2 Forslag til endringar
Programkategori 01.10 Fellestenester for departementa og Statsministerens kontor
Kap. 1510 Tryggings- og serviceorganisasjonen til departementa
Post 01 Driftsutgifter
Løyvinga dekker utgifter til løn og andre driftsutgifter for Tryggings- og serviceorganisasjonen til departementa. I tillegg dekker løyvinga utgifter til fellestenester for departementsfellesskapet og Statsministerens kontor.
Det er høg etterspørsel frå departementa etter brukarbetalte tilleggstenester, i tillegg til høg aktivitet i prosjekt nytt regjeringskvartal, mellom anna auke i talet på bestillingar av vakthald til byggeplass og auka grad av prosjektbistand frå Tryggings- og serviceorganisasjonen til departementa på området teknisk sikring. Det blir derfor foreslått å auke løyvinga med 75 mill. kroner, mot ein auke av inntektene på kap. 4510, post 02 med 45 mill. kroner og post 03 med 30 mill. kroner.
Kap. 4510 Tryggings- og serviceorganisasjonen til departementa
Post 02 Diverse inntekter
På posten blir det ført betaling for standard- og tilleggstenester til Høgsterett, Statsbygg og driftsinntekter for Statens servicesenter i Engerdal. Inntekter frå Statsbygg er i hovudsak betaling for bidrag inn i prosjekt nytt regjeringskvartal. Storleiken på beløpet varierer med arbeidet i prosjekta.
Det blir foreslått å auke løyvinga med 45 mill. kroner, mot ein tilsvarande auke av løyvinga på kap. 1510, post 01.
Post 03 Brukarbetaling
På posten blir det ført brukarbetaling for tilleggstenester til departementa og Statsministerens kontor.
Det blir foreslått å auke løyvinga med 30 mill. kroner, mot ein tilsvarande auke av løyvinga på kap. 1510, post 01.
Kap. 1515 Digitaliseringsorganisasjonen til departementa
Post 01 Driftsutgifter
Løyvinga dekker utgifter til løn og andre driftsutgifter for Digitaliseringsorganisasjonen til departementa. I tillegg dekker løyvinga utgifter til digitale fellestenester for departementa og Statsministerens kontor.
Som følgje av auka brukarbetalte inntekter frå Utanriksdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet og Tryggings- og serviceorganisasjonen til departementa, blir det foreslått å auke løyvinga med 33,9 mill. kroner, mot ein auke av inntektene på kap. 4515, post 01 med 5,9 mill. kroner og post 02 med 28 mill. kroner.
I samband med flytting av midlar for investeringar av utstyr blir det foreslått å redusere løyvinga med 7 mill. kroner, mot ein tilsvarande auke av løyvinga på post 45.
Samla blir det foreslått å auke løyvinga med 26,9 mill. kroner.
Post 45 Større utstyrskjøp og vedlikehald, kan overførast
Løyvinga dekker utgifter til investeringar, vedlikehald, utskifting av utstyr og utviklingskostnadar til tenesteleveransar innanfor digitale tenester.
Det blir foreslått å auke løyvinga med 7 mill. kroner, mot ein tilsvarande reduksjon av løyvinga på post 01.
Ansvaret for eigarstyringa og oppfølginga av Program felles IKT-tenester i departementsfellesskapet (Programmet), endringstrinn 1, 2 og 3, inkludert budsjettmidlane til Programmet, blei overført frå Forsvarsdepartementet til Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet frå og med 1. juli 2025, jf. Prop. 146 S (2024–2025) og Innst. 540 S (2024–2025). Det er behov for å overføre ytterlegare budsjettmidlar til Programmet, og det blir derfor foreslått å auke løyvinga med 14 mill. kroner, mot ein tilsvarande reduksjon av Forsvarsdepartementets kap. 1700, post 22.
Samla blir det foreslått å auke løyvinga med 21 mill. kroner.
Kap. 4515 Digitaliseringsorganisasjonen til departementa
Post 01 Diverse inntekter
På posten blir det ført betaling for standard- og tilleggstenester til Høgsterett og Statsbygg. Storleiken på beløpet varierer med arbeidet i prosjekta.
Det blir foreslått å auke løyvinga med 5,9 mill. kroner, mot ein tilsvarande auke av løyvinga på kap. 1515, post 01.
