2 Bakgrunnen for lovforslaget

2.1 Overordnet om gjeldende rett

Lov 17. april 2020 nr. 29 om god handelsskikk i dagligvarekjeden trådte i kraft 1. januar 2021. Formålet med loven er å bidra til effektiv bruk av samfunnets ressurser og ivareta forbrukernes interesser, ved å fremme redelighet, forutberegnelighet og lojalitet i kontraktsforhold mellom næringsdrivende i dagligvarebransjen.

Loven består av fire kapitler. Lovens formål og virkeområde reguleres i kapittel 1. Kapittel 2 omhandler god handelsskikk. Den overordnede rettslige standarden om god handelsskikk framgår av § 3. God handelsskikk skal være basert på redelighet, forutberegnelighet og lojalitet. De øvrige bestemmelsene i kapittel 2 utfyller og presiserer standarden. Tilsyn, håndheving og overprøving reguleres i kapittel 3, som gjennomgås nærmere i punkt 3.1 under. Kapittel 4 om avsluttende bestemmelser inneholder blant annet en hjemmel for Kongen til å gi nærmere regler i forskrift. Det kan blant annet gis forskrift om virkeområdet, dagligvaremyndighetenes organisering og saksbehandling, opplysningsplikt og innføring av EØS-regelverk om forretningspraksis for dagligvarebransjen.

Bakgrunnen for loven var blant annet utredninger fra to offentlige utvalg, Matkjedeutvalget (NOU 2011: 4) og Dagligvarelovutvalget (NOU 2013: 6), som begge viste til utfordringer i dagligvarebransjen. Matkjedeutvalget gjennomførte samtaler med aktører på ulike ledd i verdikjeden for mat, som beskrev ulike former for uheldig forretningspraksis. Dagligvarelovutvalget la vekt på disse funnene i vurderingen av behovet for en egen lov. Utvalget vurderte at frivillige, bransjespesifikke forretningsprinsipper ikke ville være tilstrekkelige til å løse utfordringene som Matkjedeutvalget pekte på. Videre mente utvalget at det var behov for en offentlig håndhevingsordning. Det vises til Prop. 33 L (2019–2020) punkt 2 for mer om bakgrunnen for loven.

Loven skal sette partene i stand til å oppnå effektive løsninger seg imellom, uten at det dikteres hva disse skal gå ut på. Loven er nøytral når det gjelder fordelingen av overskuddet mellom avtalepartene. Det er imidlertid lagt til grunn at konkurransen mellom dagligvarekjedene skal bidra til at de økonomiske fordelene videreføres til forbrukerne.

2.2 Dagligvaretilsynet

Dagligvaretilsynet ble opprettet da lov om god handelsskikk i dagligvarekjeden trådte i kraft. Dagligvaretilsynet fører tilsyn med at bestemmelsene i loven overholdes. Tilsynet gir veiledning og informasjon om loven, og kontrollerer at lovens påbud og forbud overholdes. Dagligvaretilsynet er samlokalisert med Forbrukertilsynet i Porsgrunn, og hadde fem fast ansatte ved utgangen av 2024.

I tildelingsbrevet for 2025 framgår det at tilsynets hovedprioritering er å videreutvikle sin operative innsats overfor dagligvarebransjen på bakgrunn av de erfaringer og vurderinger som tilsynet har gjort seg. Dagligvaretilsynet har dialog med aktørene i bransjen for å bygge tillit, innhente informasjon, gi veiledning, og forebygge brudd på lov om god handelsskikk i dagligvarekjeden.

Dagligvaretilsynet gjennomfører årlig undersøkelser av samarbeidsklimaet for at myndighetene og offentligheten skal kunne følge med på utviklingen i bransjen. Dagligvaretilsynet følger opp undersøkelsens resultater med kjedene og leverandørene.

Siden Dagligvaretilsynet ble opprettet, har det hatt flere utfordringer. Som en liten etat er Dagligvaretilsynet sårbar for fravær og turnover, og det er utfordrende å drifte tilsynet på en kostnadseffektiv måte. Ved å samlokalisere Dagligvaretilsynet med Forbrukertilsynet i Porsgrunn, var det forventet at de to etatene kunne samarbeide om administrative løsninger, og på den måten oppnå besparelser. Det har vist seg mer utfordrende enn forventet, blant annet som følge av krav om at etater underlagt ulike departementer må ha adskilte systemer for blant annet arkiv, økonomi og regnskap. Videre har Dagligvaretilsynet opplevd at det har vært lite grunnlag for faglige synergier, på grunn av at etatene har ulike ansvarsområder.

