7 Målgruppe og tidspunkt for kartleggingen

7.1 Forslaget i høringsnotatet og bakgrunnen for dette

7.1.1 Målgruppe

Departementet foreslo at målgruppen for tverrfaglig helsekartlegging skulle omfatte omsorgsovertakelser etter § 4-12, atferdsplasseringer etter §§ 4-24 og 4-26, samt frivillige plassering utenfor hjemmet etter § 4-4 sjette ledd. Ved utvelgelsen av målgruppe la departementet vekt på at det offentlige har et særlig ansvar for at barn som flyttes ut av hjemmet får god omsorg og oppfølging. I høringsnotatet foreslo departementet at barn som akuttplasseres etter § 4-6 annet ledd, § 4-25 annet ledd og § 4-9, jf. § 4-8 annet ledd skulle falle utenfor målgruppen for tverrfaglig helsekartlegging. Departementet viste til at en stor andel av barn som akuttplassers tilbakeføres til hjemmet, og at over halvparten av barn som akuttplasseres med hjemmel i barnevernloven § 4-6 annet ledd tilbakeføres til hjemmet fordi den akutte faresituasjonen er avverget eller fordi tiltak for å sikre tilfredsstillende omsorg er satt inn. Departementet påpekte at barnet likevel vil inngå i målgruppen dersom barnevernstjenesten underveis i akuttplasseringen beslutter å fremme sak om omsorgsovertakelse eller atferdsplassering for fylkesnemnda. Barn vil dermed kunne være midlertidig plassert i beredskapshjem eller på akuttinstitusjon når tverrfaglig helsekartlegging anmodes og gjennomføres. Barn som akuttplassers og deretter tilbakeføres til hjemmet inngikk etter forslaget ikke i målgruppen. Departementet ba videre om høringsinstansens innspill på om barn som mottar tilbud om utredning på senter for foreldre og barn burde inngå i målgruppen for tverrfaglig helsekartlegging.

7.1.2 Tidspunkt for kartlegging

Departementet foreslo i høringsnotatet at barnevernstjenesten kunne anmode om helsekartlegging av barnet når den har besluttet at det skal fremmes sak til fylkesnemnda om omsorgsovertakelse eller atferdsplassering. For frivillige plasseringer foreslo departementet at barnevernstjenesten kunne be om kartlegging når det forelå samtykke til at barnet skal plasseres utenfor hjemmet etter barnevernloven § 4-4 sjette ledd. Departementet påpekte at bestemmelsen kun angir fra hvilket tidspunkt barnevernstjenesten kan be Bufetat om helsekartlegging, og at bestemmelsen ikke er til hinder for at barnevernstjenesten ber om helsekartlegging, på et senere tidspunkt, for eksempel etter at barnet er flyttet ut av hjemmet. I høringsnotatet la departementet stor vekt på at det burde legges til rette for at kartleggingene etterspørres så tidlig som mulig i forbindelse med at barn plasseres utenfor hjemmet. Departementet viste til at fylkesnemnda i saker om omsorgsovertakelse etter § 4-12 skal ta stilling til om barnet skal plasseres i institusjon eller fosterhjem. Videre skal fylkesnemnda i saker om plassering på institusjon på grunn av atferdsvansker etter § 4-24 og § 4-26 ta stilling til egnetheten av den konkrete institusjonsplasseringen. I tillegg la departementet vekt på at tidspunkt for kartlegging skulle gi en viss notoritet, og redusere risiko for at barneverntjenesten i større grad enn nødvendig overlater deler av undersøkelsen av barnets helse og fungering til staten. I høringsnotatet pekte departementet på at en ulempe med et tidlig tidspunkt for kartlegginger kan være at barnet eller ungdommen er i en sårbar fase, med usikkerhet knyttet til fremtidig omsorgssituasjon. Departementet vurderte imidlertid at denne ulempen måtte veies opp mot fordelene ved å få tilstrekkelig informasjon om barnet på et tidlig tidspunkt.

