Prop. 222 L (2020–2021)

Endringer i barnevernloven mv. (tverrfaglig helsekartlegging)

Til innholdsfortegnelse

15 Merknader til de enkelte bestemmelsene

15.1 Barnevernloven

Til § 2-3 tredje ledd ny bokstav c

Tredje ledd omfatter tjenester og tiltak innenfor kommunens ansvarsområde, men som Bufetat etter nærmere vilkår kan tilby barnevernstjenesten. Formålet med å lovfeste hvilke oppgaver Bufetat kan tilby er å oppnå større forutsigbarhet om innholdet i Bufetats tilbud. Bestemmelsen presiserer også Bufetats kompetanse til å utføre oppgavene. Bufetat har ikke plikt til å tilby oppgavene som fremgår av tredje ledd.

Bokstav c lovfester at Bufetat kan tilby tverrfaglig helsekartlegging. Dette er et tverrfaglig og spesialisert tilbud, som forutsetter bidrag fra spesialisthelsetjenesten. Utover dette stiller ikke bestemmelsen krav til kartleggingens form eller innhold. Formålet med kartleggingen er å identifisere barnets hjelpe- og helsebehov ved plassering utenfor hjemmet, se nærmere omtale i kapittel 5.3.2.

Oppgaven innskrenker ikke kommunens ansvar for undersøkelse, jf. § 4-3 eller kommunens ansvar for oppfølging av barn som er plassert utenfor hjemmet, jf. §§ 4-5, 4-16, 4-28. Det er kommunens ansvar å sørge for et forsvarlig grunnlag for vedtak og beslutninger. Etter at det er truffet vedtak i saken skal kommunen fortløpende vurdere om det er behov for endringer eller ytterligere tiltak for barnet. Dersom Bufetat avslår barnevernstjenestens anmodning, må kommunen selv ivareta behovet for tilstrekkelig kartlegging av barnet.

Kommunens anmodning om helsekartlegging bør være vurdert i løpet av maksimalt 10 virkedager fra den er mottatt i Bufetat. Bufetats vurdering av om utredning kan tilbys regnes ikke som et enkeltvedtak, jf. forvaltningslovens § 2 første ledd bokstav a og b. Avgjørelsen kan derfor ikke påklages til statsforvalteren etter barnevernloven § 6-5. Bufetats vurdering skal likevel dokumenteres og begrunnes.

Bokstav c første punktum avgrenser målgruppen for tilbudet. Målgruppen omfatter omsorgsovertakelser etter § 4-12, atferdsplasseringer etter § 4-24 og § 4-26, samt frivillige plasseringer etter § 4-4 sjette ledd, se nærmere omtale i kapittel 7.3.

Bestemmelsen regulerer også fra hvilket tidspunkt tverrfaglig helsekartlegging kan tilbys. Bufetat kan tilby tverrfaglig helsekartlegging dersom barnevernstjenesten har besluttet å fremme sak for fylkesnemnda eller dersom nemnda har truffet vedtak om plassering utenfor hjemmet, jf. § 4-12, § 4-24 eller § 4-26. Dette innebærer at Bufetat tidligst kan tilby kartlegging når barnevernstjenesten har besluttet å fremme sak for fylkesnemnda etter § 4-12, § 4-24 eller § 4-26. Kartlegging kan videre tilbys dersom fylkesnemnda har fattet vedtak om plassering etter §§ 4-12, 4-24 eller 4-26. Bufetat kan også tilby tverrfaglig helsekartlegging når det er truffet vedtak om frivillig plassering utenfor hjemmet etter § 4-4 sjette ledd. Skjæringstidspunktet skal sikre at kommunen gjør tilstrekkelige undersøkelser etter § 4-3.

Til ny § 4-3 a

Første ledd regulerer barnevernstjenestens plikt til å vurdere om barnet har behov for tverrfaglig helsekartlegging. Plikten innebærer at barnevernstjenesten må vurdere om barnet er tilstrekkelig kartlagt, se nærmere omtale i kapittel 9.3.

Det følger av første punktum at vurderingen skal gjøres når barnevernstjenesten har besluttet å fremme sak for fylkesnemnda om omsorgsovertakelse etter § 4-12 eller atferdsplassering etter §§ 4-24 eller 4-26. Videre skal barnevernstjenesten vurdere barnets behov for tverrfaglig helsekartlegging ved frivillige plasseringer utenfor hjemmet etter § 4-4 sjette ledd. Annet punktum lovfester at barnevernstjenesten skal dokumentere sine vurderinger.

Annet ledd gir barnevernstjenesten hjemmel og plikt til å anmode Bufetat om tverrfaglig helsekartlegging. Plikten til å anmode om helsekartlegging inntrer dersom barnevernstjenesten i sin vurdering etter første ledd finner at barnet har behov for tverrfaglig helsekartlegging. Bestemmelsen henviser til Bufetats tilbud om tverrfaglig helsekartlegging som er regulert i § 2-3 tredje ledd bokstav c.