Post 02 Brukarbetalinger
På posten blir det ført brukarbetaling for tilleggstenester til departementa og Statsministerens kontor.
Det blir foreslått å auke løyvinga med 28 mill. kroner, mot ein tilsvarande auke av løyvinga på kap. 1515, post 01.
Programkategori 01.30 Statlege byggeprosjekt og eigedomsforvaltning
Kap. 1530 Byggeprosjekt utanfor husleigeordninga
Post 45 Større utstyrskjøp og vedlikehald, kan overførast
Løyvinga gjeld der Statsbygg får i oppdrag å prosjektere og hjelpe til med anskaffingane av brukarutstyr til byggeprosjekt. Løyvinga gjeld òg nødvendige sikringstiltak på Nationaltheatret for å sikre drift.
Behovet er lågare enn disponibel løyving. Årsaka er hovudsakeleg forseinkingar i prosjektet for Norsk havteknologisenter. Det blir foreslått å redusere løyvinga med 250 mill. kroner.
Kap. 1533 Eigedomar utanfor husleigeordninga
Post 45 Større utstyrskjøp og vedlikehald, kan overførast
Løyvinga dekker utgifter til restaurerings- og rehabiliteringsarbeid ved eigedomane.
I samband med rassikring av gruveinngangane under dei freda bygningane på Øvre Storwartz på Røros, blir det foreslått å auke løyvinga med 6,2 mill. kroner, mot ein tilsvarande reduksjon på Klima- og miljødepartementets kap. 1400, post 01.
Kap. 2445 Statsbygg
Post 24 Driftsresultat
Det er vedtatt å overføre 123 bustader frå Longyearbyen lokalstyre til Statsbygg. Bustadane blir overførte til Statsbygg, mot at Longyearbyen lokalstyre får dekka gjelda på bustadane og kapitalelementet av husleiga for å leige bustadane tilbake. I samband med overføringa er det behov for å aktivere verdien på bustadane i balansen til Statsbygg, jf. forslag til romartalsvedtak.
Det blir òg foreslått å redusere kravet til driftsresultat for Statsbygg med 40,7 mill. kroner til 328,9 mill. kroner, som oppgjer for delar av lokalstyret sitt manglande vedlikehald av desse bustadane. Statsbygg skal nytte desse midlane til å bringe bustadane opp på same vedlikehaldsnivå som dei andre bustadane Statsbygg forvaltar i Longyearbyen.
Det blir vist til nærare omtale av saka i Justis- og beredskapsdepartementets proposisjon om endringar i statsbudsjettet 2025.
Post 30 Prosjektering av bygg, kan overførast
Løyvinga dekker utgifter til prosjektering av prioriterte, ordinære byggeprosjekt fram til fullført forprosjekt.
Det er løyvd 90,5 mill. kroner til prosjektering av nytt Oslo fengsel. Det blir foreslått at delar av desse midlane kan bli brukt til å forprosjektere nytt kvinnefengsel på Austlandet.
I statsbudsjettet for 2023 vedtok Stortinget oppstart av forprosjekt for nye lokalar for det samiske museet RiddoDuottarMuseat med planlagt ferdigstilling i 2025. Det er løyvd 25 mill. kroner til prosjektet, irekna 10 mill. kroner i 2025. Forseinkingar som reguleringsplanarbeid og auka arbeidsomfang inneber meirkostnadar i storleiken 5 mill. kroner. Dette blir handtert innanfor løyvinga på posten.
Post 31 Igangsetjing av ordinære byggeprosjekt, kan overførast
Løyvinga gjeld utgifter til oppstart av nye byggeprosjekt innanfor husleigeordninga.
Behovet er lågare enn disponibel løyving. Årsaka er revidert framdrift i nytt regjeringskvartal byggetrinn 2, del I. Det blir derfor foreslått å redusere løyvinga med 120 mill. kroner.
Post 33 Vidareføring av ordinære byggeprosjekt, kan overførast
Løyvinga dekker midlar til vidareføring av byggeprosjekt som Stortinget tidlegare har vedtatt å starte opp. Midlane skal sikre best mogleg framdrift i pågåande prosjekt.