7.2 Høringsinstansenes syn

7.2.1 Målgruppe for tilbudet

Om lag 35 instanser har uttalt seg om målgruppen for tilbudet. 15 av disse støtter forslaget slik det er beskrevet i høringsnotatet. Dette omfatter Barneombudet, Bufetat region nord, Bufetat region Midt-Norge, Bufetat region øst, Bergen kommune, Sandnes kommune, Fylkesnemndene, Pasient- og brukerombudet, Universitetet i Oslo, Actis, Advokatforeningen, Vestland tannhelsetjeneste, SOS Barnebyer, Foreldregruppen ved Stavanger barnevernstjeneste og KS.

Seks instanser støtter den foreslåtte målgruppen, men ønsker samtidig at målgruppen skal utvides til å omfatte alle barn som akuttplasseres. Dette omfatter Bufdir, Helsedirektoratet, Helsetilsynet, RKBU Midt-Norge, Drammen kommune og Stine Sofie Stiftelsen. Organisasjonen for barnevernsforeldrene mener barn som akuttplasseres for andre gang bør inkluderes i målgruppen.

Fylkesnemndene har stilt spørsmål ved om det bør være adgang til å be om kartlegging i tilbakeføringssaker.

Seks instanser, herunder Den rettsmedisinske kommisjon, Oslo universitetssykehus Barne- og ungdomsklinikken, Oslo Universitetssykehus Klinikk Psykisk helse og avhengighet, VID, Fagforbundet og FO, har spilt inn at målgruppen bør utvides betydelig, slik at tilbudet ikke utelukkende retter seg mot barn som skal plasseres utenfor hjemmet. Disse instansene vurderer at målgruppen bør omfatte barn som mottar hjelpetiltak fra barnevernet eller barn som er involvert i en undersøkelsessak i barnevernet.

7.2.2 Særlig om sped- og småbarn som gis tilbud om utredning i senter for foreldre og barn

Om lag 15 instanser har uttalt seg om hvorvidt sped- og småbarn som gis et tilbud om utredning i senter for foreldre og barn bør inngå i målgruppen for tverrfaglig helsekartlegging. I overkant av 10 instanser har uttalt at de er for å inkludere sped- og småbarn som mottar et tilbud om utredning i senter for foreldre og barn i målgruppen for helsekartlegging. Dette omfatter Bufdir, Helsedirektoratet, Bufetat region Midt-Norge, Viken fylkeskommune, Bergen kommune, Drammen kommune, Sandnes kommune, Akademikerforbundet, Foreldregruppen ved Stavanger barnevernstjeneste, Pasient- og brukerombudet og SOS barnebyer.

Bufdir uttaler atde er enig med departementet i at spesialisert utredning av sped- og småbarn har et grunnleggende annet siktemål enn tverrfaglige helsekartlegging. Bufdir legger imidlertid avgjørende vekt på at undersøkelser skal gjennomføres så lite belastende som mulig for barnet, og vurderer at de bør inngå i målgruppen selv om det vil kunne føre til at noen barn blir kartlagt uten at barnevernstjenesten konkluderer med en beslutning om å flytte barnet ut av hjemmet.

Bufetat region nord mener at det bør vurderes om helsekartleggingen kan gjennomføres som en del av utredningen for sped- og småbarn, ettersom en slik løsning i større grad kan oppnå hensikten med at kartlegging skal være så lite belastende som mulig for barnet. Regionen bemerket at en slik løsning også vil kunne styrke utredningsarbeidet ved senter for foreldre og barn. Regionen peker imidlertid på at fylkesnemndene kan pålegge utredning i senter for foreldre og barn, mens tverrfaglig helsekartlegging forutsetter samtykke.