Dagligvaretilsynet har hatt store utfordringer med å rekruttere personell med relevant kompetanse. Tilsynet er ikke fullbemannet i dag, og har ingen ansatte jurister. Dagligvaretilsynet vurderer selv at årsaken til dette er tilsynets lokalisering i Porsgrunn. Dagligvaretilsynet opplever at lokaliseringen er lite attraktiv for potensielle ansatte, og at de må konkurrere med Forbrukertilsynet om personer i området med juridisk kompetanse.

Dagligvaretilsynet har mottatt færre henvendelser og konkrete saker enn forventet siden loven ble innført. Det framgår av Dagligvaretilsynets årsrapport for 2024 at tilsynet mottok til sammen tolv saker fra aktørene i bransjen, alle fra leverandører. Fire av sakene ble tatt opp med aktuell kjede. Ingen av sakene Dagligvaretilsynet har behandlet siden opprettelsen har ført til at tilsynet har fattet vedtak om overtredelse av bestemmelser i lov om god handelsskikk i dagligvarekjeden. Overvekten av henvendelsene Dagligvaretilsynet mottar gjelder kommersiell uenighet mellom næringsaktører, og ikke eventuelle brudd på loven. Etter tilsynets erfaring kan det være vanskelig å skille disse problemstillingene fra hverandre.

Det lave sakstilfanget gjør at loven håndheves lite. Den mest sentrale bestemmelsen i loven er en rettslig standard, hvor innholdet må utvikles gjennom praksis. Når tilsynet behandler få konkrete saker, fører dette til usikkerhet om hva den rettslige standarden innebærer, og det kan bli vanskelig for aktørene å vurdere om det foreligger brudd på loven.

Hva som er årsaken til at Dagligvaretilsynet mottar få henvendelser, er ikke klart. Ifølge Dagligvaretilsynets årlige undersøkelser er samarbeidsklimaet i bransjen i hovedsak godt, og det har vært en positiv utvikling på en rekke områder siden loven ble innført. Videre viser undersøkelsene at tilliten til Dagligvaretilsynet, og kjennskapen til både tilsynet og loven, er forholdsvis høy. I 2024 svarte 89 prosent av leverandørene og 95 prosent av kjedene at de hadde god kjennskap til loven. 70 prosent av leverandørene og 91 prosent av kjedene svarte at de hadde god kunnskap om tilsynets rolle. 64 prosent av leverandørene og 76 prosent av kjedene hadde tillit til at tilsynet forvalter loven på en god måte. Dette kan tilsi at det lave antallet henvendelser og saker er et resultat av at det er få brudd på loven.

På den andre siden viser undersøkelsene at samarbeidsklimaet fremdeles har et klart forbedringspotensial, blant annet knyttet til manglende skriftlighet i avtaleforhold, uklare beskrivelser av hvilke ytelser partene er forpliktet til å levere, og at leverandører opplever at de ikke får det de betaler for i forbindelse med avtaler om felles markedsføring. Dette kan tilsi at det lave antallet henvendelser og saker heller er et resultat av at dagligvareaktørene opplever at terskelen er høy for å kontakte Dagligvaretilsynet i forbindelse med mulige lovbrudd.

Den positive utviklingen i handelsskikken kan tyde på at lov om god handelsskikk i dagligvarekjeden, og Dagligvaretilsynets virksomhet, har hatt en positiv effekt. Det er imidlertid vanskelig å vurdere i hvilken grad denne utviklingen skyldes Dagligvaretilsynets håndhevingsarbeid. Utfordringene omtalt over tyder uansett på at det er mulig å organisere håndhevingen av loven på en mer effektiv måte.

2.3 Direktivet om urimelig handelspraksis (UTP-direktivet)

Direktivet om urimelig handelspraksis i matkjeden (EU) 2019/633 av 17. april 2019 har til formål å etablere felles europeiske regler og et håndhevingsregime som skal beskytte aktører innen landbruk, ved å innføre minimumsbeskyttelse mot de mest alvorlige formene for urimelig handelspraksis. Direktivet retter seg mot urimelige handelspraksiser som forekommer i forbindelse med salg av landsbruksvarer fra mindre leverandører til større innkjøpere.