Behovet er lågare enn disponibel løyving. Årsaka er mellom anna justert betalingsplan og ei mindre forseinking på rehabiliteringa av Bergen tinghus. Det blir derfor foreslått å redusere løyvinga med 150 mill. kroner.
Post 34 Vidareføring av brukarfinansierte byggeprosjekt, kan overførast
Løyvinga dekker utgifter til vidareføring av brukarfinansierte byggeprosjekt.
Behovet er lågare enn disponibel løyving. Årsaka er lågare aktivitet enn venta, og at fleire kjøp ikkje kjem til utbetaling i 2025. Det blir derfor foreslått å redusere løyvinga med 50 mill. kroner.
Post 45 Større utstyrskjøp og vedlikehald, kan overførast
Løyvinga dekker utstyr på eigedomane Statsbygg forvaltar, inkludert utbetringar, utskiftingar og installering av tekniske anlegg.
Behovet er lågare enn disponibel løyving, som følgje av lågare kostnadar enn venta. Det blir derfor foreslått å redusere løyvinga med 100 mill. kroner.
Programkategori 01.40 Forvaltningsutvikling, IT- og ekompolitikk
Kap. 1540 Digitaliseringsdirektoratet
Post 01 Driftsutgifter
Løyvinga dekker løn til tilsette, husleige og andre faste driftsutgifter.
Som følgje av behov for å omdisponere midlar internt i Digitaliseringsdirektoratet frå generell drift til drift av tilsynet for universell utforming av ikt blir løyvinga foreslått redusert med 8 mill. kroner, mot ein tilsvarande auke på post 27.
Post 25 Medfinansieringsordning for digitaliseringsprosjekt, kan overførast
Føremålet med løyvinga er å bidra til gjennomføring av samfunnsøkonomisk lønsame digitaliseringsprosjekt og realisering av gevinstar.
For prosjekt som har mottatt medfinansiering blir det gjort ei avrekning etter at prosjektet er avslutta. Med bakgrunn i endeleg avrekning av prosjekt som fekk tilsegn om medfinansiering i 2022, og der totale tilsegn ikkje er brukt, blir det foreslått å redusere løyvinga med 1,5 mill. kroner.
Post 27 Tilsyn for universell utforming av ikt
Løyvinga dekker drift og forvaltning av tilsyn for universell utforming av ikt. Som følgje av behov for å omdisponere midlar internt i Digitaliseringsdirektoratet frå generell drift til drift av tilsynet for universell utforming av ikt blir løyvinga foreslått auka med 8 mill. kroner, mot ein tilsvarande reduksjon på post 01.
Post 29 Tenesteeigarfinansiert drift av Altinn, kan overførast
Løyvinga dekker utgifter til drift og driftsrelatert applikasjonsforvaltning knytt til Altinn, utgifter til private leverandørar for SMS-varsling og driftsmessige endringar som den enkelte tenesteeigar har bestilt. Utgiftene blir fakturert vidare til tenesteeigarane i samsvar med gjeldande fordelingsnøkkel i samarbeidsavtala mellom tenesteeigarane og Digitaliseringsdirektoratet. Inntektene frå tenesteeigarane blir budsjettert på kap. 4540, post 07.
Løyvinga er basert på tenesteeigarane sitt estimat for dekking av driftskostnadar. Dei nyaste estimata viser eit meirbehov på 20,5 mill. kroner. Løyvinga blir derfor foreslått auka med 20,5 mill. kroner, mot ein tilsvarande auke av inntektene på kap. 4540, post 07.
Kap. 4540 Digitaliseringsdirektoratet
Post 05 Bruk av nasjonale fellesløysingar
På posten budsjetterast inntekter knytte til betaling frå offentlege verksemder for bruk av elektronisk ID på høgt sikkerheitsnivå som er utferda av private leverandørar og elektronisk ID med lågare sikkerheitsnivå og SMS-kostnadar. I tillegg budsjetterast inntekter frå verksemder for bruk av Digital postkasse til innbyggarar, innlogging til postkassene via ID-porten og kostnadar knytte til oppstart og signatur til tenesta for signering.
Som følgje av innbetalingar i 2025 av forseinka inntekter frå 2024, blir det forventa ei meirinntekt på posten i år. Løyvinga blir derfor foreslått auka med 37 mill. kroner.