Om lag fem instanser har uttalt at de er imot å inkludere sped- og småbarn som gis et tilbud om utredning i senter for foreldre og barn i målgruppen for tilbudet. Dette omfatter Bufetat region vest, Diakonhjemmet Sykehus, Sykehuset Innlandet, Vestre Viken HF barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling, og Kirkens Bymisjon. Bufetat region vest peker på at hovedtyngden av barn som utredes ved senterne er 0-3 år og har oppfølging av fastlege og helsestasjon. Regionen viser også til at ett av formålene med helsekartlegging kan være å finne rett plasseringstype for barnet, noe som ikke er like relevant for plassering av små barn som skal plasseres i fosterhjem. Sykehuset Innlandet viser til at utredning av barn under 6 år krever tid og andre rammer, og mener derfor at det det vil ikke bli god nok kvalitet på utredningene slik tverrfaglig helsekartlegging er lagt opp.

7.2.3 Tidspunkt for kartlegging

I underkant av 50 instanser har uttalt seg om tidspunktet for kartleggingen. 18 av disse støtter forslaget i høringsnotatet. Dette omfatter Bufdir, Bufetat region nord, Bufetat region øst, Bufetat region vest, Bufetat region Midt-Norge, Fylkesnemndene, Pilar kompetansetjeneste, Statsforvalteren i Troms og Finnmark, Statsforvalteren i Vestlandet, Vestland tannhelsetjeneste, Bergen kommune, Drammen kommune, Bærum kommune, Kristiansand kommune, Advokatforeningen, Autismeforeningen i Norge, NOBO og Pasient- og brukerombudet.

Instansene som støtter forslaget, viser hovedsakelig til at formålet med kartleggingen i størst grad oppfylles ved at kartlegging gjennomføres før fylkesnemndsbehandling. Det vises til at kartlegging bør gjennomføres på et tidspunkt som innebærer at funnene i størst mulig grad kan tas hensyn til når type tiltak og plasseringsalternativ skal besluttes, og innholdet i tilbudet utformes. Advokatforeningen deler også den oppfatning at den foreslåtte helsekartlegging vil bidra til et bedre beslutningsgrunnlag for fylkesnemnder og domstoler i barnevernssaker, og viser til at dette samsvarer med den vekt og viktighet både Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) og Høyesterett i en rekke dommer har knyttet til et bredt og forsvarlig beslutningsgrunnlag, særlig i saker om omsorgsovertakelser.

Oslo Universitetssykehus Barne- og ungdomsklinikken mener det er flere ulike formål som dels kan måtte understøttes på ulike tidspunkt i saksforløpet, med dels ulike metoder og at det derfor kan være aktuelt med helsekartlegging på flere tidspunkt.

I underkant av 15 instanser ønsker kartlegging på et tidligere tidspunkt, eksempelvis i forkant av hjelpetiltak fra barnevernet eller underveis i barnevernets undersøkelsessak. Dette omfatter blant annet Barnesakkyndig kommisjon, Helsetilsynet, Statsforvalteren i Innlandet, Statsforvalteren i Møre og Romsdal, Statsforvalteren i Trøndelag, VID, Diakonhjemmet omsorg, Fokus på barnevernet, KS, Norsk fysioterapeutforbund, Norsk psykologforening, Norsk Tourette forening, OBF og UNICEF Norge.

Disse instansene mener det vil være fordelaktig å få tilstrekkelig informasjon om barnet på et så tidlig tidspunkt som mulig, slik at barneverntjenesten i større grad kan sørge for at barnet får mer tilpassede tiltak på et tidlig tidspunkt. Instansene peker også på at en kartlegging i enkelte tilfeller kan gi opplysninger som i praksis vil kunne få betydning for om vilkårene for omsorgsovertakelse eller atferdsplassering er til stede eller avdekke at barnet har behov for døgntilbud i helsetjenesten, fremfor i barnevernet.

Helsetilsynet mener valg av tidspunkt bør vurderes ut ifra hva som vil være til det beste for barnet, og at lovhjemmelen bør åpne for å gi barnevernstjenesten mulighet til å gjøre selvstendige og individuelle vurderinger i den enkelte sak, om når kartlegging er nødvendig. Videre mener de at det ikke bør være en forutsetning for å be om kartlegging at det allerede er besluttet å fremme sak for fylkesnemnda. Dersom departementet ikke støtter dette mener Helsetilsynet at kartlegging bør gjennomføres etter at barnet har flyttet ut av hjemmet.