Direktivet er en del av unionens felles landbrukspolitikk, og er vurdert å ikke være EØS-relevant. Norge er dermed ikke forpliktet til å innta direktivet i norsk rett. I arbeidet med andre regelverksendringer, vurderer departementet likevel om enkelte bestemmelser fra UTP-direktivet bør tas inn i lov om god handelsskikk i dagligvarekjeden.

Den mest sentrale bestemmelsen i direktivet er artikkel 3, som regulerer forbud mot urimelig handelspraksis. Forbudene samles i to lister, der «svartelisten» gjelder handlinger som skal være forbudt, mens «grålisten» gjelder atferd som i utgangspunktet skal være forbudt, med mindre den er klart avtalt mellom partene.

Direktivet artikkel 5 regulerer klager. Leverandører kan klage til den nasjonale myndigheten som håndhever forbudsbestemmelsene. Organisasjoner som representerer produsenter og leverandører har også klagerett. Myndighetene skal innen rimelig tid etter mottak av en klage informere klageren om hvordan klagen skal følges opp. Klagen skal behandles innen rimelig tid. Hvis den innklagede har brutt forbudsbestemmelsene, skal myndighetene kreve at atferden opphører.

Myndighetenes oppgaver og kompetanse reguleres i artikkel 6. Medlemsstatene skal blant annet sørge for at myndighetene skal kunne etterforske mulige brudd, kreve informasjon fra partene, gjennomføre inspeksjoner uten forhåndsvarsel og gi reaksjoner ved brudd på forbudene.

2.4 Håndheving av lignende regelverk i andre land

I Storbritannia er det innført et særlig regelverk som regulerer atferden til større detaljister når de forhandler og samarbeider med leverandørene sine, «Groceries Supply Code of Practice». Regelverket håndheves av The Groceries Code Adjudicator (GCA). GCA kan blant annet gi formell veiledning om hvordan regelverket skal forstås, avgjøre konflikter mellom detaljister og leverandører med bindende virkning og starte etterforskning dersom det er berettiget mistanke om at regelverket er brutt. I de mest alvorlige tilfellene kan GCA gi bøter på maksimalt én prosent av detaljistens omsetning. Myndighetene i Storbritannia vurderte i 2023 om GCA skulle innlemmes i det britiske konkurransetilsynet, Competition and Markets Authority (CMA), jf. rapporten «Groceries Code Adjudicator: statutory review, 2019 to 2022». De konkluderte med at dette ikke ville øke effektiviteten av håndhevingen, men kom til at CMA skulle bistå GCA med blant annet rekruttering og administrativ støtte.

Den nasjonale håndhevingsmyndigheten for UTP-direktivet i Frankrike er Direktoratet for konkurranse, forbruk og bekjempelse av svindel. Direktoratet samarbeider med det franske konkurransetilsynet. Ellers håndheves regelverk som gjelder forhandlinger mellom detaljister og leverandører av domstolene.

Det svenske konkurransetilsynet, Konkurrensverket, håndhever UTP-direktivet i Sverige. Lov 2021:579 om forbud mot utilbørlige handelsmetoder ved kjøp av jordbruks- og matvarer trådte i kraft 1. november 2021, og omfatter både de såkalte svarte- og grålisteforbudene. Håndhevingen av loven har i hovedsak bestått av tilsynsundersøkelser, veiledning og kommunikasjonsarbeid. Ved brudd på loven, kan Konkurrensverket ilegge et straffegebyr på inntil én prosent av aktørens omsetning. Konkurrensverket kan også pålegge aktøren å slutte med den urimelige handelspraksisen. Beslutninger etter loven kan bringes inn for en forvaltningsdomstol.

