Prop. 195 S (2020–2021)

Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2021

Til innholdsfortegnelse

1 Hovedinnholdet i proposisjonen

1.1 Rammer for finanspolitikken

Koronapandemien har preget Norge og verden sterkt det siste året. Koronaviruset rammer liv og helse, og smitteverntiltakene rammer sosial og økonomisk aktivitet. Konsekvensene har vært store for mange personer og bedrifter, og for norsk og internasjonal økonomi. Det er utsikter til at omfattende vaksinering vil gi kontroll med pandemien i løpet av de nærmeste månedene. Usikkerheten er likevel betydelig, og nye virusvarianter, utfordringer med vaksineleveranser og smittesituasjonen i andre land kan forsinke veien ut av pandemien. De langsiktige virkningene av pandemien kjenner vi ennå ikke omfanget av.

Mest sannsynlig vil smitteverntiltakene kunne trappes gradvis ned de nærmeste ukene og månedene og samfunnet gjenåpnes. I løpet av sommeren vil trolig veksten i norsk økonomi skyte fart, og mange permitterte kan komme tilbake i jobb. Samtidig kan det fortsatt i perioder være nødvendig med lokale smitteverntiltak i områder med større utbrudd.

For å begrense skadevirkningene av pandemien for bedrifter og arbeidsplasser er det satt inn svært omfattende økonomiske tiltak. Målet har vært å bidra til at bedrifter som ellers er sunne og levedyktige, ikke skal bukke under som følge av virusbekjempelsen. Slik trygger vi lønnsomme arbeidsplasser og verdiskaping, og vi unngår at høy arbeidsløshet får varig feste.

Krisen har rammet skjevt. Mens store deler av befolkningen har trygg jobb og nytt godt av lav rente, har andre blitt permittert eller mistet jobben. Krisen har særlig rammet de med lite utdanning og svak tilknytning til arbeidslivet. Det er derfor satt inn store tiltak for å kompensere personer som har mistet jobb og inntekt. Strenge smitteverntiltak og begrenset aktivitet på skoler og studiesteder har også fått negative konsekvenser for mange. Regjeringen foreslår forsterkede tiltak for sårbare grupper, elever og studenter.

De økonomiske tiltakene bør trappes ned i løpet av gjenåpningsperioden for å stimulere til aktivitet og økt sysselsetting. Det er viktig å forhindre at tiltak virker passiviserende når aktiviteten kan ta seg opp, noe som kan forsterke og forlenge de negative konsekvensene av pandemien. Samtidig må det tas hensyn til usikkerhet om tempoet i gjenåpningen. Regjeringen foreslår i denne proposisjonen økte bevilgninger til kommunene og helsesektoren for å kunne håndtere pandemien og smittevern. De brede støtteordningene for husholdninger og bedrifter foreslås forlenget utover perioden vi nå ser for oss at de strenge smitteverntiltakene vil gjelde. Det skaper forutsigbarhet for husholdninger og bedrifter.

Regjeringens mål er å håndtere pandemien slik at vi også fremover kan ha høy sysselsetting, lav arbeidsledighet, sunne offentlige finanser og et solid grunnlag for fortsatt gode velferdsordninger. Mange land har opplevd at økonomiske tilbakeslag gir langvarige konsekvenser med arbeidsledighet som biter seg fast på et høyt nivå. Vårt felles mål må være å unngå dette, og at vi skal komme ut av krisen med en velfungerende og vekstkraftig økonomi.

Regjeringens strategi for Norges vei ut av krisen oppdateres i Meld. St. 2 (2020–2021) Revidert nasjonalbudsjett 2021, blant annet for å tydeliggjøre hvordan vi vil bekjempe negative langtidsvirkninger av krisen. Vi skal ta Norge trygt ut av koronakrisen. Vi skal sikre godt smittevern og god behandling i helsetjenesten. Samtidig skal vi få opp aktiviteten og folk tilbake i jobb. Vi skal skape mer og inkludere flere.

Se Meld. St. 2 (2020–2021) Revidert nasjonalbudsjett 2021 for nærmere omtale av den økonomiske politikken og utsiktene for norsk økonomi. Skatte- og avgiftspolitikken er nærmere omtalt i Prop. 194 LS (2020–2021) Endringar i skatte-, avgifts- og tollovgivinga m.m.

Det strukturelle oljekorrigerte budsjettunderskuddet

Bruken av oljepenger over statsbudsjettet måles ved det strukturelle oljekorrigerte budsjettunderskuddet. I beregningen korrigeres det blant annet for virkningene av økonomiske svingninger på skatter, avgifter, renter og dagpenger til arbeidsledige.

I Saldert budsjett 2021 utgjorde det strukturelle oljekorrigerte underskuddet 344,6 mrd. kroner. I regjeringens forslag til revisjon av 2021-budsjettet utgjør det strukturelle oljekorrigerte underskuddet 402,6 mrd. kroner. Det er 58 mrd. kroner høyere enn i saldert budsjett og nær 90 mrd. kroner høyere enn det opprinnelige budsjettforslaget i oktober i fjor. Det aller meste av budsjettsvekkelsen kan tilskrives økonomiske tiltak i møte med pandemien. Det er imidlertid også vedtatt utgiftsøkninger og inntektsreduksjoner på andre områder, blant annet i forbindelse med Stortingets behandling av Statsbudsjettet 2021.

Endringen i det strukturelle oljekorrigerte underskuddet som andel av trend-BNP for fastlandsøkonomien, ofte kalt budsjettimpulsen, er en enkel indikator for endringer i bruken av oljepenger. Budsjettimpulsen i 2021 anslås nå til 0,6 pst., etter en kraftig impuls på 3,9 pst. i 2020.

Bruken av oljepenger tilsvarer 3,7 pst. av kapitalen i Statens pensjonsfond utland ved inngangen til 2021, mot anslåtte 3,3 pst. i saldert budsjett og 3,0 pst. i Nasjonalbudsjettet 2021.

Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet

Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet i 2021 anslås nå til 421,1 mrd. kroner, mot 396,6 mrd. kroner i saldert budsjett. Dette underskuddet motsvares av en overføring fra Statens pensjonsfond utland, slik at statsbudsjettet er i balanse.