I underkant av 15 instanser ønsker at kartlegging som hovedregel skal skje etter at barnet er flyttet ut av hjemmet. Dette inkludere blant annet Barneombudet, Helse Stavanger, Helse vest RHF, Helse sør-øst RHF, Sykehuset Telemark HF, Sykehuset Vestfold, Universitet i Oslo, Sandnes kommune, Trondheim kommune, FO, FO Trøndelag og Landsforeningen for barnevernsbarn.

Disse instansene viser blant annet til faren for feiltolkning og dermed dårlig kvalitet på kartleggingene, dersom de gjennomføres mens familien og barnet står midt i en sak om tvangsplassering. Stillasbyggerne mener at tidspunktet vil hindre gjennomføring av en trygg og valid utredning fordi både barn og foreldre antakelig er i krise. Instansene peker også på at usikkerheten rundt konsekvenser av utredningen kan påvirke kvaliteten på kartleggingen. Stillasbyggerne mener at alle andre tidspunkt for kartlegging, før eller etter plassering, ville vært bedre. Helse Stavanger tror det blir utfordrende å få rett informasjon når både barnet og foreldre er i en prosess med mulig flytting ut av hjemmet og mener både barn og foreldre sannsynligvis vil underrapportere på grunn av behandling av tvangssak i fylkesnemnda.

Barneombudet mener kartlegging som hovedregel ikke bør skje så lenge barnet bor hjemme hos biologiske foreldre. Ombudet uttaler at:

«Vi har stor bekymring knyttet til at helsekartlegging av barn skal kunne skje mens de fremdeles bor hjemme i et presumtivt skadelig omsorgsmiljø. (…) For det første kan det være svært problematisk for barnet selv å gjennomføre en kartlegging samtidig som han/hun bor hjemme hos de biologiske foreldrene. Det vil være vanskelig å få frem barnets reelle behov og hva som skyldes situasjonen barnet står i der og da, og hva som skyldes andre forhold. Foreldre som barnevernet mener ikke lengre er i stand til å ha daglig omsorg for barnet, vil ikke kunne være en god kilde til informasjon om barnets utfordringer og behov. Biologiske foreldre står ofte i en ekstremt krevende livssituasjon i forbindelse med omsorgsovertakelse, og vil etter vårt syn ikke være i stand til å gi en objektiv beskrivelse av barnets fungering i hverdagen. Det er som nevnt i tillegg stor risiko for at barna i disse situasjonene presses til å underrapportere om hvordan forholdene i hjemmet har vært og hva han/hun har opplevd.»