Dette innebærer at barnevernstjenesten tidligst kan anmode om tverrfaglig helsekartlegging når den har besluttet å fremme sak for fylkesnemnda etter § 4-12, § 4-24 eller § 4-26. Dette gjelder også i tilfeller der barnet allerede er akuttplassert etter § 4-6 annet ledd eller § 4-25 annet ledd. Barnevernstjenesten må derfor ha konkludert i undersøkelsessaken, jf. § 4-3. Det stilles likevel ikke krav om at begjæring er sendt til fylkesnemnda, jf. §­7-11. Barnevernstjenestens beslutningen om å fremme sak for fylkesnemnda må imidlertid være dokumentert og etterprøvbar. Skjæringstidspunktet skal sikre at kommunen gjør tilstrekkelige undersøkelser etter § 4-3. Barnevernstjenesten kan også anmode om tverrfaglig helsekartlegging når fylkesnemnda har truffet vedtak etter §§ 4-12, 4-24 eller 4-26, og når barnevernstjenesten har truffet vedtak om frivillig plassering etter § 4-4 sjette ledd.

Tredje ledd regulerer tidspunkt for gjennomføring av tverrfaglig helsekartlegging i forbindelse med omsorgsovertakelse etter § 4-12. Dersom det er besluttet å fremme sak for fylkesnemnda etter § 4-12, eller slikt vedtak er truffet, skal kartlegging gjennomføres etter at barnet er flyttet ut av hjemmet. Ved atferdsplasseringer etter §§ 4-24 og § 4-26, samt frivillige plasseringer etter § 4-4 sjette ledd må barnevernstjenesten gjøre en konkret vurdering av om kartlegging bør gjennomføres mens barnet fortsatt bor i hjemmet eller om kartlegging bør vente til barnet er plassert utenfor hjemmet. Dette innebærer at barnevernstjenesten må vurdere hvilket kartleggingstidspunkt som er best egnet, herunder om det er forsvarlig og til barnets beste, se nærmere omtale i kapittel 7.3.4. Barnets rett til medvirkning må ivaretas, se omtale i kapittel 8.3.4.

Barnevernstjenestens vurderinger og avgjørelse som foretas i den enkelte sak, skal ikke regnes som et enkeltvedtak. Avgjørelsen kan dermed ikke påklages til fylkesmannen etter barnevernloven § 6.

Fjerde ledd slår fast at tverrfaglig helsekartlegging er et frivillig tiltak som krever samtykke. Samtykket skal være frivillig, informert og mulig å trekke tilbake. Første punktum lovfester at det er barnets foreldre som skal samtykke. Med barnets foreldre menes den eller de som har foreldreansvar for barnet. Dette innebærer at begge foreldrene må samtykke dersom de har felles foreldreansvar for barnet. Annet punktum lovfester at barnevernstjenesten kan samtykke til helsekartlegging på vegne av barnet dersom det er truffet vedtak om akuttplassering etter § 4-6 annet ledd eller omsorgsovertakelse etter §§ 4-8 eller 4-12. I slike tilfeller overtar barnevernstjenesten foreldrenes kompetanse til å samtykke til helsekartlegging på vegne av barnet. Tredje punktum presiserer at barnets samtykke er tilstrekkelig dersom barnet har fylt 15 år.

Etter en tverrfaglig helsekartlegging er det barnevernstjenesten som har ansvar for å følge opp identifiserte hjelpe- og helsebehov, se nærmere omtalte i kapittel 5.3.3.

Til § 6-7 tredje ledd

Tredje ledd foreslås endret slik at forvaltningsloven § 13 b første ledd nr. 5 gjelder fullt ut for de som utfører tjeneste eller arbeid etter barnevernloven. Forslaget innebærer en utvidet adgang for barnevernet til å dele «opplysninger om en persons forbindelse med organet og om avgjørelser som er truffet» med andre forvaltningsorganer etter forvaltningsloven § 13 b første ledd nr. 5. Det samme vil gjelde yrkesutøvere etter helsepersonelloven, jf. annet punktum i bestemmelsen.

Det vil fortsatt være en begrenset adgang til å dele taushetsbelagte opplysninger i medhold av forvaltningsloven § 13 b første ledd nr. 6. Den som utfører tjeneste eller arbeid etter barnevernloven, kan fortsatt bare gi opplysninger til påtalemyndigheten eller kontrollmyndigheter i medhold av forvaltningsloven § 13 b første ledd nr. 6 når dette er nødvendig for å ivareta barnevernets oppgaver. Dette innebærer blant annet at barnevernansatte uten hinder av taushetsplikt kan anmelde vold og seksuallovbrudd de har blitt utsatt for i tjenesten.

15.2 Pensjonsordning for oppdragstakere i statlig beredskaps- eller familiehjem

I lov om pensjonsordning for oppdragstaker i statlig beredskaps- eller familiehjem foreslås begrepene «statlig familiehjem» og «familiehjem» i lovens tittel og § 1 endret til «spesialisert fosterhjem». Disse språklige endringene foreslås for å tilpasse loven til vedtatte endringer i forbindelse med behandling av Prop. 73 L (2016–2017).

Til forsiden