Økningen i det oljekorrigerte budsjettunderskuddet på 24,5 mrd. kroner sammenlignet med saldert budsjett, skyldes særlig at utgiftene øker med til sammen 52,3 mrd. kroner. Anslaget for skatte- og avgiftsinntekter er økt med 25,9 mrd. kroner. Inntektene utenom skatter og avgifter anslås samlet sett å øke med 1,9 mrd. kroner. Lavere overføring fra Norges bank reduserer inntektene med 3,4 mrd. kroner. I motsatt retning trekker bl.a. økte renteinntekter på 2,2 mrd. kroner og økte utbytteinntekter på 1,9 mrd. kroner.

I anslaget for det oljekorrigerte budsjettunderskuddet inngår nye anslag for rentene på statens innskudd i Norges Bank mv. og statsgjelden. For disse størrelsene og overføringen fra Statens pensjonsfond utland vil det eventuelt bli fremmet forslag om endrede bevilgninger i nysalderingen.

Veksten i statsbudsjettets utgifter

Den reelle, underliggende veksten i statsbudsjettets utgifter fra 2020 til 2021 anslås til 1,6 pst., mot -3,1 pst. i saldert budsjett og -4,6 i Nasjonalbudsjettet 2021.

1.2 Endringer på statsbudsjettet siden saldert budsjett

Etter salderingen av 2021-budsjettet er det fremmet forslag om bevilgningsendringer utenom skatt mv. som samlet utgjør 27,5 mrd. kroner, se tabell 1.1. Det fremmes nå forslag som øker utgiftene med 23,8 mrd. kroner og øker inntektene med 3,0 mrd. kroner. Da er petroleumsvirksomheten, lånetransaksjoner og enkelte endringer som inngår i korreksjonene ved beregningen av det strukturelle oljekorrigerte budsjettunderskuddet, holdt utenom. Sammen med regnskapsmessige korreksjoner og oppdaterte anslag for strukturelle skatte- og avgiftsinntekter mv. øker dette det strukturelle oljekorrigerte underskuddet med 58,0 mrd. kroner fra saldert budsjett.

Tabell 1.1 Bevilgningsendringer1 fremmet og vedtatt etter salderingen av statsbudsjettet for 2021 og anslagsendringer som inngår i den strukturelle oljekorrigerte budsjettbalansen

Mill. kroner

Endrede utgifter og inntekter utenom skatt mv. fremmet siden Saldert budsjett 2021 2

27 526

Økonomiske tiltak i møte med pandemien (Prop. 72 LS, 75 S, 79 S, jf. Innst. 232 S, 233 S samt vedtak)

22 035

Økonomiske tiltak i møte med pandemien (Prop. 93 LS, jf. Innst. 327 S)

880

Økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet (Prop. 94 LS, jf. Innst. 298 S)

1 094

Risikoavlastning av garantier mv. (Prop. 107 S)

415

Oppfølging av anmodningsvedtak om pensjon (Prop. 126 S, jf. Innst. 356 S)

731

Midlertidig ordning med feriepenger av dagpenger (Prop. 132 S, jf. Innst. 357 S samt vedtak)

2 104

EU-programmet for utdanning mv. (Erasmus+) (Prop. 172 S)

46

EU-programmet for helse (EU4Health) (Prop. 173 S)

78

EU-programmet for forskning og innovasjon (Horisont Europa) (Prop. 175 S)

92

EU-programmet for kultur mv. (Kreativt Europa) (Prop. 176 S)

52

+

Utgiftsforslag som fremmes i denne proposisjonen

23 792

Anslagsendringer i folketrygden, ekskl. dagpenger mv.

6 944

Covid-19 – kompensasjon til kommunesektoren for koronarelaterte kostnader for 2. halvår 2021

2 650

Covid-19 – massetesting og prøvetakingsutstyr for covid-19

2 012

Covid-19 – dagpenger – oppdaterte tiltakseffekter og nye utvidelser

1 596

Covid-19 – kompensasjon til kollektivtransporten

1 531

Covid-19 – kompensasjon til regionale helseforetak for tapte inntekter

1 500

Covid-19 – kompensasjons- og stimuleringsordninger for kultur, frivillighet og idrett

1 320

Covid-19 – karantenehotell, grensekontroll og innreiseregistrering

1 319

Covid-19 – tilskuddsramme for Avinor

1 050

Covid-19 – kommunal kompensasjonsordning til lokale virksomheter

1 000

Covid-19 – innkjøp av vaksiner mot nye virusvarianter

625

Likviditetsbehov og endret fremdriftsplan for nytt regjeringskvartal byggetrinn 1

593

Anslagsendringer under Lånekassen

563

Helseforetak – laboratorie- og radiologiske undersøkelser

526

Covid-19 – tilleggsavtaler om persontransport med tog

435

Tilskudd til Statens Pensjonskasse

403

Forsvarsbygg – brukerstyrte prosjekter mv., tilsvarende økte inntekter

399

Covid-19 – forlengelse av midlertidige særregler for sykepenger og omsorgspenger

366

Innovasjon Norge – tapsavsetning til innovasjonslån og garantier

350

Byggeprosjekter på Ørland, Evenes, Porsangmoen mv.

338

Covid-19 – drift og distribusjon av vaksinasjonsprogrammet mot covid-19

322

Covid-19 – koronatiltak i AAP-ordningen

320

Covid-19 – tiltak rettet mot psykisk helse

300

Covid-19 – tiltak for å ta igjen tapt progresjon i skoler og barnehager

296

Covid-19 – kompensasjonsordning ved innreiserestriksjoner

280

Likviditetsbehov energiløsning for nytt regjeringskvartal

280

Covid-19 – tiltak rettet mot sårbare grupper

260

Covid-19 – tilskudd til vaksineorganisasjonen CEPI

200

Nettolønnsordningen for sjøfolk

190

Tiltak ifb. ny bioteknologilov

184

Avvikling av pelsdyrhold – kompensasjon og omstillingsstøtte

165

Kystvakten – nasjonal slepeberedskap, tilsvarende økte inntekter

153

Covid-19 – tilskudd til ikke-statlige flyplasser

132

Covid-19 – videreføring av støtteordning for publikumsåpne arrangementer

130

Lokale gang- og sykkelveitiltak

120

Grønn plattform – Innovasjon Norge

100

Hydrogensatsing (Enova og nytt FME)