7.3 Departementets vurdering og forslag

7.3.1 Tidligere kartlegging og videre målgruppe?

Enkelte instanser ønsker at målgruppen for kartleggingen skal være videre, og dermed også at det bør åpnes for tverrfaglig helsekartlegging allerede i undersøkelsesfasen av en barnevernssak. Disse instansene argumenterer for at tidlig innsats er viktig, og vurderer at en tverrfaglig helsekartlegging på et tidlig tidspunkt kan gi bedre grunnlag for å vurdere hvilke hjelpetiltak eller andre tiltak barnet eller familien har behov for. Departementet viser til at en slik endring vil utvide målgruppen vesentlig. Den foreslåtte målgruppen omfatter om lag 2000 barn i året. Det vises til at barneverntjenesten i 2019 åpnet 46 864 undersøkelsessaker for 44 131 barn. En åpning for tverrfaglig helsekartlegging i undersøkelsesfasen vil innebære at over 42 000 flere barn vil inngå i målgruppen. Videre viser departementet til at 61 prosent av undersøkelsessakene i 2019 ikke førte til tiltak fra barnevernet. Departementet vil bemerke at tverrfaglig helsekartlegging er et spesialisert andrelinjetilbud, som har som formål å gi barnevernstjenesten og nye omsorgspersoner (institusjon eller fosterhjem) tilstrekkelig kunnskap om barnets behov, slik at barnet får tilpasset omsorg og oppfølging utenfor hjemmet. Etter departementets oppfatning vil det ikke være god ressursutnyttelse å bruke spesialiserte helsefaglige og barnevernsfaglige ressurser på helsekartlegging av et større antall barn, hvor over halvparten av barna ender opp med å ikke motta tiltak fra barnevernet. Det vises også til at kunnskapsgrunnlaget tilsier at barn som flyttes ut av hjemmet har større helseutfordringer enn andre barn som er i kontakt med barnevernet. Videre vurderer departementet at en åpning for at barnevernstjenesten kan be om tverrfaglig helsekartlegging i undersøkelsesfasen gir økt risiko for at barnevernstjenesten i større grad enn nødvendig overlater ansvaret for deler av undersøkelsen av barnets behov til Bufetat. Departementet viser til at det er barnevernstjenesten som har ansvaret for å vurdere om vilkårene for omsorgsovertakelse og atferdsplassering er oppfylt før de beslutter å fremme sak for fylkesnemnda. I tillegg mener departementet at pakkeforløp for kartlegging og utredning av psykisk helse og rus hos barn i barnevernet, som ble etablert i 2020, har til hensikt å ivareta hensynet til tidlig innsats. Det vises til at pakkeforløpet skal bidra til flere barn og unge i barnevernet får utredning og behandling for psykisk problemer og rusproblemer, blant annet ved at barnevernstjenesten har større fokus på å identifisere barn som kan ha behov for behandling for psykiske problemer eller rusproblemer, og at det etableres gode samhandlingsrutiner mellom barnevernet og helsetjenestene.Pakkeforløpet kan iverksettes i alle faser av en barnevernssak, men har hovedfokus på undersøkelsesfasen. Departementet fastholder på denne bakgrunn at det ikke bør åpnes for tverrfaglig helsekartlegging i undersøkelsesfasen av en barnevernssak.

7.3.2 Særlig om barn som er akuttplassert utenfor hjemmet

På særskilte vilkår kan barnevernstjenestens leder eller påtalemyndigheten treffe akuttvedtak om plassering av barn utenfor hjemmet, jf. barnevernloven § 4-6, § 4-9 første ledd, jf. § 4-8 annet ledd annet punktum og § 4-25 annet ledd annet punktum, jf. § 4-24 og § 4-6 annet ledd. Flere høringsinstanser har spilt inn at en grundig kartlegging av alle barn som akuttplasseres vil kunne gi relevant informasjon i forbindelse med barnevernstjenestens videre oppfølging av barnet og familien, selv om barnet tilbakeføres til hjemmet. Departementet er enig i dette, men vil bemerke at tverrfaglig helsekartlegging er et spesialisert og ressurskrevende tiltak. Dette tilsier etter departementets oppfatning at tiltaket bør innrettes slik at det i størst mulig grad ivaretar formålet med tiltaket. Det vises i den forbindelse til at en stor andel av barn som akuttplasseres, tilbakeføres til hjemmet, og at over halvparten av barn som akuttplasseres med hjemmel i barnevernloven § 4-6 annet ledd tilbakeføres til hjemmet fordi den akutte faresituasjonen er avverget eller fordi tiltak for å sikre tilfredsstillende omsorg er satt inn. Formålet med tverrfaglig helsekartlegging er å skaffe ulike instanser i barnevernet tilstrekkelig informasjon, slik at barnevernstjenesten bedre kan ivareta sitt oppfølgings- og omsorgsansvar for barn som flyttes ut av hjemmet. Etter departementets syn er det heller ikke naturlig at staten tilbyr tverrfaglig helsekartlegging i tilfeller hvor barnet skal tilbakeføres til hjemmet. I slike tilfeller er det kommunal barnevernstjeneste som bør gjennomføre nødvendige undersøkelser og vurdere behovet for hjelpetiltak i hjemmet. Videre vil det i mange tilfeller ikke være tidsmessig mulig å gjennomføre kartleggingen før barnet er tilbakeført til hjemmet. Departementet fastholder på bakgrunn av det ovennevnte at målgruppen for tverrfaglig helsekartlegging ikke skal inkludere alle barn som akuttplasseres. Departementet påpeker at et barn som er akuttplassert, likevel vil inngå i målgruppen, dersom barnevernstjenesten underveis i akuttplasseringen beslutter å fremme sak om omsorgsovertakelse eller atferdsplassering for fylkesnemnda. Dette innebærer at barnet vil kunne være akuttplassert i beredskapshjem eller på akuttinstitusjon når tverrfaglig helsekartlegging anmodes og gjennomføres.