Post 07 Tenesteigarfinansiert drift av Altinn
På posten budsjetterast inntekter knytte til drift og driftsrelatert applikasjonsforvaltning av Altinn og SMS-varsling. I tillegg budsjetterast inntekter knytte til driftsmessige endringar som tenesteeigarane har bestilt. Digitaliseringsdirektoratet fakturerer vidare utgiftene til tenesteeigarane etter gjeldande fordelingsnøkkel i samarbeidsavtala mellom tenesteeigarane og Digitaliseringsdirektoratet ved Altinn.
Løyvinga blir foreslått auka med 20,5 mill. kroner, mot ein tilsvarande auke av løyvinga på kap. 1540, post 29.
Kap. 1541 IT- og ekompolitikk
Post 22 Utvikling, gjennomføring og samordning av IT- og ekompolitikken, kan overførast, kan nyttast under post 70
Løyvinga på posten brukast til tiltak for å gjennomføre og utvikle IT- og ekompolitikken.
Kostnadane for gjennomføring av Internet Governance Forum (IGF) i Noreg i 2025 har vore noko lågare enn budsjettert, og løyvinga blir derfor foreslått redusert med 7,5 mill. kroner.
Post 70 Forvaltningsutvikling, IT- og ekompolitikk, kan nyttast under post 22
Løyvinga dekker diverse tilskot og kontingentar innanfor forvaltningsutvikling, IT- og ekompolitikk, irekna utgifter til Noregs kontingent til Open Government Partnership (OGP) og kontingentar knytt til Noregs deltaking i Den internasjonale teleunion (ITU) og Den europeiske post- og teleorganisasjon (CEPT). Kontingentane for 2025 aukar samanlikna med saldert budsjett for 2025 som følgje av endra valutakurs. Løyvinga blir derfor foreslått auka med 1,2 mill. kroner.
Kap. 1542 Internasjonalt samarbeid
Post 70 Internasjonale program
Løyvinga gjeld EU-program som Noreg tar del i etter EØS-avtala og som er knytte til digitalisering av samfunn, næringsliv og forvaltning, og dekker programkontingentar og andre utgifter til EU-program og etterslep frå avslutta EU-program. Årleg medlemskontingent for norsk deltaking i EU-program blir fastsett i euro av EU-kommisjonen på grunnlag av forventa framdrift under det enkelte programmet. Kontingenten blir betalt samla av Utanriksdepartementet mot seinare refusjon frå dei departementa som er ansvarlege for dei enkelte programma.
Det norske bidraget til Programmet for eit digitalt Europa 2021–2027 (DIGITAL), etterslep etter det avslutta programmet CEF Digital og midlar til det europeiske nettverks- og informasjonssikkerheitsbyrået ENISA blei i Prop. 1 S (2024–2025) anslått til 344,1 mill. kroner. Basert på innbetalingskrav frå Utanriksdepartementet blir kontingentane 218,9 mill. kroner i 2025. Løyvinga blir derfor foreslått redusert med 125,2 mill. kroner.
Kap. 1543 Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit
Post 01 Driftsutgifter
Løyvinga dekker løn til tilsette, husleige og andre faste driftsutgifter i Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit. Løyvinga dekker òg Noreg sin kontingent for deltaking i Body of European Regulators for Electronic Communications (BEREC).
Kontingenten til BEREC for 2025 aukar samanlikna med saldert budsjett for 2025 som følgje av endra valutakurs. Løyvinga blir derfor foreslått auka med 133 000 kroner.
Post 22 (ny) Nytt nødnett, kan overførast
Det blir foreslått å opprette ein ny post for å dekke utgifter i 2025 i samband med prosjektet for nytt nødnett, jf. òg tilsvarande forslag i Prop. 1 S (2025–2026) for Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet.
Nødnett er det landsdekkande nettet for nød- og beredskapskommunikasjon i Noreg. Staten har kontrakt om drift av dagens nødnett til og med 2031. Arbeidet med å utgreie nytt nødnett blei starta i 2019. Den nye løysinga skal berast av dei kommersielle mobilnetta, for å få ei robust løysing som varetar konkurranse i mobilmarknaden.