100

Redningshelikopteranskaffelsen – justert fremdrift

-208

Mindreforbruk beredskapslagring legemidler

-240

Tilskudd til bygging av studentboliger

-307

Byggeprosjekter utenfor husleieordningen

-500

Mva.-kompensasjon til kommuner og fylkeskommuner

-570

Anslagsendringer på integreringsområdet

-760

EØS-finansieringsordningene

-1 020

Covid-19 – helseforetak – ubrukte midler 2020

-1 024

Covid-19 – kompensasjonsordning for næringslivet

-1 055

Covid-19 – helseforetak – redusert aktivitetsbasert finansiering

-1 500

Andre forslag på utgiftssiden

1 924

-

Inntektsforslag som fremmes i denne proposisjonen

3 019

Utbytte fra selskaper under Nærings- og fiskeridepartementets forvaltning

2 056

Covid-19 – tilbakeført tapsavsetning – reforsikring av kredittforsikring

810

Forsvarsbygg – økte inntekter fra brukerstyrte prosjekter mv.

399

Utbytte fra Vinmonopolet

221

Utbytte fra Statnett SF

131

Kystvakten – nasjonal slepeberedskap

153

Ikke utbytte fra Kommunalbanken

-588

Andre forslag på inntektssiden

-163

+

Ekstraordinær økning i overført, ubrukt bevilgning fra 2020 3

9 700

-

Anslag strukturelle skatte- og avgiftsinntekter fra Fastlands-Norge mv. 4

-3

=

Endring i det strukturelle oljekorrigerte budsjettunderskuddet

58 002

1 Petroleumsvirksomheten, lånetransaksjoner og endringer som inngår i korreksjonene ved beregningen av den strukturelle oljekorrigerte budsjettbalansen, er da holdt utenom.

2 Medregnet økte utgifter til dagpenger på til sammen 6,4 mrd. kroner, jf. Prop. 72 LS, Prop. 75 S, Prop. 79 S og Prop. 132 S.

3 Det er ekstraordinært store overføringer av ubrukt bevilgning fra 2020 til 2021. Samlet overføring er 9,7 mrd. kroner høyere enn fra 2019 til 2020. Se Meld. St. 3 (2020–2021) Statsrekneskapen 2020.

4 Medregnet virkningen av skatte- og avgiftsendringer lagt frem siden Saldert budsjett 2021 og forslag til skatte- og avgiftsendringer i forbindelse med RNB 2021, jf. omtale i kapittel 2 og Prop. 194 LS (2020–2021) Endringar i skatte-, avgifts- og tollovgivninga m.m.

Kilde: Finansdepartementet

Folketrygdens utgifter ekskl. dagpenger og nye tiltak anslås å øke med 6,9 mrd. kroner. Av dette utgjør 5,9 mrd. kroner høyere anslag for lønnsvekst og grunnbeløp. Utover dette øker utgiftene blant annet til foreldrepenger, helsetjenester og kompensasjonsordningen for selvstendig næringsdrivende. Sammenlignet med Saldert budsjett 2021 øker utgiftene med 9,7 mrd. kroner, der bevilgningsendringer så langt i år utgjør 2,8 mrd. kroner.

Regjeringen foreslår å øke kompensasjonen til kommunene med 2,7 mrd. kroner for merutgifter og inntektsbortfall som følge av pandemien i andre halvår 2021. Denne kompensasjonen legger til grunn et behov tilsvarende 40 pst. av bevilgningen for første halvår. Midlene foreslås delvis som skjønnsmidler og delvis som innbyggertilskudd.

Det foreslås å bevilge i overkant av 2 mrd. kroner til innkjøp av prøvetakingsutstyr og iverksettelse av et nasjonalt system for massetesting for covid-19, som et virkemiddel for gjenåpningen av Norge.

Siden saldert budsjett er det i møte med pandemien vedtatt nye utvidelser og forlengelser av tiltak som øker utgiftene til dagpenger med om lag 6,4 mrd. kroner. Det gjelder blant annet forlengelse av fritak fra arbeidsgivers lønnsplikt under permittering, forlengelse av dagpengeperioden, forhøyet dagpengesats, reduserte inngangsvilkår og feriepenger av dagpenger. Høyere arbeidsledighet i 2021 enn lagt til grunn i saldert budsjett tilsier en økt budsjetteffekt av vedtatte midlertidige tiltak på dagpengeområdet på 1 340 mill. kroner. I tillegg foreslås det i denne proposisjonen enkelte midlertidige endringer i permitteringsordningen som øker dagpengeutgiftene med 260 mill. kroner.

Kollektivselskapene opplever en betydelig nedgang i antall passasjerer som følge av pandemien. Regjeringen foreslår å bevilge 1,5 mrd. kroner som skjønnsmidler til fylkeskommunene for å ta høyde for reduserte billettinntekter for kollektivtransporten frem til 31. oktober.

Regjeringen foreslår å øke basisbevilgningen til de regionale helseforetakene med 1,5 mrd. kroner på grunn av tapte inntekter som følge av lavere aktivitet i sykehusene enn lagt til grunn i saldert budsjett. Økningen motsvares av en like stor reduksjon i bevilgningen til aktivitetsbasert finansiering.

Som følge av pandemien foreslår vi økte bevilgninger til kompensasjons- og stimuleringsordninger for kultur, idrett og frivillighet på 1,3 mrd. kroner for å ta høyde for støtte ut oktober.

Det foreslås å øke bevilgningen til ordningene med karantenehotell for innreisende til Norge, utvidet grensekontroll og innreiseregistreringssystemet med 1,3 mrd. kroner. Med dette tas det høyde for varighet på ordningene til og med 10. november. Av økningen skyldes 1,1 mrd. kroner økte refusjoner for kommunenes utgifter til karantenehotell. Bevilgningen tar høyde for at flere innreisende enn tidligere antatt vil oppholde seg på karantenehotell.

Avinor AS har hatt betydelig inntektstap, og utviklingen videre er usikker. Regjeringen foreslår en tilskuddsramme på inntil 1 050 mill. kroner til Avinor for å ta høyde for støtte i andre halvår.