7.3.3 Særlig om sped- og småbarn som mottar utredningstilbud ved senter for foreldre og barn

Ved behandlingen av Prop. 73 L (2016–2017) ble det vedtatt en lovbestemmelse som sier at Bufetat kan tilby spesialisert utredning av sped- og småbarn ved senter for foreldre og barn i tilfeller der det er stor usikkerhet ved om det er alvorlige mangler ved barnets omsorgssituasjon, jf. § 2-3 nytt tredje ledd bokstav a. Bestemmelsen trer i kraft 1. januar 2022. Formålet med slik utredning er å avklare om barnet og familien har behov for tiltak etter barnevernloven. Spesialiserte utredninger av sped- og småbarn har dermed et grunnleggende annet siktemål enn tverrfaglige helsekartlegginger.

Høringsinstansene har ulike synspunkter på om sped- og småbarn som mottar utredningstilbud ved senter for foreldre og barn bør inkluderes i målgruppen for tverrfaglig helsekartlegging. Bufdir viser til at undersøkelser skal gjennomføres så lite belastende som mulig for barnet. Bufetat region nord peker på at det bør vurderes om helsekartleggingen kan gjennomføres som en del av utredningen for sped- og småbarn, ettersom en slik løsning i større grad kan oppnå hensikten med at kartlegging skal være så lite belastende som mulig for barnet. Regionen bemerket at en slik løsning også vil kunne styrke utredningsarbeidet ved senter for foreldre og barn. Regionen peker imidlertid på at fylkesnemndene kan pålegge utredning i senter for foreldre og barn, mens tverrfaglig helsekartlegging forutsetter samtykke. Departementet vurderer at det er behov for å se nærmere på hva som inngår i utredningen for sped- og småbarn ved senter for foreldre og barn og hva som vil inngå i en tverrfaglig helsekartlegging. Det vises til at Bufdir har fått i oppdrag å utarbeide nasjonale retningslinjer for utredningstilbud for sped- og småbarn på senter for foreldre og barn. I tillegg skal Helsedirektoratet og Bufdir utrede den faglige innretningen for tverrfaglige helsekartlegginger. Departementet vil i lys av disse utredningene vurdere nærmere hvordan tilbud om utredning av sped- og småbarn på senter for foreldre og barn kan koordineres med tverrfaglig helsekartlegging.

7.3.4 Må kartleggingen vente til barnet er plassert utenfor hjemmet?

Flere høringsinstanser er imot at kartlegging gjennomføres når barnet bor i hjemmet. Det vises til at barnet og familien kan være i en kritisk situasjon, og stå overfor en sak i fylkesnemnda om omsorgsovertakelse av barnet. Departementet er enig med høringsinstansene i at kartlegging i en slik kritisk situasjon kan gå ut over kvaliteten på kartleggingen. Det vises til at barnets foreldre og barnet kan stå i en svært krevende livssituasjon i forbindelse med en omsorgsovertakelse. Dette kan blant annet innebære at foreldrene ikke er i stand til å gi en objektiv beskrivelse av barnets fungering, samt en risiko for underrapportering. I slike tilfeller vil det derfor ikke være til barnets beste å gjennomføre kartlegging mens barnet bor i hjemmet. Etter departementets syn vil egnet kartleggingstidspunkt ved omsorgsovertakelser være etter at barnet er flyttet ut av hjemmet. Departementet foreslår derfor at tverrfaglig helsekartlegging alltid skal gjennomføres etter at barnet er flyttet ut av hjemmet dersom det er besluttet å fremme sak om omsorgsovertakelse eller fattet vedtak etter § 4-12, se utkast til § 4-3a tredje ledd. Departementet vil bemerke at flertallet av barn som flyttes ut av hjemmet bor midlertidig i et beredskapshjem eller i et midlertidig institusjonstilbud i påvente av fosterhjem eller et mer varig institusjonstilbud. For disse barna kan det være hensiktsmessig å gjennomføre kartleggingen mens barnet bor i beredskapshjem eller midlertidig institusjonstilbud. Det vises til at mange av barna som ble kartlagt gjennom CARE-prosjektet var akuttplassert på kartleggingstidspunktet. På kartleggingstidspunktet forelå det vedtak om omsorgsovertakelse for om lag 56 prosent av barna. Videre bodde 52 prosent av barna som ble kartlagt i beredskapshjem, mens 40 prosent bodde i fosterhjem på kartleggingstidspunktet.