Det vidare arbeidet med å utgreie nytt nødnett skal baserast på den til ei kvar tid best tilgjengelege og oppdaterte teknologien, med nødvendig sikkerheit, per no 5G-teknologi og skivedeling. Alle dei tre mobilnetta skal nyttast for å få ei løysing som er sikker og robust, og som òg varetar konkurranse i mobilmarknaden. Ansvaret for prosjektet for nytt nødnett blei derfor i august 2025 flytta frå Justis- og beredskapsdepartementet til Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet.
For å sikre nødvendig framdrift i prosjektet, er det behov for raskt å inngå avtaler om strategisk partnarskap med dei tre mobilnettilbydarane, der dei forpliktar seg til å stille med ressursar til det nye nødnettprosjektet. Avtalene skal sikre god oppfølging av spørsmål som til dømes gjeld teknisk moglegheitsrom (testing og utvikling), teknisk arkitektur, standardiseringsarbeid og funksjonalitet både i nett og tenester.
Det blir derfor foreslått å løyve 30 mill. kroner.
Post 70 Telesikkerheit og -beredskap, kan overførast
Løyvinga på posten brukast til tiltak for å styrkje beredskapsevna og gjere ekomnetta meir robuste, mellom anna på grunn av meir ekstremvêr, eit endra trusselbilete og auka avhengnad av elektronisk kommunikasjon og digitale tenester på tvers av alle sektorar.
For å styrkje reserveløysinga for kommunikasjon til Svalbard er det i statsbudsjettet for 2026 foreslått å auke løyvinga på kap. 1543, post 70 med 19 mill. kroner, jf. Prop. 1 S (2025–2026) for Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet. Det er nødvendig med midlar òg i 2025 for å dekke kostnadar knytt til forsterkinga av reserveløysinga. Løyvinga blir derfor foreslått auka med 24,6 mill. kroner.
Post 71 Funksjonell internettilgang til alle, kan overførast
Løyvinga skal brukast til tilskotsordning for funksjonell internettilgang til alle, som skal sikre moglegheit for slik tilgang til husstandar og små og mellomstore bedrifter som ikkje kan få eit tilbod gjennom marknadsbasert utvikling eller gjennom eksisterande offentlege verkemiddel.
Som følgje av ein del praktiske spørsmål knytte til ordninga, inkludert om statsstøtteregelverk, blei forskrifta fastsett i september 2025, og vil ikkje starte opp før i 2026. Løyvinga blir derfor foreslått redusert med 6 mill. kroner.
Programkategori 01.60 Statleg arbeidsgivarpolitikk
Kap. 1560 Tariffavtalte avsetningar mv.
Post 72 Pensjonskostnadar tenestemannsorganisasjonane
Verksemder som er medlemer i Statens pensjonskasse skal betale ein aktuarielt berekna premie (arbeidsgivardel), slik det blir gjort i privat sektor. Tenestemannsorganisasjonane betaler ikkje arbeidsgivardel for tilsette som har ulønt permisjon frå statleg verksemd for å ha verv eller vere tilsett i ein slik organisasjon. I samsvar med permisjonsavtala betaler organisasjonane berre 2 pst. medlemsinnskot. For å synleggjere det årlege bidraget staten har til tenestemannsorganisasjonane på pensjonsområdet, blir desse premiekostnadane budsjetterte på ein eigen post i statsbudsjettet.
På bakgrunn av lågare premiekostnadar enn tidlegare estimert, blir det foreslått å redusere løyvinga med 11,5 mill. kroner.
Kap. 1565 Bustadlånordninga i Statens pensjonskasse
Post 01 Driftsutgifter
Løyvinga dekker kostnadane til Statens pensjonskasse for å administrere bustadlånordninga, jf. post 90. Hovuddelen av kostnadane blir dekt av lånekundane gjennom betaling av ulike former for gebyr, jf. kap. 4565, post 01.
Som følgje av at Statens pensjonskasse behandlar og utbetalar fleire lånesøknader, og at anslaget for samla låneportefølje har auka, blir det foreslått å auke løyvinga med 2 mill. kroner.
Post 90 Utlån, overslagsløyving
Løyvinga dekker forventa brutto utlån til bustadlån og berekna opptente, men ikkje-betalte renter på låna.