Den kommunale kompensasjonsordningen for lokale virksomheter foreslås økt med 1 mrd. kroner. Midlene skal komme næringslivet i hardt rammede kommuner til gode, ved at kommunene settes bedre i stand til å avhjelpe lokale virksomheter som er rammet av lokale eller nasjonale smitteverntiltak. 500 mill. kroner foreslås fordelt til kommunene nå, mens 500 mill. kroner kan utbetales dersom det er behov til høsten.

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til innkjøp av ytterligere vaksiner mot covid-19 med 625 mill. kroner. Formålet er blant annet beredskap mot nye virusvarianter.

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til nytt regjeringskvartal med 593 mill. kroner som følge av justert fremdriftsplan og økt sluttkostnad for forberedende sikkerhetsrelaterte arbeider. Utgiftene knyttet til ny energiløsning til regjeringskvartalet foreslås økt med 280 mill. kroner.

Det foreslås å øke bevilgningen til Lånekassen med 563 mill. kroner. Økningen skyldes i hovedsak flere støttemottakere og høyere rente enn tidligere lagt til grunn.

Det foreslås å øke bevilgningen til laboratorie- og radiologiske undersøkelser med 526 mill. kroner blant annet på bakgrunn av oppdaterte anslag for utbetalinger i 2021. Økningen skyldes hovedsakelig økte refusjonsutgifter til laboratorieanalyser av koronatester.

Regjeringen foreslår å ta høyde for videreføring av tilleggsavtalene for persontogtrafikken frem til 31. oktober. Avtalene legger til rette for et grunnleggende togtilbud i en periode med redusert reiseaktivitet. Det foreslås en bevilgningsøkning på 435 mill. kroner.

Tilskuddet til Statens pensjonskasse foreslås økt med 403 mill. kroner. Økningen skyldes i hovedsak lavere premieinntekter enn lagt til grunn i saldert budsjett.

Det foreslås å øke utgifts- og inntektsbevilgningene til Forsvarsbygg med 399 mill. kroner. Endringen skyldes økte inntekter fra blant annet brukerstyrte prosjekter.

Det foreslås 366 mill. kroner til å forlenge midlertidige særregler for sykepenger og omsorgspenger til og med 30. september, herunder redusert arbeidsgiverperiode ved koronarelatert fravær.

Det foreslås å bevilge 350 mill. kroner til tapsavsetning for innovasjonslån og landsdekkende garantier slik at Innovasjon Norge kan utnytte rammene for lån og garantier fullt ut.

Det foreslås å øke bevilgningen til Forsvarets byggeprosjekter ved Ørland, Evenes, Porsangmoen mv. med 338 mill. kroner som følge av økt fremdrift i prosjektene.

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til drift og distribusjon av vaksinasjonsprogrammet mot covid-19 med 322 mill. kroner, fordelt på Folkehelseinstituttet, Legemiddelverket og primærhelsetjenesten. Utgiftsøkningen er basert på oppdaterte anslag blant annet for kostnader til utstyr, lager og distribusjon av vaksiner.

Regjeringen foreslår å forlenge stønadsperioden for personer som mottar arbeidsavklaringspenger på ordinære vilkår og som arbeidssøker til og med 30. september. I tillegg foreslås det at personer som har gått ut maksimal sykepengeperiode, skal få innvilget arbeidsavklaringspenger i en begrenset periode selv om de ikke oppfyller de ordinære vilkårene. Forslagene øker folketrygdens utgifter med 320 mill. kroner.

Regjeringen foreslår 300 mill. kroner til tiltak innen psykisk helse, livskvalitet og rusmiddelbruk, blant annet som oppfølging av Kjøsutvalget. Det foreslås blant annet økt bevilgning til eksisterende behandlingstilbud i kommunene, flere psykososiale kriseteam og økt kompetanse om forebyggende arbeid i skolen.

For å ta igjen tapt progresjon i skolen, barnehagen og voksenopplæringen som følge av pandemien og strenge smitteverntiltak foreslår regjeringen å bevilge 296 mill. kroner som blant annet kan benyttes til økt bruk av leksehjelp, ettermiddagsskole, intensivkurs, annen oppfølging av elevene og flere ansatte i skolen, barnehagen og voksenopplæringen.

Som følge av at innreiserestriksjoner er forlenget, øker anslåtte utgifter til kompensasjonsordningen for arbeidstakere som er rammet av innreiserestriksjoner med 280 mill. kroner.

For å avhjelpe konsekvensene av pandemien for sårbare grupper foreslår regjeringen 260 mill. kroner til blant annet tiltak rettet mot vold og overgrep, tiltak for å støtte familier, foreldre og barnevernet, samt tiltak overfor funksjonshemmede.

Det foreslås 200 mill. kroner i tilskudd til vaksinasjonsorganisasjonen CEPI. Formålet med bevilgningen er å bidra til å utvikle vaksiner som kan beskytte mot et bredere spekter av virusvarianter og mot beslektede betakoronavirus.

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til nettolønnsordningen for sysselsetting av sjøfolk med 190 mill. kroner, som følge av nye anslag for antall sjøfolk som omfattes av ordningen og et noe høyere lønnsnivå enn lagt til grunn i Saldert budsjett 2021.

Som følge av ny bioteknologilov foreslår regjeringen en bevilgningsøkning på 184 mill. kroner, blant annet til tidlig ultralyd og NIPT-testing.

Det foreslås å øke utgifts- og inntektsbevilgningene til Kystvakten med 153 mill. kroner knyttet til refusjon fra Samferdselsdepartementet for nasjonal slepeberedskap.

Det foreslås å øke tilskuddet til kompensasjon ved avvikling av pelsdyrhold med 150 mill. kroner. Bakgrunnen er forventinger om at oppdrettere som allerede har avviklet sin virksomhet, vil søke kompensasjon etter gjeldende ordning og deretter kompensasjon i form av erstatning etter nye regler. Videre foreslås det å øke tilskuddet til omstillingsstøtte med 15 mill. kroner.

Det foreslås å bevilge 132 mill. kroner for å ta høyde for støtte til ikke-statlige lufthavner.

Regjeringen foreslår 130 mill. kroner for å videreføre den midlertidige støtteordningen for publikumsåpne arrangementer ut oktober.