For atferdsplasseringer etter § 4-24 og § 4-26, samt frivillige plasseringer etter § 4-4 sjette ledd vurderer departementet at hva som er hensiktsmessig tidspunkt for kartleggingen vil variere fra sak til sak. Departementet mener at det i disse tilfellene er mindre sannsynlig at barnet og familien står i en krisesituasjon, slik som ved sak om omsorgsovertakelse. Ved atferdsplasseringer og frivillige plasseringer kan det derfor være hensiktsmessig å kartlegge barnet så tidlig som mulig. Departementet er derfor av den oppfatning at barnevernloven bør åpne for kartlegging før barnet er flyttet ut av hjemmet i slike tilfeller. Det er imidlertid en forutsetning at kartleggingen gjennomføres på et tidspunkt der det er sannsynlig at den kan gi gode og riktige opplysninger om barnet. Kartleggingen skal gjennomføres på det tidspunktet som vurderes å være til barnets beste, og skal ikke være en uforholdsmessig belastning for barnet. Ved atferdsplasseringer og frivillige plasseringer utenfor hjemmet etter § 4-4 sjette ledd må barnevernstjenesten derfor vurdere om kartlegging mens barnet bor i hjemmet er egnet og forsvarlig i det konkrete tilfellet, samt om kartlegging mens barnet bor i hjemmet vil være til barnets beste, jf. § 1-3. Barnets rett til medvirkning må også ivaretas i vurdering av kartleggingstidspunktet, jf. § 1-6. Ved atferdsplasseringer og frivillige plasseringer utenfor hjemmet må barnevernstjenesten derfor gjøre en konkret vurdering av om barnet skal kartlegges mens det fortsatt bor i hjemmet, eller om kartlegging skal vente til etter at barnet er flyttet ut av hjemmet.

Fylkesnemndene har stilt spørsmål ved om det bør være adgang til å be om kartlegging i tilbakeføringssaker. Departementet vil bemerke at barnevernstjenesten kan be om kartlegging på et hvilket som helst tidspunkt underveis i plasseringen utenfor hjemmet.

Barnevernstjenesten kan anmode om tverrfaglig helsekartlegging på ulike stadier av saken, jf, utkast til § 4-3 a annet ledd jf. § 2-3 tredje ledd bokstav c og tilhørende merknader. Når det gjelder omsorgsovertakelser etter § 4-12 foreslår departementet å lovfeste at kartlegging skal gjennomføres etter at barnet er flyttet ut av hjemmet, se utkast til § 4-3 a tredje ledd. For atferdsplasseringer etter §§ 4-24 og 4-26, samt frivillige plasseringer etter § 4-4 sjette ledd innebærer forslaget at kartleggingstidspunktet må vurderes konkret i hver enkelt sak. I § 4-3 a fjerde ledd er det presisert at kartlegging bare kan anmodes dersom det foreligger samtykke. Samtykke omtales nærmere i kapittel 8.3.3.

Departementet legger videre til grunn at anmodning om helsekartlegging ikke får betydning for fristene for undersøkelse som følger av barnevernloven § 6-9 første ledd.