Erfaringar viser at når renta i Statens pensjonskasse er gunstig samanlikna med marknaden elles, aukar talet på lånesøknader. Talet på lånesøknader har vore høgare enn tidlegare estimert. Anslaget for utbetalte lån i 2025 er auka med 1 900 mill. kroner, inkludert om lag 193 mill. kroner i berekna opptente renteinntekter. Det blir derfor foreslått å auke løyvinga med 1 900 mill. kroner.
Kap. 4565 Bustadlånordninga i Statens pensjonskasse
Post 01 Gebyrinntekter, lån
Posten omfattar innbetaling av gebyr frå låntakarane i bustadlånordninga i Statens pensjonskasse i form av termingebyr, etableringsgebyr, purregebyr og liknande.
Som følgje av auka volum i bustadlånordninga i Statens pensjonskasse, jf. kap. 1565, post 90 og kap. 4565, post 90, blir det foreslått å auke løyvinga med 2 mill. kroner.
Post 90 Tilbakebetaling av lån
Posten omfattar ordinære og ekstraordinære avdrag, innfriingar av bustadlån, tilbakeføring av berekna opptente, men ikkje-betalte renteinntekter og tilbakeføring av tap.
På bakgrunn av anslag basert på det faktiske talet på innfriingar hittil i år og forventa innfriingar resten av året, blir det foreslått å redusere løyvinga med 1 800 mill. kroner.
Kap. 5607 Renter av bustadlånordninga i Statens pensjonskasse
Post 80 Renter
Løyvinga gjeld renteinntekter, og opptente, ikkje-betalte renter knytte til bustadlånordninga i Statens pensjonskasse.
Renteinntektene er anslått å auke grunna vekst i låneporteføljen. Det blir derfor foreslått å auke løyvinga med 90 mill. kroner.
Kap. 4566 Yrkesskadeforsikring
Post 01 Premieinntekter
Løyvinga dekker innbetaling av yrkesskadeforsikringspremie frå alle arbeidsgivarar som er omfatta av ordninga.
Fakturert premie er auka som følgje av endringar i bestanden og fordeling av årsverk i dei ulike risikogruppene. Det blir derfor foreslått å auke løyvinga med 3 mill. kroner.
Kap. 4567 Gruppelivsforsikring
Post 01 Premieinntekter
Løyvinga omfattar innbetaling av premie for dei verksemdene som betaler gruppelivspremie direkte til Statens pensjonskasse.
Fakturert premie er auka som følgje av endringar i bestanden. Det blir derfor foreslått å auke løyvinga med 1 mill. kroner.
Andre saker
Nytt regjeringskvartal byggetrinn 1 – omklassifisering av 50 pst. av investeringskostnaden
Byggeprosjektet nytt regjeringskvartal byggetrinn 1 har ein venta sluttkostnad på 22,2 mrd. kroner (prisnivå per 1. september 2025). Byggeprosjektet er særskilt ved at sikkerheitstiltak utgjer i overkant av halve investeringskostnaden. Mange av sikkerheitstiltaka har karakter av infrastrukturelle og tekniske installasjonar som ikkje bør inngå i ordinær husleigeberekning for departementa. Husleigeberekninga bygger på ein føresetnad om at slike sikkerheitstiltak blir haldne utanfor berekningsgrunnlaget. Grunnlaget for husleigeberekninga utgjer om lag 50 pst. av investeringskostnadane.
Utgangspunktet for byggeprosjekt i statens husleigeordning er at dei blir finansierte av den renteberande kapitalen til staten. Når eit byggeprosjekt blir ferdigstilt blir investeringskostnaden for prosjektet aktivert i balansen til Statsbygg.
Når byggetrinn 1 blir tatt i bruk frå 1. januar 2026, vil 50 pst. av investeringskostnaden bli aktivert i balansen til Statsbygg og finansiert som renteberande kapital i husleigeordninga. Den resterande delen blir aktivert som ordinær løyvingsfinansiert investering og dermed omklassifisert i balansen til Statsbygg som utsett inntekt under kapitalen til staten.
Omklassifiseringa gjeld berre byggetrinn 1 i nytt regjeringskvartal. Regjeringa vil i samband med revidert nasjonalbudsjett for 2026 kome tilbake til behovet for å fremje forslag til romartalsvedtak om oppføring av fast kapital i Statsbygg i kontogruppe 68 til kapitalrekneskapen som følgje av omklassifiseringa.