Det foreslås 120 mill. kroner til lokale gang- og sykkelveitiltak i byvekstavtalene for Bergensområdet og Trondheimsområdet.

Det foreslås 100 mill. kroner til Grønn plattform, en felles konkurransearena under Innovasjon Norge, Forskningsrådet og Siva. Ordningen skal fremme omstilling og grønn vekst gjennom å gi støtte til prosjekter innen forskning, innovasjon og kommersialisering.

Regjeringen foreslår 100 mill. kroner til oppfølging av hydrogensatsingen, herunder 85 mill. kroner til teknologiutvikling innen hydrogen gjennom Enova og 15 mill. kroner til et nytt forskningssenter (FME) for hydrogen og ammoniakk.

Regjeringen foreslår å videreføre den generelle kompensasjonsordningen for næringslivet ut oktober i en nedtrappet versjon med bedre insentiver, samtidig som det bes om fullmakt til å avvikle etter august dersom utviklingen blir som forventet. Det foreslås også å inkludere luftfarten i ordningen fra og med mai. Forslaget innebærer samlet sett en netto bevilgningsreduksjon på 1 mrd. kroner. Lavere utbetalinger enn hittil budsjettert og justerte anslag fremover trekker ned, mens særlig forslag om å forlenge ordningen trekker motsatt vei.

Regjeringen foreslår å redusere utgiftene under de regionale helseforetakene med 1 mrd. kroner som følge av at ubrukte særlige tilskudd fra 2020 ble overført til 2021.

Det forventes lavere utbetalinger under EØS-finansieringsordningene, blant annet som følge av forsinkelser i mottakerlandene grunnet koronapandemien.

Utgiftene på integreringsområdet reduseres med 760 mill. kroner sammenlignet med Saldert budsjett 2021. Dette skyldes hovedsakelig færre bosatte overføringsflyktninger og lavere utbetalinger av tilskudd til flyktninger med nedsatt funksjonsevne.

Merverdiavgiftskompensasjonen til kommuner og fylkeskommuner reduseres som følge av lavere utgifter i kommunesektoren enn lagt til grunn i saldert budsjett.

Regjeringen foreslår å redusere bevilgningen til byggeprosjekter utenfor husleieordningen med til sammen 500 mill. kroner. Nytt Livsvitenskapsbygg ved Universitetet i Oslo har et redusert behov på 650 mill. kroner på grunn av redusert fremdrift i prosjektet og Campus Ås har et økt behov på 150 mill. kroner.

Det foreslås å redusere tilskuddet til bygging av studentboliger med 307 mill. kroner, grunnet lavere fremdrift i prosjektene enn forventet.

Bevilgningen til beredskapslagring av legemidler foreslås redusert med 240 mill. kroner som følge av lavere anslag for utgifter til legemiddelavtaler. Anslaget er usikkert og vil kunne påvirkes av generell forsyningssituasjon og oppbyggingshastighet.

Bevilgningen til redningshelikopteranskaffelsen foreslås redusert med 208 mill. kroner, i hovedsak som følge av forskyvning av utbetalinger til leverandør.

Anslaget for summen av utbytter fra selskaper som forvaltes av Nærings- og fiskeridepartementet øker med 2,1 mrd. kroner. Anslag for de børsnoterte selskapene er basert på offentlig tilgjengelig informasjon om hvilke utbytter selskapene planlegger utbetalt i 2021.

Som følge av at garantiordningen for re-forsikring av kredittforsikring avvikles 30. juni, foreslås det å tilbakeføre 810 mill. kroner av tapsavsetningen til statskassen.

Utbyttet fra Vinmonopolet øker med 221 mill. kroner. Årsregnskapet for 2020 viser økt resultat som følge av økt salg sammenlignet med det som er lagt til grunn i saldert budsjett. Det økte salget skyldes trolig mindre grensehandel og taxfreesalg, samt skjenkestopp og begrenset mulighet til reise som følge av pandemien.

Utbytte fra Statnett SF er fastsatt til 50 pst. av konsernets årsresultat for regnskapsåret 2020, og øker med 131 mill. kroner.

Regjeringen legger opp til at det ikke tas ut utbytte fra Kommunalbanken, og foreslår derfor at inntektsbevilgningen settes ned til null.

1.3 Statsbudsjettets stilling

Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet var 396,6 mrd. kroner i Saldert budsjett 2021. Nå anslås underskuddet til 421,1 mrd. kroner. Da inngår de samlede endringene i budsjettet så langt i år, nye anslag for skatter og avgifter og renter på statens gjeld og kontantbeholdning mv., og forslag om endrede bevilgninger i denne proposisjonen.

Statsbudsjettets stilling fremgår av tabell 1.2 og 1.3.

Tabell 1.2 Statsbudsjettets og Statens pensjonsfonds inntekter og utgifter utenom lånetransaksjoner

Mill. kroner

Regnskap 2020

Saldert budsjett 2021

RNB 2021

A

Statsbudsjettets inntekter i alt

1 288 828

1 240 602

1 326 096

A.1

Inntekter fra petroleumsvirksomhet

134 425

122 301

180 001

A.2

Inntekter utenom petroleumsvirksomhet

1 154 402

1 118 301

1 146 095

B

Statsbudsjettets utgifter i alt

1 552 528

1 538 701

1 593 197

B.1

Utgifter til petroleumsvirksomhet

27 601

23 800

26 000

B.2

Utgifter utenom petroleumsvirksomhet

1 524 928

1 514 901

1 567 197

=

Overskudd i statsbudsjettet før overføring til Statens pensjonsfond utland (A-B)

-263 701

-298 099

-267 101

-

Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomhet (A.1-B.1), overføres til Statens pensjonsfond utland

106 825

98 501

154 001

=

Statsbudsjettets oljekorrigerte overskudd (A.2-B.2)

-370 525

-396 600

-421 102

+

Overført fra Statens pensjonsfond utland

417 426

396 600

421 102

=

Statsbudsjettets overskudd

46 901

0

0

+

Netto avsatt i Statens pensjonsfond utland1

-310 601

-298 099

-267 101

+

Rente- og utbytteinntekter mv. i Statens pensjonsfond

224 510

235 100

209 300

=

Samlet overskudd i statsbudsjettet og Statens pensjonsfond

-39 190

-62 999

-57 801

1 I tillegg kommer netto finanstransaksjoner i 2020 knyttet til petroleumsvirksomheten på 9,1 mrd. kroner, som overføres til Statens pensjonsfond utland, se tabell 1.3.

