6 Økonomiske og administrative konsekvenser

Gjennomføringen av forordningen vil ha økonomiske konsekvenser for Mattilsynet. For de øvrige offentlige etatene vil den ikke ha økonomiske konsekvenser. Forordningen vil ikke ha økonomiske konsekvenser for gjødselbransjen, bortsett fra at de selv må dekke kostnader til samsvarsvurdering av et teknisk kontrollorgan.

6.1 Offentlige myndigheter

Forordningen vil medføre økte kostnader og administrative byrder for Mattilsynet. Det er plikt til å føre mer tilsyn med kvaliteten på produktene, bl.a. ved å ta analyseprøver av innhold av plantenæringsstoffer og eventuelle fremmedstoffer. Mattilsynet anslår at årlige kostnader i forbindelse med analyser vil ligge på om lag 400 000 kroner. Mattilsynet regner også med at ressursbruken vil øke med 2–3 årsverk. Oppsummert antas det at forordningen vil medføre økte årlige utgifter for Mattilsynet med rundt 2,65 millioner kroner på grunn av økte analysekostnader og behov for nye stillinger.

I tillegg til Mattilsynet er det vurdert om en gjennomføring av regelverket også vil medføre økonomiske konsekvenser for Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap – DSB, Landbruksdirektoratet og Miljødirektoratet.

DSB har gitt tilbakemelding om at det ikke forventes vesentlige endringer innenfor DSBs ansvarsområde, som er knyttet til forvaltning av bestemmelsene om ammoniumnitratgjødsel med høyt nitrogeninnhold som skal sikre mot brann- og eksplosjonsfare. DSB vurderer at forordningen ikke vil innebære økonomiske konsekvenser for DSB.

Landbruksdirektoratet er et av direktoratene som forvalter gjødselvareforskriften, og forvalter også tilgrensende regelverk om gjødslingsplanlegging og miljøtilskudd. Landbruksdirektoratet vurderer at forordningen ikke vil innebære økonomiske konsekvenser for Landbruksdirektoratet.

Miljødirektoratet blir forvalter til grensende regelverk vedørende klassifisering, merking og emballering av stoffer og stoffblandinger (CLP), REACH, avfall og fremmede organismer. Miljødirektoratet vurderer at forordningen ikke vil få økonomiske konsekvenser for Miljødirektoratet.

Kostnadene til Mattilsynet på rundt 2,65 millioner kroner vil bli belastet over Landbruks- og matdepartementets budsjett, jf. Prop. 1 S (2023–2024) kap. 1115 post 01.

6.2 Gjødselbransjen

Det vil fortsatt være mulig å markedsføre gjødselprodukter etter det norske regelverket i Norge. Det antas at svært få norske produsenter vil markedsføre etter reglene i gjødselforordningen. Dersom norske produsenter vil satse på omsetning i det indre marked, vil imidlertid CE-merking sikre fri markedsadgang til EU/EØS-stater, uten at produsentene må oppfylle andre EU/EØS-staters nasjonale regelverk. I flere EU-stater har kundene hittil foretrukket å markedsføre gjødselprodukter etter nasjonale gjødselregelverk. For virksomhetene som velger å markedsføre etter EU-regelverket, vil det tilkomme kostnader for å vise at produktene er i tråd med regelverket. Når gjødselforordningen nå også omfatter organisk gjødsel, vil norske aktører få økt konkurranse av importerte produkter. Spesielt gjelder dette for produkter egnet for hagemarkedet, og produkter til landbruksmarkedet med begrenset fysisk volum.

Et teknisk kontrollorgan som skal vurdere om gjødselvarer er i samsvar med regelverket finnes ikke i Norge i dag. Det må etableres dersom det er behov og det etterspørres av gjødselvarebransjen. Dersom en gjødselvareprodusent velger å markedsføre gjødselvarer etter reglene i gjødselforordningen, må vedkommende selv dekke kostnaden for vurderingen fra det tekniske kontrollorganet.

6.3 Landbruksnæringen og andre brukere av gjødselvarer

For landbruksnæringen og andre brukere av gjødselvarer, forventes det at de produktene som er på markedet i dag blir værende. På sikt kan det imidlertid bli et bredere utvalg og flere tilbydere. Når det gjelder prisen på gjødsel, er det vanskelig å forutsi hvilken effekt det nye regelverket vil gi. Det er sannsynlig at dette kan variere med ulike produktgrupper.