3 Nærmere om de enkelte bestemmelsene i avtalen

I avtalens fortale er det gjort henvisninger til partenes nære forhold, men også relevant havrettslig regelverk (havrettskonvensjonen og FN-avtalen om fiske på det åpne hav) og adferdskodeksen for ansvarlig fiske (CCRF, FAO-konferansen 1995). Samarbeid med andre stater, viktigheten av å bekjempe ulovlig, urapportert og uregulert fiske, prinsippet om sonetilhørighet knyttet til fordeling av bestander for ivaretakelse av partenes forpliktelser etter havretten og samarbeid om forvaltningstiltak er også fremhevet i fortalen.

Artikkel 1 inneholder overordnede prinsipper om fiskerisamarbeid, hvor gjeldende forvaltningsprinsipper som bærekraftig bruk og beskyttelse av levende marine ressurser, føre-var-prinsippet, økosystembasert tilnærming, etterlevelse av forvaltningstiltak og vitenskapelig forskning skal ligge til grunn for samarbeidet.

Artikkel 2 fastsetter avtalens virkeområde, som vil være partenes jurisdiksjonsområder som ligger utenfor og støter opp til partenes sjøterritorium.

Artikkel 3 slår fast at partene skal kunne avtale gjensidig at fartøy som fører den ene parts flagg skal kunne få adgang til å fiske i den andre partens jurisdiksjonsområder.

Artikkel 4 bestemmer at partene skal ha årlige konsultasjoner om gjensidig fiskeriadgang og kvotebytte, og som skal dokumenteres skriftlig.

Artikkel 5 regulerer lisensiering av fartøy som skal ha adgang til å fiske i hhv. norsk eller britisk jurisdiksjonsområde, som samsvarer med partenes avtalte fiskeriadgang og fiskemuligheter. Partene skal utveksle relevante data på fartøyer som kan motta lisens til å fiske i de respektive fiskerisonene, som bl.a. fartøynavn og registreringsnummer.

Artikkel 6 gjelder overholdelse, kontroll og håndhevelse av lover og regler i norsk eller britisk jurisdiksjonsområde. Bestemmelsen legger også til rette for at partene kan inngå avtaler om operativt samarbeid som bidrar til gjennomføring av avtalens bestemmelser om lisensiering, etterlevelse, kontroll og overvåkning.

Artikkel 7 slår fast at partene skal konsultere hverandre dersom det oppstår spørsmål om gjennomføring og virkemåte, eller uenighet om tolkning eller anvendelse av avtalen.

Artikkel 8 fastsetter at avtalen kan endres dersom partene er enige om det.

Artikkel 9 fastsetter at avtalen ikke skal berøre andre eksisterende avtaler om fiske med fartøyer som fører den ene partens flagg, og som fisker i den andre parts jurisdiksjonsområde.

Artikkel 10 stadfester at avtalen ikke skal berøre eller få innvirkning på hver av partenes syn på havretten.

Artikkel 11 fastsetter at avtalen skal tre i kraft 1. januar 2021, under forutsetning av at partene før denne datoen har underrettet hverandre om at de respektive nasjonale kravene for ikrafttredelse er oppfylt, eller den dagen den siste skriftlige underretningen er mottatt, dersom denne er etter 1. januar 2021. Avtalen skal kunne anvendes midlertidig.

I en innledende periode skal avtalen gjelde fram til 31. desember 2026 og deretter i påfølgende, sammenhengende fireårsperioder. Hver av partene kan si opp avtalen ved å underrette den andre parten minst ett år før utløpet av den innledende perioden, eller minst ett år før hver av de påfølgende fireårsperiodene utløper. Avtalen skal da opphøre ved utløpet av den angjeldende perioden.