Prop. 199 LS (2020–2021)

Endringer i energiloven (fire forordninger om kraftmarkedet) og samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutninger nr. 204/2020 om innlemmelse i EØS-avtalen av kommisjonsforordning (EU) 2015/1222 om fastsettelse av retningslinjer for kapasitetstildeling og flaskehalshåndtering, nr. 205/2020 om innlemmelse i EØS-avtalen av kommisjonsforordning (EU) 2016/1719 om fastsettelse av retningslinjer for langsiktig kapasitetsfastsettelse, nr. 206/2020 om innlemmelse i EØS-avtalen av kommisjonsforordning (EU) 2017/1485 om fastsettelse av retningslinjer for drift av transmisjonsnettet for elektrisk kraft, og nr. 207/2020 om innlemmelse i EØS-avtalen av kommisjonsforordning (EU) 2017/2195 om fastsettelse av retningslinjer for balansering av kraftsystemet

Til innholdsfortegnelse

7 Økonomiske og administrative konsekvenser

Departementet vurderer det slik at innlemmelsen av forordningene CACM, FCA, EB og SOGL i EØS-avtalen og norsk rett vil bidra til et mer velfungerende kraftmarked og en mer effektiv nettvirksomhet i Norge og Europa for øvrig. Forordningene sikrer fremdrift i utredninger og beslutninger, og vil gi økt transparens og involvering for nettkunder og myndigheter. Med bakgrunn i at forordningene i stor grad dreier seg om formalisering av eksisterende prosesser og eksisterende samarbeid mellom operatører av infrastruktur for elektrisk kraft og energimyndighetene, er den samlede vurderingen at forordningene kan gjennomføres i Norge uten større økonomiske og administrative konsekvenser.

Gjennomføringen av CACM, EB, FCA og SOGL antas samlet sett å ikke føre med seg vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser for det offentlige. Økt samarbeid og ressursbruk for Statnett som TSO, norske kraftbørser (NEMOer) og RME som reguleringsmyndighet, vil etter departementets vurdering samlet oppveies av nytten ved et mer harmonisert regelverk.

Også i dag samarbeider Statnett med andre lands TSOer, og det brukes ressurser på å utarbeide avtalebaserte ordninger for å koordinere kraftmarkedene mellom land. Arbeidet og ressursbruken knyttet til utvikling og godkjenning av vilkår og metoder vil trolig avta noe på sikt. For Statnett vil saksområder som til nå har vært dekket gjennom ulike avtaler mellom de nordiske TSOene, i større grad være regulert av forordningene. Innlemmelsen av forordningene i EØS-avtalen innebærer at Statnett (som TSO) og kraftbørser (utpekt som NEMO) kan bidra i utviklingen av vilkår og metoder i tråd med forordningene, og etterfølgende revisjoner av slike.

Gjennomføringen av CACM og forslaget til ny § 4-5 a i energiloven vil føre til at flere NEMOer kan operere i Norge i samsvar med CACM. Det kan føre til at Statnett må forholde seg til flere markedsoperatører. Samtidig vil NEMOer kunne konkurrere om å levere den beste tjenesten til markedet, og dette kan fremme utviklingen av produkter og handelsløsninger og bidra til reduserte kostnader.

Som følge av gjennomføringen av EB vil Statnett på sikt få nye oppgaver knyttet til å melde bud på balansetjenester videre til de europeiske plattformene. For å gjøre dette må TSOene utvikle nasjonale og nordiske systemer som kan kommunisere med de europeiske løsningene som blir utviklet. Statnett vil fortsatt være system- og balanseansvarlig for det norske kraftsystemet. Felles balansemarkeder legger til rette for at de mest kostnadseffektive ressursene kan anvendes for å sikre balansen i kraftsystemet. Det er vanskelig å kvantifisere de samlede kost-nyttevirkningene av EB på forhånd, blant annet siden de felles handelsplattformene fortsatt er under utvikling.

Norge er et land med betydelige balanseressurser gjennom den regulerbare vannkraften. Mer uregulerbar fornybar energi i produksjonssammensetningen gjør at behovet for balansetjenester er økende. Felleseuropeiske balansemarkeder vil innebære økt mulighet for å bruke europeiske og norske balanseressurser på en effektiv måte.

Det er usikkerhet forbundet med å innføre transmisjonsrettigheter i henhold til FCA i det etablerte nordiske markedet.

Statnett utsteder ikke langsiktige transmisjonsrettigheter i dag da dette foreløpig ikke har blitt vurdert som samfunnsøkonomisk lønnsomt. TSOene i de andre nordiske landene, der FCA allerede har trådt i kraft, utsteder ikke transmisjonsrettigheter, med unntak av mellom budområdene DK1 og DK 2 i Danmark og mellom Danmark og Tyskland. Det vurderes som positivt at FCA gir handlingsrom for at reguleringsmyndighetene på hver side av en budområdegrense kan fortsette dagens praksis.

Dersom Statnett i fremtiden likevel må utstede transmisjonsrettigheter vil det blant annet være kostnader forbundet med utvikling av en felles tildelingsplattform. Transmisjonsrettigheter kan gi Statnett mulighet til å sikre fremtidige inntekter, men det kan argumenteres for at Statnett har begrenset behov for å sikre fremtidige inntekter på denne måten.

Til forsiden