I Danmark håndheves UTP-direktivet av det danske forbruker- og konkurransetilsynet, Konkurrence- og Forbrugerstyrelsen. Lov nr. 719 av 27. april 2021 om urimelig handelspraksis i relasjoner mellom virksomheter i landbruks- og matforsyningskjeden (fødevarehandelsloven) trådte i kraft 1. juli 2021. Det danske tilsynet publiserte 1. november 2023 «Vejledning om lov om urimelig handelspraksis i relationer mellem virksomheder i landbrugs- og fødevareforsyningskæden (fødevarehandelsloven)». Veiledningen inneholder eksempler på hva som omfattes av reglene. Det følger av fødevarehandelsloven at tilsynet kan undersøke mulige overtredelser både på eget initiativ og på bakgrunn av en klage. Ved brudd på forbudene i loven, kan tilsynet gi påbud om at den ulovlige praksisen skal opphøre. Unnlatelse av å etterkomme et påbud kan straffes med bøter. Tilsynets avgjørelser kan ikke påklages til en annen administrativ myndighet, men kan bringes inn for domstolene.

2.5 Høringen

Nærings- og fiskeridepartementet sendte forslag til endringer i lov om god handelsskikk i dagligvarekjeden på høring 20. februar 2025. Høringsfristen ble satt til 3. april 2025.

Høringsnotatet ble sendt til følgende høringsinstanser:

  • Departementene

  • Dagligvaretilsynet

  • Datatilsynet

  • Direktoratet for forvaltning og økonomistyring

  • Domstoladministrasjonen

  • Finanstilsynet

  • Forbrukerrådet

  • Forbrukertilsynet

  • Justervesenet

  • Klagenemndssekretariatet

  • Konkurransetilsynet

  • Landbruksdirektoratet

  • Likestillings- og diskrimineringsombudet

  • Markedsrådet

  • Mattilsynet

  • Miljødirektoratet

  • Politidirektoratet

  • Regelrådet

  • Registerenheten i Brønnøysund

  • Regjeringsadvokaten

  • Skattedirektoratet

  • Statens institutt for forbruksforskning

  • Statistisk sentralbyrå (SSB)

  • Tolletaten

  • Økokrim

  • Riksrevisjonen

  • Sivilombudet

  • Innovasjon Norge

  • Siva – Selskapet for industrivekst SF

  • Bergen Center for Competition Law and Economics

  • NHH Norges Handelshøyskole

  • NIBIO – Norsk institutt for bioøkonomi

  • Nord universitet

  • Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)

  • NTNU – Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

  • OsloMet – storbyuniversitetet

  • Stiftelsen Handelshøyskolen BI

  • Universitetet i Agder

  • Universitetet i Bergen

  • Universitetet i Oslo

  • Universitetet i Stavanger

  • Universitetet i Tromsø

  • Akademikerne

  • Arbeidsgiverforeningen Spekter

  • Baker- og Konditorbransjens Landsforening

  • Bryggeri- og drikkevareforeningen

  • Dagligvareleverandørenes forening (DLF)

  • Den Norske Advokatforening (Advokatforeningen)

  • Fagforbundet

  • Finans Norge

  • Gartnerhallen SA

  • Grøntprodusentenes Samarbeidsråd (GPS)

  • Handel og Kontor i Norge

  • Hovedorganisasjonen Virke

  • Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund (KLF)

  • KS – Kommunesektorens organisasjon

  • Kontraktdyrkernes landslag

  • Kreditorforeningen SA

  • Kvalitetssystem i landbruket – KSL

  • Landsorganisasjonen i Norge (LO Norge)

  • Markedsforbundet

  • Negotia

  • NHO Mat og Drikke

  • NHO Service og Handel

  • Norges Bondelag

  • Norges Fiskarlag

  • Norges Frukt- og Grønnsaksgrossisters Forbund (NFGF)

  • Norges Juristforbund

  • Norges Sildesalgslag SA

  • Norges sjømatråd AS

  • Norsk Bonde- og Småbrukarlag

  • Norsk Gartnerforbund

  • Norsk Industri

  • Norsk Landbrukssamvirke

  • Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund

  • Norske Sjømatbedrifters landsforening

  • Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)

  • Regnskap Norge

  • Rettspolitisk forening

  • Revisorforeningen

  • Samfunnsbedriftene

  • Skattebetalerforeningen

  • Skatterevisorenes forening

  • SMB Norge

  • Standard Norge

  • Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS)