Kilde: Finansdepartementet

Tabell 1.3 Statsbudsjettets lånetransaksjoner og finansieringsbehov

Mill. kroner

Regnskap 2020

Saldert budsjett 2021

RNB 2021

Lånetransaksjoner utenom petroleumsvirksomhet

Utlån, aksjetegning mv.

184 150

134 688

146 781

- Tilbakebetalinger

132 232

124 894

125 965

- Statsbudsjettets overskudd

46 901

0

0

= Netto finansieringsbehov

5 017

9 793

20 815

+ Gjeldsavdrag

13 995

88 000

74 005

= Statsbudsjettets brutto finansieringsbehov

19 012

97 793

94 820

Lånetransaksjoner knyttet til petroleumsvirksomhet

Salg av aksjer i Equinor ASA mv.

9 110

0

0

- Utlån, aksjetegning mv.

0

0

0

= Netto finanstransaksjoner knyttet til petroleumsvirksomheten, overføres til Statens pensjonsfond utland

9 110

0

0

Kilde: Finansdepartementet

Samlet overskudd på statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond består av statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten fratrukket overføringen til statsbudsjettet for å dekke det oljekorrigerte budsjettunderskuddet, samt rente- og utbytteinntekter mv. i Statens pensjonsfond utland og Statens pensjonsfond Norge.

Netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten i 2021 forventes å bli 154 mrd. kroner, som er 55,5 mrd. kroner høyere enn i Saldert budsjett 2021. Av økningen skyldes 38 mrd. kroner økte anslag for skatte- og avgiftsinntekter. Videre er anslaget for netto inntekter fra SDØE økt med 18,5 mrd. kroner, mens anslaget for utbytte fra Equinor er økt med 1,2 mrd. kroner. Sammenlignet med anslagene fra før koronapandemien er likevel inntektene fra petroleum justert kraftig ned som følge av de midlertidige endringene i petroleumsskattesystemet, som reduserer og skyver skattebetalingene ut i tid.

Fratrukket overføringen til statsbudsjettet for å dekke det oljekorrigerte budsjettunderskuddet, innebærer dette en negativ nettoavsetning til Statens pensjonsfond utland på 267,1 mrd. kroner. Samlede rente- og utbytteinntekter mv. i Statens pensjonsfond anslås å utgjøre 209,3 mrd. kroner i 2021, hvorav 203,2 mrd. kroner fra utenlandsdelen av fondet. Det samlede underskuddet på statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond anslås dermed til 57,8 mrd. kroner i 2021, mens det i saldert ble budsjettert med et samlet underskudd på 63 mrd. kroner.

En endelig fastsettelse av tilbakeføringen til statsbudsjettet fra Statens pensjonsfond utland vil bli foreslått i forbindelse med nysalderingen for 2021-budsjettet.

Staten lånefinansierer ikke utgifter til drift, investeringer eller overføringer til private, kommuner og fylkeskommuner. Det oljekorrigerte underskuddet, hvor disse utgiftene inngår, finansieres av en overføring fra Statens pensjonsfond utland. Statsbudsjettet gjøres dermed opp i balanse før lånetransaksjoner.

Statsbudsjettets lånetransaksjoner omfatter blant annet utlån til husholdninger og næringsliv, salg og kjøp av aksjer og innskudd i foretak og fond. Investeringer i selskaper regnes som lånetransaksjoner dersom forventet avkastning minst tilsvarer avkastningen på alternative plasseringer. Med avkastning på alternative plasseringer menes finansiell avkastning som svarer til risikoen ved plasseringen. Lånetransaksjoner inngår verken i det oljekorrigerte, eller det strukturelle oljekorrigerte budsjettunderskuddet.

Statsbudsjettets brutto finansieringsbehov for 2021 anslås nå til 94,8 mrd. kroner, se tabell 1.3. Endringene fra saldert budsjett gjelder blant annet bevilgninger til hybrid- og obligasjonslån til Norwegian Air Shuttle ASA, økte utlån under Statens lånekasse og boliglånsordningen i Statens pensjonskasse samt reduserte avdrag på innenlands statsgjeld.

Statens faktiske lånebehov og forslag om lånefullmakter kan avvike fra finansieringsbehovet som fremgår av tabell 1.3. Ved forslag om opptak av statlige lån og lånefullmakter korrigeres det for enkelte lånetransaksjoner som inngår i finansieringsbehovet, men ikke har likviditetseffekt. Dette gjelder blant annet opprettelse av og endringer i fond som er avsatt for fremtidige tilskudd. Samtidig påvirker enkelte poster på statsbudsjettet ikke likviditeten i pengemarkedet direkte, selv om de påvirker balansen på statsbudsjettet og størrelsen på statens kontantbeholdning. Det gjelder blant annet renter og overføringer fra Norges Bank.

1.4 Oversikt over økonomiske tiltak i møte med pandemien

Det er innført omfattende økonomiske tiltak og støtteordninger i møte med koronapandemien. Ordningene var opprinnelig ment å være kortvarige, men har i stor grad blitt forlenget fordi pandemien og smitteverntiltak fortsatt holder aktiviteten i norsk økonomi nede. Regjeringen har gjennom hele pandemien uttrykt at det vil være økonomiske tiltak så lenge vi har smitteverntiltak og krise i deler av næringslivet. Vi skal kompensere for økonomiske tap når det har vært og er nødvendig, og stimulere til vekst og aktivitet når det er mulig.

I 2020-budsjettet ble det til sammen bevilget 131,3 mrd. kroner til økonomiske tiltak i møte med pandemien.

Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2021, som ble lagt frem i oktober 2020, inneholdt betydelige bevilgninger til håndteringen av virusutbruddet og videreføring av støtteordninger for dem som var rammet av smitteverntiltakene. Om lag 11 mrd. kroner ekstra til helsesektoren var den største og viktigste prioriteringen. På grunn av usikkerhet om smitteverntiltakenes omfang og varighet, ble ordningene for kultur, frivillighet og idrett innrettet med varighet på et halvt år inn i 2021. Det samme gjaldt bevilgningene til tog- og kollektivtilbud.

