden til slutt ikke ble innvilget.
Kreativt Europa gir etter hvert også betydelige økonomiske gevinster til norsk kultursektor og audiovisuell sektor. I siste programperiode 2014–2020 har Norge totalt sett fått mer tilbake i form av tilskudd fra programmet enn vi har betalt i kontingent.
Fram til 2017 var innbetalt kontingent til programmet noe større enn inntektene i rene penger, nærmere 18 millioner euro mot vel 16,7 millioner euro. Etter at midtveisevalueringen ble avsluttet i 2017, har norske deltakere fått økt økonomisk uttelling og et utbytte som er større enn Norges innbetaling til programmet.
I 2018 fikk norske prosjektledere tildelinger på til sammen nærmere 8,36 millioner euro (om lag 80,3 millioner kroner). Av dette mottok audiovisuell sektor vel 50 millioner kroner og kultursektoren vel 30 millioner kroner. Til sammenligning var innbetalingen fra Norge til EU i 2019 på om lag 47 millioner kroner, dvs. at Norge tjente om lag 33,3 millioner kroner på deltakelsen i Kreativt Europa i 2018.
I 2019 fikk Norge omtrent like mye ut i rene penger som vi betalte inn i programkontingent. Under delprogrammet KULTUR fikk tolv av 34 søknader med norske deltakere støtte. Prosjektene omfattet et bredt spekter av kunst- og kulturaktører fra hele landet. Støtten i 2019 til europeiske samarbeidsprosjekter med norsk deltakelse var totalt på vel 95,5 millioner kroner. Av dette gikk rundt 16,75 millioner kroner direkte til de norske aktørene som var med som prosjektledere eller prosjektpartnere. Sju norske aktører er med i store europeiske samarbeidsprosjekter, hvorav to er prosjektledere. Sju norske aktører er partnere i mindre europeiske samarbeidsprosjekter. I tillegg er det også norske deltakere i Kreativt Europa-nettverk og -plattformer.
Også i 2019 ga delprogrammet MEDIA i Kreativt Europa betydelig økonomisk støtte til norsk audiovisuell sektor. Seks norske produksjonsselskaper mottok nesten ni millioner kroner i utviklingstilskudd til utvikling av over 20 film- eller TV-prosjekter. To norske spillutviklere mottok over tre millioner kroner i tilskudd til utvikling av to nye dataspill, og ett dokumentarprosjekt mottok produksjonstilskudd. Norske distributører mottok til sammen mer enn fem millioner kroner i distribusjonstilskudd. Norske aktører deltar også i prosjekter som mottar finansiering under andre ordninger i programmet. Til sammen mottok den norske audiovisuelle sektoren i 2019 mer enn 22,5 mill. kroner fra programmet. Tilskudd fra Kreativt Europa MEDIA regnes som et kvalitetsstempel og en døråpner for annen finansiering. Bransjen gir mange og svært positive tilbakemeldinger om utbyttet ved å delta i programmet.
I 2019 fikk Norge tildelt status for Bodø som europeisk kulturhovedstad i 2024. Det følger ikke EU-midler med selve utnevnelsen, men Kreativt Europa vil gi et tilskudd på om lag 15 millioner kroner når kulturhovedstadsåret starter i 2024.
Et annet eksempel på utbytte fra Kreativt Europa er EUs kulturpriser. Prisene deles ut hvert år til europeiske aktører på områdene arkitektur, kulturarv, musikk og litteratur. Kulturprisene har positive effekter for prisvinnerne fordi de bidrar til å gjøre aktørene kjent på tvers av landegrensene og kan øke publikumstilfanget og gi flere oppdrag. Flere norske kunstnere og kulturaktører har mottatt slike priser i de to siste programperiodene 2007–2013 og 2014–2020.
De to nasjonale kontaktpunktene for programmet i Norge, Kulturrådet og Norsk Filminstitutt, rapporterer jevnlig om god norsk programdeltakelse og om positive tilbakemeldinger fra sektorene på den nytte og utbytte Kreativt Europa gir på mange nivå.
Programmets mål og prioriteringer samsvarer med norske nasjonale mål og prioriteringer, bl.a. uttrykt i kulturmeldingen Kulturens kraft – Kulturpolitikk for framtida (november 2018). Aktiv norsk deltakelse i Kreativt Europa bidrar slik til måloppnåelse nasjonalt.
Norge har deltatt i europeisk kultursamarbeid siden begynnelsen av 1990-tallet med stort utbytte. Kreativt Europa-programmet er den absolutt største, viktigste og mest omfattende samarbeidsplattformen for aktører i kultursektoren og audiovisuell sektor og blir en stadig viktigere europeisk arena for kulturpolitisk samarbeid, erfaringsutveksling og innovasjon. EU utvikler agendaer og handlingsplaner som følges opp i programmet, og Norge har interesse og utbytte av å bidra til å være en del av dette.
Kulturdepartementet tilrår derfor at Norge deltar i beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning om etablering av Kreativt Europa, EUs program for kultursektoren og audiovisuell sektor (2021–2027). Utenriksdepartementet slutter seg til dette.