  • Aabø-Evensen & Co Advokatfirma AS

  • Advokatfirmaet BAHR AS

  • Advokatfirmaet CLP DA

  • Advokatfirmaet DLA Piper Norway DA

  • Advokatfirmaet Føyen AS

  • Advokatfirmaet Grette AS

  • Advokatfirmaet Hjort AS

  • Advokatfirmaet Haavind AS

  • Advokatfirmaet PricewaterhouseCoopers AS

  • Advokatfirmaet Schjødt AS

  • Advokatfirmaet Selmer AS

  • Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig AS

  • Advokatfirmaet Thommessen AS

  • Advokatfirmaet Wiersholm AS

  • Advokatfirmaet Østgård DA

  • AGP Advokater AS

  • Arntzen de Besche Advokatfirma AS

  • Brækhus Advokatfirma DA

  • Bull & Co Advokatfirma AS

  • CMS Kluge Advokatfirma AS

  • Deloitte Advokatfirma AS

  • Ernst & Young Advokatfirma AS

  • Garmann, Mitchell & Co Advokatfirma DA

  • KPMG Law Advokatfirma AS

  • Kvale Advokatfirma DA

  • Menon Economics AS

  • Oslo Economics AS

  • Samfunnsøkonomisk Analyse AS

  • SANDS Advokatfirma DA

  • Wikborg Rein Advokatfirma AS

  • Aass Bryggeri AS

  • Arendals Bryggeri AS

  • ASKO AS

  • BAMA Gruppen AS

  • Berentsens Brygghus AS

  • Billy Storhandel

  • Bunnpris hovedkontor

  • Coca-Cola Europacific Partners Norge AS

  • Coop Norge SA

  • Danish Crown Norway AS

  • Den Stolte Hane AS

  • Dr. Oetker Norge AS

  • E.C. Dahls Bryggeri AS

  • Eide Handel

  • Fatland AS

  • Felleskjøpet Agri SA

  • Finsbråten AS

  • Foodora Norway AS

  • Mondelēz Norge AS

  • Furuseth AS

  • Godt lokalt

  • Grilstad AS

  • Hansa Borg AS

  • Haugen-Gruppen AS

  • Hennig-Olsen Is AS

  • Hval Sjokoladefabrikk ASA

  • Imperial Brands Norway AS

  • Landkreditt Bank AS

  • Leiv Vidar AS

  • Lerum AS

  • Mack Ølbryggeri AS

  • Mere Mat AS

  • Mills AS

  • Nordfjord Kjøtt AS

  • Nordisk Kellogg Norge

  • NorgesGruppen ASA

  • Nortura SA

  • Nøgne Ø Det Kompromissløse Bryggeri AS

  • Oda Norway AS

  • Orkla ASA

  • Oskar Sylte Mineralvannsfabrikk AS

  • Q-Meieriene AS

  • Reitan Retail AS

  • Ringnes AS

  • Scandza AS

  • Servicegrossistene

  • Stiftelsen Bondens Marked Norge

  • Skjerdal Daglegvare AS

  • Swedish Match Norge

  • Synnøve Finden AS

  • TINE SA

  • Tveter Gård Foredling AS

  • Wolt Norway AS

Det kom 25 høringssvar. Følgende har realitetsmerknader til forslagene:

  • Dagligvaretilsynet

  • Forbrukerrådet

  • Forbrukertilsynet

  • Konkurransetilsynet

  • Den Norske Advokatforening (Advokatforeningen)

  • Dagligvareleverandørenes Forening (DLF)

  • Fellesklubben i Ringnes

  • Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund (KLF)

  • Landsorganisasjonen i Norge (LO Norge)

  • NHO Mat og Drikke

  • NHO Service og Handel

  • Norges Bondelag

  • Hovedorganisasjonen Virke

  • Bondens marked Norge

  • Coop Norge SA

  • Hval Sjokoladefabrikk ASA

  • Mondelēz Norge AS

  • NorgesGruppen ASA

  • Orkla ASA

  • Reitan Retail AS

  • TINE SA

Følgende instanser har uttalt at de ikke har merknader til forslagene:

  • Forsvarsdepartementet

  • Justis- og beredskapsdepartementet

  • Mattilsynet

  • Statistisk sentralbyrå (SSB)

Hovedsynspunkter i sentrale høringsinnspill gjengis i proposisjonen. Høringsinnspillene er tilgjengelige i sin helhet på regjeringen.no.