Videre ble det i Prop. 1 S Tillegg 1 (2020–2021) i november foreslått ytterligere 17,3 mrd. kroner til håndteringen av pandemien. Smittetallene var da økt, både i Europa og Norge. Det var også innført strengere smitteverntiltak. Usikkerheten om den økonomiske utviklingen var økt sammenlignet med budsjettforslaget i oktober. Tilleggsnummeret omfattet blant annet om lag 7,4 mrd. kroner til kommunene og fylkeskommunene, som kompensasjon for merutgifter og mindreinntekter som følge av pandemien, på toppen av 3,3 mrd. kroner til kommunesektoren i regjeringens forslag i Prop. 1 S (2020–2021). Tilleggsnummeret inneholdt også forslag om en ny generell kompensasjonsordning for bedrifter og forlengelse av utvidelser i dagpengeordningen, sykepengeordningen og ordningen med omsorgspenger.

Under de påfølgende budsjettforhandlingene på Stortinget ble det bevilget ytterligere 5 mrd. kroner til håndtering av pandemien i saldert budsjett for 2021. Det ble blant annet vedtatt høyere kompensasjonsgrad i den nye kompensasjonsordningen for bedrifter, og den midlertidige opphevelsen av flypassasjeravgiften ble forlenget ut 2021.

Hittil i 2021 er det fremmet og behandlet en rekke proposisjoner med ytterligere økonomiske tiltak. Mest omfattende var Prop. 79 S (2020–2021) som ble lagt frem i slutten av januar. Tiltakene var i hovedsak forlengelser og justeringer av eksisterende støtteordninger som i utgangspunktet hadde varighet frem til våren. Blant annet ble kompensasjonsordningen for næringslivet forlenget ut juni. Proposisjonen omfattet også en kommunal tilskuddsordning for lokale virksomheter og økt tilskuddsramme for Avinor. Det ble videre foreslått tiltak for barn, ungdom og studenter, og tiltak knyttet til arbeidet med å forhindre importsmitte. Arbeidsgivers fritak fra lønnsplikt under permittering og retten til å motta dagpenger er også blitt forlenget til og med 30. september.

I denne proposisjonen foreslår regjeringen ytterligere forlengelser og justeringer av flere støtteordninger, samt flere nye tiltak for å avhjelpe de negative konsekvensene av pandemien. I lys av usikkerheten i smittesituasjonen på arbeidsmarkedet foreslår regjeringen å videreføre særreglene for sykepenger og omsorgspenger frem til og med 30. september, noe som blant annet vil avlaste arbeidsgivers utgifter og kompensere selvstendig næringsdrivende og frilansere for tapt inntekt ved koronarelatert fravær. Videre foreslås det å forlenge stønadsperioden for personer som mottar arbeidsavklaringspenger på ordinære vilkår og som arbeidssøker frem til og med 30. september. I tillegg foreslås det at personer som har gått ut maksimal sykepengeperiode, skal få rett til arbeidsavklaringspenger i en begrenset periode selv om de ikke oppfyller de ordinære vilkårene.

Det foreslås omfattende tiltak rettet mot næringslivet. Den generelle kompensasjonsordningen for foretak med stort omsetningsfall varer i utgangspunktet ut juni. For å bidra til økt trygghet for bedrifter i en fortsatt usikker tid, samtidig som hensynet til omstilling og insentiveffekter ivaretas, foreslår vi å forlenge ordningen i to tomånedersperioder (juli/august og september/oktober), men i en nedtrappet versjon som gir sterkere insentiver til aktivitet. Regjeringen ber samtidig om fullmakt fra Stortinget til å avvikle ordningen etter én tomånedersperiode dersom gjenåpningen av samfunnet har kommet tilstrekkelig langt på nasjonalt nivå. I tillegg foreslås det å forlenge lønnsstøtteordningen og lånegarantiordningen.

Regjeringen foreslår å bevilge ytterligere 1 mrd. kroner til den kommunale kompensasjonsordningen for lokale virksomheter. Forslaget innebærer en buffer på denne ordningen som skal utbetales ved behov, for eksempel dersom lokale eller regionale innstramminger i sommer eller høst legger vesentlige begrensninger på næringsaktivitet. Midlene skal komme næringslivet i hardt rammede kommuner til gode, ved at kommunene selv kan tilpasse støtteutbetalingene til lokale forhold, herunder til reiselivs-, arrangements-, og serveringsnæringen.

Regjeringen har prioritert å gjøre helsesektoren i stand til å håndtere pandemien og smittevern. Det foreslås i denne proposisjonen å øke bevilgningen til flere helsetiltak. Blant annet foreslås det i overkant av 2 mrd. kroner til innkjøp av prøvetakingsutstyr og iverksettelse av et nasjonalt system for massetesting for covid-19, samt 625 mill. kroner til innkjøp av ytterligere vaksiner mot covid-19.

Koronapandemien har store økonomiske konsekvenser for kommunesektoren. I tillegg til den kommunale kompensasjonsordningen for lokalt næringsliv foreslår regjeringen å kompensere kommunene med 2,7 mrd. kroner for merutgifter og inntektsbortfall som følge av pandemien i andre halvår 2021. Dette skal sette kommunene i stand til å håndtere pandemien, slik at det ikke skal være nødvendig å redusere tjenestetilbudet for øvrig, herunder tilbud til sårbare grupper, barnehager, skole eller eldreomsorg.

Regjeringen tar ytterligere grep for å bekjempe negative langtidsvirkninger av krisen. Blant annet foreslås nye tiltak for økt kompetanse og for å ta igjen tapt progresjon i skole, voksenopplæring og barnehage. Det foreslås også nye omfattende tiltakspakker rettet mot sårbare grupper og psykisk helse.

Luftfarten er sterkt påvirket av pandemien. I forbindelse med Prop. 79 S (2020–2021) ble tilskuddsrammen til Avinor økt med 2,75 mrd. kroner for første halvår. Som varslet i januar kommer regjeringen i denne proposisjonen tilbake med en vurdering av støttebehov for andre halvår. Regjeringen foreslår en tilskuddsramme for Avinor på over 1 mrd. kroner for andre halvår 2021.

Tabell 1.4 oppsummerer de økonomiske tiltakene i 2021-budsjettet medregnet forslagene regjeringen nå legger frem. Omfanget av økonomiske tiltak er stort og dekker bredt. Frem til nå er det vedtatt eller foreslått tiltak overfor bedrifter for 39 mrd. kroner, tiltak overfor husholdninger for 19,7 mrd. kroner og tiltak overfor sektorer med kritiske samfunnsoppgaver for 35,2 mrd. kroner. Til sammen utgjør tiltakene 93,9 mrd. kroner i 2021, hvorav 14,7 mrd. kroner foreslås i denne proposisjonen.

Tabell 1.4 Økonomiske tiltak som er vedtatt eller foreslått i møte med pandemien i 2021. Mrd. kroner

Bevilgning 20211

Tiltak for bedrifter

39,0

Generell kompensasjonsordning for næringslivet

9,0

Luftfart

7,2

Kultur, idrett og frivillighet

4,2

Reiseliv

2,7

Maritim sektor

0,6

Folketrygden

1,7

Omstilling næringsliv

2,0

Andre tiltak overfor næringslivet2

11,5

Tiltak for husholdninger

19,7

Folketrygden

11,9

Utdanning og kompetanse

5,8

Inkludering og integrering

0,5

Sårbare grupper

1,0

Annet til husholdninger

0,4

Tiltak for sektorer med kritiske samfunnsoppgaver

35,2

Kommunesektoren

18,1

Helsesektoren

13,9

Kollektivtransport

1,3

Annet til kritiske samfunnsoppgaver

1,9

Sum økonomiske tiltak

93,9

1 Lånetransaksjoner og garantifullmakter mv. er ikke medregnet i tabellen.

2 Omfatter bl.a. lønnsstøtteordningen, støtteordningen for publikumsåpne arrangementer, bokført effekt i 2021 av skattemessig tilbakeføring av underskudd i 2020 mot overskudd i 2018 og 2019 og bokført effekt i 2021 av midlertidig startavskrivning på 10 pst. på saldogruppe D i 2020.

1.5 Anmodningsvedtak

Tabell 1.5 Oversikt over omtale av anmodningsvedtak

Sesjon

Vedtak nr.

Stikkord

Omtalt side

2016–2017

108

Registrering av firmaer og selskap i Norge uten fysisk tilstedeværelse

151

2017–2018

589

Endret regelverk for voldsoffererstatningsordningen

58

2017–2018

590

Inkludering av voldsofre fra eldre saker og gjenopptakelsessaker i voldsoffererstatningsordningen

58

2017–2018

615

Gjennomgang av regelverket om pasientreiser

116

2017–2018

616

Evaluering av pasientreiseforskriften

116

2017–2018

617

Gjennomgang av organiseringen av pasientreiseordningen i de regionale helseforetakene

116

2017–2018

886

Gjennomgang av Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem (NKVS)

39

2019–2020

617

Tidlig ultralyd til alle kvinner

98

2019–2020

618

Redusert aldersgrense for tilbud om fosterdiagnostikk

98

2019–2020

619

NIPT-test til kvinner som har rett til fosterdiagnostikk

98

2019–2020

711

Samtykke i Smittestopp-applikasjonen

115

2019–2020

783

Vurdering av forlengelse av skipsfinansieringstilbudet

145

2020–2021

72

Utrede en ordning med rullerende MTB

145

2020–2021

134

Forsvarsbudsjettets eksponering mot valutasvingninger

188

2020–2021

135

Eventuelle forslag om å flytte ledelseselementer i Forsvaret til Nord-Norge

188

2020–2021

156

Finansieringen av private barnehager og kapitaltilskudd til private barnehager

40

2020–2021

169

Felles svensk-norsk grensestasjon på Magnormoen

64

2020–2021

174

Godkjenningsordning for private som vil tilby NIPT-test

98

2020–2021

177

NIPT-test til gravide i offentlig regi

98

2020–2021

226

Testing for covid-19 på grensen

115

2020–2021

227

Økt testkapasitet i hele landet

115

2020–2021

236

Sikring av lokalt tilstedeværende politi i Oslo, politistasjoner

63

2020–2021

237

Sikring av lokalt tilstedeværende politi i Oslo, konsekvensanalyse

63

2020–2021

270

Vurdering av insentivordning for produksjon av biogass

169

2020–2021

285

Griegakademiet ved Universitetet i Bergen

38

2020–2021

286

Nybygg ved Studentersamfundet i Trondhjem

31

2020–2021

533

Kriseplan for norsk luftfart i 2021

161

2020–2021

549

Myndighetspålagt vedlikehold og tilsyn i kompensasjonsordningen

126

2020–2021

550

Likebehandling i støtteordninger for bedrifter med egne ansatte/som eier egne driftsmidler og bedrifter som leier personell/leaser utstyr

127

2020–2021

556

Tilstrekkelige ressurser til å øke testkapasiteten

116

2020–2021

557

Testkapasitet på lufthavner

116

2020–2021

579

Grensehandelsbarometer

123

2020–2021

588

Kompensasjonsordning for luftfart

161

2020–2021

589

Stortingsmelding om nasjonal luftfartsstrategi

161

2020–2021

590

Flyrutetilbud Oslo – Stord og Oslo – Ørland

154

2020–2021

671

Støtte til ikke-statlige lufthavner

155

2020–2021

601

Hjelpestønad ved langvarige sykehusopphold

88

2020–2021

660

Redusere inntektstapet til destinasjonsselskapene

126

2020–2021

661

Reduserte ferjetakster på fylkesvei- og riksveiferjer

157

2020–2021

664

Tapt varelager i kompensasjonsordningen

127

2020–2021

669

Insentivordning for film- og tv-produksjoner

49

2020–2021

722

Sikring av lokalt tilstedeværende politi i Oslo

63

2020–2021

764

Regional tilstedeværelse for Eksportfinansiering Norge

149

2020–2021

778

Digitalisere søknad om våpentillatelse og andre prosesser i våpenforvaltningen

64

Til dokumentets forside